‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

12/14/2023

#360 Superforvalteren beste aksjetips

Kristoffer Karlsens aksjestrategi i fondet "Fondsfinans Utbytte" er fokusert på selskaper med god historisk avkastning, lav pris og evne til å levere langsiktig verdi. Han foretrekker selskaper med sterk kapitalavkastning, og er forsiktig med flyselskaper og shipping på grunn av høy risiko og sykliske svingninger. Karlsens strategi er basert på langsiktige investeringer og lærdom fra kjente investorer som Warren Buffett og Peter Lynch. Han mener det er viktig å unngå tap og investere i selskaper med god historisk avkastning og sterke markedsposisjoner. Foruten Olav Thon, nevner han Austervold, Willemsen Holding, Skipsted, og VBG Group som eksempler på selskaper han er investert i. Karlsens vurdering av utbytteaksjer er at de gir en mer håndfast og trygg avkastning, men han ser også verdi i å kjøpe aksjer selv for å lære om selskapene og finansmarkedene.

02:14

Fondet investerer i selskaper med høy kapitalavkastning og vekstmuligheter, selv om de ikke alltid betaler utbytte.

05:40

Flyindustrien er usikker, preget av gjeld og eksterne faktorer, ikke investerbar, med cyklisk prising og risiko for kriser.

14:37

Utbytteaksjer gir stabil avkastning og trygghet gjennom utbyttegild og vekst, mens enkeltselskaper gir læringsmuligheter til investorer.

25:43

Valg av investeringer baseres på historisk suksess og langsiktig perspektiv, med fokus på selskaper med sterk markedsposisjon og verdiskapning over tid.

Transkript

Han har gått fra blå sviks til blå dress og forvalter det norske fondet med høy strangering hos Dine Penger. Hvordan har han fått det, og hva tror han om fremtiden? Det er noe vi skal snakke om i dagens Kristoffer Karlsens spesial av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG.

Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Kristoffer, siden oppstart så har et av de fondene du forvalter, Fondsfinansutbytte, levert en årlig gjennomstyrtelig avkastning på 16,5 prosent. Dobbelt så mye som referanseindeksen. Og med mindre risiko enn referanseindeksen. Hvordan har du fått til det?

Jeg vet ikke om det har vært mindre risiko, men det har i hvert fall vært lavere svingninger enn referanseindeksen, og så er det en helt egen diskusjon om det faktisk er et godt mål på risiko. Men når vi setter det til side, så tror jeg avkastningen selvfølgelig har vært ekstremt høy i perioden, og det er nok noe flaks og tilfeldigheter der også. Men i bunn og grunn så mener jeg også at investeringsfilosofien eller måten vi har forvaltet fondet på har vært

ganske fornuftig. Så det vi gjør er jo da egentlig bare å fokusere på selskaper som har gjort det godt historisk, som har levert bra kapitalavkastning, og som vi er ganske sikre på også kan levere bra kapitalavkastning de neste 5, 10 og 15 årene. Så man i tillegg da kjøper de bra selskapene på en ganske lav pris, så gir det ganske gode odds for å få god avkastning over tid.

Så det er egentlig en litt kjedelig filosofi. Man fokuserer på selskaper som over tid har bygget sten på sten på sten, og så lenge man da kjøper de på en pris som ikke nødvendigvis reflekserer så mye vekst inn i fremtiden, så pleier det å gå ganske bra. Men du er jo nødt til å heifeisen halge her. Det er jo et utbyttefond, så hvis du finner et selskap som du liker veldig, veldig godt, utfordrer kriteriene du nevnte,

men som likevel av ulike grunner ikke betaler utbytte. De velger å beholde pengene selv. Kan du ikke investere i det? Jo, så vi kan faktisk det. Det som står i mandatet er at vi skal investere i selskaper som

kan betale utbytte. Og det er jo en ganske interessant forskjell der. For det vi aller aller helst vil, er jo at selskapene skal ha så gode vekstmuligheter og så høy kapitalavkastning at de kan reinvestere alt sammen

til mye høyere avkastning enn det jeg klarer å få. De 16,5 prosentene. Hvis selskapene kan reinvestere på 25 prosent lønnsomhet, så er det veldig mye bedre enn at jeg får pengene. Så allerede ser vi etter selskaper som kan tilbakeholde alle pengene, reinvestere det i driften på ekstremt høy lønnsomhet, og så litt ned i veien når veksten kommer det, så kan jeg selvfølgelig godt få pengene.

Men sånn sett så er alle selskaper egentlig aktuelle for oss. Hva er det som skal til for at dere ikke investerer i et selskap som leverer forholdsvis bra avkastning over tid da?

Det kan jo være strukturelle endringer for eksempel. Så det er flere selskaper i Norge som har ganske bra historikk de siste ti årene. Men det kan være at det er en eller annen industri som ikke nødvendigvis ser så bra ut de neste ti årene. Det er ikke gitt at det blir sånn, men vi har et eksempel i Norge som Tegnvall,

TGS og PGS for eksempel. Nå, PGS har helt forferdelig historikk, så vi kan ta de ut av ligningen, men hvis man ser på TGS i hvert fall, som leverer seismikkbibliotek til oljeselskapene, de har over tid hatt veldig god kapitalavkastning,

Og det kan godt hende at det også gjentar seg i fremtiden, men jeg er såpass usikker på durabiliteten i forretningsmodellen, at jeg er ikke helt sikker på om TGS faktisk skyter seismikk om ti år. Og da, selv om historikken er bra, og de betaler utbytte, så er det på en måte ikke godt nok for å være i fondet. Så kan det også være en annen grunn, det kan være sykkelkvalitet.

så kan det være sånn at for eksempel eiendomsektoren har jo vært helt fantastisk egentlig fra tidlig 90-tall etter bankkrisen og helt frem til nå. Så har du en 30-årssykel der, og du har hatt bra kapitalavkastning, men du må liksom ikke mistolke sykkelig kvalitet for kvalitet. Så det kan være sånn, ok, men hvis det er en sektor som ikke tåler høyere renter, så er det ikke så interessant for oss å investere i.

Hvis du ser for eksempel på Norwegian, som har vært på varslet og sagt at de har lyst til å betale et utbytte, er det et selskap du kunne hatt i din portefølje? Ja.

Jeg tror det er farlig å være kategorisk innen finans og når man driver med aksjer, men jeg prøver å tenke mest mulig i såkalte base rates. Hvor god er sannsynligheten for at det blir en bra avkastning der over tid, basert på historikken til industrien? Hvis du ser på flyindustrien, så har det over tid vært en helt katastrofale industri å være i.

Så det er jo noen få selskaper der som har klart å tjene en bra kassing på kapitalen over tid. Så har vi Southwest i USA, en veldig lavpris flyselskap. Men bortsett fra Southwest og Ryanair, så er jo egentlig gravplassen full av flyselskaper.

Norwegian har jo egentlig vært en tur på gravplassen de også. Det som er utgangspunktet er at industrien er helt forferdelig. Hvis det er noe som helst profit der, så blir den utkonkurrert på kort tid. Det er ekstremt lett å starte nytt flyselskap. Du kan hele tiden bli truffet av eksterne faktorer.

Du tror liksom at alle stjerner står på linje, og så oisann, der kom det en askesky. Så det er sånne ting som treffer hele tiden. Veldig lite av fremtiden til selskapene er i deres egen kontroll.

Og så er det som regel også mye gjeld. Og selv om Norwegian har en del, jeg vet ikke om de selv skryter av det, men det er i hvert fall mange analytikere som fremhører at de har så mye kontanter. Men det er jo bare fordi at de har blitt forhåndsbetalt av kundene som skal ut og reise på et annet tidspunkt. Så de kontantene kommer jo til å forsvinne. Det er ofte mye gjeld. Industrien er dårlig. Det er lite predikerbart, og det kan komme kriser innenfor både høyre og venstre. Så i utgangspunktet så investerer ikke jeg i fly.

Men det er sånn, selvfølgelig hvis du kan få det gratis, så synes jeg det er spennende da. Ja, gratis er fint det.

Det er jo en liten håndfull med norske utbyttefond. Jeg satt og så litt på hvordan de er sammensatt, og det som utbytter seg i ditt fond er jo at det er langt færre finansaksjer enn blant annet Heimdal og spesielt Landkredit. Hva er tanken bak det? Jeg synes jo egentlig finansaksjer er spennende, så jeg skal i hvert fall ikke kritisere konkurrentene for å ha mer av det. For min del så handler det litt om

en del er i hvert fall porteføljesammensetning, så jeg tror jo, og det kan man jo se hvis man titter på sparebankindeksen de siste 20 årene, så har det vært

helt fantastisk, men det er klart at det kan være litt syklikalitet i det også. Så det er ikke gitt at bank over tid er noe som du skal ha 50 prosent av porteføljen i. Og så handler det litt om prisingen også selvfølgelig på de finansaksjene. Nå er det sånn at de aller fleste banker har pristet ganske mye over bokførte verdier. Det er klart at da er utfallsrommet litt skjevere enn når du kunne kjøpe sparebankbevis på, eller en kapitalbevis på 0,5 ganger bok.

Så det er litt med prisingen, litt med porteføljesammensetning. Også

finner jeg masse andre spennende selskaper som også har bra kapitalavkastning, og som også har høy durabilitet, og som jeg tror kan vokse betydelig mer enn det bankene kan over tid. For du er litt begrenset av kreditveksten når du investerer i bank, så det du får er å utbytte kreditvekst, og så har du historisk fått en betydelig reprising ved at sparebankbevisene har gått fra 0,4 ganger bok til 1,1.

og det sammen har jo bidratt til at avkastningen har blitt fantastisk, men nå er det mange av de bestanddelene som har blitt spilt ut, så jeg synes ikke det ser så interessant ut nå som det gjorde før.

Jeg tror du kanskje får litt av meg å forklare litt etter ganger bok hva det er for noe. Det er jo egentlig ikke så veldig vanskelig, men hvis du har en bank, så har banken 10 kroner i egenkapital, så kan du da investere i den egenkapitalen, så kan du betale 5 kroner for de 10 kronene i egenkapital. Det høres ut som en ganske bra deal.

Hvis du er ganske trygg på at den engkapitalen er reell, så kjøper du en krone for 50 øre. Jeg liker å kjøpe kroner for 50 øre. Når markedet er hett og banker er veldig populært, så hender det at du må betale 12 kroner for de 10 kronene i engkapital. Da betaler du 1,2 kroner for hver krone i engkapital. Det er ikke jeg så glad i. Da må du helst tenke at den engkapitalen skal vokse en god del fremover for å rettferdiggjøre den prisingen.

Og det gjør de sikkert også. Fortell litt hvordan du går fram når du skal plukke aksjer og selskaper. Det er et veldig interessant spørsmål. Det er noe jeg sitter og sliter med nesten hver eneste dag. Hva er egentlig den beste fremgangsmåten? Jeg tror for min del, jeg har ikke holdt på så lenge, så jeg begynte å jobbe i 2016. Og mine innholdsforskninger

ideer og min erfaringsbase, den er ganske liten. Så det at jeg skal finne på masse bra ting selv, sannsynlig for det, tror jeg er lav. Så jeg har tenkt at jeg får kompensere for det med å lese om de som har vært flinke før meg. Så jeg har brukt veldig mye tid på å lese om typ Warren Buffett, Charlie Munger, Peter Lynch og alle disse folkene som har gjort det ekstremt bra historisk.

Og det som går igjen hos dem, det er den frykten for å tape penger. At de vil gjøre så godt de kan for å aldri tape penger. Og da har det også egentlig vært mitt utgangspunkt at jeg tror det er et bra startpunkt. Investere i ting som jeg er ganske sikker på ikke kommer til å ødelegge verdi over tid.

Da er det litt tilbake til det vi snakket om innledningsvis, men finne de selskapene som har generert bra kapitalavkastning over veldig lang tid, helst over en sykel, så at de har overlevd for eksempel en finanskrise. Covid var en slags krise også, den gikk veldig fort over, du fikk egentlig ikke testet så mange der. Det er noe med businessmodellen som gjør at jeg også tror at de kommer til å være der om 10-15 år. For eksempel så er Olav Thun en posisjon i utbyttevåndet,

Man kan også si at kjøpesenteret, det er ikke så veldig spennende å kjøpe senterdøden, det snakket vi om i 2018 og 2019, men Tone har i hvert fall 100 år holdt på med det her ganske lenge, han har vært gjennom en god del, og de lokasjonene som Tone har,

er helt fantastiske. Sandvika storsenter for eksempel, hele Sandvika er jo bygd rundt storsenteret, på samme måte med Storo og Nydalen. Hele området rundt der er jo nesten bygd rundt akkurat det senteret. Så hvis det ikke skal være kjøpesenteret der om ti år, da skal det sikkert være leiligheter eller noe sånt. Jeg er ganske sikker på at det eksisterer en eller annen form, og der kan du faktisk kjøpe en krone for 50 øre. Når du kan gjøre det i tillegg, så synes jeg det er en bra investering.

Har du noen favorittaksjer? Olav Thun, er det en favoritt? Det er en slags favoritt. Men det er ikke noe sånn, jeg tror ikke, du kommer jo ikke til å bli rik i en rasende fart ved å eie Olav Thun. Men jeg tror over tid at det kommer til å bli ganske bra, og at nedsiden er relativt lav. Så jeg har en del sånne posisjoner hvor jeg nærmest tenker at sannsynligheten for at de blir borte er tydelig.

tilnærmet null. Men det er klart, har du bare det, så blir ikke avkastningen sånn kjempehøy over tid, så kanskje nødt til å ha noe mer krydder enn det også. Men en del av porteføljen som er litt sånn typ spesielle situasjoner, Olav Toen,

50 øre for en krone. Jeg tror over tid så kommer du kanskje til å få den kronen. På samme måte sa jeg en del Austervold, en del Willemsen Holding, hatt mye Skipsted, som alle er litt sånn der, jeg tror det er masse verdier der. Det er ikke sikkert at det spiller ut i morgen, men over tid så tror jeg det er gode odds hvis du har en del av porteføljen i det. Samtidig så har jeg hatt en del oljeselskaper,

og jeg synes jo olje egentlig har vært spesielt interessant når det var mest upopulært. Det var sånn at du nesten ble uggløysett hvis du sa at du skulle bore en ny brønn, og oljeprisen var også ganske lav, spesielt under covid, så da pleier det å være et godt tidspunkt å kjøpe oljeaksjer. Nå er det litt mer sånn. Det er helt ok. Jeg tror ikke man får mer enn 7-8-9 prosent i året av vei oljeaksjer, men du kan jo argumentere for at det er ganske bra også.

Og er det noe som i hvert fall ikke er bortom fem eller ti år, så er det oljeproduksjon.

tror jeg. Ja, nå sitter de i Qatar og skal avhøre det, eller Dubai er det de kanskje sitter og, om det skal bli oljeproduksjon eller ikke. Jeg så en ganske interessant oversikt apropos Dubai der, det har jo blitt en ordentlig lobbyist-samling. Det er 100 000 stykker som besøkte det i år, mot 50 000 i fjor. Det er voldsom vekst da. Kjefe lobbyist-aksjer, er det lobbyaktene, er det de man skal få tak i? Ja, hvis det er noen tips på bra lobbyist-aksjer, så er jeg mot de. Ja, de fleste jobber jo allerede da, du er ikke jo...

for eksempel mye i Equinor, og der er det jo allerede mange in-house lobbyister. Sånn sett kan du si det er greie, på den siden, ja. Men Equinor, de lovet at de ikke hadde gjort noen oljedealer nå i Dubai. Nei, nei.

Det var noen som ble kritisert for det, at det hadde vært sånn smug oljemesse. Ja, akkurat, ja. Det skulle tatt seg ut. Flyttet for Stavanger til oljemessa der og til Dubai da, i sin sniksegutt, ja. Se om de får flyttet inn Elon Musk da, den de tar. Dette med konseptet med utbytte aksjer er jo noe som er verdt å

vært veldig populært i senere årene. Hva tenker du er grunnen til det, og hva legger du for... Du har sagt litt om hva du legger i en utbytt aksje, men...

Hvorfor tror du folk har fått opp øynene for dette her? Jeg tror det som er spesielt fint med utbytteaksjer, i hvert fall hvis jeg er flink til å plukke dem, er at du har et direkte avkastningselement der som er ganske interessant. Så fondene nå har en utbyttegild, som vi sier, den kaster av seg med omtrent 6 prosent i året.

og det forutsetter jo da ingen vekst. Sånn at du har på en måte en obligasjon som gir deg 6% i året. Og fra investorsåset så er jo det ganske spennende. Hvis du kjøper fondene så vet du at jeg får i hvert fall 6% i året. Og hvis forvalter i tillegg da har gjort en god jobb, så skal jo helst det der utbytte øke litt hvert eneste år, det skal være vekst i utbytte.

Hvis du har en obligasjon som i utgangspunktet gir deg 6%, og du vet at avkastningen over tid faktisk skal bli litt større, så tror jeg mange føler at det er noe håndfast, det er en avkastning som de vet er der, og som gir litt trygghet, tenker at dette er et lavrisiko.

Og er det sånn at kursene da faller, så vil jo bare den utbyttegilden din stige. Så hvis du er helt sikker på at du får det der utbyttet, og fondet faller 50%, ja da har du plutselig 12% utbyttegild. Og det er jo hvertfall spennende. Så det er sånn, du får egentlig en positiv tilbakemelding når ting faller. Så for min del så er det hvertfall fint da. Eller hvis selskaper også kjøper tilbake egne aksjer. Så hvis jeg for eksempel investerte en del i Storebrand,

og de har sånn tilbakekjøpsprogram som løper hele tiden. Jeg håper jo at den aksjen skal falle, og det er jo derfor jeg eier enda mer av Sorban. De kan kjøpe enda mer av sine egne aksjer på lavere kurser enn de kan på høye. Så psykologisk er det en ganske fin greie. Så jeg vet ikke om de som investerer i utbytteaksjer, om de tenker sånn, eller utbyttefond, men jeg prøver å tenke litt sånn i hvert fall. Mange av våre lytter og leser er sånn,

som jo er veldig interessert i forsåvld, også fond da, med utbyttefond, men spesielt dette med bygge, utbytte aksjer og en liten portefølje selv. Også for å på en måte få det konkrete utbytte på konto, som de da ikke får, i hvert fall ikke direkte hvis de er ikke i et fond. Hva vil du si, og nå er jo du i båten for de som gjerne vil kanskje at man skal investere i fond i stedet for utbytte aksjer selv, men hva vil du si er forholdet eller ulempe med de to måtene

måtene å være en privatinvestor på, altså eie et utbyttefond eller bygge en utbytteaksje på det for deg selv? Jeg tror egentlig det er litt et fett. Hvis det er det at du ønsker det ålige utbyttet, så kan du for eksempel selge 5-6% av beholdningen din i utbyttefondet hvert år.

Det er til og med mulig, for i hvert fall for noen av våre større kunder, så kan man til og med lage en avtale på det, sånn at det automatisk selges en viss prosentandel hvert år, og så får du på en måte et syntetisk utbytte. Sånn går det an å lage...

lage et utbytte på. Men så er det jo selvfølgelig for enkeltpersoner som sitter og kjøper utbytteaksjer, så er det jo veldig, veldig lærerikt. Så det er mange som advarer mot å kjøpe enkeltaksjer, men jeg tenker så lenge man ikke gambler bort alle pengene sine, så er det egentlig veldig fornuftig. Du lærer masse om finans, og så lærer du masse om de selskapene du investerer i. Og så tror jeg utbytteaksjer i bunn og grunn er en ganske trygg måte å investere på.

og tilbake til poenget med hvorfor jeg liker utbytteaksjer i stad, så handler det litt om det også. Det er noe med de selskapene som betaler ut en ganske stor del av inntendingen sin i utbytte. De har naturlig nok litt begrensede vekstmuligheter, og da er det også ganske lite

for at de klarer å rote det til fullstendig for seg selv. Så hvis du vokser omtrent som økonomien og betaler ut resten av resultatet, så tror jeg antageligvis at det er ganske store, solide, trygge selskaper som kan gjenta den prosessen år etter år etter år. Og da blir du ekspertisert

eksponert for rentesrente som vel Einstein har omtatt som en av verdens underverker. Ja, men det er ikke for glad i selskapet som betaler noen voldsomt store utbytte heller. Altså, det eier ikke noe i, men det er kanskje utenfor mandatet på regionen, det er kanskje, jeg vet ikke, på liksom hele Jon Fredriksens fære nå der.

Det er riktig at det er lite shipping for eksempel i fondet. Og det var litt det vi snakket om innledningsvis her med sykkelkvalitet. Så shipping over tid er jo helt forferdelig. Så det er nesten sånn som flyselskaper. Så de som har blitt rike innenfor shipping over tid, det er jo typ sånn som Jon Fredriksen som har vært fantastisk på å kjøpe noe billig og selge noe dyrt. Og så har fått masse utbytter i mellomtiden i tillegg.

Men hvis du bare bestemmer deg for at i dag skal jeg kjøpe en kurv med shippingaksjer, og så skal jeg holde de neste 10 eller 15 årene, så kommer du sikkert til å få en avkastning på din kapital på 3-4%. Det er så dårlig enkapitalavkastning for shippingaksjer over tid, at du er helt avhengig av å ta i med inngangen og utgangen for at det skal bli bra.

Og jeg har tenkt at jeg er ikke noe særlig god på det. Jeg skal ikke prøve å time den sykkelkvaliteten på noen som helst måte. Hvis jeg skal kjøpe noe som er veldig billig og håper om å selge det litt dyrere senere, så vil jeg gjerne bli betalt ganske godt underveis. Og da må også kapitalavkastningen være bra i en lengre periode. Og ikke bare, ok, men produkttank, det er kjempebra i år. Jeg tror jeg kommer til å få 15% utbytt til akkurat i år.

Men det som var trist var at neste år gikk ratene ned med 50%, da fikk du ingenting. Sånn er det dessverre med shipping, at du får to-tre gode år, og så får du sju-åtte år som er helt rabba.

og da blir snittet dårlig. Og det er liksom også når vi snakker om hva skal til for at man kjøper en aksje, så tror jeg det er nyttig å tenke på hvordan industrien ser ut, og hvordan er egentlig økonomien i industrien. For i shipping er det jo sånn at du har helt enorme exit-barrierer, og det exit-barriere er det egentlig ikke så mange som snakker om. Men hvis du først har kjøpt deg en rålige tanker for eksempel,

og så blir markedet dårlig, hva skal du da gjøre med den rolle i tanken? Skal du kjøre den til Bangladesh og få noen små barn til å hugge den opp i stål eller spiker? Eller skal du sitte og vente og håpe at markedet kommer tilbake igjen

og de aller fleste redere velger å sitte og vente. Det gjør at ratene faller ned til det nivået der rederne får dekket sine kostnader, og så blir det egentlig værne der nede, for det er ikke noe kapasitet som forsvinner ut. Veldig høye exit-barrierer.

Og da får du de periodene med høy avkastning på kapitalen, to-tre år, dype-dype daler, typ ti år. Så det skal helst være på riktig side av den timingen. Og derfor har vi ikke noe shipping i utbyttefondet. Hvor mange selskaper har dere investert i, cirka? Vi sier vel at vi skal være investert i mellom 25 og 35 selskaper, og nå er vi nærmere 25 enn 35.

Men det blir jo en veldig, veldig diversifisert portefølje. Empirien sier vel at hvis du har 7-8 aksjer, så tar du ut 90% av diversifiseringsgevinsten. Men så har vi sånne usitsregler å forholde oss til. Så det har litt om hvor konsentrert porteføljen kan være. Så der er vel minimum 16 aksjer. Ja, det er oppi, ja.

Og det er norske? Altså, det er også notert hovedsakelig i Bursløp-Pørs? Det er hovedsakelig det, ja. Så der åpner også mandatet for at vi kan ha 20...

20% utenfor Oslo Børs inkludert kontanter Har dere investert noe utenfor? Ja, historisk så har vi investert litt utenfor så hvis vi finner spesielt i Norden spesielt gode og interessante case så kan vi ta litt eksponering for eksempel i Sverige eller i Danmark så seneste sprille der var vel en runde inn i Handelsbanken gjerne etterpå

Men du forvalgte jo også i tillegg fondsfinansen Norden, sammen med to andre. Der gjorde dere en strategiendring i fjor. Kan ikke du fortelle litt hva dere gjorde med det fondet? Jo, så det er jo et fond som nå etter hvert har blitt ni år gammelt. Og der er det en mann som egentlig har hatt ansvaret for det de sju og et halvt første årene, Arne Simonsen.

som tidligere jobbet i Verdein, private equity, og så startet han det fondet fra scratch, og gjort en veldig god jobb med det, blant de beste Norden-fondene faktisk fra oppstart. Han fant ut at han hadde lyst til å forlate oss, det er jo helt uforståelig selvfølgelig, for å starte egen virksomhet. Ja.

Og da sto vi der da, og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Han hadde da ekspertkompetanse innenfor teknologi, hvor det inne er jo sånn teknologi private equity investor, og hadde også da forvaltet det fondet med en litt sånn teknologisk tilt forhold.

så fant vi ut at akkurat på det området har vi ikke noe særlig spisskompetanse, men vi har i hvert fall ordnet et historikk på fondslagsutbytte. Da var vi tre mann som delte investeringsfilosofi der internt, og så bestemte vi oss for å kjøre den filosofien også ut i Norden.

Du kan godt si at utbyttefondene med å investere i kvalitetsselskaper til riktig pris har fungert bra i Norge, men det universet i Norden er jo enda mer spennende. Der har du flere selskaper som er skikkelig bra, som har ordentlig god kapitalavkastning, gode vekstmuligheter, og som også betaler ut et attraktivt utbytte.

Så vi tenkte at det må jo passe veldig bra hvis vi bare legger om til den filosofien der, og så bygger vi på en måte et norsk-nordisk team som både kan få alt til fondstangsutbytte og fondstangsorden. Og så har vi hatt superflaks da, etter at vi la om. Så det har gått veldig bra. Ja.

Ja, det er 25 prosent opp hittil i år. Nå vet jeg ikke hva det er i mer avkastning, men det er vel antatt at det er en del? 5-6 prosent, tror jeg. Og der har du jo store selskaper, også Novo Nordisk. Er det kanskje umulig å komme seg unna et av verdens selskaper? Det er litt sånn pinlig hvordan vi har valgt denne eksponeringen, egentlig. Hvis man skal være helt ærlig, så er jo... Hvis du bare ser på nøkkeltallene, så er jo Novo Nordisk helt rå. Det er et ordentlig, ordentlig bra selskap.

De har vel compoundet i nærheten av 30 prosent i år i de siste fem årene, så det er helt vanvittig verdiskapning der. Så vi har egentlig bare sett på nøkkeltallene, sett på selskapet, selvfølgelig prøver å forstå hva de holder på med, men konkludert med at der er det vanskelig å ha en skikkelig edge-situasjon.

Det er vanskelig for oss å ha noe genuin kunnskap som klarer å overrumple markedet og skape noen merkastning der over tid. Men vi ser at historikken er bra, vi ser at fremtidsutsiktene er spennende, og da har vi egentlig bare valgt å ha mer eller mindre samme vekten i fondene som det indeksen har. Så det er jo litt feikt og passivt da. Men nå er jo noe opp 50% i år i norske kroner, så det har jo vært, selv om det var feikt, så har det vært en god vurdering da.

Og så kan det jo gå til at det over tid er et utfordrende segment, hvor det tjukke mennesker som skal ha medisin, det er ganske stor profitpull. Der er det ganske mye profit å hente, og hvis det ikke kommer konkurranse der, så begynner man virkelig å tvile på det man lærte på skolen. Så det er ikke sikkert at det blir bra over tid, men vi synes i hvert fall at det ser attraktivt ut nok til å ha en stor posisjon der.

Du treier, jeg har jo intervjuet deg i noen forbindelser med noen saker skrevet også, og du har jo trukket frem ofte så kommer det opp noen selskaper veldig få har hørt om, sånn som VBG Group for eksempel, som du er litt glad i. Ja, VBG det er også noe vi investerte i Norden og utbytte i fjor.

Så det var faktisk et tips fra, jeg jobbet i Protektor forsikring tidligere på investeringsavdelingen der. Så apropos det å ha masse gode egne idéer, det er ikke så mange av dem. VBG kommer da fra investeringsavdelingen i Protektor, som bruker veldig mye tid på å scanne etter nye case. Og de fant jo da dette, hva kan man si, det er jo da egentlig et investeringsselskap i Sverige, som har flere forskjellige

utrolig spennende merkevarer. For eksempel en av disse, når jeg sier spennende, så er det spennende for meg, det er ikke spennende for hvermannsen. Det er for eksempel koblinger til trailere. Og airconditioner til busser. Så det er ikke supersexy teknologi, men de har utrolig sterk barkesposisjon.

Gjerne mer enn 50 prosent markedsandel innenfor sine segmenter. Også har selskapet over tid skapt massiv verdi for aksjonærene. Så jeg har en sånn siste 15 årene en 13-14 prosent avkastning til aksjonærene, og det er jo veldig mye bedre enn børsen.

og med ganske stor trygghet på at det også kan fortsette i fremtiden. Så var det en spesiell situasjon der i fjor, hvor to svenske fond av en eller annen grunn, jeg vet ikke om det skulle legges ned eller hva det var, men de måtte i hvert fall ut. Så de og aksjene her har jo markedsverdi på rundt 3 milliarder, ingen analytikere som følger det, og du må nesten be Aftenbønd for å få tak i aksjer vanligvis. Så når de da skulle ut av topp 10-listen, så fikk de trykket den aksjen ned under finanskrisen i vårt.

Så hadde vi da et utrolig fint selskap, skapt masseverdi over tid, med utrolig sterke markedsposisjoner, som plutselig handlet på en sånn superrabatt. Det er det vi mente det hadde vært. Så da tok vi en ganske stor posisjon både i utbytte og Norden, og det har vært vel den største bidragsyteren til avkastning siste året.

Vi var ikke helt sikre på at det skulle gå sånn, men det føltes som oddsen var ganske bra der. Som jeg sa helt innledningsvis, i min fiffige intro fra blå sviks til blå dress, så har du vært aktiv idrettsutøver på høyt nivå. Er det noe du har tatt med deg fra idrettsverdenen og inn i finansverdenen?

Jeg håper det. I hvert fall når du driver med idrett, og jeg holdt på med langrenn, det var lite blåsik, så jeg stod egentlig bare og staket som en glider. Men så er det jo det her med å være langsiktig. Så det nytter på en måte ikke for meg å tenke at jeg skal komme i best mulig form i morgen eller neste uke. Men det er litt lange briller, sånn jeg skal prøve å vinne Vasaloppen.

om tre år. Det kunne jo typ være et mål som jeg hadde før. Og jeg tror det er litt på samme måten med investeringer. Hvis du tenker at jeg håper jeg kommer på forsiden av E24 til sommeren, fordi at jeg har det beste fondet i de første seks månedene av året, da tror jeg du er helt på gal vei. Men du må antageligvis tenke at jeg skal være best i Norge i neste femårsperioden. For da tvinger du deg selv til å være langsiktig, og bransjen vår er så utenfor

utrolig kortsiktig. Folk er opptatt av svingningene de siste ukene eller ti dagene. Hvordan du blir målt er også veldig, veldig kortsiktig. Og da kan du ha en sånn strukturell fordel hvis du prøver å tenke litt mer langsiktig enn de andre. Hvis du ikke bryr deg om hvordan aksjen går neste måneden, for eksempel Rolatoen, da er jeg helt sikker på at den kommer til å stå stille om en måned. Så da er det veldig mange som ikke vil ha den.

De vil ha aksjer som kan gå veldig mye på kort tid, som er ekstremt likvide, som kan komme seg kjapt inn og ut av, i håp om å hele tiden gjøre korte klipp. Og der tror jeg idrett og finans egentlig går hånd i hånd. At så lenge du er langsiktig, bygger sten på sten, så vil det over tid være oppskriften.

Men så kan det være noe at du mister jobben underveis selvfølgelig da, hvis du ikke gjør det bra. Det er ikke sikkert at prinsipalen er like langsiktig som deg, men heldigvis har vi bra rammebedingelser for det i fondsnakk, så oppfordres vi til å være ekstremt langsiktig. Vi har vel kanskje Norges mest langsiktige investor som eier, Erik Must.

som jo da startet kapitalforvaltningen for 23 år siden, og hele tiden tenker at han skal holde på i 20 år til, minst. Og nå er han 81. Og jeg ville jo tenkt kanskje også når det gjaldt andelsseigeren også, at de var muligens litt mer

tålmodige enn hvis du sammenligner med rett over til et annet type fond som kanskje investerer i norske aksjer uten at det er nødvendigvis det har gjort en analyse av det. Nei, men det er håpet mitt og det er

Kanskje det er litt sånn det jeg også håper å oppnå med en sånn type podcast her og de tingene som jeg er med på, at det er litt sånn utdanning av de som er andelseire. Og jeg tror mange skjønner det fra før, men enda større oppmerksomhet på at verdier i aksjemarkedet skapes over tid. Ja.

og det å prøve å time og det er vel Pite Lunds som har sagt det at det har blitt tapt mer penger på å vente på korreksjonen enn i korreksjonen i seg selv og sånn er det utrolig mange som tenker og det tror jeg ikke er noe smart da

De aller fleste har jo ikke noen plan for sparingen sin engang, de bare sparer. Og da er det jo veldig irrasjonelt å skulle bekymre seg for hvordan avkastningen ser ut neste uke. Men hvis du har en langsiktig plan om å spare og velge aksjefond, hvorfor skal du ikke ta alt inn i et...

La oss si et globalt indeksfond, og hvorfor skal du også ha noe i for eksempel et utbyttefond som investerer i Norge eller Norden da? Ja. Det er jo supervanskelig å argumentere mot et globalt indeksfond. Ja, men du skal få lov. Jeg inviterer deg til å stille spitsa.

Jeg tror det å ha et globalt eller et nordisk indexfond, du gjør deg ikke bort med det. Jeg ville definitivt tatt en del av porteføljen der, hvis jeg var privat fondsinvestor. Men hvorfor skal du ha noe i et utbyttefond? Jeg tror det må være hvis du har spesiell tiltro til de som holder på med det, at det kan skape mer verdier over tid.

Så det blir egentlig et litt sånn tillitsgame at du må stole på at den forvalteren ikke skursler bort pengene dine. Du betaler jo en prosent ekstra i året for den tjenesten. Og over tid så blir det veldig mye penger. Så jeg tenker bevisbyrden ligger egentlig hos forvalteren. Enig. Og det har jo fortsatt bevist at det er

har jo vært en ekstra det ekstra lille gebyret det har de gjort, det skal vi si oss Ja, det er klart hvis man får til 8-9% årlig meravkastning, så er den 1% den betyr ikke så mye men så er det selvfølgelig naivt å tro at man skal kunne klare 8-9% i lengden også, da er du fort

oppe sammen med Buffett og Peter Lynch og hvem det nå skulle være. Greenblatt. Der må vi kanskje ønske at korona skal...

styrke seg igjen, for da blir vi om en gang virker jo global indeksfond som litt mindre fordelagt jeg har litt av sikkerheten men det er klart det slår vel kanskje ut litt for dere aksjer også. Det er jo en del eksportbedrifter i fondet, så jeg tror ikke Movi hadde vært sånn kjempefornøyd hvis de hadde fått en enorm kronestyrkelse eller ikke noe for den saks skyld da

Men nå har du jo, som hvis du har lært 16,5% årlig gjennomsnittlig avkastning, du har jo skapt litt fallhøyde her da. Ja, jeg prøver så godt jeg kan å ta ned fallhøyden på det. Jeg omtaler mye som flaks og tilfelligheter. Ja, kan jeg bare skyte inn der for at jeg bare...

Hvorfor er det sånn, eller har vært sånn, og det er klart vi skulle kanskje hatt data 40 år tilbake, selvfølgelig for den type fond eller investeringer, men i alle fall i de siste 10 årene så har det hatt en litt oppsiktsvekkende lav risiko, hvis du skal ha transalt måler med standardretvike, i denne type investeringer. Hvorfor...

Hvorfor har det skjedd? Det er et veldig interessant spørsmål, og vi har ikke noe sånn kjempegodt svar på det heller. Vi har bare sett data historisk. Det er MSCI som har gjort en undersøkelse på det fra 1977 til 2017. Så fikk du ved å investere i da to kvalitetsfaktorene utbytte og kvalitetsfaktorene

så da egentlig er kapitalavkastning, så den måten vi prøver å forvalte utbyttefondet på, så har du fått omtrent 2 prosentpoeng årlig meravkastning, med mindre svingninger enn markedet. Så det var egentlig derfor utbyttefondet også ble startet i sin tid, basert på den undersøkelsen. Så vi synes det var veldig interessant, hvordan kan det egentlig ha seg? For du skulle ikke tro at det var mulig, men selv i en veldig, veldig lang tidsperiode, så har det faktisk vært det.

og vår hypotese, og mulig at den er feil, men den er i hvert fall det at det å, det at

kapitalavkastning over tid er veldig mye mer vedvarende enn det man kanskje lærer seg på skolen. For det man lærer seg på skolen er at de som har høyest avkastning på kapitalen, de skal møte de som har dårligst avkastning på kapitalen, et eller annet midtpunkt over tid. Superprofitten skal konkurreres bort, og de som driver dårlig, der skal kapasiteten forsvinne ut, også skal de få bedre konkurransvilkår, og så skal man møtes på midten. Men det vi ser av imperien er at det skjer ikke.

Så hvis du da investerer i de som historisk har vært best, så vil de 10-15-20 år senere også være best. Og da vil du få høyere avkastning enn hvis du driver og surrer i de som har vært dårlig historisk.

Så vi prøver egentlig bare å surre minst mulig i det dårlige, og tror kanskje at vi har sett litt av det samme i fondene som den 40-årsundersøkelsen til MSI viste, at hvis du investerer i de type selskapene, så vil du over tid kunne få en årlig meravkastning med mindre svingninger enn markedet. Men det kan være sykkelkvalitet der også, så det kan være at de ti neste årene blir helt annerledes.

at det bare blir sånn tech-junk og sånn som går i veggen mellom. Det var ikke noen år i tid, ja. Da blir det forsvarstallet her om fem år. Vi skal kalle det en.

Bra, kan jeg spørre om en siste ting, bare for våre lytter og lesere som også ønsker å investere selv, kanskje enkelt takk selv, men utover Norden og Norge. Hvis du hadde hatt et internasjonalt mandat, hvis du skulle investert på børsen i USA, for eksempel, og det er klart, for våre lytter så er det jo en problem med kildeskatt og så videre, men hvis du ser vekk for det, kan du nevne to store selskaper som du ville ha kjøpt?

av internasjonale aksjer utover Norden. Du får ikke lov til å velge Norge og Norden. Nei, det skal jeg kunne klare da. Det er fordelen når din største helt er en mann på over 90 som tar en aksjeportefølje i USA. Warren Buffett har vel over 40% av aksjeporteføljen i Apple. Så det er ganske lett for meg å velge Apple. Det er jo et helt fantastisk selskap som har bygget et økosystem rundt

som gjør at det er veldig, veldig vanskelig å konkurrere med. Så den største risikoen der er vel egentlig at regulator sier at det her går ikke. Her er det for mye superprofit. Her blir kunden skadelidende, og dette er vi nødt til å bryte opp på en eller annen måte. Og det kan godt skje. Den andre er egentlig Microsoft. Og det er bare, jeg ser hvor vanskelig det ville vært

vært for oss som sitter og jobber med Excel og Microsoft-systemer hver eneste dag, hvis vi i morgen hadde fått beskjed om at dere blir nødt til å bytte. Så hadde vi jo nesten bare lagt ned virksomheten. Så det er så stikkig, det er så vanskelig å bytte, og de kan prise opp med 5-10% hvert eneste år i tillegg til å koble på nye lisenser. Så det er nesten ikke det er nesten, det er vanskelig å tenke seg hvor verdifullt det egentlig kan bli. Men det er altså kjemperisiko på regulator selvfølgelig da.

at man bestemmer seg for å bryte det opp. Begge to er kanskje, tenker jeg, for mange ikke fremst opp i hodet når de tenker på utbytteaksjer, fordi da har de kanskje en formening om at det skal være mer kanskje syklisk, men også konsumvare, Coca-Cola, den slags, men også Apple og Microsoft har også rent faktisk betalt ut en god slump utbytte. Ja, det er jo sånn som Apple, de vokser vel egentlig ikke topplinjen, men de har veldig god inntjening per aksjevekst, for de kjøper tilbake så mye aksjer.

Og hvis du er bekymret for kildeskatt, så er det hvertfall fint. Ja, det er sånn.

Kan jeg sette strekk nå? Ja, nå kan du sette strekk. Er du sur for meg, eller? Nei. Det var fint. Tusen takk for at du kom i studio, Kristoffer, og lykke til videre. Tusen takk. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. Var det hyggelig. Algeir, hyggelig som alltid. Og tilbake i studio er også vår poddfader, Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi høres igjen på tirsdag på podd med på spørsmål og svar episode der, så tune inn. Takk for at du var her.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nemnt i episoden

Fondsfinans Utbytte

Kristoffer Karlsens fond, som har levert en årlig avkastning på 16,5 prosent siden oppstarten i 2020

Warren Buffett

En kjent investor som Karlsens strategi er basert på

Charlie Munger

En kjent investor som Karlsens strategi er basert på

Peter Lynch

En kjent investor som Karlsens strategi er basert på

Flyselskaper

Karlsens vurdering er at de er en risikabel industri med lav predikerbarhet og høy gjeld

Shipping

Karlsens vurdering er at de er en risikabel industri med lav predikerbarhet og høy gjeld

Olav Thon

Et selskap med sterk kapitalavkastning, sterke markedsposisjoner og lav pris

Austervold

Et selskap med sterk kapitalavkastning, sterke markedsposisjoner og lav pris

Willemsen Holding

Et selskap med sterk kapitalavkastning, sterke markedsposisjoner og lav pris

Skipsted

Et selskap med sterk kapitalavkastning, sterke markedsposisjoner og lav pris

VBG Group

Et svensk selskap med sterk kapitalavkastning, sterke markedsposisjoner og lav pris

Novo Nordisk

Et dansk selskap med sterk kapitalavkastning og gode vekstmuligheter

Apple

Et amerikansk selskap med sterk kapitalavkastning og gode vekstmuligheter

Microsoft

Et amerikansk selskap med sterk kapitalavkastning og gode vekstmuligheter

Coca-Cola

Et amerikansk selskap med sterk kapitalavkastning og gode vekstmuligheter

Handelsbanken

Et svensk selskap med sterk kapitalavkastning og gode vekstmuligheter

Protektor forsikring

Karlsens tidligere arbeidsgiver, hvor han fikk et tips om VBG Group

Equinor

Et norsk oljeselskap, nevnt i forbindelse med lobbyisme i Dubai

Dubai

En by i De forente arabiske emirater, nevnt i forbindelse med lobbyisme og oljeindustrien

Elon Musk

En kjent gründer, nevnt i forbindelse med oljeindustrien

Vasaloppet

Et langrennsløp, brukt som metafor for langsiktig tenkning i investeringer

E24

Et norsk næringslivsmagasin, brukt som metafor for kortsiktig tenkning i investeringer

MSCI

Et selskap som har gjort en undersøkelse på avkastning og risiko i utbytteaksjer

Greenblatt

En kjent investor, nevnt i forbindelse med høy avkastning

Movi

Et norsk selskap, nevnt i forbindelse med kronestyrkelse

Erik Must

En langsiktig investor som eier en del av Karlsens fond

Pite Lund

En kjent investor, sitert om at det er tapt mer penger på å vente på korreksjonen enn i korreksjonen selv

Jon Fredriksen

En kjent investor, nevnt i forbindelse med shipping

Storebrand

Et norsk selskap, nevnt i forbindelse med tilbakekjøpsprogram

Heimdal

Et norsk utbyttefond, nevnt i forbindelse med porteføljesammensetning

Landkredit

Et norsk utbyttefond, nevnt i forbindelse med porteføljesammensetning

Sandvika storsenter

Et kjøpesenter, nevnt som eksempel på en god investering

Storo

Et kjøpesenter, nevnt som eksempel på en god investering

Nydalen

Et område i Oslo, nevnt i forbindelse med Storo kjøpesenter

Tone

Et selskap med lang historikk innenfor kjøpesentre

Aftenbønd

En avis, nevnt i forbindelse med VBG Group

Arne Simonsen

En tidligere forvalter av Fondsfinans Norden

Verdein

Et private equity-selskap hvor Arne Simonsen tidligere jobbet

En norsk avis, nevnt som samarbeidspartner for Pengerådet

Dine Penger

En norsk økonomisk tjeneste, nevnt som samarbeidspartner for Pengerådet

Pengerådet

En podcast om økonomi, laget av Dine Penger og VG

Algeir

En av deltakerne i podcasten, muligens programleder

Magne Antonsen

En av deltakerne i podcasten, muligens programleder

Andreas Fredriksen

En av deltakerne i podcasten, muligens programleder

Gard Steiro

Ansvarlig redaktør for VG

Deltakarar

Guest

Kristoffer Karlsens

Host

Algeir

Host

Magne Antonsen

Host

Andreas Fredriksen

Lignende

12/11/2023

Pengesnakk

192: Investering og utbytte m/Else Sundfør

I denne episoden blir vi bedre kjent med Else Sundfør. Hun er vinner av prisen "Årets spare- og investeringsprofil 2023" og driver instagramkontoen @investnorway. Vi snakker om hennes investeringsstrategi, hvorfor hun elsker utbytteaksjer og hva slags tabber hun råder deg til å styre unna.Annonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEElses instagram: @investnorwayLises instagram: @pengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

5/13/2024

Pengesnakk

215: Investering i fond m/Joar Hagatun fra Kron

Annonse // Jeg har fått investeringssjefen til Kron, Storebrands investeringsapp, på besøk i studio for å lære oss mer om investering i fond. Vi snakker om aksjefond, rentefond, investeringsstrategier og svarer på innsendte spørsmål om fond. Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Kron i år. Les mer om Kron her: kron.no/fond?utm_source=podcast&utm_medium=pengesnakk&utm_content=podcast_joar Last ned Kron her: https://lenker.kron.no/pengesnakk Les mer om samarbeidet med Kron her:https://www.pengesnakk.no/blog/kronpodcastSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

11/13/2023

Pengesnakk

188: Investere i aksjer m/Kristin Skaug fra AksjeNorge

Har du lurt på hvordan du kommer i gang med investering? Hvordan gjør du det praktisk, hvordan velge aksjer og hva er en god investeringsstrategi?Kristin Skau er daglig leder i AksjeNorge, som du kan lese mer om her: https://aksjenorge.noMeld deg på Pengesnakk nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medAnnonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGESee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

2/8/2024

Dine Penger - Pengerådet

#368 Slik lager du din egen utbytte-portefølje

Utbytte spesial. Snart skal utbyttene utbetales, men har det egentlig noe å si om selskapene betaler utbytte eller ikke? Hvorfor gjør utbyttefond det så bra nå, og hvordan kan du sette sammen din egen utbytte-portefølje. Vi snakker med Truls Haugen, forvalter av Landkreditt Utbytte. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

11/9/2023

Dine Penger - Pengerådet

#355 Slik bør du spare nå

Hvilket fond er best for langvarig investering, og når bør man bytte strategi? Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, er gjest og diskuterer med Hallgeir Kvadsheim om hvorvidt man kan forutse markedet eller ikke. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau og Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

12/7/2023

Dine Penger - Pengerådet

#359 Årets spare- og investeringsprofil: Else Høeg Sundfør i studio

Else Høeg Sundfør er selvlært investor og har over 21 000 følgere på Instagram. Hun vant den gjeve prisen som årets spare- og investeringsprofil, og er i studio for å snakke om sin vei gjennom aksjemarkedet, og hvordan hun lykkes med investeringen sin. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

4/20/2023

Dine Penger - Pengerådet

#334 Hallgeirs metode for å velge de beste fondene

Hvordan skal du velge de beste fondene til sparingen din? I dag går Hallgeir Kvadsheim gjennom fondene som får best DP-terning og hva du bør tenke på når du skal velge fond. Vi ser på globale indeksfond, fond for fremvoksende markeder, fond for Norge og Norden. ESG-fond og fond som satser på fornybar energi, og mer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

7/31/2024

Shifter

Investorserie del 5: Alt du trenger å vite for å få Startuplab som investor, med Gisle Østreng.

Investorserie del 5: Gisle Østreng representerer StartupLab, som er en av de mest aktive tidligfaseinvestorene i Norge. De gjennomfører om lag 25 investeringer i året.Tema: Fra NTNU til gründer til investorStartupLabs Investeringer: Tidligfase og fondSuksesskriterierTeamets betydning, teamkompabilitet og kommunikasjonInvestering og porteføljeutviklingVurdering av VC-investeringerVerdisettingExit og verdiskapningProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar