‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

6/9/2021

#250 Bruk feriepengene, men bruk dem smart!

Denne episoden av Dine Penger - Pengerådet handler om hvordan du kan bruke feriepengene dine smart. Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen diskuterer ulike strategier, fra å betale ned gjeld til å spare for fremtiden. De anbefaler å sette opp en bufferkonto, bruke BSU-ordningen og investere i aksjefond. De understreker viktigheten av å ha en langsiktig plan og å vurdere hva slags risiko du er komfortabel med.

00:13

Barnehagen er stengt, men det renner inn ferie- og skattepenger, alle venter på normalitet og festlige tider.

07:27

Planlegg nøye hvordan du skal bruke feriepengene dine for å forbedre din personlige økonomi og redusere eventuelle betalingsproblemer.

17:55

Bygg en buffer med 1-2 månedslønner som sikkerhet, og utnytt BSU-ordningen for skattefordeler og høy rente.

20:52

Hvilken spareform passer best for deg basert på risiko og avkastning, fra bankkonto til investeringer i aksjer.

26:08

Studielån har lavere rente enn boliglån på sikt, med innebygd gjeldsforsikring, mens oppussing kan gi god verdiøkning ved salg.

Transkript

Nemnt i episoden

Dine Penger

Podcasten hvor episoden er fra

Pengerådet

Navnet på podcasten

Hallgeir Kvadsheim

En av deltakerne i podcasten

Andreas W. Fredriksen

En av deltakerne i podcasten

Feriepenger

Pengene som folk får utbetalt i forbindelse med sommerferien

Skattepenger

Pengene som folk får tilbake etter å ha levert skattemeldingen

DNB

En norsk bank, nevnt i forbindelse med en undersøkelse

Lofoten

En øygruppe i Nord-Norge, nevnt som et populært reisemål

Åndalsnes

En by i Romsdal, nevnt som et populært reisemål

Kompani Laudnsen

Et realityprogram som har premiere på TV2 i 2021, nevnt som et eksempel på et populært underholdningsprogram

Finans Norge

En interesseorganisasjon for finansnæringen i Norge, nevnt i forbindelse med en undersøkelse

SSB

Statistisk sentralbyrå, nevnt i forbindelse med en undersøkelse

Gardermoen

Oslo Lufthavn, nevnt i forbindelse med Andreas W. Fredriksens reiseplaner

Teneriff

En øy i Kanariøyene, nevnt i forbindelse med Andreas W. Fredriksens reiseplaner

Vestlandet

En region i Norge, nevnt i forbindelse med Andreas W. Fredriksens reiseplaner

Stavanger

En by i Rogaland, nevnt i forbindelse med Andreas W. Fredriksens reiseplaner

Gjerhavet

Et havområde utenfor Nord-Norge, nevnt i forbindelse med Andreas W. Fredriksens surfing

LO

Landsorganisasjonen i Norge, nevnt i forbindelse med medlemsavtaler og lån

Akademikerne

En interesseorganisasjon for akademikere i Norge, nevnt i forbindelse med medlemsavtaler og lån

Kredittkortgjeld

Gjelden som folk har på kredittkortene sine

Forbrukslån

Lån som folk tar opp for å finansiere forbruk

Bilån

Lån som folk tar opp for å kjøpe bil

Studielån

Lån som folk tar opp for å finansiere studier

Byggvarerhandler

En butikk som selger byggevarer

Plank

Et tremateriale som brukes til å bygge terrassebord

Terrassebord

Et bord som er laget for å stå ute på en terrasse

Boligmekkler

En person som jobber med å hjelpe folk med å kjøpe og selge boliger

Kjøkken

Et rom i en bolig

Bad

Et rom i en bolig

Sandlegg

Et lag med sand som legges under et gulv

Drenering

En måte å fjerne vann fra et område på

Maling

En væske som brukes til å fargelegge overflater

Lister

Smale trebånd som brukes til å dekorere vegger og tak

Kjempebærevegder

En type bærevegg som er veldig sterk

Oslo

Hovedstaden i Norge, nevnt i forbindelse med prisutviklingen på boliger

Prognosesenteret

En organisasjon som gir prognoser om fremtiden

Dagens Næringsliv

En norsk avis, nevnt i forbindelse med en case-artikkel

Euronext Growth

En børs for små og mellomstore bedrifter, nevnt i forbindelse med aksjer

Pengemarkedsfond

En type fond som investerer i kortsiktige og trygge verdipapirer

Statspapirer

Verdipapirer som er utstedt av staten

Aksje

En andel i et selskap

Eiendom

Fast eiendom

Obligasjon

Et verdipapir som representerer en lån

Oljefondet

Norges statlige pensjonsfond utland

Kombinasjonsfond

Et fond som investerer i en kombinasjon av ulike verdipapirer

Aksjesparekonto

En sparekonto som er skattefri til du tar ut pengene

Aksjefond

En type fond som investerer i aksjer

EU

Den europeiske union

EØS

Det europeiske økonomiske samarbeidsområde

Rentesrente-effekten

En effekt som gjør at avkastningen på en investering øker raskere jo lenger du sparer

Facebook

Et sosialt nettverk

Instagram

Et sosialt nettverk

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Technical producer

Magne Antonsen

Lignende

Lastar

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no.

Dette her, Hallgeir, er jo litt kontrastenes år. Sola skinner, liv smiler, vaksinene sprøytes inn i rekordtempo, og så er barnehagen stengt. Ja, den ble ikke stengt enda. Men det var ikke noe tvil om det. Jeg minner at det er litt i rannet på reservetanken akkurat nå. Så jeg får håpe at de kommer til enighet om ikke så veldig lenge.

For betalingsviljeten hos meg som skattbetaler er vel som hos deg, Halger, ekstremt høy om dagen. Så gjør det som må til. Det er mitt råd til dere nå med en gang. Det lyser rødt. Ja, nå vil vi ha barnehager og skoler tilbake igjen i full gang, og de får tjene litt ekstra lønn disse som har...

har stått på de siste årene, ikke i tvil. Men du har jo fått kjent litt på friheten i Oslo, Algeir, et eller annet Raimon låste opp en del av kjentingen i hvert fall. I går kveld så var jeg ute og lofta meg litt sammen med kona på en uteservering i

I Oslo, det var fantastisk. Jeg har vel vært ute, men ikke nei, jeg har ikke vært på kafé eller restaurant etter at jeg åpnet for dagen. Nå skriver vi en ukes tidssiden. Så det var jo fantastisk. Du har jo sånn der innebygd sosialiseringsbehov nå, som også begynner å bli ganske... Man trenger litt fest og moro i livet sitt, det kjenner jeg. Etter et og et halvt år, ikke så lenge, drøyt et år da, på inne...

på ymse soverom rundt omkring. Så nå vil vi ha normalitet fort som fy. Og en ting som er, dette var en fin overgang, Hørnehalger, en normalitet, en normal ting, er jo at det renner inn penger på kontene i disse tider til folket. Det er fyrstakker fjerde penger, men også skattepenger, mange som ikke får det før nå også.

Kommer et stort sum penger inn, det er jo good times det. Jeg har fått alt sammen, ja. Så det er jo bare her og bare fest. Du har fått det, ja. Grill for penger, da. Men er det...

Er det slik at dere får de tidlige andre valgene vi sier? Ja, i Kjøpsted blir det utbetalt i mai, på mailønna. I mai? Så vi må vise disiplin. Vi kan ikke brenne alle pengene allerede nå, men vi er jo disiplinerte folk. Vi setter av selvfølgelig. Det ligger an til de voldsomme

ferieutskjelsene her i heimen i hvert fall. Det blir innenfor de trygge rammene av AS Norge på en eller annen måte, men litt ekstra kommer jo godt med. Fordi at det er mange som får feriepengene litt tidligere enn de vanligvis får

forlønning da. Og jeg tror ikke riktig nok at det er tilfelle, jeg lurer på om de får det noen få dager før i stat og kommune, altså i offentlige, men det er jeg litt i tvil om. Men i alle fall i mange private bedrifter så utbetaler de dette mye tidligere. Når er det du vanligvis får lønn da? Vi får det på samme lønnsdato. 25 av alt sammen.

Så det er jo noen avregninger der. Men du får en lønn 25. juni? Du får vanlig lønn 25. juni, ja. Men du får feriepengene 25. mai? Så trekker de da fire uker eller fem uker ferie samtidig. Så...

Alt skjer i mai, vi ligger litt på forsket. Alt er litt på forsket i den teknologibedriften jeg er over i. Ikke sant, men for folk flest da, som jeg sikkert ville sagt hvis det var Torbjørn Berntsen eller LO Pamp for folk flest, så må man kanskje vente litt lenger og tepe at når denne podcasten legges ut, altså rundt å bli den nyende

9. juni, vi er jo litt noen få dager i forkant, så får mange akkurat da utbetalt feriepengene sine, og det er jo en rekordhøy pott. Den er jo rekordhøy hvert år, kan du si, fordi vi får jo så fremt ikke den har negativ lønnsvekst, altså nå tenker jeg på en nominell negativ lønnsvekst, så går jo også feriepengepotten opp fra...

et år til et annet. Og jeg så litt på det. Altså i 2016, mener jeg var det siste året der noen hadde beregnet dette. Jeg tror det var et kreditveddragsbyrå faktisk som gjorde det. Da var det utbetalt 135 milliarder kroner

Og da med den lønnsveksten som har vært i de fem årene etterkant, så regner jeg vel med at det må vel snuse på eller bygge over 150 milliarder nå kanskje, bare i regnefjellepenger. Og det er utbetalt altså på noen dager i mai-juni, så det er jo en kolossal potta.

Og så kommer jo skattepengene i tillegg, men det som er nytt i 2021 er jo at skattepengene utbetales fortløpende. Så mange fikk det jo allerede i mars, altså en for skattepengene utbetales.

Og skatteoppgjøret blir jo gjort fortløpende, som det heter. Altså når du har levert skattemeldingen av de, så går det noen dager eller noen en-to-to uker, så er oppgjøret på plass. Og dette skjer fortløpende etter hvor tidlig folk faktisk leverer. Har du levert innen fristen 30. april, eller gjorde du det, så...

Har du kanskje fått skattepengene dine litt ut i mai? Det er noen for gruppe som må vente enda lenger, meg inkludert.

og kona mi siden hun er gift med meg, for hva skal jeg si? Men fordi at SSN-inneringsdrivende som jeg er, de har en forlengende frist, det er ennå etter meg, med å levere skattemedlinger, og jeg har også da senere skatteoppgjør. Det gjelder også de som fortsatt, det er ikke mange, men som leverer på gamle måter, altså leverer på papir,

og enkelt andre, men de største partene har fått skattepengene allerede, og så er det noen som får de slik de fikk i fjor og året før, nemlig rundt 20. juni. Så det er jo den gamle datoren, men slik er det ikke lenger.

Jeg leverte min, jeg må innrømme at jeg drøyder litt, men siste uka, det var ikke siste dagen, men et par dager før fristen, da tok det en tre, det tok det fort en tre, tre, nesten fire uker tror jeg, før det kom inn. Så det er jo klart, det hoper seg opp litt på tampen. Jo tidligere du har levert den inn, jo større sannsynlig er det for at du får det tidligere også da. Noen ble jo stokket litt der, fordi de regnet med at

Egentlig var det slik at selv om du leverte den, så skulle du kunne rette den opp igjen helt inntil fristen på 30. april, mente de. Men da de så at de fikk oppgjøret, så ble de litt mer sånn, hva er det som skjer nå da? Var det ikke slik at jeg skulle kunne rette det opp innenfor 30. april, og så fikk de oppgjør altså i begynnelsen av april? Men slik skattemeldingen er nå, så er det jo slik at du kan gjøre en fortløpende retting

på de tre siste ligningene dine. Det er ikke det vi skal snakke om skatt nå, men det er vel verdt å ta med seg at hvis du oppdager en feil eller et fradrag eller noe sånt du skal ha tatt med enten i årets eller i fjorårets ligning, så kan du fortsatt gå inn der på alt din og rette opp, og så får du eventuelt utbetalt det du har krav på like etterpå den endringen, eller du

må betale noe hvis det er for eksempel inntekt du glemte. Ok, vi kan jo konstatere at de aller fleste har fått godt med penger da, så vi skal snakke litt om hvordan du kan bruke det på en fornuftig måte, og så har vi lært fra forrige episode at den indre halvgeieren som kanskje kommer fram, den skal du jage rett ned i fritidskjelleren, men vi kanskje får litt tak i denne gangen her også.

For det er jo lett, og når alt åpner igjen, da kan jo penger sitte løst. Men nå synes jeg, og det skjer så ofte som sagt, jeg sier det at nå må folk bruke litt penger for pokker. Få juleisving igjen, spesielt på de flinke restaurangerne, kaféene, hotellene og

utelys og feriedestinasjon som vi har i landet, så kan du med god samvittighet bruke noe. Altså vi får utbetalt totalt vel 180 milliarder, hvis jeg ikke har regnet rett. Hvis det er riktig at vi får 150 milliarder i feriepenger, så har vi også fått 32,4 milliarder antrendt i tilbake på skatten. Så bruk noe av det. Så er det jo sånn at

Det er jo bare tre av 20, ifølge jeg tror det var en undersøkelse fra DNB, som planla å reise til utlandet i sommer. Så de fleste har jo da satt strek på den planen, som de kanskje hadde i slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021, men det vil jeg sikkert ikke helt

virker det som, ennå at vi kan reise hvor vi vil utenlandet, uten at det er komplisert, karantenehotell og så videre. Så det er bare tre av tyve som planlegger der. Det betyr jo at det er jo en del som for det første er det en del som skal til Lofoten, som skal til Åndalsned, som går an på streken og leker kompani kompani Laudsen, men men, men, men

Men de får ikke brukt opp rett og slett alle disse pengene som de får. Og husk også, i 2020 som har vært ekstremt flinke, eller tvunget til å være ekstremt flinke, vi har hatt en sparerate på 15,4 prosent, som er dobbelt så høyt som i 2019, fordi vi ikke har hatt så mye å bruke pengene på. Så det betyr da, med andre ord, at det har bygd seg opp antagelig en del penger,

sparekapital som vi skal bruke også på andre ting enn en ren forbruk i løpet av sommeren, Andreas. Ja, har du noen planer? Skal du være hjemme, eller blir du utlandet på deg? Det har vært gøy å ha sett deg på Gardermoen i det sekundene reiserestasjonene heves, pakka baggen klar for Teneriff eller noe lignende. Skal du kjøre Norge rundt? Jeg skal nok være mest på Hutta, men ...

Men vi planlegger i hvert fall en uke, i det minste opp langs Vestland. Men nå er det jo også sånn at det er såpass lenge siden vi har sett vår svigerfamilie i Stavanger, så vi skal nok være noen dager der også. Og på Gjerne har jeg tenkt å bestille en surfkurs. Jeg er gammelfar, og jeg er jo den som kan surfe i familien, mens de unge må lære seg opp litt i det gode landet.

I det gode surfing-asset. Da var jeg i ferd med å si noe om mittlivskrise og surfing og sånt, men så viser det seg at du faktisk er en hard surfer. Ja, det er imponerende. Jeg er nok best med seil, skal jeg si. Men jeg kan litt vanlig bølgesurfing også. Du må nesten det hvis du kommer fra...

En gar langst ut på Gjerhavet, da må du i hvert fall kunne ha blitt litt surfing. Ja, det er bra. Men du har hvertfall en plan for hva du skal gjøre i sommer, en plan for hvordan du skal bruke pengene dine. Og det skal vi jo nå gå gjennom litt som punkt nedover også litt, på hvordan du kan liksom, det er klart du skal ut og ha det festlig, more deg litt, kanskje unne deg noen nye ting, men du må også rydde opp litt kanskje, benytte anledningen til det.

Ja, så det vi skal gjøre nå rett og slett er å ha en liten sånn trinnviseråd der vi kanskje begynner med først de som har dårlig råd, altså de som kanskje har betalingsproblemer, de som har utestående, altså har skyldepenger til en kassoselskap og til kreditorer, og så gå oppover i aldersskalaen, slik at vi til slutt havner med de som

Som har et omvendt luksusfølge, altså de har utgiftene strekk ikke helt til. Men for å ta den starten da, altså har du betalingsproblemer, har du en kassokrav, misligeholdte lån, ubetalte regninger, så er jo skatte- og fjerrepengene en gyllen mulighet til å kvitte deg med det rote.

Den potten den får utbetalt i juni er så stor at den kan rette opp mangens private økonomi, i ganske stor grad i alle fall. Og her er en liten, jeg vet ikke om det er en hemmelighet, men det er i hvert fall en liten fakt. Dette vet jo selvfølgelig inkasso-selskapene også. Og derfor er det slik at mange av de sender ut, kaller det...

i hvert fall til en del kunder, tilbud. Altså rett og slett at hvis du

Hvis det er krav som har gått et stykke, og de kanskje har prøvd å få tilbake penger tidligere, men ikke lykkes, så har jeg sett en del forsøk på å få inn penger fra folk med feriepenger som brenner i lommene, med opp i 50 prosent reduksjon av redusjonen.

rett og slett kravene. Eller at de sletter noe på rente eller gebyr hvis du betaler i hovedkravet. Så det skal du

sjekke litt ekstra godt, hvis du altså har inkasso-krav, hva du får i tilbud fra inkasso-selskapene. Så det er, i følgetal fra Lindås, så fjernet faktisk nordmenn over 600 millioner kroner i inkasso-gjeld i juni. Det er et nok tall fra juni 2018, men jeg tror ikke det er

den summen er blitt mindre med årene. Og 12 dager rett og slett, og Hås Lindorf og alle kredinorer og alle som benytter av det. Punkt to, da er vi tilbake til et tilbakevennende tema, men det er kanskje en sånn ja, gode ting kan man aldri gjenta for mye, men denne her er virkelig lur, for det er den du får god nattesøvn av, den du får desidert økt livskvalitet av, nemlig å få en god, feit buffekonto, rett og slett. Det stemmer.

Og det er tide for å fylle opp den folkens. Og det kan du gjøre ved hjelp av feriepengene hvis du ikke har allerede gjort det. I hvert fall noe av feriepengene kan gå med til. Det er det første steg på å fylle opp en slik by for konto. Og det er jo det som jeg mener er selve grunnmuren i folks privatekonomi, men alt for mange mangler den.

Jeg håper og tror jo at i 2020 så ble det flere som fulgte opp bufferkontoen, men går du tilbake en treårstid så svarte altså 25% i en undersøkelse fra FinansNorge at det ikke makta å betale en ufortsatt utgift på 25 000 kroner. Så hver fjerde hadde ikke en buffer eller mulighet til å betale en ufortsatt utgift på 25 000 kroner.

Og i SSB sin årlige elevekorsundersøkelse, det er vel tall fra to år tilbake, så svarte 16 prosent at de heller ikke klarte en utgift på 10 000 kroner

Hvis de skulle gjøre det, hvis de klarer en sånn utgift, så måtte de enten ta opp lån for hjelp fra andre, eller selge eiendeler. Det sier jo en del om hvorfor. Tross alt i det forholdsvis rike landet Norge som ikke har en reserve. Så andelen er klart høyere også blant kvinner enn mennesker.

Altså 19 prosent av kvinner sier dette i følge SSB, mens blant mennene er det 14 prosent, og det har jo selvfølgelig sammenheng med forskjell i inntekt. Og det er ikke så overraskende, klart flere blant de unge under 24 da, som sier at de ikke har en slik buffa. 27 prosent sier

altså om mer enn hver fjerde under 24 år, har ikke mulighet til å betale en regning på 10 000 kroner. Og selv blant de som er mellom 25 og 44 år, så er andelen relativt høy. Hver femte sier at de ikke klarer en slik utgift ifølge SSB. Så det er viktig. Full opp den. For min erfaring, for eksempel, det er jo at

Det økonomiske uføret, det ofte starter med den der ene litt høyere rekningen som kommer litt brått på. En er vant med å bruke opp lønner hver eneste måned. Det er faste regninger som skal ut. Bolig, og så er det forbruk, impulskjøp, et cetera. Så lite eller ingenting blir spart. Når den ene regningen, den høye regningen for tannlegen eller bidragstid de kommer med, så har han ikke en buffer. Og

Det forbruker noen av de feriepengene til å starte med en buffer. Denne pandemien som har vært i gjøren, den viser jo hvor viktig det er å ha en sånn reserve i privatekonomien generelt, fordi hvis den skal bli midlertidig permittert igjen, så er det gull verdt å ha en slik buffer uansett, og også fordi at det er

Hvis vi igjen opplever dette, som vi gjorde, så tar det jo gjerne, nå er det mange som blir permittert samtidig, så tar det gjerne litt tid for NAV for eksempel å få betalt ut permissjonspenger. Så en slik buffer er gull verdt. Og da får du litt gratis startup fra feriepengene og sånt, men hvor mye, vi har snakket om dette mye, men bare litt sånn kjapt, 1, 2, 3, 4 ganger netto,

månedslønn, eller alt ettersom hvor mye du eier? 1-2, synes jeg, bør være et mål for de fleste. En, hvis du eier lite, altså hvis du kanskje bare leier en bolig og ikke har bil. To månedslønner hvis du både eier en bolig og kanskje har en bil, for det er jo der ofte de største utgiftene, ufortsatt utgiftene påløper på eiendelene dine, rett og slett. Så den reserven bør du absolutt ha.

Vi er jo en ungdomlig podcast-hager, selv om det bare ikke ser sånn ut. Så vi må jo også snakke om PSU i samme åndedrag som Bufferkonto. Det har jo vært en ordning som lå ganske stille mange år. Nå har det skjedd masse. Men det er fortsatt Norges beste sparordning, ifølge deg, er det ikke det? Fordi det gjelder velmerket, for de som har muligheten å få den. Ja.

Det er jo ikke alle som får skattefordrag lenger. Nei, det stemmer det. Når du har kjøpt egen bolig, eller vært med på et slikt kjøp, selv om du bare eier 20% av en bolig, så får du ikke lenger skattefordrag i det året du kjøpte boligen. Men inntil da, så får du jo et vanvittig fett skattefordrag, altså 20%.

av det du setter inn på BSU-kontoen, pluss en svært god rente opp mot 3% rente, som jo er fort 4-5 ganger så høy rente som du får på en vanlig sparekonto, i hvert fall i de vanligste bankene. Så du kan sette inn inntil 27.500 kroner i slik ordinær BSU-sparing hvert år. Det årlige kvota ble økt noe fra meg i år.

Og har du større beløp, du har kanskje fylt opp SU-kvoten allerede i år, men har du større beløp, så kan du også...

setter de inn på en såkalt BSU 2.0 eller BSU Plus, eller hva det heter i ulike banker, og får den samme gode renta også der. Da får du ikke skattefordraget, men du får i hvert fall opp mot 3% rente av noen banker, slik som Oboz og Nordea. De godtar også store engangsinskydd. Så skulle du av en eller annen grunn finne ut at du skal bruke 40 000 av ...

feriepengene på en slik sparing fordi du ønsker å komme inn i boligmarkedet om ikke så lenge, så kan du sette de inn hos disse to bankene, selv om det i en gang sin skutt er større enn 27.500. For her er det bankene selv, bankene BSU Plus og BSU 2.0, er det bankene selv som styrer

kan du si, i regelverket sånn sett. Men for de som har en lyst til å få penger til å yngre enda mer da, enn det du kanskje ikke har mulighet til å spare på BSU, for man er gammel, eller sånn som oss da, nei, jo.

Det er jo bare en som er gammel her, det vet vi jo. Jeg var glad for de ordene, men jeg er ikke glad for korrekt gøringen, Andreas. Jeg er fortsatt ung innen storbrann, tror jeg. Der er jeg fortsatt ung, så ellers er jeg gammel. Ja, stemmer det. Hvilke alternativer har man da, hvis man ønsker å spare litt ekstra? Jo, det er jo

og dette har vi jo laget en egen podcast om, altså hvilken spareform passer best for deg. Og generelt så er det jo slik at dess høyere risiko du kan ta, dess lengre sparer og sånt, bør du ha.

og dess høyere risiko du tar, dess vanligvis høyere avkastning får du. Det er en sannhet med en del modifikasjoner. Det viser seg jo at det ikke er en sånn linær oppgang. Det er ikke slik at du får økt avkastning uansett hvor høyt opp du havner på risikoskalene.

den snur etter en viss stund. Bare for å ta et ekstremt tilfelle, hvis du putter tre aksjer fra Euronext Growth, for eksempel, altså unoterte selskapet, da tar den skyhøy risiko, men du kan nok ikke forvente å få en avkastning nødvendigvis som den høyere risikoen skulle tilsi.

Så du bør nok gå litt ned over på risikoskalene. Men la oss begynne med det som uten tvil er det minst risikable, det er jo en bankkonto.

Vi gikk jo gjennom BSU. Hvis du ikke har muligheten til det, så setter du deg på en vanlig høyrrentekonto. Da er det null risiko, men dessverre også gjerne opp mot null rente. Så det er det ubehagelige her. Du kalte det bankrente. Først jeg følte det var mer korrekt enn høyrrentekonto i dagens samfunn. Jeg vet jo ikke nesten om det finnes banker som fortsatt kaller det det i dag.

Da er det nesten sånn at de blir flau når de skal name droppa produktet sitt, for det er ikke noen høygrønte lenger der. Du kan få opp mot 1%, det er vel bikka 1% i de beste bankene. Det er typisk nisjebanker, svensk eidebanker, forbrukslånsbanker. Og da klarer vi at risikoen der er ikke noe høyere nødvendigvis enn for ordinære norske sparebanker for eksempel, fordi at...

Norske sparebanker, når alle norske banker som er medlem i sikringsordningen, den garanterer at innskudd inntil 2 millioner per innskyter er sikret uansett hvordan det går, om det blir konkurs i banken. Setter du pengene i en kanskje svensk guidebank,

så er du enten sikret i den norske sikringsordningen, hvis banken faktisk har tegnet et medlemskap der, eller er medlem av det. Hvis de ikke har gjort det, men er med i den svenske sikringsordningen, så er vel det noe dårligere, men det er jo tross alt inntil, tror jeg, en million, eller rundt 100 000 euro. Så det er jo godt innenfor uansett. Dessuten så er det jo flere av disse bankene som har

et tak på hvor mye du kan sette inn, enten en million eller noen også setter det litt lavere på for eksempel 500 000. Og da er jo pengene sikret uansett konkurs. Så gå for de

med best mulig rente, rett og slett. Så du kan jo i alle fall få inntil 1% på pengene dine. Hvis du er på jakt etter den beste risikofri avkastning du kan få, så skjønner vi da at høyrentekonto på 1%, ja, det er kanskje et utfordring, men det finnes vel bedre alternativer også, kanskje enda bedre, men litt kjedeligere kanskje? Ja da, du kan nedbetale lånet ditt.

Ja, det er kjedelig. Det er klart, vi snakker om agiden her. Hvis du nedbetaler et lån, hvis du er så heldig å få en medlemsavtale i LO eller Akademiker når du er ung, så får du kanskje en rente på 1,2 eller 1,19 til 1,29. Nominelt, det er jo ikke noe voldsomt, så nedbetaler du det og trekker fra...

I rentefordraget er det under 41 prosent i avkastning, og så er det effektivt etter skatt.

Så det er ikke noe voldsomt, men husk, mange har jo både kreditkortgjeld, de har kanskje forbrukslån, de har bilån, så bruk nå feriepengene kanskje til å betale ned på den dyre gjelden, for da er den fort oppe og snuser på både 20 og 15-tallet prosent. Så det er jo selvfølgelig en solid avkastning ved å betale ned slike lån. Og bilån også er jo hos mange 4-7 prosent nominellt, så

Så der er det også en solid besparelse på å betale ned det du ikke skal gjøre. Du skal ikke betale ned studielånet ekstra, mener jeg. Fordi at for det første så vil jo...

For veldig mange vil studielånsrenta på sikt være lavere enn en god boliglånsrenta. I tillegg, og det er det viktigste, du har en gratis innebygd gjeldsforsikring som mange glemmer og som trer i kraft. Hvis du for eksempel skulle studere videre, da blir det et rentefritag i årene. Eller du får lav inntekt av andre grunner, altså du for eksempel blir arbeidsledig eller blir jobberettig.

langtidssyk eller du blir ufør, så vil du få et rentefordrag på det lånet som du ellers må betale ganske mye for å få på ordinære lån. Har du vært hos byggvarerhandlerne siste tiden, Hager? Ja.

Jeg har nok det. Har du merket hvor sinnssykt dyrt det har blitt med plank om dagen? Vi kjøpte så lite plank, rett og slett. Men vi bygde et terrassebord, og du kan si at det var jo en besparelse i seg selv å gjøre det. Vi trengte egentlig bare over, eller det var jo...

Vi tenkte egentlig bare at vi hadde fundamentet som vi kunne bygge på. Det var såpass lite planker, det tror ikke vi merket det så godt. Men ja, jeg har sett det. Det har blitt noen enorme prisoppgang på de plankene. Det har du erfart, kanskje? Ja, nei, jeg har ikke hatt så mye. Jeg har bare hatt så mye hyggeprosjekter. Det har ikke utskilt så veldig mye for min del. Men jeg tenker jo for de som sitter og planlegger og skal pusse opp litt. Nå er det jo skrueterrasse som er en av de

største hobbyene her i landet, den har jo nå noen kanskje 40-50-60-70% dyrere da. På grunn av, ja, det her er jo store verdensmarked som spiller inn, og det er mange grunner til hvorfor det har blitt dyrere, men et spørsmål er noen grunn da. Men uansett så kan det jo fortsatt være lurt å bruke litt av pengene på å

pusse litt opp, eller? Ja, altså mange velger jo det. Både fordi at vi kanskje har bedre tid nå i sommer, fordi de skal ikke reise utlandet, og fordi de har bedre råd, så bruker de noen penger til å pusse opp. Og det er jo, det kan jo være fornuftig, absolutt. Men jeg skiller litt mellom de som da pusser opp for å

fordi de kanskje skal selge om kort tid, eller de som pusser opp for å gi rett sted, fordi de vil gjøre boligen bedre for seg og sine å bo i. I det sistnemte gruppet der, der er jo ikke denne økonomiske betraktningen om dette svarer seg eller ikke så viktig som i hvert fall i den første. Fordi at hvis du skal pusse opp for å...

kanskje øke verdien på boligen din, så kan det være

lurt å ta en prat med en boligmekkler om hvilke grep som faktisk lønner seg. Altså hvis du pusser opp kjøkken, bad, har fått sånn ordentlig opppussing av kjøkken og bad, eller bytte litt i sandlegg, eller drenere, så er dette dessverre viktig opppussing, men det er veldig kostbart, og det er ikke sikkert at du får det igjen når du skal selge av boligen, hvis du gjør det sånn kort tid etterpå.

Så, og det, fordi en ting er at det ikke nødvendigvis blir verdt sett av kjøpegrupper, men i tillegg så kan det være at du ekskluderer en kjøpegruppe som selv ønsker å pusse opp kjøkkenet og badet, selv ønsker å kjøpe en leilighet som kanskje ikke er helt tip-top, men som er litt lavere i pris.

for å komme seg inn i boligmarkedet. Og de er kanskje opptatt av også å gjøre dette sin egen smak, ikke din smak. Men en sånn mer overfladisk maling, sette opp nye lister, eventuelt ta vekk en vegg mellom kjøkken og stue for å gi bedre romfølelse. Dette er ikke noen kolossalt store operasjoner, men kan gi veldig god valuta for pengene.

så frem til kjempebærevegder selvfølgelig. Det må du i hvert fall sjekke av, det blir dritgjort. Men hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, så er det faktisk en investering som du slipper å betale skatt av. Så hvis den investeringen, altså hvis de pengene du bruker på maling og så videre hever prisen mer enn kostnaden, så slipper du å betale skatt av gevinsten som frem til du har bodd der i

i den boligen i et av de siste to årene. Så der kan jo en opplysning også være lønnsom og smart. Spesielt alle som kanskje går og tenker hvem skal selge en bolig eller en leilighet i Oslo om dagen, hvor det er bremsen er ute, 2,5 prosent prisnedgang siste tre måten, synes jeg så fra prognosesenteret her.

Kanskje det er de små detaljene som avgjør hvorvidt du får solgt til en fornuftig pris. Kanskje det er et bra tidspunkt å gjøre det på nå. Jeg så nettopp, og der tror jeg er et viktig poeng, jeg så en case, altså bare en case-artikkel i dagens næringsliv i dag,

Typisk en majorstor leilighet. Jeg tror prisavtrykning 7,5 og gikk to miller eller noe sånt over det. Eller halvannen, eller hva det var for noe. Stikkestrid med snitt

prisutviklingen i Oslo de siste uken og månedene, fordi at det var tydeligvis en leilighet som veldig mange da ville ha, og som har et litt ekstra av det. Som sagt, det kan være verdt å ta den opppussingen hvis du skal rett før du skal pusser opp. Unnskyld, Selva. Vi har jo snakket mye om fonden i denne podcasten her, vi kan jo dra gjennom de forskjellige fondene som finnes, fra lavest til høyest risiko, kanskje. Pengmarkedsfond, for eksempel.

Det er jo et fond med lav risiko og dertil lav avkastning også. De har i hvert fall de pengemarkedsfondene med lågastrisiko som gjerne investerer i type sikre statspapirer og så videre. De har gjerne en avkastning som ikke forventer å få så mye mer enn 1 prosentpoeng der.

heller slik du kan få på en god sparekonto. Så i valget mellom en god sparekonto og et pengemarkedsfond, det er ikke sikkert at jeg ville valgt et pengemarkedsfond. Og uansett ikke, hvis du har boliglån, så vil jeg ikke valgt å sette penger i et pengemarkedsfond. Du kan ikke forvente at du får bedre avkastning der enn du kan få ved å betale ned på lånet ditt. Det finnes selvfølgelig

altså pengemarkedsfond med svært høy risiko, som en del har sett og spekulert i de siste årene. Men det er på en måte en litt annen skål. Så basically fungerer jo en pengemarkedsfond omtrent som en sparekonto, mens risikoen er litt, i hvert fall teoretisk, større for disse fondene.

og avkastningen er ikke veldig, veldig høy. Så skal du ha noe mer avkastning, så bør du nok kanskje kikke på applikasjonsfond. Nå er det ikke nødvendigvis spått store tid i applikasjonsfondet fremover. Det har jo vært mange som har tjent god penger på det de siste årene, når rentene har falt, men det som ...

Det som er fint med applikasjonsfond er jo, og applikasjoner generelt, at de har såkalt lite samvariasjon med for eksempel aksje eller eiendom. Selv om børsen for eksempel går ned, så kan verdiene av applikasjonene stige. Og det er noen grunner til at de er sånn

grunnmuren i for eksempel er med på å danne grunnmuren i hvert fall hos profesjonelle forvalter og eksempelvis i oljefondet som vil ha rundt 30% i obligasjoner av den type rentepapirer så det kan du velge også har du kombinasjoner av disse som kalles kombinasjonsfond og det er gjerne et fond som er satt opp med for eksempel 30%

70% rentepapirer, eller omvendt, det er kanskje 80% aksjer og resten rentepapirer, da ser og sjekker gjerne disse ut, men hvis det er en type sparing som er litt sånn udefinerbar, den skal ikke skaleres ned i en gitt periode, altså ikke mot pensjonsalderen eller noe sånt,

men du ønsker litt av av risiko, så vil jeg heller ha laget et slikt kompensjonsfond selv ved å putte for eksempel 30%, hvis du skal ha en 30-70%-fordeling, 30% rett og slett på en god sparekonto eller på et pengemarkedsfond, og så det resterende i et globalt indeksfond. For da sitter du med kanskje et gebyr på rundt 0,2%,

0,3% sier høyden for den totale sparingen av de per år. Men har du tilsvarende kombinasjonsfond så risikerer du å betale opp mot 0,8% av

av innskuddet til banken, og det synes jeg er litt mye, eller egentlig alt for mye. Så prøver jeg heller å snekre dette sammen selv. Og så må du vel ha en aksjeandel på minst 80 prosent også, skal du klare å få oppgavet inn i denne glimrende aksjesparekontoordningen også. Så det må du også ha i bakgrunnen. Hvis du skal velge et med 70 prosent, da kan du ikke putte det inn i aksjesparekontoen din. Helt riktig, det er også et godt poeng.

Takk for det. Det er notert, det mener jeg. Men det du absolutt kan smukke inn i aksjeparkompen din, det er å regne aksjefond. Så sant de oppfølger kravene om tilhørighet og sånne ting, da vil du merke. Ja, fordi at det må være tilhørende hjemmehørende i EU eller EØS. Og aksjefond, når folk spør meg om jeg bør ikke spare i fond, så er det ganske ofte det aksjefond de faktisk tenker på. Og

Og det kan du gjerne la noe av feriepengene gå i, hvis du er langsiktig. Det mener jeg mer enn fem til ti år helst.

Og det er ikke slik at du bør forvente en fenomenal avkastning i aksjefond, selv om du har fått det de siste årene. På lang sikt er det ikke sikkert at du skal forvente mer enn 2-4% bedre rente i et slikt aksjefond, altså netto i hvert fall, enn en god sparekonto. Men selv om du får det,

Selv om du synes dette er lite, så vil det gjøre en stor forskjell over tid med så små prosentpoeng forskjell. Så denne meravkastningen er viktig på grunn av den såkalte rentesrente-effekten at du får ha med deg denne avkastningen over mange år, og hvis du har denne avkastningen eller sparingen i aksjesparkontoen,

så forblir det jo da i fond, selv om du måtte bytte på fonden underveis og ikke skal betales underveis i skatt før du tar ut pengene for godt. Og det er også en rentesentefri. Og hvis du lurer på hvilket fond du skal putte pengene inn i, så kan du enten bladre tilbake i

det rekoldige arkivet av pengerådepisoder. Ellers kan du også glede deg til neste utgave av Dine Penger. Der kårer vi Norges beste aksjefond for x antall år på gang på rad igjen. Og der er det noen fond som går igjen, da. Som klarer å levere mer avkasting utover referansindeks år etter år etter år, og

Det er ikke mindre enn imponerende, men der kan du komme deg og lese litt om de fondene som har gjort det beste de siste fem årene som vi bruker. Det synes vi er en fin målstokk å bruke. Utsatt skatt og verdt å vite om skatt på sparing, Hager, det er dine siste punkter.

du har lagt inn på lista di? Ja, det er dette med at forskjellet mellom å spare i banken, det er ikke alle som tenker på det, men sparer du penger i banken, så må du hvert år skatte av renteintektene. Du kan heller ikke ha det stående i en aksjesparkonto,

Så du er nødt til å betale fortløpende skatt av kapitalinntektene. Har du derimot pengene i et aksjefond, ja, så betaler du ikke skatt før du selger andelen, eller selger dette aksjefondet. Og har du altså i en aksjesparkonto, så kan du faktisk også selge fondet, eller bytte fondet med et annet fond.

Du betaler ikke skatt før innskuddet og gevinsten, eller før gevinsten tas ut for godt, rett og slett. Og den utsettelsen,

Det gir en ganske betydelig såkalt skattekredit som er vel verdt å få med seg hvis du tenker på at du skal muligens bytte fond underveis i sparingen din. Men uansett, ikke sett feriepengene i aksjefond med mindre du har minst 5-10 års horisont på det.

Bra, da var vi ved veis ende. Husk å nyte sola litt, alle sammen. Kjøp kanskje en god flaske rosévin, eller et eller annet alkoholfritt alternativ også. Det kan du bruke fjerde pengene dine på. Det er til Andreas sine alternative investeringer som kommer på. Det er lav pengemessig avkastning på det, men det er god psykologisk effekt på det.

på den type investeringer. Ja, det finnes sikkert noen som heter livskvalitetsavkastning. Det er akkurat like safe som et indexfond. Magne Antonsen, han har sydd dette ihop fra sitt departement på Sagene i Oslo. Hvis han ikke kjører motorsykkel, så sitter han der og lapper sammen podcaster.

Har du noen spørsmål eller tilbakemeldinger til denne podcasten eller andre podcastepisodene, andre sine podcaster, skal du slippe å sende så mye tilbakemeldinger til oss om. Men til denne episoden, andre episoder, så send det gjerne til oss til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram.

hvor vi da heter de inne penger, ja, begge stedene. Og så, det er ikke så dumt at vi kommer med den helt til slutt, men vi burde tatt den med en gang egentlig, for vi har jo en fin, fin Facebook-gruppe som heter Pengerådet. Nesten 14 000 medlemmer der. Plass til mange, mange, mange mer. Meld deg inn der og se pengene dine yngle, eller noe sånt nå. Ja. Vi setter strek. Takk for nå. Vi høres igjen om en uke. Ha det bra.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.