#274. Hva munnen prøver å fortelle deg: Mikrobiom, tannkjøtt, kosthold, inflammasjon og forbindelsen mellom munnhelse og kronisk sykdom. Med tannpleier Amanda Dalila Sahnoun.
Podkasten Leger om livet, ledet av Nette Dagland, samtaler med tannpleier Amanda Dalila Sahnoun om munnhelsens betydning for kroppen: oralt mikrobiom, periodontitt, koblinger til diabetes, hjerte- og hjernesykdom, kosthold, syre- og sukkerskader, søvn, hormoner og riktig renhold, inkludert mellomromsbørster.
00:06
Munnhygiene er essensiell for helsen, da en ubalanse i munnen kan påvirke hele kroppen og føre til alvorlige sykdommer.
24:08
Tanntube er ikke anbefalt for tannhelse, mellomromsbørster er bedre for å unngå periodontitt og forbedre tannpleie.
29:30
Dysbiose i munnen kan påvirke immunforsvaret og forverre eksisterende sykdommer, men forbedringer i helse kan også gjøres gjennom livsstilsendringer.
34:12
Søvn påvirker munnhelsen, og bedre søvn kan redusere tannslitasje og forbedre generell helse.
39:36
Kosthold og hyppig spising påvirker tannhelsen vår, og det er viktig å gi munnen pauser mellom måltidene.
Transkript
Nemnt i episoden
Amanda Dalila Sahnoun
Tannpleier utdannet ved UiO, gjest som forklarer munnhelse og oral mikrobiom.
Nette Dagland
Lege og programleder for podkasten.
Leger om livet
Podkasten episoden tilhører.
Universitetet i Oslo
Hvor Amanda er utdannet tannpleier.
Orbitent (Orpdent)
Tannklinikken i Oslo der Amanda jobber; nevnt som kontaktpunkt.
Periodontitt
Tannkjøttsykdom; hovedtema, forebyggbar men utbredt (60-75% av voksne).
Porphyromonas gingivalis
Sykdomsfremkallende munnbakterie funnet hos Alzheimer-pasienter og i tarmen.
Fusobacterium nucleatum
Munnbakterie koblet til brystkreft, infertilitet og kreft.
Alzheimer
Gingipains fra P. gingivalis funnet hos 97% av Alzheimer-pasienter.
Diabetes type 2
Toveis sammenheng med tannkjøttsykdom; behandling av periodontitt bedrer insulinresistens.
Hjerte- og karsykdom
Periodontitt kobles til 2-3 ganger høyere risiko for hjerteinfarkt.
Verdens helseorganisasjon
Definerer periodontitt som fullt forebyggbar.
European Federation of Periodontology
Direktiver: mellomromsbørster anbefales, tanntråd på holder ikke.
Mellomromsbørste
Viktigste renholdsverktøy mellom tennene; sentralt råd i episoden.
Tanntråd
Spesielt på holder; utilstrekkelig mot bakterier mellom tennene.
Munnskyld
80% av forbruket på munnpleiemidler; Amanda mener det er unødvendig.
Søvnapné
Munnpusting om natten kan indikere obstruktiv søvnapné, potensielt livsforkortende.
Bruksisme (tannegnissing)
Knyttes til stress og søvn; behandles med biteskinner.
Lettbrus og energidrikke
Over 50% av 16-18-årige har alvorlige syreskader på tennene.
Aspartam
Søtningsmiddel i lettbrus; Amanda er ikke fan.
Ultraprosessert mat
Klæbrig mat som fester seg til tennene og gir dårligere munnhelse.
Nitrat/nitrogoksid
Bakterier på tungryggen omdanner nitrat fra grønnsaker og regulerer blodtrykk.
Sukkerklokka
Tannhøyskolens prinsipp: tre timer pause mellom måltider.
Tromsø-studiene
Viser 60-75% av voksne har tannkjøttsykdom.
The Jaw Epidemic
London-studie om redusert kjevestørrelse grunnet myk mat.
Helfo
Dekker ikke tannbehandling for diabetikere, nevnt som systemsvakhet.
Bass-metoden
Anbefalt pusseteknikk med sirkulære bevegelser.
Oslo
Sted der Amanda jobber og klinikken ligger.
Instagram
Kan nås på @tannpleieren for spørsmål.
Deltakarar
host
Nette Dagland
guest
Amanda Dalila Sahnoun
Poeng
Hvis øynene er sjelens speil, så er munnen kroppens speil.
Amanda bruker dette som et grep for å forklare hvor mye munnen kan fortelle om generell helse.
Munnen er egentlig bare et stort, åpent hull i kroppen.
En provoserende formulering som understreker at munnen er en direkte inngangsport til kroppens indre.
Over 72% av norske voksne har periodontitt (tannkjøttsykdom).
Et sjokkerende tall fra en norsk studie fra 2017 med ca. 5000 deltakere.
Tannkjøttsykdom er totalt forebyggbar, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Amanda understreker at dette er en sykdom vi faktisk kan gjøre noe med.
Gingipains fra P. gingivalis er funnet i hjernen til 97% av de som har Alzheimer.
Et svært slående funn som knytter munnhulebakterier direkte til nevrodegenerativ sykdom.
Hvis du har tannkjøttsykdom, er sannsynligheten for hjerteinfarkt to til tre ganger høyere.
Basert på studier på aterosklerotiske hjertesykdommer.
Over 50% av norske ungdommer mellom 16 og 18 år har alvorlige syreskader på tennene.
Amanda beskriver dette som et kjempestort samfunnsproblem knyttet til forbruk av energidrikker og lettbrus.
Tanntråd er ikke tilstrekkelig for å forebygge periodontitt – mellomromsbørste er det som gjelder.
Amanda refererer til European Federation of Periodontology sine direktiver.
Munnskyld trenger vi ikke.
Amanda påstår at penger og tid er bedre brukt på riktig mekanisk rensing av tenner og mellomrom.
Det tar tre timer før spyttet har buffret opp pH-en i munnen etter at vi har spist eller drukket noe.
Dette forklarer hvorfor hyppig småspising er så skadelig for tennene.
Genetikken har veldig lite å si for tannhelsen din – du arver ikke dårlige tenner.
Amanda advarte mot å bruke genetikk som unnskyldning for å ikke ta grep om egen munnhelse.
83% av problemer i munnen (hull og tannkjøttsykdom) oppstår mellom tennene.
Dette er grunnen til at Amanda er så opptatt av mellomromsbørster.
Tennene er den eneste delen av kroppen som ikke renser seg selv.
Bakteriebelegget må fjernes mekanisk – innen 72 timer ellers etableres skadelige bakterier.
Påstandar
Det finnes 700 forskjellige bakteriearter i munnhulen.
Amanda oppgir dette tallet for å beskrive mangfoldet i det orale mikrobiomet.
Det orale mikrobiomet er det nest mest diverse mikrobiomet i kroppen.
Kun tarmens mikrobiom skal være mer mangfoldig.
En norsk studie fra 2017 med ca. 5000 deltakere viste at over 72% hadde periodontitt.
Amanda refererer til en studie på den norske voksne befolkningen.
Studier i Tromsø viser at mellom 60-75% av voksne har tannkjøttsykdom.
Amanda oppgir dette som en rekke fra flere norske studier.
Verdens helseorganisasjon definerer periodontitt som totalt forebyggbar.
Amanda bruker dette som argument for viktigheten av forebygging.
Gingipains (et toksisk enzym fra P. gingivalis) er funnet i hjernen til 97% av Alzheimerspasienter.
Amanda refererer til forskning på sammenhengen mellom munnhulebakterier og Alzheimer.
P. gingivalis kan overleve magesyren og er påvist i tarmen og i plakett i tarmveggene.
Amanda forklarer hvordan munnhulebakterier kan spre seg via fordøyelseskanalen.
Fusobacterium nucleatum er påvist i brystets mikrobiom og linket til mer aggressiv tumorvekst.
Amanda nevner dette som grunnlag for koblingen mellom munnhelse og brystkreft.
Fusobacterium nucleatum er påvist hos pasienter som sliter med infertilitet.
Amanda nevner dette i sammenheng med munnbakteriers spredning i kroppen.
Personer med periodontitt har to til tre ganger større sjanse for å få hjerteinfarkt.
Basert på studier på aterosklerotiske hjertesykdommer.
Å behandle periodontitt er positivt for insulinresistensen og kan gi bedring i langtidsblodsukkeret (HbA1c).
Amanda refererer til dokumentasjon på toveis-sammenhengen mellom diabetes og tannkjøttsykdom.
Rundt en million nordmenn har enten diabetes eller prediabetes.
Amanda nevner dette som bakgrunn for hvor mange som er berørt.
Slimhinden i munnhulen er like stor som en håndflate.
Amanda bruker dette som analogi for å forklare betennelsesareal i munnen.
Det tar omtrent tre timer fra vi spiser eller drikker til spyttet har buffret opp pH-en i munnen.
Amanda oppgir dette som grunnlag for rådet om å ha pause mellom måltider.
Over 50% av barn mellom 16 og 18 år har alvorlige syreskader på tennene.
Amanda refererer til statistikk om syreskader hos ungdom i Norge.
Coca-Cola har en pH på rundt 2, og smakstilsette vann har pH rundt 3.
Amanda oppgir pH-verdier for å illustrere syregraden i ulike drikker.
Drikker med pH under 4 bryter ned tannemaljen.
Amanda forklarer at alt under pH 4 er skadelig for emaljen.
Kaffe har en pH over 4 og er ikke skadelig for emaljen.
Amanda sier at kaffe er trygt når det gjelder syreskader.
Bakteriebelegg på tennene må fjernes innen 72 timer, ellers etableres sykdomsfremkallende bakterier.
Amanda understreker viktigheten av daglig rensing.
83% av problemer i munnen (hull og tannkjøttsykdom) oppstår mellom tennene.
Amanda bruker dette tallet for å argumentere for mellomromsbørster.
European Federation of Periodontology anbefaler mellomromsbørster, ikke tanntråd, for å forebygge periodontitt.
Amanda refererer til disse direktivene som EU-standarden for behandling av tannkjøttsykdom.
En studie fra London (ca. 2020) viste over 23 år at kjever har blitt vesentlig mindre, kalt 'The Jaw Epidemic'.
Amanda knytter dette til myk, ultraprosessert mat og manglende tyggemotstand.
80% av penger brukt på munnhelseprodukter går til munnskyll.
Amanda oppgir dette tallet for å vise hvor misfokusert forbruket er.
Amanda Dalila Sanon er tannpleier utdannet ved Universitetet i Oslo med videreutdannelse i Sveits.
Presentasjon av gjesten i podkasten.
Det finnes en aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikker i Norge.
Amanda nevner dette i sammenheng med syreskader hos ungdom.
Bakteriene på tungeryggen omdanner nitrat fra bladgrønnsaker til nitritt, som videre omdannes til nitrogenoksid og gir vasodilatasjon og lavere blodtrykk.
Amanda forklarer den nitrat-nitritt-nitrogenoksid-veien som tungbakterier er med på.
Det er dokumentert sammenheng mellom ubehandlet tannkjøttsykdom hos gravide og for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.
Amanda sier det finnes mange studier som tyder på denne sammenhengen.
Det er gjort en studie hvor Fusobacterium nucleatum kan være med på å forårsake preeklampsi.
Amanda nevner dette i sammenheng med munnbakterier og svangerskapskomplikasjoner.
Pasienter tar inn omtrent 10% av informasjonen som gis i en tannlegestol.
Amanda bruker dette som argument for å gi informasjon i andre settings.
Sirkulære pussbevegelser (Bass-metoden) er dokumentert som den beste teknikken for å fjerne biofilm uten å skade tannkjøtt.
Amanda refererer til forskning på pussingsteknikker.
Lastar
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Nette Dagland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropphelse sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag skal vi snakke om noe som angår absolutt alle. Vi pusser tennene for å unngå hull og tenker gjerne på tannhelse som noe som handler om tennene og tannkjøtet.
Men munnen er ikke et isolert område av kroppen. I munnen lever et helt økosystem av bakterier. Her finnes blåårer, slimhinder, immunforsvar og vev som er i kontinuerlig kommunikasjon med resten av kroppen.
Og stadig mer forskning peker mot interessante sammenhenger mellom det som skjer i munnen, og blant annet informasjon, blodsukker, hjerte og karelse, tarmen og kanskje hjern. Så hva kan vi selv gjøre for å ta bedre vare på både munn og resten av kroppen?
I dag har jeg med meg Amanda Dalila Sanon. Hun er tannpleier, utdannet ved Universitetet i Oslo, har tatt videreutdannelse i Schweiz, og har vært klinisk instruktør ved Tannleggøyskolen i Oslo, undervist ved Universitetet i København, Århus og Gjenkjøping, holdt kurs og foredrag om forebyggende smunnhelse i mange år, og er i dag fagans vanlig tannpleier i Orbitent.
Vi skal snakke om det orale mikrobiomet, blødende ståndkjøtt, kostal, munnpusting, søvn, hormoner, fluer og munnskyld, og om hvorfor munnen fortjener langt større plass når vi snakker om helse. Hjertelig velkommen, Amanda! Tusen takk! Du ser at munnen ikke er et isolert område av kroppen. Hva kan den fortelle oss om resten av helsa vår?
Jeg liker jo å tenke på at vi snakker om at hvis øynene er sjelens speil, så er munnen kroppens speil. Oi! Oi, den var fin! Den er fin. Vi som jobber i munnen, vi kan jo veldig fort
legge merke til en del ting ved å se på smilet, ved å se på tennene og ved å se på munnen til folk. Det lukker alle munnene, jeg alltid sier det. Da blir man selvbevisst. Jeg gjorde det umiddelbart. Men det handler jo litt om at
Munnen er jo, når vi tenker på det, resten av kroppen vårt er jo ganske beskyttet av huden og hudlag, og vi er veldig redde for å smøre oss med solkrem, og vi beskytter hår, og vi beskytter øynene med solbilde, mens munnen er jo egentlig bare et stort, åpent hull i kroppen. Og neste steg etter munnen er jo inni kroppen vår, altså fordøyelseskanalen og lunger. Så det er egentlig litt sånn rart at det er hvitt åpent.
Og så tenker vi ikke på det på den måten, at vi får jo inn bakterier der hele tiden, og vi svelger dem, vi puster dem inn, alt vi gjør med hendene våre og munnen og spising og
Det er en veldig oversett område, føler jeg. Hvis vi kan si at det vi spiser og drikker påvirker kroppen vår, huden vår og håret, så tenker jeg at vi trenger ikke å se så langt. Vi kan bare se på tennene våre. Så vil vi se for eksempel hvis man spiser og drikker mye sukker og syre, så vil vi se det på tennene. Hvis man har dårlig immunforsvar, så vil man se det i slimhinden i munnen. Så egentlig...
Trenger ikke å gjøre det så komplisert. Bare ti timer i munnen, så får du egentlig svar på hvordan du står til med kroppen. Det er ganske vilt. Men hvordan kan munnen påvirke så mye?
Ja, da må vi jo tenke, vi må omstille oss litt, fordi vi tenker ofte på at munnen er en sånn egen ekstern del, og det har kanskje litt med helsevesenet å gjøre at du har tannlegen og tannpleiene i det et sted, og i det private, og så har du jo helse som er sykehus og leger da.
Så jeg tror vi har blitt litt sånn utenfor. Men munnen er jo for det første inni kroppen vår. Det er jo en del av kroppen vår. Det er jo ingen som har munn og tenner der og kropp her. Så hva er det som har en påvirkningskraft på kroppen? Da må vi tenke hvor stort areal for eksempel utgjør slimhinden i munnen. Slimhinden i munnen er jo like stort som en hånd.
Så du kan tenke deg at hvis du har sår i munnen, og for eksempel blødende og betent tannskjøtt, så er det jo tilsvarende som å ha et sår på størrelse med en håndflate et annet sted på kroppen. Og hadde du hatt et sånn, hvis du har blødende tannskjøtt, så tenker vi, ja, det er litt sånn gjengs kanskje, det er ikke så farlig. Men hvis du hadde blødd et sted på kroppen i den størrelsen, så hadde du jo løpt til legen. Og
Så du har både arealer, altså hvor mye har du å si for kroppen hvis det er betennelse i hele det området da? Altså hvordan responderer kroppen på det? Nummer to er jo da det som du snakket om med orale mikrobiomer og økosystem i munnen.
Ikke bare er det stort i at det er mange bakterier der, men det er mange ulike arter. Det er jo 700 forskjellige arter. Så det er det andre største, eller mest diverse mikrobiomet i kroppen. Det er bare slått av andre enden, som jeg pleier å si. Så det er klart at hvis det er ubalanse i de bakteriene som er i munnhulen, så påvirker det resten av kroppen vår.
Herre min, og det har vært veldig mye snakk om, ikke sant du sa andre enden, det har vært veldig mye snakk om tarmen og tyktarmen og hvor mangfoldig mikrobiomet er der. Men det er først de siste årene vi har begynt å si at, oi, men munnen har jo enormt mye å si, og det kan også ha mye å si for resten av tarmen vår, når du sier 700 forskjellige arter. Det er jo et rikt mangfold i munnen vårt.
Så vi trenger å ha balanse her. Men det er veldig mange som sliter med balansen i økosystemet min.
Det har jo hentet frem litt sånn tall da, siden jeg skulle komme hit i dag. For hvis vi skal se hvor viktig det er å høre litt ut i denne episoden her, så må vi først få frem hvordan det går med munnhelsen vår i landet da. Og det er jo sånn, med den voksne befolkningen så føles det jo ikke noe statistikk sånn som det gjør med barna som går i den offentlige tannhelsetjenesten. Der har vi ganske gode tall, for der måler vi alt.
Men det er gjort en studie her i Norge i 2017, og da var det jo over 72 prosent av de undersøkte i den studien, det var vel en 5000 stykker i den studien, som fikk påvist periodontitt, som er et tannkjøttsykdom. 72 prosent? Ja. Tannkjøttsykdom. Og så ser vi jo at det er gjort flere studier i Tromsø, og det er gjort noen andre studier i landet på voksnebefolkningen, og det er ganske høye tall, det er mellom 60-75 prosent som har tannkjøttsykdom.
Og ifølge denne studien her, så er det jo hva er tannskjølsykdom, da alt fra den helt milde varianten til den alvorlige varianten. Men selv når vi tar ut de tallene for de som har alvorlig tannskjølsykdom, det vil si at man har mistet kjeveben, man har mistet festet i tennene, der er vi oppe på 13-14 prosent, som også er jo veldig mange. Og det som er litt key her, det er at
Tannskjølsykdom eller periodontitt, det er definert av Verdens helseorganisasjon som totalt forebyggbar. Så vi kan forebygge det. Det er derfor det er så viktig også at dette er en sykdom som faktisk kan forebygges basert på kanskje det vi skal snakke om litt etterpå. Men
Så det er det alt for høye tall da, i forhold til noe vi faktisk kunne gjort noe med da. Men det motiverer jo meg til å tenke at, oi, denne her kunnskapen må ut, for at hvis vi kan forebygge så...
kan jo sannsynligvis veldig, veldig mange slippe å få det. Og periodontitt er jo, altså det er når man først får periodontitt, du har gingivitta, som er den forløperen, som er den reversible varianten. Gingivitt betyr at man har blødende tannskjøtt, og det er en lett inflammasjon. Men hvis vi forbedrer hygienrutinen våre, så kan vi reversere det.
Mens periodontitt, da er vi litt mer i kompleks. Da har denne betennelsen gått over til en kronisk inflammasjon, og det er da vi begynner å snakke om hva som påvirker resten av kroppen.
Immunforsvaret vårt og resten av kroppen vår. Ja, for da må det jo bli den ubalanse i økosystemet. Ja, og det er jo flere faktorer her til at man får periodontit, men det vi kan se på helt konkret er at det har skjedd en dysbiose. Altså at bakteriene i munnhullen har gått fra å være i harmoni til at det har blitt en overvekst av de dårlige bakteriene. Det er de som har tatt over miljøet. Og det som er litt komplisert med periodontit er at når du først har fått det skiftet,
så har du et miljø i munnen som favoriserer flere sykdomsfremkallende bakterier, så du hamner i en dårlig loop. Jo flere sykdomsfremkallende bakterier, jo mer immunrespons, jo mer low-grade inflammation har du gående i kroppen, og da har du også mottagelig for å få forverring av peritontitten, og så går det i en dårlig loop.
Og påvirker andre deler av kroppen også. For da er vi på at periodontitt er ikke bare noe lokalt på svensk. Det heter tannløsningsykdom. Det betyr at tannene løsner. Og så synes jeg det begrepet er litt vanskelig. Fordi det er jo det som skjer etter hvert. At man har mistet så mye ligamenter og bein rundt tannene at tannene faktisk faller ut.
Men det er det der ordet tann, at det er noe som er konsentrert rundt tannet, at det er ikke noe i det ordet som sier noe om faktisk sykdomsbelastningen på kroppen, ved å ha ordet tannløsningssykdom. På norsk sier vi tannkjøttsykdom, hvilket også er jo korrekt, men det høres også veldig lokalt ut. Det er som en sykdom bare i tannkjøttet, og folk flest er litt sånn tann og tannkjøtt er liksom et eget del av kroppen. Så ja,
Så jeg har ikke noen godt ord på hva vi skal kalle det, så jeg bare nevner det. Det dekker ikke nok. Det dekker ikke nok, synes jeg. For hvis du har en ubalanse i munnen, for det første, hvordan vet man om man har det? Hvis man pusser tennene, eller bruker tanntråd, så skal det ikke blø. Det er det sikreste tegnet på at man har en ubalanse, hvis det blør fra tannskjøttet.
Og så er jo jeg kliniker, og jeg har jo vært det i 15 år, så jeg har jo veldig mange pasienter som sier til meg det blør, men det er fordi jeg pusser for hardt, eller at jeg kutter meg med tantråden. Så det er en sånn ting vi ofte repeterer til oss selv, og så er jo ikke det sannheten. Fordi at når du dytter bort i tannskjøttet, selv om du gjør det litt hardt, så skal det ikke blø. Så det er det første sikre tegnet på at det er en dysbiose her.
Og så har du jo lukt, dårlig andre, altså disse bakteriene som er de syktesomt fremkallende bakteriene, når du har en dysbios og det er en overvekst av de,
Så avgjør de jo sånn sulfatgass, som de pleier å si det lukter som det gjør på Island. Så det har en veldig distinkt lukt da. Og det kan man lukte for eksempel hvis man bruker tantråd, så lukter på den etterpå. Altså den skal lukte ingenting. Så hvis den lukter vondt, da vet du at mellom tennene her, der er det veldig mye bakterier.
Ok, så det er de tester man kan gjøre. Ja, veldig enkelt å gjøre hjemme, ja. Ja, og hva skjer? Altså, hvordan påvirker det deg hvis du har da en dysbiose i munnen? For vi alle har lyst til å ha en harmonisk munn med 700 ulike arter som lever i perfekt harmoni. Men du ser jo at...
i hvert fall over 60% i følge undersøkelser i Tromsø, har nok en dysbjose. Så dette angår mange av oss. Hvordan påvirker det resten av kroppen vår? Ikke bare vil det jo påvirke munnen når du vil få masse problemer, men
Det å hele tiden ha et trykk av immunforsvar i munnen, vil det påvirke resten av kroppen? Helt klart, det gjør det jo. Det snakkes jo veldig mye om, hvis jeg har low-grade inflammation, som det er periodontitt er, det står hele tiden å trykke på alarmknappen på immunforsvaret, og være med på å trigge immunforsvaret til at andre sykdommer kan enten få
bensin på bålet, eller faktisk bryte ut. Og det er her all denne interessante forskningen kommer. Det finnes jo flere studier, både på Alzheimer, på artrose, på hjertekarsykdommer, eriktyldysfunksjon, infertilitet,
kreft, brystkreft spesielt og endetarmskreft. Så det finnes flere studier som er ganske godt dokumentert, mange av de. Det kanskje beste dokumenterte studien vi har er jo, eller studiene er jo på diabetes og tannskjøttssykdom. Det har jo en effekt på hverandre. Hvordan
Nå nevnte du ekstremt mange sykdommer her, Amanda, som kan være koblet til en ubalanse i munnen. Så for meg er dette jo ganske stort. Det er jo kjempeviktig at vi har denne kunnskapen. Men hvordan i hele verden kan munnhelsa vår påvirke diabetes? Ja, der føler jeg at jeg må forklare det litt enkelt og fra start, da.
De bakteriene som vi har i munnen vår, de kan jo vi påvirke, basert på, nå kommer vi enda dypere inn i temaet her, men bra, røyking, kosthold, søvn, stress,
Alt dette her påvirker jo kroppen vår, og så munnen vår da. Så hvis vi da har mange av disse faktorene som gjør at vi har et veldig dysbiose, la oss ta utgangspunktet der, så betyr det at i munnen vår nå så har de gode bakteriene, de er her nede, og så har de dårlige bakteriene fått overtaket. Da er vi på en dysbiose.
De dårlige bakteriene, før vi fikk dysbiosis, så kunne vi ha fjernet dem ved å pusse tennene, altså fjerne bakteriebelegget. De bakteriene har en 24-times syklus, så når bakteriene ligger på tannene, så kan vi pusse dem vekk, og så må de begynne på nytt igjen. Da holder vi de dårlige bakteriene ned og holder balansen.
Men hvis vi ikke har pusset, eller det de folk flest ikke gjør, hvis vi ikke har gjensett mellom tennene, for det er stort sett det som er problemet, og så ligger det bakterier her i mange dager, og så kanskje i tillegg så sover vi dårlig, og stresser, og røyker, eller spiser mye ultraprosessert mat. Nå lager jeg et skikkelig prakteksempel her. Ja.
Så hvis du har stress og dårlig søvn, så påvirker immunforskjellet din evne til å respondere hvis det blir en liten inflammasjon. Så hvis det er mye bakterier på tannene, og du er stresset og sliten, så har du mindre sjanse til å klare å respondere positivt på en sånn type informasjon.
Hvis du til og med røyker, så har du favorisert bakteriene. Det betyr at du har skapt et miljø i munnen som er veldig oksygenfattig. Du har også snevret inn blodkarnene, som gjør at det blir dårligere tilheling og respons på en bakteriell inflammasjon.
Og da har du en sånn perfekt storm, gående da kanskje i et bittelille område mellom to tenner, hvor da tannskjøttet for deg blir bare litt hovunt og rødt og blødende, men som du hører så er det veldig mye som har skjedd, egentlig, fordi vi har kommet hit da. Det som vi ikke ser da, det er jo at
Hvis denne betennelsen i tannskjøttet blir værende der, og vi ikke da responderer på blødningen, og vi fortsetter å ta de samme dårlige valgene ved at vi ikke rengjør, vi ikke forbedrer kostholdet og rutinene våre, så vil etter hvert kroppen begynne å bryte ned det som ligger omkring disse bakteriene. Og det er tannskjøttet, ligamentene som holder tannene fast i kjevebeinet, og etter slutt kjevebeinet. Men
Men før denne nedbrytningen skjer, så vil jo disse bakteriene og bakteriene sine produkter sive inn i blodbanen vår og dra andre steder i kroppen. Og de beste eksemplene vi har på dette er pegingivalis, det er jo en munnhulobakterie, som er en del av de sykdomsframkallende bakteriene. Den har man funnet på hjernen.
i det som heller er et sånn toksisk enzom som er et produkt av da P. gingivalis som heter gingipains. Det har man funnet på hjernen til 97% av de som har Alzheimer. Nei! Og så finner man fraværet, altså er det fraværet av de som ikke har Alzheimer. Så da har jo den bakterien vandret da fra munnhulen og opp da til hjernen, og så vet man at gingipains er med på brytende hjernevev og hjerneveske. Og da sier jeg ikke at
Fordi du ikke har renset mellom tennene, så får du Alzheimer. Så det er veldig viktig å få frem, for det er multifaktorielle sykdommer her. Men hvis vi spoler tilbake, så kunne vi bare rense tennene. Det var egentlig en veldig enkel oppgave. Så hadde vi ikke hatt alt dette her problemet rundt da. Så nå inni dette lille tannskjøttet mellom disse to tennene, hvor vi bare ser at det blør litt, og tenker ikke så mye over det, så har da
Peggingivalis er en bakterie. Den bakterien kan også overleve magesyren. Vi svelger jo også bakteriene vi har i munnen, ikke sant? Så den overlever gjennom magesekken? Ja, og det er det jo veldig, veldig få bakterier som gjør. Og det vet man fordi man finner peggingivalis i tarmen. Og i plakket i tarmveggene da. Oi...
Og den lager jo, altså peggingivalis og fusobacterium nucleatum er kanskje de to mest kjente bakteriene når man ser på studiet, hvor man finner den bakterien et annet sted i kroppen der den ikke skal være. Fusobacterium nucleatum har man funnet i brystets mikrobiom, så man vet, det er derfor man linker den til brystkreft, for man vet at det kan være en medvirkende faktor for at tumorveksten da øker mer aggressivt. Man finner også fusobacterium
bakteriumnukleatum hos pasienter som sliter med infertilitet. Hvor finner man de da? I blodet? Det finnes jo forskjellige mikrobiomer i ulike områder i kroppen. Så det er jo rundt omkring i livmoren. Man har også sett på en studie hvor fysiobakteriumnukleatum kan være med på å forsøke preklampsid, altså å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke
Og så er det sånn, alle disse studiene som jeg nevner nå, det er jo mange andre faktorer her også. Men det som jeg synes er interessant, og vi kan liksom holde fast ved at disse bakteriene som var i munnhullen, har dratt et annet sted i kroppen. Det er nok informasjon for meg til at det burde være motiverende til å få opprettholde en harmoni i munnen enn å ha denne dysbiosen da.
Altså, jeg får lyst til å bruke tåntrom en gang. Og så er det jo hjertekarlsykdommer da. Det er jo veldig mye studier på. Og det som er med hjertekarlsykdommer er at man finner jo disse munnerbakteriene i åreveggene.
Atrosklerosiske hjertesykdommer har man sett spesifikt på. Da finnes det ganske mange gode studier på det. Og så kan man ikke si at tannskjøttsykdom eller periodontitt gjør at du får hjerteinfarkt. Men man konkluderer i den studien at det er med på å øke sannsynligheten med to til tre ganger er det vel større sjanse for å få hjerteinfarkt. Og det er jo veldig interessant. To til tre ganger større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt.
Hvis du har tannskjøttsykdom, ja. Det er helt vilt. Og så er det jo liksom tannskjøttsykdom, hvor de som får alvorlig tannskjøttsykdom, der har du jo også røyking og stress og andre faktorer som gjør at du kan få alvorlig periodontit. Og de faktorene kan jo også være linket til selvfølgelig hjertesykdom. Så det er vanskelig å trekke ut, for det er de samme faktorene her vi snakker om.
Men periodontitt kan du absolutt gjøre noe med. Du kan forebygge det. Og som jeg også sier, vi som tannhelsepersonell, når vi hjelper til å forebygge periodontitt, så snakker vi jo også om røyking. Det er jo en av de første tingene vi skal snakke om, røykeavvending. Det er en del av behandlingen av periodontitt. Kosthold, søvn og stress, det snakker vi jo med pasientene våre om.
Så det er jo en del av behandlingsplanen når vi behandler pasientene for periodontitt. Å herregud, jeg blir så glad for det! Vi er jo med på å hjelpe pasientene til å ta bedre valg i andre områder, og det er basert på at de har fått periodontitt. Det vil påvirke alt, og det som er at selv om du har fått periodontitt, så kan du bli bedre, kjent? Ja, og det største problemet her er jo egentlig...
For det er altså alle de som havner i stolen min, og det her sier jeg til pasienten min nå, for de som får periodontitt, da går man litt sånn i kjelleren, ikke sant? Fordi det er noe man kanskje har hørt noe om, og så har man tenkt, det skjer ikke meg, det skjer ikke meg, og så vet jeg at det skjer jo en av oss to, statistisk, siden jeg er over 60%, ikke sant? Så jeg sier til alle de pasientene som kommer til meg for første gang og skal behandle en sykdom, at
Mange sitter her for deg, og et år fra nå kommer vi til å se tilbake på dette og tenke «Wow!» Altså, hvor vi kom fra og hvor vi hamnet hen. For jeg vet med tett oppfølging og egeninnsats og støtt og hjelp fra meg, så vil det absolutt bli bedre enn det det er i dag. Om det blir 70-80% bedre,
Alle kommer til et punkt hvor de blir veldig bra. Det handler bare om hvor lang tid du følger dem. Noen trenger kort tid, noen trenger lang tid. Og så tenker jeg at man skal ikke kjenne på skam om man har fått en lidelse, fordi som du sier, dette er multifaktorert. Det trenger ikke bety at det er på grunn av at du har spist
eller mer sjokolade på kvelden enn det du skulle ønske. Altså det kan være mange faktorer her inne, medikamenter, det kan være stress som du ikke kan gjøre noe med. Det er så mange faktorer her, så det å kjenne på skam for at man får noe, det må vi få fjernet. Og det tror jeg er det største problemet vi har, fordi det er jo veldig mange som ikke kommer til tanlegen.
Så du kan tenke deg de tallene vi har, men så er det jo alle mørketallene da, ikke sant? Og jeg tror, altså periodontitt har veldig lenge vært en sykdom som har vært koblet til at man liksom ikke tar vare på seg selv, at man har dårlig hygiene. Så derfor så tror jeg det er veldig skambelagt med periodontitt. Ja, og det må jo være feil, i og med at det er så utrolig mange som har det. Ja, og her er det mange ting, fordi hygiene er viktig, men hvis ikke du har kunnskapen,
Om hva du skulle gjort. For eksempel å rense mellom tennene, og det her pleier jeg alltid å si, tantråd hjelper ikke hvis du skal bli kvitt bakteriene mellom tennene og unngå periodontitt. Og det hjelper i hvert fall ikke når du har fått periodontitt. Da må du bruke mellomromspørster. Og så vet vi av hva som selges av apoteksvarer og tallene på det, at det ikke er det folk kjøper mest. Folk kjøper tantråd oppe på holder, som er kanskje den verste varianten.
Å? Ja, for det får ikke med seg. Du klarer ikke å fjerne bakteriene ordentlig med en sånn tynn, tynn tantrop og holder. Men det er jo det alle bruker, og det er jo litt med det at det er veldig enkelt og tilgjengelig å bruke. Ja. Og så lener man seg på at det er bedre enn ingenting, men så tenker jeg sånn,
Ja, men det er bedre å bare gjøre det som er riktig da. Så den tantroen som er på en som holder, den er ikke den beste? Nei. Ok. Og det finnes jo egne direktiver, det er jo sånn European Federation of Peridontology, som er på en måte EU-direktiven for hvordan vi skal behandle tannskjøttssykdom. Der er tantroen liksom absolutt ikke anbefalt. Det er mellomromspørster som gjelder. Og sånne ting da. Mellomromspørster, fortell, hva er det for noe?
Det at du skulle spørre. Åja, du har med deg. Jeg har tatt med sånn at du aldri skulle glemme meg. Å, herregud, hvor heldig jeg er. Tusen takk. Å, det er den der vi får hos tannlegen, ja. Og da blir man...
Oi, oi, oi. Så hvis du har lyst til å hive deg ut i forskningsprosjektet her nå, og så ta en forlaget, så kan du jo teste selv om du blør eller ikke i tannskjøttet. Å herre min, tusen hjertelig takk, Amanda. Skal jeg teste nå? Ja, så hvis du tar den der nå, og så mellom de to tennene her nede,
Ok, det er som en bitte, bitte liten sånn... Flaskekost. Flaskekost, ja. Som du tar mellom. Og så ikke foran, ta litt lenger bak, ja. Der, ja. Jeg blør ikke. Har du lyst til å lukte på den?
Jeg tror den går igjen. Du skal bare slippe å... Det der er en mellomhåndsbørste, og det som jeg pleier å gjøre er at hvis man går mellom alle... Men kjenner du at den tar på en annen måte enn... Hvis du ser på børsten nå, hvis du ser i midten av børsten, det hvite belegget, det er bakteriene. Så du kan tenke deg en tantros... Så det skal man gjøre hver dag mellom tennene? Ikke gi meg det blikket der, det er blikket jeg aldri gir meg. Det er det man skal gjøre.
Ok, ok, jeg lærer masse, jeg lærer masse. Men det er litt tilbake til det du sa da med å skambelagt. Det er mange grunner til at man får periodontitt, men det er litt farlig å si at det handler om genetikk. Fordi jeg opplever som kliniker at når noen har fått en beskjed om at noe er genetisk, så...
Jeg har veldig mange tendenser til å lene seg litt på det, og tenke at jeg får på en måte ikke gjort noe med dette her, for det er genetisk. Genetikken har veldig lite å si. Du arver jo ikke dårlig tenner. Ja, du kan ha en variasjon av bakterieflorene i munnen din, som kan være genetisk, og sammensetningen av spyttet ditt kan ha noe med genetikk å gjøre, men
Du kan alltid forbedre det ved hva du tar av dine egne valg, altså med kosthold, med hygiene, med røyking, alt dette her. Så genetikken har så veldig, veldig lite å si, at man ikke bare kan legge seg ned og tenke ...
Ja, foreldre mine hadde dårlig tenners, og da får jeg dårlig tenners også. For det er jo ikke nødvendigvis sannheten. Og så har både jeg og du sett personer få, eller pasienter få, utrolig mye bedre tannhelse og munnhelse etter at de gjorde endringer. Og jeg kan jo bare nevne min mor, når jeg spør, og jeg vet ikke om det er greit at jeg nevner hun, men min mor har hatt flere utenmunnssykdommer og vært veldig syk. Og
og har fått en mye, mye bedre helse. Og hun har hatt en alvorlig periodontitt. Skikkelig alvorlig. Og etter at hun la om kostholdet sitt og begynte å faste, så har ikke hun nesten noen symptomer. Altså, hun er så å si blitt helt god. Og dette er jo en anekdote og en solskinshistorie, men det gir meg håp og trua på at veldig, veldig, veldig mange kan få det veldig mye bedre.
Absolutt, og nå nevnte du jo to risikofaktorer, både autoimmunsykdom og kvinne. Fordi det er jo også de hormonelle forandringene hos en kvinne, er jo også bidragsytende til at man kan få problemer med tannskjøttet, og andre problemer i munnhullen. Men det er alle disse store skiftene, altså pubertet, graviditet, svangerskap,
perimenopause, menopause, postmenopause, alt dette her. Alle disse fasene er med på å gjøre hormonbalansen forskjellig, og det påvirker også tannskjøttet vårt. Det skal ikke være lett å være kvinne, altså. Det er en risikofaktor. Det er en risikofaktor. Og autoimmune sykdommer, sa du også. Periodontitt er jo en kronisk inflammasjon i tannskjøttet.
Sånn at man har jo sett på at det kan være med på å være en triggermarkør for immunforsvaret, for hvis man har andre autoimmunesykdommer. Så det kan påvirke den veien, men også hvis man har autoimmunesykdom, så er det med på å påvirke periodontiten, fordi du får en overrespons på inflammasjonen. Så du får en alt for høy immunrespons. Også når du da først slår ut og får periodontit,
så mister man jo disse ligamentene mellom tannskjøtt og tanna, som gjør at du får en lomme,
Og i den lommen, tannskjøttslommen, der bor det jo bakterier. Så jo mer destruksjon du har fått, og dypere lommer, jo bedre vilkår er det for de dårlige bakteriene også. Så først får du den overaktive immunresponsen som bryter ned ligamentene, så får du plass til mer bakterier, så surrer sykdommen og går. Og kan ofte da, som du sa med din mor, få en veldig alvorlig variant av det, for den nedbrytningen skjer veldig fort da.
Nettopp, og når hun blir bedre, ikke sant, hun gjorde jo disse endringene for hun ønsker å bli bedre fra sin leddgikt og andre utenmyndige sykdommer, og da ble hun også tilfeldigvis og overraskende nok bedre med tanke på periodontitten. Og egentlig er det jo ikke så overraskende, for hun er jo bare en kropp.
Ja, nettopp.
på en måte har blitt plutselig veldig mye bedre uten at de har gjort noe bedre i hygiena. De har gjort akkurat det samme som før, men fordi at noe har skjedd i kroppen, kanskje med andre ting da. Og det er typisk
Typisk for vårdere er det at hvis de blir syke av noe annet, så tar de veldig god grep på det. Som kanskje for oss som jobber med periodontiten er positivt for det også. Et eksempel på det kan være at hvis man er storøker, og så har vi sagt at du må slutte å røke i ti år, og periodontiten bare styrer og går og blir mer og mer alvorlig, og så plutselig får de et hjerteproblem, eller høyt blodtrykk eller noe,
og så får du beskjed av legen nå, nå har du sluttet å røke og så slutter du å røke ja
Fordi den beskjeden er så mye mer tydelig, eller mye mer motiverende for folk da, når vi snakker om hjerte enn om tennene. Og så slutter de med det, og så blir jo da periodantitten også bedre, fordi de slutter å røyke. Ja, nettopp. Eller at man får det bedre i livet, mindre stress, altså det er så mange faktorer som kan spille inn. Men da må vi jo, ok, så nå har vi liksom dekt dette med at hvis du har
en dysbiose i munnen din, så kan det sannsynligvis, utenfor studier, det kommer mer og mer, påvirke veldig mange ulike sykdommer, og kanskje trigge disse sykdommene, som er jo alvorlige i seg selv. Men ikke bare det, hvis du har en dysbiose, så vil du også hele tiden ha en lavgradig
betennelse sannsynligvis i munnen, som igjen vil påvirke immunforsvaret. Vet vi noe om det? Hvordan immunforsvaret våres blir påvirket av å ha en dysbios i munnen? Ja, fordi disse bakteriene i munnen, de produserer jo disse lipopolysakkalider, eller det er det som heter det.
og andre molekyler som påvirker immunforsvaret. Så de er med på å gi litt føde til immunforsvaret, men så er det immunforsvaret selv som gir disse responsene resten av kroppen. Vi har ikke god nok studier på å si hvor stor mengde av de bakteriene i periodontitt
og det de produserer som påvirker immunforsvaret, hvor stor effekt har det isolert på immunforsvaret? Det er der, da må jeg bare være ærlig og si at det er der studiene på en måte ikke kan si 100% hvor stor betydning det har. For min del så tenker jeg at hvis vi vet, det er nok for meg å vite at dette har en påvirkning på immunforsvaret, og det er så utrolig enkelt å forstå,
forebygge det og ta vare på det og komme til en tannpleier eller en tannleg og få hjelp med dette her til hvordan du skal ta vare på deg selv for å i hvert fall ta bort det fra ligningen da, ikke sant?
Og så er det jo litt sånn, det spørs jo i hvilken kropp dette skjer, altså har jeg en pasient som har mye andre problemer og plager, og kanskje samlevsbrudd, eller stressende jobb, og andre sykdommer og sånn, så tenker jeg at du må i hvert fall ikke ha den periodontitten, og det blir noe tannskjøtt og sånne problemer, for det vil åpenbart kanskje være med på å være siste dråpen, ikke sant, som bikker det over da.
Men det er jo utrolig interessant, og de nyeste forskningene er jo nå fra 2026, ikke sant? Så det er jo, man kan velge å leve i historien og vente og høre hva det var som man skulle gjort, eller så kan man jo begynne i dag og også prøve å gjøre noe da, fordi
så har det jo noe å si for helsen vår. Og vi jobber jo veldig, veldig mye med at vi kan ikke bare lære pasienten vår å pusse tennene og rense mellom tennene uten at vi prøver å være litt inngripende i kosthold og søvn og røyking og alle disse andre tingene. Det er totalen av det vi kan hjelpe pasientene med som vil gjøre at de får et bedre...
Altså får bedre helse da. Vet vi hvordan søvn for eksempel påvirker munnhelsen? Altså søvn er jo veldig interessant. Og som jeg sier, så har vi jo en Ørnesals-spesialist som jobber med søvn. Vi skal faktisk begynne med søvnregistrering hos oss nå. For vi synes jo at dette har vært et tema som vi har holdt på med veldig lenge da. Så hittil så har vi jo henvist pasientene våre til å gjøre en søvnregistrering. Fordi vi vet at det finnes store mølketall på de som har søvn opp ned da.
Hvorfor vi er interessert i søvn, det er jo to ting. Det ene med søvn, sånn veldig enkelt, er at hvis man sover med åpen munn, så blir det tørt miljø i munnen. Det betyr at det blir grov bunn for de bakteriene som vi helst ikke vil ha der. Da har man mindre spydsproduksjon til vanlig på natta, så man er allerede litt tørrere i munnen. Det er den ene tingen, man har høyere risiko for å få hull i tennene, for eksempel hvis man sover med åpen munn.
Så er det jo det som er litt farligere, er jo at hvis man ikke har munnen igjen på natta, så er det jo veldig høy sannsynlighet for at det er noe som faller bak, og da er det tunga, og sperrer av for luftveiene, som gjør at man kan ha det som er søvnapne, eller obstruktiv søvnapne,
Og vi kan jo se på en måte tegn i munnen på at man sover med åpen munn da. Og hvis man har søvnene opp ned, så er jo det potensielt livsforkortende, og der er det også veldig store mølketall.
Så vi føler jo at det er jo en del av vår jobb når vi undersøker munn og munnhullet, og både intraoralt og ekstraoralt, og så ta opp dette temaet med søvn da. Og så har vi tangenisting, som også er et sånt tegn på at man ikke har god søvn og god søvnhelse. Hva kommer tangenisting av? Altså,
Altså tangnissing, eller bruksisme, det er jo at man skjærer eller prester tønnene mot hverandre. Det kan også være relatert til stress. Men man har jo sett på at det er noe som man gjør i den delen av søvnlagret, hvor man ikke er i den dype søvnen. Vi synes det er litt spennende når alle har klokker og ringer, for nå er folk blitt litt interessert i det. Men vi har jo snakket om det veldig lenge. Nå kan vi jo faktisk se på de pasientene som har disse tangnissingene,
tangnissingstegnene at vi ser at tennene er nedslutte, og linke det opp mot det de ser på sine egne klokker, om hvordan søvnhelset de har. Men hvordan kan man få slutt å gnisse tennene?
Ja, nei, altså, litt sånn rekkefølgen sånn som vi jobber er jo at hvis man har noen av disse problemene, sover dårlig, er ikke mye utvilt, snorker, gnister tenner, blir trøtt på dagen, da anbefaler vi at de tar det opp med legen sin, fordi det å ha søvnnappene,
det gjør at du får dårlig oksygenopptak, som kan gjøre at hjertehelsen din blir dårlig. Så da må vi bare skyve den pasienten videre til de som kan noe om det. Også hvis det er utelukket, hvis man ikke har søvnapnet, for da har vi krysset av for det, men gnisser, så er det noe som sliter ned tennene våre over tid, og
Og det er jo kanskje det største folkessykdommen etter perioden tid, det er jo at vi sliter ned tennene våre, både på grunn av gnissing, men også på grunn av syre for det vi drikker.
Men denne gnissingen, den må vi jo beskytte tennene på en eller annen måte. Og den behandlingen vi har til å gjøre det i dag er jo at vi bruker bittskinne, som en sånn plastskinne som man sover med om natta, som beskytter tennene fra å slipes mot hverandre. Men det er jo selvfølgelig viktig å redde tennene, det synes vi er viktigst. Men først må vi jo se på dette med søvnapne, for det er jo potensielt livsforkortende da.
Ja, nettopp. Det der er viktig, bare hvis du våkner ofte med veldig tørr munn, prøv å finne ut av grunnen til det. Fordi at man skal sø med munnlukka. Hva er det?
Man skal sove med munnen lukka, og man skal heller ikke sove med den for lukka, for der har vi også en pasientgruppe som biter jo tennene sammen om natta. Så blir vi veldig sliten i ansiktsmuskulaturen, for man har presset tennene sammen. Der er kvinner overrepresentert, så det er veldig mye mer stress å gjøre. Det kan også være narkotiske stoffer og mye koffein og sånn også, men det er veldig linket til stress da, at man presser tennene sammen, så man strammer muskulaturene. Det er
Det kan også si hodepinne. Så hvis du våkner om morgenen og har vondt i ansiktsmuskulaturen og kjeven, og begynner dagen med spenningshodepinne, så kan det være et sikkert tegn på at du prester tennene om matten. Oi. Ok. Det er mange temaer her. Jeg vet ikke hva det heter. Det er så interessant altså. Men hva betyr kostholdet da for miljøøyemen?
Altså kosthold, og det her er jo sånn, her må jeg ta opp en ting, fordi alle som kommer til tannleggen, eller til tannpleier, det de er mest interessert i, er om de har hull i tennene. Ja.
Hvis jeg svarer på det spørsmålet med en gang, så ser jeg at rullegardina går litt ned. Fordi hvis de har fått svar om nullhull, alle informasjoner som kommer etter det, den er man ikke like mottakelig for. Så hvis jeg sier «du har nullhull, men du har tannskjøttssykdom, eller men du har tannskjøttsbetennelse»,
så er det litt sånn informasjon som, ja ja, men det har vært folk i hull. Og det er for vi som befolkning har vokst opp med karosobaktus, og vi har jo lært veldig mye om hull, og vi som er barn av da den generasjonen hvor de hadde mye hull, altså etterkrigsbarnene, de etterkrigstidbarne, de fikk jo mye sukker, og det var før fluvoren, og andre generutiner, så det var fryktelig mye hull, det var mye borring, og så har jo barna deres da
Takk mamma og pappa. Blir tatt godt vare på. Ikke har noe hylde i tennene. Og flueren kom.
Og så har vi glemt alt sammen nå, og så har vi blitt et samfunn som småspiser, spiser hit og dit og på veien, ting har blitt så tilgjengelige, man drikker liksom ikke vann lenger, man drikker alt mulig annet. Det kan være sukkerfritt også, men det er så mye varianter av det man skal få i seg. Det har jeg hørt er et reelt problem på barneskolen, at det er mange barn som ikke liker vann.
Vi bor i et land med gratis verdens beste drikkevann, og så drikker vi ikke vann. Vi kjøper ting som er helt forbrukesamfunnet deluks. Men hvis man spiser ofte, da. Det trenger ikke nødvendigvis å være at det er masse sukker i det man spiser, men bare det å spise ofte gjør at munnen aldri får noe hvile i tid. For det normale systemet er sånn at spyttet vårt skal buffre opp pH-en i munnen,
Så når vi spiser noe, så synker jo pehånden, og når pehånden er lav, så trives de døde bakteriene. Og så tar det cirka tre timer fra vi spiser og drikker noe, til spyttet vårt har buffret opp igjen den pehånden, og vi er tilbake til den harmonien. Hvor lang tid? Tre timer. Oi! Så hvis man har en typisk dag hvor man står og drikker en kaffe, tar et eppel,
komme på jobb, ta en yoghurt. Det trenger ikke nødvendigvis noe som høres veldig. Det er ikke det at man har spist sjokolade. Nei, nei, nei. Og så kommer man på jobben, og der er det sikkert noen nøtter som arbeidsplassen så fint har satt ut. Og så er det en twist, man tar det her. Det kan bli mange sånne ting. Og så skal man rekke og hente i barnehagen, og så er man litt sulten på veien. Det er et samfunnsproblem, at vi lever på farten. Det er litt mye frokost, lunsj, middag,
middag, ferdig. Men det er den beste oppskriften da. Og hvis man spiser hyppig, og i tillegg hvis man har mye sukker, da foster man jo opp disse her dårlige bakteriene, og da snakker vi om både karosobakteri og bakteriene, men også periodontitas og tannskjøttsykdom bakteriene da.
Så for at du skal få hull i tennene, så må det jo være sukker eller starch til stede. Så du må ha et sukkerhold i kostholdet. Eller karbohydrater. Karbohydrater, ja. Sukker, karbohydrater, det er det samme. Så det må være til stede, for du kan ha veldig godt kosthold og ikke være så flink å rense tennene, men samtidig ikke få hull. Men du kan fortsatt få tannskjøttssykdom. Nettopp.
Så det hører sammen, det der kosthold og hygiene, det hører sammen da. Men når vi snakker om perioden av tid, så er det jo sånn ultrapossesserte maten, det at man ikke tygger med tygge... Altså hvis du tygger mat, for eksempel gullerot da, som du må bruke mye krefte på å tygge, så renser du jo tennene dine også, ikke sant? For ditt plakke eller biofilmen, altså bakteriene på tannoverflaten, de klarer ikke å overleve hvis det er mye friksjon, ikke sant? For da holder jo ikke bakteriene seg fast.
Så hvis du for eksempel har spist et litt dårlig måltid, og så tar du en gullråd etterpå, så kan du rydde opp i det. Fordi da bruker du tennene dine, så du får mye friksjon. Tennene gnisser jo mot lepper og tunger og sånn. Pluss at du får økt spyttproduksjon, som hjelper å buffre opp igjen. Så det finnes jo ting du kan gjøre på en måte for å... Så et lite triks er å ta, hvis du har spist noe ikke så bra, så ta en gullråd etterpå, så kan det hjelpe deg.
Vi pleier også å si eple, men eple kan også være litt surt, hvis vi bør veldig mye av det, så en gullrott er litt sånn safe. Men det er klart, den ultraposesserte maten og den myke maten, hvis du tenker fra når vi vokser opp, det er jo et helt annet tema, men hvis ikke vi spiser ordentlig mat som tygges ordentlig, så utvikler vi heller ikke muskulaturen hos jevene våre. Og hvis vi ikke utvikler muskulaturen hos jevene våre, så
enn vi opp må få tenner som sitter veldig tett og egentlig ikke er plass til, for å underutvikle det skjever. Og hvis tenner står veldig oppover hverandre, så er det jo enda vanskeligere å holde det rent mellom tennene, som igjen kan lede til at man da får tannsutsikter, fordi man ikke klarer å holde det rent i et langt liv. Og det blir et reelt problem, fordi at barna våre spiser veldig myk mat nå, mot før i tida. Så da er det flere som ikke får utviklet skjeven ordentlig. Er det så? Ja.
Det er jo en sånn studie fra London, den var vel nå i 2020, tror jeg. Sånn The Jaw Epidemic, eller noe sånt heter den. Men der har man jo sett en sånn 23 år lang studie på hvordan CV-ene våre har blitt så mye mindre. Og 23 år er jo alt for kort til at det er en sånn evolusjonelt perspektiv. Da må det ha skjedd noe med kostholdet hvordan vi lever, som gjør at vi har klart å få så mye mindre CV på så kort tid da.
Den er veldig spennende. Men du som du er, du er også mamma, ikke sant? Vi skal passe på oss selv, og så skal vi passe på barna våre. Så det kostholdet som vi spiser, må vi også tenke at vi legger god føring for barna våre sin tannhelse, da vi at de spiser også ordentlig mat. Ikke sant? Jeg pleier jo alltid å si det til pasientene mine, at det er ikke noe som heter barnemat.
Mat er jo mat. Du trenger jo ikke den moste varianten som du finner i butikken. De kan jo spise...
Spiser en gullrott som er kokt, for eksempel, og tilpasset alder, og gnafser på den, så lærer de å bruke kjeven og bruke muskulaturen til... Så det er kjempeviktig fra de liten at de lærer seg å spise, selvfølgelig ikke to måneder, det er ikke det vi snakker om at de skal begynne med gullrott, men ultraprocessert mat, har vi noen studier på om det påvirker dysbiose i...
Det er jo noe med hva slags næring som tas opp i munnhulen vår. Munnhulen er jo første delen av fordøyelsen vår. Det var jo ikke gammelt. Vi begynner jo der. Ja, fortell. Det er jo enzymen i spytte. Vi er jo med på å bryte den maten vi skal spise, sånn at vi skal ta opp, hvis alt går sin gang, at vi tar opp næringen de riktige delene av fordøyelsesystemet.
Så det å ha god spyttfunksjon og tygge maten lenge, sånn hjelper jo det å bryte den ned, sånn at den passerer lettere gjennom fordøyelseskanalen.
Så når vi da svelger maten, så blir det jo igjen mat i munnhullen. Den ultrapossesserte maten som er litt mer klebelig og unigenskjennelig, den fester seg jo bedre på tennene, vanskeligere å fjerne, livnærer de dårlige bakteriene. Så rent det som skjer i munnhullen, så er det det som er problemet med den ultrapossesserte maten. Og så kan du jo si, hvis man spiser noe som ikke holder deg mett lenge, så er jo sannsynligheten for at du må spise igjen fort.
som igjen gjør at da er vi indirekte påvirker da, ikke sant? At vi da småspiser mye mer, som gjør at vi da får høyere risiko for å få hull. Og så er det jo da dette her med mage og tarm da, fordi
og her er det mange som kan mye mer om tarmen enn meg, men jeg pleier å si at det som er bra for tarmen er også bra for munnen. For hvis man utreposiserer mat og tarmen, hører jo ikke noe veldig bra sammen. Og hvis det er inflammasjon for eksempel i tarmen, basert på den kosthold vi har, så vil man også se det i munnhullen, i form av at man får bløden og betent anskjøtt. Og jeg har jo sett pasienter som har blitt bedre med tarmhelsen sin,
som har fått bedre munnhøyde av det. Nettopp. Så vi kan jo på en måte se litt hva som skjer her. Nettopp. Men dette med at jeg har fått mange meldinger fra tannleger, skjønner du, som etter at jeg hadde episode om fasting, som sier, vi tannleger har sagt dette alltid. Ha pause mellom måltiden. Og det er dere fremdeles for å kjempe for. Ha pause mellom måltiden.
Det er noe som heter sukkerklokka, som er en av de første tingene vi lærer på Tannhøyeskolen, som vi lærer barna. Det er at du skal ha hviletid, disse timene som går mellom hver gang du putter noe i munnen. Hvor mange timer er det? Tre timer. Hvis vi har pause mellom måltidene,
så klarer kroppen vår å gjøre det kroppen skal gjøre, og reparerer ved å buffre opp pH-en i munnen, slik at vi ikke lenger har et sånt karisfremkallende miljø i munnen. Og det er kanskje den aller viktigste måten å bekjempe karystykdom på, altså hull i tennene. At vi faktisk korrigerer kostholdet. De aller fleste pasientene har hull mellom tennene, og da tenker man at det er fordi man ikke har brukt hantråd.
Men det er ikke bare det, det er også kostholdet. Fordi hvis man ikke brukte tantro, men hadde hatt et helt korrekt kosthold, lite sukker og karbohydrater, tre timers pause mellom måltidene, så kunne du ikke hatt hull i tennene, selv om du ikke har brukt tantro imellom. Ok, men sånn som brød, hvis du spiser relativt lyst brød, så er det jo mye sukker i det. Ja.
Så det er jo nordmenns kosthold det her. Lyst brød. Ja, grått brød også, for de kan jo ha halvparten ved ettermelde, det er jo relativt mye sukker i det. Ja, altså, det er klart brød, vi er jo brødnasjonen, men oftest så spiser vi gjerne kanskje med en matpakke da, og er jo både brødskive, men også...
og gulrot og andre ting i tillegg da. Så det burde kanskje vært den avsluttende delen av måltidet. Ja, ta med litt gulrot da, altså. Og så drikke vann da. Altså drikke vann er det enkleste vi kan gjøre på farten etter vi har spist noe til, så ikke det liksom ligger igjen. Man trenger ikke gå og pisse tennene og bruke tantor flere ganger om dagen. Men hvis vi drikker godt med vann etter at vi har spist mat, så skyller vi jo ut det restene som ligger på tennene.
Og hvis man gjør dette og ikke har veldig mye sånn rent raffinert sukker i kostholdet,
Og da henter seg inn med at man da pusser tennene på kvelden og renser mellom tennene, så tåler jo tennene og kroppen dette her, ikke sant? Men det er det for å bli for mye av det da, hvis det både er lyst brød, hyppig spising, dårlig renhold, ikke sant? Mundpusting. Hvis alt dette her kommer opp på hverandre, da får du veldig høy kares risiko da. Ja, nettopp. Ok, ok. Så, ehm...
Men kosthold har mye å si. Det å slutte med småspising, og det er vanskelig. Jeg synes selv det er vanskelig i perioder jeg får så lyst på. Jeg tar meg bare en apelsin i mellomåltid. Man har så lyst på noe, og så spiser man litt her og der. Men det å være god på å faktisk ha gode pauser mellomåltid, det har mye å si. Men jeg tenker også da på, for du har nevnt dette med drikkelse,
og vi er jo en brusnasjon og veldig mange drikker brus uten sukker men hvordan påvirker det tennene våre selv om det er sukkerfritt? Jeg vet at mange blir lei seg nå når jeg sier dette fordi jeg vet så mange som er glad i det her men vi har et kjempestort problem med at vi drikker alt for mye lett brus og ikke minst energi og sportstrykke vi har tall
Altså barn, og da sier jeg barn mellom 16 og 18 år, over 50 prosent av dem har alvorlige syreskader. Det betyr at tennene er allerede ødelagt før de er voksne. Hæ? 50 prosent? Ja, det er kjempehøye tall. Og syre bryter jo ned emaljen, sakte men sikkert. Og her også er det sånn, hvis man drikker noe surt da,
og så nipper man til det hele tiden, og aldri lar munnen få noen pause, så det er samme prinsippet her, så er molekylene i malen konstant i nedbrytningsfase, og så slippes de, og så tynnes malen ut, og malen er helt uerstatelig. Problemet med dette her er at det har blitt så utrolig tilgjengelig
med sure drikker. Det er veldig lett å gå og kjøpe. Det er jo en aldersgrense nå på 16 år, er det ikke det? På energidrykk. Men her er det litt sånn at barn må beskyttes mot seg selv, og ikke få lov til å kjøpe det, tenker jeg, før man er 25, og konsekvensetenkningen er ferdig utviklet. Det koster jo samfunnet millioner å reparere disse syreskadene. Vi har et kjempeproblem med syreskader.
Og voksnebefolkningen som drikker lettbrus, det er, ikke sant, jeg har mange pepsimaksere som drikker og drikker det. I venner og familiekrets og ja.
Det er veldig, veldig vanlig. Og det er jo så synd, for jeg har sett mange også som har veldig godt, og det her kanskje jeg vet ikke, det er jo min teori da, men det er jo null kalorier, ikke sant? Og så har du jo vært en del studier på, jeg er ikke så veldig fan av aspartam og sånn, men det har jo artiklene, de som kommer i avisen, viser jo hvertfall at det går fint, det går fint, det er ikke noe farlig. Så jeg føler det har blitt en sånn greie, ok, det kan jeg drikke da. Fordi det er jo også litt sånn, det er så mye du ikke får lov å gjøre, ikke sant? Jeg tror det er veldig mye...
mange mennesker som, ok, men den lasten får jeg ha da, ikke røyke, ikke gjøre ditten, ikke datten, ikke sant, og så får jeg lov å drikke den, og jeg skjønner jo på en måte det også. Og så spiser de sunt ellers, ikke sant? Spiser de sunt og alt mulig, og så er det, så da pleier jeg å si sånn, nå gjør du liksom alt riktig, og så pøser du da på med den ene tingen som er bare så utrolig ødeleggende, og ofte disse pasientene vil jo gjerne ta vare på seg selv, og vil jo gjerne ha tennene hele livet. Men så det, hvis man drikker, altså,
En liter, ikke sant? Pepsi Max om dagen, eller en halv liter om dagen. Det er mye, altså tennene rekker ikke å hente seg inn. Mallen blir tynn, tennene blir glassaktig, og til slutt så blir de sprø og knekker og går i stykker, og så må man reparere de da.
Oi, men det var, altså du fikk virkelig på, altså jeg så hele holdningen din, Amanda, den endret seg når du snakket om dette. Du fikk en sånn morsrolle der du satt deg godt til rette og tok et dypt magedrag og skulle fortelle oss det her, så jeg ser på deg at dette er viktig. Så hvis man ønsker på bedre munnhelse, så er kanskje det en av de tingene hvis man drikker mye lettbrus, eller brus generelt, at det er noe man bør se på. Absolutt.
Absolutt. Og så tenker jeg sånn, det må være lov å gjøre ting også. Man må kunne leve litt, som man sier i gåsøyene. Så alt handler jo om mengden man gjør ting her, ikke sant? Er det farlig å spise en brødskivelof? Nei. Men hvis du spiser det hele tiden? Ja. Er det farlig å ta et
et halvt glass med brus på kvelden når du sitter og koser deg? Nei. Men hvis du gjør det hver eneste kveld og i et langt liv? Ja. Så det at man tenker litt på sånne måltider og småspissing og sånn, at måltid for meg personlig, så er det noe jeg også har vokst opp med, at det er litt sånn kulturelt og at da skal man sitte ned og spise og ta seg tid til å se maten, nyte maten, konversere med dem man sitter med. Det er jo en sånn pause i hverdagen som jeg tenker,
Alle har veldig god nytta. Så hvis også måltidet skal bli sånn på farten greie, så tenker jeg at vi blir enda mer stresset samfunn. Så hvis man skal tenke at man stort sett prøver å ha en samlende måltid hjemme, for eksempel, at man har middag og kanskje samlende måltid på jobben med kollegaer i lunsj, så har man ikke noe imellom der. At man spiser godt i de måltidene, så kutter vi jo en del småspising.
Og hvis man har et ønske om å drikke brus, så vil jeg anbefale den gamle sangen. En gang i uka er best. At man kan liksom samle det til noe, for alt har blitt så tilgjengelig, ikke sant? Så vi liksom kan spare litt på den følelsen, ok, da tar vi det til helgen da. Til helgen skal jeg kose meg litt, for eksempel da har vi lørdagskotteri, da kan man kanskje drikke litt av den brusen. Men hva med sånn sparkling water, altså...
Bare farges, brys, alle disse, påvirker de? Ja, fordi så lenge du har smakstilsatt vannet, så synker jo pH-en i vannet. Ikke sant? Altså vanlig vann med bobler i har ikke så veldig stor effekt på emalien, men hvis det er for eksempel en uten å nevne noen merkenavn, men noe som er for eksempel med sitron, eller leim, eller noe sånt, så er det jo surt. Da er det jo nesten like ille. Det er jo
Det er Coca-Cola tror jeg har noen pH på to. Og så har du disse her smakstilsatte vannene som er jo på sånn tre. Og hva er vanlig vann bare for å... Og det du skal ha alt under fire i pH, øl og gremalien. Så kaffe for eksempel, det er over. Så kaffe er trygt, folkens. Oi! Det var mitt neste spørsmål faktisk. Så kaffe er ikke... Er det et problem med å drikke i mellommåltid?
Nei, kaffe er ikke et problem, men hvis du har melk i kaffen, eller sukker i kaffen, for melk er jo sukker også, så da har vi et problem igjen. Oi, det skal jeg si til min bror som er tonnlager. Men vanlig svart kaffe, det kan man drikke, ja. Men kaffe igjen...
Det er jo koffein. Hvis det er mye koffein, så det er jo så, hvis man er opptatt av søvn, så bør man ikke drikke det heller etter klokka tolv, hvis man skal legge seg til vannetid, for det er jo kroppen i ni timer. Og da, kaffe kan gi dårlig søvnhelse, så kan det gi munnpusting, så kan det gi, så videre. Ja, ja, ja. Så,
jeg håper at vi nå føler at munnen er en del av kroppen med alt jeg har ramset av. Altså det føler jeg virkelig. Jeg føler at jeg har lært så mye. Du er så god på å formidle, Amund. Vi har gått innom veldig mye, men kan vi også kort bare snakke om alkohol, påvirket det munnhelsen? Ja, vi har jo snakket om røyking og hvordan det påvirker. Altså røyking
Røyking og alkohol i høyt forbruk påvirker munnhelsen vår. Alkoholen påvirker immunforsvaret hvis man har høyt forbruk av det. Det påvirker også atferden vår, det å evne til å ta vare på seg selv, og det å gjøre oral hygiene og gjøre disuretin når man skal.
også indirekte hva vi spiser. Så det er ikke bare det at det påvirker immunforsvaret med høyt alkoholforbruk, men det er jo hele atferden vår, som den har kanskje størst innvirkning på. Vi har jo hatt pasienter som har vært gjennom livskriser, og så kanskje det også blir en del alkohol. Og da er det helt utrolig hvor fort det går nedover. Fordi immunresponsen blir så dårlig, sånn at en infeksjon i munnen blir
på veldig kort tid, veldig stor og veldig aggressiv. Kroppen fungerer jo ikke helt som den skal, ikke sant? Immunresponsen, så du får en sånn overrespons, så en infeksjon rundt den tannen, det er bakterier rundt den tannen som leder til infeksjonen,
blir det veldig rask destruksjon av kjevebeinet, som gjør at tennene kan ramle ut. Ok, så alkohol er ikke så bra for kroppen, heller ikke munnen. Men vi var så vidt innom dette med diabetes og munnhelse, men kan vi bare ta en full circle her og komme tilbake til det? Fordi vi vet jo at rundt en million nordmenn i dag har enten diabetes eller prediabetes.
står i fare for å få diabetes. Så dette rammer jo også veldig mange av oss. Hvordan påvirker munnhelsen dette da?
Det med diabetes er kanskje den tingen som er mest nevnt. De som har diabetes har nok hørt alle sammen om at de har større risiko for å få tannskjøttssykdom. Alle pasienter som har fått diabetes type 2 har fått den beskjeden. Men det som er litt nytt er at det ikke bare er at man har høyere risiko for å få tannskjøttssykdom, men hvis man har tannskjøttssykdom, så påvirker det også diabetesen.
Så det går begge veier da. Og det som er litt spennende med det her, jeg var jo på et foredrag med en tysk diabeteslege som har jo da en klinikk i Tyskland med tannlege på klinikken, for han mener at man kan ikke behandle diabetesen uten å behandle tannskjøstykdommen også. Fordi man har sett
Her er det veldig mye dokumentasjon på det, at det å behandle periodontitten og få kontroll på tannskjøttsykdommen er positivt i forhold til insulinresistensen. Så man kan se at det er en bedring i dette her langtidsprosykre hvis man har kontroll på tannskjøttsykdommen.
Tenk det. Så i mitt hode er det sånn at alle som har diabetes type 2 får på en måte en... Her er det jo litt et problem, ikke sant? Du får nesten en resept, ikke sant? Eller en rekvisisjon til tannlegget for å gå og undersøke munnen sin. Men det finnes jo pasienter som har diabetes type 2 som kanskje ikke har vært hos tannlegen, eller har tannlegeskrekk. Hva skal vi gjøre med de pasientene? Ja.
som vi ikke får kontroll på. Det er på en måte ikke noe sånn, dette må du fikse. Og det synes jeg at det er så rart at tannleggene ikke blir inkludert når vi snakker om sykdommer som vi sier, ok, dette her må du ha orden på. Dette er viktig for helsen din. Og så er det litt opp til pasienten selv om både å betale for tannleggen. Du får ikke noen refusjon for eksempel hvis du har diabetes fra helfo.
Det er ikke noe egen sånn innslagspunkt i seg selv som gjør at du får dekket tannbehandlingen. Så du må jo også ha råd til å betale det. Og så må du på egen hand oppsøke tannlegen og få hjelp. Hvis ikke du gjør det, så er det jo ikke noe nett som fanger deg opp at du ikke har vært hos tannlegen og gjort det, ikke sant? Hvis du skulle hatt en kontroll hos en lege som du ikke har fulgt opp, så ville det jo blitt plukket opp, ikke sant?
Så det er det som jeg synes er litt skummelt akkurat med det der. Ok, men så både diabetes øker risikoen for tannkjøttbetennelse, mens tannkjøttbetennelse også øker risikoen for diabetes?
Ja, eller at de ikke får kontroll på diabetesen. Det er jo en del av disse tingene. Så man har sett, det er ikke sånn at hvis du fikser tansjesykdommen, så har du ikke diabetes lenger. Men det burde være en del av de tingene man bør gjøre for å få kontroll på sykdommen. For det har såpass stor påvirkningskraft da. Tenk det. Men bra, Amanda. Hvis du hadde tatt en liten titt i min munn, så hadde du jo sett det ganske mye. En ting som jeg får spørsmål om er, hva...
vil belegget fortelle deg? Belegget på tunga, skal vi ha belegg på tunga? Skal vi ikke ha det? Hvordan skal tunga se ut? Altså, tunga skal jo være rosa, og den skal jo ikke ha hvitt belegg eller brunt belegg helst da. Og så er det sånn, hvorfor får man belegg på tungen? Det har litt med tungens anatomi å gjøre. Noen har en veldig sånn grov tunge. Det kan man ha i utgangspunktet, og det gjør da vil jo mer bakterier faktisk feste seg der da.
Så det er ikke alle som har lik tunge, bare så det er sagt. Hvis man sover munnen åpen for eksempel, blir man veldig tørr, da vil man jo se at man lettere får bakteriebelegg på tungen. Hvis man er syk, så får man også belegg på tungen. Man skal fjerne det,
Alle helst med en tungeskrape eller en børste. Oi, er det enda en ting jeg må gå til innkjøpet? Har du ikke det? Har du det? Ja, jeg er så glad. Bruker du det hver dag? Nei, du kan si at du kan ha en tannbørste også. Men jeg vet at det er mange som tenker at jeg vil ikke pusse tungene med tannbørsten jeg skal pusse tennene med. Fordi at man tenker at man skal overføre de bakteriene. Men da, og det her sier jeg alltid.
De bakteriene er i munnhullen din punktum, så du overfører frem tilbake. De er allerede overført, så det har ikke noe å si. Jeg tror det var bare ment litt psykisk at man gjerne vil ha to. Hvis du har for mye dårlige bakterier på tungryggen, så bidrar det til hele økosystemet i munnhullen. Så å få ned bakteriemengden er jo alltid positivt.
Men det finnes jo noen årsaker til at man kan ha belegg på tungen som det er sikkert noe farlig. For eksempel hvis man ikke har spist frokost og fastet og drukket kaffe, det er sikkert alle som har gjort det, så er det at man da får ganske brunt belegg. Hvorfor det? Det er et godt spørsmål. Det kan jeg ikke svare på. Nei, men det er vanlig. Ok, da vet vi at det er vanlig. Men så tungeskraper er en greie man faktisk burde gå til innkjøpet av hvis man da har mye belegg på tunga.
Ja, men så tenker jeg, en grunn til at jeg ikke snakker om tunghussgrape til mine pasienter, det er fordi at før vi kommer dit, så må vi ha mellomromspørste. For det er mye viktigere. Ok, ok. Så det er det aller første. Så hvis man skal legge fokuset noen sted, så er det det å få pusset tannoverflaten, hvor bakteriene faktisk setter seg, som vil jo da påvirke tannskjøtt og tannskjøttsykdommen og blodbanen og alt dette her. Det må komme først. Ja.
Men kan bakteriene på tunga påvirke deg på noen vis? Du sier jo at alt henger sammen, men du har snakket tidligere om nyttroglosser. Bakteriene på tungoverflaten, nå snakker vi litt negativt om munnen, men munnen har jo en funksjon med fordøyelsen vår. Så
De bakteriene som er på tungeryggen er jo med på å faktisk hjelpe å ta opp næring fra kosten vi spiser. Og du sikter sikkert til at jeg skal snakke om nitrat. Jeg synes det er spennende. Bakteriene på tungoverflaten, det er ikke sånn at vi kan si at dette fikser alt, men det man vet er jo at det kan være med på å være blodtyksregulerende.
Hvorfor er det det? Det er fordi at bakteriene på tunge ryggen tar opp nitraten fra de bladgrønnsaker som vi spiser som aminitrat, og så omdanner det til nitrit, og så svelges det til viderefordelseskanalen, og så gjøres det om til nitrogendioksid, som er veldig viktig for å få denne vasodilatasjonen, som gjør at man da får utvidelse av blodårene, og gjør at man da får lavere blodtrykk. Men hvor mye effekt
akkurat det jeg har å si, det er jo veldig vanskelig å si da, ikke sant? Ok, men vi skal ikke være helt bakteriefri i tunge? Nei, nei, nei, det skal vi ikke. Vi skal aldri ha et sterilt miljø. Jeg føler
Det er dette med tungeskrape, så du kan gjerne skrape med det, og det er fint for ånd og sånn, men folk er veldig opptatt av å skrape vekk bakterier, skylle med noe som fjerner bakterier, og det kan potensielt bare gjøre mer skade enn vil være godt for deg, fordi vi må fostre opp dette økosystemet som skal være i munnen med det gode og det dårlige bakteriene, de skal fungere sammen i en sånn symbiose, ikke sant? Ja.
Og hvis vi tuller for mye med det, så får vi et problem da. Så jeg vet at det finnes, det tror jeg var det du sa, det er sånn 80% av de pengene, altså vi som forbrukere bare vi bruker penger på da, og 80% av det går til munnskyld. Altså 80% av det vi bruker på? Pengene på munnhjelpemiddelartikler da.
Ikke generelt i livet. Nei, det hadde vært helt vilt i så fall. Så det vi bruker på tannbørst, tanntråd og alt dette her, munnpleiemidlene. Munnskyld? Ja, og det tror jeg er fordi at munnskyld har vært merker som har veldig stor
påvirkningskraftig, altså med reklame og sånn, ikke sant? Og så er det noe med at vi mennesker er veldig enkle, sånn som i stedet når du brøkte den mellomspørselen, så sa du skal jeg gjøre dette her hver dag? Og som menneske så vil vi jo, altså vi er jo litt, hjernene våre er jo motstandere av å lære oss nye ting og gjøre nye ting, så det å liksom kjøpe en skyld da, som skal redde deg
fra alt, som forbruker er det litt sånn deilig, ikke sant? Enkelt quick fix, ikke sant? Men det er veldig sjelden, altså helse er aldri en quick fix. Det er små ting du gjør hele tiden, som resultatet ser du langt der fremme. Derfor er det for de fleste litt sånn umotiverende, for du får ikke resultatene sånn med en gang da. Men
Det er det vi som mennesker gjerne vil. Så derfor så kjøper vi ting som er antiseptiske, og skal drepe bakterier. Altså det slår aldri feil når jeg har hatt pasienter i stolen som har fått diagnoseperiodontitt, og jeg snakker om behandlingen. Så snakker jeg om en kort versjon av det vi har snakket om i dag. Og så masse, masse ting. Og så helt til slutten så spør mange, men er det ikke noe skyld jeg skal kjøpe? Og så tenker jeg sånn,
Er det jeg er så dårlig på å forklare viktigheten av egeninnsatsen og hvordan vi skal pusse om eller noen spørsmål? Eller er det bare at vi som mennesker bare... Vær så snill. Er det noe enkelt jeg kan gjøre? Men vi er litt sånn indoktrinert i det der da. At vi skal skylle med munnskyld. Men så du mener at vi ikke trenger det? Ja, jeg vil faktisk være så gæren at jeg påstår at munnskyld det er ikke noe vi trenger. Ok. Trenger det ikke? Du bruker tiden og pengene på noe annet. Det er ikke det.
Det høyeste fokuset vårt bør være på hvordan vi rengjør tennene våre. Hvilken teknikk er det man bruker når man puster tennene? Og hvordan teknikk? Ja, og det finnes oppgjort og vetatt masse studier på hvordan vi skal puste tennene, og det er Bass sin metode som er at vi beveger børsten og en myk bust i sirkulære bevegelser for å fjerne biofilmen.
Sirkulære bevegelser gjør at du ikke sliter ned tannskjøttet og ikke driver tannskjøttet vekk og tynner ut ditt eget vev slik at du får disse høye tannhalsene som gir enda større areal hvor bakteriene kan feste seg enda mer.
Og de sirkulære bevegelsene gjør at du stimulerer til blodsirkulasjon i vevet, og blodsirkulasjon vil vi gjerne ha, for blodsirkulasjon er jo det som gjør at det tilheller når vi har en infeksjon, ikke sant? Og den sirkulære bevegelsen gjør er jo også den beste bevegelsen for å bryte biofilmen. Og biofilmen, altså plakket bakteriebelegget vi har på tennene, det er ikke sånn at vi puster tennene og så spytter vi vasken og så er det borte.
Bakteriene er der hele tiden, ikke sant? Vi skal bare forstyrre dem slik at de ikke får laget disse bindingene som gjør at de går fra å være i en symbiose til å bli en dysbiose. Ja, for de lager disse dårlige bakteriene, de lager en sånn film. Ja, i biofilmen er det gode og dårlige bakterier, men når den har blitt liggende for lenge, da blir det dårlige bakterier, for da blir det et aneropemiljø, og så blir det bedre vekstvilkår for de dårlige bakteriene.
Så vi skal egentlig bare bryte den biofilmen, sånn at de må begynne på nytt. Vi skal ikke fjerne noe, vi skal ikke spytte noe i vasken og så er det borte. Nei, vi skal repetere denne handlingen hver dag, for så lenge vi spiser og lever og pustrører alt vi gjør, så må vi være med på å bryte den biofilmen. Altså munnen og tennene er det eneste delen av kroppen som ikke renser seg selv. Alle andre hud og hår, slippe, celler, tarmen også har en cellerensende funksjon, men tennene har ikke det.
biofilmen akkumuleres bare der til noen mekanisk fjerner de. Og det er det du som skal gjøre. Og har du ikke fjernet bakterieblegget på tannene innenfor 72 timer, altså tre døgn, da er det til stede alle disse bakteriene vi snakket om, pegingivalis, fusobacterium nucleatum, alle disse bakteriene. Det er bare 72 timer. Og da vil jeg slå et slag for
mellom tennene, for vi vet at i 83% av tilfellene så oppstår problemene, altså om det er hull i tennene eller tannsykdom, så er det mellom tennene det oppstår.
Så det er åpenbart der vi er dårligst. Og da er det mellomromspørste hver eneste dag. Og det har jeg fått med nå. Og det eneste gangen du ikke skal bruke mellomromspørste er hvis tennene dine ligger totalt oppå hverandre. Altså hvis det er helt oppå hverandre, så man ikke kommer i mellom med noe annet. Da kan du bruke tann, tror jeg. Ok. Ok, greit. Det er noe jeg kommer til å ta med meg forhåpentligvis for resten av livet, Amanda, er mellomromspørste.
roms, nei, hva hadde du kalt det? Mellom romsbørste. Mellom romsbørste. Jeg har jo fått de før, men du har overbevist meg, så det er veldig bra. Hvorfor har du ikke brukt de hvis du har fått de før? Hva er din sielle tanke? Nei, for jeg bruker tomtråd både morgen og kveld. Jeg er helt avhengig av tomtråd, så jeg har tenkt at det er like bra. Så jeg liksom, det er rett og slett sikkert de har gått inn, de har sikkert sagt
du har null hull, og så har jeg bare rullekardinen gått ned, og jeg har levd i en sånn sendt tilstand, og så har de gitt meg all den informasjonen, og så har ikke jeg fått det inn. Jeg har ikke tatt det inn. Man vet jo det at som pasient så tar man inn ca. 10% av det som blir satt i en tannleggestol. Og det spesielt i tannleggestolen er det jo folk er redde, synes det er ubehagelig, det er den dårligste modellen for å ta
å ta til seg informasjon, og sitte eller ligge rett ned i en tannlegestol. Og det må vi som behandlere være flinke til å gi den informasjonen i litt annen setting. Sånn som her, Amon, det er så takknemlig for at du kommer hit og deler denne kunnskapen helt på tampen. Vi må først bare oppsummere litt. Så det å ha tid mellom hvert måltid, få pause mellom måltiden, viktig. Tenke på kosten, også få en litt
mat som du må ha tygge motstand i. Ta gjerne en gullrot etter et måltid. Pusse godt. Sirkulære bevegelser. Mellomromsbørste. Jeg husker det navnet. Husk på det, og ikke drikke så mye med lav pH. Prøv å unngå det. Så det er egentlig ikke så veldig vanskelig. Når jeg oppsummerte, tenkte jeg at det ikke er noen veldig store greier vi må huske på her. Men det er bare det å faktisk
For min del, det er mellomspising. Jeg er veldig god på den lange faste tiden min, men når jeg begynner å spise, så er jeg veldig god på å gå og hente meg en liten mørk sjokolade eller noen nøtter. Det der på tre timer mellom, det er noe jeg skal øve på. Er det noe annet da som vi ikke har kommet inn på som du tenker er veldig viktig at du skulle ønske at vi alle kunne? Det som jeg synes er veldig viktig er at
Det er viktig å gå til en tannpleier eller en tannlegge som kan se hva det er som er ditt behov. Fordi at vi må kunne skreddesky de råd og anbefalinger vi gir. Nå har jo jeg gitt råd til deg, jeg har basert på at jeg sitter rett overfor deg. Noen ting jeg kjenner eller råd, men...
hvis vi skal gjøre veldig mange ting, så er hjernen vår ekspert på å være motstander av å tilegne oss nye vaner. Så det er fint hvis vi kan sirkle det inn, ok, men akkurat for deg da, hvordan tenn- og munnhelsen din er i dag, hva er det du bør fokusere på? Og hva kan du begynne med nå med en gang, ikke sant? Og hva må du jobbe med litt over tid? Fordi det er veldig vanskelig å bare stå opp i morgen og gjøre masse ting. Så
En ting er informasjon, en annen ting er implementering i praksis. Så å finne noen, en tannpleier eller en tannlegger som du har god kjemi med og god tillit med, som kan hjelpe deg, det er den viktigste investeringen du gjør. For da får du faktisk noen som kan si hva det er nettopp du trenger, basert på ditt liv. Hvor ofte bør man, hvis man ikke har hull eller tannkutt,
betennelse er. Hvor ofte bør man gå til tannlegen da? Og det også er jo sånn individuelt, ikke sant? Det er spesielt. Hvis man har gått en gang, så får man jo et tilpasset intervall, ikke sant? Utifra hvordan det ser ut. Hva slags historikk har det vært med tennene og munnhelsen? Og hvor god er det til å ta vare på deg selv? Og så får man da anbefalt hvor ofte trenger du å komme hit? For du trenger jo egentlig bare å komme hit for å få en støtte, ikke sant? Det skal jo hjelpe deg til hva har du gjort? Har det gått bra?
Hvis ikke, hva er det vi må kalibrere? Og når trenger jeg å se deg igjen før det oppstår sykdom? Hvor lang tid kan det gå med deg at jeg må ha kontroll så ikke sykdom oppstår? For min del så har det... For at jeg trekk en tann litt traumatisk når jeg var liten, så jeg ble veldig, veldig redd for tannveggen.
Som voksen bestemte jeg meg for at jeg skulle slutte å være redd for tannlegen. Så jeg bestemte meg i stedet for å unngå tannlegebesøkene, at jeg heller tok det ofte. Så jeg hadde en rutine på at jeg går...
i hvert fall en gang i året, men i en periode gjorde jeg det hvert halvår, sånn at jeg skulle slutte å grue meg, for jeg visste ikke hva som kom til å skje, ikke sant? Så nå er jeg roligere på det, det hjelper meg veldig, jeg er ikke redd for tannlegging lenger. Men jeg tror veldig mange venter tre-fire år, ikke sant, for at man gruer seg litt, og har et hull, og har ikke lyst til å borre, og er noe, men det å gå litt oftere, i hvert fall for min del, har det gjort at jeg
gruer meg mye, mye mindre. For jeg har litt peiling på hva de sa sist også. Det er ikke så lenge siden. Det er jo en investering i din egen helse, ikke sant? Jeg synes jo at de fleste voksne bør gå to ganger i året. Det er veldig, veldig lurt. For da rekker man å se ting før ting oppstår. Og livene våre endrer seg så fort, ikke sant? Så hvis du kan fange opp noe
at du har en stor livsendring på et år, og den kan gå til å skje på et halvt år, ikke sant? Sånn at du har noen punkter hvor du fanger opp pasientene før det blir et problem, da. Så jeg synes jo at det er veldig lurt å gå to ganger i året, og som du sier at de som er redde, de bør komme oftest. Fordi det
Det er en form for eksponeringsterapi, at man blir trygg og får tillit. Så hvis man trenger behandling på et tidspunkt, så har du bygget opp et tillitsforhold til den personen, så behandlingen som må gjøres vil gå mye bedre. Men det er jo ikke akkurat problemet vi har i dag at folk går for ofte. Det er ikke det som er hovedproblemet. Vet vi i snitt hvor ofte man går til et anlegge?
Det er jo veldig imse da, men det finnes jo folk som, det er bare to uker siden, så jeg hadde en som ikke hadde vært på 13 år. Så det skjer. Men det finnes veldig mye mørketal, og så har vi ikke noen statistikk på det som føres i det private. Så det er litt sånn vanskelig å svare på. Men hvertfall, hvis du hører på, og
og det er mer enn ett år siden du har vært, så synes jeg at det du kan ta ut av denne episoden, er at du kan gå til en tampleier, og en tampleier har ikke lov å børre eller trekke noe som helst, så er du ganske trygg på at det blir ikke noe som behandler. Og vi er eksperter på forebygging, så hvis det er det du ønsker, så begynn der. Det er liksom mitt beste tips, og så finn en som du er trygg på, og har tillit til. Du kan bytte.
helsepersonell, hvis du føler at du ikke har god kjemi, det synes jeg er veldig viktig. Vi gjør det innad på klinikken også. Vi kan bytte pasienter hvis vi tenker at for denne pasienten er det best med denne behandleren eller denne behandleren. Fordi målet her er jo at man faktisk kommer og har det bra når man er hos oss, og lytter til det vi sier, og får bedre helse.
Men du, her på samtalen så kom jeg bare på at når vi snakket på telefonen før du kom, så fortalte du meg noe veldig interessant om graviditet. Kan du bare fortelle det for alle de som er gravide eller planer å bli gravid? Ja, når man er gravid, det her kan jo mange ha fått beskjed om da. Så har man fått beskjed om at det kan blø i tannskjøttet. Det har man fått beskjed om. Du får lett blødende tannskjøtt.
Så hviler man jo egentlig litt på det at lettblødende tannskjøtt er en del av graviditeten. Men det stemmer ikke. Hormonene er med på å gjøre at vi får en lettere blødningsrespons, men vi blød jo fordi det er bakterier til stede, og vi kan i hvert fall ikke skille på hva som er hva. Så det skummeleste er hvis man er gravid, og så unngår man å gå til kontroll og sjekk, og så har man egentlig en aktiv betennelse i tannskjøttet på grunn av bakteriene. Og hvorfor er det problematisk? Jo, fordi
Som en gravid person, og det har både du og jeg vært, så gjør man jo alt for å passe på at fosteret skal ha det best mulig. Men da infeksjon og immunrespons
er jo ikke noe bra når du er gravid, fordi har du en bakteriell infeksjon i munnen, og tannskjøttet ditt responderer på det, så har det jo noe å si for, som jeg sa til deg i sted, det finnes studier på at det kan føre til for tidlig samtykking av livmålen, lav fødselsvekt er det linket til. Jeg sier dette til gravidne. Det betyr ikke at dette skjer, at du får for tidlig fødsel fordi du har bløtende tannskjøtt, men her er det jo masse studier som tyder på det, så det farligste er jo at folk
lære seg at det er noe gjengs, at det skal blø i tannskjøttet når man er gravid, at det er liksom helt normalt. Så oppfordringen der er at fortsett med kontrollene dine selv om du er gravid, det at man ikke kan ta rønken har ikke noe å si, fordi man kan se mye annet uten rønken. Ta vare på munnhelsen din mens du er gravid. Det er akkurat som å ikke spise spekerskink og blåmigost og alt dette andre. Det er en del av det vi gjør for å ha best mulig helse for oss selv og for fostret.
Og få hjelp hvis du ser at tannskjøttet ditt blør kraftig. Veldig bra. Tusen hjertelig takk, Amanda. Diss er det kommet til deg. Og du hadde veldig kort tid, men du ville informere meg om tre ting som jeg skulle starte med fra i morgen. Hva ville du sagt til meg da? Da ville jeg gitt deg en tannbursdag, og så bedt deg vise meg hvordan du pusser tennene.
Og så vil jeg eventuelt ha kalibrert teknikken din, så jeg er sikker på at det du gjør hjemme er helt korrekt. Kalibrerteknikken, faktisk! Ja, ja. Og så vil jeg ha lært deg å bruke mellomlommespørste. Ja, det har du gjort. For hvis du gjør de to tingene, så har du gjort veldig mye for munnhelsen din. Og så må jeg ha en ting til.
Da ville jeg nok fokusert på, jeg ville hvertfall funnet ut om kostholdet ditt da. Det er liksom de tre tingene som er viktigste. Nå ser jeg på deg at du ikke røyker. Så jeg ville konsentrert meg kanskje om kostholdet, og hørt litt hva du spiser, og hvor ofte du spiser, og så eventuelt gitt deg noen råd der da.
Jeg føler det er de tre viktigste tingene hvis jeg skal plukke ut noe. Tusen, tusen takk. Jeg tror at veldig mange sitter igjen med mye mer kunnskap om munnhelse enn før de tok på startknappen på denne episoden. Er det noe sted mine lytter kan nå deg hvis de ønsker en time eller mer informasjon? Ja, altså...
Jeg jobber jo som kliniker da, så man er hjertelig velkommen som pasient hvis man vil. På Orpdent, den ligger i Øvreslåtsgatet i Oslo. Og hvis man ikke er der, så kan man nå meg på attampleieren på Instagram.
Så der kan man få lov å sende spørsmål, eller hvis det er noe man lurer på, da. Jeg kommer til å få mange spørsmål her. Og til deg som lytter til, hvis du tenker sånn, å, herregud, dette må vi få ut! Så del kunnskapen! Det er sånn vi får ut kunnskapen til enda flere. Og med en olje på doktoren at jeg drager den på Instagram. Og med det...
Så sier vi tusen takk for i dag, Amanda. Takk for at jeg fikk komme. Jeg synes det er veldig fint å kunne få sitte her i dette forumet og snakke om munnhelse. Jeg snakker stort sett en til en med pasientene. Jeg er ingen ekspert, men jeg håper at dette resulterer i at folk tenker litt mer på
tennene og munnhelsen sin. Det er det viktigste egentlig for meg. Jeg vil si at du er en stor ekspert. Så tusen, tusen takk med det så sier vi ønsker dere en kjempefin dag og håper du har en guldrot tilgjengelig hvis du har spist en sjokolade. Og bruk mellomlommespørster. Ha det godt!