Nå har det blitt enda lettere å selge aksjer og fond uten skatt. Og best av alt, du trenger ikke gjøre noe selv. Men du må vite om superduper luretrikse. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Dette er ikke en Disney-sang, Hallgeir, men et reelt triks som har vært tema her i pengerådet tidligere også. Veldig godt innsalg, Andreas. Det var fundig. Du kunne gått rett inn i en Disney-trailer.
Men dette superduper lure trikset skal vi nå forklare dere hva er for noe, for det er jo sikkert mange som ikke vet hva det er for noe, og hvorfor tar vi det opp nå? Jo, nettopp fordi det har blitt et enda, det har blitt superduper, superduper lure trikset egentlig nesten. Det har blitt enda mer attraktivt, og i tillegg så tenker jeg at det er, vi har liksom bårt litt i det, og jeg har levert oss en utstørre artikkel om dette i dine penger, rett og slett fordi at det er
har erfart at det er ikke alle som har forstått
deg helt og avlytter deg og leser deg. Og i tillegg så er det noen misforståelse av myter der ute som vi prøver å knekke her nå. Kort versjon er rett og slett det. At hvis du har en arbeidsintekt, altså det vil jo mange tenke på som lønn, på mellom null og egentlig 163 000 kroner, så kan du få skattefri jobb.
Gevinst på aksjefond, ja egentlig alle kapitalinntekter. Det inkluderer jo også for eksempel renteinntekter. Det inkluderer også gevinst på bitcoin, valuta og så videre. Så det er mange inntekter som kan bli skattefrie når man har en lav arbeidsinntekt i perioder. Grunnen til at dette har blitt mer gunstig, det har vært gunstig i forsovet i mange år,
men grunnen til at det har blitt enda mer gunstig de siste årene er av to grunner. For det første så er det såkalt personfradraget økt med nærmere 70% de siste tre årene, fra 52 450 kroner i 2021 til 88 250 i år. Det er viktig for dette prosjektet.
for denne skattehullet her, kan du si. Og samtidig så har skatten på aksjeutbytte økt til hele 37,84 prosent. Det var vel fra 2023. Og det gjør det jo enda mer lønnsomt å få 0 prosent skatt på aksjen siden alternativet har økt.
Så er det slik at du har ikke merket dette, for personfradraget får du automatisk, i likhet med minsterfradraget, som også er et sånt automatisert fradrag. Men dette kan altså gi en enda større skattefri gevinst av både renter, valuta, aksje og fonds. Og som vi var inne på, vi har omtalt dette skattehullet før i podden, men jeg tror ikke vi har hatt en ren podd om tema. Det skal vi gjøre nå.
Og selv om jeg har snakket om det og skrevet om det før, så tror jeg ikke jeg er så veldig godt kjent blant folk. Kort versjon er som sagt, hvis du har lav inntekt i en periode, så kan du altså ha skattefrie kapitalinntekter. Og så er det jo noen ting her som er viktige å presisere, for det er noen misforståelser.
Nei, dette skattehullet er ikke bare for unge eller studenter. Det er det mange som tror at man skynder seg å bruke dette skattehullet når man er ung. Det har ingen øvre alder egentlig. Det har en nedre alder. Og det handler om at hvis du er 12, 13, 14, 15 år, så blir jo dine aktiegevinster og formue lignet på skattehullet.
foreldrene sin skattemelding av. Så da hjelper det ikke om poden har null inntekt, hvis foreldrene har det. For da blir jo da eventuelt salg av fond som egentlig tilhører datter eller sønn, det blir jo da lignende på foreldrene. Men når du er fra og med 17 år, så blir da formue og gjeld lignende på deg, og da kan du bruke dette.
Men bare for å altså hamre inn, alder har ingen begrensning oppover hvis du er en middelaldrende mann eller kvinne eller transperson som i en periode ønsker å ta deg fri og ha lav inntekt. Friår uten lønn for eksempel, så kan du jo da utnytte dette skattehullet. For det betynger som sagt at du har lav inntekt.
Men grunnen til at det gjerne vinkles mot unge, er jo at du gjerne i 17-19-20-årsalderen har lav inntekt. Ja, absolutt. Du kan altså ha inntil 88 250 kroner
samlet i kapitalinntekten i året, og det som du følger godt med, det er tilsvar altså personfordragen som jeg nevnte til starten i podden. Du kan ha en så høy kapitalinntekt uten at det utløser skatt. Men hvis det er aksje eller aksjefondskvinster, så er dette fribeløpet litt mindre. Da er det på 51 300 kroner.
Grunnen til det er jo at utbytteskatten, eller skatten på aksje og aksjefondskvinnster, er høyere enn for renteintekter. Den er på 37,84 prosent. For renteintekter, valuta, bitcoin, rentefond, så er den på 22 prosent. Men hvis du utnytter dette skattehullet maksimalt, og utnytter altså fribeløpet på 51 300 maksimalt, så kan du altså spare...
nesten 20 000 kroner i skatt i år. Det er jo en ganske stort beløp, vil jeg hevde.
Men er det sånn at hvis du da har, si, 1000 kroner inntekt i en åre, funker ikke dette trikset lenger? Jo, det funker. Det funker, men da blir fribeløpet litt mindre. Så det fribeløpet synker mens din lønnsinntekt øker. Er lønnsinntekten din, og forholdsvis at du ikke har noen andre inntekt eller fradrag,
På mellom 0 og 163, det er drøyt 163 000, så vil du få et skattefri beløp.
Men hvis du er tett opp til 163, hvis det er 160 000, så er vel det fribeløpet rundt en tusenlapp eller noe sånt. Så hvis du har null i arbeidsinntekt, det er jo da fribeløpet er 51 300, og så minker det altså oppover til 163 400 er fribeløpet.
og etter det så har ikke dette noe effekt lenger. Så vi kan jo bare ta tre eksempler da, hvis det ser ut til at for eksempel lønnen av de fra det til jobben blir 30 000 i år, og så eier du et fond som har 20 000 kroner i gevinst, så blir skatten, hvis du selger det, realiserer gevinsten i år, så blir skatten lik null. Og hadde du hatt en mer normal inntekt,
så ville kvinnskatten i det tilfellet blitt på inntil 7500 kroner. Tjener du 50000 kroner i år, det vil si at det er godt innenfor frikortgrensa, så blir også skatten på lønnsinntekt null. Og så lenge du har 61250 kroner i renteinntekt, blir også kapitalskatten null. Hvis det snakker om aksje, aksjefondskvinnsta, så er dette fribeløpet på 35610. Så i vårt eksempel da,
hvis det var en person som eide et fond med 20 000 kroner i gevinst, så vil med andre ord alt bli skattefritt hvis Hulehans selger fondet i løpet av året. Men jeg sa innledningsvis at du ikke trenger å gjøre noe selv. Hva mente jeg med det?
Jeg må si det selv kanskje, men jeg skjønner deg da. Hva mente jeg med det? Du trenger ikke gjøre en liten ting. Du trenger ikke føre dette opp på skattemeldingen. Dette skjer automatisk. Du merker det ikke. Og for de fleste som har solgt et fond, eller har hatt aksje og solgt med gevinst, eller har hatt renteinntekter, mens de har hatt lav inntekt, har fordelt
fått nyte godt av dette skattehullet uten at de har gjort en dritt, rett og slett. Så man trenger sånn sett ikke være klar over det, men hvis du skal tilpasse deg å utnytte dette skattehullet, så må du faktisk huske på å selge disse aksjene, eller dette fondet
i det året du har lav inntekt, sånn sett så må du faktisk foreta deg noe. Men du må ikke rapportere det inn på noen selvs måte selv, du må ikke føre det opp selv, dette skjer automatisk. Men er det sånn at hvis det lakker og lir da, mot 31.12., og man har, det er jo, i desember må man kanskje ha en ekstra inntekt da,
Kan man gjøre noen tilpassinger da? Kan man dytte noen lønn over til neste år for eksempel, for at man ser at da kan jeg heller bare selge fond og få skattefriggevinst i stedet for lønn? Ja, det kan du i og for seg gjøre. Det gjelder jo både hvis du skal utnytte etterhullet
fullt ut. Eller at du for eksempel blir lavere beskattet for også arbeidsinntekten neste år da. Så kan du nok skyve av noe av den inntekten over. Men det vil jo da primært være utbetalingene for desember måned vil jeg tro. Og så skal vi frem med pekefingeren, Halger. For det er ikke bare at du skal ikke bare selge fondene og bruke det på russebuss. Nei, og... Det hadde ikke vært i din ånd. Nei, det er det ikke. Nei,
Du skal jo, eller du bør jo, du trenger ikke, men du bør jo sikkert reinvestere disse pengene. Det vil si at, og dette er jo kjempeviktig, det skjer ikke automatisk, du må faktisk selge fondene eller selge aksjene som gir deg
Er det renteintekter? Er det penger du har stående på bankbok? Eller et rentefond som gir årlig avkastning? Så trenger du ikke tenke noe om dette. Da frier du på en måte gevinsten, altså renteintekten, automatisk, eller banken gjør det for deg. Men hvis du skal utnytte dette hullet med aksjegevinster, eller bitcoin, for denne siden, så må du jo
så må du faktisk realisere gevinsten skattemessig. Det gjør du ved å selge fondene, eller aksjen, eller bitcoin. Da er det ikke...
Da er det ikke nødvendigvis sånn at du bare selger det, men du må altså ta ut pengene hvis du har det på enkelte type konto, som aksjesparkonto eller investeringskonto. Men bare for å ta dette. Når du realiserer, når du selger et fond eller en aksje, så kan du jo, og du bør sannsynligvis også, hvis du har en langsiktig sparehorisont, kjøpe igjen det.
et fond eller en aksje for å være i markedet. Det er ikke sånn at du er nødt til å gå ut av aksjemarkedet eller det fondet forever bare for å realisere denne grannvinsten, men du må gjøre teknisk sett et salg. Du må trykke på salgsknappen i nettbanken din. Og da kommer det også et viktig ankerpunkt her, og
Og her må man være litt forsiktig, fordi at hvis du først selger og kjøper i samme aksje, la oss si at du eier, det er en B-aksje for eksempel, fått en god gevinst, og så vil du realisere den gevinsten fordi at du har sett at det er lurt å gjøre, i 2024 kommer du til å ha lav inntekt.
så bør du egentlig ikke selge DNB-aksjen og så kjøpe i samme sekund, sannsynligvis heller ikke samme dag.
Fordi da kan du risikere såkalt gjennomskjæringer fra skatteetaten. Det vil si at handelen skattemessig blir gjort om, altså at du får ikke frigitt den skattefrie gevinsten. Det blir som om du ikke hadde gjort det salget. Det blir ikke noe straff, men du får altså ikke ut den skattefrie gevinsten i det året. Er det veldig sjeldent at skatteetaten faktisk går inn og gjør om slike handler?
Det er nok mer vanlig i næringssammenheng hvis det er et holdingsskap som gjennomfører visse typer handler, eller en gjennomskjæring blir jo gjort i ganske liten grad, i alle fall for
Kalle små investorer da. Ja, for i folkeopplysningens navn, dere skal vite hvor langt talger er villige til å gå for å gi gode råd til dere, så har jo du vært i kontakt med Kongelig Norsk Skatteetat og skissert noen scenarier for dem, og hvordan de kunne tenke seg å komme med kniven og skjære igjennom. Ja, det har jeg. Fordi at det ligger, i grunn for dette så ligger den såkalt omgåelsesregelen i skattelåvens paragraf 13.2,
som kommer til anvendelse der som hovedformål med en disposisjon er å oppnå skattefordel og disposisjonen etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskattning. Klokkereint det. Helt klokkereint. Det er den litt
Hva skulle du si? Det som er litt vanskelig med en sånn regel er jo at egentlig så handler dette om at hvis du kun har som formål å spare skatt, så kan du få en gjennomskjæring. Veldig mye av det vi gjør
Og veldig mye av det bedriftet gjør, og privatpersoner og organisasjoner og andre gjør, er jo delvis for å få så lav skatt som mulig. Halve tjuvholmen og akkebrygget er jo ansatt av folk som girer på å spare skatt. Så da kunne man egentlig skjert det gjennom hele veien. Ja, og privatpersoner også. Det er jo noen spagattordninger som er lagd for at vi skal spare skatt, for eksempel BSU. Så uten at vi skal sammenligne det direkte, så er det en fin linje her, rett og slett.
Men jeg vil i hvert fall tro at, eller ikke bare tro, men skattetaten sier det også i konkret. Altså jeg har rett og slett skissert opp tre tilfeller. Det første, du har et fond som er verdt 150 000. 60 000 er gevinst, bare for å ta en solid gevinst her. Hvis du selger hele dette fondet nå før nyttår og kjøper tilbake samme fond samtidig,
eller enkeltaksje samme dag, eller dagen derpå. Så
svare skatteetaten at det vil nok være en større risiko for at vilkårene i denne omgåelsesregelen er oppfylt, altså gjennomskjæring, men det må vurderes konkret. Det er den kjedelige defaulten som skatteetaten alltid nesten kommer med, at alltid må vurderes konkret. Men jeg tror hvis de går inn og tar en stikkprøve og ser på akkurat dette, i det tilfellet, i alle fall hvis det er samme aksje som er solgt
Du kan jo teknisk sett gjøre det. Du kan selge og kjøpe en aksje med 10 dollars mellomrom. Så vil de kunne si at dette er en omgåelse. Hvis det er å kjøpe og salge av samme fond, det kan jo teknisk sett være at du får salgskursen du er litt usikker på. Det kan være litt forskjell. Kanskje for fondsplattform til fondsplattform at du får salgskursen på dagen eller morgendagens kurs.
og kjøpskurs, hvis du gjør dette selv om du gjør dette samtidig en dag etterpå, da vil det nok være tvilstilfelle. Poenget er jo her at man skal ta en viss form for kursrisiko eller annen type flytting av risiko. Så de to andre tilfellene jeg har skissert opp er litt mer regne
Det vil si, la oss si at det er samme sak, du har 60 000 i gevinst, men så kjøper du et fond med en annen risikoprofil. For eksempel, du bytter fra et norsk aksjefond til et globalt eller motsatt. Så sier skatteetaten at det
Det er sjeldent å være aktuelt for nettopp den disposisjonen. Da har du tatt en reell kursrisiko, venten å kjøpe et annet fond, eller vente en viss tidsperiode før man reinvesterer, for det er det siste scenariet jeg har satt opp, scenario C.
60 000 i gevinst, man venter to uker før man kjøper tilbake samme fond. La oss si at du eier akkurat det samme fondet, DNB Global Index eller KLP Aksjeverden Index, og så venter du, nå har jeg brukt to uker, det kan være du kan vente kortere tid, men det må gå noen dager i hvert fall, og så kjøper du tilbake samme fond. Da har du ikke tatt egentlig noe slags skift av risikoprofil, men du har tatt en viss kursrisiko, og selvfølgelig også det samme med en
Hvis du venter noen dager med å kjøpe tilbake den samme enkeltaksjen, så kan den selvfølgelig argumentere med at den har tatt en kursrisiko, og da skal det ikke være en omgåelse her fra skatteetaten. Det har den jo bekreftet, selv om den alltid går tilbake og sier at man må vurdere dette konkret. Som andre ord, hvis du kjøper og selger samme sekund, samme minutt, kanskje samme dag,
Da lever du litt i farasonen. Hvis du strekker ut tida, eller du går fra en aksje til en annen, eller fra et type fond til et annet type fond, så vil du ikke havne i den fella. Ganske greit å slippe den risikoen. Men det er jo mange måter å eie aksjer på. Det er det. Mange kontoordninger. Har du noe å si for dette trikset? Hvilken konto, aksjen eller fond du står på? Ja, for det...
Jeg teaset litt her tidligere at jeg skal komme tilbake til det. Nå er vi tilbake. Nå er vi der vi skal være. Nærme deg om kontoen. Det der vil ikke oss. Men det er stor forskjell. Og her er det viktig. Fordi selv om du selger en aksje som du eier, eller en fond som du eier i en aksjesparkonto, så blir det faktisk ikke skattemessig sett på som realisasjon før du tar ut gevinsten fra kontoen.
aksjesparkontoen eller investeringskontoen, i de to tilfellene. Man må, holdt på å si fysisk, ingenting skjer fysisk lenger i dagens pengeverden, men man må ta ut pengene, eller gevinsten da, fra kontoen. Og der er det forskjell også mellom en aksjesparkonto og en investeringskonto.
Hvis du for eksempel skal selge i en aksjesparkonto, det er et tilfelle jeg nevnte at du har et fond med 150 000, 60 000 er gevinst, med andre ord, innskudd av ditt opprinnelse var 90 000, og så fikk du 60 000 gevinst.
Da må du da selge dette fondet, og så må du ta ut egentlig alle disse pengene for at dette blir, for at gevinsten skal bli skattemessig realisert. Altså du tar det fra aksjeparkontoen din og bare svipper det over i nettbanken din? Stemmer det, stemmer det. Så kan du vippe det tilbake igjen for å kjøpe et nytt fond, for så vidt også samme dag eller dagen etterpå. Det bør jo da være et annet type fond.
men du kan gjøre dette på den veldig enkle måten. Fordi det som skjer, hvis du tar ut for eksempel bare, ja, la oss ta et rundtal, hvis du tar ut 100 000 da,
Du har 150 000 i kontoen, du tar ut tilbake 100 000, så blir det skattemessig sett på som om du tar ut hele innskuddet, og kun 10 000 av den gevinsten. Så da har du egentlig skattemessig realisert kun 10 000 av gevinsten, selv om du har solgt hele fondet, og du trodde du hadde realisert
60 000 av gevinsten. Så du må ta ut pengene. Så kommer det litt mer innkla, for hvis du har en investeringskonto, dette er en konto som er svært lik aksjesparkonto, men med et litt større investeringsunivers. Rentefond kan du ha der, du kan ha unoterte aksjer, og du kan også ha aksjer utenfor EØS.
så er det en liten forskjell på beskattning av uttaket, og det kan også få en ganske stor betydning når du skal utnytte dette skattehullet. Fordi i en investeringskonto, hvis du bare bytter fra et fond til et annet, så vil det skattemessig ikke ses på som en realisasjon,
igjen før du tar ut pengene fra konto. Sånn sett er det helt likt med aksjesparkonto. Men i en investeringskonto så er det ikke sånn at du først kan ta ut hele innskuddet skattefritt, og så gevinsten. Da regnes gevinsten med samtidig
altså fra første kroner, når du tar ut penger fra investeringskontoen. Så gevinsten tas ut samtidig med innskuddet, sånn forholdsmessig, kan du si. Og det betyr jo i praksis at du egentlig ikke trenger å ta ut nødvendigvis så mye fra en investeringskonto som du må gjøre med en aksjesparekonto for å få utnyttet dette skattehullet.
La oss da tenke oss at...
samme, helt samme type tall, 150 000 i aksjefond, 60 000 er gevinst, og da er egentlig den gevinsten er jo da 40% av totalen her, altså 40% av totalen, 40% av de 150 000 er gevinst.
La oss gjøre det litt komplisert ved å si at du hadde 50 000 kroner i arbeidsinntekt i fjor. Da kan du altså få utdreit 35 000 kroner av gevinsten skattefritt. For husk, skal du ha ut hele dette maktspilløpet som jeg nevnte i starten, som er 52 000,
Hvor er det? Jeg har det henne. Ja, dreit 50 000, så må du ha null i arbeidsinntekt. Har du litt høyere inntekt, har du for eksempel 50 000 i arbeidsinntekt, så kan du få utdreit 35 000 kroner av gvinnsenskatter fritt.
Så i tilfelle med en aksjesparkonto, så kunne du altså ta ut 90 000 kroner av innskuddet skattefritt, og hvis du da skal være mest mulig skattesmart og ta ut 35 000 av gevinsten, så må du ta ut det i tillegg til de 90 000 fra aksjesparkontoen din. Når det er derimot jeg snakker om investeringskonto, så trenger du ikke ta ut maktkontot,
mer enn 87.500 fra kontoen. Fra en aksjesparkonto så måtte du altså ta ut totalt 125.000 kroner. Da kunne du altså la 25.000 stå igjen i kontoen
eller i fondet for så vidt, men investeringskontoen, så må du ta ut 87.500 i dette konkrete tilfellet. Og grunnen til det er jo at hvis du tenker 40% av 87.500, så er det 35.000 altså denne gevinsten som vi var ute etter å trekke ut. Og da kan du altså la litt mer stå igjen på kontoen din. Med andre ord,
Betyr ikke det at det er en veldig stor fordel å ha investeringskonto versus en aksjesparkonto, selv om du kan la noe mer stå i en investeringskonto? Fordi man tenker seg jo da uansett at den kanskje skal føre tilbake de pengene ganske raskt etterpå og kjøpe et nytt fond eller en ny aksje. Men så har du den siste varianten som ...
Hva skal du si? Er det en gammel variant? Nemlig at du ikke har penger stående på en ordinær skattesmartkonto som aksjesparkonto eller investeringskonto. Du har det bare på en VPS-konto eller fondskonto som det heter i enkelte banker. Det er en konto med null...
skattefordel, altså hvis du selger et fond, så blir det umiddelbart sett på som en realisasjon. Det samme med enkeltaksje. Så da må du ikke ta ut pengene fra den kontoren for at dette skal bli sett på som en realisasjon. I dette konkrete tilfellet, som jeg nevnte, med de tallene, altså 150 000, hvorav 60 000 var skattefri gevinst, og du har en arbeidsinntekt på
50 000, så skal du altså gjøre det samme som en investeringskonto. Du selger fond for 87 500 for å realisere 35 000 kroner skattemessig. Forskjellen er altså at du slipper å ta ut pengene fra kontoen for å få dette til, og for at dette skal bli innrapportert som en investering.
Så da kan du bare snu deg rundt og kjøpe et annet fond eller andre aksjer med disse pengene.
Og hvis du synes det ble mye tusenlapper der, prosenter der, og forskjellige kontor her og der, så kan jeg minne deg at dette her står også. Har du skrevet en guide om som, jeg kan ikke love at den er publisert når denne podcasten kommer ut, men om ikke så veldig lenge så vil jeg også finne en lang utfyllende sak om dette her på dinepenger.no.
ennå. Men en ting som er litt lurt, mange sparer jo til barna sine i fond. Hvordan å kombinere sparing og utnyttelse av dette sparerhullet? Ja, det som jo har vært vårt rådofte når det gjelder akkurat sparing i
til barn, er at man gjør det i foreldrene sitt navn. Grunnen til det er at man skal ikke få kutt i stipendiet når barnet studerer, og heller ikke at nødvendigvis statsforvalterne kommer inn og skal forvalte pengene hvis det blir en veldig høy formue. For det kan skje, og da settes normalt den forvaltningen til bankkonto, og det er ikke så gunstig. Man vil kanskje ha det for eksempel i et aksjefond. Så det man kan gjøre da, man sparer i sitt eget navn,
Og så overfører man når for eksempel ungene er student, men man overfører gradvis. Grunnen til at man overfører gradvis er igjen for å unngå at formelen øker så mye at stipendielånekassen kuttes. Og så kan jo da ungene, hvis det er gevinst på disse fondene eller aksjene, for den gevinsten
Gevinnskatten, eller gevinnsskatten, rett og slett, den overtar jo ungene hvis du bare overfører selve fondene, og ikke altså selge fondene først, og så overføre pengene. Det er litt viktig her. Du må overføre fondene til barna, og så kan de da, mens du studerer, eller...
tar et frigjord, tar på luffen eller hva de nå gjør. Poenget er bare at i den perioden har de gjerne lav arbeidsinntekt, så kan de også selge disse fondene eller selge aksjene, realisere gevinsten og slippe skatt. Kjøpe tilbake et annet fond kanskje, og være fortsatt i fond eller enkeltaksje, men
men realiserer gevinsten. Så det er en to-trins operasjon her, altså først så øverfører du med andre ord aksjene eller fondene til barna, og så selger barna dette mens de har lav inntekt, og går da for all del tilbake og sjekker hva vi sa, eller hva vi skrev, om prosedyren rundt aksjesparkonto. Hvis det er overført i en aksjesparkonto, så er det en annen operasjon enn hvis det bare er overført
i en såkalt fondskonto, hvor den er, hva skal du si, friere når det gjelder salgene, for at dette skal bli realisert. Og i denne saken, som vi snakker så meget om, som ingen har lest, bort fra du og jeg, du har skrevet når jeg har lest den, så er det også noen eksempler på dette, så gå inn og les det der. Men nå har vi så holdt med og følt med nå i
En drøy halvtime inn i podcasten så kommer du til faktisk 2.0 versjon av Skattehullet. En ekstra bonus for deg som hører på hele veien. Ja da, fordi at mange av de som for eksempel studenter eller unge, de sparer jo samtidig i BSU. Og da øker jo faktisk
implicit den skattefrie beløpsgrensa for fond og aksjegevinster. Fordi at da får du jo et skattefordrag, og så da kan du jo faktisk selge, altså hvis du for eksempel utnytter dette skattefordraget maksimalt da,
og har, som jeg nevnte, over 50 000 i gevinst og kanskje 0% i arbeidsinntekt, da er det et dårlig eksempel, for da får du jo ikke noe skattefradrag. Du får ikke noe BSU-fradrag. Men hvis du har såpass inntekt i hvert fall at du får benyttet BSU-fradraget,
så kan de jo samtidig ha en gevinst på fond eller aksje og selge disse, så vil jo skattefordraget på BSU, som er jo inntil 2750 kroner, hvis du sparer maktskvota på 27500, være med å viske vekk også skatten på fondet.
på fond og aksje. Dette virker på samme vis som andre fradrag for så vidt. Så om du skulle ha foreldrefradrag eller om du har rentefradrag, da får du jo også direkte skattefradrag, altså du sparer skatt, som kan være med på å ta ned skatten av aksje og fondsvinster.
Så en må rett og slett se alt dette i sammenheng. Som regel, i de enkle tilfellene jeg skisserte tidligere i podden, så er det hensyn tatt null egnet i andre type inntekter, altså utover arbeidsinntekter for eksempel. Det er altså null i andre type fradrag. Så har du andre fradrag, så kan det være at dette skattehøylet blir enda bedre. Og
For at den ikke skal gå gjennom alle typer eksempler, og for at dette skal bli mest mulig skreddersytt for deg, så vil jeg bare til slutt oppfordre deg, når det nærmer seg 31.12., gå inn på skattetaten, google enkel skatteberegning 2024, eller 2024,
Så får du et fint oppsett, en enkel kalkulator, hvor du kan legge inn hva din arbeidsinntekt sannsynligvis blir i 2024. Da nærmer det seg jo slutten, i hvert fall for året. Og du vet hva du skal tjene. Og så kan du legge inn da, ok, hva om jeg får en så stor utslipp?
og så stor gevinst på aksjene mine eller fondene mine, hva med å legge inn BSU-fradraget, så kan du rett og slett finne ut da optimalt hvor mye av fondene dine eller aksjene dine du bør selge før nyttår. Så bruk den kalkulatoren og finn det perfekte samfunnet.
skatteølet ditt. Det får være et verdig punktum for episoden. Takk skal du ha, Halger. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar. Det får du kun på Podmy. Så har du ikke et Podmy-admang, så bør du skaffe deg det nå med en eneste gang. Det er mye annet bra å høre på der også. Så er vi tilbake igjen her på torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle plattformer, Halger. Absolutt alle. Stattfjord og Ecofisk og alle plattformer. Ikke tenk på det. Takk for oss.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.