#11. Covid-19, hvordan blir fremtiden? Med NRK-journalist Hallvard Sandberg.

I denne episoden av Leger om livet snakker Anette med NRK-journalist Halvar Sandberg om COVID-19 og fremtiden. De diskuterer hvordan pandemien har påvirket samfunnet, og hva vi kan forvente oss i tiden fremover. Sandberg deler sine tanker om vaksinering, flokkimmunitet og hvordan vi kan håndtere virusutbrudd i fremtiden. Han er optimistisk om at vi vil komme tilbake til en viss normalitet, men understreker at pandemien ikke vil forsvinne helt.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle. og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, og i dag så befinner jeg meg i egen stue med mikrofonen rigget til, og det er godt med to meters avstand, og Håndsprit på bordet, og dette føler jeg var litt beskrivelses for hva vi skal snakke om i dag. Og hvem er vel bedre å ha med seg til å snakke om dette enn NRK-journalist Halvar Sandberg. Hjertelig velkommen, Halvar. Takk, takk, og takk for all håndspriten og og koppen som ikke har blitt rørt siden koronaen kom, som var reservert for meg, og du kan gå inn denne inngangen, og tydeligvis har du fått inntrykk av at jeg er helt religiøs og fanatiker. Men takk for tanken i hvert fall. Ja, vi må jo ta godt vare på gjesterne våre, og vi er jo så takknemlige for at vi hadde tid til å komme hit i dag. Så, Halvar, i dag skal vi jo snakke om COVID-19 og fremtiden. Men før det, så tenkte jeg, du har jo blitt en person som mange har forbundet med NRK sine koronasendinger. Du ble nylig hedret av NRK for formidlingsevnene dine. Noe jeg synes var velfortjent, for du har en egen evne til å gjøre kompliserte temaer lett forståelige for andre. Hvordan får du det til? Jeg har drivet på med videnskapsformidling siden jeg var 12, tror jeg. Da var jeg astronomilærer på skolen. Da hadde jeg kveldskurs i astronomi for de andre elevene. Og så har jeg alltid vært opptatt av vitenskap, og hele tiden mens jeg jobbet som journalist, så har jeg liksom prøvd å formidle ting, da. Og da, etter hvert, så har jeg kanskje lært meg til litt sånn triks, da, for å få det til. Det viktigste, tror jeg, er sånn, Å finne bilder, metaforer, bilder eller historier som overfører ideen på en enkel måte som folk kjenner seg igjen i. Jeg prøvde å fortelle litt om denne mutantviruset, den virusvarianten som sprer seg, og hvorfor det er viktig å begrense importen fra utlandet. Ikke det at vi greier å stoppe. Vi greier ikke det. Det er ikke mulig. Men det begrensende, for det er samme som at du er skikkelig dårlig til å spille dart, så greier du likevel en eller annen gang å treffe i midten. Hvis du kaster 50 dartbiler, så er det en av dem som sitter i midten. Kanskje det er 100, avhengig av hvor mye du har vært på den barn. Men i hvert fall en av dem treffer i midten Selv om det er dårlig. Og sånn er det med dette her også. Den trenger mange skudd på mål inn mot Norge, disse virusdartpilene, for å sette i gang skikkelig infeksjon. Så hvis du unngår at den der utlandske virusdartene kommer hit, for mange av dem, så greier vi kanskje å bremse det i hvert fall. Så det er sånn bilder folk får. Ja, da kan du se den der dartpilen og dartgreiene, og du vet akkurat at det er vanskelig å treffe midten, men det går etter hvert. Men er det det som har skjedd i Danmark nå? For de har jo så mye mer smitte enn oss. Ja, de har 8 prosent smitte. Sistetallene er det 8% av alle smittetilfellene har den britiske virusvarianten. Det er mye i Danmark. Det er en forvarsel om hva som kan skje her i Norge. De fikk det inn mens de ikke var klar over det. Det var først der: "Oi, vi har den også, og vi har ganske mye av den." Da var de allerede på 1,3%, tror jeg. at det var drevet rundt i landet, altså andelen av dette viruset. Og det er jo fordi de hadde en god del mer smitte enn oss, og da var det mer muligheter. Men hvorfor er det så stor, det har jeg tenkt på mange ganger, hvorfor er det så stor forskjell på Norge og Danmark? Vi er jo ganske like i levesett og befolkningsgruppe. Ja, nå er det noen som mener at hvor lenger du sørger, du kommer i Europa, hvor mindre du tiltråd folk til myndighetene. Det er kanskje litt mindre... Tiltro til at myndighetenes råd er de riktige i Danmark, bare litt, enn det er i Norge og Sverige. Men Sverige er et spesialtilfelle, det er noe helt annet. Men i hvert fall i Norge kan det være det. Det er mer internasjonalt. De har jo enda mer trafikk inn og ut av landet fra for eksempel Storbritannia, og de er nærmere kontinentet og sånt. Hvis du ser kartene hvor smitte sprer seg, så er det tradisjonelle som ringer i vann, fordi folk gikk jo opp til fots, eller reit på en hest, eller hadde noen saktegående skip. Nå er det mer flytrafikk, men likevel ser vi at det er de nærmeste landene som får virusene og bakteriene og alt andre ubehagelige inn først. Er det mye av de nabolandet ditt, så kommer det til deg først, vanligvis. Ja. Ja, det er spennende å se hvordan det blir fremover. Men hvis vi spoler et år tilbake i tid. Et år tilbake i tid? Ok, sånn nærmere slutten av januar 2020? Ja, da husker jeg at jeg var i varselspermisjon, og i den varselsgruppen hadde jeg en veldig oppegående dame fra Kina i gruppa. Hun sa til meg at dette viruset kommer. Jeg skjønner ikke at vi ikke bruker munnbind, jeg skjønner ikke at vi får lov å gå på kafé. Hva er det dere ikke hører på oss fra Kina, sa hun da. Jeg tenkte på det, og så tenkte jeg, ja, tenk hvis hun har rett. Men så bagatelliserte man det jo litt på den tiden. Men Du var jo veldig tidlig ute. Du ble jo interessert i dette før det hele tatt var et tema i Norge. Hva var grunnen til det? Jeg er spesielt interessert i smittobakterier og virus og slik noe, fordi det er fascinerende greier. Det er jo en ting. Virus er virkelig fascinerende. Men jeg har hatt litt ansvaret for å dekke sånne ting før i NRK. slik at når dette skjedde, så prøvde jeg å legge merke til det. Men jeg greide ikke det akkurat i begynnelsen, for da var jeg kjempeopptatt med andre ting. For det skulle jo bli krig mellom USA og Iran. Det var det vi drev på med. Det var helt sikkert det skulle bli krig, ja. Kjempekrig. Og jeg jobber i utenriksredaksjonen, så vi var veldig opptatt av det, og så var vi veldig opptatt av Trump fortsatt. Så det var sånn vanskelig å rive oppmerksomheten mot noe annet som kunne skje Hadde vi visst hva som skulle skje, hadde vi kunnet ringe tilbake til redaksjonen for et halvt år i fremmede, så hadde vi gjort det annerledes, men sånn er det jo ikke. Og så var det en annen greie, for jeg husker jeg lagde en podcast om dette her for begynnelsen av februar, og da var det sånn, ja, dette her blir nok en pandemi. Det var ganske godt opplest å vite at dette kommer til å nå over hele verden. Men husker du forhjelpen? Husker du forrige pandemien? Da vi var så kjemperedde. Hva var det? Er det noen som husker den? Ebola, eller? Ebola ble vi aldri på pandemi, men forrige pandemi, altså pan, og det måske alle folk nådde overalt forrige gang. Ja. Ja, det skjedde nettopp. Når var det? Nei, nå må du fortelle meg. 2009, svininfluensa-pandemi. Ja, selvfølgelig. Ja, men alle har jo bare glemt den, for det skjedde jo ingenting. Nei. Men det var en pandemi. Det var en ny virustype som kom, nye overflatemolekyler og full pakke. Og i begynnelsen så kom det jo tall ut fra Meksiko om at folk dør jo som fluer. Det er jo kjempeforverdelig. Det er hvertfall svartedauen. For da drev vi på med det samme greia med at vi så hvor mange som har kommet, blitt registrert som syke, og hvor mange som dør. Det er nærmere 4%. 4% av verdens befolkning kom til å stryke med. Det var kjempepanisk, og det ble hastutvikling av vaksiner og katastrofeplaner, og verdens helseorganisasjon var skikkelig mørk i ansiktet. Helt til vi fant ut, og da var alt for sent, for da hadde vi jo vaksinert folk og var superklare, at den er jo ikke farlig. Det er jo farlig, det døde jo 276 000 mennesker. Døde, totalt. Men det var da alt var ferdig med han da. Men da den svineinfluensaen kom, så var det sånn, det som kalles dødelighet etter infeksjon, den var ned på 0,001 prosent. Det var nesten ikke merkbart. Og da skulle du ikke gå i samme fella igjen, nei. Vi skulle i hvert fall ikke gå i den felta der, hvor vi skriker og høyer og skremmer folk og setter i gang alt mulig tiltak og innkjøp av munnbind og jeg vet ikke hva, for noe som da viser seg ikke være farlig, være mindre farlig enn en vanlig forkjølelse. Det skulle vi ikke gjøre, så vi tenkte på det da, og fagfolk, veldig godt distinguerte herrer med gode titler og sånt, «Det må være i hvert fall 15 millioner smittede i Kina vi ikke vet noe om for å få til de dødstallene der». «Ja, ja, ok, 15 millioner også». Og det trodde vi på da, for vi hadde så veldig lyst til å håpe på det, for at det skulle bli en pandemi, ja, det var opplagt. Men den ville jo liksom ikke være så farlig. Ville ikke at det skulle være farlig. Og da var det lett å kjøpe seg inn i den ideen der om at dødeligheten var veldig lav. Ja. Men når tenkte du, oi, dette må jeg lese meg opp om, dette må jeg kunne godt? Det var da det begynte å, da det spredde seg til Italia. Iran og Italia var omtrent samtidig, det som den... Det bildet jeg har i hodet som virkelig tippet det over for meg var den iranske helseministeren av alle som stod på pressekonferanse og svettet og hostet og var så koronaskjut. Han var så dårlig. Nei, det er ikke korona i landet. Det var skikkelig. Og var på TV-debatt etterpå. Hun stakkars dame som satt i studio og skulle intervjue han, var litt skeptisk fordi at her sitter en dausjuk kar ikke langt unna meg. Å, herlig. Nei, korona er ikke noe problem. Så det satt seg, og så begynte den å isolere sånn cordon sanitar, altså hva heter det, sanitetsbarriere, eller smittekorridorer, eller jeg husker ikke hva det er på norsk, men det er i hvert fall sånn at du sperrer områder. Det er ting vi brukte under pestepidemien i Europa på middelalderen og 1700-tallet, og Gud vet hva, Når de brukte det? De brukte det mye. At du er i sykdom i en landsby, så er det ingen som får lov til å gå inn eller ut. Så gjorde de det i Italia i 2020. Og alle sånn, hva? Det er jo helt rått at du går i lockdown og sperrer områder og sånt. At alle verden gjør det her, det kommer aldri til å fungere. Det gjorde det i Italia, og det gjør alt mye. Selv om de hadde et kjempeproblem. Så da var det det. Da Iran og Italia poppet inn, Da forstår jeg at dette her blir et seriøst problem. Dette må vi virkelig bry oss om. Og så er vi her vi er i dag. Men hva tenker du nå om hvis vi spoler fremover et år? Hvor er vi da? Er verden tilbake til nærmest normalen, tror du? Vår verden, ja. Den verden vi bryr oss om, er tilbake til normalen om et år. Ja. Altså vi hvite, rike mennesker. Det vi bryr oss om. Det er tilbake til normalen. Men så er det alle de andre fattige landene. De vil jo ha det problemet. Så pandemien er ikke over, men vi med definisjonsmakten over virkeligheten våre, så vi bestemmer oss for at pandemien er over. Og det kan jeg tenke meg skjer godt god tid før om et år altså. Da er vi bare lei, da gidder vi ikke mer. Og hvis noen prøver å si, ja men se her, stakkars folka i Namibia, eller jeg vet ikke, hvilket land som kommer til å bli nevnt, Aserbaidsjan, da kommer vi bare til å lukke ørene og ikke gidde å høre mer om det. Ja, det er uff. Men skal ikke de, så du tenker at de kommer ikke til å få de vaksinene? Ikke med det første, nei. Vi skal jo vaksinere oss selv først, og så er meningen at resten skal gå til mer land som ikke har penger til å kjøpe det, ikke har organisert innkjøp, ikke får det til. Vi har jo mekanismer Som er veldig godt tenkt, altså. Covax, Cepi og den verdens helseorganisasjonen står for mye av det. For å få distribuert vaksiner. Og mye av ideen bak det at sånn som Kanada og EU kjøper tre ganger så mye vaksiner enn det vi kommer til å trenge, er at vi skal dele ut overskuddet til de landene som ikke trenger det. Men det er de dårligste vaksinene vi kommer til å gi bort. Det er litt råttent gjort. Vi kommer jo til å beholde de beste for oss selv, så gir vi bort de som ikke var så særlig greie. Ja, for når vi snakker om disse vaksinene, det er jo kommet vaksine til Norge. Det har kommet to vaksiner til Norge nå. Og de to er helt like, nesten. De er litt forskjellige. Men de er basert på mRNA. De sender koder inn i kroppen din, og så blir du da vaksinert. Biologiske koder. Så moderne greier. Aldri laget vaksine på det før. Og så... er det nært å bli godkjent en tredje som er basert på at du sender virus inn i kroppen, som også har med seg biologisk kode, har med seg arvestoff fra viruset, som forteller kroppen din at «Nå lager du greier slik at du blir vaksinert». Og den har blitt brukt før i en annen vaksine mot Ebola. Så det kjenner vi litt til. Og så er det en haug med forskjellige andre vaksiner som kommer. Og mange som er MRA-basert, noen som er DNA-basert, og også basert på forskjellige virus som du sender signaler inn. Men så har du sånne morsomme, helt kunstige partikler. Det er helt kunstige partikler som har deler av koronaviruset på seg. Hvis du skulle be en modellklasse på barneskolen om å lage koronaviruset, så er det det de har gjort. Det er en liten lege og kloss med deler av koronaviruset som kommer inn i kroppen. Og så er det vaksiner som du kan få inn i nesa, og så er det vaksiner som du spiser, og så er det masse interessant. Men det er de tre som er aktuelle for Norge. Det ene er den som er helt kunstig partikkel. Den kan være veldig interessant. Og så er det tre forskjellige mRNA-vaksiner som ligger an. Og så er det to sånne som er basert på virus. Så det er de vaksinene som ligger an at vi får dem. Og de som er basert på virus, det er litt like sesong-influensa-vaksiner? Ja, sånn som det var før. Men det var så mange som klagde på at de ble syke av det. Så den sesonginfluensavaksinen som nå blir mest brukt, den er basert på sånne kunstige partikler. Det er subenhet-vaksine. Det betyr at det er en slags plastfettkule-liggende greie, som har med seg disse spikene fra koronaviruset, disse tappene fra koronaviruset. Så anser kroppen dette her, og så tror det at det er ekte koronavirus, så blir du jo vaksinert. Men da er det det direkte den ser. Det er ikke sånn at den får kroppen din til å produsere deler av koronaviruset som de andre er. Kineserne bruker den gamle teknologien, hvor du rett og slett har svekket koronavirus. Du har koronavirus som ikke kan formere seg, og så sender det inn, og da reagerer kroppen på det. Men de har en... fare for at du kan få COVID-19 av vaksinen hvis det ikke er skikkelig inaktivert. Vi er inne i en fantastisk tid nå, for denne pandemien kom akkurat i tide for at teknologien var klar. Vi hadde hatt denne Ebola-problemet Så da ble det utviklet en vaksine som var basert på at du tar med litt arvemateriale fra viruset du er redd for inn i et virus, et annet ufarlig virus, og så blir du vaksinert på den måten. Og det virker kjempebra. Og da er det jo mange som er basert på det. Og den teknologien ble nettopp ferdig. Og den mRNA-teknologien ble også nettopp klar, selv om aldri før jeg brukte vaksiner til akkurat nå. Akkurat nå. Men når det er så mange vaksiner, hva skal man vel? Man hører jo om Sputnik i Russland, man hører om den kinesiske, den bruker de i Tyrkia, og så er det de som kommer til Norge. Blir det noen som blir vinneren av vaksiner, tror du? Hva jeg tror er at mRNA-vaksinene kommer til å være de soleklare, helt overleggende vinnerne av dette her, og at det kommer ikke til å være vaksiner som ikke er basert på det. Hvorfor det? Fordi det viser seg å være så overleggende Det er den enkleste måten å vaksinere noen på. Det går ikke an å gjøre det enklere enn det, for det er den minste mulige enheten. Når du får 95 prosent effektivitet i fase 3-undersøkelsen, så er det et overveldende... dokumentasjon på at det virker at du greier ikke nå kommer kineserne med sin og greier det for 50,03 prosent effektivitet eller 13, 50,13 i den brasilianske forsøket folk vil ikke ha den når du kan få 95 vil ikke det du vil ikke ha AstraZeneca's Nå skal jeg ikke snakke mot AstraZeneca, for de har en veldig god PR-avdeling i Stockholm. Men AstraZeneca er sikkert bra nok. Hvis det var den eneste, så ville vi vært kjempefornøyd, men så kommer det to stykker som bare er helt enormt bra. Ja, men når den muterer da, dette viruset? Ja, da er det MRA enda bedre. Hvorfor det? Fordi at du bare lager 2.0 av vaksinen, du bare omprogrammerer vaksinen, tjopp, så er du ferdig med det. Kjempeenkelt. Ja. De driver og gjør det nå. Nå utvikler de det. Men de sier at det tar cirka seks uker fra du ser at dette må vi gjøre, til vi kan begynne å levere det til folk. Og mesteparten av de seks ukene er å produsere det på nytt, og det å få det godkjent. Så sensominfluensa-vaksinen, det går ikke gjennom fase 3 og fase 1 og fase 2 nå. Vi vet jo det virker, vi vet det er trygt. Vi bare endrer litt på hvilket virus det skal virke mot. Det er en endring. Det er jo en annen vaksine år for år. Men det er ikke noe uttesting av den. Den bare blir kjørt ut til en miljard mennesker, uten noen problemer. Og sånn vil det være med mRNA-vaksinen også. Så den er mye raskere å produsere. Så når tror du at vi i Norge er fullvaksinert her? Den voksne befolkningen av alle som vil ha, er nok det i slutten av juli, det vil jeg tro. Da er alle som vil ha. Og så vaksinerer vi ikke barna. Men når du sier det, tror du at vi må ha et såkalt vaksinekort for å reise til utlandet da? Ja. Du tror det kommer til å... Ja, ja, ja. Er det en sånn del i passet ditt, eller er det... Ja, det blir en app på telefonen din. Ok, sånn står det her, jeg er vaksinert, jeg kan reise til alle verden. Ja, og det er like trygt og sikkert. Det de jobber med nå er å få det sånn datasikkert. Ok. Eller så har de det klart. Ok, hva med de som ikke blir vaksinert da? Nei, det er synd på dem da. Ok, men barn da? Skal man? Nei, ja, dette her har jeg gått på flyselskapene, som er spesielt interessert i dette her, og en god del andre aktører i samfunnet. Det er en svær sak å jobbe med nå, akkurat dette her. Men de mener at der ... Hvis du bor i et land hvor det er krav om at barna skal være vaksinert, så vil de barna måtte være vaksinerte for å kunne slippe karantenefritt inn i et land. For eksempel Spania. Men hvis du bor i et land hvor det ikke er krav om at barn skal være vaksineret, så slipper barna dine karantenefritt inn i det landet selv om de er en smitterisiko. Skjønner. Det blir jo en ny måte å reise på da. Ja, dette vaksinepasset kommer nok til å være en greie, og så har du en situasjon hvor det går litt senere, slik at vi er midt i sommerferien, vi er midt i juli, og så er det sånn at det er alle over 35 som er vaksinert. Og det er bare vaksinerte som får lov til å slippe karantene fritt ut i Europa. Og da kan alle gamleisene si til de unge som er så flinke på sosiale medier at du kan sitte der med Snapchaten din og TikToken din og kose deg hjemme mens vi er ute og frie og reiser i år. Sitt på Gran Canaria og kose seg. Uten barna. Nei, dere kan dessverre ikke være med dere altså. Nei. Ja, det her blir spennende å følge med på. Så reiselivet, det blir noe helt annet. Men tror du vi kommer til å reise like mye? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at det har blitt skapt en sånn litt frykt for det store utlandet. For all virus har jo kommet fra utlandet, så den kommer til å sitte litt i. Og så blir det mye mindre reiseaktivitet i forbindelse med møter og konferanser og liknende, mye mindre av det. Så flybransjen har nok fått en alvorlig skudd for bauen, og må innskrenke seg litt på grunn av den pandemien. Ja, så det går ikke tilbake til normalen, tror du? Altså normalen for flybransjen var jo en kontinuerlig vekst helt til Greta Thunberg eksploderte. Ja. Altså det var jo, de skulle bare fortsette å vokse. Ja, ja. Og det blir jo ikke sett som bærekraftig i det hele tatt, at vi skulle fortsette å fly. Mhm. For vi greier ikke å elektrisifisere langdistanseflyene våre så raskt nok. Så det ville være enorm miljøbelastning hvis vi skulle øke reiseaktiviteten våre som er 6-7-8-9 prosent i året, hele den rike delen av verden. Så det tror nok... Men nå er jeg langt utenfor ekspertisområdet mitt. Det eneste jeg er ekspert på, vet du hva det er? Det er tidlig amerikansk romfartshistorie. Ok, det får bli i en annen podcast, det halver. Nå har vi snakket om vaksinene. Hvordan er det hvor mange må være vaksinert for at man får en flokkimmunitet? Det er det vi ikke vet, og det er jo skikkelig irriterende, for vi vet egentlig ikke hvor smittsomt viruset er her i Norge. Og den flokkimmuniteten vil jo variere fra hvilket land du er i og hvordan folk bor og Men her for Norge, kanskje for Oslo, har det blitt anslått omtrent 70 prosent. Ut fra at det hadde en smittsomhet med dette tallet R, som har gått igjen og igjen og igjen på et eller annet sted mellom 2,5 og 3. Ja. Og da trenger du det. Så mange vaksinerte eller folk som er immune etter å ha gått gjennom sykdommen, for at det skal stoppe opp. For eksempel at den vaksinekula som går og skal treffe noen, den møter mål som den ikke kan trenge gjennom så ofte, at det stopper smittegreiene, det sprer seg ikke videre. Men er 70 prosent inkludert barn da? Det kommer an på hvilken rolle barn har i smittespredningen. For det vet vi ikke. Nei. Og det er altså også et ukjent. Og så har du disse virusvariantene som da er mest sannsynlig mer smittsomme og som mest sannsynlig vil ta over overalt. At vi da har en pandemi 2.0, men høyere R. Og da trenger vi enda flere som er immune for å få flokkimmunitet. Da kan du kanskje opp i 90% begynne å nærme seg mest lenger. Ok. Ja, så da har du en suppe. Så det er så massevis av ting som er ukjent. Jeg sendte nettopp ut på Twitter det at det hvis det er noen som er skråsikre nå i forbindelse med COVID-19, så må du ikke tro på dem. Det synes jeg var godt sagt. Ja, men det er sånn det er nå, altså. Og det er noen som har satt seg i skyttegravene, at du må jo se at det er sånn det henger sammen. Ja, men det er ikke sikkert det. Ja, mm. Hva tror du når vi snakker om dette? Hvordan tror du det blir videre? For nå er det jo sånn, hvis jeg blir fikk høla, så tenker man at jeg var på besøk der, og det var datter og der som smittet meg, og man vet hele smitteruten. Sånn tenkte man jo ikke før. Tror du dette kommer til å fortsette? Med en gang det koronaspøkelse er over, så tror jeg ikke du kommer til å bry deg noe mer om det. Jeg tror ikke det. Nei. Du kommer ikke til å gå rundt med dårlig samvittighet fordi at du kanskje smittet noe med forkjølelse. Jeg tror ikke det. Jeg tror vi mennesker er sånn at vi har, og det er jo også støtte i eksperter som jeg snakket med om det, hvoran mennesker er da. At vi kommer til å søke tilbake til normaliteten. Hadde dette vært i ti år, Da kanskje. Da hadde vi fått en evig endring av hvordan menneskeheten tenker rundt dette her. Eller at hvis vi hadde mistet 30% av befolkningen vår, at det hadde vært et så stort traume. Men dette her går relativt raskt over, blir relativt raskt glemt, og så er vi tilbake igjen til normalen. Det jeg håper på, er at det permanent skal være uakseptabelt å gå på jobb hvis det er for kjøla. Mhm. For det er sånn, hvorfor det? Ja, og det er morsomt at du sier, for at hvertfall blant oss leger, så vi er kjent for å gå på jobb uansett altså. Og der har jeg selv vært skyldig. Man tenker at man må hjelpe pasientene. Jeg kan ikke si at jeg er syk i dag. Ja, Ja, for du er jo i stand til å jobbe. Ja, for man er jo i stand til å drepe dem med det du har med deg fra lungene dine. Ja, uff og uff. Og sånn har man ikke tenkt før. Man har tenkt, man må stå på og hjelpe så mange som mulig. Men det tror jeg virkelig har blitt et skifte hos helsepersonell. Og det håper jeg er til for å bli, altså. Ja, jeg håper at det også er i private næringsliv, offentlige bedrifter, overalt i samfunnet, at det blir det. Men så tenker jeg, hvor mange sykedager i året vil småbarnforeldre da ha? Der er vi oppe i 50 dager hvor de bare er hjemme, fordi de har en eller annen greie. Ja, hjemmekontoret er vel til for å bli, men det er jo ikke alle som kan det. Jeg kan jo ikke det. Man kan ikke ha hjemmekontoret med pasienter, for eksempel. Det kan du ikke, selv om ganske mye tror jeg kan gjøres via videokonsultasjon på litt enklere ting. Og det kan jo hende at vi får mye bedre videoverktøy ut av dette her. Hva om du for eksempel kunne sitte med noen VR-briller og se et veldig bra 3D-bilde av personen, hva om du kunne lukte det samme som er der? Ja. Hva om du kunne faktisk kjenne på at du faktisk følelsen av hud gjennom en handske du har? Ja, men akkurat det med hud, å kjenne på huden, det er Det gleder jeg meg til hvis det skjer, for det er viktig. Jeg jobber jo som hudlege, spesialiserer meg jo til det. Så det blir spennende hvis man får til det. Men når vi snakker om det, dette med håndhilsing og klemmer, tror du det kommer til å tilbake? Jeg hadde håpet på at vi skulle slutte med håndhilsing, hvertfall på fremmede mennesker. Og du håndhilser jo ikke nødvendigvis på folk i familien din. Kom hjem til kona, ja god dag, hvor har du hatt på jobben kjære frue? Det hadde vært litt merkelig. Der er det mer klemmen. Det er så mange som savner den klemmingen. Det har blitt så dypt menneskelig, og for mange så er det Både du og jeg er jo småbarnsforeldre, så vi får jo hudkontakt hele tiden. Men mange enslige som ikke får en annen klem enn kanskje av veninna en gang hver 14. dag, den eneste fysiske kontakten du har, da er det viktig altså. Det er viktig, og det har jo forskning vist også. Når du får klemmer eller er i kontakt med andre mennesker, så senker man stresshormonene. Man kan faktisk måle det på blodprøveren. Så det er kjempeviktig. Men tror du man kommer til å klemme på beste borda si igjen? Jeg håper det. Men det jeg håper på også er at den rasende utviklingen av hurtigtester i forskjellige typer, kan gi oss en mye bedre kontroll over hva det er vi står i fare for å overføre til andre. Du er lege, og så føler du deg småhufsen og har vært det i flere dager, og tenkte «Jeg må jo på jobb, jeg har 18 pasienter». og dyrt blir det også, hvis jeg fortsetter å være hjemme, det kan være for mange, hva om du hadde da en hurtigtest som sier at, ja, men ok, jeg har symptomer på noe, men jeg kan ikke smitte noen. Eller, dette her er et helt uskyldig virus, det er ikke influensa, det er ikke noen som er i stand til å gi folk alvorlige komplikasjoner, det er greit. At vi selv har kontroll over hva vi kan smitte andre folk med. Før du gir klemmen til bestemor, ser du om du har de bakteriene på huden nå. Det lille såret du har fått nå, er det noe man burde bry seg om? Er det multiresistente bakterier eller ikke? At vi har det hjemme. Nå fikk jeg et bilder i hodet, et blåsetest, som du bare blåste i rett før du skulle inn. Jeg har vettvipes, ja. Vettvap som inni det, altså vi småbarnsforeldre er jo vant med vettvap overalt. Altså våtservietter. Sånn multitest våtservietter, det betyr det at de kan skifte farge eller gi forskjellige konstellasjoner av ting ut fra hva slags virus, om det er virus eller bakterier, om hva slags patogener som det er i kontakt med. Så får du se intensiteten i fargen, så ser du fargen, og så vet du det er det, det er det, det er det, det er det, det er det. Det var en veldig spennende stank, jeg. Ja, men hvorfor ikke? Altså nå driver vi og utvikler teknologi som jeg tror vil føre til det. Kanskje om et år så vil vi ha det. Sånne greier som det, altså hvertfall når det gjelder koronaviruset, så er det sånn at du bare nyter deg en melding godt, og så baller du den vettveipen i hånden, sånn at den er varm. Men varmen er, det betyr litt, har jeg forstått da. Så ser du på den, er den rød? Du skal ikke på jobb, nei. Nei. For nå er du smittet, nå skal du rett i kjellestua og ikke lage mat til familien. For nå er du syk. Nå er du ikke bare syk, du er smittsom. Den vil sannsynligvis ikke kunne oppdage om du har smittet. litt av den virusen, eller litt av de bakteriene, men nok til at du kan overføre det til andre. Det tror jeg blir et kjempefint verktøy for folkehelsen. Det tror jeg blir et veldig bra verktøy for folkehelsen, for voksne befolkninger. Men så er det dette med barn da. Barn trenger å få testet immunforsvaret sitt når de er liten, og de får jo ikke det ennå. Så jeg er jo veldig spent på det. De er jo... med mindre syk. Vi vet jo at for eksempel hvis du er et barn yngste i flokken på fire, så er det mindre sjanse for at du får allergier eller atopisk dermatitt. De tror det er den hygiene-hypotesen at det ikke er så rent. Du kommer i kontakt med flere bakterier og virus, og så får du rustet immunforsvaret ditt. Dette forsvinner kanskje. Vi gjør det enda renere, mer antiseptisk rundt oss. Helt klart. Og jeg tror jo virkelig på de som du må la barna få lov til å spise jord. Du må ikke si, æsj, fysj, ikke spis jord. Der er jeg helt enig. Jeg oppfordrer ungene mine til å spise tingene de finner på bakkene. Ja, ja, ja. For det er bra for dem. Ja. Men hva har det å si for hva koronaviruset blir? For der blir det jo det at alle blir jo trent i å takle det. Så det kommer jo til å være... Kanskje det holder med at vi blir vaksinert en gang, og neste gang tar vi det bare naturlig. Når neste variant kommer. Ja, men hva tenker du om fremtiden? Blir vi kvitt dette viruset? Nei, det tog er godt, og nå er det jo allerede i dyr. Slik at om vi greier å bli kvitt i alle mennesker på en eller annen mirakuløs måte, så spiller det ingen rolle, fordi det er allerede reservoaret av det i dyr som vi da vil smitte mennesker igjen. Dette her vil være blant oss til evig tid. Det vil være som de andre... Det er koronavirusene som sirkulerer som vanlige forkjølelser som vi ikke bryr oss om i det helt tatt, og som du som har små barn helt sikkert har blitt utsatt for gjentatt i gang i løpet av de siste årene. Det er bare at det blir mindre farlig. Det kan jo hende at de som er dårligst, de som vanligvis får influensavaksine, at de må bli vaksinert en gang i året. mot den nye varianten av koronaviruset. Det kan skje at det blir en del av den vaksinasjonen, mens resten av befolkningen blir vaksinert og får første kontakt. Neste gang merker vi ikke så mye til det, tredje gang merker vi enda mindre til det, og så blir det som en forkjølelse. Men at den kommer til å være her er helt sikkert. Det blir veldig spennende å se. Jeg tenker at i mellomtida så er det hvertfall ikke galt å spise sunt og få sin søvn og prøve å ikke stresse for mye. Det er akkurat de tre tingene jeg synder mest på nå. Jeg spiser dårlig, sover alt for lite og stresser alt for mye. Nei, det har bare vært sånn under den pandemigreiene her nå. Så du sover for lite fordi du bruker så mye tid på å lese deg opp? Ja, og så spiser jeg dårlig fordi jeg spiser uregelmessig. Og så har jeg hjemmekontor ved siden av kjøleskapet. Ja, ja. Og så har jeg tidspress og mye stress og press ellers, så jeg er stresset hele tiden. Men da vil jeg gjerne hjelpe deg med dette, Halvar. Du kan hjelpe meg med å fjerne pandemien. Bare fjern hele korona-greiene, så kan jeg ta mine tre måneder på helsespa, som jeg har lov til sjefen min. Har du lov til sjefen din det, ja? Ja, men det håper jeg at de betaler for, for du har gjort en god innsats her under pandemien. Det skal være helt sikkert. Takk for det, så håper jeg at jeg lever til jeg får vaksine. Ja, det gjør det. Tusen hjertelig takk, Halvar, for at du hadde tid til å være med i podcasten vår. Det var veldig hyggelig å være i stuen din. Veldig hyggelig. Da får du ha en fin uke videre. Takk.

Mentioned in the episode

COVID-19 

En virussykdom som har spredt seg over hele verden og forårsaket en pandemi.

Nextory 

En strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, som Anette bruker og anbefaler.

Jon Fosse 

En forfatter som Anette leser en bok av, «Morgon og kveld».

Kasper 

En venn av Anette som anbefalte boka «Morgon og kveld».

Paulo Coelho 

En forfatter som Anette leser en bok av, «Alkemisten».

NRK 

Norsk rikskringkasting, en norsk kringkastingsorganisasjon, hvor Sandberg jobber.

Halvar Sandberg 

En NRK-journalist som er gjest i podcasten.

mutantviruset 

En variant av koronaviruset som sprer seg raskt.

virusvarianten 

En variant av koronaviruset som sprer seg raskt.

Danmark 

Et land i Europa som har opplevd en økning i smitte av den britiske virusvarianten.

Sverige 

Et land i Europa som har hatt en annen tilnærming til håndtering av pandemien enn Norge.

Ebola 

En virussykdom som ble nevnt som eksempel på en tidligere pandemi.

svineinfluensa 

En influensapandemi som skjedde i 2009.

Meksiko 

Et land i Nord-Amerika som ble nevnt i forbindelse med spredningen av svininfluensa.

Verdens helseorganisasjon 

En internasjonal organisasjon som jobber med helse.

Covax 

En mekanisme for å distribuere vaksiner til land som ikke har råd til å kjøpe dem selv.

Cepi 

En mekanisme for å distribuere vaksiner til land som ikke har råd til å kjøpe dem selv.

Kanada 

Et land i Nord-Amerika som har kjøpt mer vaksiner enn det trenger for å dele med andre land.

EU 

Den europeiske union, en gruppe av land i Europa som har kjøpt mer vaksiner enn det trenger for å dele med andre land.

mRNA 

En type teknologi som brukes i noen vaksiner mot COVID-19.

Sputnik 

En vaksine utviklet i Russland.

AstraZeneca 

En vaksine utviklet i Storbritannia.

Gran Canaria 

En øy i Spania som ble nevnt som et reisemål.

Greta Thunberg 

En svensk klimaaktivist.

VR-briller 

Briller som skaper en virtuell virkelighet.

hudlege 

En lege som spesialiserer seg på hudsykdommer.

Snapchaten 

En app for å dele bilder og videoer.

TikTok 

En app for å dele korte videoer.

Spania 

Et land i Europa som ble nevnt som et reisemål.

influensavaksine 

En vaksine som beskytter mot influensa.

influensa 

En virussykdom.

multiresistente bakterier 

Bakterier som er resistente mot flere typer antibiotika.

våtservietter 

Servietter som er fuktige og brukes til å rengjøre.

atopisk dermatitt 

En hudsykdom.

allergier 

En overfølsomhetsreaksjon mot et stoff.

Namibia 

Et land i Afrika som ble nevnt som et eksempel på et land som kan bli påvirket av pandemien.

Aserbaidsjan 

Et land i Asia som ble nevnt som et eksempel på et land som kan bli påvirket av pandemien.

helsepersonell 

Personer som jobber innen helsevesenet.

hjemmekontor 

Å jobbe fra hjemmet.

videokonsultasjon 

Konsultasjon via video.

helse-spa 

Et sted hvor man kan slappe av og få behandlinger for helse og velvære.

Participants

host

Anette

guest

Halvar Sandberg

Sponsors

Nextory

Lignende

Lastar