Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Lars som har sendt inn et spørsmål, og han lurer på følgende.
Nordiske høyrentefond, det vil si nordiske rentefond med selskapsobligasjoner, ser for min del ut til å ha gjort det stabilt godt de siste årene. Her er det flere forvaltere som har gjort det godt over tid. Jeg registrerer at det er svært sjelden til jeg hører eller leser at høyrentefond kan være et alternativ til aksjefond. Hva er deres synspunkter på dette, og råd angående dette? Hilsen Lars.
Ja, hvorfor har vi vært så lunkne til dette her da, Holger? Nei, nei, vi har ikke vært lunkne til Høyre Antifond, det har vi ikke hatt. Det vil ikke si, vi har trukket det fram noen ganger. Vi har nok ikke hatt en egen podcast om det temaet, det kan vi godt ha. Fordi det er jo et interessant element i kanskje en litt breiere portefølje. Jeg vet ikke nødvendigvis om jeg vil si at det er litt sånn
enten eller aksjefond eller høyrentefond, fordi jeg mener at det klassifiseres ikke helt som et aksjefond. Men i en litt bredere portefølje kan det være verdt å se litt på høyrentefond.
Rentefond generelt er jo en sekkebetegnelse for, og vi har også hatt en podcast om tema rentefond litt breiere, men det er jo en sekkebetegnelse for alt fra det som kalles pengemarkedsfond og til obligasjonsfond, og høyr rentefond er jo
Også en kategori innenfor det som da er rentefond, men som navnet tilsier, de har da en høyere rente, også en høyere risiko enn de vanlige, de andre rentefondene. Dette er jo obligasjoner, altså selskapsobligasjoner. I en del andre obligasjonsfond så kan det være lav risiko, det kan være statsobligasjoner, altså lånepapir som er utstett av staten, norske stat, eller
som vanligvis har en høyere kreditvurdering enn disse applikasjonene fra selskapet som
har en låg kreditveddeling. Hva vil det si? Jo, de har høyere risiko rett og slett for å gå kronk. De vil ikke det, mange av dem, men de lever farligere enn for eksempel selskapsobligasjoner utstøtt av Orkla, DNB, Hydro og så videre. Du finner ikke den type lånepapirer i et høyrentefond nødvendigvis. Det er mer av type...
Norwegian har vel hatt lånepapirer som enkelte høyrentefond har kjøpt. Det kan være også unoterte selskaper i tillegg. Det er klart at de har jo fått et ditt ufortjent dårlig rykte som skyldes enkelthendelser i enkelte fond. Blant annet så var det jo for noen få år siden et fondsette Forte Kredit som en del kjøpte.
sparer hadde satt pengene i. Dette er vel et Trondheim-basert forvaltningsselskap som fikk store problemer i... Det var vel vingangen til Kona, var det ikke det? Tror jeg.
Der jeg har sett flere av de papirene som de hadde, blant annet Supply Ship og så videre, gjorde det straks dårligere i inngangen for to-tre år siden, og mange ville ut av fondet. Da fikk de en såkalt likviditetsskvis, at de klarte å få solgt papirene raskt nok, og det er det som er problemet.
Det er vanskeligere ofte å få solgt disse obligasjonene som fondene har, rask nok til at du får ut pengene når du vil, hvis det kommer ryggelig til tida. Vi er ikke helt der nå, men vi opplevde jo også i finanskrisen eksempelvis at en del av disse høyrentefondene kom i rettsetidensk vis i å få ut papirene. Og det betydde også at de måtte selge dem til litt sånn
dårlige kurser så måtte du ha pengene ut akkurat da så fikk du en ganske lave kurser på dette så det er jo først og fremst risikoen her at du kan være uheldig å få en ordentlig nedtur i trynet hvis du skal ha pengene på forhold til kort sikt
Men hvis du igjen, akkurat som mitt aksjefond, kan ligge litt langsiktig i gode høyrentefond, må skille litt også de. Det er noen som tar svært høy risiko, som har låget ganske høyt opp på bærekastning siste året. Men i gode høyrentefond, så kan det være absolutt et godt alternativ. En plass mellom vanlige obligasjonsfond og aksjefond på risikoskalene dine. De har jo gitt de siste fem årene mellom ...
De beste mellom 4-5% til 7% tror jeg, av de norskbaserte. Det er årlig, og det er jo ganske pent. Selv om selvfølgelig de vil ha et enda mer igjen ved å sitte på et globalt aksjefond, så er det likevel svært bra levert for tross alt lånepapiret som vi snakker om. Og de gir jo en fast, eller mer eller mindre fast...
kupong-rente, altså en renteutbetaling årlig, som er ganske høy, som er gjerne mellom 4-8% avhengig av hvor dårlig kreditveddeling det etterselskapet som er i fondet har. Så Lars, jeg er for så vidt enig i at dette kunne være litt høyere oppe på agendaen, men det er definitivt, mener jeg,
for de litt mer videregående fondsparerne, fordi du må ikke minst gjøre det som på godt norsk heter due diligence, altså du må sjekke litt godt derfor når du setter pengene i, og hvilke lånepapirer de faktisk satser på. For her er det noen som nesten utelukkende setter de i mer eller mindre unoterte papirer der.
altså unoterte selskap, det kan være fryktelig vanskelig å få pengene ut igjen. Hvis du leter i fondslister på jakt etter disse fondene, er det de som da har dette high yield, high yield, etter, eller suffixet på seg? Ja, i gamle dager, i hvert fall i USA, så ble de, jeg vet ikke om de kalles det fortsatt, men de mest risikable av disse kalles gjerne for junk bonds, altså søppeobligasjoner. Og det er jo et... Det husker vi fra 2007-08. Ja, ja.
Men de er ikke der helt, i hvert fall ikke de nordiske og norske. Men de går gjennom betegnelsen High Yield eller Høyrente fond. Altså på Morningstar for eksempel, du skal se der, så går det inn på kategoriene Rente nok, altså norske kroner. Høyrente tror jeg det kalles. Jeg tror den kategorien kalles...
Høyrentobligasjoner, ser jeg det. Kjært barn mange navn. Takk skal du ha, Alger, og takk for et fint spørsmål. Lars, hvis du som hører på podcasten har et spørsmål til oss, så kan du sende det til oss til tipset dinpenger.no eller kontakt oss via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Din Penger begge stedene. Vi har en liten sommerfri nå, så det blir ikke... Det tar litt tid før du får svar, men vi kommer til å notere oss alle spørsmål som kommer inn, så bare fortsett å sende inn spørsmål til oss.
Du kan også ta diskusjonen din videre inn på Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Meld deg gjerne inn der. Der er det plass til mange, mange flere. Allerede ganske mange tusen som er der, men vi har plass til alle som vil. Har lyst til å bli medlem så lenge du skal drive på kripto og annonser eller lignende, da kaster vi deg ut. Men sånn er det. Ha en fin sommer videre. Takk for at du hørte på.