Podcasten diskuterer skattejakt i skattemeldingen og varsler om en kommende livepodcast med gjester og god stemning.
03:22
Pandemiminister Espen Rostrup-Nakstad reiser spørsmål om rentehevingens effektivitet i å dempe inflasjonen og koster forbrukerne mer.
12:31
Podcasten diskuterer hvordan man kan navigere skattemeldingen, inkludert fradrag og endringer etter innlevering.
26:23
Lånefradrag, foreldrefradrag og pendling er viktige temaer med muligheter for skattefordeler og fradrag, spesielt for studenter og familier.
32:53
Pendling innebærer skattefordeler, men det er viktig å forstå reglene for fradrag og definisjonen av en pendlerbolig.
Transkript
Poeng
Dette er den tiden her hvor man egentlig ønsker så lav inntekt som mulig, og så mye gjeld som mulig.
Ironisk kommentar om at skattepliktig inntekt bør minimeres med lovlige fradrag, mens gjeld gir rentefradrag.
Økonomi er ikke naturvitenskap, og det må vi alltid ha i bakhånd.
Poeng om at økonomiske modeller ikke er eksakte, og at det trengs flere stemmer i økonomifaget etter finanskrisen.
Når man ikke får det som man vil, så endrer man bare på tallgrunnlaget – så får vi inflasjonen ned, skal du se.
Sarkastisk kommentar om hvordan inflasjonsmål historisk kunne «nås» ved å fjerne elementer fra målingene, som amerikanske myndigheter gjorde for hundre år siden.
Det er overveiende sannsynlig at renten skal opp, ikke ned – det hadde vi ikke sett komme i desember 2025.
Rentemarkedet priser inn én eller to renteøkninger, noen banker tror allerede på økning i juni.
Hvis du finner et fradrag på 10 000 kroner og skatter 43 prosent i marginalskatt, får du 4 300 tilbake på skatten.
Illustrerer hvorfor det kan lønne seg å redusere skattepliktig inntekt med lovlige fradrag.
Påstandar
Pengerådet holder livesending (livepodd) på Karl Berners plass i Oslo den 28. april klokka seks.
Billetter selges via Ticketmaster.
Norges Banks siste rentebeslutning var ingen endring i renten.
Beslutningen kom torsdagen før sendingen.
Rentemarkedet priser inn én eller to renteøkninger, og noen banker tror en økning kan skje på møtet i juni.
Boligrenter inngår ikke i konsumprisindeksen (KPI).
Husleie inngår derimot med rundt 26–30 prosent av vektbasis etter endring i fjor.
Espen Rostrup Nakstad skrev en kronikk der han stiller spørsmål om renteøkninger har dempet inflasjonen i nevneverdig grad.
Norges Bank svarte i en artikkel fra analysedirektøren et par dager etterpå.
Den generelle skattesatsen er 22 prosent.
Skattesatsen har blitt gradvis senket fra 2014 og frem til i dag.
Marginalskattesatsen er opptil 46 prosent på inntekt over rundt en million kroner, og mange skatter rundt 43 prosent av siste kronen.
Minstefradraget er rundt 92 000 kroner.
Tallet gikk noe ned ifølge programlederen.
Reisefradraget beregnes med 1,83 kroner per kilometer, og standardantall arbeidsdager er 230.
Ved mer enn 15 dagers fravær skal faktisk antall dager brukes.
Man kan rette en levert skattemelding, også for de tre foregående årene.
Gjennomgående tema i episoden fra Dine Pengers nettmøte med Skatteetaten.
Private lån mellom privatpersoner rapporteres ikke automatisk inn i skattemeldingen, og må føres opp som henholdsvis fordring og privat gjeld.
Relevant for formuesskatt og rentefradrag på 22 prosent.
Lån med medlåntaker fordeles som utgangspunkt 50-50 i skattemeldingen, men rammelån og boligkreditt rapporteres ikke nødvendigvis slik av alle banker.
Ektefeller kan endre fordelingen uten avtale; samboere må dokumentere via samboeravtale.
Maks foreldrefradrag er 25 000 kroner for det første barnet og 15 000 for det neste, totalt 40 000 kroner.
Gjelder kostnader til barnehage, SFO/AKS mv.
Kostnader til fritidsordninger som erstatning for SFO/AKS i samme tidsrom, inkludert i høst- og vinterferie, kan fylle opp foreldrefradraget.
Kjøring til barnehage/skole med omvei kan også godskrives med 1,83 kroner per kilometer.
Barnevaktutgifter kan føres i skattemeldingen selv om de ikke er rapportert inn, siden barnevaktslønn vanligvis er skattefri for mottaker.
Pendlerfradrag (kost og logi og reise til pendlerboligen) gjelder maksimalt to år av gangen, med unntak for boende på brakke eller pensjonat.
Fradrag for logikostnader (ekstra mat) er fjernet.
En pendlerbolig kan selges skattefritt selv om den ikke er primærboligen.
Gevinst ved salg av bolig er skattefri hvis man har bodd der 12 av de siste 24 månedene.
Tap på salg gir derimot ikke fradrag hvis man har bodd der den siste tiden, men ved minst 12 måneders utflytting/utleie kan havsfradrag oppnås.
Ved arv av bolig går arvingen inn i arvelaterens skatteposisjon; salg til arveverdi gir skattefri gevinst, mens overskytende gevinst beskattes.
Salgskostnader ved salg til arveverdi kan gi fradragsberettiget tap.
Regjeringen har senket avgiftene på drivstoff, anslått til rundt 4–6 milliarder kroner.
Norges Bank svarer i sitt vedlegg at empirien viser at renteøkninger demper inflasjonen, også ved tilbudssjokk, men de ville vært forsiktige ved høy arbeidsledighet.
Norges Bank peker på etterspørselseffekten og styrkede kroner som dempende faktorer.
Lastar
Påskejakten er over, og nå må du på skattejakt i skattemeldingen din. Vi viser deg vei.
Ja, Hallgeir, vi er tilbake igjen etter en påske, og som den observanger lytter kanskje får med seg, så har jeg litt fått grogg i stemme, og det er ikke fordi jeg er så rørt av å se deg igjen, Hallgeir, men det er jo alltid selvfølgelig etter en uke borte min en liten sånn vårforkjørelse. Det må til, men jeg kan love alle sammen at den er borte innen 28. april. For hva skjer 28. april, Hallgeir?
Da kjører vi rett og slett en livesending av pengerådet, en livepodd.
På Karls, på Karl Bernas plass i Oslo. Der hvor det er den berømte firkantkjøringen, ikke rundkjøringen. Jeg bodde der ganske mange år egentlig, på Rodeløka, ikke så langt unna, kjørte gjennom den innem Vellå. Og jeg synes den har fått uforkjent dårlig rykte. Den funket veldig bra for min del. Så vi anbefaler jo selvfølgelig, vi er jo en woke gjeng, så vi anbefaler alle å enten sykle, eller å ta offentlig transport til Karls. Det er klokka seks.
Begynner å bli få plasser igjen. Skal du ha en bil? Skynda, skynda. Jeg skal ha sånn stort skilt der det står «All areas» på. Jeg skal ha sånn hette som den har på Maskorama. Sånn er det. Ikke snakk til meg. Eller snakk til meg, som Harry Hole sier. Snakk til meg. For det som er den referansen. Inn på Ticketmaster. Søk opp pengerådet.
Kjøp en bilett. Kom og ha det hyggelig. Vi kan love god stemning. Vi kan love litt merch. Vi kan love gjester. Ja, masse rart. En hyggelig kveld i gode venners lag. Absolutt.
Vi må snakke litt om det som har skjedd siden sist, Halgeir. Og for dere som lurer på siste gang, så er det ikke torsdag, men torsdagen før der igjen. For da kom det en rentebeslutning fra Norges Bank. Og den ble som ventet. Ingen endring. Men, men, men, men, men, men. Pass på, pass på, pass på. Det er overveien sannsynlig et for at den renten skal opp. Ikke ned. Den hadde vi ikke sett komme i desember 2025.
At ikke det, og noen banker tror at det allerede kan skje på møte i juni. Det er jo for så vidt ingenting i veien for at man skal øke før møte.
Men dette rentemøtet før juni tror jeg er et mellommøte, der det ikke er så vanlig at en gjør en renteendring, med mindre det er veldig spesielle forhold. Og det er ikke noe som indikerer for så vidt i
I de ordene som Ida Wallbakke sa at det kom en renteøkning i juni, men mange tror det er jo rentemarkedet som er priset inn i
eller par renteøkninger faktisk. De ligger jo gjerne litt over det som er på en måte konsensus på den ene og den andre veien. Rentemarkedet altså ligger over konsensus fra, hva skulle du si, sjefeøkonomer og kalkulatormiljøene. Mhm. Mhm.
Og det har jo utløst en debatt i det siste møtet, og ikke minst dette referatet som kom fra Norges Bank. Og det er jo selveste pandemiminister, Espen Rostrup-Nakstad, som kastet seg ut i dette her, inne i, jeg vet ikke hvilket bilde man skal tegne mest her, men han er jo lege, forsker, ikke økonom, som han sier, og han stiller spørsmål om
Det muligens kan være at renteevningen ikke har dempet inflasjonen i nevnevendig grad. Rett og slett at det ikke funker å sette opp renter for å få ned inflasjonen. Ja, men altså det er tvertom. På vegne av å holde oss med høyt lån. Takk for den debatten. Ja, det kan være noe jeg selv har det også, men vi er jo på en måte de fleste i hvert fall innabil i dette spørsmålet sånn sett. Men anstille vil jeg si et helt legitimt spørsmål.
Fordi i logikkens verden da, så er jo økte renter også en kostnad, direkte og indirekte. Nå er det sånn at i konsumprisindeksen så beregner vi jo ikke at boligrentene inngår ikke i konsumprisindeksen. Mange mener at den burde det, men den gjør ikke det.
Husleie derimot, det inngår jo med så mye som vel 26 eller 30 prosent. Ganske stor andel som vi snakket om ble endret i fjor, beregningsmessig til en større andel enn det var før. Men direkte så inngår ikke økte rente inni konsumprisindeksen. Men, som han også påpeker, det er klart at det fyrer opp kostnadene i husleien.
mange av de andre kostnadselementene i transport, ikke sant? Lastebiler, lastebilselskap som skal ha ut vare til butikkene, dagligvarekjedene selv, alle som er i eiendom, næringseiendom, må ha økt kostnadselement
kanskje husleier tar inn mer penger fra konsumentene for å betale ned lån og i det hele tatt holde seg mer flytende. Så den kostnadselementet som er såpass viktig i såpass mange innsatsfaktorer til KPI, når den stiger, så skulle man ta også kanskje at KPI vil øke. Så jeg synes det er helt legent til spørsmålet. Men jeg gikk jo nok inn i dette med litt sånn, ja,
Ja, hallo. Her har du jo selvast vis meg din fagfellvurderte forskningsartikkel, Naks, som styrte jo skuta, vil jeg si, stødig under pandemien, nettopp med basis i veldig mye også vitenskapelig forskning rundt hvordan man skulle håndtere covid-19.
Og så snur han seg mot økonomifaget og sier at han vil jo snakke ned en del av de folkene som var kritiske under pandemien, basert på at de ikke hadde emperi, de hadde ikke forskning, der satt kanskje FOI og myndighetene med. Men når han nå snur seg mot økonomi, så bruker han på en måte litt av det samme
virkemidlet, intusjon, men må det ikke være sånn? Er det ikke slik at i stedet for å kanskje da, han har sikkert gjort det jo, men i stedet for å vise til empirien og forskningen, som da motstemmerne har gjort. Så i utgangspunktet så var jeg veldig skeptisk til hva er det du kan komme med når du bare går ut fra den logikken
Han har, men punkt 1, den er jo ikke, den er jo, det blir så rar norsk, men den er jo litt sånn logisk logikken, selv om den kanskje er feil likevel. Det er det ene og det andre, jeg synes nok at både han og andre bør stille spørsmål i mye større grad rundt
økonomer predikerer, enten det kommer fra SSB, fra DNB, eller fra Norges Bank. For hvis det er en ting, mener jeg da, som vises etter finanskrisen spesielt, er jo at det trengs flere, om ikke kontrære, flere stemmer innenfor, kan det finansfag eller økonomifag, makro, mikro, og ikke færre da. Fordi at der, tror jeg, en del tok feil, og en del lærerbøker måtte skrives om økonomi er
er ikke naturretenskap, og det må vi alltid ha i bakhåret. Så en diskusjon rundt dette er viktig ikke nødvendigvis ved at man får fram svakhetene i inflasjonssetningen, men at man får kunnskap om det. Ikke sant? Det er ikke...
Dette er jo ikke noe vi kan noe av, han lærer jo ganske mye også på skolen om fysikk, kjemi og hva som forårsaker reaksjoner innenfor fysikken, men svært lite om hva som forårsaker prisekssopsjoner i økonomien.
Men tror du hvis vi får en renteøkning nå, og inflasjonen også ikke fortsetter å holde seg høyt, tror du ikke dette vil bli en debatt som vil komme opp igjen også senere i år? Ja, det kan godt være. Og så vil jo sikkert de som har kritisert Naksda si at det er ufattelig mange faktorer som inngår i dette. Og det kan man si at Norges Bank, og det er viktig seg selv, Norges Bank svarer jo Naksda i en god artikkel fra analysedirektøren et par dager etterpå hans kronikk,
og går gjennom imperien. Kort sagt, bare for å ta en rask gjennomgang av dette, Naksda spør, hvis du øker renta, øker du ikke også så mange andre kostnader, indirekte, som gjør at inflasjonen øker? Nei, sier Norges Bank, de sier ja for så vidt, men det er andre faktorer som virkes i større grad i motsatt retning.
Og det er jo først og fremst det vi kan kalle etterspørselsevnen, at når renter øker så er det et såpass sterkt signal til befolkningen og for så vidt også næringslivet at du skal dempe aktiviteten og dempe kjøpene dine, passe på, og du demper altså etterspørselen. Det virker jo definitivt
nedsetterne, kan vi si, for inflasjonen. Det ene, og så er det jo noe som er 30% eller noe sånt, der inflasjonen er importert, altså et importert vare, så når renter øker, så vil jo da krona styrke seg, alt annet like, og dermed får du også nedgang i prisen på det vi importerer. Så det er to viktige faktorer som er med på å dempe da inflasjonen når renter øker.
Og så er det jo spørsmål, ja, den andre store faktoren, det kostnadselementet da, med at renten øker for alle andre, mange andre kostnadsfaktorer, hvor stor er den? Men Norges Bank sier jo at alt tatt, i summa summarum, så er jo, så vil det, emperien viser at økning av renter vil dempe inflasjon, også når denne såkalt tilbudskrisen
Vi har en såkalt tilbudsinflasjon ved at det ikke nødvendigvis bare etter spørselen, folk har en god økonomi som driver opp inflasjon, men det er i veldig stor grad, i hvert fall nå i siste, tilbudet. Mye mindre olje for eksempel, som er en så viktig faktor i verdensøkonomien. Når det er mye mindre tilbud av olje, så stiger prisen, og det gir jo ut
et utfall på inflasjonen. Men de mener likevel at renter kan være et godt våpen i så måte. Litt mindre hvis det er høy arbeidsledighet, da ville nok Norges Bank vært forsiktige med å øke renter, også, eller kanskje spesielt når det er tilbudssjokk, men nå det ikke er det. Og dette er noe som de
trekker frem ganske ofte. Det er veldig ganske stramt arbeidsmarked i Norge, veldig lav arbeidsledighet, og da kan den i større grad dømpe inflasjonen ved sette oppventer. Men nå har jo også regjeringen satt ned, eller blitt tvunget til å sette ned avgiftene på drivstoff. Vil ikke det motvirke litt prissjokket vi har fått på olje og alderilaterte produkter?
Jo, så er det jo spørsmålet om det er liksom, vil etterspørselen ta opp det igjen? Og uansett, hvor stor bidrag har det inn i inflasjonen? Selve avgiftskuttet, hva er det for noe? Er det 6 milliarder? 4-6 milliarder? Det er ikke nok til å bevege den inflasjonen så voldsomt med i hvert fall. Men noe ja.
Da får vi gjøre som man gjør i andre land. Når man ikke gjør som man vil, så endrer man bare på tallgrunnlaget. Så kan vi bare fjerne litt ting da, som står inn i målingene og koppe inn, så får vi inflasjonen ned, skal du se.
Det var sånn amerikanske sentralbanken gjorde for en hundre år siden. Da tror jeg de tok vekk mer og mer ting for at inflasjonen skulle være mild nok. Trunnt hemmet de tok vekk mat og drikke. Ja, ikke sant? Det har jo ingenting å si for Ola og Kari i USA, mens deres lommebok... John Doe? Jeg vet ikke om det er Mary og John. Det var helt sikkert en e-post om.
Vi går videre til skattejakten, Halger. Fikk du påskegg i år?
Ja, det gjorde jeg. Nødvendigvis et lite påskeegg med mye godis i. Du ender ikke opp med knaske gullrøtter og en liten jegermaiser? Nei. Det ble påskeegg hos oss også, og det var en morsom jakt, en artig tradisjon. En annen tradisjon som man bør gjenta hver år er nemlig jakten i skattemeldingen. Vi har jo snakket om disse fradragene tidligere,
Allerede, men av erfaring vet vi at det er mange uleste skattemeldinger som ligger, uåpne også skattemeldinger som ligger rundt omkring der i de tusen hjem. Kanskje noen har trykket seg inn for å se om de får igjen eller ikke får igjen. En såkalt baksmeld. Men vi vil jo som alltid oppfordre folk til å skrolle litt lenger ned i skattemeldingen enn å bare gi seg når de har fått vite fasiten.
Gjør det. Og husk også, for dette var jo faktisk et repeterende spørsmål i dette nettmøtet som Dine Penger hadde med skatteetaten rett før påske, at hva gjør jeg hvis jeg nå kommer på et fradrag som jeg...
burde ha fått med meg, men jeg har jo allerede levert skattemeldingen. Jeg gjorde det straks jeg fikk den, fordi jeg ville ha pengene tilbake så fort som mulig, og jeg fikk jo til og med pengene tilbake da. I starten av april, hva gjør jeg da? Jo, faktisk så kan du bare gå inn på skattemeldingen din igjen, og legge inn, for eksempel hvis du nå ser at du har krav på litt mer reisefordrag, litt mer foreldrefordrag, eller vil gjøre endringer på rentefordraget ditt,
kan du gjøre den endringen nå, selv om du har egentlig levert skattemeldingen. Det gjelder for så vidt også for de tre foregående årene, at du kan gå inn og rette på skattemeldingen som er levert, også for 2024, 2023 og sånt. Når som helst er det enkelt. Men hvis det er årets skattemelding, altså 2025 da, altså den som du fikk, så kan du rette opp den selv om du har altså levert den. Ja.
Kan du fortelle litt om de store fradragene? Det er jo de fradragene man får, og de man må jobbe litt selv med. Ja, for de største fradragene vi har, for de aller fleste, det er jo minsterfradraget og personfradraget. Og det er de automatiske fradragene som man får,
obligatoriske, kan du si, og det er jo staten som på en måte gir deg dette. Du trenger ikke sjekke om du har fått det fradraget. Det inngår i skatteberegninger. Og personfradraget, det er jo som navnet tilsier, det er bare noe du får, for du vet at du er en person. Men svinsterfradraget er kanskje ikke så intuitivt, men det skal egentlig romme alle disse små og store utgiftene som du har i forbindelse med jobben din.
og som gjør at ganske mange fradrag som man spør om reelt sett ikke har noen verdi fordi de inngår i minstofradraget. Det er veldig komplisert sagt, men la oss si da, du har hjemmekontor, og så har du noen kostnader til det, og du får ikke alt dekket av jobben.
De fleste av de kostnadene er jo langt unna minstofradaget, som vel nå er 92 000, det gikk noe ned. Og det er først når alle de fradragene som du måtte ha jobbmessig, overstiger den summen, at du i stedet for å ha minstofradag, kan kreve fradrag for såkalt det faktiske kostnadet.
Det gjelder for veldig få, men det kan tenkes for eksempel at hvis det er sånn at du flytter på grunn av jobben din, og jobben ikke dekker flyttekostnaderne dine, så kan det bli en såpass stor kostnad at du kan kreve faktiske kostnader i stedet for minste fordraget. Men da må jo da...
de kostnadene pluss eventuelt andre jobbkostnader du har over stigen til 2000 for at dette skal ha noe for seg. Så det er jo de obligatoriske automatiske fradragene som du får. Det er ikke så lett å se de, men du har de, og det er ikke slik at du trenger sjekke at du faktisk har de i hvert fall.
Og dette er, som sagt, dette skjer automatisk, men du må vel ha en viss inntekt, kanskje, for at du skal få full effekt? Ja, det må du, og det er ikke sånn at... Du kan jo...
Det er ikke sånn at du har så mange muligheter til å tilpasse deg det. Men det er klart at med noen forinntak, og det er spesielt når det gjelder renter, hvis du er gift og du har en inntekt som er under personfradraget, ja, så kan det være lønnsomt å føre over renterfradraget fra deg til den du er gift med hvis vedkommende har en høyere inntekt.
Og det er en av de få gangene hvor du må ta stilling til personfradrag i sånn aktivt sett i skattemeldingen. Eller så har det ikke noe relevans, kan du si, men det er jo, ja, for når det gjelder minstefradraget, så er det et maksfradrag, som jeg sa, rundt 92 000. Mens har du en lav inntekt, så er det en prosentvis, altså minstefradraget, en prosent av inntekten din. I hvert fall, du trenger ikke forholde deg nødvendigvis så mye til dette.
Det er jo den tiden her hvor man egentlig ønsker så lav inntekt som mulig, og så mye gjeld som mulig. Ellers i livet er det vel greit å ha det omvendt, men akkurat nå er det greit å ha så lav inntekt som mulig, og så høy gjeld som mulig. Hvis du klarer å senke din skattepliktig inntekt, som er litt av dette målet her, ikke ulovlig, men med fullt lovlig fradrag, så kan du jo få ganske bra betalt for den innsatsen, kan du ikke det? Ja.
Og det er to ulike satser her. Den generelle skattesatsen er 22 prosent. Ikke 28? Ikke 28, nei. Fra 2014 og frem til i dag har den blitt senket gradvis, men nå er det 22. Og da betyr det at hvis du finner et fradrag, så er det hardt reisefradrag på 10 000 kroner, altså 10 000 over fradraget.
det som er minste beløp i reisefordraget, som er drøyt 15 000. Hvis du har 10 000 i fardag, så sparer du 2 200 kroner i skatt. Så du kan jo redusere med andre ord, resskatten din med 2 200 kroner, eller du får...
2200 til gode hvis du hadde null i rettsskatter eller til god beløp. Det er den delen. Hvis du klarer å redusere din skattepliktig inntekt, da kan du få en mye større gevinst. Fordi at vi skatter jo opp til
til 46% av den siste krona vi tjener. Det er på inntekt vel over millionen. Men ganske mange skatter rundt 43% av den aller siste krona de tjener. Marginalskattesatsen. Og hvis du
Kan du redusere din inntekt, så vil det si at du får et fradrag som er verdt 43%. Ta eksempelet med 10 000. Hvis du reduserer inntekten din med 10 000 kroner, så får du 4 300 tilbake på skatten. Det er liksom gevinsten med dette.
Men det er klart, det er litt vanskelig å redusere en skattepliktig inntekt, for det som regel er jo den rapporterten riktig, enn å få med et fradrag som ikke skatteetaten nødvendigvis har øvesikt over at du har krav på.
Men la oss si at jobben din har gjort en feil og rapportert inn, spesielt på såkalt naturalyttelse, altså frynsegode, kan det ha blitt gjort noen feil? Hvis de for eksempel har rapportert inn forholdene av gratisavis, for sånn var det før, at da måtte man, selv om man hadde tre gratisaviser, så måtte jobben rapportere inn forholdene av den ene.
ene, men nå for de fleste stillinger så slipper man det. Hvis de likevel har gjort det, ja, så kan du i utgangspunktet stryke den fordelen, eller det du bør gjøre da er å gå tilbake til jobben og be de rapportere inn det riktige beløpet. Så har du spart da 43% av dette.
Skal vi gå og se på et annet fradrag som de fleste vel får automatisk, men det er ikke gitt at det ble riktig for det, nemlig rentefradraget? Ja. De fleste får jo dette fordi det er rapportert innifra på forskjellige parter, sånn som banker eller andre du har et kreditforhold til. Det er noen uttak her, og det er viktig å få med seg. Private lån for eksempel rapporteres ikke inn
på skattemeldingen din. Hvis du gjorde dette i 2024-skattemeldingen, du skrev opp i skattemeldingen at du hadde gitt dette lån til for eksempel slekt eller venner, ja, så ville jo det hos deg blitt sett på som andre krav og fordring, mens den som tok opp skattemeldingen
lånet, måtte skrive det opp som privat gjeld. Og grunnen til det er litt viktig er jo både fordi at det er en formudskatt, altså hvis du er i formudskattposisjon, så vil du jo da få ha for lite formudskatt, eller betale for lite formudskatt, hvis du har lånt, la oss si da 200 000 til en kompis, uten å innberette det som en såkalt fordring.
Og samme med kompisen, han får jo egentlig et litt for høy formelskatt hvis ikke han rapporterer inn dette som et privat gjeld. Det er det ene, og det andre er jo rente for dagen hvis du betaler rente på dette, hvis kompisen betaler rente på dette lånet. Ja, så får han ikke fradrag for de kostnadene, så det er 22 prosent som han går glipp av da.
hvis ikke dette føres opp i skattemeldingen. Og like fullt er jo det sånn at du skal jo føre dette opp hvis du mottar den inntekten. Det er 22 prosent av renteinntektene på dette. Så det er veldig viktig i privat gjeld. Ellers så føres dette opp stort sett, eller rapporteres inn stort sett som det skal. Men husk som i fjor, at i skattemeldingen fjor, som vel var det første året hvor
Dette ble rapportert inn 50-50 hvis du har tatt opp lån sammen med noen andre, så vil du også i år se at i skattemeldingen står dette 50-50 hvis du har en såkalt medlandtaker. Ofte er det ektefellet som bør.
Men det kan tenkes at du for eksempel er medlemtaker med noen i familien, datteren din eller sønnen din, og hvis dere da er medlemtaker sammen, så kan det være at det skal føre seg opp med 33% på hver, altså hvis det er for eksempel med morfar og datter. Så pass på at dette er ført opp korrekt.
Ektefellet kan jo gjøre om på den fordelingen som din selv ønsker. Hvis det er sånn at det er du som betjener 80 prosent av lånet, og den andre 20, så kan du føre opp det uten at du må dokumentere dette i form av en avtale. Hvis du er en samboer, så må du legge ved, eller i hvert fall kunne dokumentere dette gjennom en samboeravtale, at fordelingen er annerledes enn det som
Utgangspunktet er 50-50, for skatteetaten tror, så lenge det står medlemmantaker på lånet, at dette skal fordeles 50-50, og gjør dette automatisk med et unntak. Eller i hvert fall noen unntak, og det viktigste er, og som en leser påpekte for meg i påsken, rammelån og boligkredit, og såkalt fleksilån, de...
rapporteres ikke nødvendigvis inn 50-50, på tross av at det er to som skal betjene det. For det er en litt annen struktur på at ramme lån. Og etter at jeg har forstått, så er det jo ikke... Det er noen banker som rapporterer inn 50-50, andre ikke. Jeg har selv tidligere erfart at, sånn som Handelsbanken har rapportert inn dette...
Men for all del, så er det kundigandelsbanken, sjekk. Mens Sparbank 1, jeg vet jo ikke om det gjelder alle Sparbank 1-bankene, ikke gjør det nødvendigvis. Det de gjør da, de rapporterer det inn,
For dette lånet trekkes jo gjerne fra ens brukskonto, og da er det den som er eier av brukskontoen som får dette lånet ført opp på seg, og også med tilhørende rentefardrag.
Det er merkelig at det gjøres på denne måten, men der ligger det jo en liten, det er ikke en skattefelle, men kanskje en fordelingsfelle. Hvis du går ut fra at dette er fordelt 50-50, så sjekk hvis du har altså såkalt rammelån, boligkredit eller fleksiland, eller kjært barnehav av mange land.
Hva skjer hvis du ikke får brukt opp hele renteprådraget? Det er vel noen situasjoner man kan tenke seg at det er mulig? Ja, spesielt for studenter som har tatt opp lån for å kjøpe leilighet, kanskje sammen med foreldre, men hvor de må betjene lånet. Ja, da får du et såkalt underskudd, og hvis du har en liten inntekt, la oss si at du tjener 50 000, at du har rentekostnader på 100 000,
så vil du ha fått et underskudd. Det vil automatisk føre oss over til neste år. Så du må ikke passe på slik du måtte før. Du får et fremførbart underskudd som fører oss over til neste år.
La oss hoppe videre til et annet stort fradrag, for oss med små barn, nemlig foreldrefradraget. Dette blir også rapportert inn fra kommune og private aktører, hvis du har barn der i barnehage i hvert fall. Ja.
Men sjekk det også, for jeg fører hvert år så anekdotiske bevis på at ikke det er blitt gjort riktig. Så sjekk at det er faktisk rapportert inn fra skole eller fra kommunen. Og husk at du... Altså, de kostnadene skal ikke til...
føres hvert enkelt barn. Hvis du for eksempel har to barn, men det ene ble født ganske sent på året i 2025, så har du jo krav på inntil 40 000 i foreldrefradrag for 2025. Hvis du har kostnader altså, som fyller det fradraget.
Og hvis alle kostnadene stort sett stammer fra det ene barnet, la oss si at det er, jeg skal bare ta et halvt av 20 000 i barnehage, og så er det noe fotball, SFO, og så er det noe kjøring og så videre, og det er kanskje 30 000, 35 000 på ett barn, altså ingenting på det andre barnet, ja, så er det faktisk, har du krav på 30 000 eller 35 000, på tross av at det er
På tross av altså at det er egentlig slik at fradraget er bygd opp på den måten at det første barnet gir deg 25 000 i fradrag, det neste 15 000 i fradraget, altså 40 000 totalt.
Og ja, det er stort sett ganske grei skuring med disse kostnadene, men med noen unntak som du må huske på selv, jeg tror ganske mange i 2025 vil ha problemer faktisk å fylle opp dette fordraget. La oss si at du har 40 000 totalt med to barn, men du har altså barnehagekostnader og akskostnader etter 25, så har du en 15 000 kroner som du kan fylle opp, men som du ikke får fordrag for, med mindre du har
altså kostnader som passer inn i fradraget. En av de kostnadene kan være kjøring til barnehage eller skole, hvis det er en omvei. Den omveien kan du ta antall dager og ganger med 1,83 per kilometer.
En annen kostnad er ting man gjør og betaler i stedet for skolefritidsordning eller aks i samme tidsrom som skolefritidsordning eller aks. Typisk fritids-, altså fritids-, eller fotballfritidsordninger, sjakkfritidsordninger som man betaler for og som foregår i den samme tiden.
Og det gjelder ikke bare på kverdager, det gjelder ikke bare i tidsrommet på kverdagerne, men det kan også være hvis du lar ungen gå på noe som fotball, SFO i høstferien, vinterferien, så kan det føre opp de kostnadene hvis det foregår på den samme tiden som SFO eller AX er åpent i høstferien og vinterferien, og det er det som regel. Så kan det føre inn de kostnadene også på foreldreforedraget. Så det er en del penger her.
For ikke å glemme alle barnevaktutgifter, og det er ikke et krav til at dette er betalt eller rapportert inn, fordi som regel er jo barnevaktutgifter skattefrie for mottager, og det er ikke noe plikt at du må ha rapportert dette inn, men du kan likevel føre det opp, uavhengig om det er naboen eller...
Bare jenter i gata som har fyllt rullen som barnevakt. Så må man kanskje være litt oppspå at i år har jo mange fått, hvertfall på SFO, har du fått gratis kjernetid, og det har blitt veldig mye billigere med barnehager til 1200, er det ikke det? Så med maktpris eller sånt, så kommer kanskje noen mat å drikke til det. Kanskje man må inn og sjekke i skattekortet sitt for 2026?
at det ikke ligger litt for mye inni der. Det kan være et tilfelle, hvertfall for undertegnet, så har man gått fra mange tusen til null kroner i foreldrefradrag, og man har jo gjerne en sånn gratis eller ikke gratis versjon man kan velge, særlig med en CFO-aks rundt omkring. Så lite tips der fra meg. Pendling, det er jo noe. Rask det er, hvis du er definert som ukespendler, for å ta deg først, altså du
Du pendler til en annen by kanskje, så er det jo noen krav for å bli definert som pendler, det kan du også finne i dine penger hva det går på, men det er blitt strengere de siste årene, blant annet så gjelder det jo en toårskrense her, så selv om du er blitt definert som pendler, så får du bare dette pendlerfardaget, altså fardag for kost og logi og reise.
tilpendlerboligen for to år av gangen. Altså hvis du flytter jobb og bolig, ny kommune, så gjelder en ny toårsperiode. Unntak fra unntak, altså hvis du bor på brakke eller pensjonat, så kan du
hver pendler i flere år enn det. Og så er det jo også nå, før så var det sånn at hvis du ja, det
Du får ikke lenger fradrag for logikkostnader, altså ekstra mat og så videre, for å regne med at du kan koke og like enkelt på pendlerboligen din som du kan gjøre ellers. Bare en lite PS også, husk at en pendlerbolig er faktisk en bolig man kan selge skattefritt,
selv om det ikke er din primærbolig der du bor mest. Så det kan være skattevis gunstig å kjøpe en pendlerbolig hvis du har litt langvarig og skal pendle lenge til en by. Hvor langt du må pendle, det er også heller ikke skrevet akkurat i Stein, avhengig av både hvor lenge du jobber, eller hvilke tidsrom du jobber i, og ikke minst hvor langt det er til byen.
til den byen du jobber til. Skatteavgjørelse eller noe sånt. For eksempel en type skridsjobb, vanlig jobb, å bo i Salzburg. Ok, så er det kanskje 10 meter Oslo, men det tror jeg ikke nødvendigvis de vil se på som grunnlag for å bli definert som pendler. For det er relativt enkelt å bruke tog, selv om det er lenge å sitte på toget.
Men noe annet, hvis du med samme avstand kanskje pendler til en by hvor det ikke går noe særlig kollektivtrafikk, eller kan du tenke deg at du faktisk bor i Salzburg, men pendler til Oslo og har veldig ugunstige...
du har tørenes, du har vakttjenester som gjør at du ikke kan ta kollektivtrafikk så enkelt. Så det kan være at du kan bli definert som pendler. Så det er ikke bare avstand, men også tidsperioden du jobber som er viktig her. Og så, det er jo pendlere. For alle så gjelder det jo at du må passe på at du får med deg reisefordraget. Det er ikke forhåndsvis fulgt, og det er jo litt mer på den dagsreisingen. Altså,
Hver dag du drar på jobb, skal du ta den regne med at du jobber 230 dager. Jobber du veldig mye mindre, så må du ta... Hvis du har mye hjemmekontor, har vært syk, og hvis du har i alt mer enn 15 dagers fravær for den 230-dagersregelen, så må du ta faktisk antall dager, men de fleste er jo på 230 dager da. Da tar du bare gang med 1,83 per kilometer, tur og tur.
og det har ingen som helst rolle, spiller ingen rolle kostnaden som du har hvis det er på vanlig pendling om du tar buss, eller sykler eller kjører selv, eller har firmabil eller sitter på med noen du kan føre opp 1,83 per kilometer uavhengig av om du betaler mye eller betaler lite for selve pendlingen en litt skuffet av at du ikke tok flyvende tepp eller rollerblades det er litt artig da å ha med sånne eksempler også
Er det noe helt til avslutning, sier seg Halger, du vil legge til, som man kanskje glemmer i farten? Ja, vi har gått gjennom de store fradragspostene, kan du si, og en veldig stor er jo boligsalg. Men der er det jo ofte skattefritt, vi var inne på det, ikke sant at hvis du selger en bolig innenfor 12 av de siste 24 månedene, så er gevinsten skattefri.
Nå var det jo en del faktisk i 2025 som solgte med tap. Det er typisk hvis de har eid boligen i ganske kort tid.
Da virker det litt motsatt heller, fordi folk er ikke fradrag på tape hvis du har bodd der i boligen de siste 24 månedene. Men hvis du for eksempel har flyttet ut, hvis du har leidt ut, hvis du bodde ute fra den boligen i minst 12 måneder,
da har du faktisk rett på et havsfordrag. Og det er også verdt å merke seg at hvis du arvet en bolig, så er vi tvivling om det var 2024 eller 2025, men la oss ta da og finne ut at du arvet en bolig i 2025, og det er sånn at, la oss si at du arvet den fra dine foreldre, den bolig til 4 millioner, og de kunne da på det tidspunktet du arvet, solgt den skattefritt, fordi de har bodd der i 12-24 måneder, så ofte har de.
Ja, og den er 4 millioner, betydelig gevinst. Og så, ikke så lenge etterpå, så solgte du den for 4 millioner. Det har ikke vært noen verdistigging her. Da vil jo du da få hele gevinsten skattefritt. Du går det man kaller inn i den samme skatteposisjonen som dine foreldre hadde. Hvis det derimot er slik at du selger den til...
en del mer, la oss si 4,5 eller 5, så må du skatte av forskjellet mellom 4 og 4,5-5. Men så er det jo et moment som man kanskje glemmer. La oss si at du fikk akkurat det samme som verdien på arvetidspunktet. Du fikk 4 mil. Da tenker du, ok, det er liksom null. Men det er ikke null. Fordi det kan godt være at du har hatt noen kostnader i forbindelse med det salget. Meglehonorar, annonsering, andre typer kostnader, takksmann kanskje.
og det kan jo bli 150 000, så kan du faktisk føre opp de kostnadene og få fradrag for dette tapet.
på tross av at du har fått 4 millioner. Så det er verdt å ta med seg. Og så tips andre som har vært i denne situasjonen. Og husk igjen da, du kan gå tre år tilbake i tid og ta opp gamle skattemeldinger, hvis dette er noe etter et fradrag som du kunne ha nyttgått av tidligere.
millioner her og millioner der, vet du, Holger? Det blir penger av det også. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar. Det får du kun på Podmy. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Så, takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.