‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

10/5/2023

#350 Derfor bør du fortsette fondssparingen i dyrtid

Denne episoden av Dine Penger - Pengerådet handler om viktigheten av å fortsette å spare i fond selv i vanskelige tider. Gjennom et eksempel på en journalist som sparer i aksjefond over 16 år, viser Hallgeir Kvadsheim at timing av markedet er vanskelig, og at langsiktig sparing er bedre enn å prøve å time toppene og bunnene. Episoden diskuterer også fordelene med å spare i aksjefond sammenlignet med sparekonto, og gir tips for å få til sparing i hverdagen.

00:04

Investering og sparing i aksjefond versus rentefond er aktuelt, og timing er essensielt for å oppnå gode resultater.

07:36

Dag-Henrik Fosse investerte jevnt og trutt i aksjefond over mange år, til tross for betydelige markedsnedgang, og oppnådde imponerende avkastning.

Transkript

Mange lurer på om de skal gå fra aksjefond til rentefond, eller kanskje sparekonto nå. Er dette en god idé, og hva er alternativene?

Og vi skal også sneie innom temaet hvordan man kan få til sparing i disse trøblete tidene, Hallgeir. Så menyen, den er fullstappet som vanlig. Jeg tenkte å starte med timing, jeg. Det er jo viktig på mange områder i livet. Matnaging, for eksempel. Mye timing der. Bilkjøring er timing. Ja.

Det er jo mye her i livet hvor timing er viktig. Er det også viktig i sparing? Det er jo en fin overgang. Ja, altså for all del hvis du er veldig vlink til å time markedet så kan du jo tjene gode penger både for deg selv men ikke minst kanskje for bedriften du jobber i. Fordi flinkeste forvalterne de er kanskje ansatt nettopp til å gjøre det nemlig forvalterpenger. Og det kan være vanskelig å klare det selv rett og slett. Det er uansett

vrient. Så det er noe i dette munnhøllet at time in the market beats timing the market. Altså det er jo tiden du er som er viktigere enn akkurat å gå inn og ut for de aller fleste. Og

Vi har jo et ganske godt eksempel som er kommet over, som kan illustrere dette, kanskje, som en journalist i Stavanger Aftenblad gjorde, egentlig helt tilbake i 2007. Han startet det han kallet eksperiment. Dette er Dark Henrik Fosse som...

I Stavanger Alfenblad, eller fra Stavanger, kjenner jeg jo sikkert godt til han. Han skriver mye om økonomi.

og gjorde et eksperiment for å se om sparing i aksjefond kunne gi større avkastning enn langsiktig sparing i bank. Jeg tror nok han visste svaret, men han og veldig mange med han ble jo overrasket over resultatet likevel, og det skal vi komme tilbake til. Men utgangspunktet i hvert fall var at han da skulle sette av

2500 kroner hver måned i tre ulike fond. Han valgte Skagen Global, Holberg Norden og Storebanverdi.

Dette er altså tre såkalt aktive fond, det vil si at de da prøver å finne fremtidens vinnere i aksjemarkedet, og de kjøper jo ikke bare slavisk børsindeksen, et passiv fond, den legger seg jo bare tett opp til slavisk.

børsindeksen og kjøpe de samme aksjene som har høy verdi på børsen de sammenligner seg med, som for eksempel hvis du er et globalt indeksfond, så kjøper du

kanskje 5-6% i Apple, 4% i Microsoft og så videre, fordi det er det som er viktingen i verdensindeksen, rett og slett. Dette derimot er tre fond som, det første er et globalt fond, Skang Global, men de velger jo det de kaller upopulære og undervurderte fond,

og for så vidt også underanalyserte selskapet. Det har i hvert fall vært eier av mantra siden de startet dette fondet. Og det er et globalt fond, men den største eierposten er i et dansk selskap.

som heter DSV. Har du hørt om det? Ja, jeg har hørt om det, for jeg skrev en sak om Skagen Global. Vi har en årlig kåring av Norges bestaksfond, og i år var det Skagen Global som kom på topp. Men når du sier dansk fond, det er et selskap, så ville jeg bare, ja, noe nordisk, ja. Det var en dummeste person jeg kunne spurt. En av få som vet hva DSV er for noe. Ja.

Ja, det er danske logistikkfirmaer, altså transportfirmaer. De transporterer varer på både skip og trailer og jernbane. Den neste største eierposten er Microsoft. Det vet jeg hva, de lager sånn programvarer. Ja, det stemmer, veldig bra Teams-greie. Og de har jo vel omtrent like mye som faktisk i fondet, som de ville eid hvis det hadde vært et indexfond. Men ellers på lista er det jo bare...

forholdsvis kallet ukjente for de fleste selskapet, Canadian Pacific Cancer City. Har du hørt om det? Det er det tredje største... Er det et tonotog eller noe sånt? Ja, nydelig. Det er faktisk en fusjon av Canadian Pacific... Det visste jeg ikke faktisk, men det er bare etterhørt sånn et. Ja, det høres nesten som en distanse, men det er egentlig to ulike, tror jeg, jernbaneselskap som er fusjonert. Så det er et jernbaneselskap i Kanada slash USA.

Brown & Brown er fjerde, og så er det Moody's, og så kommer jo litt mer kjente selskap som Accenture og Visa lenger ned på lista, men det er et aktivt fond så det de grader. Hvis du sammenligner for eksempel med et globalt, DNB Global Index, så hadde jo den lista der sett borti fra Microsoft vært helt annerledes. Det hadde det. De har ikke nok...

alfabet, altså Google, med, og de har Visa. Så jeg tror de har, på topp 10, så har de kanskje tre av de samme som et globalt indeksfond som DNB Globalindeks også ville hatt, men med andre ord, et stort

De hadde ikke største posten, hadde ikke vært et dansk logistikselskap. Nei, definitivt ikke. Det er jo morsomt at det ikke engang... DSV er på ingen måte heller det største selskapet på den danske børsen. Så de har jo valgt en av de. Under der er det jo også de grade novo-nordisk farmaciselskapet som troner på topp. Men de andre fondene han kjøpt, Holberg Norden og Storbrandverdier, er også aktive fond. Holberg Norden, det er...

Der er det jo, søste eierposter er typen Nemte, Novo Nordisk, men aller mest eier de i finsk finanskonsernet Sampo. Og så har du Lumis, det svenske selskapet som nummer to. I dette

Storbandverdifondet så er det jo kun nesten utelukkende vel norske selskapet. Og det er også ekstremt

tungt vekta på noen få selskapet. Equinor, DNB og Movi, de utgjør jo nesten halvparten av hele fondet. 50%. De har altså 24%, akkurat nå i hvert fall Equinor, 14% i DNB og 7% i Movi, som altså er oppdrepsselskap. Så det er med andre ord et utvalgfond som er ganske konsentrert på sett og vis. Men det er jo tre ulike fond

Og prosjektet hans var jo rett og slett å spare i disse fondene i minst fem år, når han startet. Men han har latt det stå, og det har gått 16 år.

Han visste at det var risiko med å spare aksjefond, og at det ikke ga noen garanti for høy fremtidig avkastning, selv om historien viste at det var lønnsomt. Han visste også at om han hadde valgt andre fond, kunne selvfølgelig utviklingen vært en annen. Han visste også at det var smarte velgefond som opererer i ulike markeder, så det var derfor han valgte et globalt, et nordisk og et amerikansk.

norsk marked, men han valgte altså ikke et rent globalt indeks, for eksempel, som ville vært en mindre risikofylt investering, kanskje. Uansett, han satte dette i verk våren 2007. Han opplevde jo at risikoene er jo lite her, for det har vært børseoppgang mange år på rad,

Men ville dette fortsette, da gjorde det slett ikke. Nei, for vi vet jo hva som skjedde bare et og et halvt år etterpå. Da gikk det i dass, bokstavlig talt. Ikke kanskje ikke bokstavlt talt, men da fikk vi finanskrisen. Lehman Brothers gikk over ende. Vi husker jo alle de som var gamle nok til å huske, i hvert fall i 2008. Scenene som utspant seg da på Wall Street spesielt, men det stikket jo over til resten av verden også. Stemmer. Så fra...

Han fikk jo en viss oppgang fra 2007 og frem kanskje til høsten 2008, og da var det rett og slett et børskrakk. Hadde han solgt de første 3-4 årene, så ville han ha tapt penger.

Så han måtte stå igjennom dette i disse årene, velvitende om at han altså hadde rød halv de første årene. Han nevnte kanskje ikke beløpet, men han satte 2500 kroner hver måned, og han har altså fortsatt med det, helt frem til, jeg tror den artiklen ble skrevet i juli 2023. Mhm.

30 000 i året, da. Stemmer. Det var flinkt å regne. Ja, flott. Når vi da raskt ruller frem til juli 2023, så har han altså hatt et innskudd på

Ja, det er vel 480 000 kroner, så det er ganske mye penger som han har overført. Du tenker ikke nødvendigvis på det når det er 2500 kroner i måneden. Men det mest imponerende er jo tross alt avkastningen, som i løpet av den tiden har økt innskuddet til 1,3 millioner.

Så en ganske formidabel økning, rett og slett. Og i denne perioden så har han altså opplevd både finanskrisen, han har opplevd pandemien, han har opplevd invasjonen av Ukraina, og nå, ikke minst, den svært høye inflasjonen. Og det som også er litt verdt å merke seg.

Altså hvis du spoler tida litt, ikke helt tilbake til 2007, men du setter deg i en tidskraft

hva er det, tidskapsel, er det det? Ja. Eller en tidsmaskin, eller for, du husker Back to the Future, du sikkert. Nei, men jeg husker den bilen. Du husker den bilen, nydelig. Den kjørte jo tilbake i tid. Ja, du måtte satt deg i den da. Ja, jeg lurer på om den ikke også kjørte frem i tid til omtrent 2023. Det virker jo som, altså, hvis du stod da i, jeg vet ikke, jeg husker ikke hvor tid den filmen kom, 85 eller noe sånt? Nei,

Jeg er 70-85, så det kan jeg ikke huske allerede, men du husker det. Jeg husker det godt, ja. Du stod der og tenkte at 2023 flyter alt, spesielt bilerne. Alt flyr, alle går i aluminiumfolieklær.

Og her, hvis du går ut da fra Akersgata 55 forhold til, hva får du da? Du får enormt mye bråk, det er ingenting som flyr, de driver graver i jorda, og det har ikke skjedd noe. Det er det samme som i 85. Det er litt færre folk som røyker, men ja, og motorveiene er...

fått plass under bakken, ikke over bakken som man trodde, så de bomma med mye. Det gjorde det. Men hvis du brukte den bilen da, og bare kjørte tilbake til 2016, og tenkte at foran meg nå, du kommer jo fra fremtiden i 2023, og du vet egentlig, la oss si at du ikke vet hvordan børsene gikk.

i den perioden. Du var ikke så opptatt av det. Men det du vet da, hvis du tar tidsbilen tilbake til 2016, er at

Du kommer til å oppleve en pandemi som stenger grenser, som gjør at folk slutter å bruke særlig mye penger på det de brukte før. Stenger bedrifter, stenger land. Du kommer til å oppleve en innovasjon, nesten tre i verdenskrig. Du kommer til å oppleve en skyhøy inflasjon. Hvis du da tenker at 2016 burde jeg

tatt pengene ut av aksjefondstrø. De fleste ville sagt ja. Selv skiten. Selv alt. Men det visste jo ikke Dag-Henrik Fosse når han fortsatt investerte 2,5 tusen hver måned. Og hvis han hadde visst det, det kan være at han hadde sluttet, men han fortsatte. Og siden 2016 så var avkastningen

på pengene redoblet, altså på de neste syv årene.

en ekstrem vekst, spesielt etter akkurat 2016. Og det er klart at her er det jo også andre faktorer som hjulper til, for eksempel den svake krona, spesielt de siste to årene som har fyrt opp under den veksten. Men poenget er bare at han lot de pengene stå, og ikke bare det, han fortsatte å legge en 2,5 tusen i måneden i dette fondet, som gjør at han i dag...

har 1,3 millioner kroner, og hvis han da i stedet for hadde valgt å la de stå på bankbok, hvor mye tror du da han hadde hatt i rentegevinst? Så 2,5 tusen hver måned i en gjennomsnittlig sparekonto. Nei, det nekter jeg å tro at det er spesielt mye av.

Det har jo vært lavt. 30 000, 40 000, 50 000, 60 000? Ja, det er ganske bra. Eller, det er veldig bra. Det er 50 000. Og da, i motsetning til 800 000, så er det ikke spesielt bra. Nei, det er ikke det. Dette er liksom...

med det som bakgrunn, det er liksom for å si noe om at du gjerne må ta sjansen å kutte av spareavtalen, eller gå ut av aksjemarkedene, men

for at du taper på det er nok større enn at du vinner på dette. Fordi at en ting er å gå ut på riktig tidspunkt, det klarer mange, men å gå inn igjen på riktig tidspunkt, det er det som ofte er problemet. Fordi at hvis du opplever en nedtur etterpå, hvis det kommer en

en børskoaksjon på 10-15-20%, ja, så blir du også mer nervøs for det hele tatt å kjøpe deg inn igjen. Og du klarer kanskje ikke å kjøpe deg inn igjen på riktig tidspunkt, før børsen faktisk er over at den var når du solgte deg ut. Så det er disse tingene som virker og slåss litt opp i hodet ditt, som gjør at de fleste fondsparere ikke lykkes med en sånn type timing. Altså, Morningstar, de

De har noe de kaller, de lager en rapport og utgir den for titelen hans, som heter Mind the Gap, som handler litt om dette, at fondsparere tar opp i forhold til det profesjonelle i markedene. Og hvis du ser på

For eksempel 10-årsperioden, det er jo de ferskestallene jeg har fra den, altså fra 2011 til slutten av 2020, og dette er jo en stor del av, dette er jo helt overlappende med den perioden da Høring Fosse var inne i markedet. Så ville jeg, for de amerikanske markedet, så ville du fått en

En snitt fondsparer i USA tjente 7,7 prosent årlig i den perioden, altså fra 2011 til utgang av 2021. 7,7 prosent er ganske bra gjennomsnittlig avkastning, men det er faktisk 1,7 prosentpoeng mindre hvert år enn fondene som de investerte i.

gjorde. Så fondene, de klarte det mye bedre enn kundene sine. Og hvorfor er det denne skjevheten? Jo, det er fordi at kundene går inn og ut av disse fondene. Fondene bare fortsetter å jobbe veldig ned og være den avkastningen som de gir, men kundene går inn og ut og i snitt oppnår en mye dårlig avkastning enn de fondene som de har investert i. Så

9,4 ligger jo den årlige avkastningen på der, 7,7 klare kundene. Så gjør litt mer som Dag-Henrik, og vær trufast til spareavtalen din, og ikke prøv å time dette utenfor.

for mye, er jo litt budskapet her. Det hadde vært veldig interessant å sett hvor mye han hadde sittet igjen med hvis han hadde gjort det, vært enda kjedeligere. Dette er, man kan si mye rart, men om fond og kjedelig, men det her er jo litt sånn, det er jo litt artig fond, da, å kjøpe masse danske transportselskaper og vei, hadde han bare puttet alle pengene sine inn i et globalt indexfond, i stedet for? Og så bare sett fasiten på det, for jeg

tipper det høyere enn det han kom ut med til slutt? Det er nok det. Også på grunn av markedene har gått, spesielt de siste årene, så har jo det globale aksjemarkedet gått noe bedre enn det norske og det nordiske. Så når han ligger da kanskje med to tredjedel av pengene sine i Norge og i Norden, så vil han, og spesielt på grunn av at han da

Man får jo en rentes-rente effekt etter hvert her som er ganske stor med etter hvert såpass høy sparesaldo, slik at de siste årene har han gått glipp av en del penger rett og slett fordi han har vært investert såpass tungt i Norge og Norden. De har ikke gjort det så godt, aksjeselskapene og ikke minst kronesvekkelsen har

Hadde han vært i et globalt indeksfond, og i hvert fall et usikret fond, de fleste globale indeksfond er usikre, så ville han fått noe nytt godt også av denne kronesøkelsen. Det får han for så vidt med en tredjedel av pengene i Skagen Global, men ikke med de andre. Så det hadde, og jeg skal regne litt på hvor mye...

dette hadde blitt hvis han hadde gått inn i et globalt indexfond, men vi må jo selvfølgelig også passe oss på for at ikke det beste skal, jeg heter for noe, det beste skal ikke bli det gode svinde. Han har gjort et veldig smart grep, og jeg tror når han ser tilbake, så vil han jo være ekstremt fornøyd med seg selv, og han har gjort

Noe som veldig mange kan lære mye av, er at man hadde et forholdsvis høyt sparebeløp, lot det forbli så høyt i hele den perioden, og ikke ble fristet til å ta det ut. For eksempel

i mars 2020, som mange gjorde. Jeg tok det ut fordi jeg ble livredd på grunn av pandemien. Jeg forstår det. Men gikk de ikke inn i markedet tidsnok, så tappte de ganske mye penger. Gikk ikke ut igjen heller i 2013, 2014, når det kom oljepris nedturen i Norge eksempelvis. Og vi har flere også andre små og store kjøpere

børskrakk i hele denne perioden har lott pengene stå, og det har han tjent svært godt på. Mange av disse store bankene som også tilbyr fond og sånt gjør sånne regnøvelser på hvor lite som egentlig skiller en kjempegod avkastning og en dårlig avkastning, som å være borte fra ut av markedet da. Nå skal jeg ikke prøve å...

Og husk, ta det på direkten her, men jeg husker Sparbank 1 hadde undersøkt det, og det var snakk om i en sånn 20-årsperiode, så var veldig mye avkastningen kunne relateres til 30 dager, som du skulle vært på børsen eller ikke.

Og det tenker jeg også er i dette tilfellet her, når du får børsen går opp og ned, og vi husker jo, i hvert fall mener jeg det var oljefondet, det var vel i 2009 sikkert, som leverte fram noen helt skrekkelige avkastningstal, men på grunn av hvordan det er skrudd sammen med å opprøde

å opprettholde en balans mellom renter og aksjer, så var de jo påtvunget å kjøpe aksjer med begge hendene når markedet stupte, som de igjen fikk veldig godt igjen for da, og leverte vel sine beste kvartaler noensinne, i prosent da, rett etterpå. Litt

basert på huskenett her. Det er jo viktig å være der, fordi de beste dagene kan jo fortsette midt inne når alt stuper også. Det er jo nettopp at man tenker jo at her har han vært med på nedtura. Han har sått det der og sett verdiene gå ned i 2008, 2009. Han tapte penger, men

Men jeg glemmer jo, ja, hva er det annet han gjorde? Jo, han kjøpte jo. Altså han kjøpte jo aksje og aksjefond for 2,5 tusen hver eneste måned, mens verdiene gikk ned. Han fikk de, med litt gåsetegn, billigere og billigere og billigere. Altså han kjøpte jo på salg, han viste det seg i etterkant. Han tenkte nok ikke på det, han tenkte nok som dette er ditt risikofilter, men han kjøpte jo på salg når det ble kjøpt.

lavere verdier på disse fondsandelene. Og det har jo han nyttgått av oss når markedet etter hvert gikk opp igjen.

Man blir fort med, hva heter det, med syklisk, man følger strømmen på en måte da. Absolutt. Når børsen krekker, da selger man, og når det er på all time high, da kjøper man. Det er jo sånn, jeg tror en psykolog kan sikkert forklare hvorfor dette her skjer, men det er jo når du ser ut av vinduet, og alt peker nedover, og det er rødt, og det er bare...

barelendighet. Jeg må bare få penger, for da har jeg i hvert fall det da. Ja, men det virker jo helt motsatt av sånn som du er ellers i økonomien. Altså du

Du går jo gjerne inn på salg og trives med å kjøpe ting som har lavere di enn det hadde forrige måned, men når det gjelder å ha aksje så opplever du nærmest at det er en langt høyere risiko hvis du skal kjøpe i et fallende marked. Selv om disse aksjene altså er mindre verdt i dag enn de kanskje var for to måneder siden. Så det er riktig, det er gjerne som jobber litt mot deg.

Nå har vi brukt 24 minutter på å snakke om hans nydelige spareeire. Og i innledningen så var det litt spørsmålet, du har jo svart litt indirekte på det allerede, at det er hvis det er mange som lurer på om de skal gå fra aksjefond til rentefond eller sparekonto. Og når mange lurer på, det er en generisk setning, men det er faktisk veldig mange som lurer på dette her. Om dette her er et godt tidspunkt å kvitte seg med aksjefondet, og nå er det rente for alle penger. Og

forståelig nok, man kan jo si det beste høyrentefondet gir jo 10% løpende opplastning. Finnes det et fattig svar på det? Med langsiktig brille, hold på å spare planen din hvis du fortsatt ønsker å spare i mange år fremover. Kortsiktige brille, jeg er ikke av de som sier at man alltid skal sitte rolig i båten, men fordi det gjelder noen inntak, men det gjelder spesielt bare hvis du ser at det nærmer deg

av sparperioden din. Du skal kanskje bruke pengene til å kjøpe bolig, til å ta ut pensjon, så kan det være lurt å skalere ned risikoen din, rett og slett, og gå ifra...

noe, eller 100% aksjefond til meg rentefond, men ikke. Hvis du har de veldig lange brillene på og kan la det stå i 10, 20, 30 år, da skal du fortsatt, mener jeg, ha forholdsvis høy risiko. Men til forskjell fra 2007 og for så vidt også 2014, altså alternativinntekten din er ganske høy nå, når du kan tross alt

legger det inn i et sparkonto til 4%, et pengemarkedsånd til 5%, eller høyere enn til 10%. Så jeg skjønner jo at folk tenker på den måten. Nå skal de jo også alltid måle dette opp mot inflasjonen, slik at realverdien av 5% rente er ikke nødvendigvis så mye bedre enn den var for to år siden, nettopp fordi at inflasjonen har gått opp for kanskje 2-6%. Så du sitter ikke egentlig med så mye høyere kjøpekraftferd om

på tross av at ventet er 5%, så du er fortsatt nødt til å ta høyere risiko for på lang sikt å få opprettholdt din kjøpekraft når du for eksempel blir pensjonist, eller om ti år skal ta ut pengene. Så der råder meg inn, hold seg fortsatt. Stay long.

Det er dumt når man sier ting, og så må man svare på det. Sparekonto, se borti fra en bufferkonto. Hvem er en sparekonto et alternativ for? Det er nettopp for at når du skal ta ned risikoen din, du skal kanskje spare opp det egenkapitalet i boligkjøp om et eller to år, så selger du kanskje fond, og så overfører du et sparekonto, eller rett og slett sparemålet ditt

er bare noen få år frem i tid, da skal du kanskje spare på sparekonto en i hvert fall aksjefond og ikke minst denne her mye omtatt bufferkontoen at du lar det være 1-2 månedslendinger på en sparekonto kan også være fornuftig, med mindre du velger heller å betale ned lån og la det være bufferen din

Men det er ganske stor forskjell på hva du får i rente på de forskjellige sparekontoene, så det er jo ikke noe poeng å la, selv om det er bare en bufferkonto, så er det ikke noe poeng å la det stå til 2% rente i september 2023 eller oktober 2023. Du får 4,3% i de beste bankene nå, og de er like trygge som den banken du har nå, sannsynligvis. Og forskjellen der, 2,3% for 100 000 er 2,3% i

i året. Så det er penger du bare vinker forvelte, fordi at du er så glad i den gamle banken din, og det er det ikke noen grunn til å være. Ikke for sparekonto, spesielt ikke for sparekonto. Altså en ting er lån, en annen ting er sparekonto. De kan du overføre til den billigste banken, og du kan gjerne ha lånestående i den gamle banken hvis du ønsker det, og heller velge en best mulig sparekonto.

Vi må også snakke litt om hvordan man skal få til å spare da, i denne tiden vi lever i, og vi har jo stor forståelse for de som ikke får til det. Ja, de fleste kan få det til, men det var jo i nylig en sifo-undersøkelse som viste at litt over halvparten var det vi kan kalle på trygg grunn økonomisk, altså selv om vi har hatt...

De har ikke med de aller siste renteøkningene, men flertallet av norsk befolkning er jo på en trygg økonomisk grunn. Så er det veldig mange som ikke er det, og de har ikke mulighet til å spare noe. Så for de så blir det nesten litt provoserende å si at man skal spare eller sette av penger ekstra i hverdagen, men vi skal jo også...

Selvfølgelig snakker det de litt over 50 prosent som har den muligheten. Men like fullt ikke av de, så er det ganske mange som ikke får det til. Og til de så er det jo flere grep vi kan innføre. Det ene er jo... C-dur, D-dur, A-mål, G-dur...

Du får meg alltid sutt. Du er som Truls Svensson er til helst, Thomas. Du er ikke så opptatt av sånne gråvisser knyttet til høyene. Jeg ler ikke like mye heller. Nei, få grepa. Det var det viktigste. Det første, og bare for å ta den lærdommen fra Dark Henrik Fosse, spør avtaler. Begynn i det små.

100 kroner inn på fond hver måned, klarer du det? Doble. 200 kroner neste måned, klarer du det?

fortsetter å doble helt til du kjenner at ok, nå holder det. Nå går det ut over kosten og det hele i hverdagen min. Men jeg tror faktisk at du blir overrasket over hvor langt du kan gå opp og være på sparavtalen før det liksom blir litt ubehagelig for deg og familien. Er du lurt å legge dette til lønningsdagen? Denne sparringen også, så er jo det penger som bare er inne og hilser på kontoen egentlig, og så forsvinner de jo

inn i en spareavtale. Ja, nå er du min Oscar Bob til alvare, så du legger en lisse passning her til meg, som jeg kan besvare ja. Eller enda til Soboslai, som jeg ville foretrekke, men det er greit.

Det er fint altså å gjøre det rett etter lønningsdato, for da vet du at du ikke vil bruke de pengene på noe annet. Jeg kan mye mer tro på spareavtale enn på det der med at jeg skal heller samle opp penger og så gjør noen innskudd nå og da, for da tror jeg ikke du vil i det lange løpet klare å spare opp så mye som du gjør med spareavtale. Så gjør det. Og da for å få til det så er det noen ting du er nødt til å gjøre. For det første,

Vær konkret. Hva er det du skal spare til? Motiver deg selv. Lag navn på å spare fondet ditt, eller spare kontoen din. Hvis det er en skuter, så kall det skuterkonto, eller skuterfondet. Hvis det er pensjon, så kall det pensjonsfondet. Lag det så konkret at du har hele fondet på deg. Det er det ene. Det andre er jo faktisk at du må, sannsynligvis de fleste må,

Ha et budsjett, eller ha en plan for hva du skal gjøre med økonomien sin fra måned til måned. Bruk mobilbanken, trykk på det som heter Min økonomi eller Mitt forbruk, se hva du bruker penger på, mål opp mot Sifo sitt normbudsjett, bruk Google, skriv Sifo budsjett, så får du opp staten sitt, ja, veldig gjerrige, men tross alt...

et utgangspunkt til et budsjett for deg, og så ser du, ok, på disse forbruksposterne så bruker jeg veldig mye i forhold til dette sifobudsjettet. Her og her kan du kutte ut, og så lage et budsjett ut fra det, som sannsynligvis ligger over sifobudsjettet, men i alle fall gir deg en større likviditet og større spare rate og månedlig sparing enn du kanskje har i dag. Så

Det er egentlig oppskriften på de tre grepene, altså spareavtale, budsjett og mest mulig konkrete sparemål, er i alle fall en god start for å få til sparing av de.

Ja, vi kunne jo jeg vil bare trekke fram en ting også som jeg synes har vært veldig nyttig. Du er jo den personen i verden, når jeg lurer på et eller annet så har du svaret på det meste. Og en ting du har sagt, og det tror jeg er liksom luksusvelden triks det også, at hvis du har veldig

Det er ikke direkte med sparing, det her med å unngå forbruk da. At du... Kom til stemmeskiftet, eller? Ja, jo. Det var litt rørende. Det går veldig bra. Nei, det er nettopp det med å... Du finner det noe du har lyst på, om det er på netthandel eller butikken, og så legger du den på en måte i handelkurven der, og så venter du en time eller to. Ikke mer enn en trikk å vente, lenger enn det. Og så tenker du...

har det ramlet inn. Kanskje du sover på det. Jeg er veldig god på netthandlet rett hvor jeg skal legge meg. Veldig dårlig på netthandlet rett hvor jeg skal legge meg også, for da kommer det kanskje ting du ikke trenger. Men så får du da, til at du får roa deg litt ned, du får sett på det en gang til, og så tenker du bare, nei, jeg trenger jo egentlig ikke det der. Og så kan du bare ta det bort.

Men noen ganger også, ja, dette her var jo fint, dette hadde jeg behov for. Du gir deg selv en liten puste, litt rom til å tenke, da, om dette forbruket er riktig eller ikke. Og det er jo en form for sparing, det, å unngå forbruk. Det er jo det. Alle jobber jo mot deg her. Alle nødser deg i feil vei, på en måte. Altså, enten du er i nett,

butikken, så vil du få nøtsing i retning betale ut den hekkens handlekurven. Ikke la det være der. Altså det er jo Handelkonti Klarna og så videre som gjør dette så smooth. Så du blir hele tiden nøtset i den retningen hvis du er i butikken også, så blir du nøtset fordi du har i utgangspunktet

mange av oss i asfalt har en litt dårlig impulskontroll. Og hvis vi ikke lærer deg opp til å trene opp den muskelen der, så vil du gå, bokstavlig tatt, i retning av kassa. Så enten du da virtuelt er inne i

nettbutikken, ta deg en runde, la handelkurven være, logg deg inn igjen, kanskje etter en time som du sier, eller du er fysisk i butikken, gå ut, ta en runde rundt kvartalet eller i samme etasje hvis du er på kjøpesenteret, og så går du inn igjen eventuelt og kjøper dette. Den tiden den hjelper deg, den nøtser deg kanskje i riktig retning, for alt det andre nøtser deg

at du skal kjøpe dette, altså forkjøp da, så var jeg klar over det, og det kan godt være at du skal kjøpe den klokka, eller den mobilen, eller de sokkene, eller den eyelineren, hva vet jeg,

og du ser på meg og du har så lyst å si de hårproduktene, Halgar. Men du skal ta en liten runde med deg selv, kanskje, hvis du skal øke sparemuskelen din. Og da, hvis du skal ha sånn hår og dusjsåp eller sånne ting, kjøp det i enorme bulker på europris, for det er jo jeg. Når du har tre unger som skal benytte seg av det,

med litt mer hår på hodet enn det vi har, så er det et mitt sparetips her på tampen. Ja, men også å si bare helt på tampen. I og med at vi nå har vært innom det som jeg kaller festbremssegmentet, det vil si at vi skal unngå fristelser, være fornuftige, passe på impulskontrollen vår, og så videre for å klare å spare mer. Husk også å feire litt underveis. Å, yes. Ikke bare tenk at...

Alt skal spares til det store, store målet der en plass er fram. Du må ta noen gevinster underveis, og da mener jeg ikke nødvendigvis at du skal kanskje samle dette, eller selge fond, men ta ut eller redusere, altså få ut noen kontanter underveis, slik at hvis du når for eksempel, ok, etter et år så har jeg spart opp 50 000 eller 10 000 eller hva det skal være, ta den middagen med kjæresten din, eller

Hvis du har vært ekstra flink, oppgrader deg hotellet, altså gjør noen feiringer underveis hvis du klarer å nå opp disse og disse målene, delmålene underveis i din spareferd. Det har vi å tro på. Det er det ene og det andre. Hvis du får det der,

Skaff deg en heiergjeng. Prøv å fortelle andre at du driver å spare opp til ferien eller til et annet type mål, så lykkes du også mer med sparing. Den type sosial sparing vi ser under søkelser er med på å løfte spareraten og sparemotivasjonen din.

For et nydelig punkt om, Halger. Nå blir det ikke noen flere tamper etter dette her. Nei, nei. Vi har hatt på lenge. Vi håper du har følt med oss helt ut hit. Magne Antonsen heter vår produsent. Vi er tilbake igjen på tirsdag på Podmy. Der svarer Halger på spørsmål som vi har fått fra dere littere.

Meld deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Der er det mange tusen av alle ganger. Plass til mange mer. Som vi alltid sier, send oss en tilbakemelding på tips.innepenger.no. Det synes vi er veldig gøy. Ellers, ha det fint da!

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nemnt i episoden

Skagen Global

Et globalt fond som investerer i upopulære og undervurderte selskaper. Det største eierandelene er i DSV, et dansk logistikkselskap, og Microsoft.

DSV

Et dansk logistikkselskap som er den største eierposten i Skagen Global.

Holberg Norden

Et nordisk fond med store eierandeler i Nemte, Novo Nordisk og Sampo, et finsk finanskonsern.

Novo Nordisk

Et dansk farmaselskap med store eierandeler i Holberg Norden.

Sampo

Et finsk finanskonsern med store eierandeler i Holberg Norden.

Storebrandverdier

Et norsk fond med svært konsentrerte eierandeler i norske selskaper, spesielt Equinor, DNB og Movi.

Equinor

Et norsk oljeselskap med store eierandeler i Storbrandverdier.

DNB

En norsk bank med store eierandeler i Storbrandverdier.

Movi

Et oppdrettsselskap med store eierandeler i Storbrandverdier.

Stavanger Aftenblad

En avis hvor Dag-Henrik Fosse, en journalist som gjorde et eksperiment med sparing i aksjefond, jobber.

Lehman Brothers

En amerikansk investeringsbank som gikk konkurs i 2008 under finanskrisen.

Morningstar

Et selskap som lager rapporter om fond og investering.

Mind the Gap

En rapport fra Morningstar om forskjellen i avkastning mellom fondsparere og profesjonelle investorer.

Sifo

Et forskningsinstitutt som har gjennomført en undersøkelse om den økonomiske situasjonen til nordmenn.

Klarna

En betalingsløsning som gjør det enkelt å handle på nett.

Europris

En kjedebutikk som selger varer til lave priser.

En norsk avis og mediehus.

Podmy

En plattform for podcast.

Facebook

Et sosialt nettverk.

Pengerådet

En Facebook-gruppe for personer som er interessert i økonomi og sparing.

Sparbank 1

En norsk bank som har undersøkt avkastning på sparing i fond.

Oljefondet

Norges statlige pensjonsfond utland.

Akersgata 55

Adresse til VG-bygget i Oslo.

Back to the Future

En film som handler om en mann som reiser tilbake i tid.

Truls Svensson

En norsk komiker.

Oscar Bob

En norsk fotballspiller.

Soboslai

En ungarsk fotballspiller.

C-dur, D-dur, A-mål, G-dur

Musikknøkkel, antagelig en referanse til musikk.

Deltakarar

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

5/13/2024

Pengesnakk

215: Investering i fond m/Joar Hagatun fra Kron

Annonse // Jeg har fått investeringssjefen til Kron, Storebrands investeringsapp, på besøk i studio for å lære oss mer om investering i fond. Vi snakker om aksjefond, rentefond, investeringsstrategier og svarer på innsendte spørsmål om fond. Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Kron i år. Les mer om Kron her: kron.no/fond?utm_source=podcast&utm_medium=pengesnakk&utm_content=podcast_joar Last ned Kron her: https://lenker.kron.no/pengesnakk Les mer om samarbeidet med Kron her:https://www.pengesnakk.no/blog/kronpodcastSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/12/2022

Wolfgang Wee Uncut

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

Sjå mer

11/10/2020

Dine Penger - Pengerådet

#221 Her bør du sette sparepengene dine

Hallgeir Kvadsheim har gjort researchen og forteller deg hvor du bør plassere sparepengene dine. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Sjå mer

5/20/2020

Dine Penger - Pengerådet

#204 Kjøpe eller selge fond?

Er fond på «billigsalg» nå? I denne episoden av Pengerådet gir Hallgeir Kvadsheim sine beste råd om kjøp og salg av fond. Med Astrid Dalen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Sjå mer

6/2/2021

Dine Penger - Pengerådet

#249 Slik slår du børsen

Nordmenn har gått glipp av avkastning på børsen ved å selge når børsen går ned og kjøper når børsen går opp. Hallgeir Kvadsheim forklarer hvordan du kan slå børsen over tid. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Sjå mer

9/1/2021

Dine Penger - Pengerådet

#257 Alt du lurer på om fondsparing

Hallgeir Kvadsheim gir deg sine beste tips og råd til sparing i fond. Hvilke fond er best å investere i, og når bør man ta ut gevinst? Og hva er mest lønnsomt å investere i, fond eller utleie av bolig? Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Sjå mer

6/24/2020

Dine Penger - Pengerådet

Slik begynner du med fondssparing

Lyst til å starte med sparing i fond? Hallgeir Kvadsheim gir deg en innføring i det du trenger å vite. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Sjå mer

6/8/2022

Dine Penger - Pengerådet

#297 Hallgeirs tips når inflasjonen stiger

Hva gjør du hvis inflasjonen biter seg fast på alvor, og hvordan vil den påvirke privatøkonomien din? Hallgeir Kvadsheim snakker om inflasjonens klamme hånd på lommeboka. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

Sjå mer

Lastar