‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

3/11/2025

#191. Hvordan finne mer glede. Med psykologspesialist Janette Røseth

Psykologspesialist Janette Røseth gjester podkasten "Leger om livet" for å snakke om glede. Hun diskuterer hvordan man kan finne mer glede i hverdagen, til tross for livets utfordringer, og forklarer viktigheten av å være bevisst på egne følelser og takke for små ting. Metoder som å fokusere på "glimmers", bruke farger, musikk, og sosiale relasjoner blir presentert.

01:44

I denne episoden diskuteres betydningen av å aktivt velge glede i hverdagen, til tross for livets utfordringer.

33:21

Vonde følelser gir oss viktig informasjon om behov, og ved å anerkjenne dem kan vi oppnå glede.

36:46

Lær hvordan dype pust og selvmedfølelse kan hjelpe deg med å velge glede og prioritere verdiene dine.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Draglund, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende og artig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg Anette Røset. Hun er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge.

Hun jobber som foredragsholder, forfatter og driver egen praksis, og har skrevet bøkene Livsorg og Livsorg i familien. Du har vært i podcasten min og snakket om de før, Janette, og har nå kommet ut med boka Prosjekt Glede, en guide til gode følelser, og du har podcasten Prosjekt Glede. Hjertelig velkommen, Janette! Tusen, tusen takk, og veldig kjekt å være sammen med deg igjen! Jeg vet det, det var så hyggelig at vi fikk dette til fysisk.

For du bor jo i... Stavanger. Og det er et lite stykke unna, men vi fikk det til på et vis. Ja, og det er jo alltid en fornøyelse å få lov til å komme hit. Du har skrevet bok om glede. Hvorfor? Jo, fordi at vi... Vi glemmer det litt. Sånn at vi har det så travelt, og så er det mange ting som skjer, og skulderbord og målister er fulgt opp av plikter, og så glemmer vi litt ut at... Hmm...

Har jeg egentlig disse gode tingene på skulderbordet målliste mi? Har jeg egentlig fokus på hva som gjør meg glad? Og så kommer vi ikke alltid på at når man har det tungt og vanskelig, så finnes det grep vi kan gjøre for å hente frem gleden. Han er ikke tapt, han er ikke vekket, han bare ligger litt gjemt.

Ja, for det er veldig lett at den kommer nederst på prioriteringslista, dit man aldri kommer, fordi man har så mange andre ting å prioritere. At man får ikke tid til disse gledestundene som du er veldig opptatt av. Ja, det blir litt sånn, skal jeg støvsuge at hun tar ut av oppfaskemaskinen, eller skal jeg gjøre noe som jeg vet gjør meg glad?

Og da føles det ofte litt sånn, nei, jeg god tripp gjør ting som skal gjøre meg glad. Jeg må jo gjøre ting for fellesskapet, for husholdningen, jeg må holde det rent, og så blir liksom pliktene det vi gjør. Men er glede, er det innrekkevidde for oss alle?

Ja, det er det som er så fint. Glede er jo skapt for å kjenne på glede. Biologien vår er jo satt sammen for å kjenne på glede. Nervesystemet vårt, hjernen vår, alt er koblet for å ville ha denne gode følelsen. Men det er en liten catch, for vi må velge det.

Det kommer ikke automatisk, det banker ikke på dør, og det hjelper ikke med fedora, for det er at det er ingen som leverer en liten porsjon glede, selv om det hadde vært veldig praktisk av å tjene bakhånden på en måte fått litt. Jeg må jobbe for det. Men biologien er på vår side. Men hvorfor tror du det er så mange som ikke er kjent på glede? Vi vet jo statistikken, at mental helse, det er mange flere som sliter, mange flere som...

Føler at de mangler den der meningen med livet, eller den kleden i livet. Hvorfor tror du det har blitt sånn? Jeg tror jo at det er mange ting som påvirker. Så nå for eksempel som i vinter, mange blir jo tatt av mørket. Mørketiden er for mange ganske tunge. Det er mange nyheter som er vanskelige for tid, og ting kan føles litt dystert i seg selv.

Og da glemmer vi ut at vi aktivt må jobbe litt ekstra hardt for å finne gleden. Jeg vet jo det selv når jeg har vært i livets usvinger, at når ting har vært kjempevanskelig, og man har følt seg helt, helt svart, så krever det ekstra

det ekstra mye av meg å minne meg selv på, at nå må jeg også huske å velge de tingene som gjør meg godt, som gjør at jeg får energi, og som gjør at jeg innimellom smiler litt, selv om det er så vondt at det er vanskelig å puste. Ja, for livet kan føles litt overveldende, sa Vatel. Og så tenker jeg sånn, hvordan skal vi finne fram den gleden? Ja, det kan føles også litt som en sånn, ah,

enda et gjøremål, sant? Hadde jeg ikke nok å gjøre på om jeg ikke skal på en måte tenke at åh, nå må jeg være glad og, sant? Sånn at det blir en del av stresskapalen i stedet for at det blir en del av den plusskapalen som gjør at vi faktisk orker å stå i det vi er i. Ja.

Ja, og når du var hos meg sist igjen etter, så hadde vi en veldig god prat om dette med livsorg. At veldig mange opplever at livet ikke ble helt sånn som man hadde tenkt. Og det skjer, jeg tror for nesten alle, så skjer det vanskelige ting i løpet av livet. Store ting som man ikke hadde sett før seg skulle skje med akkurat det. Men da husker jeg at du var så tydelig på at det

Til tross for den der livssorgen som mange bærer med seg, så har man en utrolig evne til å kjønne på alt det gode livet bringer. Kan ikke du bare dele litt, hvordan har du gjort det i ditt eget liv? Jeg tror at vi kanskje liksom glemmer litt at vi er født med alle følelsene. At når man har vonde følelser, så føles det som at de andre er godt tapt.

Og da blir fort det svarte ganske svart. Når mannen min fikk hjerneslag som en av mine usvinger, så rakna på en måte livet vårt sånn som vi kjente det.

Da måtte vi gjøre om på hele hverdagen. Ungene fikk en ny pappa hjem. De fikk også en ny mamma hjem. Plutselig var jeg opptatt av rehabilitering. Jeg var opptatt av hvordan vi skal få han så frisk som mulig. Og så var jeg opptatt av å få husholdningen til å gå på et vis. Men så var jeg også veldig opptatt av at i alt vi holder på med akkurat nå, hvordan kan vi også prøve å ha det bra?

For ingenting av det som er svart og mørkt blir bedre hvis vi bare har fokus på det som er svart og mørkt. Sånn, han som skal inn i rehabilitering, hvordan motiverer seg for det hvis ikke du ser lyspunkter? For oss som skal være med på denne reisen, ja, hvorfor skal vi ta denne reisen hvis vi ikke også gleder oss over alt som skjer underveis?

Så det å ha fokus på glimmer, det ble kjempeviktig. Og glimmer, det er de drømme, bitte, bitte små tingene som er rundt oss, som bare det vi ser de, eller legger merke til de, så kan vi kjenne at vi blir litt glad. For det trenger ikke å være stort, det kan være, bare du åpner vinduet, du skulle ha litt friske luft inne, så bare kjente du den gode åndedraget du tok akkurat med den friske lufta. Eller hernede i dagens herding, sånn, åh!

Da hørte jeg duene ute i hagen igjen, som jeg pleier å ha boende, sånn som sommeren. Da jeg bare, åh, de er tilbake igjen! Da bitt litt sånn, krrrr, så kjente jeg, åh, så fint! De er jo ikke så store, men de er nok til at du er bitt litt i det. Men for å kjenne på de der, glimmer det utrolig fint ord. For å kjenne på de sånne små stundene, som...

Kanskje kan føles egentlig ubetydelig om du hører noen duer, men det har så mye å si da, for livet vårt, men for å kunne

Kjenn på disse stundene som gir oss glede. De der få sekundene her og der, så må man jo være bevisst. Og jeg tror det er et veldig stort problem for mange, at man går i et hamsterhjul og går på autopilot og kanskje glemmer litt av hva som gir gode følelser. Ja, så glemmer vi ikke ut det ble feilt, helt feil ord. Jeg tror de fleste av oss ikke vet at hjernen vår har et filter.

at hjernen greier ikke å ta inn all informasjon. Det blir for mye arbeid i hjernen. Den vil automatisere, den vil gjøre det enkelt. Den vil aller helst at ting skal gå på autopilot.

Så hvis en da er inne i en periode av livet der ting gjerne er vanskelig eller tungt, så kler hjernen på seg et svart filter og ser verden gjennom det. Og da leier den etter bekreftelse på det hjernen tror han vet, at det er kjipt å være deg. Så da ser du ikke disse glimmerne, du ser ikke disse gode tingene, fordi det svarte filteret kommer i veien. Men bare det å vite at hjernen har et sånt filter, er med på å begynne å vaske det rent.

Så det filteret, kommer det med tida? Er vi født med det? Det er vi født med. Vi er født med evnen til å lage oss filter.

fordi hjernen trenger at ting går automatisk. Bare tenk på, husk første gang du skulle kjøre bil, sant? Hvor mange ting det var å tenke på når jeg skulle holde deg rett, jeg skulle trykke på gasspedal. I gamle dager hadde jo ikke de fleste biler automatikere, så det var jo kløtsj, og det var bremser, og så hadde du den der gearspaken, og så skulle du se i speilene, og du skulle se så mange sekunder. Jeg husker første gang jeg kjørte i ti kilometer i timen, og tenkte, wow!

«Hahaha, dette kommer jo aldri til å gå!» Og det var jo fordi det var fullstendig overlovd for hjernen. Men fordi hjernen vår er skrept til å automatisere, til å lage ting automatisk, så kan jeg jo nå kjøre på 8-felts motorvei i USA uten at det stresser meg. Det går helt fint, jeg tenker ikke jeg kan holde på med en gang. Annet enn på en måte, selvfølgelig, jeg krasjer jo ikke, men hjernen gjør det lettere for oss.

Og det er bra, det er en kjempefin egenskap. Det er bare at av og til går hjernen i den feller, at den automatiserer feil ting. Sånn at den gir oss mer av det som gjør vondt, i stedet for å hjelpe oss inn i det som gjør godt. Så man kan endre filtre, rett og slett. Ja, vi kan hjelpe. Jeg pleier å si at hjernen er vår beste samarbeidspartner, men også vår sabotør.

Så hvis vi begynner å aktivt leie ditt i glimmer, for eksempel, bestemmer oss for om morgenen at «I dag skal jeg finne i hvert fall fire glimmer», så er du allerede i gang med å bytte ut filteret ditt. Hvis du bestemmer deg for at når du legger deg om kvelden, så skal jeg finne en til tre ting jeg er takknemlig med dagen i dag.

Det er ikke sikkert det er så store ting. Det kan være «Åh, det var veldig rolig og fint rundt kaffekoppen i dag tidlig». Det er jeg takknemlig for. Eller når jeg kommer på jobb, så treffer jeg den ene kollegaen, og den ene kollegaen har dette helt egne smilet når jeg treffer. Det er jeg takknemlig for med dagen i dag.

Og da vasker du filter før du legger deg, men også om morgenen, fordi du vet at i kveld så må du finne tre nye sånne ting. Og det får du ikke til hvis filteret er svart. Så automat er det ikke sånn at du pusser tennene. Vasker gjerne filter. Da ser du lettere disse tingene som er gode. Så vi kan endre måten rett og slett hjernen vår fungerer.

Hva som er viktig for hjernen å fange opp? Har du aktivt gått inn for å se glimmer i løpet av dagen, kjent på glede? Har det gjort at hjernen din automatisk gjør det nå? Ja, for nå har jeg jo trent den opp. Jo mer du gjør ting, jo mer blir den vane, og jo mer tar du deg selv i at du legger mer og mer merk til det.

Det som skjer med filter er jo ikke at du får et rosa, superpositivt filter som går rundt og blir et lykketroll. Det kan jo bli litt irriterende også. Men du ser verden mer som den er. Og det betyr at en dag inneholder litt irritasjon, litt utholdmotighet, litt stress, litt bare helt nøytrale følelser, men også fine ting.

Du plutselig ser variasjonene som er helt naturlige i en helt vanlig dag. Er det forskjellige ulike land og kulturer, hvordan vi ser på dette? Jeg bare tenker på...

For man ser jo barn, tross at de er under enorm pattigdom, for eksempel i India, springer rundt og smiler. Det ser ut som om vi har den kapasiteten til å finne glede, tross for vanvittige, vanskelige leveforhold. At det er litt sånn intuitivt i oss, at vi kanskje, mange av oss, mister det gjennom livet.

Jeg tror ikke jeg ville kalt det en kulturell forskjell. Jeg tror jeg ville kalt det en barn-voksen forskjell. At jo eldre vi blir, så blir vi tatt av stundens alvor, og så blir vi så farget av alvoret at vi mister litt den der evnen til å si de gode tingene. Filosofen Arne Næss, en av mine helter, han sa så fint at når vi blir 30 år,

Da blir vi kjedelige. Da setter vi oss ned i en lenestol og begynner å tenke på regninger. Og der sitter vi. At det er akkurat så liksom livets alvor tar oss, og at vi hadde hatt litt godt av å gjerne finne igjen filteret som vi har som barn.

Der vi lettere finner gleden og gleder oss over små ting. Bare tenk, sett en triåring i en sjøkant. De kan sitte og se på steiner i timers vis og lage seg alle segs bilder og fantasier og kose seg med ganske små ting. Ja. Sant? Åh, hva så skjedde i morrest? Nei! Jeg sto opp, og så visste jeg at jeg hadde en veldig hektisk dag. Jeg ble i innspilling og møte. Men så var solskinnet ute, og så...

Råkket jeg akkurat å ta en kort løpetur etter at ungene var levert. Bare sånn 15 minutters løpetur. På turen så møter jeg, da var klokka blitt kanskje kvart på ni, så skolen står til halv ni, så møter jeg på to gutter som står ved en damm og altså...

og observerer denne dammen som har frosset, og de er så innue, og jeg ser de har skolesekken på, og de har helt glemt av tiden, og de skal jo egentlig være på skolen, men de er så innue rundt denne dammen, og de prøver å finne en fisk under der, tror jeg. Og jeg ble tenkt det sånn, intuitivt tenkte jeg at jeg skulle si, oi, men nå rekker dere jo ikke i skolen, så tenkte jeg,

Hva er viktigere nå? Tenk at de får lov å ha den der. At de kan få være i den gleden der da. Og være så innue som de er. Det tenker jeg er viktigere enn kortet som helst fag på skolen. Hvis det ikke skjer alt for ofte da. Men jeg synes det bare var så fint. For det der...

Det der går vi glipp av, vi voksne. Ja, for de er i forundring. Ja. For glede er jo mange ting. Glede er jo forundring, det er kreativitet, det er nysgjerrighet, det er tilfredshet, det er ro. Det er å kjenne seg avslappet. Det er fryd. Ja, det er også skadefrid. Det er lykke. Ja.

Og så er det liksom på en sånn hverdags glede. Og her og nå er jo ofte en viktig komponent for å kjenne på glede. Og unger er bedre på det.

Og så vet man at vi voksne, vi kan øve på det. Så det er ikke en tapt kunnskap, det er ikke en sånn en, når du ble 18 så slutter du med evnen til her og nå, og begynte kun å tenke av bekymring på fortid og fremtid. Nei, nei, vi øver det opp igjen. Så kan vi også begynne med forundring, da kan vi også begynne med disse litt sånn store gledesfølelsene som ungene har. Ja, og vi vet at det er viktig for helsa vår, jeg synes.

Absolutt. Det er jo forsket på det her. Bare følelsen av, på amerikansk kaller det følelsen av A-A-W. Bare wow, liksom. Se på det som skjer rundt meg, at man kjenner den følelsen av og til. Og det kan være noe så basalt som i går, så var det en rosa himmel. Det var så nydelig på Vårnebu. Og så fær det sikkert hundre fugler over meg.

Og da bare tenker jeg sånn, tenk deg at det finnes noe så vakkert som akkurat det bildet jeg ser nå. Og det har jeg måtte trent meg opp til. Og akkurat den følelsen du beskriver der, for at Å har vi egentlig ikke en god nok norsk oversettelse for. Fordi at Å er jo, de beskriver det som den

den egne gleden du får av naturopplevelser, som ikke er forundring over gjerne andre ting, men som er den der solnedgangen eller soloppgangen, eller når du står på en fjelltopp og ser utsikten, eller den der oversikten inne i en skog, som er en sånn egenmektig følelse som bare naturen kan gi, og som egentlig er en sånn helt gratis glede. Om kvelden, hvis du titter litt ut og ser at, oi,

her er det masse farger på himmelen. Så kan du gå ut, og så bare får du den der overfølelsen. Bare for å se. Krever ingen innsats. Det bare ligger liksom til rette for oss. Det er jo helt fantastisk. Ja, det er det. Jeg har bare tenkt det på for det går to år nå siden jeg gikk gjennom en vanskelig skyldsmisse. Og jeg og gutten plutselig er

flyttet fra et hus til en liten lillet på 45 kvadrat der vi bodde i et år og det var så livsomveltende for meg og det var så man er ikke forberedt på det så

Da lærte jeg noe av min mor. Hun fortalte meg for lenge, lenge siden, når vi var liten. De fikk jo fire unger på fem år, og hun var syk med bleddgikt og de store smerterne. Da la hun seg på sofaen hver dag i 15 minutter og bare tenkte over tre-fire ting hun var takknemlig for. Hver dag, om det så bare var noen minutter.

Og i den perioden der så måtte jeg aktivt gå inn for å kjenne på disse gode følelsene. Kjenne på hva er det som er veldig godt i denne perioden av livet. Fordi vi går jo alle gjennom vanskelige perioder av livet. Og det er jo veldig lett å finne ting man er takknemlig for med barna sine.

Så det hadde jeg fremdeles. Men jeg hadde jo det veldig vanskelig. Så jeg begynte å se på de fine tingene med å bo i en så liten lillighet. Og det er noe man aktivt må gå inn for. For ellers så går det at man glipper det. Og så på hvor vi bodde plutselig i sjette etasje. På hvor utrolig fin himmel man fikk der oppe. Og...

Hvor fint det var å gjøre lite ting. Hvor enkelt det var. Men jeg tror hvis jeg ikke hadde jobbet med det i mange år, det å kjenne på hva jeg er glad for, hva jeg er takknemlig for, så hadde jeg gått glipp av de fine tingene med den veldig vanskelige parten av jorden jeg var i.

Og jeg tror at det du deler nå, Janette, kan være enormt viktig for oss når vi går gjennom særlig de vanskelige periodene i livet. Absolutt. Og så det å minne seg selv på at vi må faktisk øve på det også. Man kan gjerne tenke at gode følelser, må vi virkelig øve på det? Alle vil jo ha gode følelser. Det er ingen som sier nei takk til, og kjenner på takknemlighet og glede.

Men de kommer ikke automatisk. Og vi må hente dem frem og jobbe for, for vi må ta et aktivt valg om å lete etter dem. Og så liker jeg at du hadde eksempler på hverdagstaknemmelighet, for vi blir så fort sånn, ok, jeg er takknemlig for krig og fred og sånne store greier, bli sånn Thanksgiving amerikansk. Og så glemmer jeg at det er fint det også, altså. Men

De nære tingene blir vi lettere glad for når vi greier å finne de. Om det så bare er at 45 kvadrat, det er mye mindre vasking. Jeg støvsukker enormt mye mindre nå. Så er det en sånn, ja takk, jeg tar den. For da kan du finne alle disse, og det er nært. Og da er det lettere å bli glad for det også.

Ja, virkelig. Da ble det plutselig glimmer bare å se på støvsugeren, sant? Ja, men det er veldig fint at du sier at det er lettere for oss å finne glede hvis vi finner det som er rundt oss. For da klarer vi å se det. Jeg tror det har noe med at vi kan se det i eget liv. Vi er jo takknemlige for at bestemor på andre siden av landet har det bra. Men det å finne de små tingene rundt seg selv,

Hvordan gjør du det i eget liv? Jeg prøver jo hver kveld å ha en sånn runde med meg selv, med hva som har vært bra med i dag. Og noen ganger så er det som har vært bra, det er gjerne noe som jeg har gjennomført og gjort, som jeg tenker, åh, det er jeg litt fornøyd med at jeg fikk til. At jeg tør å tenke at det mestring jeg skal være takknemlig for. Og det trenger ikke å være stort, det kan være ting jeg bare har utsatt fordi at jeg har grødd meg til det, eller ikke har hatt lyst til å gjøre det. Hmm.

Men det kan også bare være så enkelt som at jeg er takknemlig for at jeg har begynt å fylle huset mitt med mer farger. For jeg blir så glad av fargen jeg har rundt meg, og det er jo også biologien som gjør det. Jeg vet jo at jeg trikser med hjernen min, at jeg lurer hjernen min til å bli litt ekstra glad når jeg har fulgt opp huset med farger. Og så blir jeg så glad for at jeg har gjort det. At det ikke bare er en sånn «jeg vet det»-virke,

Men jeg har gjort det også, for vi er jo litt typiske oss mennesker, vi vet hva som er bra for oss, men vi kan ikke gjøre det for det. Så da kan jeg bli så ekstra takknemlig for disse små tingene som jeg også har valgt å gjøre.

Hva er det som vis forskningen at gjør oss klar? Hva er det vi kan gjøre, sånn som du sier det med farge, det gjør oss klar? Det er sånne enkle ting. Er det andre ting vi vet gjør oss klar? Man har jo disse fire hormonene som hjernen produserer, med dopamin, oksytosin, serotonin og endorfin.

Og alle disse fire jobber litt sammen, så det er veldig sjelden vi har et grep vi kan gjøre som bare gir oss en av dem. Vi får som regel en sånn cocktail av dem. Og vi kan lure dem frem. Farger er en måte å få hjernen til å produsere disse på, som gjør at det blir glad av å se på en gul pute. Gul og rød og oransje og rosa blir vi mest glad av. Så hvis du nå er en sånn som meg, så oppdager jeg at

Stue og bit, den er grå og hvit. For ikke å snakke om kjøkkenet. Så kan jeg nå oppfordre deg til å beholde veggene som de er, men gå på IKEA og investere i litt farger til puter og sånn. For det funker. Men bare så enkelt som å spile.

gjør jo at hjernen blir glad når vi smiler og bruker de 80 ansiktsmusklene som vi har. Så setter vi i gang en hel foss av disse gode stoffene. Og det er til og med forsket på at du kan smile til ingen. Du kan sitte i et mørkt rom og smile til ingenting. Men allikevel så blir vi glad av det. Skjer det noe kjemisk? Ja, rett og slett. Sånn at du begynner hjernen med en gang å lage disse glade stoffene.

Og da kjenner jeg meg på at det brer seg. Bare når jeg snakker om det å smile, så pleier jeg alltid å smile litt ekstra. Og da kan jeg kjenne det kjettle ned under armene, det er helt merkelig.

Så det ligger fascinerende hver gang jeg snakker om det. Og så kan vi jo bare så enkelt som varmer kulte, pakke seg inn i et godt varmt pledd, gjør at vi får disse gode stoffene, da får vi litt ekstra av oksytosin, så da føler vi oss koblet på andre. Vi føler på samhørighet og tilhørighet av noe så enkelt som et pledd.

Og så kan vi gå og ta en kald dusj. Du kan få lov til å begynne med en varm, men på slutten så hiver du den over på så kald som mulig, og da får du et rasj av endorfiner som gjør at du bare kjenner på en skikkelig god følelse etterpå. Og alltid når vi har gjort det, så kommer serotonin i snikene og sitter på og sier «Åh, det var godt», og serotonin gir oss en god følelse av ro, at vi blir tilfreds.

Så de virker sammen, så vi kan gjøre en hele samling av disse, eller vi kan gjøre det helt alene. Pledd alene virker. Ta seg en kald dusj, og så pakker seg inn i et pledd, for du dobbelte opp.

Så vi kan faktisk gjøre noe aktivt for å øke gledeshormonene eller stoffene. Man kan gjøre noe bevisst, og så vil det ha effekt i lang tid etterpå. Rett og slett. Det er det som er så utrolig stilekt med at biologien er på vår side. Biologiet vil at vi skal kjenne på gode følelser. Så når du da har en helt miserabel dag, du kan stå på morgenen og tenke «Ja, dette blir den verste dagen i mitt liv!»

Men hvis jeg nå tester disse grepene for glede, bare for å bevise at jeg nettopp har feil, så vil du oppdage at «Oi, biologien min var vist på min side likevel. Hjernen var på mitt lag, og jeg fikk glimt av glede. Selv om det føltes som det skulle være min aller verste dag, så ble han blitt litt bedre enn jeg hadde trodd allikevel».

Og vi vet jo for eksempel, musikk har enormt mye av seg. Hjernen vår lyser opp som et sånt juletre når vi setter på musikk. Er det sant? Ja, vi er biologisk betinget for å reagere på musikk. Og musikk er jo sånn kinder, ikke sant? Hører vi på god musikk, så blir vi gladbare av det. Hvis du beveger deg litt til musikken, så produserer hjernen enda mer av disse gode stoffene.

Og tar du han helt ut, at du til og med synger litt, ja, da får du maks ut av det. Og du trenger ikke å synge fint, du trenger ikke å ha kule moves. Du må bare bevege deg og være med i musikken. Så hvis du lurer på om de som går i kor på ordentlig er litt klarere enn resten av oss, ja, de er det!

De har på en måte skjønt noe når de da bruker musikkens magi. Er det sant? Tenk det. Tenk at man kan gjøre en dårlig dag god ved å aktivt ta i bruk enkle sånne grep. Veldig enkle verktøy.

Jeg må bare si, for det synes jeg er så kult fakt, unnskyld. Hvis du skal etter noe du gruer deg til, så er det jo et møte der du skal holde en prestasjon, skikkelig gruer deg til det. Eller du skal etter et legebesøk, eller du trenger å kjenne på litt sånn kraft. Du trenger gjerne å hente frem litt selvfølelse du ikke synes du hadde den dagen. Så er det sånn at hvis du hører på rockmusikk,

Så produserer kroppen testosteron. Og testosteron fungerer både hos kvinner og menn som en sånn boost av kraft og selvfølelse. Så det er også et sånt kjempefint triks i musikken når du kjenner at i dag trenger jeg litt kraft. Karakkemusikk kommer jeg på, og så setter du det på. Oi, jeg hører veldig sjelden på rock. Har du tips til salg?

Jeg er jo et rockermenneske, så for meg er det gøy at jeg ligger med Metallica, for eksempel. Det blir aldri feil med en Metallica-sang. Men du trenger ikke like rock, det er så fint med forskning. Du kan synes rock er helt forferdelig å høre på. Men hvis du bare går inn i Spotify og søker på rock, og så setter på en sang,

så har på en måte kroppens biologi skjønt at du trenger litt testosteron. Herlig! Hva mer? Har du flere triks i ærmet på hvordan man kan kjenne på mer glede i hverdagen? Den største medisinen er jo andre folk. Andre folk, de er glede.

Og så er det jo ofte sånn at når vi er slitne, når vi er lei, når vi føler mest for å bare gjemme oss i en eller annen krog, da velger vi det ofte vekk. Og så er det jo da vi trenger det som mest. Så det å velge oftere å være med folk når du kjenner at nei, sofa, Netflix, teppe, jeg går ut.

Ring noen, gå besøk noen, lavterskelbesøk. Tenk heller at du ringer noen og sier «Du vet du hva? Jeg trenger en god dose medisin, andre mennesker. Kan jeg få lov til å komme i pysjen og bare henge på sofaen din i glede?» Vi tenker ofte at hvis vi skal gå på besøk eller være sosiale, så krever det så mye. Men bare det å være sammen med andre,

gjør en forskjell. Selvfølgelig gode mennesker da, hvis du har noen mennesker som du vet egentlig føles litt som slanger, at de liksom hogger i deg når du er der. Eller de stjeler all energi, for vi har jo alle kjent på hvordan det er med disse blodeglene. Det er ikke de menneskene du skal velge, men det er alle de andre. Hvis du nå kjenner på en sånn, ja jo fint det at det er verdens beste medisin, men jeg føler meg ensom. Hvor skal jeg få den medisin da?

Jo, den medisinen virker bare ved å gå i butikken. Etter du smiler etter den som sitter i kassen, så har du fått andre menneskers medisin. Og så kan du til og med driste deg til å slå av en liten prat og si «Hei, hvordan har du det i dag?» Og da har du fått en liten samtale, litt ekstra medisin.

Så han banker på snaboen og sier, du, har du lyst på en kopp kaffe? Jeg har akkurat kokt meg litt. Du kan enten komme bort til meg, eller så henter jeg kanna. Du gir det ikke, de får ikke lov å si nei da. Nei, nei, nei, sant? Men det er altså på en måte velge andre mennesker i små doser. Man tenker jo ofte at det må jo være, da må jeg gå til en sjelvenn eller noe sånt. Jeg vet jo hva, sjelvenner er det ekstremt få mennesker som har.

Men vi kan ha mange gode bekjennskaper, noen få gode venner, vi kan ha partner, men det er ikke sikkert partner er den beste vennen du har heller, sant? Det er mye og veldig forskjellige. Det viktigste er at det er gode folk, gode relasjoner. Og det kan være naboen, det kan være hun i kassen på butikken, det kan være den lille praten med bussjåføren på vei til jobb. Små menneskemøter gjør en forskjell.

Ja, vi er floktyr. Vi trenger hverandre. Absolutt. Jeg bare tenkte på, for vi snakker om glede nå, Janette, men jeg tenkte også det at man kan jo bli litt redd for å kjenne på de dårlige følelsene, fordi at man skal jo kjenne på glede, og vi skal jo kjenne på de gode følelsene helst, men du har veldig kloke betraktninger der. Kan ikke du bare dele litt om det?

Jeg tenker at det er litt som å rødde i boden. Hvis du skal steppe inn glede i en overfølte bod, så må du rødde plass til det først.

Og det betyr at da må jeg ta tak i rotet mitt, det som jeg ikke har lyst til å røre i. Det som jeg gjerne har liksom, det har latt ligge der inne lenge. Og det kan være tristhet, skamfølelse, dårlig samvittighet, sinne, skuffelse, irritasjon. Det kan være så mange vonde følelser i boden vår av og til.

Men de følelsene, selv om vi gjemmer dem i boden, de blir ikke mindre, de forsvinner ikke, de går ikke vekk av seg selv. De ligger egentlig bare og forsurer. Så for å få mer gode følelser, så må man også våge å kjenne på de vonde. Og jo mer vi tør å på en måte ta litt i de vonde, slipper de ut, jo mer rødter vi i boden, jo mer lager vi plass til gode. Det er litt som at de gode, de vonde, egentlig går hånd i hånd.

Og hvis vi skal se rent biologisk på det, så heter det at de vonde følelsene, de forteller oss om behov vi har. Ting som på en måte gjerne føles urettferdig, som må rettes opp i. Et eller annet med leier som vi trenger trøst for. Et eller annet sinne som vi trenger å få uttrykt på et eller annet vis. Og så er glede belønningen vi får når vi tok den vonde følelsens behov på alvor.

Så hvis vi lytter til de vonde følelsene, lar de få lov å ta plass, lar de få lov til å være der den lille stund de trenger, så får vi mer av det som gjør godt. Gjør det mening? Ja, også er det så vanskelig, ikke sant? Man ønsker jo å slippe å kjenne på det. Men ved å kjenne på det, så rydder man jo boden, og det likte jeg veldig godt. Og så glemmer man at følelser er ikke så langvarige som er fryktet.

Det er mange som kan si, ja, men i og med dette, hvis jeg åpner den døra der, så kommer det velte ut, og jeg kommer til å forsvinne i et svart hål, og jeg kommer aldri ut av det svarte hålet.

Og da er det veldig godt å vite at følelser svinger. Det er akkurat en pendel som vil automatisk svinge. Vi kan ikke være så lenge i en følelse. I utgangspunktet tenker jeg at vi er ikke inne om en følelse i mer enn 90 sekunder, så vil pendelen svinge. Så kan den selvfølgelig svinge tilbake igjen. Det spørs jo hva situasjonen vi står i. Men den vil alltid svinge.

Det er noen få følelser som jeg vet svinger litt saktere, og det er for eksempel hvis du akkurat har mistet noen som du er veldig, veldig glad i. Den svinger litt saktere.

Da er det ikke 90 sekunders intervaller, men da går det noen minutter. Men selv da svinger han. Så alle som har vært i veldig stor sorg etter dødsfall, for eksempel, vil kunne også, når de kjenner etter seg, ja, jeg var faktisk ikke i den aller tyngste sorgen hele tiden. Det var inn og ut. Sånn er det med alle følelser som åpner opp. Så nei, du forsvinner ikke i et svart hål. Du kommer til å pendle. Og jo mer du tør å se på det som gjør vondt,

Jo mindre sving i pendlene, jo mer henger han i ro. Det er veldig fint at du deler. Hva gjør du selv for å løfte deg selv opp når du kjenner at du er nede? Når du har tatt og rommet de følelsene, men du har lyst til å kjenne på glede den dagen? Jeg må fysse innom litt selvmedfølelse. Jeg må velge et røyse med meg selv først.

Litt reuse for at ok, i dag ble ikke helt dagen jeg hadde tenkt. Eller i dag har det vært ganske vondt å være meg. Og at det er helt ok. Dager vil svinge, følelser svinger. Alle mennesker gjør feil. Alle mennesker dommer seg ut. Og jeg er menneske på lik linje. Men fordi jeg er menneske på lik linje, så fortjener jeg også å bli møtt med vennlighet, med empati, med reushet. Når jeg gjerne ikke får ting helt til.

Og når jeg greier å møte meg selv med den rausheten jeg ville møtt andre mennesker med, så er det mye lettere å sette i gang med sånne ting som jeg vet gjør meg godt.

Hvis jeg kjenner at, åh, jeg fikk skjelte av selvmedfølelsesgreiene, så kan det være. Jeg rett og slett må begynne litt sånn som jeg begynte før innspillingen. Jeg må ha noen djupe pust først. Jeg må på en måte koble meg på min egen pust. Jeg må koble meg på nervesystemet vårt og vagusnerver og bare få meg selv rolig.

Og så når jeg da har tatt disse dype pustene, så er det lettere å være røs. Og da er det akkurat så jeg også lettere etterpå ser, ja, men hva er det jeg trenger nå? Hva er det som vil jeg gjort med godt? Hadde det vært godt å tatt seg en joggetur for eksempel, fordi vi vet at det å trene gir glede. Ok, det er ikke alltid så gøy å ta på seg joggesko nå, men etterpå.

Åh, det gjør godt. Eller kanskje jeg trenger å ringe en venn? Eller trenger jeg egentlig bare å pakke meg inn i et pledd og ligge i stillhet, helt i ro, helt alene? For det å være alene er jo glede.

Eller kanskje jeg trenger å lese en bok og bare få dypet meg inn i en eller annen deilige historie og være litt i den, for det er jo glede. Men da må jeg først gi meg selv lov til å velge gleden. Hvis du kunne dele noen siste råd til litterant, hva ville det vært? Det er alltid vanskelig. Velg ut bare en ting, to ting. Nummer en,

Velg gleden. Hver dag. Nummer to, smil mer. Og nummer tre, test ut hva som skjer hvis du begynner å si takk her og der. For det er veldig gøy. Du skriver i boka di litt. Jeg må bare spørre om det også. Du skriver om at det er noe som tar bort gleden vår. Kan du bare dele litt om det?

Stem antiglede har jeg kalt det. Den indre kritikeren, det er ikke alltid til antiglede, det er måten vi snakker til oss selv på. Selv om jeg føler seg motgift mot det. Stress, det dreper glede. Når vi fyller livet vårt med skulder, burde, må og alt jeg må rekke, der jeg ikke strekker til, det dreper gleden. Det å ikke sove,

Det dreper glede. Alle vet hvordan det blir etter en natt med søvn. Det gir deg en lengre periode uten. Så hvis du vet at du strever med søvn, så må du gjerne gjøre noe med det først. Og så kan det være du må omprioritere tiden din for tiden din.

Det er jo det mest dyrebare vi har. Det er likt fordelt, men det er ikke likt hvordan vi bruker den. Og noen ganger så bruker vi tida på det alle andre vil vi skal bruke tida på. Og så glemmer vi at det var jo min tid, ja. Og hva er det jeg har lyst til å følge min tid med? Og rydde i verdiene dine. Vær helt sikker på at det du lever etter, at det er ditt. Hvordan gjør man det?

Jeg pleier å si, skriv ned alle verdiene dine, alt du kommer på på en lista. Og så kan det være en sånn, ja, men hvordan skal jeg? Nei, ikke tenk så mye over det, bare gjør det. Og så kommer ofte folk tilbake med en lista med en sånn 43 veldig fine punkter. Og når du går gjennom listene, er alle verdiene som står der veldig fine? Det er de. Hvis folk hadde levd etter at alle disse verdiene står på det ark, så hadde de vært mor-Theresa hele gjengen.

Så det er ikke noe feil med verdiene som står der. Det er bare for mange. Og det er helt umulig å leve opp til alle disse. Og når de da får beskjed om at ok, nå har du lov å velge ut to, kun to, som du skal leve etter, som skal tromfe alt annet du holder på med.

To stykker som skal være dine ledestjerner gjennom livet sånn som det er nå. Du har lov å gjøre en evaluering av verdiene dine om en stund, men akkurat nå skal du velge to. Oi, den er vanskelig. Du hørte meg en gang at, oi shit, hva skal jeg velge? Og det er jo litt fordi at vi lever etter for mange. Vi lever etter verdier som vi fikk av foreldrene våre. Kanskje har vi noen verdier som vi fikk av noen lærere vi likte veldig godt.

Noen har vi stjelt fra noen venner vi hadde i oppveksten, som vi synes, å, det var fint. Noen har vi fått fra kollegaene våre, for, å, jeg har jo ikke litt lyst til å være sånn. Noen verdier kommer fordi vi har lest om de aviserne og tenker at, ja, den burde jo jeg også ha. Noen kommer fra, på en måte, den norske kulturen, at det er bare sånn det er her i Norge. Og så blir listene så lange at vi glemmer ut og så sjekker,

men hva brenner jeg for? Hva vil 90 år gamle meg være fornøyde med at jeg brant for? Som på en måte, det skal være litt sånn jeg baserer mine valg. Tusen hjertelig takk. Hvor kan mine litterater finne deg? De finner meg litt rundt omkring i egentlig alle sosiale medier. Søk på psykolog Janette Røset, så dukker jeg stort sett opp i alt. Så bra!

til de som har lyttet, hvis du tenker at denne episoden, den ga deg noe, og kanskje den vil gi noe til noen du bryr deg om, så send den til, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen, og med anordning på doktoren Atte Draglund rundt omkring, og for at podcasten skal nå ut til enda flere, så er det kjempe stor pris på om du gir en liten tilbakemelding på Spotify eller Apple, eller der du hører podcasten, og med det så sier vi tusen

Tusen takk for i dag. Vi ønsker dere en dag med mange glimmer og mye glede. Ha det godt!

Nemnt i episoden

Janette Røseth

Psykologspesialist, forfatter av "Prosjekt Glede", ekspert på glede og velvære. Hennes kunnskap er sentralt i episoden.

Prosjekt Glede

Janette Røseths bok og podcast om å finne mer glede i hverdagen. Nevnes som en ressurs for lytterne.

Leger om livet

Tittelen på podkasten der intervjuet finner sted. Gir kontekst til samtalen.

Anette Draglund

Vert for podkasten "Leger om livet". Hun leder samtalen med Janette Røseth.

Stavanger

Janette Røseths bosted, nevnt i forbindelse med det fysiske møtet mellom henne og Anette Draglund.

Livsorg

Janette Røseths bok om livsorg, nevnt i sammenheng med hennes ekspertise på emnet.

Spotify

Plattform for å lytte til podkasten og gi tilbakemeldinger. Nevnes som en måte å nå ut til et større publikum.

Apple Podcasts

Plattform for å lytte til podkasten og gi tilbakemeldinger. Nevnes som en måte å nå ut til et større publikum.

IKEA

Nevnt som et sted å kjøpe fargerike puter for å øke gleden. Et eksempel på enkle grep for å forbedre velvære.

Metallica

Et eksempel på en artist som kan brukes for å øke testosteronnivået og selvfølelsen gjennom musikk.

Vårnebu

Et sted nevnt i forbindelse med en naturopplevelse som ga glede til Anette Draglund.

Arne Næss

Filosof nevnt i forbindelse med betraktninger om glede og aldring.

India

Nevnt i en sammenligning om hvordan barn i fattige områder fortsatt kan finne glede.

Deltakarar

Host

Anette Draglund

Guest

Janette Røseth

Poeng

Glede er skapt for å kjenne på glede. Biologien vår er satt sammen for å kjenne på glede.

Et sentralt poeng i intervjuet, som understreker den naturlige tilbøyeligheten vår til å oppleve glede.

Hjernen vår har et filter som påvirker hva vi legger merke til. I vanskelige perioder kan dette filteret bli negativt.

Viktig innsikt i hvordan hjernen kan skape en negativ spiral. Ved å være bevisst på filteret, kan vi jobbe med å endre det.

Glimmer er de små, bitte små tingene som gir oss glede.

Et vakkert uttrykk for å beskrive små øyeblikk av glede i hverdagen.

Andre mennesker er den største medisinen.

Understreker viktigheten av sosiale relasjoner for velvære.

For å få mer gode følelser, må man også våge å kjenne på de vonde.

Et viktig poeng om å akseptere alle følelser for å skape balanse.

Påstandar

Vi kan aktivt endre måten hjernen vår fungerer på ved å fokusere på positive ting.

Dette er en optimistisk påstand som støttes av intervjuets fokus på bevissthet og aktive valg.

Å lytte til de vonde følelsene våre kan lede til økt glede.

Dette er en mindre konvensjonell påstand som presenteres som en måte å rydde plass til glede.

Rockemusikk kan øke testosteronproduksjonen, som gir økt kraft og selvfølelse.

En interessant påstand som krever ytterligere forskning for å verifisere, men som fremkommer i intervjuet.

Lignende

10/5/2024

Helsetipspodden

75. PROSJEKT GLEDE. Hjernens superkrefter, glimmers, selvmedfølelse og hvordan vi med enkle grep kan jakte på mer glede og tilfredshet. Gjest: Janette Røseth

Gjest: Psykologspesialist, foredragsholder og forfatter Janette Røseth I denne episoden deler Janette kunnskap og innsikt i hvorfor glede er så viktig for vår totale helse, hvordan vi kan skape mer glede i hverdagen, hjernens superkrefter, glimmere, antiglede og enkle grep for mer glede. Janette snakker blant annet om: - Er vi født glad? - Den magiske formelen; biologi, livsbetingelser og valgfrie aktiviteter - Livssorg, stress, sykdom og utfordringer - Er det egoistisk å være glad? - Hva glimmers er og hvordan vi kan dra på skattejakt - Hvordan følelser spiller inn på glede - 4 superkrefter; dopamin, serotonin, oxytocin og endorfin - Antiglede, stress over tid, den indre kritiker og søvn - Å fortjene glede, selvmedfølelse, vennlighet, fellesskap, supportermagi, smil, latter, farger, klær, natur, hygge og trening - Pust, ro, hvile og pauser - Gjøre ingenting, lek, gjør nye ting, lær nye ting og takknemlighet Janette finner du her: www.janetteroseth.com www.instagram.com/psykolog.janetteroseth Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Reklame/rabatt: - Rabattkode 'helsetipspodden' på Flexbeam fra Recharge Health - 10% avslag med rabattkode 'nervus' i helsekostbutikken Superstate Norgespremiere på Helsetipspoddens første live podcast 17. november på Sola Strand Hotell utenfor Stavanger. Gjest: Lege og mindfulnesslærer Ragnhild Skari Iuell Tema: Nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft Kjøp billett her: Live podcast: Helsetipspodden med gjest Lege Ragnhild Skari Iuell | Annette Løno (letsreg.com) * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Jeg blir veldig glad om du abonnerer på Helsetipspodden, gir en god anmeldelse/vurdering i din podcastapp og deler episoden med dine nære. Det bidrar til at enda flere kan få kunnskapen i Helsetipspodden. Annonsør i Helsetipspodden: Har du et produkt eller en tjeneste du ønsker å reklamere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Sjå mer

11/26/2024

Leger om livet

#175. Mønstre fra fortiden, grensesetting, kjernesår og hvordan gi slipp på mønstre som ikke gjør deg godt. Med lege Aili Kristina Hannisdal.

I dag snakker vi om hvordan mønstre fra fortiden, det vi har opplevd, erfart og lært påvirker oss og relasjonene våre- og hvordan vi kan gå fra fryktstyrt til verdistyrt. Med meg har jeg lege Aili Kristina Hannisdal, forfatter bak fire bøker, også kjent som endorfinlegen.Vi går inn på:Hvordan erfaringer fra barndommen påvirker relasjoner og selvbilde. Kjernesår og hva de betyr for vår opplevelse av verdighet. Veien fra fryktstyrte valg til å leve mer i tråd med egne verdier. Grensesetting, offerrollen og hvordan vi kan gi slipp på mønstre som ikke gjør oss godt.Hvordan leve et friere liv. For mer fra Aili Kristina Hannisdal: https://www.endorfinlegen.no/legeromlivet https://www.endorfinlegen.no/takk-etter-ubehagww.ailikristina.nohttps://www.instagram.com/endorfinlegen/Tusen takk til deg som abonnerer. Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

4/4/2023

Leger om livet

#103. Livssorg, flamingoer, bekymringer og hvordan få mer plass til livet. Med psykolog Janette Røseth.

I denne episoden snakker jeg med psykolog Janette Røseth om livssorg, om smerte og sykdom, men også om glede og magiske øyeblikk midt i det vonde. Vi går inn på tema som ufrivillig barnløshet, når alt ikke går bra, om foreldrerollen, bekymringer og hvordan vi kan få mer plass til livet. Kontakt Janette Røseth: https://www.janetteroseth.com/AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/24/2023

Helsetipspodden

18. TAKKNEMLIGHET. Kunnskap og verktøy som gir hjelp til endring, bedre valg, økt selvfølelse og bedre helse. Gjest: Herman Egenberg

Gjest: Herman Egenberg er lege og stipendiat ved universitetet i Oslo. Herman jobber med en metode som heter motiverende intervju og lager podcasten med samme navn. Metoden handler om å hjelpe folk til og gjøre endringer i livet. Som for eksempel. Slutte å røyke, gå ned i vekt, få til fysisk aktivitet eller endre kosthold. Han driver også med forskning, hvor han fokuserer på hvordan leger kan bli flinkere til å kommunisere med pasientene. I denne episoden snakker vi om hva man kan gjøre for å til endringer, hva som hindrer oss, hvorfor takknemlighet er viktig når vi skal gjøre endring og du får med deg verktøy for å skape endring i livet. Dette er rett og slett en lanseringspodcast der Herman har verdenspremiere på sine takknemlighetsverktøy. GRATIS LYDFILER TIL ALLE: https://open.spotify.com/album/4I4oIUCSrok04n8llDiPys?si=5LQmAP_2R1exWByLEEqIBA Du finner Herman her: www.instagram.com/hermanegenberg Herman Egenberg M.D. | Instagram, TikTok | Linktree Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Liker du Helsetipspodden? Da er det supert om du vil legge igjen en vurdering eller omtale på din podcastapp. Det bidrar til økt synlighet og flere lyttere. Takk! Annonsør: LYTT TIL GRATIS LYDBOK: https://www.filify.co/SHxO Trykk på linken og du får 30 dagers gratis lytting i lydbokappen til Storytel (ingen bindingstid). Annettes utvalgte er Edderkoppen av Kepler, Kaptein Sabeltann og Helserevolusjonen. Stikkord for episoden: endring, motiverende intervju, ambivalens, motstridende tanker og følelser, brems, fordeler og ulemper, reflektere, mestringstro, tillært hjelpeløshet, ambisjoner, mimetisk begjær, endringsprosess, indre motivasjon, vilje, støy, takknemlighet, følelser, verdsettelse, tilfredshet, handling, tilstand, øvelser, indre motivasjon, vilje, støy fra utsiden, takknemlighetsverktøy, øvelser, trygghet, tilfredshet, utrygg grunn, skam, fundament, lydfil, fremkalle følelsen, spilleliste, øvelser, mental trening, søvn, stress, takknemlighetsverktøy, forskning, verdenspremiere, forebygging av depresjon og angst, hrv, musikk, rytme, treningsprogram, takknemlighetsfølelse, prosjekt, tilbakemeldinger, livsmestring, livskvalitet,

Sjå mer

10/28/2023

Helsetipspodden

31. LIVSSORG. Om hvordan man kan mestre livssorgen og kjenne på mer livsglede. Gjest: Janette Røseth

Gjest: Janette Røseth, psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Janette er foredragsholder, forfatter, aktiv i sosiale medier, driver egen praktis og har skrevet bøkene Livssorg og Livssorg i familien. I denne episoden snakker vi om den sorgen som kan oppstå når livet ikke blir helt som man hadde tenkt. Hvordan vi meste livssorgen og samtidig kjenne på mer livsglede? Janette finner du her: www.instagram.com/psykolog.janetteroseth www.janetteroseth.com Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å søke fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel. 10% avslag i helsekostbutikken Superstate.no med koden Nervus. 10% rabatt på turprodukter hos Happyhikers med koden Annette10.

Sjå mer

7/8/2024

730.no

Helle Nordby

Dronningen av podcast i flertall er gjest i sitt eget studio, og det er på tide å rette spørsmålene hun stiller til sine gjester mot henne selv ♡ I denne episoden av 730.no blir vi bedre kjent med Helle Nordby og hvordan hun hadde det i oppveksten på Oslos vestkant der følelsen av å aldri helt passe inn i et miljø tok mye plass. I tillegg får vi høre om hvordan hun ble kjent med Alexandra Joner, hva drivkraften hennes er og hvordan man kommer over kjærlighetssorg!! Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. StoklandLydklipp lånt fra Helle Nordby sin TikTok-profil Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/2/2023

Biohacking Girls

177. SELVFØLELSE OG SELVTILLIT: med Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb

Vi er 4 jenter i studio og i dag snakker vi om følelsen av oss selv. Selvfølelse og selvtillit er tema og vi definerer disse to følelsene sammen med Podcast teamet Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb fra "Velværepodden".Det handler om mye ytre fokus, forpliktelser, det å føle seg inkludert eller ikke, hvordan vi føler det med oss selv og reaksjonsmønstrene våre. Tør du å rydde opp i gamle traumer og spenninger for å kunne bli friere for å ta steget mot drømmene våre og et bedre liv?Hva er selvfølelse eller selvverd, når oppstår dette og hvem styrker denne siden av grunnleggende behov hos oss mennesker?Hvilke faktorer spiller inn når selvverdsfølelsen er dårlig, og hva gjør den med vår kjærlighet til oss selv, kan denne trenes og kan den bedres om du for eksempel ble sviktet i barndommen?Man kan ende opp med å føle at man aldri er bra nok.Selvfølelsen er fundamentet når grunnmuren under oss er solid, den kan være ustø og mye kan ha gått galt i oppveksten og i barndommen, men heldigvis kan den trenes og bygges sterkere. Man kan erstatte med positive gode tanker og en frigjørelse fra at vi tror vi er våre tanker.Selvtillit er en mer ytrestyrt ting som går på prestasjoner og ytre tilbakemeldinger og føler du må tilfredsstille andres ønsker mer enn dine egne. Denne mener Hedda at vi kan trene denne opp, skrittvis men vi må ut på tynn is, øve oss på det vanskelige og eksponere oss for det utfordrende, ikke lukke oss og gjemme oss.Det å lykkes innebærer å gå på tryne, gjøre feil, kjenne seg flau og så reise seg igjen.Man kan ha masse selvtillit, men ikke ha så god selvfølelse. Noen er gode på å kamuflere, dekke over og vise mer hva de kan prestere og ta imot ytre anerkjennelse, men det er ikke sikkert man føler samme trygghet på innsiden.Jentene deler personlige erfaringer med å vokse opp, og Silvany som mørk i huden og ord og beskrivelser hun ble møtt med på hudfarge som barn, hva det har gjort med henne?Hedda som mistet moren sin veldig tidlig, og med en far som hadde vært krigsfange, hvordan preget dette hennes følelse av seg selv, selverdet, selvtilliten?Det er utfordrende å ikke bli en overbeskyttende tigermamma, og vite hva som er best for barna våre. Vi vil dem bare vel, og intensjonen er ofte de beste selvom utfallet ikke alltid blir så bra.Vi snakker om den indre helsen, tørre å si nei, være takknemlige, hva søvn og mat betyr, og det å sette grenser og at trygghet må øves og trenes opp, og anerkjenne daglig innsats i våre travle liv. Alle våre tiltak trenger å trenes på.Vi utfordrer jentene på 8 av våre mentale hacks og får deres kommentarer på disse:-)og her blir vi litt utfordret!!Vi deler noen hacks og tips på supplementer til slutt for stødig mental helse.Silvany Bricen er holistisk helsecoach, Hedda Brodtkorb er NLP coach og jobber mest med kvinner i coachingen. Sammen har de Podcasten "Velværepodden" og du finner jentene på IG her: @velvaerepoddenHedda Brodtkorb finner du her: https://www.lifecoachhedda.comSilvany Bricen finner du her: https://silvany.noVelværepoddens hjemmeside finner du her: https://velværepodden.noFlere episoder om mental helse:Traumer med Therese Tonning:https://open.spotify.com/episode/1VKlyfr8Nwbu6qUqsZnFoy?si=EiS_H_XsSty2iMoIw62JOgAngst:https://open.spotify.com/episode/1oet0GhHFU68YZWnUxzuE1?si=h0rcoO-TT36-A6VxBh-jbwVagus med Annette Lønn:https://open.spotify.com/episode/7JOYQtaGfSPQsyztbXPwmw?si=9H3g7afnSQG5KoLNUY9yHg

Sjå mer

7/25/2024

Kjærlighetsmønster

207. STRESS OG SEX!

Lider du av flink pike syndromet? Føler du deg stresset både i ferien og i hverdagen? I denne episoden tar vi opp at en av våre største utfordringer i dag er vårt jag etter at alt skal være perfekt. Vi skal mestre og ha 100% kontroll på alt. Dette skaper indre stress, og går utover vår evne til å gi og ta imot den kjærligheten vi ønsker oss. Og det går utover sexlivet vårt. Lytt å bli inspirert til hvordan vi kan nærme oss lyst slik at vi får tid til å kjenne på mer glede og bevege oss ørlitegrann bort fra dette hverdagsstresset. Lyst handler mye om nye måter å gjøre ting på❤️

Sjå mer