I dagens episode diskuterer vi hvordan bygge en portefølje med Stian Strand, ekspert på finans og investering.
03:37
Podcasten diskuterer viktigheten av transparens i fondsforvaltning og hvordan åpenhet kan forbedre kundetillit og investeringsvalg.
12:57
Taleren forklarer hvordan han håndterer risiko ved investeringer, hvor 10% av porteføljen er satt av til spekulative veddemål.
17:19
Investering i aksjemarkedet innebærer både strategisk indeksportefølje og utfordringer med aktiv aksjevalg for optimal avkastning.
26:23
Investorer sliter med timing og emosjoner, noe som påvirker avkastningen på investeringer i fond og aksjer.
Transkript
Poeng
Jeg bryr meg ikke om svingninger, jeg bryr meg om varig tap av penger.
Skill mellom volatilitet og reell risiko for permanent tap.
Det er lov å gjøre endringer og justeringer, men ikke gå for langt ifra markedet.
Aktive avvik fra markedet øker faren for at det kan svikte.
Innen du hører om et nisjefond, har det ofte gått så mye at du nærmer deg toppen.
Populære fond lanseres sent i syklusen – du kommer inn sent og blir med ned.
Det er nesten umulig å avlære menneskelig adferd – vi er laget for å sikre oss for vinteren.
Atferdsfeil som markedstiming er dypt forankret og krever mekaniske regler.
Den kjernen av porteføljen skal være kjedelig og mekanisk; galskapen skal ha en fast andel du tåler å tape.
Skill mellom kjerneportefølje og spekulasjon med tydelige regler for hver del.
Hvis amerikanske aksjer krasjer, ryker Europa – da ryker alt.
Argument mot å tro at man kan redde seg ved å droppe USA.
Påstander
Stian Strand startet i bankbransjen da han var 17 år, selv om minstealderen egentlig var 18.
Personlig bakgrunn fra episoden.
Stian startet bloggen Finanssiden i 2013 for å få fot innenfor fondsbransjen, hvor han jobbet frem til 2022.
Biografisk faktum.
Stian jobber nå i konsulentbransjen og driver nyhetsbrevet Finansnerden, som sendes hver mandag klokken 10.30.
Faktisk informasjon om nyhetsbrevet.
Thomas Nilsen (First Hand-fondene) er beskrevet som Norges mest transparente fondsforvalter.
Påstand fra deltakerne, verifiserbar i prinsippet.
Skagenfondene ga tidligere ut detaljerte rapporter som forklarte hvert kjøp og salg i porteføljen, inkludert kjernen og salg grunnet politikk i Sør-Korea.
Historisk fakta om kommunikasjon fra Skagen.
Fra toppen i 2007 til mars 2009 falt aksjemarkedet 30–50 % under finanskrisen.
Omtrentlig tall oppgitt i episoden, kan sjekkes mot markedsdata.
Stians portefølje har cirka 90 % kjerneportefølje og 10 % avsatt til spekulative veddemål, og han rebalanserer kjernen én gang i året på bursdagen sin.
Beskrivelse av porteføljestrategien.
Kjerneporteføljen består av omtrent 20 % globalt indeksfond, 12,5 % global helse, 12,5 % global teknologi (DNB Teknologi), cirka 10 % fremvoksende markeder og cirka 10 % nordiske småselskaper av høy kvalitet.
Konkrete vektinger oppgitt i episoden.
Regelen for rebalansering i kjerneporteføljen er at en andel som avviker mer enn 2,5 prosentpoeng fra målet justeres tilbake.
Mekanisk regel oppgitt av gjesten.
Et av Stians dyreste feilgrep var å selge Kongsberg Gruppen rundt 550 kroner; aksjen står i 1707 kroner på utsendelsestidspunktet.
Konkrete kursnivåer oppgitt, kan sjekkes.
Morningstars «Mind the Gap»-undersøkelse viser at fondsinvestorer i gjennomsnitt får lavere avkastning enn fondene selv oppnår.
Eksisterende undersøkelse fra Morningstar, kan verifiseres.
Data fra VFF fra mars 2020 viser at norske småsparere dumpet globale aksjefond, mens institusjonelle investorer stort sett gjorde ingenting.
Påstand basert på data gjesten sier han så, kan sjekkes mot VFF.
De 7–8 største selskapene i globale indekser utgjør mellom 20 og 25 % av indeksen.
Omtrentlig andel oppgitt, kan sjekkes mot indeksdata.
USA utgjorde rundt 40–50 % av verdens aksjemarked på 1980-tallet, da Japan var stor.
Historisk estimert andel oppgitt usikkert i episoden.
Nordiske høyrentefond falt kraftig i 2020, og et av fondene ble lagt ned.
Påstand om høyrentefondenes opptreden under pandemien.
I Norge koster det typisk kortasje å kjøpe ETF-er, i motsetning til vanlige fond fra norske fondsleverandører, som er billigere for mange småbeløp.
Påstand om kostnadsstruktur, kan sjekkes mot meglergebyrer.
Amerikansk-registrerte ETF-er kan ikke lenger kjøpes av vanlige norske privatpersoner, men kan kjøpes av profesjonelle investorer, for eksempel via AS.
Regulering rundt PRIIPs og klassifisering som profesjonell investor.
Stian kjøpte en sykkel i stedet for Apple-aksjer da han ble konfirmert i 2000.
Anekdotisk personlig faktum.
Stian lærte konseptet med asymmetriske veddemål av en kollega i 2019, etter at krypto hadde kræsjet.
Personlig bakgrunn.
Sykkelselskaper var en stor boble for et par hundre år siden, og mange av selskapene er nå borte fra børsen.
Historisk påstand om sykkelboblen på 1890-tallet.
Laster
Hvordan bygger du opp din egen portefølje? Hva skal du ta med, og hva skal du droppe?
Det er dagens agenda, Halgeir, og det er jo et tema du får veldig mange spørsmål om. Absolutt, og ikke minst hva skal du gjøre akkurat nå? Og for å hjelpe oss med det så har vi fått med oss Stian Strand. Du skriver det jeg vil kalle Norges best nyhetsbrev, det kalles Finansnerden. Velkommen i studio. Tusen takk, Andreas. Kan ikke du gi oss litt bakgrunn? Hvem er du og hva holder du på med? Jeg er jo egentlig en hardbarkets finansnerd.
Jeg har jo jobbet i bankbransjen, og jeg startet da jeg var 17 år. Det er egentlig ikke lov engang. Jeg må jo være 18. Så jeg har alltid hatt en tilknytning til bransjen. Jeg har også alltid vært interessert i sparing, takket være min farfar som fylte på noen små lapper på sparber som jeg, når jeg var liten. Så det har jeg alltid hatt med meg.
Så det slo jo virkelig ut i 2013, da jeg startet en blogg faktisk, som den gang het Finanssiden faktisk, som jeg da brukte for å skaffe meg en fot innenfor i fondsbransjen, hvor jeg var da frem til 2022. Og så etter det så gikk jeg over til konsulentbransjen. Men så er det at jeg hadde jo ingen kunder som var inni finansbransjen lenger. Altså jeg hadde jo ikke noen...
som jeg kunne diskutere investeringer og sånt med lenger, i samme grad da. Så det slo ut, så da tok jeg opp finansnæringen igjen, og så fant jeg et nytt format, tok en ny sprem, og tenkte liksom, jeg leser DN da. Veldig mye bra om DN, men det kan jo være så veldig trøtt hørt noen ganger. Så jeg prøvde liksom å ta en twist på det, lage et nytt format, og så har jeg vist at det funker. Så har jeg bare fortsatt med det.
Du har altså ni år eller noe sånt innen du har jobbet innen maskineriet til fondsselskapene også, fondsbransjen. Det har jeg. Det er jo en veldig bra bakgrunn å ha for, ikke minst for oss da, som har stått utenfor i alle disse årene og betraktet den. Jeg kan alle triksene. Det er bra, det er bra. Det er ikke noen triks. Det er ganske interessant å ha den forståelsen da.
spesielt når, da ser man kanskje litt hva som mangler i informasjonen som siger ut til småsparer blant annet. Hvis du som skal ha den informasjonen som setter deg best mulig i stand da, til å ta vare på sparepengene dine, så bør du kanskje ha litt mer objektiv kilde da. Det er jo alt andre enn instintiver. Jeg husker jeg, når jeg begynte å spare i fond,
elsket det når jeg kunne lese sier opp og sier ned ifra jeg vet ikke hvor ofte de ga det ut altså Kristoffer Stensrud og gjengen i Skagenfannene, men de ga ut nesten en liten blekke der de forklarte hvert eneste kjøp og salg omtrent i portefelgen. Da det var jo tittals kanskje altså de holdt jo stort sett kjernen
stabil, men de kunne også forklare hvorfor de holdt enkelteselskap i så mange år. De gikk igjennom jo, vi måtte selge denne fordi at sånn og sånn skjedde og sånn og sånn med den politikken i Sør-Korea og så videre. Jeg synes det var apropos nær, men jeg synes dette var helt gull da. Og det er ikke så mange som på en måte har tatt opp kanskje den arven Thomas Nilsen er kanskje litt unntak der med førstehandsfondet at han på en måte er så god til å forklare
de valgene faktisk gjør, jeg tror at folk deler for ønsket det av kundene. Thomas er jo definitivt landets mest transparante fondsvalgter. Han deler jo alt. Kanskje litt mye noen ganger. Men da er han riktig dyktig. Men tror du fondsbransjen generelt hadde tjent på å være mer åpne på rundt hva de gjør? Ja, det tror jeg.
Hvis det er en til jul, en fondsvalter, så spør jeg hva som har gått bra, hva som har vært dårlig, og de deler den informasjonen, nesten uten unntak, uten å mokke. Ja, nei, vi traff dritbra med den, og så var det noen stang ut, og det var den og den. Og det...
viser at de tar ikke noe sånn ja, vi treffer på noe, vi bomber på noe. Men det er kanskje høyere opp i systemet at det blir holdt nede den oppnettet. Hva vet jeg? Det er ingen kommentar til det. Men det handler jo om insentiver mye her. Så hvis jeg har noe å tjene på at du gjør noe, så er det jo
Jeg vil at du skal gjøre det, for å si det sånn. Eller kjøpe. Det er ganske fysisk. Det kom til en liten, for så vidt ganske stor, stor avdeling, også fondsbransjen, men spesielt i bank, siste 10-20 år, som er compliance. Så det er klart at når små selskaper kjøpes opp, eller små-små, som Skagen kjøpes opp, og Storbrann eller annet,
At det skjer en konsolidering, så er det plutselig en hel avdeling som skal også ha noe å si da i forhold til kommunikasjonen som skjer utenfor. Og at den da blir veldig forsiktig, og jeg mener blir overforsiktig, for den har et rom her til å forklare hvorfor man tok de valgene som man gjorde. Og merke at her snakker vi om historikken, vi snakker ikke om hvor vi skal gå, for det kan jo være kurssensitive informasjon for eksempel.
Ja, og det tenker jeg er jo, man har jo ofte puttet alle sparepengene sine, eller så mye av sparepengene sine inn i en tjeneste også, eller i et fond, så man kanskje fortjener å få vite hva de har faktisk valgt de pengene til. Det er jeg helt enig i hva du sier, Håge. Det er ganske interessant også, for jeg har jo jobbet med kommunikasjon, og det
det er dette med at man kanskje tar og man undervurderer folk litt da jeg har aldri vært noen fan av det, fortell det som det er men bruk ordet du skjønner ikke bruk tenk oss om standardavvik
Vi snakker ikke om sharp ratio og sånne ting. Bare forklar hva som skjer i praksis. De fleste skjønner ganske mye. Bare få det forklart ordentlig. Det som er deilig nå med Hardegg her, er at du har ikke en compliance-avdeling i din portefelje. Jeg burde. Du kan snakke fritt om hvordan du forvalter pengene, som du også har gjort med stor suksess de siste årene. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Vi fikser det! Kan vi ikke bare begynne med hvordan du selv har bygget opp porteføljen din som skal være litt tema for denne episoden? Ja. Hva er tankegangen bak den? Tankegangen min på porteføljen er jo...
at den skal gi høyest mulig avkastning over 20-30 år innenfor den risikoen jeg tolererer. Og når jeg snakker om risiko, jeg mener ikke svingninger. Dette gjelder jo ikke for flest, men jeg bryr meg ikke om svingninger. Jeg bryr meg om varietap av penger. Det er den store stygghulven. Du skal aldri sette deg i en situasjon hvor du risikerer å tape for mye. Men samtidig så er det at du må ta hensyn til svingninger også. Selv om jeg ikke gjør det. Fordi
Hvis du ser pengene dine for eksempel falle 30%, 40% eller 50% som sist under finanskrisen, fra 2007 på toppen til i mars 2009, så må du klare å sitte gjennom den, eller du må ha en plan for hva du skal gjøre i hvert fall. Ellers så går det jo veldig galt, helt enkelt.
Så hvordan har du komponert din portefølje? Nå tenker vi å gå ned på vekting og sånt. Hva har du i bunn, for eksempel? Så mitt utgangspunkt er jo, det er cirka 100% aksjer. Og da den er bygget opp av fond, så utgangspunktet mitt da, når jeg setter i aksjeandelen, det er verdensindeksen. Når jeg sier verdensindeksen, så er folk ikke enige i hva jeg kaller verdensindeksen, men da mener jeg faktisk verdens aksjemarked.
Altså, ta den som for eksempel KLP verdenindeks følger, det står blant alle markeder. Det er mitt utgangspunkt. Og så starter jeg der. Og det er bare for å presisere, det er altså da med fremvoksende markeder, det er litt større utvalg av selskap enn for eksempel den vanlige MSI World. Så jeg inkluderer det da. Og bare sånn kjapp om fremvoksende markeder.
Det er jo ikke der du finner verdens beste selskaper som regel. Og det er jo gode grunner til. Det er jo litt sånn litt vanskelig med korrupsjon, og verdien har en tjeneste til ikke tilfalle aksjonærer i like stor grad. Fordi da har man litt sånn at ofte at staten og andre interesser, det går inn og så tar en stor del av det. Men innimellom så går det veldig bra, og ingen vet hva som skjer der i fremtiden. Så for min del så er det sånn, jeg aner ikke hvordan verden ser ut om 10-20 år, så da skal jeg eie det også. Mhm.
Så hva er rent konkret, hvilket fond er det du eier da? Kan du være liksom til i som globalt indexfond med fremvoksen marked der? Det jeg bruker er at utgangspunktet da, det er hele verden, og så har jeg da et globalt indexfond i kjernen, og så har jeg et fremvoksen marked indexfond i tillegg,
Så det som er det, for da kan jeg justere andelen premoksende markeder utover det selv. Det er veldig viktig med tanke på rebalansering og sånt. For ellers er jeg litt låst til hva fondsvalgterne mener skal inn der, eller jeg er låst til inntektsleverandøren da. Og så med det som utgangspunkt, så legger jeg på litt ekstra i det jeg mest tror på. Og da har jeg alltid fokus på langsiktige trender, altså globale helseaksjer, det er sånn det var viktig det siste, men sånn er det på kort sikt. Ja.
Og det er rett og slett fordi vi blir eldre, folk lever lenger, blir mer i sykdom, krever mer medisiner. Så det er en sånn no-brainer for min del. I tillegg så har jeg også en komponent som overvekter teknologi. Hver dag så er det DNB-trausteknologi. Det er jo verdens kjedeligste teknologifond. Men akkurat sånn, når man har vært med oppover, så er det greit å eie noe.
Så det sitter der. Og det er jo også sånn at dette her teknologiet, det går inn i alle selskaper, jeg må drive verdiskapningen fremover, så det er definitivt noe jeg vil ha litt ekstra i. Og jeg har også litt ekstra i nordiske småselskaper. Det er sånn, man må jo ha litt, det er lov til å ha litt håndbares, men det er sånn, Norden har vært bra, det er bra potensialer, vi har mye gode selskaper,
Det er sånn dessverre at de fleste gode selskapene, og mange er det kanskje ikke enige om dette, men de er jo i Sverige da. Så jeg går for nordisk small cap, fokus på kvalitet. Det er en ganske høy andel svenske. Men det er jeg komfortabel med. Snakker man om 70-80%?
Det kommer litt an på forvalteren styrer jo det. Disse nisjefondene er jo aktivt forvaltede. Det er visse deler av markedet hvor det kommer litt an på hva slags fond du ønsker, men for min del så har jeg landet på at aktive fond er best for meg i disse nisjeområdene. Vi ønsker å legge til et ekstra.
Skulle du for eksempel hatt globale småselskaper, så er det kanskje et helt annet key. Kanskje du burde ha indekser i stedet. Det er det, og det er det som utgjør kjernen av min portofølje. Og da kjernen, hvor stor andel er det? Den kjernen, altså i teorien, altså hvis du setter opp sånn, dette er fasiten, slik skal det være, og så har vi statusperioden. Så er jo ikke de helt like.
Jeg resetter den en gang i året. Og det var på bursdagen min. Så det gjorde jeg her i forrige uke. Ja, gratulerer. Tusen takk. Så da setter jeg den tilbake, og så lar jeg den bare løpe og vokse sånn den vil. Så da resetter jeg den en gang i året da. Så det er 90 prosenten i teorien. Men,
Jeg har 10% som er satt av til litt galskap. Fordi jeg liker å bryne meg litt. Jeg elsker å lete etter investeringer. Og da spesielt
asymmetriske vedmål. Et fært ord. Jeg opplegger at jeg bruker det. Men det betyr jo bare at det er noe som har, hvor oppsiden står ikke for å holde til nedsiden. Og da mener jeg på en positiv måte. La oss si du går inn i noe som kan tape 99% av pengene, men det kan gå for eksempel 10 ganger. Da synes jeg det er interessant å gjøre det bedre med en liten del av min portefølje.
Og andelen som jeg har satt av til gasskap for meg, når jeg sier det er 10%, så er det en andel som jeg er villig til å kunne tape. Da blir det som en pris, det er det prisen jeg betaler for å kanskje kunne få en mye høyere gevinst. Og det som skjer, noen ganger så har jeg flaks, og så har jeg rett, så kan det bidra til å dra på avkastningen i porteføljen, som ellers er ganske likt marked egentlig.
For hvis du har 100 000 i et sånt bett, og det er jo surt hvis du skal tape alle de pengene, men mange opplever kanskje at det kan jeg stå i uten at jeg mister i alle fall huset. Det er 10% av hele spørsmålet til forlien din.
Men samtidig, hvis dette skulle gå ti ganger, så har du en million. Går du femte gang, så har du fem millioner. Det er nesten livsendrene. Er det det du mener med asymmetrien her? At det er vondt, men i ganske begrenset oppsiden er det høyt? Det er nettopp det. To the moon! Nei, ikke to the moon dessverre. I wish.
Men jeg lærte dette av en tidlig kollega av meg. Det her var 2019, etter at krypto hadde crashet skikkelig, og fått hvert år til å ha merksomhet. Så en tidlig kollega av meg sa, ok, Stian, ta 100 000. Hvis du taper det, hva betyr det for livet ditt? Ok, det er kjipt. Ta og tape penger. Hva hvis jeg går 100 ganger? Så bare...
10 millioner? Ok, nå skjønner jeg poenget ditt. Dette er interessant. Så kan det være at du er nødt til å ta det bedre ganske mange ganger for å få endelig treffe noe som går 10 eller 20 ganger, men det kan jo være, som du sier, verdt det. Det kan være verdt det, og du kan også tape penger. Men det handler litt om risikohåndtering, og det krever at du virkelig forstår hva du ser på. Ja, for å fortelle deg, hvordan er det du håndterer akkurat
Nedsiden også der? Nedsiden begrenser jeg ved hvor mye det får lov til å utgjøre en portefølje. Så for min del, så risikomanagementen her, det er den går med 10% i disse veddemålene. Hvis jeg finner noe, det er ikke alltid noen ganger, så har jeg ikke hatt noen veddemål. Andre ganger, så har det vært mye mer enn 10%. Og det har skjedd fordi jeg har truffet noe som har funket. Jeg har hatt flaks da, typisk. Og så har det gått.
Men det er jo det å se etter ting som har potensiale. Typisk for min del er det et eller annet som har crashet oss meldt skikkelig, og så begynner man å tenke litt, er det ferdig? Kan det gå videre? Det er ikke så kompliserte analyser i øl. Det er litt som godeste han Monish Parabi sier, som er en kjent indisk investor. Dette med at det skal være no-brainers da.
Det er sånn at du har noe som du tog kvar tilbake, nå har du fått skikkelig juling, ok, la oss gjøre det bedre. Men må du rebalansere det og sjekke det langt oftere enn det du gjør på de resten, 90 prosenten av porteføljen? Du gjør jo rebalansering på bursdagen din, som du sier, men du gjør ikke det for den spekulative delen, kanskje? Nei, og det er et veldig godt spørsmål. Fordi det som jeg har, man må jo skille på det som er kjernen av porteføljen,
og det som er spekulativt, hvis du har en slik andel. De fleste skal ikke ha en spekulativt andel. Men jeg er litt nerd, så jeg har det. Så jeg er trusen med det. Men det betyr at jeg har regler for rebalansering årlig i kjerneportefølgen. Det er superkjedelig. Det er sånn, ok, en andel har da gått mer enn 2,5 prosentpoeng utover hva den egentlig skal. Ok, sett tilbake. Veddemålene, det er mer sånn, ok,
gikk det 100% selv lapparten la det fly og det gjør du kontinuerlig jeg prøver poenget med reglene er at det skal være mest mulig mekanisk men altså, jeg klarer det ikke alltid jeg bommer jo, tar litt kjapp gevinst noen ganger noen ganger tar jeg feil, og så går det i bånd har sammensetningen av porteføljen din endret seg noe fra første porteføljen du satt sammen? ja, den har endret seg etter hvert som jeg har lært mer og
Og spesielt etter at jeg begynte i fondsbransjen egentlig, og så heller ikke, jeg hadde veldig masse dyktige mennesker som elsket å snakke investeringer, sånn som meg. Da får du mye ny kunnskapsåføring, ikke sant? Og også en tidlig kollega har dette med disse asymmetriske veddemålene fra. Og det er også noe som preger portoføljen fra 2019. Men også at det med at begynnelsen så var jo, det var kun index.
Det var Global Index, Small Cap Index, bygget på sånn typisk standard-vanguard-indeksportefølje. Men siden det så har den utviklet seg litt, for jeg opptager blant annet også at det er deler av markedet hvor aktuaksjon faktisk har noe for seg. Men det er jo ikke lett da, for du må faktisk finne gode aktuefond i tillegg innenfor den nischen, og det er jo ikke lett det helt tatt.
Men for min del er det sånn jeg har bygget opp, og hvordan portefellet har utviklet seg. Hvor mye har du nå i globalt indeks for grunnmuren? Er det 50%, 70%, 20%? Se på tallene her for et par dager siden. Det er vel par og 20 i globalt indeks.
Og så skal det sies at global index overlapper jo med en del av de andre selskapene. Global helseselskaper, global teknologi, eller global trausteknologi. Men hvor mye har du der i helseteknologi? De er 12,5%. I hver? I hver, ja. Akkurat. 10 i fremålskjøttet markedet, og så har jeg cirka 10 i nordiske små kvalitetsselskaper. Nettopp. Sånn har jeg bygget opp da. Men når man legger dette sammen, så er dette jo ikke 90% lenger. Og det er for den spørkvaliteten har jo eset litt mye ut. Nettopp.
Men hva tenker du da om det man sier kanskje at hvis du skal velge en lettvint løsning og få den som er enklest for folk flest, det er bare å sette alt i et globalt indexfond. Hva tenker du om det? Jeg tenker det at hvis det skulle være enkelt, kjøper du bare markedet, ferdig med det. Og så er det greit hvis du er superskeptisk til USA. Så det blir litt sånn som jeg skrev i nyhetsprøve her for et par uker siden, det er sånn
Det er lov å gjøre endringer og justeringer, men ikke gå for langt ifra markedet, for da legger du deg virkelig opp til at det kan svige. Greit, du har en periode hvor Europa går veldig bra. Europeiske aksjer er jo også i global inneks. Det er en andre verd 25 og noe sånt. Og hvis dette endrer seg, at USA går ned, europeiske aksjer går opp, så vil det forholdet endre seg. Det er jo 20-30 år siden at USA kanskje var...
Det er mulig å huske feil, at USA utgjorde rundt 40 prosent, kanskje? Ja, rundt 40-50, kanskje. 80-tallet, Japan var stor, der endrer seg, ikke sant? Så det er greit å bare ei-marke det, hvis du vil ha det enkelt. Og det tror jeg også er en vanlig misforståelse også, det at du blir ved de samme vektingene i årevis, men du gjør ikke det. Altså går USA en...
Ned så reduseres andelen din i det globale indexfondet av USA. Men selvfølgelig går det tregere enn om du selv har tatt et aktivt valg og dumpet hele amerikanske børsen. Ja, det ser man jo allerede nå. Hvis du går inn og ser på vektingen i de forskjellige samlingene fra januar til mai, i disse globale indexfondene, så vil du se at USA-andelen, eller i hvert fall andelen av de største selskapene, har falt litt. Men det er fortsatt sånn at den 7-8 selskapet utgjør
25% eller noe sånt nå i den duren. Et eller annet sånt. Mellom 20 og 25%, så det er jo veldig tungt på noen få selskaper da. Det er et viktig poeng oppi det her. Veldig mange som jeg har fått e-post fra, de tenker tankegangen er jo lov til da at nå vil jeg ut av USA, fordi USA kommer til å gå dårlig.
Ok, det kan gi lavere avkastning. Men hvis USA knekker, hvis amerikanske aksjer krasjer, da ryker Europa, da ryker alt. Så det er sånn, enkel løsning er jo da eiel marked da. Du blir enkel for deg selv, og så kan du fokusere på karriere, familie, og bare fylle på med penger da.
For de fleste er ikke finansnære, alt oppå å si. Nei. Det er noen av oss. Det var lov å si. Men kan du dele litt avkastningstal, eller hvordan har det gått med din portefølje, kontra for eksempel et indexfond? Har du det på stående fot? Jeg har ikke tracket den ordentlig, det begynte jeg først med for et par år siden, fordi mitt fokus har vært formudbygging. Så jeg har bare fokusert på verdier. Men den ligger ganske godt foran siden 2019, på en måte.
Vi fikser det!
Men det har jo vært noen oppturer, men også noen nedturer. Hva er det du skal trekke fram? Hva skal de dyreste blunderne du har gjort som investor? Mine dyreste blundere? Da vil jeg si at hvis vi snakker kroner, så går det veldig ofte på hva jeg går glipp av. Tar du prosent, så snakker vi tap når jeg begynner å investere. Ja.
Hva vil du ha? Nei, jeg vil ha alt. Jeg vet at hvis jeg hadde kjøpt Apple-aksjer i stedet for å kjøpe en sykkel, der jeg ble konfirmert i 2000, så hadde jeg sittet veldig mye bedre i det nå. Ikke sant? Og det er jo på en måte et eksempel på tapt avkastning, da. Ja, ja. Du kunne ha et privat sjåfør ned til jobben hver dag. Nesten. Jeg har jo det, men det er meg selv, da. På den samme sykkelen, da. Men...
Det er jo fantastisk. Men de tingene som jeg har gått glipp av mest penger på, det er typisk sånne bets, investeringer som jeg har gjort ved siden av kjerneportet og følgen, og så har jeg gått inn, og så har jeg rett og slett enten feiget ut, eller tatt gevinst for tidlig.
Og derav at etter hvert så må jeg ha blitt mer moden og lært mer, så jeg har satt på mer mekaniske regler, så prøver jeg å hindre meg fra å gjøre disse feilene. Men igjen, sånn som vi snakket om før her, jeg klarte jo å selge Kongsberg-gruppen på 550 kroner eller noe sånt. Så det er nok et eksempel på det. Det funker jo ikke alltid, men så glemmer jeg for tidlig. Men på den andre siden, vært med siden 2011, fikk en enkelt portfølje. Det var ikke så mye for meg da. Akkurat da. Ja.
Men det er surt da. Den står i 1707 kroner akkurat nå, for å helle litt ekstra i såret her. Men du har jo vært med på andre siden også av Bort og Båsi, jobber i fondsbransjen. Hvilke feil er det du så der, eller ser kanskje fortsatt som vanlige fondsparere gjør når de skal investere i primært aksjefonder, kanskje? Det er det samme feilen som jeg har gjort, fra start, for å si det mildt. Jeg har gjort alle feil i boka. Ja.
Jeg sa, herregud, jeg har, min favoritt da, det er at jeg leste om kjendisinvestorer som skulle ha inn i norske skog i 2007. Tenkte jeg sånn, jeg er Warren Buffett, dette er bra. Og det gikk jo på trunnet, så det er de pengene de røyker jo. Fikk jo noen tusen rapporter tilbake. En annen, og dette var etter norske skog, da hadde jeg fått farten på Funcom.
Ja, jeg drev ut med swing trading, og så klarte jeg å gjøre ei kule, jeg hadde flaks, og så fikk jeg en dobling, tenkte jeg sånn, dette kan jeg gjøre en gang til. Så gjorde jeg en gang til da, men det neste spillet, jeg husker ikke hvilket det var nå, men det floppet jo, så da tappte jeg jo ganske mye av de pengene. Jeg skrev jo et blogg en gang, litt sånn til frykt og avsky, hvis du tenker å plukke enkeltakser da. Herregud, nå får du til.
Men det var ikke min greie. Men da må du også forklare litt om swing trading, for det er jo ikke noe folk for lest gjør. Det betyr bare at jeg har et... Jeg vurderer en aksje, for eksempel, og så ser jeg en hendelse litt frem i tid, kanskje noen måneder,
Og så ut fra hva jeg klarer å se, så ser jeg for meg at den kan stige ut på det. Så skjer det, og da går jeg ut. Nettopp. Så du har en tenkt utgang der fremme? Ja, i teorien. Det er jo ganske mange år siden, så ego styrte litt, så det ble litt dyrt. For å si det sånn. Dyrt for en student.
Ellers har vi markedstiming Det å gå ut av markedet med en større del av folien Ta penger på hver eneste gang Når jeg gjorde det Sist var vel i, jeg husker ikke, 10 år siden Det var heller ikke lurt Det var sånn at du trakk bare Du satt i cash, rett og slett Ja, jeg tenkte, nå går det galt Det er akkurat som veldig mange tenkte nå I mars, april Kunne jo gå galt Kunne raknet, men
Nå er vi jo tilbake omtrent der det var da, i dollar i alle fall. Jeg har hørt veldig mange som har kommet bort og sagt at, ja, men du vet hva, jeg har ikke solgt de før på deg. Jeg har solgt de anvarende et godt gulis om kjeften, men jeg vil gjerne spørre deg liksom, ja, ok, men nå da? Skal du inn? Nå er du tilbake. Skal du inn nå, eller skal du vente en måned? Eller har du gått inn? Så det er jo det som er vrient å gå inn igjen, for da er du som regel mer pessimistisk enn
enn for så vidt når de kanskje gikk ut. Så mye i 2020 og 2021, under jeg får inn, så var det mye finflensere som sa, nå gjør jeg dette, nå går jeg ut. Men når du går inn da, ok, du traff på exiten, og så kom du inn, det gikk ikke så bra, og så hadde du det litt bra, og så tok du noe sånn super high risk bett,
november 2021 ja, det ble dyrt da da røykte du ganske penger der er det så vanskelig når du begynner å justere og sånt det blir folk ganske mye rot da og det snakker jeg også av egen erfaring tidligere det er en grunn til at jeg har en satt portefølje
Og så har jeg regler knyttet til dem. Dette henger jo litt sammen med den Mind the Gap-undersøkelsen til Morningstar også, som viser jo at forskjellen mellom fondens avkastning og den gjennomsnittlige Vestård også får igjen avkastning i fondet. Fondet gjør det jo bedre enn det investorene gjør. Og det er det nettopp grunn av dette her, at man driver og prøver å være smart.
Men vi har blitt litt flinkere, det skal jeg si. Jeg tror det var et vannskilde rundt pandemien. Det var færre som solgte der enn det man kanskje frykta. Og det man for eksempel så under finanskrisen. Så vi har lært, kanskje. Vi får se. Det tror jeg ikke vi har. De data jeg så på fra VFF i mars 2020 viser at norske snåspare, de dumpet. Det er litt å forbeholde. Jeg skal ha en artikkel for det den gangen.
Innen å se på data nå i mars i år, globale aksjeform ble dumpet av småsparerne. Forbundet med at jeg har lest dette riktig, det mener jeg.
Og samtidig så ser du at institutionelle, som typisk da har litt mer regler da, de gjorde stort sett ingenting. De vekte seg kanskje litt ned, men ellers så gjorde de ikke så mye. Så det var noen viktig frykt da, spesielt i vinter, som ble hevset opp litt. Så mange reagerte på, virker det sånn. Så det er fortsatt en del lære.
Ja, men det er veldig vanskelig å avlære menneskelig adferd. Det er sånn vi er da. Vi har laget for å sikre oss for vinteren, ikke sant? Og hvis du kaster den til siden, da må du jobbe hardt med deg selv over lang tid. Og så er jeg bakteppe akkurat nå, for at en del også tok og solgte. Det er jo kanskje også at en vil sikre gevinst og har hatt en pen oppgang ganske lenge, og det svir meg mer den kroner du taper enn den kroner du...
Du tjener for mange, de fleste. Definitivt. Men jeg bare tar tilbake til en feil som er relevant for dette. Og det er dette med når du kjøper fond. Jeg skal ha et nisjefond. Også er det veldig populært. Man kjøper det, og der er det stas. Og så, jeg husker ikke hvilket fond det var. Dette her var vel et eller annet jeg tok og bett i 2020. Og så ble det superpopulært.
Så tenkte jeg sånn, ok, skal vi prøve å være litt lur? Det går jo ikke Fordi sånn, innen du hører om Dette nisjefondet Så har det gått så mye At du nærmer deg toppen veldig ofte Så klassikere er at du kommer inn Rundt toppen, og så blir det med ned Det blir minus, og så blir du litt sint Og så ser du med ta, eller du blir sittende Og så er det sånn det med nisjefondet Det er ikke alle som kommer tilbake igjen Mhm
Altså hvis du ser på bransjer i aksjemarkedet, togselskapene, ikke så mange av dem er på Londonbørsen. De er utgjort av store deler. Du har et antall av oss båter borte. Sykkelselskaper, det var en kjempeboble for noen par hundre år siden, de er også borte.
Så det er litt som jeg tenkte på porteføljen nå, du må ha langsiktige trender da, når du skal legge noe ekstra i disse nisjene. Går du langsiktig i en liten del av markedet, så kan du faktisk omtrette kroner, hvis du er beheldig. Er det det du frykter med for eksempel at flere nå lanserer forsvarsfond?
den type smale MFN? Ja, det skrevet du om forsvarsaksjon, det har jo gått mye, og jeg er ingen aksjeanalytiker, så jeg er ikke en ekspert på dette, men det jeg ser da, det er jo det at når bankene lanserer nye fond i nischer,
Da er det en del ting som har skjedd i forkant. Da er det noen som har oppdaget at hei, vi får mye etterspørsel etter disse fondene, og det igjen betyr at aksjen har gått på en vite mye. Populært. Og så er det et lite lag fra de setter i gang research som de skal lansere, og så den prosessen der, og når det endelig blir lansert,
så har det ofte gått såpass mye at hvis du går inn da, så skal du kanskje være litt langsiktig da, eller ha litt flaks for at det skal bli bra. Du kommer litt sent inn i syklusen. Du kommer litt for sent inn. Og det er også dette med, hvis vi tar tematiske fond, som var skikkelig populært i 2020-2021, det vil si at du ser inn i et tema da,
Det er ikke bare at du går på for eksempel våpen som skaper, men du går på alle nærliggende bransjer rundt dette. Og det kan være mye forskjellig. Så er det det at disse fondene de selges da på en god historie og god historisk avkastning. Så når det er populært, så er det ofte for sent altså.
Men du mener jo også at man skal være litt opps når man velger indexfond. Ja. At det er forskjell på god og dårlig indexfond også. Ja. Ja, det er... Få klare litt om det. Ja, det som er med indexfond er jo det at en ting er at de er jo ikke laget likt i det hele tatt. De følger jo forskjellige indekser. Så for eksempel selv innen... La oss si du skal ha et globalt indexfond. Ja.
Hva er det globale aksjemarkedet? Standard er en kjedelig aksjeindeks som MSI har laget, som er en amerikansk indeksleverandør. Den gir et utvalg av selskapet fra den vestlige delen av verden. Men så er det at alle disse fondene har ulike versjoner av disse indeksene.
slik at noen har jo fjernet olje og gass, så er det helt greit. Men det er bare det at man må forstå forskjellen da. Fordi da har du ikke globalt innleggsvånd lenger. Da har du et annet dyr. Da vedder du typisk på at selskapet som skårer høyt på styring, sosiale forhold og miljø, at de skal gjøre det bedre enn resten av verket, typisk.
Og det gjelder jo i perioder, men så gjelder det kanskje ikke i andre perioder. Så det er det ene du skal være klar over. Og så er det at når du først kjøper din innhilsfond, det er jo som å kjøpe melk på butikken, ikke sant? Jeg skal ha, si en liter Q-melk, helmelk. Ja, da vil du ha den til lavest mulig pris. Fordi altså, hvorfor skal du betale for eksempel 5 kroner ekstra for melk? Det gir jo ikke mening. Så greia er at du vil også ha den til lavest mulig pris. Og så har du dette med at
at Alinesund er ikke like god til å følge indeksen, så vi tar en titt på dette her også, og det kan gjøre det veldig enkelt. Du kan gå inn på fondet, og så ser du streken til fondets avkastning sammenlignet med streken til indeksen til avkastning. Er det ganske tett på? Fantastisk. Det er bra. Og så har jeg bare en fjerde ting, og det er at de er ikke konstruert lik til bond heller, ikke sant? Fordi noen eier alle selskapene i indeksen, og
og gjenskaper avkastning, eller forsøker å gjenskape avkastning på den måten. Andre er et utvalg, det er ganske vanlig egentlig. Og så er det også de som bruker litt mer kreative finansielle instrumenter, hvor de ofte har en bytteavtale, hvor fondene eier noen verdipapirer, og så har de en avtale med typisk en amerikansk investeringsbank om å få avkastningen til denne indeksen som fondene følger, mot de verdipapirene som ligger i bondefondet, det det genererer. Og det er sånn...
det er en veldig fin konstitusjon hvis du ønsker å lage et veldig billig fond, men den kommer med litt ekstra risiko, og ingen vet hvordan den slår ut egentlig i en ny finanskrise. Og det som er det at kunder får veldig sjeldent og godt av de lavere kostnadene, det er i hvert fall det jeg ser. Det stemmer ikke alltid. Det er en såkalt syntetisk fond da du er forhøret til. Så det er de fire tingene man bør tenke på. Kan man lett finne ut om et
et fond, et indexfond for eksempel er konstruert slik, altså syntetisk eller om de eier faktisk de aksjene de har investert i. Den enkleste triksen er egentlig bare å gå inn og se på hva det eier. Så vil du se for eksempel på, jeg var inne og så opp et emerging market fond her om dagen og så ser jeg at fondet eier jo Apple. Hæ? Det er rart. Men da er det en del av de verdipapirene som ligger i bunnen da. I avtalen med investeringsbanken. Nettopp.
Men, eller så må du inn i fondets prospekt, hvis du ikke klarer å se det der. For det er ikke alltid det står på eksponeringen, faktisk. Hva tenker du om de som vurderer å valutasikre indexfondet sitt nå? Har det noe for seg? Hvis din situasjon i økonomi sier det, så kan det være lurt. Altså,
Det er litt sånn flott til det sagt, da. Men poenget er bare liksom, hvis du da har inntekt i annen valuta enn kroner og sånne ting, du har mye eierandeler, altså, det kommer litt an på økonomien din, da. Hvordan du avgjør det. For de fleste så vil jo valuta være litt mer som en forsikring mot dårlige tider her hjemme. Og det er sånn med at dårlige tider ute, krona, den går i kjellert. Det har vi jo kjent ganske godt de siste årene dessverre. Så...
Da får du litt ekstra akkastning da, eller du faller litt mindre enn ellers, enn om du var i dollar for eksempel. Så, men, det er jo det hvis du ønsker å bedde på valuta, kan du gjøre da. Hvis du da tror at Trump har rotet til USA, nå går dollarene rett i kjelleren, ok, da skal jeg ha valuta sikkert for han. Kult. Og så gjør du det.
Og så er det jo det at Global Inletsfond for eksempel, de inneholder jo mer enn amerikanske aksjer. Så det som jeg så her om dagen var jo at dollaren gikk ned, og så ble den utlignet av at andre valutter styrka seg på kroner. Så det var sånn, ok, da er jeg like langt. Det er ikke lett det der, altså. Har du gjort det selv?
Jeg tok et sånn liten draport til å følge igjen, og satt i et valutasikret globalt inningsfond for et par år siden for å vise hvor vanskelig det er å spekulere i valutasikring. Og det vedmålet, stort sett er et ganske heftig minus, men kanskje det kommer til å gå i pluss. Vi får se. Du vet ikke, ikke sant? Nei, nei, nei. Jeg gjorde omtrent det samme på omtrent samme tid. Så det er...
Vi er jo nedi... Er det to angrene? Ja, nå er jeg for så vidt nedi det jeg bandte til da. Det var jo bare noe. Men det er liksom... Ja, det er interessant å lære også. Ikke sant? Og ikke bare...
og ikke bare gjøre det som til enhver tid kan være riktig i forhold til forsiktighetsprinsippet og teorien. Men du sier at hvis du skal bygge opp din egen portfølje, er det mest, hva synes du er best å eie da? Er det et efer, eller er det fond? I Norge så koster det ganske mye å handle et efer. Så hvis ikke du har et
stort beløp, og du skal gjøre en eller to transaksjoner, smekken, så er det vanlig å få en best. Typisk skal du fylle på, og da vil du ikke betale når du kjøper en ETF, da. Typisk. Hvis du ikke har en megler som har en spesial deal for akkurat ETF-en du kjøper, og at du skal forhandle den gratis, så er det at du får kortasje på kjøp og salg. Det må du betale. ETF-ene er jo i
utenlandske valuta, så du får valutapåslag og valutagripp på det, og så har du spreaden, som også er en litt indirekte kostnad. Det må du forklare litt, det er sikkert ikke alle som vet om det. Kort sagt så betyr det bare at skal du kjøpe fond for mange småbeløp, så blir det veldig dyrt å handle et EF-er, sammenlignet med en vanlig fond.
Da har du jo typisk, du har jo valutagebyr også i aksjefond som er notert i utlandske valuta. Den kan du få der også, men handler du i fond som er fra norske fondslevendører, så er det ganske mye billigere altså. Så selv så jeg holder meg til vanlige fond, unntaket er hvis jeg ikke får det jeg vil ha i vanlige fond, da går jeg til ETF'er. Mhm.
Det er ganske sjeldent. Du kan jo få et F-er helt spesifikt ned, så da må du ha gjort deg en tanke omkring et spesifikt område, om det er gaming eller hva som helst. Har du rom for, siden den siste 10 prosenten din, er det der du kan eventuelt kjøpe noe et F-er, i den spekulative delen av porteføljen? Veldig sjeldent for min del, fordi oppsiden er ofte ikke stor nok til.
Til at det passer inn der. Jeg har et par ETF-porteføljene per i dag. Det hadde jeg glemt å nevne, faktisk. Det går på amerikanske småverdiselskaper og globale småselskaper utenom i USA. Og det er noe som henger ned fra gamle dager. Når jeg bygde porteføljen fra start. Og grunnen til at de var så ærlige er at det er amerikansk registrerte, så jeg kan ikke kjøpe dem lenger. Fordi jeg er vanlig dødelig. Så får jeg ikke kjøpt disse lenger.
Men så ligger de der, og så står de på en vanlig verdipapperkonto, så jeg selger dem, så er det masse latensskatt, ikke sant? Så da bare lar jeg det være. De nye reglene er at fondsleverandøren, eller fondsselskapet som leverer fondene, de må da gi deg nøkkelinformasjon på ditt språk. Typisk de amerikanske, de er ikke alltid så interessert i det da. Men så er det det at du får jo europeiske versjoner av veldig mange av disse ETF-ene, så det er sjelden at det er et reelt problem. Så
Du skal ha ganske sære greier da, hvis det blir en utfordring. Kan handelen typisk, hvis du har et AS da? Da kan du også kjøpe det amerikanske ETF-net. Ja, du må klassifiseres som prosjonell investor. Bra, vi nærmer oss slutten her nå. Du vil spørres gjennom før vi trykker på knappen, Hager? Nei, bare litt om dette med at man skal være forsiktig når bankene...
helt nye bransjefond i temaer som kanskje har gått veldig godt. Men du har jo samtidig riktet noen penger selv i bransje- og temafond. Hvordan har du, hva tenker du, hvordan kan man lykkes med sånne litt masse spisserfond? Utgangspunktet mitt, når jeg har valgt deler av porteføljen, som jeg ønsker litt ekstra i, det er at jeg vil ha langsiktige trender. Det er typisk global helse, global teknologi, og
og det er ikke sånn at jeg kjøper fondene som alle snakker om det jeg kjøper typisk når ingen liker det, det er et av mine fine indikatorer på det, men når du kjøper langsiktig trender da, jeg skal sitte da i 20-30 år så
Det er ikke så mye å si. Det er jo forbehold. Amerikanske teknologiaksjer i 2000, det tok ganske mange år for de hettet seg tilbake i null. Men når du investerer regelmessig i en sånn fast satt portefølje, så har du ikke så mye å si. Så den ikke verden går unna, velmer jeg. For at du tar veldig feil om trenden du overvekter. Men en annen ting som du kanskje gjør som skiller deg
muligens litt fra andre, hva skal man kalle mer aktiv fondsinvestorer. Du har ingen høyrøntefond for eksempel, som har blitt veldig populært siste to-tre årene. Hvorfor ikke? Høyrønte passer ikke inn i min portefølje. Og det er fordi at forventet anklassning er ikke høy nok. Men det er hovedgrunnen er mer hvordan de fungerer. Fordi hvis jeg skal ha et rentefond inn i portefølje, så for meg da, så er det typisk greit for at da skal jeg kunne bruke rentefondet til å kjøpe mer aksjefond
under kraftig børsfall. Ja, som rebalansering, typ. Og det som skjer med høyrentefond i en krise, spesielt sånne nordiske høyrentefond, som jeg er veldig glad i her hjemme, er at de faller noe vanvittig. Altså, i 2020, det var jo et av fondene, det ble jo lagt ned til og med. Jeg vet ikke hvor mye de andre særne tappte, men det er som høyrentefond passer ikke inn til det formålet, da. Men igjen, generelt sett, i en langsiktig portefølje, vil du bare ha for å smude ut svingningene, så kan det jo fungere. Mhm.
Bra. Skal vi sette strek der? Takk for at du kom i studio, Stian. Det var kjempenyttig. Hvis du vil da, nå ga jeg jo og kalte det Norges beste nyhetsbrev, hvertfall hvis du er interessert i fondsparing, så går du inn på finansnæring.no. Stemmer ikke det? Jo, det stemmer. Og bare legger i nedpostningen der, så får du tilsendt hver mandag. Er det ikke da du sender ut? Hver mandag, 10.30. Neste er faktisk om Nordenfond. Det er kult. Veldig kult.
Veldig bra. Da håper jeg mange gjør det. Det er mye å lære. Litt irriterende også, for hvis jeg skal skrive en sak, så går jeg med å sjekke hva andre har skrevet om. Så jeg har ingen andre konkurrerende nyhetsmedier har skrevet om det. Men for fem måneder siden, så kom det selvfølgelig et nyhetsbrev fra finansnæringen om akkurat det temaet, som jeg trodde jeg var helt alene om og kunne om. Så...
Hvis du har lyst til å bli en del av de som mottar det hver mandag, gå inn og meld deg på der. Vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål- og svareepisode, og så er vi tilbake neste torsdag igjen med en ny episode av Pengeråd, her på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en!