Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Paul som har sendt inn spørsmål, og han lurer på følgende.
Hei, når lønner det seg å betale en lån fremfor å spare på en høyrende konto? Også hvor stor forskjell må det være på prosentpoengsatsen? Tenk da på at man får fradrag for renteutgifter og at man må skatte på renteintektene. Vende hilsen, Paul. Og dette er jo et spørsmål du får med javne mellomrom, Hager. Ja, for så vidt. Men som regel er det mer vinkler på at
Bør jeg betale ned ekstra på lånet mitt, eller bør jeg heller sette penger på aksje? Så det er ikke nødvendigvis at den stiller høyrentekonto eller sparekonto opp mot boliglånet, men jeg skjønner at spørsmålet stilles. Den trekken dette med skatteeffekt, det er ikke så viktig her. Du får 22 prosent fradrag for renteutgiften, og du må skatte 22 prosent på renteintektene.
Så du kan si at netto-renteforskjellen minker litt hvis du trekker inn skatten. La oss si at det var 1% høyere boligrente enn det var sparerente, så tjener du jo 1% i løpet av et år.
Men trekker vi inn skatteeffekten, så går jo den ned til 78. Altså da blir forskjellen 0,78 prosentpoeng, fordi at du betaler jo 22 prosent i skatt da. Så skatt
effekten gjør at renteforskjellen faller noe. Men det vil jo fremdeles være mest gunstig å velge det ene framfor det andre hvis det er forskjell her. Men det som er litt spesielt nå da, rett og slett, er jo at
Som følge av, ja, det er to ting. Det er forholdsvis sterk konkurranse om enkelte lånekunder. Den konkurransen er sterkest på fagforeningsdelen og på godt sikret boliglån. Så hvis du for eksempel er en ung medlem i akademikeren eller i LO, så kan du få boliglån helt ned mot 1,30%.
Og i tillegg er det slik at det er en del nisjebanker, en del forbrukslånsbanker, som kan gi ganske gode sparerenter. De gir faktisk høyere sparerenter enn boligrenter. Og det skyldes at for deg er det bedre å få penger inn fra innskuddsmarkedet, altså fra privatpersoner, enn det er å gå ut i pengemarkedet og låne disse penger.
fordi at de får ganske dårlige betingelser hvis de skal låne i det såkalte proffespengemarked, fordi de har en forholdsvis høy risiko på seg, mens de kan jo låne inn ganske billig fortsatt fra deg og meg. Så de funder, så det heter, altså de baserer sine utlån mest, eller noen, drøyt 100% på innskudd fra kunderne.
Det vil si at de tilbyr gjerne til og med over 2% for høyrendekonto og innskuddsrente. Det betyr samtidig at det ikke lenger lønnesegger å betale ned ekstra på lånet ditt hvis du i stedet for kan sette penger som du tjener inn på høyrendekonto. Når du setter det inn på 2%,
Og alternativet vil da være å sparte 1,3% i boligrenta, eller litt høyere, kanskje 1,4-1,45% hvis du trekker ned effektiv renta, men det er likevel en forskjell her. Ikke stor, men den er slik at for mange så vil det være bedre å sette pengene på en høyrrentekonto og bygge opp den bufferen, enn å betale ned lånet sånn hvis du regner kroner og kroner.
og øre. Men her er det jo viktig at du går til de beste sparekontobankene og ikke setter deg pengene på din vanlige bank.
sparekonto. For de storbankene, de tilbyr gjerne ikke, altså DNB har vel nå sett det superspare nå, som er nesten ironisk, at de fortsatt beholder den titlen, når de altså tilbyr seg lite som 0,35% for akkurat den kontoen. De tilbyr noe bedre på andre kontotyper, men for blant storbankene så kan du ikke nødvendigvis regne for så mye mer enn 0,5-1% på høyrendekonto. Du må i tilfelle sette pengene i
i type nisjebanker. Så gå på finansportalen.no, sjekk hvem som er billigst på, nei, unnskyld på, som gir best rente på sparekonto.
Takk skal du ha, Hallgeir. Håper du fikk svar på det du lurte på, Paul. Følg oss gjerne i sosiale medier hvis du ikke gjør det. Både på Facebook og Instagram er vi. Der heter vi Dine Penger begge stedene, og vi har også en Facebook-gruppe som heter Pengeråden. Der er det mulig å diskutere økonomi med andre som synes økonomi er gøy. Ja, det var vel egentlig det. Ha en fortsatt fin sommer. Ha det bra.