Pengerådets sommerspørsmål - Hvordan fungerer grønne og etiske indeksfond?

Musikk Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Claudia som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. Hei kjære Andreas og Halker. Takk for alle bra og informative podcaster. Etter å ha hørt en del på dere så har jeg lyst til å endelig begynne å investere noen sparepenger, nemlig i et globalt indexfond. Men jeg vil gjerne ha god samvittighet og bruke pengene mine etter mine prinsipper, og hadde derfor gjerne investert i et grønt eller etisk fond. Jeg kunde i DNB, og så nylig at DNB har kommet med et nytt fond, DNB Klimaindeks, og ville høre med dere hva dere syns om dette fondet, med tanke på kostnader og mulig avkastning. Tusen takk for svar. Hilsen din, Claudia. Ja, Holger, en nyhet her som kom fra DNB, som dine penger omtalte for en stund tilbake. Et eget Klimaindeks-fond. En spennende nyvinning fra DNB. De hevde at dette er det første fondet, i hvert fall som blir tilbytt i Norge, som følger da Parisavtalen, det vil si at de følger en indeks som består av selskapet som har som mål å følge denne Parisavtalen når det gjelder klimautslipper og og tidsavstand for å være klimaneutrale. Og flere og flere tenker jo, som Claudio også gjør, de tenker jo både på klimaavtrykket sitt i investeringene sine, men også hvorvidt selskapene og fondene de investerer i faktisk putter pengene i selskapet som investerer etisk, også etter den såkalt ESG-standarden, altså miljø, sosiale rettigheter og eierstyring. Dette er jo noe som vi har tatt opp som et eget tema både i papirutgaven, men også en egen podcast om det vi kan kalle grønne eller etiske eller eske fond. Det er jo en stor sekkebetegnelse i og for seg dette, men det er klart det er ganske store skiller mellom en del av disse fondene. Og du kan si det sånn at i I hovedprinsippet kan du kanskje skille litt mellom fond som ekskluderer og fond som inkluderer selskaper. Den letteste formen for et grønnvasket fond, er kanskje de indeksfondene som ekskluderer visse selskaper innen forholdet. For eksempel olje- og gassutvinning, og det kan også være type våpen, tobakk, pengespill. Da tar en rett og slett ut de selskapene som er høyt vektet i den skalaen, og putter pengene i større grad i alle de andre selskapene. Dette er jo globalindeksfond, hvor de har ekskludert visse typer selskap, og de vil ikke nødvendigvis være så veldig stor forskjell på de andre indeksfondene som blir tilbudt. Og så har du disse fondene som inkluderer selskapet eller selskapet, Eller overvekte, altså å kjøpe mer av selskapen enn kanskje indeksen som de følger skal tesi. Der har de for eksempel sånn som KLP, global aksje, mer samfunnsansvar er det vel et av de fondene som heter. Og du har enda mer spisserfond som for eksempel DNB Miljøinvest som er et kjøpeselskap, og det er vel også Storbrann Global Solutions som har forsovet Storbrann Bærekraftig Energi, er det ikke det de heter? eller er det lav energi? Lav karbon, kan det være noe sånt da? Ja, men det er nok mer selskapet som, altså fond som har tatt bort de med største klimaslipp, mens jeg tenker på mer fond som direkte investerer i selskapet som skal gjøre en innsats eller bidrag for et bedre klima og et bedre miljø. Du tenker sånn, miljøinvest, noe puttes jo kanskje i selskap som Tomra i Vestas som lager vindmøll og så videre. Men også Så kommer jo da, bare for å problematisere litt dette, så kommer jo i noen av disse fondene så kommer jo problemstillingen opp om du skal ha mest vekt på klimaslipp, eller om du skal ta hensyn til andre såkalt ESG-parametre. For lage TAF som et eksempel, nettopp DNB Klimaindex, en spennende nyhet som sagt. Og de følger jo da en indeksen som er selskap som følger prisavtalen. Det vil si at når du ser på den indeksen som DNB Klimaindeks skal følge, så ... Har den blant i hvert fall topp fem omtrent de samme selskapene som Morning Stanley World Index inneholder, altså det vil si Apple, Facebook, Amazon, Alphabet, altså Google, Microsoft tror jeg. Og så skiller han seg litt på noe av de selskapene som følger litt ned over listen. Den har jo for eksempel Schneider Electric, som er kanskje mest kjent i Norge for type heis, rulletrapp, produkter, og noen av de andre også, som har et veldig lavt klimautslipp. Men, altså... Men er dette etisk, altså er dette selskapet som følger de andre parametrene i ESG, altså spesielt da eierstyring og eller sosiale rettigheter, ikke sant? De har med Apple, de har med Amazon, og man kan jo alltid også diskutere der hvor hvordan klimatslippet faktisk er hos disse selskapene som microchipper og mobiltelefoner på kryss og tvers over kloden. Men det er noe sånn, de er med i denne indeksen. Men KLP for eksempel, et indeksfond som heter Mer samfunnsansvar, de mener jeg har undervektet litt hardt bort. Apple er med sånn nettopp på grunn av at i alle fall ikke enda skårer så høyt på sosiale rettigheter, eller på eierstyringens innsyn, og så videre. Så det er jo en dimensjon her som man på en måte må sette litt opp mot hverandre. Det er ikke slik nødvendigvis at et rent klima eller klimaindeksfond nødvendigvis vektlig like høyt selskapet som altså skårer høyt på eierstyring og sosial vettighet eksempelvis. Når det gjelder kostnaderne på dette konkrete fondene, altså klimaindeksfondet til DNB, så er jo de svært lave, altså i utgangspunktet 0,21 prosent, og så er det jo da selvfølgelig eventuelt en plattform avgift, litt avhengig av hvor du kjøper det, på toppen av dette. Men 0,21 er la seg absolutt høyere av det, fordi at det er altså et indeksfond som i utgangspunktet skal ikke ta så mange egne valg, men følge denne som er en spesialdesignindeks fra Morgan Stanley, som rett og slett heter Morgan Stanley Alignment Paris Benchmark, som er bestående av selskapet som skal følge denne Parisavtalen. Et spennende fond med andre ord, lave kostnader, og så klart, jeg tror ikke det er noe ulempe å kjøpe inn i et nytt fond heller, når det er et indexfond, for det er kanskje vanskelig for meg at de kan gjøre så mange feil når de skal bare følge den indexen, for det er noe du ofte kan, den problemstillingen kan du møte i andre typer aktivfond, at ok her, Her skal jo faktisk forvalteren bygge opp et front fra starten av, er det lurt eller ikke lurt å være med helt i forbindelsen, men det er samme problemstilling, er det ikke til stede her. Men vurder da dette... såpass grønne fonder opp mot de andre eventuelle parametrene du ønsker å følge, Claudia, som for eksempel etikk og så videre. Dette kan du jo da sjekke nærmere hvis du går inn på fondsforvalterne sine sider selv. DNB har jo en god... en god informasjon om hva de putter pengene i, eller gå rett på morningstar.no som også tar en screening av hva type markederegioner og ikke minst selskapet de putter pengene oppi DNB Klimaindeks har vel enda ikke rapportert til Morningstar, fordi det er et ganske fersk fond, men du kan jo sjekke på produktarket til DNB, hvor du vil se noe mer hvilken indeks de skal følge, og hva den indeksen vil bestå av, rett og slett. Bra, da håper jeg du blir fornøyd med svaret du fikk, Claudia. Takk for spørsmålet, og takk for et godt svar, Halgeir. Hvis du som hører på denne podcasten her har et spørsmål om private økonomi, så kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Merk at nå i sommer så har vi litt lavere publiseringsfrekvens, så vi kan ikke love at alle får svar på spørsmålene sine, men vi noterer oss alle spørsmålene som kommer inn. Et sted du får svar, det er i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Der kan du melde deg inn og stille spørsmål og få svar fra andre gruppemedlemmer. Så gå på Facebook og meld deg inn i Facebook Facebook-gruppa vår, Pengerådet. Takk for at du hørte på.