‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

9/22/2026

#275. Naturen er kuren: Hjernen, stress, mitokondrier, fertilitet, søvn og immunforsvar. Med lege Mina Adampour

Anette Dragland samtaler med lege og hjerneforsker Mina Adampour om boken «Naturen er kul». De diskuterer hvordan natur, dagslys og sollys påvirker hjernen, søvn, stress, immunforsvar, fertilitet, nærsynethet og aldring, samt praktiske tips som luftrensere, potteruller og minst to timer natur i uken.

00:01

I denne episoden diskuteres hvordan naturen påvirker vår helse, med fokus på forskning og personlige erfaringer.

08:18

Natur påvirker helsen vår, med bare to timer ukentlig som tilstrekkelig for bedre velvære og livskvalitet.

16:21

Studier viser at innendørs planter og naturbilder kan betydelig redusere stress og forbedre mental helse.

20:48

Vi er biologisk tilpasset naturen, og daglig sollys er essensielt for vår helse og velvære.

29:50

Luftkvalitet påvirker helse og fertilitet, så det er viktig å integrere naturen i våre bymiljøer.

Transkript

Nemnt i episoden

Mina Adampour

Gjest, lege, hjerneforsker og forfatter av «Naturen er kul».

Anette Dragland

Vert, lege og podkastcreator.

Naturen er kul

Mina Adampours bok om naturens effekt på helse.

Diakonhjemmet

Sykehus i Oslo der Mina hadde turnus og spurte friske eldre pasienter.

IKEA

Der Mina kjøpte potteruller til planter.

British Petroleum (BP)

Mentioned for å ha introdusert begrepet karbonavtrykk for å skyve fokus fra oljeindustri.

Nordmarka

Norsk turområde nevnt i sammenheng med natur.

Deltakarar

host

Anette Dragland

guest

Mina Adampour

Poeng

Alt som ikke er innenfor fire vegger er natur, i mer eller mindre grad.

Mina Adampors arbeidsdefinisjon av natur fra arbeidet med boken – det viktigste er å få noe natur fremfor ingen natur.

Natur er ikke bare mosjon – hjernen og kroppen vår reagerer på ulik type natur og på ulike måter.

Kritikk av den norske grønne resepten som kun knyttet natur til fysisk aktivitet.

Vi er redde for solens baksider, men kan det være en solkremindustri som vil selge oss noe?

Utfordrer den dominerende solfrykt-reduserende fortellingen ved å peke på solens helsegevinster.

Begrepet 'karbonavtrykk' kommer ikke fra miljøvernorganisasjoner, men fra British Petroleum.

Om hvordan oljeindustrien flyttet fokus fra produsenter til forbrukere.

Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, mens kroppen er utviklet gjennom tusenvis av generasjoner i kontakt med dagslys og natur.

Podkastens grunnproblemstilling om kloften mellom moderne liv og biologien vår.

Ta av solbrillene – men ikke stirr på solen.

Praktisk råd: sollys i øynene styrker kroppens reparasjonsgener og døgnrytme.

Kanskje vi er i starten av et massivt felt for å finne ut hvor mye naturen faktisk gjør med oss.

Om at vi bare har sett en liten brøkdel av naturens effekter på helsen.

Påstandar

En britisk studie med rundt 19 806 mennesker fant at to timer natur per uke var mengden som ga sammenheng med god selvrapportert helse og livskvalitet.

Sentralt funn i boken; mengden behøvde ikke være sammenhengende.

En studie med psykiatriske pasienter fant at behovsmedikasjon sank med 60 % da vegger med nøytral kunst som viste reell natur ble hengt opp.

Sammenlignet med abstrakt kunst som økte medikamentbruken.

Over halvparten av befolkningen i solrike land som India og Spanien har vitamin D-mangel.

Om utbredelsen av vitamin D-mangel globalt.

Uten vitamin D fungerer ikke T-cellene, som er blant de viktigste immuncellene for å bekjempe kreft, parasitter, virus og bakterier.

Basert på en stor oversiktsartikkel om T-cellens rolle.

Soleksponering reduserer hjertekarsykdom, og gevinsten er veldig stor.

Vurdert samlet mot risikoen for hudkreft.

I musestudier er det vist at tidligmorgensol stimulerer kroppens reparasjonsgener.

Om timing av soleksponering for best effekt.

Begrepet 'karbonavtrykk' stammer fra British Petroleum.

Om opprinnelsen til begrepet.

Par som lever der det er høy luftforurensning har større sannsynlighet for infertilitet.

Om luftkvalitet og fruktbarhet.

Mer vegetasjon rundt boligen var i en stor prospektiv studie assosiert med omtrent en tredjedel høyere sannsynlighet for graviditet per syklus.

Om grøntområder og fruktbarhet.

En analyse av 24 studier fant at mer luftforurensning under graviditeten hang sammen med økt risiko for svangerskapsforgiftning.

Et mikrogram mer svart karbon per kubikkmeter luft var knyttet til omtrent 15 % høyere risiko.

NASA-studien viste at man trenger 200–2000 planter hjemme for at planter skal rense luften godt nok.

Om grensene for planter luftrensende effekt.

Sollys ute kan bli så høyt som 100 000 luks, mens innendørs belysning typisk ligger på rundt 300–400 luks.

Om forskjellen i lysstyrke inne og ute.

Sollys på øynene gjør at dopamin øker og øyet vokser mer riktig, og denne intervensjonen virker til man er omtrent 12 år og litt mer.

Om nærsynhetsforebygging hos barn.

I Singapore var 80 % nærsynt, og 40 ekstra minutter ute per skoledag reduserte nærsynteten med 10 prosentpoeng.

Om utbredelse og forebygging av nærsynhet.

I en studie av Brattmann og kolleger fant man mindre grubling og lavere aktivitet i subgenual prefrontal cortex etter en 90-minutters naturtur, men ikke etter en bytur.

Om default mode network og natur.

Musestudier viser at hjernen produserer nye hjerneceller i stillhet, som er nærmere naturlyder enn trafikk- og musikkstøy.

Om stillhet og nevrogeneser.

En amerikansk studie basert på omtrent 20 års eksponering fant at mer grønt rundt boligen var assosiert med langsommere epigenetisk aldring.

Om postnummer og biologisk aldring.

Den blålys-oppdagelsen som fikk Nobelprisen er nesten bare ti år gammel.

Om zeitgeber og døgnrytme.

B-mennesker stammer fra mennesker som var våkne om nettene for å passe på A-menneskene på savannen.

Om evolusjonær forklaring på kronotyper.

Lastar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Vi mennesker tilbringer nå største delen av livet vårt indørs. Samtidig som kroppen og hjernen vår er utviklet gjennom tusenvis av generasjoner i kontakt med dagslys, jord, trær, vann, vær og andre levende organismer. Så hva skjer når vi fjerner oss fra miljøet biologien vår blir formet i? Og hva skjer når vi går tilbake? Hva skjer egentlig med hjernen, nervesystemet, søvnet, stressnivået og resten av kroppen når vi beveger oss ute i naturen? Og kan noe så enkelt som dagslys, trær, skog og tid ute faktisk gjøre oss friskere? Dagens gjest har jeg gledet meg altså så masse til å møte. Hun er lege, hjerneforsker, samfunnsdebattant og forfatter Mina Adampor. Og i den nye boka hennes, Naturen er kul, har hun brukt mange år på å undersøke forskninger på hvordan naturen påvirker helsa vår. En bok som er kult. full av aha-opplevelser og kunnskap som vil gi deg hakeslepp. Det gjorde jeg i hvert fall med meg når jeg leste boka. Hjertelig velkommen, Mina! Tusen, tusen takk, Anette. Jeg er kjempeglad for å være her. Jeg fikk vite at du skrev denne boka, og det første jeg gjorde var bare å skrive en gang «Hvorfor må jeg ha som gjest? Hvorfor er tak i meg?» Altså, jeg elsker boka di, og jeg elsker måten du formidler på boka. Du er gjerne forsker, men hvorfor har du skrevet om naturen? Det er et veldig godt spørsmål. Det var ikke sånn at det lå i kortene for meg. Jeg hadde et naturengasjement da jeg var yngre. Jeg var med på den miljøvernorganisasjonen som heter Spire. De har nylig blitt 20 år. Og så brakte livet meg litt inn i samfunnsdebatten omkring innvandring og integrering etter 22. juli. Så da tok jeg det sidesteget ut dit, og da jeg var ferdig med det, så fikk jeg komme tilbake, skrive en diktsamling som heter Naturen på nynorsk, og fikk landet tilbake der hvor alt startet. Men det var ikke meningen å skrive denne boken. Min lillebror ble syk. Han ble alvorlig syk, og vi skulle møtes hjemme hos moren vår og faren vår i barndomshjemmet vårt. Da jeg kom dit, så satt han på gulvet på barndomsrommet vårt, som vi delte. Vi var seks søsken med to soverom. Så satt han inne på et av de. Jeg satt meg ned på gulvet med ham, og så tenkte jeg at vi skulle snakke om sannsynligheter, diagnosen hans, medisiner, Det startet jo med det. Han sa at nå har legene sagt at medisiner kan hjelpe 50-50. Det er 50 prosent sjanse at det vil hjelpe, minner jeg. Og så sier han, men hva med naturen? Og da tenkte jeg, å nei, nå har lillebror blitt litt gal. Fordi jeg skjønte ikke hvor det kom fra. Hvorfor skulle han snakke med om naturen? Vi skulle snakke om sykdom. Så jeg sa, jeg er ikke homopat, jeg er lege. Og så på han kanskje litt strengt, for strengt. Og så sier han, det vet jeg veldig godt. Jeg vet at du er lege. Det betyr at du kjenner menneskekroppen bedre enn alle andre. Så da burde du egentlig kunne svare meg på hva som skjer med min kropp, fordi jeg føler meg faktisk bedre når jeg er ute i naturen. Oi, han fikk en hønsj! Ja, og så ble jeg ganske stille, fordi jeg føler meg også bedre når jeg er ute i naturen. Jeg tror de aller fleste føler seg bedre når de er ute i naturen. Så jeg kunne jo ikke avfeie den følelsen han hadde. Det overraskende var jo at da jeg bestemte meg for at «OK, jeg skal gi lillebroren min et godt svar, det fortjener han, jeg er glad i ham», så forventet jeg ikke at ingen hadde skrevet en bok om det. Det var bare å gjøre et dyptikk i forskningens verden på tema. Og da måtte det jo bli bok når det var så mye fascinerende og god forskning gjort på det over de siste tiårene, som egentlig ikke hadde nådd ut til oss. Så din bror, han ble alvorlig syk, og fikk en sånn hønsjon, men minne, kan naturen hjelpe meg å bli bedre? Og da gikk du all in og prøvde å finne ut forskning på det om naturen har noe å si. Ble du overrasket over det du fant? Jeg ble kjempeoverrasket over hvor mye som har blitt gjort på feltet, og at det på en måte ikke var humbygg, at det var veldig solid forskning. Så det ga meg egentlig bare en ekstra driv til å finne ut av enda mer, fordi kanskje det også ga meg en frakobling fra tilstand til lillebror min. Fordi noen ganger så blir også leger pårørende, Og det er ikke så gøy, fordi vi kan se for oss mange scenarier og føle oss hjelpesløse. Men det ga meg litt distraksjon, og det ga meg veldig mye når jeg visste at det svaret betød så mye for ham. Ja, det er sterkt altså, tenkte jeg. Så hvor lang tid har du brukt på å skrive? For det er jo et enormt felt. Ja, jeg fikk en kjempehyggelig tilbakemelding fra helsesekretær Ingen, som jeg jobbet med på min tidligere arbeidsplass. Og da var hun kjempebegreist for boken, og så skriver hun «Jeg husker så godt at du kom og satte deg med oss helsesekretærer». Og så spurte du om det var greit, fordi vi hadde så stort, flott vindu ut i naturen, og at du drev og skrev om naturen, og det var mye bedre å sitte her enn med de innestengte legene der borte. Og da fikk jeg lov til å sitte med sekretærene da. Å! Å, så herlig, for du hadde skjønt, du hadde sett på forskningen hvor mye det har å si. Ja, og da måtte jeg jo ha en begrunsel for å si, det er ikke det at jeg har kranglet med en lege ute på felleslandskapet i det lille innestengte kontoret vårt, det er bare det at her er det så utrolig flott dagslys, dere ser trærne høyt oppe, og dere har liksom gulv til takvinduer, kan jeg få sitte her med dere helsesekretærer, vær så snill. Resten av min karriere. Ja. Og de bare slår deg ned. Ingen andre leger som har kommet og satt seg med oss, liksom. Så vær så god. Å, her er ikke så herlig. Men du spurte altså, for jeg leste bare i boka di, at du spurte da, var dette imens du skrev boka, at du begynte å spørre eldre, friske mennesker som, ja, hva er grunnen til at du har holdt deg frisk? Ja, og det gjorde jeg da jeg hadde turnus på Diakonium i sykehus. Og det var jo mange år før Lillebror min ble syk, og det liksom ble et ordentlig prosjekt. Det var bare det at på vestkanten i Oslo, som Diakonia Musikus ligger på, så var de så sinnssykt friske. De kunne være 90 år gamle, og komme inn med lårhalsbrudd, og så hadde de bare ett medikament på medisinlisten. Og jeg kunne jo være vant, fordi jeg jobbet som helsearbeider, som sykepleier, før jeg på en måte ble utdannet lege, så kunne du ha sånne andre typer stillinger på sykehjem. Og de hadde jeg jo mange av, for å få arbeidserfaring, for å få en lønn. Og det jeg la merke til da, var at den populasjonen på Østkanten kunne jo være kjempesyk. De kunne jo ha to av fire sider med medisiner på. Så jeg ble så fascinert i turnus av at her var det 90-åring med ett medikament, og så var det enda en til, og så var det ti, og så var det tjue. Så jeg bestemte meg for å spørre, hva er det som gjør deg så frisk? Og det er spennende! Ja! Og pasientene hadde kjempe lyst til å snakke om andre ting. Og da spurte jeg og spurte jeg og spurte jeg. Og så skrev jeg denne, skrev denne, skrev denne på ark. Og så dyttet jeg det inn i turnusskapet. Og etter et år var det å pakke ut fra det skapet, og der var jo den bunken med de arkene. Og da måtte jeg jo finne ut av hva svaret var. Så skrev jeg sili ned en strek for hvert ord som dukket opp igjen og igjen. Og topp tre ord da var papaya, oi, laks og natur. Og naturen, der kom det, det bekreftet din brors hønsj. Men papaya var jo litt overraskende i sted. Papaya var så rart at jeg husker at jeg måtte google sånn, når kom papayaen til Norge? Ja. Og at om det var et eller annet sånn der... Jeg spiste alt for lite papaya. Ja. Jeg tror ikke jeg spiste papaya på fire år, hvertfall. Men du, i denne fasen du skrev og forsket på dette i dypdykket inn i naturen og lest alle forskningene, hva var det mest overraskende du fant med naturen? Hvordan det påvirket oss? Det tror jeg nok var et skikkelig hverdagslig tall på hvor lite eller mye natur vi trenger. Ok. Der var det en britisk studie med sånn 19.806 mennesker som fant en sammenheng da mellom god selvrapportert helse og livskvalitet. Og der så de at det ble tydelig, ikke noe mer nødvendig og ikke under, men to timer i uken med natur. Hæ? Det er to timer i uka? Akkurat det samme jeg tenkte. Jeg trodde nesten at jeg måtte flytte ut i et telt i Nordmarka. Det er sånn 25 minutter om dagen? Ja. Nei! Det er veldig overkommelig. Det var ikke nødvendigvis sånn at det måtte være to sammenhengende timer. Det kunne være de 20 minuttene fordelt på hver dag, eller ta en liten bolk der, en liten bolk der. Hva er natur da? Hvis jeg går ut i hagen her, så er det jo masse trær, men er det regnet som natur? Jeg vil si at I arbeidet med boken så har jeg nok slått meg til ro med at jeg vil si at alt som ikke er innenfor fire vegger er natur. Ja. I mer eller mindre grad. Og at det er viktigst at man i hvert fall får noe natur enn ingen natur. Ok. Men er det noe som er bedre enn andre, for eksempel å være på stranden mot det å være i skogen, eller det å være oppe på en fjelltopp uten å trære? Hva er det som er best? Jeg synes at det er et veldig godt spørsmål, fordi det er forskjell på hva slags natur man blir eksponert for. Det ser vi. Og det jeg vil si er at hvis vi tar et sånt sidespor til den grønne resepten, vet du om du husker den, at man forsøkte på det i Norge? Ja! Og det Det var ganske misslykka, og det tror jeg handler om at legen liksom ikke forklarte akkurat det du spør om der, men hva slags natur? Hva var det det gikk ut på? Det var en sånn, dette er en resept som sier gå ut i naturen. Og det var liksom knyttet til mosjon og fysisk aktivitet, punktum. Å? Og det føler jeg kanskje er en litt sånn misoppfatning som fortsatt lever, at natur er liksom mosjon. Natur er at vi kommer oss ut og er fysisk aktive. Men det er sånn at hjernen vår og kroppen vår reagerer på ulik type natur, og hvordan du ter deg i den, hva du gjør, hvor lenge du er i den. Så det jeg ville gjort, det hadde vært sånn, ok, men er du ute etter å få ned stress? Er du ute etter å bli mer oppmerksom og jobbe mer effektivt? Er du ute etter å bare trene opp muskulaturen slik at du ikke får mer overtrokk fordi du har tråkket over så mye og det har blitt veldig slarket i ankelleddet? Hva er det man ser etter? Oi, så det gir deg rett og slett forskjellige ting? Ja. Men hvis jeg vil ha alle de effektene? Da er det bare... Jeg var et al. Hvis du vil ha alt, så bare gjør du alt. Har man ikke en hytte, så spør vennlig om å få låne en venns hytte for å komme deg opp til vinterlandskapet. masse sne som reflekterer sollyset vårt så massivt at det vi kaller en zeitgeber en sånn tidsangiver som rekalibrerer døgnrytmen vår den får du jo i superdose når du er på fjellet vinterhalvåret det er derfor man sover så godt på fjellet ja fordi det blir bare slått disse resettorene i øynene våre får blått lys som fikk Nobelprisen og det er nesten bare ti år siden det ble oppdaget de er med på å fortelle hjernen din at dere, nå er det dagsvis, nå er det dag, vi skal ikke lage noen søvnhormon, men når vi på Når noen få år nå er blitt så avhengig av taklys, skjermlys, mobillys, så tukler det med den der sidegaberen vår. Mens det naturlige... Tidsgiveren vår. Ja, akkurat. Det naturlige når vi er på fjellet, da får den kommet i sitt rettepotensial. Har du slitt med søvn veldig lenge, så vil jeg si reise opp til fjellet. Har du en dårlig uke eller mye stress på jobben, masse arbeid som skal unna, eller en kjip kollega, så vil jeg si 20 minutter nærmest et park eller skog. Trær. Trær, for å få ned kortisolet. Stresshormoner. Yes. Vil du liksom dempe følelsesenteret vårt, eller amygdala i hjernen, som også for andre er kjent som flykt- eller kjempsenteret, så er det kanskje å få sett natur i horisont, hav, sykle, se liksom, horisonten kikker da inn og reduserer det følelsesenteret som liksom koker eller bobler over. Så det er kjempefasinerende at ulike typer natur gjør ulike ting med oss, og det tror jeg ble alt for dårlig forklart i en sånn, her er en grønn resept, gå en tur, adjø. For at naturen gir oss altså så vanvittig mye. Ja, og det er jo sånn at jeg nesten har blitt hun rare på fest nå. Hvordan da? Fordi jeg liksom har så lyst til å fortelle dette til mennesker. Og så bare stopper det ikke. Jeg var på tur med mamma til IKEA, og så sier pappa sånn forferdelig når vi kommer til bilen, og så har jeg kjøpt sånn mange potterullere. og bare, hva er det, hvorfor har du kjøpt et brett med masse hjul på, og hva skal du med så mange? Og jeg var sånn, jeg visste heller ikke hva jeg skulle med disse, men det bare slo meg at vi som har planter hjemme da, de er jo ofte litt sånn langt unna. Og så tenker jeg, så ser jeg på denne pottrullen da, som er sånn, det er bare et brett med tre hjul på. Inne på IKEA. Så tenker jeg, hva kan den brukes til? Dette er jo sabla rart. Hvorfor er den her? Så ser jeg at de har stilt en potte oppå den, så kaller jeg den for en potterulle. Så sier jeg, mamma, trenger du noen potteruller? Så sier hun, nei. Men jeg kjøper noen. Og så hjemme hos foreldrene mine, så plasserer jeg de under de store pottene de har i stuen, og så ruller de de store plantene inn til seg selv når de sitter i sofaen. Da er de plutselig i en hjemmeskog. I en regneskog hjemme. Og det begynte jeg også å gjøre hjemme hos meg selv, når jeg sitter her med en bok, og da merker jeg den effekten en gang. Å, herregud, jeg må kjøpe meg potterull til den planten min, for på sommer så blir det... Altså, jeg har jo mange planter, jeg elsker planter, men jeg har en stor en, jeg tror det heter kastanje, jeg husker ikke. Altså, det er en veldig, veldig fin, den er jo to meter høy. Og den tar jeg å bære rundt på, for på sommeren blir det litt for hardt. så den kan bli brent i bladen hvis den får sola rett direkte på seg, så du bærer den litt inn, og så bærer den ut igjen når det blir mindre sol. Men potter, du tenker at jeg ikke har tenkt på det? Ja, Ja, for du har jo sinnssykt mange bøker her, og så ser jeg på den fine planten din som er så stor og høy, og da tenkte jeg bare sånn, rulle den bort til sofaen med en god bok. Det blir som å få seg en sånn hund som passer på. Men har det vist seg, når vi først er inne på det, har det vist seg at det å ha inneplanter har effekt på humøret vårt eller helsevaret? Ja, og det er det som er... Kult at du spør på den måten, for den myten har jo vært at vi tenker at det renser luften vår. Og det er det egentlig ingen planter som nok kan gjøre. Vi kan gjerne komme tilbake til det når vi skal snakke om luftkvalitet forhåpentligvis, for luftrensere står også mitt hjerte nært, ikke bare potteruller. Men akkurat det å se natur, ja. det gjør også noe med oss. Ja, så å se på planta innen gjør noe med oss. Ja, det reduserer stresssymptomene, det reduserer grublesenteret vår, sin overaktivitet, og bare det å ha bilder av natur også, i en studie med pasienter som var inne i psykiatrien, Så, jeg vet ikke om dette er et litt slemt forsøk, så hang det opp abstrakt kunst, og så skulle de se hva som skjedde med antipsykotiske injeksjoner, og så hang det opp nøytral kunst, og så hang det opp kunst som viste reell natur. Og da denne behovsmedikasjonen for psykiatriske lidelser for angst og uro ble mått, så så man at det økte med abstrakt kunst, men med nøytral. kunst som viste reelle natur, så sank den med så mye som 60%. Tenk det! Tenk det! Og jeg bare tenker på alle sykehusene og psykiatriske institusjoner, altså hvor mye bedre pasientene våre hadde hatt om ikke veggene. Nå har de jo faktisk begynt å male i andre farger enn hvit, men for det er det jo ofte en sånn knallgul vegg, og så er det ingenting annet. Bare hadde de noen platter overalt? Hvor mye det hadde gjort jo, og det var, jeg husker veldig godt at jeg så på nyhetene og så hørte jeg om en jente som heter Mathilde som hadde fått kreft, hun var bare i begynnelsen av tennårene Og det sparte penger til konfirmasjonen sin. Og da han skjønte at livet gikk mot slutten, så donerte hun, det er en litt trist historie, men da donerte hun pengene til sykehuset for å nettopp få et rom hvor barn som levde med en kreftdiagnose kunne ha mer natur. Så de lagde da Mathilderommet på sykehuset i Østfold med tapet som viste natur, og mer farger og mer levende gjenstander i sykehuset. akkurat den sterile sykehusen, og jeg forstår det ikke at sykehusene har den utformingen. I England nå, på bakgrunn av disse sinnssykt gode, sterke, mangeårige studiene om hva naturen gjør med oss, så har de faktisk tatt intensivpasienter, og det vet du, Annette, veldig godt, det er blant de aller, aller sykeste pasientene, tar de med mange ledninger, mange monitorer, Og ruller de opp på taket på sykehuset. Og der har de da mange planter, og så ligger de der i sollys i naturlige omgivelser, fordi de har funnet ut at det tilheller kroppen bedre. Tenk det! Tenk det! Og for et fremtidsrettet sykehus. Ja. De tenker jo akkurat som Mathilde gjør. Ja, ja, og Mathilde skjønte det. Hun skjønte det. Å, det der var sterkt, altså. Ja. Å, herre min. Men, ok. Da må vi gå inn på, ikke sant? Så naturen har jo da helt sikkert nå, vi vet det med så masse forskning, så vet vi at naturen er kjempeviktig for vår helse, på alle mulige, finulige, rare måter. Og vi har sikkert bare funnet ut en liten brøkdel av hvordan det påvirker oss. Men nå er jeg også heldig å ha med meg et levende sleksikon på naturen her, det er mine. Og jeg har jo lyst til å vite, hva er funnene da? Hva gjør det med oss, ikke bare vår mentale helse som vi må gå inn på, men også vår fysisk helse. Din bror kjente seg bedre når han var i naturen. Det er noe intuitivt i oss. Hva er det det gjør med oss? Naturen, vi er jo som vesener egentlig biofile. Det er et vakkert ord som ble myntet for tre-fire ti år siden nå, som handler om at vi er egentlig laget i et samspill med naturen. Og hvis man bare tar noe så enkelt som sollys, hvor vi har tenkt at det er lys for at jeg skal se hvor tre er føttene mine, så er det ikke bare det at vi produserer vitamin D når den treffer huden vår. Det er også sånn at nitrogenoksid, som er et stoff som gjør at blodtrykket vårt senker seg ved at blodårene våre utgynner seg, det skjer også når solløystrålene treffer huden vår. Men i dag er det sånn at vi er innenfor fire vegger, Sollyse treffer ikke huden vår. Det er så mange som lever med vitamin D-mangel, selv i solrike land som India og Spanien, hvor over halvparten har vitamin D-mangel. Så det er ikke bare oss i Norge. Og så er det sånn at når vi er fysisk aktive, så tenker vi, ja, men hvis jeg er fysisk aktiv i naturen, eller om jeg er fysisk aktiv på en vanlig gate på vei til jobb, så er det det samme. Nei, det er heller ikke det samme. For det viser seg at kroppen vår reagerer på en annen måte når vi er fysisk aktive i natur, enn i asfaltjungling. Og da blir jeg så engstelig for fremtiden vår, fordi Vi nå driver og bygger og bygger og bygger, mer er grått og mer er grått, og vi har et stort fokus på hva vi putter inn i kroppen vår, men det er ikke et like stort fokus på hva som er rundt kroppen vår. Når det kommer til mitokondrene, som er en slags energifabrikk som er i alle cellene våre, så har man funnet av genanalyser, av alle ting, at klimaforhold og breddegrad er skrevet ned i mitokondrene våre. Så når noen er sånn, jeg føler at jeg liksom er, har det mer vel når jeg er i syden, eller sydligere strøk, at man tuller med at noen venner egentlig er spanjoler, de har rytme, eller de er veldig glad i solen, så kan det faktisk leses av mitokondrene til vedkommende. Hvordan da? At vi trenger, for eksempel i kalle klima, så må du ha mer energi for å omsette til varme, men så kan det hende at den personen da bærer på mitokondrier, at energifabrikken der er laget for å være i varmere strøk. Sånn genetisk? Sånn genetisk, at det er litt sånn forklaringen på hvorfor du har venner som er i minus 20 og bare driver og livet er bare superbra, og så har du kanskje hundvenn i vinden, jeg skal ikke nevne navn, jo, la oss gjøre det likevel, Victoria, som i pluss to fryser og er sånn jeg ikke laget for norsk klima. Mitt og Conraden til Victoria, for Forklare mest sannsynlig, hvis vi hadde genanalysert henne, at hun ikke er laget for kaldt klima. Men det må jo gå an å tilpasse seg litt. Men jeg vet min bror, han er en to meter høy, oransjehåret fyr. Og hele familien har alltid tullet med at han egentlig er en spanjol, og det synes vi er litt artig, gjennom at han har rødt hår innast i familien. Men han går ikke ut hvis det regner, han er ikke regnetett. bruker vi å si. Og han er så lykkelig når det er sol. Altså han er... Altså han er den som er ute lengst av alle, selv om det er han som absolutt ikke burde være ute lengst, for han blir så fort solbrent. Men vi er forskjellige, rett og slett. Ja, vi er forskjellige. Og at det har jo vært en prosess over, som du sa, tusenvis av år. Bare ta det at vi er A- og B-mennesker, at det er noen som fungerer klinkklare fra de våkne 06-00 enda tidligere. Det stammer jo også fra at vi B-menneskene, de var... våkne, om nettene, for å passe på avmenneskene der ute på savannen, slik at de ikke skulle bli spist opp av noen råvdyr. Ja. Og da sov avmenneskene, og så ble det dag, og da måtte B-menneskene legge seg, og så har det også fulgt oss i genene. Så det er jo helt klart at hvordan vi har levd ute, hvordan vi har anordnet oss, har satt spor i genene våre, og jeg tror vi også bare er i starten av dette massive feltet for å finne ut av hvor mye det er som faktisk skjer. Men Men vi alle trenger å være ute i sola. Det gjør vi. For det har du fortalt før, at jo lengre ned vi er, hvis vi bor mot sørligere breddegrader, så har vi mindre sykdom. Ja. Så sola gir oss så enormt mye, men nå oppholder vi oss altså 90 prosent av tiden inne. Hva gjør det med oss? Det er... Bare ta solisets direkte signalvei til kroppen vår om å produsere vitamin D. Når vi er så mye inne, og det er så mange som har vitamin D-mangel, som man også fabulerer rundt, skal det egentlig hete et hormon, fordi kroppen kan faktisk produsere det selv, eller gjør det. Det var en stor oversiktsartikkel som viste T-cellenes rolle, veldig detaljert. og den var oppfinnsom, den var ny. Immunceller. Ja, og det er immunceller som er blant de viktigste for å bekjempe kreft, parasitter, virus, bakterier. Så uten vitamin D så fungerer ikke T-cellene. Så det vil si at hvis vi later som om kroppen vår er en bil, og du har bensin og diesel, og du vil fylle på det, men så er det tomt for motorolje, eller er det lite motorolje, som da er vitamin D, så fungerer ikke hele bilen, og over tid vil den på en måte bli ødelagt. Ja. Så med det så flyter det ikke, og vi blir på en måte ikke fortalt at vær ute nok i solen, vær mye ute i solen, fordi vi da er redde for baksiden ved solen. solskader eller det jeg har blitt litt bekymret for da kanskje kan være mer en solkremindustri som vil selge og forteller oss om at solen er farlig som er hvis man ser på en ting så glemmer man kanskje hva annet det kan være positivt for og hvis man ser samlet på hva soleksponering gjør så er det det at Det reduserer hjertekarsykdom, og gevinsten der er faktisk veldig stor. Og så prøver jeg jo også å ta innover meg at ja, solen kan gi oss hudkreft, men hva med kroppens egen evne til å bekjempe eller reparere ødelagte celler som kan bli til kreftceller? Jo, den tidsanivern, zeitgeibern, som vi snakket om, den viser seg i musestudier, som er, vi er litt sånn dagdyr, og de er mer sånn nattdyr, den viser seg å være mer aktiv tidlig om morgenen. Så hvis vi faktisk soler oss tidlig, så kan vi både få god effekt av solen, men også en sterkere kropp som reparerer potensielle ødelagte celler. Så det å få sollys på morgenen og frem til 12 er det beste på en måte? Det er enda bedre. I stedet for å sole seg når solen er som sterkest og man kan skade hudcellene. Og som i alle land der sola er mye sterkere enn her i Norden, så er de inne. Vi intuitivt har skjønt det før. Så det å få dagslys på morgenen er kjempeviktig for oss. Det er kjempeviktig, og det rekalibrerer også døgnrytmen vår. Bare det å ta på seg solbriller som man kan lese i solkuren, det fører til at kroppen din også bedre kan bekjempe solbrenthet, fordi kroppens reparasjonsgene slås på, men så blir den lurt til å tro at det er natt. når du har på deg solbriller. Ja, så ta av solbrillene. Ja, og når du har solbrillene av, så driver man ikke å stirre på solen heller. Det er jo alltid en industri som kanskje vil selge oss det ene eller det andre, og jeg ble mer var for det da jeg leste og fikk sjokk over at begrepet karbonavtrykk, som på en måte er inkorporert av store medier, sånn som Aftenposten NRK, Vi skal ikke sitte og regne på hvor mye karbonavtrykk har jeg når jeg flyr. Det kommer på en måte ikke fra Miljøvernorganisasjonen. Det viser seg å komme fra British Petroleum Oil, som satt der med konsulenter og var sånn, dere, hvordan kan vi fortsette å selge masse olje? Ja, vi må få fokuset bort på forbrukerne. Ja, karbonavtrykk, kjempebra, da kan de sitte og regne på seg selv. Nei! Jo, og jeg tror vi bør være litt kritiske til ting rundt oss som selges oss. Jeg snakket om luftrensere og luftforrensning, og da var det noen som sa sånn, du, unnskyld, men har du aksjer i luftrensere? Fordi du er kjempeopptatt av luftkvaliteten vår. Men jeg er kjempeopptatt av luftkvaliteten vår, fordi det forsurer hjernen vår, det forsurer hjernen til barna. Og det er viktig at vi nå ... Vi gjør de tiltakene som vi kan gjøre veldig enkelt for å få mer natur inn, og for å imitere den naturen vi har vokst opp i. Yes, og du skriver om dette så godt i boka når du skriver om luftforurensning, og du kommer jo med forskning som er ganske sjokkerende, at par som lever der det er høy luftforurensning har større sannsynlighet for infertilitet. Det er jo vanvittig at det kan påvirke oss på den måten. Ja, og vi har også funnet ut i en veldig stor prospektiv studie som viste at mer vegetasjon rundt boligen på ett av eksponeringsmål i akkurat den studien var associert med omtrent en tredjedel høyere sannsynlighet for graviditet per syklus. Nei. men også det at hos menn så ser man en sammenheng med dårligere sedkvalitet enda tydeligere ut. Nei, tenk det. Nei, men altså, dette er helt vanvittig. Så luftkvaliteten vår er kjempeviktig. Jeg forstår godt at du har hengt deg så opp i det. Og du skrev jo også det at det øker hvis det er høy luftforurensning. I første trimester var det større sannsynlighet for luftforurensning svangerskapsforgiftning. Ja, og det var kanskje en av de dyster statistikker jeg leste og skriver om i boken, fordi jeg har jo veninner som har vært gravide og bor i ganske urbane indre bystrøk. En analyse av 24 studier fant at mer luftforurensning under graviditeten hang sammen med økt risiko for svangerskapsforgiftning. Og for svart karbon, som vi har mye utslipp av i disse tettbygde strøkene, så var et mikrogram mer per kumikmeter luft knytter til omtrent 15% høyrolds. Og svangerskapsforgiftning er jo også en diagnose som på en måte koster kvinnerne veldig mye. Så det er viktig at byplanleggerne også er var på akkurat dette her. Når de lager så tette, tette strøk uten grønte arealer, som i tillegg da bombarderes med vareleveranser og biler som bare går på tomgang og slipper ut enda mer eksostoffer, som da kan påvirke helsen til kvinner som bærer fosteret. Jeg bare håper, tror da at kroppen, for den er så utrolig finurlig og smart at det at vi da går ut i naturen så kan det gi oss motsatt effekt. Hvis man da er en kvinne eller en mann som hører på og som bor midt i byen i Bergen eller Oslo eller hvor det nå er i verden, tenker å nei, da må jeg flytte, men forhåpentligvis da bare ved å være ute i naturen, gå i parken og sånn, så kan det beskytte med den studien du sa at de som hadde grønt område rundt seg hadde høyere sannsynlighet for å få barn. Så det er jo, naturen kan jo beskytte veldig mot de sånn uheldige menneskelige effektene som man ser skjer. Og at det er veldig enkle grep vi også kan ta for å liksom imitere at man er i tjukkeste trevn, Treskogen da Ved å kjøpe seg luftrenser som jeg ikke har noen aksjer i Oi, har du det selv? Ja, altså hele familien min har luftrenser Alle mine nærmeste venner har luftrenser Men fungerer det? Det fungerer Jeg pleier å gå for den typen hvor du kan støvsuge det filteret selv Fordi da trenger du ikke bruke massevis av penger på sånn nytt filter, nytt filter Men de blir altså så dekket av sånn støvpartikler og eksoskastikler. Hvor ofte må du støvsukke? Nå bor jeg i tjukkest asfalt i bydelgrilløkka, så i hvert fall en gang hver andre uke. Oi! Og da får du se det svart på hvitt, at her i denne lufta som ser så ren ut, her er det partikler. Oi, det er interessant. Ok, luftfilter. Jeg skal gå til innkjøpet, altså. Det er veldig bra. Ok, her kommer det tips på rekt. ikke overhånd altså men hva mer hva mer kan naturen gjøre med oss mine for det er lyst til nå alle som lytter på tenker sånn vet du hva jeg skal komme ut i dag og ta på meg skoene mine og bare gå ut til en grønn flekk hvor du enn er Du har jo to barna, Nette. Ta for eksempel sollys. Vi tenker at når vi slår på lyset hjemme, så er det lyst. Men jeg kan si at nesten enhver dag, om det også er skyet, overskyet, og hvis du da titter ut av kontoret eller hjemmet ditt, så er det fortsatt lysere ute enn inne på dagtid. Det er fordi sollys ute kan bli så høyt som 100 000 luks. et mål på hvor mye lys er det rundt meg nå ok, 100 000 uten sol når du er hjemme så ligger vi på rundt og vaker på rundt 3-400 luks nei, det er så vilt det er så stor forskjell det er så enkelt, man kan bare laste ned en app det heter alle noe med luks og da er plutselig mobilen din en luksmåler og da kan du bare peke i ulike retninger så finner du seg, ok her var det så mørkt liksom Men når vi leser, for eksempel, og det vi har funnet ut av øynene våre og naturen, så viser det seg at vi trenger lysstyrke sol. Ikke lysstyrke moderne lamper som bare er peppret med sånn blått hvitskjærende lys, som er egentlig for svagt. Så barn, for eksempel. Og vi som er nærsynte, man har jo tenkt at det ligger i ordet at vi er nærme ting. Ja, vi har lest for mye. Og det viser seg at det egentlig er fordi øynene våre ikke får sterkt nok lys mens vi jobber med øynene og leser, for eksempel. Så neste gang du leser noe, eller barna leser noe, ta og slenge opp den luksmåleren. Se hvor mange luks er det rundt omgivelsene hens eller hans nå. Og så tar du og bare pumper opp lyset rundt der de leser for å hjelpe de øynene slik at de ikke blir nærsynte. Men det har jo også med å få sollys på øynene. Fortell litt om det. Sollys på øynene gjør at dopamin øker og man får en mer riktig vekst av øyeble. Og det er omtrent til vi blir 12 år gamle og litt mer enn det. at man på en måte kan gjøre denne intervensjonen. For har nærsynteten først etablert seg om man er i 20-30 årene, så er det på en måte noe annet. Men til de av dere som har barn, sørg for at barna er ute og får sollys, fordi Det hjelper øyeepelet med å produsere dopamin, vokse riktig, slik at det ikke blir så nærsynte som så mange av oss nå begynner å bli i det moderne inndørslivet. Ja, for dopamin har mange ulike funksjoner, men her i denne forstand har den faktisk sin påvirkning på øyets vekst. Og så vet vi at nærsynte er jo bare eksplodert i forekomst. Ja. Og i Singapore så var det 80% i USA som har nærsyntet. Og så vet man at hvis man er ute og får dagslys på øynene, så er det en kjempebeskyttende effekt. Det var ikke så mye heller. Hvor mange minutter av dagslys trengte barn for å motvirke den der nærsynteten? I den studien i Singapore så var det gjort 40 ekstra minutter ute per skoledag. Og da reduserte de nærsynteten med hele... 10 prosentpoeng. Ja, så det var rundt 70 minutter til sammen bare, å være ute i dagslys. Det reduserte det så vanvittig. Så vi mennesker trenger lys, men også særlig barn, ikke sant? Vi er født under sola. Så det å være ute i naturen, forebygg rett og slett nær sin tid, det er fascinerende. Og så, jeg blir så glad når du ser at Det er så lite som skal til. Ja, det er. Kanskje 30 minutter, eller 40 minutter mer, så kanskje vi kan forhindre at man blir nærsynt, og så tenker man så, ja, men har det noe å si å være nærsynt? Man kan jo bare bruke briller, men det er risiko for ganske mange andre ting som øyeleger vil kunne fortelle bedre enn meg, men ja. Det er bare enda et godt poeng til å si, som alle politikere burde kunne, for at våre barn trenger å være masse ute. Det er akkurat det. Ok, men... Det som også er spennende, som jeg har lyst til å spørre deg om, men dette med default mode network, hva er det for noe? For det synes jeg var spennende. Det er kjempegøy. Det er en del av hjernen vår som på en måte, når hjernen ikke gjør noe, så tenker man ok, da gjør hjernen ingenting. Men da... Da, mine damer og herrer, da slår default mode network seg på. Når du tenker at, ok, for det er det man har trodd at hjernen ikke gjør noen ting, men det er et sånt fantastisk nettverk som da slås på, og dette nettverket, eller det jeg kaller lekerommet, Det er når vi lar tankene vandre, og det er involvert i selvrefleksjon, autobiografisk hukommelse, sosial tenkning, språk, tankevandring. Så en spennende forklaring på hva det er i en nyere oversikt, jeg kaller det hvordan vi skaper vår indre fortelling. Så hjernen kobler da minner, de forestiller seg fremtiden, den bearbeider erfaringer. Dette er egentlig ganske viktige prosesser som vi trenger å gjøre, og kanskje ikke nødvendigvis automatisk positivt også, for det er jo noen hvor det bikker over i grubbling, og det blir for mye av det gode. Men der kommer også naturen inn. Det var en studie gjort av Brattmann og hans kollegaer, og de fant mindre grubling og lavere aktivitet i den delen av hjernen vår som er foran hjernbarken, subgenuale, prefrontale, korteks, som er knyttet til overgrubling og ruminering. Men etter en 90-minutters naturtur, så slo det seg av. Gikk du i byen, derimot, så slo ikke det seg av. Nei! Nei! Så man måtte ut i naturen, for da? Åh, det er interessant for da. Var det ikke av Nietzsche som sa det at alle gode tanker skjer mens du går? Men da er det alle gode tanker skjer mens du går ut i naturen. Ja, helt riktig, Annette. Ja, ok. Så det som er veldig viktig med default mode network, er at vi må på en måte også la hjernen gjøre ingenting. Vi må la hjernen kjenne på stillhet, kjenne på naturlyder, og få blomstre opp, for det er jo også musestudier som viser at i stillhet, som er mye nærere naturlyder enn trafikkstøy, bystøy, musikkstøy på ørene, så produserer hjernen også nye hjerneceller. Oi, ok. Det å få den roen, det merker jeg selv når jeg er ute og går tur, som jeg prøver å gjøre hver dag, bare 15 minutter rett utenfor her, så da skjer det ting. Det er derfor man kommer på ideer, eller derfor man husker på, å herregud, jeg glemte det. For at man skaper rett og slett ideer, Du går inn i noe som heter default mode network, som gjør at du får mer tilgang til ressursene dine. Ja, og kreativitet. Natur og kreativitet. Jeg tuller litt i boken med at vi er kjent til at de gode ideene dukker opp på bussen, i sengen og på badet. Men kanskje også det er på tide å tilføye naturen. Ja, nettopp! Men når jeg og du snakket på telefon her om dagen, Mina, så sa du noe som jeg synes var så fascinerende. Og jeg tror jeg sa det til hvert fall 35 stykker etterpå. Og det er det at du sa at når vi trener ute, så får vi på en måte en bedre effekt enn hvis vi trener samme type trening, men indørs. Fortell, hva er det? Det er veldig tydelig utenfor studier at man liker mer å trene ut enn inne. Samtidig er det jo sånn at naturen gjør visse ting et treningsstudio ikke kan gjøre. Og det er det at det er med på å forbedre søvnen din, det er med på å rekalibrere stresset ditt, og det er med på å gjøre de forholdene som du trenger for restitusjon mest optimale. Og det vi vet er at det er i restitusjonen vi faktisk får muskeldannelse. Ok. Så når man optimaliserer de forholdene på en annen måte enn det mase og jage og stresse som en treningsstudio ikke klarer å gjøre, så legger jo det opp til at du også vil jeg hevde, vil kunne oppleve bedre fysisk effekt av trening ute enn inne. Det er utrolig spennende. Jeg føler at det er en grunn til at disse idrettstalentene våre i vintersportleker er fra distriktene. Det er ikke bare de at de går på langrenn, det er masse byfolk som også går på langrenn. Ja, men de er mer ute, kanskje? Ja, tidlig og bygger opp. Ja, ja, ja. Så det er litt sånn urettferdig nesten, det? Det er litt urettferdig, og kanskje et lite vink til distriktspolitikken et sånn flørtende vink jeg synes jo det var fascinerende å se på jeg vet ikke om det er programmet som gikk til Norges sterkeste eller noe sånn så var det en fyr fra Nord-Norge som aldri hadde vært inne på treningssenter som var den sterkeste og mest utholdende av de alle og han var fisker, han hadde vært ute døgnet rundt siden han var liten Han hadde bare bygget muskler, bygget bedre restitusjon. Det synes jeg var så artig å se mot de som hadde vært på treningssenter fire timer om dagen og så så mye større ut av han. Men det var han som klarte å ta i det ekstra taket hver gang. Ja, ikke sant? Ja, så kanskje det er noe i det der, Mina. Ja, helt klart. Og når du ser på hvor populært jeg har blitt å følge Håland og hvor flink han er med søvn og Morsjon eller kosthold. De legger jo forholdene til rette for at kroppen skal ha best mulig utvikling. Men jeg legger også merke til at naturen kanskje uteblir litt fra det bildet. Så det å trene ute er kjempebra? Ja. Det er kjempebra for å ikke starte på hvordan du trener opp propriosepsjonsevnen, som er kroppens evne til å vite hvor alle ledd i kroppen er. Nå vet jeg at min arm er bak meg uten at jeg ser bak meg. Det er propriosepsjonsevnen min. Den trener du opp på en helt annen måte når du er ute i naturen. Vi går jo bare på flatmark hele tiden. Innenpå tredjemølle løper du på noe som er helt flatt. Og Ute i naturen er det ikke flott som regel. Der er det så variert i ulenterring, sånn at det hele tiden blir en feedback til hjernen din. Nå justerte jeg meg litt høyere, nå justerte jeg meg til venstre. Den feedbacken starter i det leddet, hvor muskelen festes til en scene, og de fyrer av små signaler rett opp til ryggmargene og så videre til hjernen, om at hei, hei. Nå beveger jeg meg litt kjent, nå beveger jeg meg på den måten. Og de små musklene våre trenger liksom den påminnelsen, de trenger den opptreningen. Og jeg merket jo også det fra basketballen, hvor jeg, da måtte jeg liksom komme meg ut fra treningssenteret. Jeg har på en måte en tilstand som gjør at jeg måtte trene en del på treningssenteret. hvor det var andre mennesker rundt hvis noe skulle skje. Og det var et stort tap for meg, at jeg liksom ikke kom meg ut i ulterring. Fordi basketballen gjorde jo liksom overtrokk til noe så innmari vanlig, ikke sant? Og da ble de leddene så slarke. Og så trente jeg opp hos en fysioterapeut, og styrket liksom disse connectionene da, som vi snakket om. Men Gud, det ble så fantastisk. Det var etter at jeg kunne begynne å trene mer aktivt ute, og da var det sånn at jeg holdt på å gå ned fallen, tre trappetrinn, men i det foten min landet etter at jeg hadde fått trent ute i ulentering, så bare kjapt utenfor den hjernetreningen, så rekalibrerte foten min seg, så jeg tråkket ikke over. Og samme da jeg gikk av trikken og leste en bok, og så jeg ikke underlaget, så var plutselig underlaget 20-30 centimeter nedenfor, for trikken stoppet lenger før en demonstrasjon var. Og da holdt jeg også på med et skikkelig oversak, men så bare la jeg merke til hvordan føttene mine bare, pam, klarte å forhindre at jeg gikk rett inn i et stort nytt årsak. Og dette er jo veldig viktig for våre eldre. Vi har snakket om barna, men det at de eldre også får trent opp disse signalveiene, den evnen til å balansere, den evnen til å vite at ok, leddet mitt er der, men jeg må fort gjøre en motsats for å ikke havne i bakken eller i grøfta, og så brekke ikke den lårehalsen, og så har de mye mindre sannsynlighet for å havne i en sånn ond spiral med det som øker dødeligheten vår, spesielt fall hos eldre. Det er jo kjempekostende både for samfunnet, men enda mer for de eldre selv. Så det å gå ut i ulønt terreng er kjempebra for oss? Det er kjempeviktig, og især for de som driver med idrett, men også når vi begynner å komme opp i året, fordi vi vil forhindre de fallene. Ja, nettopp. Ok, så det å trene ute, trene inne, super det også. Alt har sin funksjon. Men det å også prøve å få trening ute er så deilig. Og jeg bare merket det for min egen del. Det å få trene ute. Når jeg får løpt meg en tur ute, jeg blir så glad resten av dagen. Og det er jo effekten av alt det vi tidligere har snakket om i dag. Som slår inn i tillegg. Nettopp. Ok, helt på tampen, Mina. Så har du et kapittel som heter «Postnumre som gjør deg yngre». Hva betyr det? Kan stedet vi bor påvirke vår biologiske aldring? Ja, altså det var også en sånn fascinerende studie hvor man har gått inn i mikrodypdyk og sett på epigenetikk og disse merkelappene i DNA-vårt. Og da så man at mer grønt rundt boligen var associert med langsommere epigenetisk aldring. Oi! Og da hadde den amerikanske studien faktisk sett på omtrent 20 års eksponering for grøntområder. Nei! Jo. Altså, så det overvekst å være i et grønt miljø, altså ute i naturen, det kan forhindre at vi eldres så raskt. Det stopper litt opp aldringsprosessen. Ja, at trærne er en del av et helt nabolagsmiljø, og at adressene vår ser ut til å sette biologiske spor i kroppen. Nei! Jo, her er det luftforurensing som spiller inn, støy, varme, sosial ulikhet, bevegelsesmuligheter, men det var helt klart at de grønte områdene over de 20 årene spilte en rolle. Så hvor mye må en som nå hører på og bor midt i byen være ute i naturen for å hindre at de eldre så fort? Det er jo det som er litt sånn, altså dette prosjektet, jeg husker jeg sa til forlaget, de sa sånn, ja hvem, hva vil du med det her? Og så sier jeg sånn, Jeg vil at de som har vokst opp i min sosioekonomiske klasse også er mer ute i naturen, også de som er asfaltbarna. For du har vokst opp midt i byen? Midt i byen. Og da er jeg så redd for at, nei, boken kommer bare til å føre til at villastrøk blir enda dyrere og de som har hage. Men det er ikke så utilgjengelig. Det er ikke sånn at vi alle må ha hus med hage, fordi... Vi jo heldigvis har noen timer etter jobb, noen har det før jobb også, eller når vi andre jobber, og da er det to timer i uken, det er ikke mer enn det. Tenk det! Det motiverer meg hvertfall. Ja, det er overkommelig. Ja, det skal vi klare. Det klarer vi, og vi klarer kanskje noe kunst, vi klarer å fjerne persienner og gardiner, vi klarer å investere i noen store planter, ikke nødvendigvis fordi de kommer til å rense luften godt nok, fordi da har NASA-studien vist at vi trenger 200-2000 planter hjemme. Oi! Det tror jeg, til og med ikke han Anders Røyneberg som har vært inne her som er sånn planteekspert og seksolog for den saks skyld han hadde jo, jeg tror han hadde rundt 200 planter, men 2000, da tror jeg ikke selv han hadde fått til. Men vi får gode effekter av å ha planter inne uansett og potterulle det er to ting jeg har fått fra deg nå som jeg skal gå til innkjøp før, det er potteruller Og så er det luftrenser. Ok, det er jeg veldig, veldig, veldig glad for at du deler dette med oss. Så, Mina, nå har vi gått innom infertilitet, vi har gått innom naturens effekt på alt mulig. mulig av sykdommer solas viktige rolle vi har gått inn på at inneplanter påvirker oss positivt det er sånne små ting vi trenger ikke mye, bare 25 minutter om dagen, så har vi gjort utrolig mye for oss selv men nå er jeg så heldig å ha deg her du er jo drømmelig veldig samfunnsengasjerte minner. Bare google minnersitt navn, så vil du få alt mulig av kronikker opp. Det er så masse bra du engasjerer deg for. Men hvis du nå var så heldig da, og får lov til å viske, eller fortelle alle mennesker på denne jorda, tre ting du skulle ønske alle fikk vite før du selv forlot planeten. Hva ville det vært? For det første, gjør naturen mer hverdagslig. Vi trenger ikke hardangevidde. Ta en omvei gjennom parken til jobb. Bruk trærne rundt arbeidsplassen eller vann i nærheten. Kjøp en luftrenser uansett hvor du bor, sånn at vi får imitert den friske luften vi har bodd i tidligere, tross alt. Kjøp en sånn potterulle. Herregud, så svarer du sånn potterulle her, da får du liksom regnskogen inn nær deg. For det andre, prioritet dagslys. Lyset som treffer øynene tidlig om morgenen gir kroppen Åpne et miljø det gjør deg klar for en bedre døgnrytme, søvn og årvåknet. Og så for det tredje, beskytt barnas utedid. Jeg er tante til 11. 11? Ja. Hvor fantastisk. Det er kjempegøy. Jeg blir så glad når de er ute, for det er ikke bare fordi de beveger seg og leker, men fordi vi faktisk har gode data som viser at mer utetid, mer kontakt med jordbakterier gjør at de får et sunnere liv og et friskere liv, og det fortjener alle generasjonene som kommer etter oss. Ja, for jorda, den påvirker oss helt inn til jern. Den gjør det. Vi har mistet våre gamle venner i naturen. Det er så viktig at barna får den tilknytningen tilbake, og da handler det om at de skal ta jord, smake på kongler, lukte og få jordsmusset snute, Og det kommer de til å takke foreldrenesene for 20 år fremme tid, for da får de et sterkere immunforsvar, og de kan også få et lykkeligere liv. Tusen hjertelig takk for at du har skrevet denne boka, Mina. Jeg er så utrolig glad for det. Jeg håper den når ut til alle hjem. Tusen takk for at du bruker tiden din på å dele kunnskap som er så utrolig viktig for oss. Og så er jeg spent på broren din. Har han vært mye ute i naturen? Har han det bedre? Han har det bedre. Har det bedre. Han er kjempeflink til å inkorporere natur inn i sitt liv. Og jeg er kjempestolt av han. Han er forbilde mitt. Og han er jo sånn som rett som det er. Jeg sender meg bilder av at han har tatt av seg sokene når han er i parken. Og det gjør han ved alle utlandsreiser. Han finner seg en park etter flyturen. Så går han bare bærent rundt der. Han gjorde seg. Ja, han gjorde seg. Har vi funnet noe studie på at det er bra? Jeg har faktisk ikke sett på det. Nei. Men det hadde ikke overrasket meg. Jeg tror på det, jeg tror sånn på det. Tusen takk for at du ble med i dag, Mina. Hvor kan mine litter nå? Det er finne boka de. Naturen er kulen er ute i alle bokhandlene nå. Man kan også bestille den hjemme fra ark.no eller nordlig.no. Og så er jeg på Facebook, men også på Instagram med mitt eget navn, Mina Dampor. fantastisk. Og hvis du hører på denne episoden og tenker sånn, åh, jeg må få de rundt meg til å bli like engasjert i naturen som jeg, så del episoden. Og ja, med det så sier vi tusen takk for i dag. Hvis du ønsker å få vite at podcasten når den kommer ut, den kommer ut hver tirsdag, så bare trykk abonner, så får du en liten pop-up om når neste episode kommer. Og med det så tenker jeg at vi har lyst til å si Naturen er kul. Kom deg ut i naturen i hvert fall 20 minutter. Ha en nydelig dag. Ha det godt.