I denne episoden diskuteres hva du bør sjekke på skattekortet for det kommende året og hvilke feil du bør unngå.
21:02
Podcasten diskuterer risikoen ved å justere skattetrekk for å utsette regninger, og advarer mot potensielle konsekvenser.
25:27
Podcasten diskuterer sparing, skatter og skjermingsfradraget, samt endringer i skatteregler for aksje- og fondseiere.
31:28
Å vente en ekstra dag med salg av aksjer kan gi betydelige skattefordeler, spesielt for norske indeksfond.
Transkript
Point
Skattekortet er ikke lenger et fysisk kort, men et elektronisk dokument som viser hvor mye arbeidsgiver skal trekke i skatt før lønnsutbetaling.
Viktig grunnleggende innsikt for folk som fortsatt venter på et papirdokument i posten.
Har du flere tabelltrekk, ligger det personfradrag og minstefradrag flere ganger i beregningen, og du blir trukket alt for lite i skatt totalt.
En av de viktigste fellene – fører til store restskattesedler og potensiell likviditetskrise.
Det du endrer i skattekortet overføres ikke automatisk til skattemeldingen.
Mange tror endringer i skattekortet følger med videre – de gjør det ikke.
Feriedenger skal ikke tas ut av lønnsgrunnlaget i skattekortet – feriepenger er ikke skattefrie, det er bare ikke skattetrekk på dem.
Vanlig misforståelse som skatteetaten ser mange gjør.
Desemberbonus med halvskattetrekk gir ikke halv skatt – resten kommer i skatteoppgjøret.
Godt poeng mot populær myte om «halvskatt» i desember.
Bevisst å sette skattetrekket urettmessig lavt for å spare penger er ikke lov i følge skattebetalingsloven, og kan gi reaksjoner og restskatt.
Advarsel mot en populær «hviskning» i Facebook-grupper om skattetrekk.
Du må eie aksjene og aksjefondene dine over nytter for å få skjermingsfradraget – å selge 31. desember og kjøpe tilbake 1. januar gir ikke fradraget.
Sendens «skattegullerott»: en ekstra dag med eierskap kan spare rundt 1500 kroner per 100 000 kroner.
Med skjermingsrenta på 3,9 % blir effektiv skattesats på et norsk indeksfond 23,1 % i stedet for 37,84 %, mens et globalt indeksfond lander på rundt 33,6 %.
Konkretisering av hvorfor skjermingsrenta betyr mest for fond med lav avkastning.
Skjermingsfradraget beregnes av den laveste innskuddsverdien på aksjesparekontoen hvert år – sett store beløp inn tidlig.
Litet men verdifullt råd helt på tampen av episoden.
IPS gir ikke skjermingsfradrag – uttak og gevinster skattelegges med 22 % selv om det kommer fra aksjefond.
Viktig avklaring for folk som sammenligner spareformer.
Påstande
Hvis du ikke har mottatt skattekort innen 9. januar, skyldes det sannsynligvis at skattemyndighetene ikke har tilstrekkelige opplysninger, og du bør ta kontakt.
Kan sjekkes mot Skatteetatens retningslinjer.
Skattekort har vært elektronisk siden 2014.
Årstallet kan verifiseres mot Skatteetatens historikk.
I fjor var det 3 millioner som var inne og sjekket og gjorde endringer på skattekortet sitt.
Tall fra Skatteetaten, kan sjekkes.
Rundt 660 000 var inne og sjekket skattekortet i desember 2023.
Kan verifiseres mot Skatteetatens statistikk.
Prosenttrekk trekker en fast prosent, for eksempel 30 prosent, uavhengig av inntekts- og fradragsendringer.
Regelverk om skattetrekk.
Selvstendig næringsdrivende mottar varsel om forskuddsskatt som betales fire ganger i året.
Regelverk for forskuddsskatt.
Kun rundt 600 000 nordmenn, omtrent 15 %, betaler formuesskatt.
Tallet kan sjekkes mot statistikk om formuesskatt.
Fra skattemeldingen for 2023 blir rentekostnader fordelt mellom låntakere, også i skattekortet.
Endring i skatteregler, kan verifiseres.
Skatteetaten ganger rentekostnadene fra 2023 med 1,23 i prognosen for 2025.
Konkret prognosefaktor, kan sjekkes mot Skatteetaten.
Skatteetaten bruker lønnsopplysninger fra oktober 2024 som utgangspunkt for skattekortet for 2025.
Kan verifiseres mot Skatteetatens metodebeskrivelse.
Skjermingsfradraget ble innført i skattereformen i perioden 2004–2006.
Historisk faktum som kan sjekkes.
Skatten på vanlig renteinntekt og rentefradrag er 22 %, mens gevinst og tap på aksjer og aksjefond beskattes med 37,84 %.
Satser for 2024, kan verifiseres.
Skjermingsrenta var 3,2 prosent i 2023.
Kan verifiseres mot skattesatser.
Skjermingsrenta for 2024 vil bli rundt 3,9 prosent, basert på gjennomsnittet av noteringer på tre måneders statskasseveksler pluss 0,5 prosentpoeng, justert for 22 % skatt.
Beregning som kan etterprøves.
Et globalt indeksfond har hatt rundt 35 prosent avkastning i 2024 (per desember), og et norsk indeksfond rundt 10 prosent.
Markedstall som kan sjekkes mot indeksdata; usikkert siden desember ikke er ferdig.
Med 100 000 kroner investert kan man spare rundt 1500 kroner skattemessig på å vente med å selge fondet til etter 31. desember.
Eksempelberegning basert på skjermingsfradraget.
Skjermingsfradraget på aksjesparekonto beregnes av den laveste innskuddsverdien i løpet av året.
Regelverk om aksjesparekonto, kan verifiseres.
Uttak og gevinster fra IPS skattelegges med 22 prosent, uten skjermingsfradrag.
Regelverk om IPS.
Loader
Nå skal du ha mottatt skattekortet ditt for neste år. Hva bør du sjekke, og hva er tabbene du må unngå? Det er dagens tema, Hallgeir, og har alle fått skottkortet? Å, jeg må faktisk tise litt. Det må jeg gjøre. Selv om det er en lenge du som skal gjøre det, men nå får jeg lov til å gjøre det siden det er jul.
Bli med til slutt, for det skal vi også avsløre hvorfor du må kanskje holde aksjene og fondene dine over nytta, for hvis du selger de rett før nytta, så går du glipp av et ganske verdifullt fradrag. Så følg med! Følg med! Bli med videre! Helt til slutten av sendingen så skal du få en liten skattgullerott. En fradragsgullerott. Ja, en liten julegave. Ja, det trenger vi. Tilbake til skattekortet. Ja. Har alle fått det, egentlig? Ja, det
Ja, det kan jeg ikke garantere. Men alle skal ha fått det nå, som i hvert fall korre myndighetene har opplysninger som er gode nok til å sende ut skattekortet. Og hvis du ikke har fått det inn i 9. januar i hvert fall, så må du ta kontakt, fordi at da
skyldes det nok at de ikke har opplysninger nok til å lage ferdig et skattekort for deg. Ja, vi sier jo sende ut skattekort og så videre, men det er ikke lenger et fysisk kort, det er rett og slett bare noe som er et elektronisk dokument som du må logge deg inn og sjekke, som viser rett og slett hvor mye skattearbeidsgiveren din skal trekke fra lønnen før den blir utbetalt.
Og før, som du sa, fikk du dette som et ganske fint dokument, egentlig, et papirdokument, men det er du nå helt slutt på. Jeg tror du fikk faktisk to, gjorde du ikke det? Jo, du fikk, ja, du gjorde det. Du sa det til Peltreik, så fikk du også et prosentkort i tillegg som du kan levere til bi-arbeidsgiver. Ja. De er da fra 2014 faktisk, er det blitt elektroniske da, og det er du får da. Jeg fikk jo beskjed om at arbeidsgiver har hentet det for meg. Jeg har slått på å gjøre noe som helst, men det er jo kanskje lurt å
sjekke litt hva som står inni det, og det skal vi jo snakke mer om egentlig. Ja, for du får jo et varsel om at det skal du ha fått, og du er ikke nødt til å liksom levere noe eller legge noe ved, men altså kontrollere det, det er viktig.
Hvor mange skattekort sendes ut, vet du det? Er det en quiz? Nei, det er ikke en quiz. Du sa før sending spør om alt om skattekort. Jeg har ikke gått opp les, så nå tok jeg deg på ordet. Ja, å misse på første. Nei, det er vel ikke til alle da. For det kan ikke være til de som er under skatteplikt i alder. 5 millioner kanskje? Nei.
Du må bare holde slarven i gang mens jeg googler her. Er det 5,6 millioner vi er i dag som nordmenn? Ja, innbyggerlandet er vel rundt 5,6. Så jeg kan anta at det er selvfølgelig litt mindre, fordi at du har jo de som er under 13 og som ikke blir lignet selv. De får vel neppet skattekort.
Og så ser jeg på Andreas. Jeg vet ikke. De har ikke sagt det, men det er jo mange. I fjor var det 3 millioner som var inne og sjekket og gjorde endringer på skattekortet sitt. Så vi snakker store tall i norsk sammenheng i hvert fall. Vi gjør det. Det kan jo også være noen som er inne flere ganger. Litt fun fact. Det er klart flest, ikke overraskende kanskje, som er inne og sjekker i desember og januar. Rundt 660 000 var inne og sjekket i desember i hvert fall 2023.
og nesten ikke mange i januar, for da sjekker jo mange, fordi skattekortet kommer jo samtidig som du skal gjøre ferdig julegaver og avslutte jobb, oppgaver og så videre, så du har litt bedre tid rettet ved nytter, og da er det mange som sjekker også om opplysningene stemmer. Men hva inneholder dette skattekortet for noe? Ja, det inneholder jo, og det viktigste er jo da hvilket trekk
Altså hvor mye skatt arbeidsgiver skal trekke fra deg, og de fleste har såkalt tabellkort da, som er jo da basert på forholdet mellom inntekt og fradrag, og så er det jo sånn at det høyere inntekt du har, desto høyere blir skattet trekket for så vidt.
Men det finnes også de som vil ha et prosentkort, og da er det en fast prosent. Altså 30 prosent for eksempel, og du får 30 000 utbetalt hver måned, så trekker jo da arbeidsgiver 9 000 fra skatten din uansett.
Det er kort, det tar ikke høyde for eventuelt endringer i forholdet mellom inntekt og fradrag, og er gjerne noe som man ber om hvis man har flere enn arbeidsgiver. Mens noen foretrekker faktisk også å ha et rent prosentkort, for de synes at det er mer
de gir mer oversikt på et fast trekk fra null til noen hundre tusen enn dette tabellkortet som jo da trekker skatteavhengig av hvor mye du faktisk tjener. Men hvordan er det for deg da, som er selvstendig næringsdrivende, får du også et skattekort på like linje med alle andre? Jeg får et varsel om forsketstrekk som gjøres da fire ganger i året, der jeg betaler den skatten som
som skatteetaten mener at det kommer til å...
basert på det de tror jeg kommer til å tjene av fradrag som jeg kommer til å ha i løpet av 2025, og så må jeg også der inne og endre selve inntekt og fradrag hvis det mener at det trekker jeg for lågt eller for høyt. Akkurat som andre, men det er ikke sånn at min, det er ikke noe som trekker lønn av inntekten min hver måned, det er jo noe jeg selv må gjøre med å betale inn dette gjerne fire ganger i år, og det er jo en
En litt mer kronglet operasjon som gjør at også mange næringsdrivende, i starten, kan havne i pengefeller for de glemmer å sette nok penger til skatt.
Men disse tallene som skattekortet baserer seg på, de er jo ikke hentet helt ut fra løse lufta. Hva er det som går inn i de tallene? Hvor hentes dataene fra? Ja, de er jo hentet fra inntektene dine, hentet fra fradragene dine også. Så du må jo på en måte sjekke selv at disse opplysningene stemmer rett og slett. Og det er jo
Det er spesielt noen feller som er raske å gå i her. For det første er det det som skattetaten selv kaller tabellkortfellen. Den går rett og slett på det at hvis du har flere arbeidsgivere, så er det riktig anfallstegn at hovedarbeidsgiver har såkalt tabelltrekk.
Mens de andre har prosentkort, altså de trekker deg en fast prosent, for eksempel 30 eller 40 prosent av inntekten din.
Men noen rett og slett har tabeltrekk på flere arbeidsgivere. Tenk for eksempel hvis du er delvis sykemeldt, du har tabeltrekk hos hovedarbeidsgiver, men så får du også tabeltrekk hos NAV, du har tatt ut tabeltrekk hos NAV for sykepengene dine. Og det problemet da er jo at hvis du har flere tabeltrekk, så er jo alle de
tabelltrekkene rett og slett basert på at du har fulle fradrag hos hver arbeidsgiver. Altså vi har et personfradrag og vi har minstefradrag. Det følger automatisk i skatteberegningen. Men det er jo bare på den store inntekten din du beregner det av. Hvis du har tabelltrekk, hvis du har for eksempel 3-4 tabellkort, så
så ligger det i de også et personfradrag og et minsterfradrag. Altså det ligger fire ganger personfradrag, og det er klart da blir du trukket alt for lite totalt i skatt.
Og det må du passe på. Hvis du derimot bare har ett tabelltrekk og prosentkort, så tar ikke prosentkortet høyde for at de øyelegger ikke den skatteberegningen ved å legge på fradrag flere ganger. Så det er jo kluet her. Et flere tabellkort
av risikøret du flere personforedrag og alt for lavt skattetrekk. Det er jo klart det er jo ikke sånn at du da ender opp med å betale for for
Du sparer eller tjener ikke noe på det direkte. Problemet er bare at du får en voldsom rest skattesmeld. Så det du får for lite i skattetrekk i løpet av 2025, det må du tilbakebetale i 2026. Og det kan jo føre deg en ganske alvorlig likviditetskrise for deg hvis du ikke har de pengene på konto, ikke sant? Så det er jo den ene fellen. Den andre er jo det at vi...
Veldig mange går inn og endrer på for eksempel gjelder, men så glemmer de at det er to ting de endrer på hvis du har tatt opp for eksempel mer lån. Ikke bare sjølve låneposten, altså gjeld, men også rentekostnaden. Det er jo den som gir mest utslag for hvor mye skatt du skal betale. Det er den som fører rentefradaget ditt. Så du må huske på å endre på begge posterne der.
så er det ganske mange som går inn og endrer også på eiendeler. Typ den verdien som står på bolig eller bil. Det har i og for seg ikke så mye å si hvis du med mindre du betaler formue skatt.
og det er bare rundt 600 000, altså kanskje 15% som betaler formueskatt. Og for de resterende av oss, så trenger du ikke nødvendigvis endre eiendelene, det som står på eiendelene dine. For eksempelvis en bil da, hvis det står 50 000, og du mener bilens verdi er 350 000, at du endrer det, gjerne gjør det, men det har ikke noen konsekvens på skattetrekket ditt. Igjen da med mindre du betaler formueskatt, og
og formusverdien, eller formus, altså verdien på det du har, øker så mye at også formusskatten øker en god del. Så de aller fleste trenger ikke drive og klatte og endre på det. Det viktigste er altså...
spesielt fradragende, fordi at med mindre du ser at du kommer til å tjene veldig mye mer eller veldig mye mindre neste år, så trenger du i utgangspunktet ikke endre på lønnsinntektene. Det er liksom de andre inntektene, altså renteinntektene eventuelt, hvis du vet at du kommer til å få store lønnsinntekter,
kanskje aksje eller fondsintekter, og spesielt hvis du har endringer i fradraget, kanskje du blir blitt pendler og skal få pendlerfradrag, det er da du bør gå inn og endre dette, eller hvis du har tatt opp lån i 2024 som ikke har kommet med i skattekortet.
Og så husk også at nå er det blitt sånn, fra og med i skattemeldingen for 2023, så ble lånet delt på to. Altså før, selv om du hadde en såkalt medlemtaker, selv om du hadde tatt opp lån sammen med partneren din, eller den du var gift med, så
sto gjerne renteutgiftene bare på deg, eller den andre. Og så var det bare du som fikk rentefardaget, men nå blir det fordelt
Det vil også bli fordelt i skattekortet, så det kan også være en kilde til litt forundring eller frustrasjon for enkelte hvis de ser at skattetrekket er langt forskjellig fra sånn som de er vant med. Det kan skyldes rett og slett at dere har fordelt rentekostnaden på to. Hvis det er riktig, så trenger du selvfølgelig ikke gjøre noe med det.
Så bare til slutt da, litt på fellene. Ikke tro at det som du endrer på i skattekortet, automatisk blir med inn i skattemeldingen. Det er også en feil som mange gjør. Tenk deg at du for eksempel skal innkassere en stor gevinst på kryptovaluta i 2025. Så skriver du kanskje det inn i skattekortet. Det er ikke sånn at du må det, men ok, la oss si det.
Det betyr ikke at det nødvendigvis er overført i skattemeldingen. Du må også føre opp den gevinsten i skattemeldingen for 2025 når den kommer til neste år. Så de opplysningene som du legger inn i skattekortet blir ikke med i skattemeldingen, og det er litt viktig å huske på her.
Du har vært innom ganske mange feller man kan gå i, men for de aller fleste så er vel skattekortet også, det pleier å stemme ganske greit, eller? Det er veldig mange som endrer det, så til synlig återne så er det jo mange, hva skal du si...
feil, eller i hvert fall mange årsaker til rettinger. Men der foregår det nok ganske mye rettinger som ikke er nødvendige. Spesielt på det med inntekt som vinner på, lønnsinntekt. Mange som går inn og endrer på lønnsinntekter bare fordi det er 10 eller 20 000 i forskjell fra det de tjente i
i forrige år, det trenger du ikke gjøre. Har du tabelltrekk, så skal det trekket justere seg automatisk i forhold til den inntekten du får i 2025-tallet.
Og så er det mange som jeg vinner på som retter ting som ikke nødvendigvis trenger retter på bil, eksempelvis. Og de er på eiendeler. Det er ikke sikkert du trenger å gjøre det, som sagt, med mindre du har formudskatt. Og så, som en generell regel, da,
fordi skattetaten ser også at det er en del personer som er inne og flikker hver eneste måned på skattekortet. De trenger egentlig ikke gjøre det mer enn, de fleste trenger ikke gjøre det mer enn en til to ganger. Så en god regel kan være, gå inn nå når du har fått det, eller hvis du ikke har tid, kanskje over nyttår,
og en gang til kanskje rundt august midt i året, bare for å gjøre en sånn type ok, hva har skjedd nå hittil i år? Hva kommer til å skje de siste seks månedene? Kanskje gjøre en sånn tilpassing av skattekortet i forhold til det da. Er det noen...
Er det noen spesielle tilfeller man bør, eller at det er spesielt viktig at man går inn og sjekker skattkortet sitt? Noen livssituasjoner for eksempel? Ja, det kan det jo være. Det kan jo være at man har hatt et samlivsbrudd. Nå er det jo ikke lenger slik at man har to skatteklasser, sånn som det var før. Men det kan jo være at ved et samlivsbrudd så kan det jo være at du eksempelvis har tatt opp mye mer lån, ikke sant for å retablere deg, og da i
i 2024, og da vil ikke skattemyndighetene ha fått det med seg i skattekortet, så det må du inn og endre på. Det er sånn at i ukens punkt så tar jo da skattetaten
Grunnlaget av skattetaten er jo skattemeldingen fra 2023, men de gjør jo en prognose på en del poster. Så selv om kanskje renta var noe lavere i 2023, for den steig en del i løpet av det året, så har jo skattetaten lagt til grunn at kostnadene, jeg tror det er,
23 prosent, altså de ganger med rentekostnaderne du hadde i 2023 med 1,23 for at det skal bli et mest mulig korrekt tall for 2025. Så dette er jo basert på det de vet at renta har økt, og ikke minst hvilken renteprognoser som ligger til grunn for 2025-tallet.
Men ting kan jo endre seg. Så punkt 1, pass på at du har en noenlunde riktig rentekostnad i skattekortet. Du kan bare logge deg inn og sjekke det som står på rentekostnad.
sammenlign gjerne med den rentekostnaden du sannsynligvis kommer til å få i 2025. Det er ikke veldig komplisert. Du kan bare logge deg inn i mobilbanken og se hva som ligger til grunn for nedbetalingsplanen din og rentene der. Så kan du finne, i alle fall veldig nøyaktig, på hva rentekostnaden vil være.
En annen litt raskere måte å gjøre det på selvfølgelig, er jo bare å ta den lånet du har i dag, og så gange med den rente du har. Altså hvis du betaler 6% rente, og du har 3 millioner i lån, så skal du jo betale rundt 180 000 i rentekostnad for 2025. Så fremt ikke den renten da synker som mange tror. Uansett så ligger det vel ikke grunn til en veldig stor rentenedgang, så det vil jo være omtrent riktig da.
Skal vi sette punktum for skattekortet nå? Ja, ikke helt ennå. Jeg vil kanskje si også at
Det er litt avhengig av hva type lønn du får. Du kan jo sjekke talen i lønnslippen som du får fra arbeidsgiver. Hvis du mottar pensjontrygg, så sjekker du oversikten fra NAV. Og hvis du lurer på hvilken gjeld eller formue du har, så kan du i utgangspunktet gå ut fra siste skattemelding, men også gjerne se på hva som ligger inne i...
i banken, altså når det gjelder spesielt på lån. Det er sånn at de vanligste feilene som skattetaten ser at folk gjør, det er jo for eksempel at den tror at skattekortet automatisk endrer seg hvis lønn eller rente eller andre ting endrer seg. Det er sånn at
Skatteetaten tar utgangspunkt, jeg tror det er i lønn for oktober 2024. Og så på en måte ganger de med tallet den som ligger over en velvis lønnsjustering, men det er den de tar utgangspunkt i. En annen veldig stor feil som en del gjør er rett og slett at
at de tar vekk feriepengene fra lønnen sin, fordi den er jo skattefri, tenker de. Og derfor skal han også redusere hele lønnen for 2025 med feriepengene. Det er ikke riktig, som jeg har sagt mange ganger i pengerådet, feriepengene er jo ikke skattefri, men det er jo ikke skattetrekk på de, så det blir trukket litt ekstra resten av året. Så ikke ta ut feriepengene på dette lønnsgrunnlaget som ligger inn i skattekortet.
Så er dette med å bruke tabellkort flere steder som en har vært inne på. En annen, men det er ikke så skattekort relatert, men det som skattemyndigheten ser, ser at en del...
tror at det lønner seg å få mest mulig bonus eller andre utbetalinger på lønningen nå i desember, fordi det gir jo halvskatt. Det er jo akkurat sånn som å trekke vekk fyrrepengerne fra skattekortet. Det er bare egentlig tull, fordi det gir ikke halvskatt, det gir bare halvskattetrekk.
Og det blir jo da en total beregning i skatteoppgjøret neste år, så hvis du har høye bonusser utbetalt i desember, som det er halv skattedrekk på, så blir det at du må betale resten til skatteoppgjøret neste år.
Og det er kjedelig. Det er jo ganske kjedelig, men bare husk på i hvert fall i tilfelle at du har satt av nok penger til dette, og det er jo generelt det. Hvis du gjør... Fordi her ser man også at folk...
Man gjør jo kanskje for at den skal bli kvitt regningen i løpet av høsten, så bruker prosenttrekken, går opp og ned med prosenten, i hvert fall ser jo vi som jobber med luksusfølge at en del av våre deltakere bruker skatteåtrekket ganske sånn,
fra måned til måned nesten, for å kunne få litt mer utbetalt, fordi det er hastet med noen regninger. Ok, det kan jo være bedre det, kanskje, enn å ta opp veldig dyre forbrukslån, men husk da at du holder tilbake, eller at du har penger nok, til å betale den regningen som kommer i mars til juni.
Og, når vi begynner på det, dette er litt sånn skattekort relatert med seg. Det er jo en del som velger, det er jo litt veldig populært nå, de siste to årene. Hva tror du, Andreas, jeg tenker på når renta går opp, og hva er det som fristende gjør med skatten sin? Det er vel å betale litt mindre. Men det vet jeg ikke om er så veldig lurt.
Nei, isolert sett så er det jo kjempesmart egentlig. Jo da, men hvis du ikke vet hva du gjør da, på en måte. Hvis jeg har forstått det riktig, så finnes det egne Facebook-grupper på dette. Det vil jeg tro. Og jeg tror også, dette er jo noe som diskuteres på en gråd, det er egen Facebook-gruppe, og en liten shout-out til det der, bli med den gruppa der, der er det mange gode diskusjoner, veldig mange med god kunnskap.
Og der ser jeg også at folk, hva skal du si, man korrigerer ikke hverandre på dette, fordi at, altså, ja det er fristende å sette, la oss si da at du setter skattetrekket ditt ned, du bytter ut tabelletrekket ditt med et prosentkort, og så setter du det til 10 prosent, du tjener 800 000 og du setter det til 10 prosent.
som arbeidstaker. Og så puttene jo da, det blir jo av og til det, det blir vel kanskje fort en, i hvert fall godt over 100 000 i spart skatt, med store anfølsestegn, som da settes hele tiden på for eksempel en helt risikofri bankkonto, det er type 5% rente, det er klart det er lønnsomt, hvis du da betaler inn dette innen 31. mai, sånn at du ikke får type reskat rente på det.
Men for det første så er det jo ikke lov i følge skattebetalingsloven å være så grov i spekulasjonen. Det er klart hvis du vet at du er helt satt og
Du har de siste årene tatt en samme inntekt med en liten lønnsjustering, så er ikke dette helt lov. Nå blir du nok ikke talt på dette, men hvis du gjør det såpass bevisst, så vil du nok ganske raskt miste avgangen til å endre på skattetrekket ditt, rett og slett.
i alle fall du går ut i innbytterboks du får, jeg vet ikke om du får du får i alle fall to minutter det blir nok pauset en god stund, hvis du gjør dette bevisst
Og så er det jo selvfølgelig sånn at for næringsdrivende, der er det jo et mye større utfallsrom, kan du si, for inntekter. Og at man da korrigerer og justerer kanskje ned litt mer enn en tror inntekter kan komme til å bli, det er ikke jo naturlig. Men hvis du er vanlig arbeidstaker og type tar en 10 prosent, så blir det nok en reaksjon på akkurat det da.
Så to minutter, men hvis, du må jo liksom, det er jo med en rød varseltrekant rundt dette her, det er jo ikke for, alle bør ikke gjøre dette her, og du kan få to minutter, og du kan også få en kjemperesskatt, så hvis du da ikke har, hvis du har satt pengene dine i krypto da, for du trodde at det skulle gå til himmels, så har jo 2024 vært, da har det vist seg å være en ganske fornuftig måte å gjøre det på da, men du har et flaks, men
Det er jo en varsletrekant rundt dette her. Det er jo synd at det er motsatt vei, ikke alt oppå å si en bonus for å gjøre det. Jeg har jo hørt om de som, ja blant annet Wolfgang Weda, vår
vår podcast-kollega, han har jo som spareform at han rett og slett setter på en måte, han er vel ikke sånn som jeg ser det i norsk, men han setter et alt for høyt trekk på seg selv, fordi at han opplever at det er den eneste måten han kan spare effektivt på, og setter jo da de ekstra pengene han får ut på vårpartene i 2026, eller hver vår, inn i noe spareform. Det er også en måte, men da har du jo, det er jo ikke lønnsomt, men ja, ja.
Men nå setter jeg ned foten for skattekortprat, Hallge. Det er så gøy! Det skulle være en kjapp prat nå, her står det 27 minutter på opptaket her. Så vi får gå over til det du tok ansvar og tiste for helt i starten her. Vi skal inn i noe som er jo absolutt beslektet med skatt.
Og vi skal inn i dette deilige skjermingsfradraget. Og jeg har en liten spørsmål til deg, Halgeir. Når ble skjermingsfradraget innført? I hvilken skattereform? Jeg tror ikke det er 2.90, for jeg typer det var om 2000... Nei, vent litt. 2002? Nei, vent litt.
Det var kanskje 92. Jeg kan ikke, nå sa jeg egentlig at det var en landskattereform, men det var i perioden 2004-2006. Så du var limpa, du skal få god sier til det. Du lurte meg litt på feil vei, men det kan være en reform, for jeg er jo veldig opptatt av reformer, ikke spesielt i skattereform. Jeg har ikke skolereform, jeg har reformen til 7. Jeg er reformen til 7 barn, vet du. Gikk aldri i 6. klasse jeg, gikk rett fra 5. til 7. klasse.
Du gjorde det? Ja, aldri gått til klasser. Så alle har jo sin ballast med seg her i livet, men skjermsrådraget, det har jo de aller fleste med seg her i livet, hvis du da eier aksjer og fond. Stemmer. Hvis du eier aksjer og fond, så skal du, altså de fleste, ikke de fleste, men mange vet jo at det er ganske hardt beskatt for å få gevinst inn for aksje og aksjefond.
Den har blitt økt de siste årene. Den var jo 28 prosent, både for såkalt kapitalinntekter, men også kapitalfradrag, typisk rentefradrag. Så ble den justert ned i flere omganger, men for aksjefond ble den satt opp, og dette er jo da igjen
Litt relatert til den såkalt fritaksmodellen. Jeg skal ikke bruke mye tid på det. Har du brukt all tid på skattekort, så nå får du ikke noe fritaksmodell her? Nei, jeg vet det. Men lang og stor kort, kapitalinntekt og kapitalfradag, vanlig renteinntekt og rentefradag, der er nå skatten 22%, mens for gevinster og tap for aksjefond og aksje, så er skatten 37,84%.
Merk at jeg også sa tap, fordi det kan jo være, når vi nærmer oss nytter, så kan det jo være at du skal gjøre om litt på portføljen din, da får du altså ut et skattemessig tap på 37,84 prosent hvis du gjør det før nytter, og hvis du da har pengene på en aksjesparkonto, så må du ta ut de pengene fra den konton og avslutte konton for at det tapet skal bli bokført. Så det er ganske stor forskjell her. Men!
Man har det som heter skjermingsfradag, og den er basert på den såkalte skjermingsrenta, som rett og slett går ut på at en tenker seg det, at hvis du putter penger i en aksjefond, så er det kun den risikodelen man skal bli beskattet av. Man har en risikofri del som man ikke skal betale skatt av,
Og hva er den risikofrie delen? Ja, i Norge så settes den lik statspapir, altså det du kunne putte pengene i til staten. De fleste kan ikke gjøre det da, men en bruker det som et mål for en slags risikofri rente, og mer bestemt tre måneders statskasseveksler som definerer den risikofri renta.
Og i flere år nå så har jo denne skjermingsrenta vært veldig lav, nesten nede på null. Så den har ikke vært et tema. Men de siste par årene, som følger av at rentenivået har steget, så har selvfølgelig også statskassevekslene, eller statsrentene, har også steget.
Så nå i 2023 så var den såkalte skjermingsrenta 3,2 prosent. Det betyr egentlig da at du skal ikke bli beskattet for de første 3,2 prosentene du tjener. Og i 2024, nå er ikke desember ferdig enda, men slik det ser ut i hvert fall, så vil den bli på rundt 3,9 prosent.
Og da har man rett og slett tatt, eller jeg har tatt da, i snittet av alle noteringer på tre måneders statskasseveksler frem til nå i denne uka, den ligger på rundt 4,45 prosent. Så legger man på, det er veldig teknisk det, legger man på 0,5 prosentpoeng på den, det blir jo 4,95 prosent.
Og så er dette en rente etter skatt, så han trekker fra 22 prosent skatt. Henger du med på den, Andreas? Jeg gjør det. Nei, uansett, det blir 3,9 til slutt da. Og det er rett og slett der du skjermer innskuddet ditt for, for skatt. Men, og her kommer vi til godbytten, eller litt av poenget som vi tiser med. Manlig grøten? Ja, du må eie aksjen og aksjefondene dine over nytta for at du skal få dette skjermingsfradraget.
Det er ikke nok at du har eid i aksjene eller aksjefondene i 364 dager, eller hva det blir, hvis du selger de 31. desember, og altså kjøper de 1. januar, du må eie de en dag til, for at det skal komme med på skatteberegningen din. Sånn sett, isolert sett i hvert fall, så kan dette lønne seg, altså eie de en dag til. Og
Bare for å ta et eksempel her. Vi er glad i det. For å konkretisere litt mer. La oss si at du har vært så heldig at du har eid andelen i et globalt indexfond.
Hvor stor avkastning tror du, nå gjorde jeg jo dette i går, men det kan endre seg med to store nytter. Du får ikke lov til å google altså. Nei, du ser den på skjermen. Kan det være? Ja. For alle lytter der ute, han så på skjermen og drev og googlet mens han visste hva det kom til å spørre om.
Hvor stor avkastning tror du det har vært nå, hittil i hvert fall i desember, for et globalt indeksfond? Ja, det er ganske sikkert bare rundt 30 prosent. Ja, det er jo... Jeg har ikke googlet. 35 prosent. 35, ja? Yes, og det kan jo gå ned mot slutten av vår falldel. 10 prosent for et norsk aksjefond, altså hvis du investerer i Norge. Det er en indeksfond, vil jeg merke. Ja.
I et indeksfond, ja, veldig viktig, og dette er begge indeksfond, for det er slik indeksen har gått, så har du altså en skjermingsrente som er 3,90, den slår jo likt ut, altså den slår ikke likt ut, men du får jo den skjermingsrenten uavhengig om du har 35% eller 10% avkastning i løpet av året.
og skattesatsen er brutto, 37,84 prosent. Men hvis du har et globalt indexfond, så er jo gevinsten mye større enn i tilfelle med et norsk indexfond. Så skjermingsrenta som er fast har jo da relativt sett mindre å si for den effektive skattesatsen enn for dette norske aksjefondet.
Så, med andre ord, hvis du tar en 3,9 prosent skjermingsrente inn i beregningen, og har kjøpt for eksempel et globalt indeksfond for 100 000 kroner, så får du en effektiv skattesats på rundt 33,6 prosent i 2024, som er i alle fall...
Ja, det blir jo nesten 5 prosentpoeng under den nominelle skattesatsen. Hvis du derimot har et norsk aksjefond, så vil effekten av skjermingsrenta være mye større, fordi at den bruttoavkastningen du hadde var mye mindre. Så da vil faktisk skatteprosenten, altså den effektive skatteprosenten, når du tar med skjermingsrenta, være 23 prosent.
Så med andre ord da, hvis du selger et norsk indeksfond 31. desember, så vil den effektive skatteprosenten være 37,84 prosent. Venter du en dag, så er den 23,1 prosent. I kroner og øre så blir ikke dette så mye, fordi du har en lavere gevinst. Men hvis vi tar det da, kroner og øre, for de to fondene, så vil du altså i begge tilfeller da faktisk spare rundt 1500 kroner.
hvis du har puttet 100 000 i skatt på å vente en dag til. Altså, hvis du satt inn 100 000 i 1. januar,
og skal selge nå 31. desember, så vil du tjene 1500 kroner skattemessig på å vente en dag til. I tillegg til at du får utsatt den gevinstbeskattningen med et helt år, så du vil kunne tjene noe rente også på det. I et perfekt marked så skal jo egentlig den lille
Den lille skattevinsten der, den skal bli eliminert ved at kursene faller 1. januar.
Men for det første så er ikke aksjemarkedet så sabla perfekt alltid, og for det andre så vil ikke den falle egentlig teknisk sett så mye, fordi at du har jo blant annet ganske mange som investerer i norske aksjemarkedet, er jo utenlandske investorer, som ikke får denne skattegodbiten her. Den er jo kun for oss.
oss da. Norge, Norge, Norge. Så slipper de formudskatt? Ja, det er det. Så det vil nok ikke falle isolert sett så mye. Så ofte lønner det seg å vente en dag ekstra på å selge. Og selvfølgelig hvis krakket kommer 1. eller 2. eller 3. januar, så ser jeg ut som verdens største idiot, så jeg bare sier det som en disclaimer at det kan...
Og så skjer. Så kan du undre litt ekstra god mat da, på en måte på nyttårsopp, men vi er vel vitne om at det blir bedre ikke brukt på fyrverkere, for det er harde, og har ingenting for seg, men litt ekstra god mat her. Ja, og bare sånn en bitteliten ekstra god bit, som også handler om skjermings...
spesielt for deg som har en aksjesparekonto. Altså, det skjermingsfradraget, hvis du for eksempel begynner å spare nå neste år, så vær klar over at, eller sett opp en ny aksjesparekonto, så vær klar over at skjermingsfradraget, den
beregnes av den laveste innskuddsverdien som det heter hvert år. Og det er jo spesielt viktig det året du oppretter kontoen. Så hvis du skal opprette en ny aksjesparkonto i starten av våre neste år, og så skal du ha kanskje flere innskudd, eller ok, la oss si at du oppretter kontoen, og så setter du inn 20 000 kroner, og så to-tre måneder etterpå, så har du en plan om å sette inn en mye større sum, la oss si en halv million, i
Ja, så vil skjermingsgrunnlaget, altså det som det beregnes skjermingsfradag for, vil beregnes for de 20 000 første. Hadde du gjort det motsatt, altså hadde du satt inn i 500 000 i starten av året, så ville skjermingsgrunnlaget for året vært 500 000 og ikke 20 000. Så det er jo et lite rådap helt på tampen av denne podden. Og husk også, når det gjelder IPS, så er det ikke noe skjermingsfradag.
Da skattelegges uttak og gevinster med 22 prosent, selv om det kommer fra et aksjefond. Bra. Var vi ved vei senere? Det var vi. Du sa at aksjemarkedet ikke var perfekt, Holger, men for meg så er du perfekt. Tusen takk også. Du også, selv om du driver og googler svarene minst. Nei, du gjør ikke det. Vi googler før sending og litt febrilsk undersending også, kan det være. Vi
rundelag der. Vi har vel hvertfall en episode til før vi skriver 2025. Det skal vi få til, og spørsmål og svareepisoder, det kommer også. Så vi kan vel nesten ønske folk en god jul. Vi kan det. God jul, folkens. Og følg oss også 2025. Jeg tror det kan bli et lønnskopp. Vi gir oss aldri.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.