Hallgeir forklarer hvorfor globale indeksfond mangler fremvoksende markeder og SMB-aksjer, og anbefaler 10-15% i hvert, blant annet via KLP flerfaktorfond, Skagen Kontiki og globale small cap-fond.
00:03
Investering i fremvoksende markeder gir muligheter for vekst og diversifisering, tross risiko og avkastningsforskjeller med globale indekser.
03:50
Podcasten diskuterer særlig Kina og Taiwan som sentrale aktører i fremvoksende markeder, og deres betydning for global økonomi.
08:14
Podcast-segmentet diskuterer hvordan investering i globale indeksfond sammenlignet med fremvoksende markeder kan gi bedre avkastning, samtidig med vurdering av politiske og etiske aspekter.
26:36
Over 55% av selskapene finnes i Asia eller fremvoksende markeder, med spennende investeringsmuligheter i små og mellomstore selskaper.
Transkript
Nemnt i episoden
MSCI World Index
Aksjeindeks for 23 utviklede land; utgangspunktet for diskusjonen om hva den mangler.
Kina
Største land i fremvoksende markeder, ~30% av indeksen; omtalt mht. vekst og politisk risiko.
Taiwan
Rundt 20% av emerging markets-indeksen, mest pga. halvlederproduksjon.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Company
Halvlederprodusent, stor vekting i fond; sentral i AI-verdikjeden.
ASML
Nederlandsk selskap som lager produksjonsutstyr til TSMC.
Nvidia
Designer og selger halvledere; blant de største i globale indeksfond.
India
Rundt 15% av emerging markets; yngre befolkning nevnes som fordel.
Sør-Korea
Rundt 10% av indeksen, med Samsung som viktig selskap.
Samsung
Overvektet i KLP flerfaktorfond pga. kvalitet og stabilitet.
Brasil
Nevnt som del (4-5%) av fremvoksende markeder.
Polen
Blitt stor økonomi, fortsatt klassifisert som emerging market.
Skagen Kontiki
Aktivt fond i fremvoksende markeder; best risikojustert avkastning, anbefalt.
KLP
Fondsselskap; deres flerfaktorfond og indeksfond anbefales flere ganger.
Storebrand
Nevnt med indeksfond som inkluderer alle markeder og nye markeder.
DNB
Nevnt med globale indeksfond, emerging markets- og SMB-fond.
Nordea
Nevnt med emerging markets-fond og Nordic Small Caps.
Tencent
Kinesisk gigant, eier bl.a. Epic Games (Fortnite, League of Legends).
Alibaba
'Kinas Amazon'; grunder Jack Ma forsvant etter konflikt med myndighetene.
Jack Ma
Alibaba-grunder nevnt som eksempel på politisk risiko i Kina.
Alipay
Kinesisk betalingsløsning med en milliard kunder.
Apple
Blant Magnificent Seven; stor vekting i globale indeksfond.
Microsoft
Nevnt blant de største selskapene i indeksfond.
Tesla
Nevnt blant de største selskapene i indeksfond.
Amazon
Nevnt blant Magnificent Seven.
Cirrus Logic
Største beholdning i KLPs small cap flerfaktorfond; lager lyd-chips.
Dropbox
Nevnt som stor beholdning i KLPs flerfaktorfond for small companies.
DeepSeek
Kinesisk AI ('Deep Six' i transkriptet); eksempel på kinesisk selvforsyning.
Magnificent Seven
De sju store teknologigigantene som har drevet globale indeksfond.
Deltakarar
host
Hallgeir Kvadsheim
host/medprogramleder (uklart, samtalepartner)
Andreas
Poeng
Det høres litt dumt ut å ikke ha noen penger i markeder som representerer over halvparten av verdens befolkning og BNP.
Innledningsargumentet for å investere i fremvoksende markeder.
Å anbefale bare brede globale indeksfond er som å kjøpe en støvsuger fordi selgeren påstår den tar alt – den mangler likevel noe.
Metafor for at globale indeksfond mangler fremvoksende markeder og small caps.
Selv om den økonomiske veksten har vært god i fremvoksende markeder, har det ikke blitt reflektert i børsverdiene.
Viktig innsikt om at BNP-vekst ikke automatisk gir aksjeavkastning.
Kanskje det er the return of the fremvoksende markeder – det går i sykluser, og timing-messig kan det være spennende akkurat nå.
Antyder at fremvoksende markeder kan være billig priset etter år med underanalysе.
Det er morgendagens Apple og Nvidia som befinner seg i small cap-ligaen – der bør du kanskje eie noe.
Argument for SMB-fond som supplement til brede indeksfond.
Det er ikke bra for business å ha diktatur eller ensretting – det gir mer stabile rammevilkår å ha en nordisk modell.
Peker på politisk risiko ved investering i Kina.
I et indeksfond diskrimineres det ikke mellom et selskap som svinger vanvittig mye og et som er stabilt – bare markedsverdien teller.
Forutsetningen bak flerfaktorfonds strategi.
Påstandar
Vanlige globale indeksfond som DNB Global Index, KLP AksjeGlobal Indeks og Kronindeks Global inneholder aksjer og selskaper fra 23 utviklede land og følger MSCI World Index.
Kan sjekkes mot fondenes indeksbakgrunn.
Kina utgjør rundt 30% av en aksjeindeks for fremvoksende markeder, Taiwan rundt 20%, India rundt 15%, Sør-Korea 10% og Brasil cirka 4-5%.
Vektinger i emerging markets-indekser, kan sjekkes mot MSCI EM Index.
Taiwans vekting i emerging markets-indekser er primært på grunn av Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC).
Kan sjekkes mot indekssammensetning.
ASML er et hollandsk selskap og et av Europas største selskaper, og utvikler produksjonsutstyret som TSMC bruker.
Kan sjekkes mot selskapsdata.
Fremvoksende markeder sto for 50% av verdens verdiskaping i 2024 og 66% av veksten i verdensøkonomien fra 2014 til 2024, med over 4 milliarder mennesker.
Tall fra transkriptet, kan sjekkes mot BNP-statistikk.
De siste fem årene har brede globale indeksfond doblet seg i verdi, mens indekser for fremvoksende markeder for en norsk fondsparer bare har steget 40-50%.
Avkastningstall som kan sjekkes mot historiske indeksdata.
MSCI All Countries Index inkluderer 24 land i tillegg til de 23 utviklede landene, med totalt rundt 2500 selskaper, mot rundt 1300 i et vanlig globalt indeksfond.
Kan sjekkes mot indeksfakta.
Skagen Kontiki har hatt bedre risikojustert avkastning enn blant annet Nordea og Odins emerging markets-fond.
Påstand om fondsresultater, kan sjekkes mot avkastningsstatistikk.
I KLPs indeksfond for fremvoksende markeder har TSMC rundt 11% vekting, mens det i flerfaktorfondet er rundt 6%.
Fondsspesifikke vektinger, kan sjekkes.
Flerfaktorfond for fremvoksende markeder har rundt 25% i finans og 21% i teknologi, mot henholdsvis 16% og nesten 30% i indeksfond.
Sektorfordeling som kan sjekkes mot fondenes rapporter.
Over 55% av selskapene i fremvoksende markedsfond befinner seg i Asia Emerging, typisk Kina, India og Indonesia.
Regional fordeling, kan sjekkes.
MSCI World Small Cap Index inneholder 4200 selskaper fra de samme 23 utviklede landene, uten selskaper fra fremvoksende markeder.
Kan sjekkes mot indeksfakta.
Small cap-indeksen har rundt 55% eksponering mot USA, og de fem største selskapene inkluderer blant annet Comfort Systems, Astera Labs og Insmed.
Kan sjekkes mot indekssammensetning.
Det største selskapet i small cap-indekser har en vekting på 0,3%, mot rundt 6-7% for de største selskapene i brede globale indeksfond.
Kan sjekkes mot indeksdata.
Et globalt indeksfond har rundt 28% i teknologi, mens small cap har rundt 11%.
Sektorfordeling som kan sjekkes.
Kina er nesten selvforsynt med alt unntatt olje, og har en stor elbilindustri, halvlederindustri og AI-selskaper som DeepSeek.
Kan sjekkes mot økonomisk statistikk; «Deep Six» i transkriptet er trolig DeepSeek.
Jack Ma, grunnleggeren av Alibaba, forsvant i lang tid uten at det var kjent hva som skjedde med ham.
Kjent hendelse fra 2020-2021, kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Tencent eier blant annet Epic Games, som står bak Fortnite, og Alibaba driver betalingsløsningen Alipay med rundt en milliard kunder.
Kan sjekkes mot selskapsfakta.
DNB SMB har gjort det godt over lang tid, og KLPs flerfaktorfond for small companies har gjort det mye bedre enn indeksfondet.
Påstand om fondsresultater, kan sjekkes.
KLPs flerfaktorfond for small companies har Dropbox som største posisjon, mens Cirrus Logic er det største selskapet i indeksfondet.
Fondsspesifikke detaljer, kan sjekkes.
Lastar
Hvorfor bør du ha fremvoksende markeder og SMB i spareporteføljen din? Og hvilke fond bør du velge? Det, Halger, er dagens tema. Og da vil jo kanskje mange si allerede at jeg sparer jo allerede i et globalt indeksfond. Men hvorfor trenger jeg de greiene der? Har jeg ikke det allerede? Jo, altså hvis jeg sier til deg at du faktisk bør investere i et fond fra land som mangler over halvparten av verdens befolkning,
og mangler 50% av verdens BNP og investerte regioner som har den laveste økonomiske veksten. Hva vil du si da?
Jeg ville jo sagt at det høres jo litt dumt ut å ikke ha noen penger i det markedet der. Så er det også sånn en fyr som kommer på døra og har en veldig bra støvsuger, han har lyst til å selge. Visste du at i senga di lever det 200 forskjellige milliarder basse rusker? Men denne superdupe maskinen her, som vi har hentet fra Mars, den tar alt sammen. Ja.
Det er jo det vi egentlig sier når man anbefaler de breie globalindeksfondene. Det er jo mye de har, men det er jo også noe de mangler.
Først av alt, hvis du tenker på et bredt globalt indeksfond, altså de vanligste globale indeksfondene, det er jo noen av de største fondene som selges her i Norge, altså typisk Denberg Global Index, KLP, Aksjeglobal Index, Kronindeks Global. Ja, så inneholder de...
Aksje og selskapet fra 23 land, men såkalt utviklet land. Og de følger da en aksjeindeks som heter Morgan Stanley MSCI World Index, som er konsentrert om akkurat disse landene.
Og for all del altså, det har jo vært en bra strategi, egentlig, å velge et sånt fond de siste fem-seks årene i særdelelshet. Fordi det har jo gått bare en vei, nesten, med denne type fond, altså breie global indexfond, som er konsentrert om de utviklet markedene.
Fordi de har så stor konsentrasjon av de selskapene som har gått aller aller best. Vi snakker gjerne om de syv Magnificent Seven. Google, Facebook, Alphabet, Amazon, Apple, Nvidia, Tesla. Så det har jo
tatt med seg din da, verdiutvikling i riktig vei. I tillegg så har det jo også lønnt seg å ligge med disse denne porteføljene, disse fondene, fordi at de har en såpass sterk også dollar til knyttning. Og når dollaren styrker seg for norske kroner, sånn som det har gjort spesielt de siste fem årene, så har det fått på en måte i påse og sekk
Men hvis du da skal investere ikke bare ved å se i bakspeilet, men litt fremover også, og ikke bare litt, men kanskje mange, mange, mange år fremover, så blir det jo i min bok litt feil da å ekskludere nettopp markedet som jeg nå nevnte i innledningen. Altså markedet hvor langt over halvparten av verdens befolkning bor,
Kan du si litt om hvilket land dette her er snakket om, for man får det litt klart foran seg? De som gjerne benemnes emerging markets, fremvoksende markeder, vi kan kanskje kalle det vekstmarkeder,
Det er i hvert fall, hvis vi skal se det ut fra en aksjendeks, så er det jo Kina som er det største landet i denne her åsikkerposten. Det er flere land, men hvis du skal vekte de, sånn som man gjør når man skal investere i aksje, så er Kina som er den største landet.
bestanddelen i et sånt fond og i økonomien til emerging markets. Gjerne rundt 30% hvis du måler i en aksjeindeks. Taiwan er opp mot 20%, primært på grunn av ett eneste selskap, som er Taiwan Semiconductor Manufacturing Company.
som jo lager sånne halvledere tips som brukes blant annet i AI på ordre fra blant annet Nvidia. Så det er en ganske interessant verdikjede det her. Altså du har jo da vår trekant på mange måter. Vi har mange flere selskaper, men i sånn grovt sagt så har du en trekant med...
ASML, som er et hollandsk selskap, et av Europas desidert største selskap, tror de er på andre plass nå, så glem liksom Shell og glem Barclays og glem de gamle, alt det på å si, europeiske selskapene. ASML er faktisk et av de aller, aller største. De utvikler maskinerne som Taiwan Semiconductor Manufacturing Company bruker.
Og så har du NVIDIA som bestiller, designer og selger disse halvlederne. Så du kan si at det er ACML som lager fabrikken eller lager produksjonsutstyret som Taiwan bruker for å lage det som er ordret på ordre og solgt av NVIDIA.
Alle de tre selskapene har jo fantastisk verdi. De er jo noen av de største, om ikke de største i hver sin region, når det vil konkurrere med oververdens største selskap. Men i tillegg så har du 20% Taiwan, du har rundt 15% India.
Og så har du da Sør-Korea med 10%, Brasil med cirka 4-5%, og andre land også som er 18-19%. Så i hovedsak da, så er det altså Kina, Taiwan, India, Sør-Korea, Brasil. I den andre posten da, så har du også land i Østeuropa, du har land i Sør-Amerika, og andre europeiske land. Polen for eksempel har blitt en ganske stor økonomisk makt, men som
I en del indekser blir fortsatt satt i emerging markets sekkeposten. Her finner vi 50 prosent av verdens verdiskaping i 2024. 66 prosent av veksten i verdensøkonomien fra 2014 til 2024. Den har altså over 4 milliarder mennesker.
Og en yngre befolkning, det er jo også et poeng her, enn i USA og landene i Europa. Det er jo de unge som skal bære økonomien, de kjøper jo mer kanskje enn den eldre befolkningen. Så sett ut fra der er det viktig å ha dem med i porteføljen, eller viktig å ha dem
en fort i den økonomien som fondsparer. Og her snakker vi jo tross alt i denne potten her, primært om aksjefond. Og så er det jo, vi har snakket tidligere også om diversifisering som
at du også putter inn andre typer aktiver i sparingen av de, sånn som obligasjonsfond, andre typer råvarefond. Men her konsentrerer vi oss om aksjefond, og at du nok bør ha også fremvoksende markeder, og vi skal også komme inn på det, SMB eller mindre selskap i sparingen av de. Men for all del altså, man kommer...
når man har gått ifra kanskje gammeldags sparing med et norsk aksjefond og et dyrt aktivt
globalt fond som banken kanskje har pushet på deg, men som egentlig gjør det ganske middelmådig. Hvis du da går over til et globalt indexfond, så har du gjort ganske mye med spredningen av pengene dine, såkalt diversifisert veldig godt innenfor et globalt aksjemarked, men for å få den lille ekstra siste snerten, så er det viktig å ha med de to siste grupperne.
Men hvis du sier for eksempel at vi setter et startpunkt i 2015, i år siden, og så tar du 1000 lapp og putter inn alle pengene dine i fremvoksende markeder, så tar du 1000 lapp og putter inn i et vanlig streit globalt indexfond. Og så spoler du frem til i dag, og så ser du hva hadde gitt deg en best avkasting på det. For det er jo ikke sånn at...
50% av verdensbefolkningen var i 2024, og det er alltid veksten i verdensøkonomien har vært stor der, og det har alltid vært veldig mye folk der. Så det er ikke sånn kjempenytt. Men hvem hadde gjort det beste? Ja, definitivt det er globale store aksjefondene, altså ikke fremvoksende markeder. Så selv om økonomiske veksten har vært god, så har ikke det blitt reflektert i børsverdiene. Men så kan du snu da, og se litt på om glasset er halvfylt eller halvt tomt. Er det sånn at
Den enorme regionen, som de kaller det, det er jo spredt over hele verden, egentlig, som Sør-Amerika, Asia og Europa. Er det sånn at den er blitt litt underanalysert og er blitt litt upopulær, og dermed egentlig er langt billigere enn den burde være? Ja.
Ting kan jo tyde på det, for i 2025 så har det snudd. Men, det er riktig, de siste fem årene så har jo globale breie av indeksfond, de har doblet seg i verdi, mens da fremvoksende markeder, i hvert fall indeksene for dette, har vi bare steget 40-50 prosent for en norsk fondsparer. Litt mindre forskjell hvis du ser på
på hva det er i de lokale valutene, og det har en sammenheng med at et bredt globalt indeksfond har mye mer dollarsensitivitet da, enn et fremvoksende markedarfond. Det er noe dollarsensitivitet der også, blant annet er jo Hongkong dollar, jeg vil si,
ganske nært knyttet til den amerikanske dollaren. Det er flere land da som har en ganske nær teknytting til amerikanske dollare, men langt mindre enn hvis du kjøper et fullt globalt indeksfond.
Men det har snudd seg. Altså 2025 har jo vært et fantastisk, ja, i hvert fall fantastisk, ja, det har vært et veldig bra år for fremvoksende markeder. Igjen da, litt av, nå skal jeg ha en forklaring med at kroner styrker seg jo for dollarene igjen, sånn at det har jo egentlig tatt ned avkastningen for global indexfond, mer enn den regne, kan du si,
selskapavkastningen skulle tesi. Men måler du da, og dette går i sykluser, det er det som gjør det, hvis du tenker timing-messig, så kan det være spennende akkurat nå. Kanskje det er liksom the return of the fremvaksende markedar. Altså fordi at i perioden fram til finanskrisen omtrent, så første ti år da, i 2000, så var det jo fantastisk å være fremvaksende markedar. Det tok så av. Men
Skagen Kontikis, en gullalder da. Ja, typisk, ikke sant? Vel var det, men det skal sies at vel var det bra marked, men Kristoffersens Rode gjorde jo en sånn fantastisk forvaltning som var mer avkastning av en helt annen verden da. Men i alle fall, da var det godt å være i fremvokset markedet, og mange mener at vi kan komme tilbake til det. Det er fortsatt...
Hvis du sammenligner selskap for selskap, så er det høyere prising i... Hvis du finner på en måte... Altså, du finner jo på en måte YouTube i Kina. Du finner WhatsApp i Kina. Du finner Apple i Kina. Men med kinesiske selskaper, som er store der de bruker ikke nødvendigvis Google og de andre...
av ulike grunner. Og de har jo en langt bedre prising enn det som disse store giganterne har. Så ja, på sikt kanskje det vil endre seg noe. Men jeg har bare skitt litt spørsmål her, som kanskje mange har. Hvis du for eksempel investerer og har penger i et vanlig indexmål, så har du jo, som du nevnte, du har i Apple, du har i Tesla, du har i Microsoft, du har i alle disse selgekapene, har jo masse, masse av sin produksjon.
I disse landene har du ikke allerede en slags for indirekte eksponering mot fremvoksende markeder? Må du også gi de selskapene som har det? Nei, det er riktig det. Det er et godt argument. Du har jo både produksjonen i mange av disse landene fra disse store selskapene, og mye av salget kommer jo ifra markedsforskningen.
Kina, India, så Apple selger jo veldig mye i disse markedene. Sånn sett så har du jo da en indirekte eksponering også i ditt vanlige trøtte globalindeksfond. Det har du. Men hvis du skal ha en enda mer renspikkad og bett på disse fremvoksende markene, så må du kanskje eie et fond som er direkte eksponert mot disse selskapene. Jeg husker også at
En del av de selskapene her er også rettet inn mot det mer sånn innelandsk konsume da. For det er ikke tvil om at mange av de selskapene som er i disse landene blir jo hardt rammet av toll. Men dette er jo land som i større grad nok enn i alle fall Norge og i USA for så vidt også har rettet økonomien sin inn mot å være markedsfri.
mer selvforsynte. Så både India og Kina, du finner liksom, som jeg sa, replikas av alle disse store
produsentene og konsumentvaretilbyderne i landet selv. Kina er jo nesten selvforsynt med alt, og minus olje. Nå går det med gratis fra poten, sier jeg. Ja, så de har jo en fantastisk elbilindustri, de har jo halvlederindustri også, viser det seg, og de har jo til med AI, Deep Six, så det er jo en strategi om at de skal bli
ganske så selvforsynte. Men det er også en politisk og etisk side ved dette her også. Jeg vet ikke hvor dypt vi skal gå inn i akkurat den biten, men det finnes vel de som kan ha litt moralske kvaler også kanskje for et land å investere tungt i et land som Kina, som overvåker, undertrykker delen av befolkningen sin. Det er det, og det har jo også hatt utslag på også kursene, hvis du kan se det som en
kynisk finans mann eller kvinne hvorfor skal du ikke investere i fremvoksen markedet? Nettopp av de samme grunnene som du for så vidt nevnte. Altså det er jo ikke bra for business at du har nødvendigvis diktatur eller ensretting. Altså det er jo
Det gir jo mer stabil rammevilkår kanskje å ha en typ nordisk modell da. Skjønner noen sikkert vil også hevde at det kan man få gjennom den type kinesisk styring av industrien. Men
Det har jo vært stilt spørsmål til for eksempel om de kinesiske myndighetene har vært eksempelvis aksjevennlige nok, om de vil konfiskere selskapet, nasjonalisere i større grad selskapet. Jack Ma, altså grunderne av Alibaba, var plutselig borte i lang tid uten at det tror nødvendigvis...
Folk vet egentlig hva som skjedde med den i en periode, eller man bare på en måte gikk under radaren litt for å ikke terge styresmaktene. Men det er noe tilbake da. Men det siste, spesielt det siste etter to år, så har jo vinklingen, eller ikke minst støtten til kinesiske selskaper fra myndighetene har økt ganske voldsomt, som gir da investorer i hvert fall truer på at
de kinesiske myndighetene vil stå last og bast om den økonomiske veksten og eksportindustrien også i Kina. Ok, hvis du skal investere i fremvoksende markeder, hva slags muligheter og strategier finnes det? Ja, du kan jo...
Hvis du skal velge et fond, og du tenker at det er en god idé å ha med Fremvaksende Markedåser, så må du faktisk se på hvilken index dette fondet ditt følger. Hvis det følger Morgan Stanley's World Index, og det er World her som er det
så ekskluderer de de fremvoksende markedene. Da er det bare de 23 utviklere landene de investerer i. Hvis de der måtte følge det som heter Morgan Stanley All Countries Index,
så har de også inkludert 24 land i tillegg til disse 23, og har 2500 selskaper. Mens et vanlig globalt indeksfond har rundt 1300 selskaper. Så de siste 24 landene er de som øker nesten dobbelt antall selskaper for deg. Så du kan velge å kjøpe bare ett.
globalt indexfond, men det bør da ha...
bør følge All Countries-indeksen. Typisk eksempel på dette er KLP-Aksjeverden-indeks, eller Storebrand-indeks, alle markeder. Det er to eksempler på global-indeksfond som har inkludert fremvoksen markeder. Mens folk flest har det i disse tre nevnte innledningene, enten Kronindeks Global eller Storebrand, eller DNB Global Index, eller
eller KLP-aksje global index, eller noen av de andre større, sånn som Storbrann-index global. Så det er den ene muligheten du har. Den andre er jo rett og slett bare å beholde, hvis du har et globalt indexfond, beholde deg for så vidt, men kanskje investere 10-15% av det i et rent globalt indexfond for større.
fremvoksende markeder. Et helt indeksfond for fremvoksende markeder. Et globalt indeksfond for fremvoksende markeder. Et indeksfond for fremvoksende markeder. Da har du jo eksempelvis Storbanindeks nye markeder. KLP har sitt, DNB har sitt. Jeg tror vi har valgt ut blant mine favoritter i hvert fall Storbanindeks nye markeder, men det er jo flere alternativer. Der
Også har du et veldig godt aktivt fond, som også har fått en favorittstempel nå i siste, det er Skagen Kontiki, som du var inne på. Et fantastisk fond i første ti årene, når det ble etablert, og så gikk det litt ned, ikke bare fordi at fremvoksende markeder gikk ned, men også fordi de relativt sett gjorde det dårligere. Men har nå virkelig fått sving på sakene sine, og du kan jo velge det som et aktivt fond, framfor å velge et aktivt
indexfond i denne sektoren. Men Nordea har sitt emerging market, Odin har emerging markets fond, Nordea har et som heter stable emerging markets, som også har vært bra, men Skagen Kontiki har risikojustert klart en avkastning som er bedre enn disse nevnte. Men likevel har du også et annet fond i din anbefalte liste, som inneholder blant annet et
Jeg tror veldig, veldig mange av oss ikke skjønner bæra, nemlig fler faktor. Men du kan få lov til å presentere fondet selv. Det er riktig det. Altså, du kan gjøre det enkelt å velge, altså, som sagt, si 85 prosent i et bredt globalt indeksfond, og så da er det 15 prosent i et fremvoksende indeksfond. Eller, som jeg mener er enda litt bedre, i hvert fall har vært det de siste...
fem årene. Det som kalles et flerfaktorfond. Da har vi valgt ut KLP sitt flerfaktorfond, som har vært veldig bra.
Og det har jo, bare for å ta deg hva et flerfaktorfond faktisk er, tenk på deg som litt sånn avansert indexfond, som prøver å slå indexfond over tid, men uten å være aktiv forvaltet fond i tradisjonell forstand. Typisk så går de
Kjøpe ganske mye av de samme selskapene som du finner i et vanlig indexfond, men med ulik vekting enn det et indexfond vil gjøre.
Faktor, altså typiske faktor for et flerfaktorfond er, eller det er flere faktorer man kan bruke, men bare ta noen av vanlige. Det er det man kaller verdi, som rett og slett går på at de prøver å finne det man kan kalle billige selskapet, i forhold til enten inntjeningen de har, eller balansen at de...
de har en god balanse, de har mye egenkapital, mye på bok. En annen faktor er jo såkalt momentum, som er veldig populært de siste 3-4 årene, at de rett og slett kjøper litt ekstra i selskapet, som på en måte har
går bra. Det høres litt sånn banalt utenlikt, men dette må man gjøre nesten fra minutt til minutt eller dag til dag, så at man satser på de som går bra, og så tar man det ned igjen i momentumen når de da synker. En litt sånn teknisk aksjeanalys som de går etter der. Tre elementer. Kvalitet. Det jeg vil si, i forvaltningsteknis, så går det gjerne på at man velger selskapet med lite gjeld.
Ganske god inntjening og typisk i norsk forstand, altså disse utbyttefondene som vi har, de velger det man ofte kaller kvalitetsaksje. Litt gjeld, god inntjening, dertil også ofte høye utbytte. Og så er en siste faktor av mangen kan være lav volatilitet, rett og slett at de svinger mye.
mindre enn andre selskaper som følger indeksen for seg, men kanskje kjøper mer av de selskapene som har lite svinging fra dag til dag. Så kombinerer jo disse flerefaktorfondene gjerne tre til fem av disse faktorene samtidig. Sånn tar man ord, utgangspunkt, kanskje gir indeksen sin sammensetning, og så
overvekte man det man da ser på som billige og lønnsomme selskapet, altså verdi og kvalitet for eksempel, og
å undervekte dyre og mer ustabile selskapet. For en indeks vil i utgangspunktet ikke diskriminere mellom et selskap som svinger vanvittig mye og et selskap som er mer stabilt. De ser jo på primært markedsverdien på dette. Hvordan vil dette for eksempel komme til uttrykk da? Eller vil det komme til uttrykk i hvor mye de har i hvert selskap for eksempel? Ja,
Hvis du sammenligner et indeksfond for fremvoksende markeder med et flerfaktorfond, når jeg har sett på KLP sine, så har eksempelvis i indeksfondet, dette Taiwan Semiconductor Manufacturing, det har rundt 11 prosent vekting av alle selskapene, mens i flerfaktorfondet er det nesten halvparten av, rundt 6 prosent da.
Og et godt eksempel er jo at de flere faktorfondene, altså Samsung da, som er kjennelig fra Sør-Korea, som tilbyder av, jeg tror det temaet er på vertsiden, men mest kjent med hvitevarer og stereo og TV og så videre.
De har jo da i flerfaktorfondet en vekting på over 5%, mens på indeksfondet, altså indeks som skulle tilsi en 2-3%, altså en klar overvekting. Typisk fordi at det er jo et stabilt, men kanskje litt sånn har vært
og vært en litt sånn upopulært selskap over tid, men de har en god inntjening og har en soliditet i bunnen, som kanskje skiller seg fra en del av de andre selskapene, mange kinesiske selskaper som er forholdsvis høypriser i dette vanligindeksfondet. Mhm.
Hvordan hvis du sammenligner sektorer og sånt da? Er det stor forskjell da? Ja, altså på et flerfaktor fond så vil teknologi da gjerne ha en litt lavere, eller i hvert fall hvis den vektlegger det man kaller kvalitet,
Og litt mer stabilitet, så har et flerfaktor fond mindre teknologi enn et indeksfond har, i hvert fall for fremvoksen marked. Og så har de mye mer finans da. Altså de har rundt 25% av fondet er i finans, mens 16% er i finans for et vanlig
et vanlig indeksfond. Mens teknologien er på 21% for flerfaktorfonder, og nesten oppi 30% for indeksfonder. Så du finner noen sånne forskjeller her. Men i hovedsak, uansett om du velger et flerfaktorfond eller et indeksfond, så vil den helt klare...
største andelen av selskapene befinner seg i det man enten kaller Asia, eller Asia Emerging. Også Asia Emerging har jeg ofte, det er vel over 55% som befinner seg i Asia Emerging, som er typisk Kina, India, Indonesia, mens vanlig Asia, om man kaller det, er typisk Sør-Korea eller Singapore. Mhm.
Det finnes jo flere av seg, Asia Pacific ser man også noen steder. Det er hvis Australia er med på dette. Det er ikke så greit å følge med på hva som inngår i alt dette her. Nei, men jeg synes det er litt spennende også, fordi at det handler litt om
Hvor du er på fondsparerskala nå, så skal du bare ha et passivt fond som tykker og går, eller har du lyst til å følge litt mer på verdensøkonomien? Jeg synes det er litt spennende i et fond som, jeg har en del av ting som Tencent, det er jo en av de største selskapene. Hva er Tencent?
Vet du det? Vi har jo produsert de andre. Ja, egentlig. Åh, jeg kommer ikke på det akkurat nå. Har du noen barn som spiller Fortnite? Nei. League of Legends? Nei, jeg har bare jenter, vet du. Og så er Xboxen konfiskert og bakket bort på
bort på grunn av fryktelig dårlig stemning. Ja, men det er i hvert fall de som eier deler av spørsmålet. Og så alle jenter kan game også. Det var ikke det jeg skulle si. For all del, for all del. Men mine får ikke lov akkurat nå. Alle kan game til og med for langt over 50 år kan de gjerne game. Og de gir litt penger til Tencent, som eier blant annet Epic Games. Du har Alibaba, som vi ikke kjenner, men som er liksom Amazon for kjøtt.
Kina og store deler av Asia, de har jo Alipay, som er en sånn betalings... Apple og Google Pay. En betalingsløsning for en milliard kunder. Og Samsung, som vi kjenner bedre til. Så det er mange spennende selskaper som jeg synes man bør være investert i som en bred fondsparer. Men hvor mye... Vi skal også...
Du snakket litt om SMB også, så hvor mye av pengene skal du sette til 100% da, siden du har trua på dette her? Ja, 10-15% av dine penger kan gjerne være, men jeg tenker 10-15% på et fremvoksende marked. Når du altså kjøper et skreddersydd globalt indexfond som har fremvoksende marked i seg, så har du ca. 10%.
Skal du øke den, så må du typisk kanskje selge 15% av ditt vanlig globale indeksfond og putte det over i et fremvoksende markedarindeksfond eller flerfaktorfond. Da blir det en lyd sånn. Fra fremvoksende markedet til SMB. Hva er SMB for noe? Hva gjemmer seg bak det? Det er jo små og mellom store bedrifter, egentlig. Og det er på norsk og på engelsk. Det er litt morsomt, er det ikke det? Ja.
Ja, nei. Jeg hadde ikke tenkt på det. Jeg hadde tenkt på det som SC, altså small companies. Men da var det riktig, ja. Det er deilig at jeg kan bidra med det. Jeg synes det er det varme hjertet mitt, Hager, å kunne bidra med så viktig informasjon. Det er jo da små selskaper. Det lærte jeg av Joachim Embu da vi var her. Det er ikke tippeligaen, det er liksom første division. Det er Oboe, på en måte.
Det er de som skal rykke opp. Det er liksom morgendagens Apple, morgendagens Nvidia og sånn som befinner seg i denne obostliggen, og da bør du kanskje eie noe av det. Fordi det er jo det etter en globalt stort indexfondbrett mangle. De som altså styrer og setter MSI World Index, de mangler fremvoksemarkeder, og de mangler alle disse små selvemarkedene.
selskapene. Bør man være investert i det? Du klarer det nok fint igjen da med et globalt indexfond, men mer spennende å eie litt i vår fremtid i Apple og så videre. Ja, for her snakker vi, vi ser jo oi, herregud, det er 1300 selskaper i 23, oi, det er så mye selskaper i et sånt globalt indexfond, men bare så kommer bare den her MSCI World Small Cap Indexen og bare...
dere har ingen selskaper sammenlignet med oss. Hvor mange selskaper er det? 4200 selskaper. Faktisk, men knyttet til den samme landstrukturen som det brede globalindeksfondet. De har bare fra de samme 23 landene som vi nevnte i starten, de har i utgangspunkt ikke noen fra de fremvoksende markeder. Dette som er en russisk kone som vi bare åpner nye og nye skal. Vi skal ikke gå inn på...
SMB-fond i Fremvoksen Markedal. Det finnes jo det også. Vi har mange episoder vi skal lage, så det må vi få til en gang. Men jeg tror ikke vi har det faktisk i fondsoversikten vår, men vi har noen SMB-fond. SMB-fond finner du forresten også i norske fondsfloraen. DNB-SNB investerer i norske SMB-selskap. Du har et veldig godt et i Norden, Nordea, Nordic Small Caps.
hvis du vil ha en nordisk vinkel til SMB-markedet. Og du har det altså på hele verden å kjøpe et fond som følger denne her... Det mest vanlige er jo da Morgan Stanley sin small cap index, som du nevnte, altså 4200 selskapet.
Og fanger jo opp de mindre selskapene som ikke er med i World Indexen. Men, du nevnte små selskapet. Det er jo en sannhet med ganske store modifikasjoner. Hvis du ser på
For eksempel de største selskapene i den indeksen, som er faktisk aksjer som jeg ikke egentlig har hørt om så mye. Ikke kjempekjente disse selskapene her, som inngår. Nei, de fem største er vel amerikanske. 55 prosent eksponering mot USA.
i dette fondet, altså riktig nok noe lavere enn et bredt globalt innleggsfond. Men det er fond, unnskyld, selskapet som Comfort Systems, Astera Labs, Insmed,
Altså, dette selskapet, Andreas, som har en markedsverdi på rundt 300 milliarder kroner. Det er ikke lille putter, altså. Det er på nivå med, eller tett opp mot DNB. Så det er vel bare Equinor som har en høyere markedsverdi, er det ikke det, i Oslo Børs enn disse her SMB-selskapene. Så alt er relativt. I et norsk SMB-selskap finner du sikkert selskap med markedsverdi på
10 milliarder og under. Her finner du fra 300 milliarder og under. Også en ekstrem spredning, 4200 som du nevnte. Den største selskapet i slike fond, eller som følger slike indekser, har en vekting på 0,3%.
i et bredt globalt innleggsfond. De største der, Nvidia, Apple, Microsoft, hva er det de har nå? 6-7? Ja, noe rundt der, ja. Noe sånt, ja. Så det er jo 20 ganger en av det som er vekningen på de største selskapene i small caps, da.
Så du får da i tilfelle en vekting som er litt annerledes enn i et globalt indeksfond. Du får mye mer industriselskapet, du får mye mindre teknologi, det må du huske. Altså igjen da, et globalt indeksfond har rundt 28% i teknologi, mest på grunn av at de har så
blant de sju største så er det veldig mye teknologi, mens at small cap har rundt 11 prosent. Og har også noe mindre i finans på small caps, men mer i for eksempel konsumentvarer. Så hvilke fond skal man velge, eller bør man vurdere da, hvis man skal gå for det? Bør man gå for de globale, eller de litt mer lokale? DNB, SMB har jo gjort det knallbra over lang tid. Ja,
Ja, det kan du gjerne gjøre, men jeg ville nok valgt et bredt globalt SMB-fond også, og det har vi jo igjen da i vår fondsøversikt. Det trukker frem blant annet KLP sitt flerfaktor-fond på small companies som har gjort det veldig mye bedre enn indexfondet.
har også, altså når jeg nevnte flerfaktorfondet i fremvoksen marked, så har de en fordeling som, at de har blant topp 10 selskapene sine, så har de ganske mange av de samme selskapene som også indeksfondet har, med mulig vekting da. Når det gjelder small companies, så har altså flerfaktorfondet ingen av de samme selskapene som er på topp på indeksfondet.
Det er noe helt andre. Og interessant nok, et selskap som jeg kjenner ganske godt, Dropbox, det er der de har puttet mest penger i, altså KLP sitt flerfaktor for fond i small companies, mens noe som heter Sirius Logic er det største fondet der. Gi meg ti fakta om Sirius Logic. Jeg tror det er noe som heter, jeg vet ikke om det er samme, men
Du ser på det nå, gjør du ikke det? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg bare googler. Nei, men altså, du ser på det nå. Åja. Bokstavelig talt. Ja. Alt som du, i et studie da, som handler om lyd i typ sånn radiostudio, men også tror jeg podcaststudioen, så er Siros Logic sine halvledere og tekniske løsninger for øvrig. Ganske stor sannsynlighet er det at de er der. Ja.
Så det kan godt være at det finnes en chip eller noe sånt fra Cirrus Logic as we speak, eller i, der vi spiker i. Ja, og som er koblet rett til CIA selvfølgelig, så de får vite alt da. Men igjen da, skal du ha alle pengene der? Nei, men kanskje 10% da, i et small cap globalt fond. KLPC flerfaktor fond absolutt kan anbefales. Hvis du vil gå mer lokalt,
Alt så har vi trukket frem tidligere, som nevnt, DBSNB og Nordea sitt small cap fond. Men de som vil ha large hats, er det muligheter for dem også, eller?
Det er vel det som er det store i storindeksfonden da. Ja. Før, eller du kan kanskje da, hvis du har virkelig large hat, gå for et indeksfond på Dow Jones. Da har du litt sånn her denne gode, gammeldags blue color. Ja, røyk ut av pipa og mange stål og jern og metal. Sikkert tobaksfabrikant der og
Kull. Alt som er bra her i livet, og alt man drømmer om med mor tilbake på kjøkkenet og 50-tallet, og nybakte mat, og maten på bordene og far kommer hjem, og alt som er vakkert. Gode gamle Doe Jones. Gode gamle Doe Jones. Bra, er det noe mer vi skal legge til?
Er du godt fornøyd? Ja, jeg har klart gjennom det meste. Selvfølgelig kan man også, hvis du ønsker det, spise portofellene enda mer. Du kan gå for norske fond. Det er veldig mange gode aktive norske fond. Du kan gå for enda mer teknologi hvis du er sikker på at den bransjen vil fortsette å være veldig
og leverer veldig bra, men det er jo en dyr bransje, så vi har servert noen fond som nå er priset mye billigere enn de som typisk befinner seg i et stort globalt indeksfond. Altså Fremvaksende Markedag og Small Companies. Da stenger vi dette koldtbordet, så kan du forsynne deg med det du vil. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmålsvar. Får du kun på podd med, og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag, min episode av Pingrad. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.