#344 Alt tyder på at renten skal opp, hva gjør du da?

Sommeren startet med en renteheving, og den slutta med en ny renteheving. Rentetoppen er ikke nådd enda. Hvor langt opp skal egentlig renten, og hvordan skal du forholde deg til det? Og når skal renten egentlig ned igjen? Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Og vi må også snakke litt om den kongelige norske mynt halvgeir, men jeg tenker vi starter med nyheten som viser at BNP-veksten i andre kvartal var på 0%. Er det god eller dårlig neder da? Det spørs hvem du representerer, men hvis du, hørte på å si, representerer deg selv som boliglåns, eller boliglånkunde, så er det i og for seg god nytte hvis du er redd for at rentoppgangen skulle bli enda brattere enn det som er prognosene. Fordi hvis det er sånn at den norske økonomien lander litt når ikke vekstene blir så solidt som den så ut til å bli, både når det gjelder inflasjon og ikke minst BNP-veksten, så er det ikke så viktig å ta så mye i fra Norges Bank, så rentene da kan etter hvert gå ned. Altså BNP er jo for de som... Selve forkortelsen, bruttonasjonalprodukt, alt som produseres av varer og tjenester i et land, av landets egne innsatsfaktorer, som det heter. Så du ser på hva som lages, og verdiene av det på produkter og tjenester her i landet. Og det er altså på 0%. Men det er jo en... Man vil jo, med alle disse rentejevingene som vi har hatt nå i halvandet års tid, det er jo et ønsket scenario fra sentralbanken at temperaturen skal ned. Ja, absolutt. Og vanligvis kan man jo si at det er en dårlig nyhet at BNP-veksten er null, eller... eller negativ. Fordi man vil jo gjerne da, så kan de diskutere om dette er et bærekraftig mål eller ikke, men i hvert fall en vil jo, myndighetene og bedriftene vil jo ha en viss vekst i verdien av alt det de skaper. Men nå er den altså flat, og det passer godt med at vi må få det temperaturen etter sånn. Renta da, nå som sommeren er kommet, sommeren er på helg. De som har vært i Norge hele sommeren vil kanskje argumentere for at det ikke har vært noe sommer i det hele tatt. Våt sommer betyr jo hvertfall fulle vannmagasiner, men det har ikke så veldig med å si om renta akkurat. Det ble en ny renteving nå forrige uke, var det vel? Det er nå 4 prosent som er styringsrenta. Vi må tilbake til finanskrisen årene 2008-2008. for den var på tilsvarende høyt nivå. Og det har varslet av en ny renteheving i september. Ja, med sannsynlig erfaring. Ja. Det ble jo lagt frem på andre uker, og denne gangen også tror jeg det var, det var ikke til stede selv, men jeg mener at det også var Det var vanlig folkstur til å være på pressekonferansen, tror jeg, nå la frem dette. La merke det da at, jeg vet ikke om det er tilfeldig eller ikke tilfeldig men jeg lurer på om det var fordi at det var nettopp hun snakket til andre enn bare press og sjefekonomer eller om det er en endring i kommunikasjonen fra Norges Bank fordi det var mye mer det var folkelig, det var klarere det var mer forståelig, det var mer ja, på en viss grad kaldet idmykt da den måten i det var det bare ikke la fram beslutningen på da Og jeg tror at dette vil vi se mer av på Norges Bank. Det kan være at dette er mer interessant for, jeg har ikke lov til å si taleskriver og retorikere og sånt, men interessant i hvert fall at de legger seg kanskje kommunikasjonsmessig på et litt annet nivå enn de har gjort tidligere. Jeg tar inni seg at dette føles veldig for veldig mange nordmenn. Men som du sier, alternativet er mye verre. Ja, det er jo det. Det kan bli mye verre. Hvilke prognoser ligger det inne nå for de videre renteoppgangene? Det er jo litt forskjell på hva Norges Bank stipulerer og hva markedet legger til grunn, men hvis du ser på... De fleste tror vel nå at det kommer, på tross av, hvis man kan tolke denne BNP-utflatningen som en nedkjøling, så tror vel de fleste økonomer fortsatt på at det blir en renteøkning igjen i september. Det er jo ikke så lenge til heller, så at de plutselig skifter kurs skulle være litt unormalt. Så det kan komme en renteøkning der. Da får man styring sendt på 4,25 prosent, som da vil gi boligrente for mange låntagere på 36 prosent. Det ligger nok mellom... 5,5-6,5 prosent tror jeg de fleste låntakere. Og så er det jo også mange som tror at det kommer til å komme en videre renteoppgang senere i høsten eller mot slutten av 2023, men at vi da i 2024-2025 ser en utflatning og det vil gå nedover. Det er jo det vi kan lese ut ifra oss og pengemarkedet at det er De lange rentene ligger noe lag bare. Men hva er de nå? En nullvekst i BNP. Kan vi vel legge på argumentene imot en videre renteoppgang? Hva er de klare argumentene for en videre renteoppgang? De er mange, dessverre. Det er derfor de tror det fortsatt blir en liten økning nå. Det er fortsatt høy prisvekst, selv om den gikk noe ned i siste måling. Ganske mye på grunn av at, som vi kan komme tilbake til, valutakursen gikk ned tidligere i sommer, i hvert fall når norske kroner styrka seg. kanskje overraskende mye, så var likevel prisveksten godt over 5%, og det kan han jo ikke like. Så det taler for en videre renteoppgang. Det er jo fortsatt høyere rente internasjonalt, sånn at Norge kan egentlig ikke like så mye lavere enn renten internasjonalt, fordi da vil blant annet kroner søke seg ytterligere, så det blir enda dyrere euro og dollar, det blir enda dyrere reiser utlandet, Det er veldig lav arbeidsledighet og god fart i norsk økonomi, høy aktivitet. med bedrifter å få ansatt folk nok. Så kom det et spørsmål for folk, at vil Norges Bank at vi skal ha høy arbeidsledighet? Er det derfor de setter opp rentene? Vil de Norges så vondt? Nei, men akkurat nå er det jo motsatt problem. Det er i veldig mange næringer store problemer med å få nok folk, og hvis de skal ha de riktige, så må de øvebygge hverandre lønnsmessig, og det er jo heller ikke særlig bærekraftig. Så så har du en fortsatt svak krone, og når du har en svak krone så betyr det at den er lite populær. Så en måte å gjøre den mer populær på er et sted til å sette opp renter, for da vil utlendinger og andre investere i det norske pengemarkedet og på den måten styrke det norske krona. Og i tråd med at det er lav arbeidsledighet og fullstilsetting så å si, så er jo også lønnsveksten veldig høy. Alle disse argumentene taler for en høyere rente. Det som taler imot er egentlig at vi kanskje ser utviklingen i ... i riktig retning. Vi ser at det er tegnet av tagende vekst, nå med BNP-tallene i dag, vi ser at det er også en fallende, underliggende prisvekst, så det kalles. Så det kan se ut som at rentøkningene virker, og det taler jo for å ikke heve de mer, men det er nok flest argumenter på peis på siden. Så det kommer nok en rentøkning tilgjør for til høsten. Men hvis du skal plassere deg selv inn i hodet til sentralbanksjef Ida Voldenbakke, hvor påvirket tror du Norges Bank er av alle historier om folk som sliter, og det er sliten for dem til å gå rundt, og det biter virkelig. Tror du de lytter opp til sånne argumenter i det hele tatt, eller er det knallhardt akrotall hele veien som er utslagsgivende for hva de skal... gjøre med renta? Den reddige, altså den talen som hadde når hun la frem rentebeslutningen i år, så har hun ikke talt for at de tar inn over seg akkurat dette at både mange synes det er veldig utfordrende med renteoppgangen, men også at mange ikke helt man forstår, det er ikke så lett å forstå, altså hvorfor rentene skal, hvorfor man skal på en måte gjøre det vanskeligere å være en lønnsmottaker, altså, så ja, men som hun jo da også adresserer i den talen, at det blir jo enda enda verre da for de som sliter hvis man ikke setter opp rentene fryktmann, ikke sant? Fordi at da vil prisveksten gå enda mer opp og den biter kraft i den også, ikke bare rentoppgangen. Og et viktig poeng er jo at de som kanskje er mest sårbare økonomisk, det er jo lavt inntektsfamilie, aleneforsorgere. Og i den kategorien så har du nok færre boligeier og lånekunder enn i den kategorien som... som ikke er like sårbare. Og det betyr da at hvis de, og en del har jo leier kommunalt for eksempel, og der er det jo regulert hvor mye de kan sette opp husleier, så boligkostnaden stiger ikke nødvendigvis så mye for de som er i den mest sårbare gruppa, som det gjør for andre, men prisstiggingen, den er jo mye mer Fordi at mat, drikke, vanlig livs- og folkeskostnader, de biter mye mer i deres budsjett enn det gjør for kanskje folk som er høyere belånt og har en eiendom, men sliter med renta. Så det er jo også et hensyn man må ta, fordi at hvis inflasjon går helt nøpsk, og du lar være å sette opp renter for å skjerme de som har høy boliglån, så vil det kunne gå utover i enda større grad de som har mest med sårbar økonomi. Så det er jo noe man må ta høyde for. Og så er det jo sånn at det er jo Norges Bank, de er jo styrt av sin agenda, og så er det jo opp til finansdelsynet, opp til banker, opp til politikerne, og gasse eller bremse på andre områder, ikke sant? Både når det gjelder kreditpolitikk, eller når det gjelder finanspolitikk og ekspansive eller restriktive virkemidler, de må jo først og fremst passe på renter og krediter. til en viss grad av koronakursen. Det er jo en gruppe mennesker som har fått det ganske tøft nå, men det er ikke de nødvendigvis man syns mest synd på, men de Med høye bolån, altså det er to, et par da, kanskje etablerere, som har kjøpt dyrt, gjerne i Oslo, 10-15 millioner, og har lønn til å takle et sånt bolån. Men når du da får en bolånsrente på rundt 6%, så merker selv de at dette her begynner å bli ganske tøft. Og vi har jo snakket med eiendomsmegler som sier at i boligmarkedet i Oslo da, spesifikt 10 millioner til 15 millioner, det er de objektene som de bruker lengst tid på å få solgt nå. Der er folk mye mer kresende. Og det er jo litt interessant også at det er en ganske kjøpekraftig gruppe da, som nå virkelig merker renteringen. Ja, det har jeg hørt også på Det er jo, tror jeg, hytte. Der er det jo også selvfølgelig kjøpersmarked nå, fordi det er vanskelig å bli... Det er ikke der du kjøper først når renta går opp, men det trekker frem i glanen at det er et sånt segment, det ordner kanskje... Altså de billige segmentene på... under 2 millioner, 1 million, 720, altså de billige folkeutene, de går fortsatt unna. Og så er det jo de som er veldig dyre, de går også fortsatt unna. Fordi at de som kjøper de aller dyreste utene, og kanskje også de aller dyreste boligerne, de belåner ikke. Det er arvepenger, og det er egne penger, og det er egenkapital rett og slett. Så de De behøver ikke denne belåningen, både på flyttelseiendommer og på egne boliger. Men nettopp da de 3-5 millioner hyttemarkeder, 10-15 på boligmarkeder, der går det kanskje tre ganger. Litt tilbake til bolånsrenta også. Renta ble satt opp forrige torsdag, som alltid. DNB, førstmann ut, ventet til mandag denne gangen her med å heve renta av storbankene. Det kan ha vært noen i mellomtiden som også satt opp renta. Men du får ikke 0,25 prosent økning i bolånet ditt allerede nå? Nei. Nei, det går vel en seks uke, og da er vi... Hvor er vi da? Vi er 1, 2, 3, 4, 5, 6. Ja, vi er i begynnelsen av oktober. Det er høstferien, det er da du, det er smell inn. Og det er klart du merker det heller ikke nødvendigvis i selve høstferien, for det er jo terminbeløpet, det nye terminbeløpet, hvis banken trekker det, så kan det jo være, ja det kan jo være første uka i oktober, eller det er midten av oktober, men det blir jo heller ikke, det blir jo ikke full renteffekt på det første terminbeløpet i oktober. oktober, det er første måneden etterpå, gjerne at du får den fulle effekten. Så det er jo en sånn voldsom tidsetterslep her som jeg tror også man har kanskje undervurdert litt når man ser på ok, Virker ikke renteøkningen? For det er det man snakker veldig mye om, spesielt på vår part. Det har jo vært mange renteøkninger, men det ser ikke ut som om forbruket faller, aktiviteten er høy, men jeg tror det handler litt om at dette tidssetter sløpe. En ting eller andre er at når mange har annuitetslån, så tas heller ikke renteffekten fullt ut i den type lån, fordi at avdragene synker sånn at... Så terminbeløpet, det du faktisk betaler banken, det øker ikke like mye som rentekostnaden skulle tilsi. Så rentene økende, avdragene synke, terminbeløpet øker ikke like mye. Og det er til syvende og sist hva du sitter igjen med på konto etter rekningene er betalt og du har handlet som nok styret farten i mangens økonomi fra måned til måned rett og slett. Og når du ser at det gikk jo ikke så mye penger fra kontoen som du kanskje frykta, så kjører du på. Men nå begynner jo mange å merke det, ja. Nå er det jo å bare mangle med rente som... Boliglånsrente som ligger kanskje opp mot eller over 6%. Den renteøkningen som kom nå fra DNB gjør vel at for en DNB-kunde som er litt sløv, som bare har bankens vanlige listepris for lån over 75%, den er vel nå med renteøkningen blir jo overraskende. eller rett rundt 6% blir han ikke det, tror jeg. Jo, jeg tror det. For det var vel 5,76 eller 5,75 Altså effektivt i hvert fall. Rundt 6 prosent faktisk. Og med en ny renteøkning eventuelt i september, så blir den jo 6,5. Men hva med de som har lån enten i statens pensjonskasse, som veldig mange har fått seg nå, eller har studielån? Der tar det enda litt lenger tid, gjør det ikke det? For de merker den store effekten av den siste renteøkningen i hvert fall. Helt riktig. I lånekassen så er jo rente akkurat nå flytende da. den er 3,9 fra 1. september 3,9, det høres jo ut som en veldig god rente. Nå er jo lånekassens rente til god, ligger under i hvert fall det mange betaler i boligrenta. Det er jo sånn den også fastsettes. Den fastsettes med et snitt av de fem beste boliglånsrentene, altså ordinære boliglån, og så trekker man 0,15 av det. Så det er per defter så har du blant de aller beste rentene i landet når du er kunde i lånekassen. Men for 1. september er den 3,9, men det er fordi at Den ble fastsatt, tror jeg, av... Hva blir dette? Juli, august. Er ikke dette fastsatt i mai, tror jeg. Så det er ganske mange måneder siden den ble beregnet og fastsatt. Altså den renta som gjelder fra 1. september. Og fortsatt, så er det jo renteendring annen hver måned, uansett hvordan markedet går, så er det jo... De er låst til renteendringer hver måned på flytende rente, og den som vil da tre kraft 1. november, den har vel heller ikke, bærer heller ikke med seg den renteøkningen som vi så i august, tror jeg, fordi rentefastsetting er såpass spesiell og har et såpass langt tidsetersleip i lånekassen. Samme med statsinspirasjonskasser, for de beregnes jo på på samme metode, kan du si. Ja, den er jo 3,928, vil være fra 1. september, ifølge nettsiden. Det er jo selvfølgelig noen begrensninger på det lånet. Du må jo være medlem av statsinstitusjonskasse, og du kan låne inntil 2,3 millioner kroner. Så hvis begge to jobber der, kan du låne 4,6 millioner. Så det er jo en mulighet som kanskje burde ha begynt å si noe som renta på vei opp, for det blir jo annerledes enn når renta skal ned igjen, blir det ikke det? Det blir det. Det utgjør ikke så mange tusenlapper, men du får jo faktisk en liten gevinst der ved at renta øker tregere enn det gjør for vanlig boliglån når du sitter i stats- og pensjonskasse for eksempel. Og som du sier motsatt, hvis den skal nedover, da blir du sittende med litt høyere lån enn andre. Merk deg at Hvis du skal ha lån der, så får du ikke bonderenta. Hvis det er viktig for deg, eller kan bli viktig for deg hvis du tenker det, så er det ikke sikkert at det er riktig å gå i statens pensjonskasse. Eventuelt så kan du jo for all del kanskje dele opp, hvis en av dere jobber i staten, så kan du kanskje ha det annet. noe der, og så ha et vanlig boliglån som du eventuelt kan binde. Hvis man skal holde seg til rentebinding, er det noe man skulle vurdere for flere nå? Det interessante i hvert fall, det er jo det at hvis du ser på de flytende rentene, de ligger vel etter renteøyningene nå, så ligger de beste rentene, vil vel ligge flytende rundt 5-5,25, rundt der. 5,25 da, da har det gått en god rente, men de fleste vil nok betale 5,5 mot 6 prosent antag. De fastrentene, altså de bruntende rentene, hvis femårsrenta for eksempel, den ligger nå på rundt 5 blank, 94 igjen nominellt. Og 10 års renta, den ligger på 4,84, for i sparebankene i Nord-Norge, 4,69 nominellt. Så et godt stykke under, altså kunder i sparebankene i Nord-Norge kan muligens, hvis de har en ikke en veldig god flytende rente der, så kan de få spare et helt prosentpoeng på å bytte fra flytende til fast rente. Men altså, binde i ti år, og det er jo vanligvis ikke noe man anbefaler, i hvert fall ikke ut for lønnsomhetsmessig vurdering. Men det er klart, jeg tror nok at det vil bli mer populært med fast rente, siden det tross alt er en besparelse. Men ser ofte det at fast rente øker popularitet når når de ligger under de flytterne. Det krever en ganske lang forklaring, men det er egentlig irrelevant om de ligger over eller under, fordi at fastrentene bare gir en fremoverskuen retning på hvor flytterne skal ligge. Hvis fastrentene for eksempel ligger både opp 4,69 som den gjør i Sparbakken Nord-Norge i 10 år, så indikerer det at markedet tror at De neste ti årene skal de flytende rentene ligge godt under 4,69 i snitt. Et lite tips også, for de som, du vet vanligvis så anbefaler jeg at hvis du først skal begynne å rente, og jeg synes jo absolutt at folk skal se på dette, i hvert fall hvis de begynner å bli svette på rente, på en flytende rente på over 6%, så bør de absolutt vurdere disse fastrentene. Men uansett, og hvis man da begynner, gjerne 5-10 år, det handler litt om forutsigbarhet, det handler litt om noen banker krever etablering av byer og sånt, så det er noen kostnader for enkelte. Men hvis du Ser på treårsrenta, så har fortsatt, det skjønner jeg ikke helt, men fortsatt S-Banken har et tilbud på 4,96 effektivt, 4,85 da, på treårsrentebinding. Et godt stykke under de andre konkurrenterne. Jeg vet ikke om det er feilprising, eller om det er bare et sted sånn at de Det er for fast rente at det er til en viss grad ferskvare at det gjerne prises på nytt hver eneste uke ut fra markedet. Men det kan være at S-Banken her har lånt inn penger til en god deal som de da, holdt opp å si, gir via de kunderne. Og du har mulighet til en ganske god deal på treårsrenta i S-Banken fortsatt til synlaterne. Det er veldig lik likevel forsyner meg 0,4 under nærmeste konkurrenter på treårsbinding. Og det er en ganske stor forskjell på den rentebindingsperioden. Så er det ikke sikkert at dette vil lønne seg for all del, men hvis du er i markedet for en treårsbinding, så sjekk ut S-banken i hvert fall. Så bare minne, vi spiller den etter her tirsdag 22. august, så når du går inn på s-banken.no så kan dette her endre seg, for fasteenter, de kan jo... De kan det. Men de hadde den samme i forrige uke, så jeg lurer på om det fortsatt... Kanskje de prøver å bligjøre alle de her ildsinte s-banken-kundene, som nå mister Apple Pay den 27. juni. Lurer du forresten på hvordan du fortsatt kan bruke Apple Pay og være S-banken kunde, da bør du gå inn på dinepenger.no, for der har vi oppskriften for deg. Litt om den kongrenorske mynt, som jeg kalte det. Disse spesidalene, kronene. Det har jo vært en dyr sommer for mange. Det har det. Men har ikke krona styrka seg litt i sommer? Den gjorde det. Den sommerferien ble i hvert fall for den som var i utlandet i juli, ble jo noe billigere enn kanskje fryktet. Norske kroner styrker seg mot euro og dollar. 30. juni nådde vel en topp i slutten av mai, tror jeg. Også en ny liten topp i slutten av juni. Også datt den ganske godt under ferien. Men har da igjen dette bergedalbanen av dimensjoner gått opp. Så akkurat nå, når vi spiller denne, så er vel den 11,56 mot euron, som er historisk sett svært høyt. Ikke like dyrt som den var i slutten av mai, men like fullt ganske dyrt. Og det samme med dollaren. Så det er fortsatt... Den styrker ikke seg. Kronestyrkelsen vedvart ikke. Tror vi hadde gjort en... god timing når vi på et forsiktig vis kanskje tenkte at, eller anbefalte folk som ville være litt opportunistiske og valutte å sikre fondene når vi spilte en fond i slutten av juni, men det holdt bare en måneds tid. Nå er vi tilbake i omtrent samme lende. Dollaren er 10,6 akkurat nå. Har vært oppe i over 11 altså i slutten av mai. Så det har fortsatt litt å gå på, men historisk sett ganske dyrt. En av de få tingene som har blitt noe billigere er jo svenske kroner. Så den er nå 0,97. Den er jo i en del av vårparten, og for sommeren var jo den over norske kroner. Svenske kroner var var mer verdt enn norske, men nå er det sånn det skal være. Nå kan du igjen dra til Svinsund og kjøpe rimmad flesk til en rimelig penge. Det har vært en ganske kraftig prisvekst dessverre også, så det er jo ikke like lukrativt som det har vært lenge. Nei, men den svekker seg ganske mye mot euroen, og det har jo også... Den norske krona har ikke sikret seg så mye mot euroen, og dermed blir det et billigere svenske krona, billigere svenske handel for oss. Tør du å gi noen konkrete råd på valutesikring fremover? Eller føler du deg brent etter sommeren? Nei, nei, nei. Det er jo fortsatt, hvis vi ser på akkurat det rådet vi ga, I juni så er det jo fortsatt et godt råd, og jeg tror utover, hvis jeg skulle satt penger på dette så ville jeg nok tro at utover høsten så får vi en styrking av norske kroner rett og slett. Jeg synes den har overregeret, jeg synes den har overregeret også nå de siste par ukene. Men om det er verdt å gå hen og valutasikre igjen, det er litt sånn hvilken type fondsparer ønsker du å være. Vil du være den som er veldig inn og ut av markedet, inn og ut av valutasikring, ikke valutasikring. Den langsiktige strategien har jo vært å være en Det har jo lønns seg langsiktig å være en passiv sparer i breie globale indexfond, ikke valutasikret. Og selv om akkurat høsten kan vise seg å være gunstig å valutasikre på, så tror jeg på en måte... Jeg vet ikke om det er verdt det å definere deg selv og ut av den litt passive greie bobla som har vært så lønnsom i så mange år, og inn i noe mer opportunistisk og aktivt. Så ja, du, se litt hvem du er. Vi liker å være glasset halvfullt podcast, Hageir. Det er jo alltid steder å putte pengene sine inn. Nå skal jeg runde av denne podcasten med noen optimistiske råd. Hvor skal man gjøre av pengene man har igjen etter at bolånet er betalt og mannen er kjøpt inn? Er det noen fornuftige steder å investere nå? Du kan holde for en langsiktig sparing som har 10-15-20 års horisont. Stikket det planen, global indexfond har jo vært fantastisk også de siste par årene. Også overraskende nok vil noen si, hvis du så på inngangen i 2023, et godt år for globale fond i dette året. Selv om det er klart at for norske fondsparere så er jo kronesvekkelsen som har tatt mye av eller som har bidratt til mye av gevinsten. Det man kanskje bør merke seg er at mye av den oppgangen til globale indexfond, og spesielt de globale indexfondene blir jo i ganske stor grad styrt av utviklingen i en i en håndfull aksjer der blant Apple. Altså, Standard & Poor's 500, det har veldig mye, det er veldig skjev. Det har gått bra, men veldig mye av avkastningene har kommet ifra et fåtal selskapet. Så det er en veldig skjev børsoppgang, rett og slett, og det er vanligvis ikke noe bra. Da kan det skje to ting, enten får resten av gjengen en liten løft, det er supert, altså hvis alle de Ja, 90 prosenten, 80 prosenten av de selskapene som inngår i denne indeksen også får et løft, og ikke bare de 10 prosentene, så er jo det å gi, og det er jo, du blir litt mer synhet i det, men det kan jo like... Det kan jo også skje at disse børslokomotivene får seg en korruksjon ned, fordi det er jo i hovedsak spesielt meta, altså Facebook, Google, altså Alphabet, Nvidia spesielt, som utvikler halvleder og semikontrakter, som har blitt boostet av AI-bølgen, men også Microsoft av samme grunn. Apple har gått bra. Så det er en håndfull selskap som har bidratt til store deler av kursoppgangen, og det må man være oppmerksom på. Sånn at hvis du nå tar et kvileskjær og tenker at nå skal jeg... Gå ut av markedet, se hvordan det går, så får du tross alt, ikke at, som sagt, og jeg mener at en langsiktig fannsparer skal gjøre det, men du får tross alt, jeg skjønner jo de som blir litt fristet av det du kan få i et mer risikofritt marked. Likviditetsfann, rentefann gir 5%, fantastisk. Fastrentingskudd er vel også oppe og lukter nesten på 5%. vanlig sparekonto 4%, høyrentefond, som har blitt veldig populært, men som har en høyere risiko, men som likefyllt, altså norske høyrentefond. Det er ikke veldig dårlig kreditvurdering de selskapene som de investerer i. De gir jo nå løpende rundt 10%. Det er jo sinnssykt bra historisk sett også hvis du ser på den mer avkastningen relativt til risikoen du tross alt har så jeg skjønner jo de som kanskje vil la pengene kvile litt nå og så gå inn i markedet litt senere for de opplever jo fallhøyden som ganske høy men En annen måte du kan gjøre det på, jeg vil kanskje også nå igjen da, Andreas, du lokker meg ut for timing og sånt, men vi tar jo inne ved oss at vi har lytter og lesere som både ønsker både å lære og være mer optimistiske og timeverke det, og også har passive forhåndsbarer for de som vil mer mer optimistiske, se litt på Europa, det er jo veldig stor kursoppgang i USA, hvis du ser på fortjenestetallene der, så står de mye, altså, det er fortsatt en viss rabatt å få i europeiske aksjer, så kanskje du da skal vekte deg litt ned i i amerikanske aksjer og kjøper litt mer i europeiske. En måte å gjøre det på er jo rett og slett å selge seg litt ned i global indexfond, og heller kjøpe seg litt opp i europeiske indexfond, hvis du ønsker det da. For det er jo at Novo Nordisk, et dansselskap, er blitt en av de mest verdifulle europeiske aksjene. Vi var jo inne på dette her tidligere, men det er jo en fantastisk suksesshistorie av en farmasiselskap ifra. fra våre drenge der nede. Ganske drenge, ja, hvor man da kan bli slank og deilig med å ta noen insulinsprøter. Det er vel det, sånn i bunn og grunn. Og det er jo enormt, det er jo et kjempeselskap, men det kan vi ta i en annen podcast og snakke om akkurat det selskapet der, for det er liksom man glemmer det litt, men det er vel et av Europas største selskap. Ja, det er mest verdifulle i markedsfondet. Tenk Tenk på det, dere. Skal vi sette strek, eller? Det var bra det, Algeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag, på podden min selvfølgelig, med spørsmål og svareepisode. Og så neste uke på torsdag igjen er vi tilbake med en ny episode av Pengerådet. Har du noen tilbakemeldinger til oss, send det til oss i tipset dinepengeråd.no. send oss også en melding via Facebook eller Instagram. Vi heter dine penger, begge de delene der. Og så har vi Facebook-gruppa vår, over 30 000 medlemmer nå, Algeir. Renner inn. Pengerådet heter den. Gå gjerne og meld deg inn der. Produsent er som vanlig Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi snakkes igjen over helga. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VG's redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.