#283. Næringsstoffet som kan forbedre tarmhelsen, humøret og hjelpe deg å leve lenger med lege og psykiater Gunhild Melleby
Anette Dragland samtaler med lege og psykiater Gunhild Melleby om fiber: hva det er, hvorfor nesten halvparten av nordmenn får for lite, og hvordan fiber påvirker tarmflora, inflammasjon, blodsukker, humør og sykdomsrisiko. Mange praktiske tips gis for å øke fiberinntaket gradvis gjennom hel mat.
00:03
Lege og psykiater Gunnhild Mølleby forklarer hvorfor fiber er viktig, og deler tips til hvordan du får i deg mer.
04:00
Fiber gir næring til tarmbakteriene og støtter tarmhelse, immunforsvar og kroppens generelle helse.
10:25
Variert fiberrik mat styrker tarmbarrieren, fremmer et mangfoldig mikrobiom og bidrar til å dempe betennelse.
18:47
Fiberrik plantemat støtter tarmhelsen og kan bidra til å forebygge inflammasjon, depresjon og sykdom.
23:47
Øk fiberinntaket med bønner, frø og bær for å støtte tarmhelsen og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
Transkript
Nemnt i episoden
Gunhild Melleby
Gjest, lege og spesialist i psykiatri, forfatter av «Hvorfor er jeg så slitten?», eksperter på fiber og tarmhelse.
Anette Dragland
Programleder og lege som lager podkasten Leger om livet.
Dr. Gunnil
Gunhild Mellebys merke/kanal med veiledning, kurs og foredrag; instagram drgunnil.
Hvorfor er jeg så sliten?
Bok skrevet av Melleby om overskudd og livsglede.
TripleTex
Regnskapssystem med AI-assistent, episode sponsor.
Drgunnil.no
Gunhilds hjemmeside med tjenester.
Butyrat (smørsyre)
Kortkjedet fettsyre dannet av tarmbakterier som spiser fiber; viktig for tarmbarriere og inflamasjonsdemping.
Prebiotika
Fiber som er mat for tarmbakteriene.
Lekkasje i tarmbarrieren (økt permeabilitet)
Forklart som årsak til lavgradig inflammasjon og sykdomsrisiko.
The Nurses' Health Study
Stor amerikansk studie av 80 000 kvinner som knyttet polyfenoler til lavere depresjonsrisiko.
Oksalat
Plantestoff som kan gi problemer hos personer uten oksalatspisende bakterier.
Syreneutraliserende medisiner
PPI-medisiner omtalt som skadelige for oksalatspissetende tarmbakterier.
Wingfoil
Gunhilds lidenskap og fysisk aktivitet, vannsport.
Hippokrates
Sitert for utsagnet om at all sykdom starter i tarmen.
Oslo
Melleby reiste dit; tempeh lett tilgjengelig der.
Arendal
Sted der tempeh er vanskelig å få tak i.
Deltakarar
host
Anette Dragland
guest
Gunhild Melleby
Sponsorar
TripleTex
Poeng
Du bestemmer, den gjør jobben.
Om TripleTex' AI-assistent – den gjør ingenting uten at brukeren godkjenner.
Fiber er ikke bare et fiber – forskjellige bakterier spiser ulike typer fiber.
Understreker viktigheten av variasjon i fiberkilder for et mangfoldig tarmmikrobiom.
Det trenger ikke å være vanskelig, men det kan gjøre livet veldig mye bedre.
Om kraften i mat og hvorfor fiber er så viktig.
Et frisk sinn starter i en frisk hjerne i en frisk kropp. En frisk kropp starter jo med en frisk tarm.
Gunnhilds psykiatriske perspektiv på tarm-hjernens sammenheng.
En ting er fraværet av hva du har spist, som sulter de forskjellige bakteriestammene.
Om hvorfor plutselige kostholdsendringer, som mye spinat/oksalat, kan gi trøbbel.
Inflammasjon er en veldig viktig mekanisme for å holde oss i live – men konstant alarmberedskap er skadelig over tid.
Om lavgradig kronisk inflammasjon som startskudd for mange sykdommer.
Et keto-kosthold kan være bra eller dårlig, et vegansk kosthold kan være bra eller dårlig – det kommer an på hva du har på tallerkenen.
Mot nettopp kostholds-dogmer; kunnskap om hva man faktisk spiser er viktigst.
Frukt og grønt er ikke så sexy – proteinet har stjålet hele rampelyset.
Om hvordan kostholdsbudskapet har blitt skjevt fordelt.
Påstandar
TripleTex har en egen AI-assistent inne i systemet som kan registrere timer og sende fakturaer på tekstkommando.
Fra reklameinnledningen.
Man kan prøve TripleTex gratis i 14 dager på tripletex.no.
Reklameutsagn.
Fiber er en type karbohydrat som kroppen ikke bruker som energi, men som er viktig for tarmhelsen.
Forklaring av fiber.
Fiber finnes kun i plantemat.
Muskelfiber i kjøtt er ikke kostfiber.
Rundt 45 prosent av nordmenn når ikke minimumsanbefalingene for fiberinntak.
Statistisk påstand som kan sjekkes.
I USA får rundt 95 prosent ikke nok fiber.
Statistisk påstand som kan sjekkes.
Tarmveggen er bare et cellelag tykt, som et halvt hårstrå i tykkelse.
Beskrivelse av tarmbarrieren.
70 prosent av immuncellene ligger ved tarmen (på utsiden av tarmveggen).
Vanlig angitt andel i litteraturen.
En studie fra rundt 2013 fant at 7 gram ekstra fiber om dagen ga 9 prosent lavere risiko for hjertekarsykdom.
Kan sjekkes mot forskning.
Minimumsanbefalingen for fiber er 25 gram per dag for kvinner og 35 gram for menn.
Nordiske anbefalinger.
En avokado inneholder 10–12 gram fiber.
Næringspåstand.
To spiseskjeer chiafrø inneholder 10–12 gram fiber.
Næringspåstand.
Opptil 20 prosent av befolkningen (en av fem) sliter med tarmproblemer.
Statistisk påstand.
En stor amerikansk studie (Nurses' Health Study) med 80 000 kvinner fant at de med høyest polyfenolinntak hadde lavere risiko for å utvikle depresjon.
Assosiasjonsstudie, kan sjekkes.
En jeversankersamfunns-menneske (jeger-sanker) kan ha rundt 400 forskjellige bakteriestammer i tarmen, mens en vanlig nordmann kan ligge mellom 50 og 100.
Påstand om mikrobiom-mangfold.
Nesten 500 000 nordmenn bruker syreneutraliserende (syrprosproduksjonshemmende) medisiner.
Påstand om legemiddelbruk.
En studie viste at syreneutraliserende medisiner går hardt ut over de oksalatspisende bakteriene i tarmen.
Referert fra Gunnhilds bok.
Havregryn som bløtlegges over natten får mer resistent stivelse enn havre som ikke bløtlegges.
Næringspåstand.
Det er ingen økt risiko for diabetes av å spise mye frukt; mye frukt og grønnsaker gir lavere risiko for diabetes type 2 og insulinresistens.
Forskningsbasert påstand.
Bygg inneholder mer fiber enn bulgur, og couscous har lite fiber.
Næringspåstand.
Det er stor variasjon i fiberinnhold mellulike pastatyper, fra ca. 2 til 8–10 gram per 100 gram.
Næringspåstand.
Det er mye fiber i skallet på kiwi, og gull-kiwi kan spises med skall.
Næringspåstand.
Å spise kiwi på kvelden kan gi bedre søvn.
Påstand med usikkerhet ('har det jo vist').
Det er fiber i kaffe.
Næringspåstand.
Gunnhild Mølleby er lege, spesialist i psykiatri og forfatter av boka «Hvorfor er jeg så sliten? Finn veien tilbake til overskudd og livsglede».
Biografisk opplysning.
Gunnhild Mølleby kan finnes på Instagram som drgunnil og på nettsiden drgunnil.no.
Kontaktinformasjon.
Lastar
Jeg vet ikke med deg, men jeg synes regnskap fort kan bli den oppgaven som havner nederst på lista. Man vet man burde sjekke tallene, registrere noen timer eller sende en faktura, men det blir liksom ikke akkurat i dag. Det som har gjort dette litt enklere hos TripleTex er at de nå har en egen AI-assistent rett inne i systemet.
I stedet for å klikke deg gjennom en høy med menyer, kan du nå bare spørre den akkurat som du vil spurt en kollega, registrer 7,5 timer på kunde X og send en faktura, eller purr på de fakturene som har forfalt. Så ordner den det for deg. Og det som gjorde meg trygt på det, er at assistenten ikke gjør noe på egen hånd. Den har samme tilgang som du selv har, men alt som faktisk skal sendes eller bokføres, skal du godkjenne selv først. Du bestemmer, den gjør jobben.
For meg handler dette om å slippe å bruke søndagskveldene på bilag, og heller bruke tida på noe jeg faktisk har lyst til. Er du nysgjerrig, kan du prøve TripleTex gratis i 14 dager på tripletex.no.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg Gunnhild Mølleby.
Hun er lege, spesialist i psykiatri og forfatter. Hun har lang erfaring fra både allmennmedisin og psykiatri, og hun har gjennom hele sin karriere vært spesielt opptatt av hvordan vi kan forebygge sykdom, og ta bedre vare på både vår fysiske og psykiske helse. Hun står også bak Dr. Gunnil, hvor hun tilbyr veiledning, kurs og foredrag, og er forfatter av boka «Hvorfor er jeg så sliten?» «Finn veien tilbake til overskudd og livsglede».
Hjertelig velkommen, Gunnil. Tusen takk, Anette. Så hyggelig å være tilbake her. Det er så hyggelig å få deg tilbake. Hvordan har du det, Fria?
Du har det ganske bra, synes jeg. Nå har jeg blitt 50 år, og som vi snakket om i sted, så fikk jeg så fine gaver til bursdagen min. Det var jo det vi snakket om før. Jeg er veldig heldig i livet, synes jeg. Ikke bare på grunn av gavene, men menneskene rundt meg. Du er fremdeles litt skaplig opptatt av dette med ernæring.
og hvordan det påvirker oss. Du har jo en ganske unik bakgrunn, Gunnil, fordi du er psykiater, spesialist på mental helse. Og så er du så opptatt av hvordan det vi spiser påvirker oss. Ja.
Og du har vært hos meg før og fortalt din reise inn i det. Og i dag så skal vi snakke om et tema som du har hatt ditt hjerte nært veldig lenge. Og det er fiber. Og det kan høres litt kjedelig ut, men det er altså så utrolig spennende. Vi har fått så mye forskning nå på hvordan...
Det å få i seg nok fiber kan påvirke oss. Så her kommer vi med mange tips og triks. Bare når jeg lagde kakao til deg i stad, da kom du med 10 000 tips til hvordan jeg skulle få inn meg mer fiber gjennom bare kakao enn min. Så dette blir bra. Men kan du fortelle meg, hva er egentlig fiber? For det der temaet fiber er jo litt komplekst. Hva er fiber?
Det er et godt spørsmål, men kort fortalt er det en type karbohydrat, men som ikke selvene våre bruker som energi, men som er viktig for tarmhelsen vår først og fremst. Vi har jo alltid tenkt på fiber som er viktig for fordøyelsen, at du skal komme deg på do,
Det gir litt volym til avføringen rett og slett, sånn at den skal komme seg gjennom og ut, og få den gode magefølelsen etterpå. Men fiber er jo også så mye mer enn det, fordi det er jo mat til disse bakteriene som lever i tarmen vår.
Og de er veldig glad i fiber, i hvert fall en del av det. Og når de spiser fiber, så produserer de helsefremmende stoffer som er bra for oss, og de gir noe tilbake. Så vi gir dem mat, og så gir de oss gode stoffer tilbake, som er med på å støtte reparasjon av tarmveggen for eksempel, og ...
og dempeinflammasjon, men dette kommer vi kanskje tilbake til. Fiber finnes altså i maten vi spiser, og det finnes kun i plantemat, så selv om det er muskelfiber i kjøtt, så er det på en måte ikke fiber der, det er plantematen som står for fiber, og så finnes det jo veldig mange forskjellige typer fiber, og det klassifiseres på flere forskjellige måter, men
Klassisk har man kanskje snakket om vannløselige og ikke vannløselige fiber, og det kan man jo se om det løser seg lett opp i vann eller ei.
Mens i tillegg så er det jo da noen fiber som gir mer viskositet, som vi kaller det. Altså det andre en slags sånn gelé-konsistens, litt tykkelse. Sånn som for eksempel hvis du har chiafrø i vann, så blir det litt sånn gelé, eller hvis du har fiberhusk i vann, så blir det litt tykt. Mens i stedet så snakker vi om FOS, sånn fruktooligosakkarider, eller inulin. Det er jo et sånt hvitt pulverfiltrere,
som blir helt flytende. Det blander seg med vann, og det blir ikke noe tykt.
Men det er også et fiber. Det er også et fiber. Så vi må se på hvilken funksjon har fiberet. Så uten å gå inn i alt for mye detaljer, så kan man se på, ok, er det vannløselig eller ikke? Gir det noe i volym, som jeg sa, til avføringen? Og noe fiber er fermenterbare, altså det er mat til disse bakteriene som bryter fiberne ned og danner da...
gode stoffer. Og det er de fiberne man ofte kaller for prebiotika. Og mange har jo hørt om probiotika, ikke sant? Det er noe som er bra for tarmikrobene.
Men prebiotika er mat til disse bakteriene, og så er det postbiotika som er de stoffene som de danner etterpå. Ja. Blir det litt for mye detaljer nå? Jeg elsker det. Jeg elsker at du går i detaljer. Fordi vi har jo lært fra vi var små at fiber er bra. Jeg tipper at fiber har vært snakkes i veldig, veldig, veldig mange ti år. Men nå begynner vi å skjønne hvorfor
og beste mødrene våre sa du må spise fiber fordi det er så utrolig mye mer enn bare det at du skal få gå på do litt lettere og vi vet jo nå at fiber påvirker hele kroppen vår bare det du sier at fiber
hjelpe tarmbakterier med å styrke tarmbarrieren. Det her skal vi snakke mer om. Vi vet jo nå at fiber påvirker immunforsvaret vårt, det påvirker jern, blodsukkeret, det påvirker humøret vårt, risikoen for sykdom. Dette er jo et næringsstoff.
Som vi har snakket alt for lite om. Ja, jeg er helt enig. For når vi snakker om kosthold, så snakker vi ofte om disse makronæringsstoffene, ikke sant? Karbohydrater, fett og proteiner. Og proteiner har jo vært i vinden som aldri før, siste år eller hvor lenge er det.
Og proteiner, det er viktig det, men det er jo de færreste av oss som får for lite proteiner. Og det er kanskje eldre mennesker som spiser lite mat, eller folk som slanker seg og spiser lite mat på grunn av det. Ofte så handler det mest om det. Og kanskje folk som spiser kun plantepasert må tenke litt nøye ekstra hvor er proteinkilden min, men det er masse proteiner også i plantemat, så det er ikke noe problem. Man må kanskje tenke seg litt mer om det.
Men når det kommer til fiber, så er det rundt 45 prosent nordmenn som ikke når minimumsanbefalingene for inntak av fiber. Oi, nesten 50 prosent? Nesten 50 prosent. Oi! Og i USA er det selvfølgelig, enda verre, der er det rundt 95 prosent. Som ikke får nok fiber? Ja.
Men til og med der snakker du mer om proteiner enn om fiber, sant? Og vi har jo en tendens til å gå etter USA, så hvis vi ikke gjør noe nå, så er det kanskje dit vi er på vei. Så jeg tenker det er viktig å stoppe opp og se, hva er det faktisk i den maten jeg spiser? Hva er det jeg spiser? Ikke bare være opptatt av å kjøpe enda en proteinbar eller proteinshake, men hva er det egentlig som skal gi næring til
disse mikrobene i tarmen, slik at vi kan få et godt økosystem der nede. Mikrobiomet vårt, som vi kaller det, altså alle disse mikrobene i tarmen, de er jo så viktige for helsen vår. Det påvirker, som du var inne på, immunsystemet, og det påvirker utvikling av alle mulige forskjellige sykdommer omtrent.
Så man lærer jo mer og mer om viktigheten av mikrobiomet, så å spise for å ta vare på mikrobiomet,
tarmhelse og tarmmikrobiom, det er kjempeviktig. Jeg synes bare det er så fascinerende at vi spiser noe som ikke vi tar opp, men som tarmbakterien våre trenger. Og som er næring for tarmcellene. Det synes jeg er fascinerende. Det er jo ikke en gang til oss på en vis. Så disse bakteriene spiser jo fiber da,
og da hjelper det å ta vare på disse tarmcellene som utgjør
tarmveggen, så å si. Og der er det jo viktig med konstant vedlikehold, fordi vi vil at den barrieren skal være så tett som mulig. Og det er jo sånn at tarmveggen vår er jo veldig tynn, det er bare et cellelag tykt, som et halvt hårstrå i størrelse eller tykkelse. Og på innsiden av den tarmveggen, så ligger et slimlag tykt,
som beskytter. Og derfor er det viktig at vi ivaretar disse mikrobene i tarmen, for det er de som opprettholder dette slimlaget. Så det er noen som produserer slim, og så er det noen som bryter ned, så det må være en konstant balanse mellom disse. Og ved å spise variert,
med mange forskjellige typer fiber, så vil vi ta best mulig vare på dette økosystemet i tarmen da. Ja, for dette fiber er ikke bare et fiber. Forskjellige bakterier spiser ulike typer fiber. Det er derfor at bestemoren vår var så oppsatt til å spise alle regnbjørnsfarge. En av grunnene. Ja, det er helt riktig. Fordi, som jeg var inne på i sted, så var det jo alle disse forskjellige typer fiberklassene, ikke sant? Og
Man ser jo at hvis man har et mangfold av forskjellige typer bakterier i tarmen, så henger det sammen med god helse. Vi ønsker altså mest mulig mangfold av mikrober i tarmen, og for å få til det må vi jo, som du sier, mate de forskjellige, for de spiser forskjellige typer fiber, så noen liker fiber fra kikertet, andre fra eple, osv.,
Så hvis vi spiser et veldig
Vi spiser kanskje mye fiber, for vi snakker jo om hvor mye fiber vi trenger om dagen, og så har vi et minimums anbefaling. Men variasjon er jo også viktig, for hvis du bare spiser én type fiber, så mater du noen få typer bakteriestammer nede i tarmen. Men det vi ønsker er å ha mest mulig mangfold, fordi det henger sammen med, som jeg sa, best mulig god helse, både fysisk og psykisk.
Og det gjør oss også mer robuste, for disse bakteriene hjelper jo immunsystemet vårt faktisk å bekjempe mer sånn patogene bakterier, altså bakterier som vi ikke vil ha i tarmen. Så jo mer vi har av mange forskjellige bakterier, jo mer robust er tarmen vår, og jo mer robust er vi. Patogene bakterier, altså bakterier som ikke er så heldige forærelser våre, med sykdomsfremkallende. Ok,
Så, ok, jeg må bare oppsummere det du sier, Gunnil, for at dette er skikkelig viktig, og ikke bare det, dette er et felt som er blitt i så stor grad forsket på, at vi har så enormt mye data på det, så vi vet at
at det er kjempe mye å si for helsevåret. Og når 50% av oss får for lite fiber, så tenker jeg at det skal bare små tweaks, bare små ting som kan gjøre at man får i seg noe. Så har man bare bittelitt kunnskap om det, så kan det endre både din egen helse, men også de rundt deg. Jeg tenker i matpakken til barna, eller hva man...
anbefale foreldrene sine å spise. Altså små ting. Men altså fiber, veldig enkelt da. Fiber er karbohydrater som vi ikke tar opp selv, men som tar bakteriene våre spis, og så lager de kortkjede fettsyre som igjen har stor påvirkning på oss. Og disse kortkjede fettsyrene, kan du klare litt om de? Ja, kortkjedede fettsyre, det er jo det som dannes når bakteriene bryter ned fiber.
Disse stoffene som man ser støtter gjennoppbygging av en skadet tarmvegg. For å holde cellene tett sammen trengs det reparasjoner hele tiden, og der ser man at kvartsjedete fettsyrer er veldig viktig i dette vedlikeholdet.
Og disse fettsyrene er også associert med at man får mindre inflammasjon både i tarmen, men også utenfor tarmen. Tenk det. Og vi sa at det handler om barrieren i tarmveggen, men også denne blod-hjerne-barrieren holdes bedre ved like når vi har mer av disse kortskjedete fettsyrene. Det er jo helt vilt. Ja.
Så det kan kanskje være en av grunnene til at vi vet at de som spiser mer fiber har
i gjennomsnitt bedre mental helse. Det er i hvert fall sånn på gruppebasis. Men disse kortkjede fettsyrene, de heter jo butyrat og propionat, altså smørsyrebutyrat, de gir næring til tarmen din, sånn at vi har jo veldig mange sliter med tarmen, opp til 20% av befolkningen. En av fem har tarmproblemer
Og en av grunnene til tarmproblemer er at vi har lekkasje mellom dette tynne cellelaget som du fortalte om nå. Så det kan hjelpe tarmcellene og også tarmbarrieren at de klarer å holde seg tett, tett, tett, tett, tett, sånn at ikke uønskaste stoffer som går fra tarmen går inn i blodet uten å bli filtrert eller regulert på en god måte. Så smørsyre er jo kjempeviktig for
for vår tarm. Og hvis ikke vi får nok fiber, så kan det være en av grunnene til at man sliter med tarmen. Absolutt. Så det er kanskje den viktigste måten vi liker å holde det på, og dette med å dempe inflammasjon, nettopp fordi at hvis du får det som kalles for lektarm, eller økt permeabilitet i tarmveggen, for disse her er
cellelåsene som jeg kaller det tight junctions på engelsk det som holder disse cellene i tarmveggen sammen, de er kjempe
sårbare. Hvis det slimlager som jeg snakket om brytes ned, og man ikke har nok næringsstoffer for å bygge disse cellelåsene opp igjen, så kan det bli sånne små lekkasjer. Man kaller det egentlig bare økt permeabilitet, men det blir lekkasje ut, og da vil jo det
komme ut stoffer som ikke skal være i blodbanen, altså som lekker ut fra tarmen, ufordøyde proteiner eller type endotoksiner, altså stoffer fra bakteriene, sånne lipopolysaccharider som det heter, kan lekke ut i blodbanen, og da vil jo immunsystemet vårt oppdage det og slå alarm med en gang, fordi at disse stoffene skal jo ikke være i blodet. Så når de ser disse
lipopolysaccharidene der, som er stoffer fra bakterier som skal være inne i tarmen og ikke i blodbanen, så tror immunsystemet at her er det bakterier. Og da er det alarm, alarm, og så starter det en inflammatorisk prosess. Fordi hva er egentlig inflammasjon? Jo, det er jo immunsystemets måte å beskytte oss på. Hvis vi har en infeksjon, enten vi er for kjøla eller...
vi får et kutt i huden eller et eller annet, så slår immunsystemet alarm, og de samler troppene og prøver å bekjempe inntrengeren, eller hvis du har kuttet deg, reparere såret. Så det er kjempeviktig. Inflammasjon er en veldig viktig mekanisme for å holde oss i livet. Men
Men det er klart at hvis vi hele tiden har sånne små lekkasjer ut i blodbanen som ikke skal være der, og immunsystemet hele tiden er i alarmberedskap, så er ikke det noe godt sted å være over tid, for det kan være skadelig for kroppen vår, og det er dette som kalles alergi.
lavgradig kronisk inflammasjon, og som man har sett, kan være startskuddet til veldig mange forskjellige typer sykdommer. Og det er
Det gjelder ikke bare fysiske sykdommer som hjertekarsykdommer og diabetes type 2, men det gjelder også depresjon og mentale lidelser som har sammenheng med inflammasjon. Derfor er jeg så opptatt av dette, hvordan vi skal ta vare på tarmhelsen vår, beskytte tarmbarrieren gjennom tarm.
Maten vi spiser og måten vi lever på. For det er jo også andre faktorer selvfølgelig som spiller inn her. Det handler jo ikke bare om fiber, selv om det er en veldig viktig bidragsyter i denne sammenhengen. Ja, for det er litt det også, ikke sant? At studiene, vi har så godt grunnlagene for å si det at mat med mye fiber er bra for oss. Men det man ikke kan ta bort, det er jo...
Dette med fiber er kanskje bare en instrument i orkestret, kan man si. For i mat som har fiber, så er det ofte også masse andre bra næringsstoffer. Dette er plantemat som er kjempebra for oss. Så vi får i oss ikke bare fiber, men vi får i oss
så utrolig mange andre næringsstoffer som er bra for oss. Og det er derfor jeg pleier å snakke om fiber og farger, fordi at farger, altså fargene til plantene er jo det som gjenspeiler hvilke typer polyfinoler eller andre typer fytokemikaler, plantestoffer som er i planten. Men vi
Vi kaller det ofte polyfenoler. Uten å gå i dybden på det, så er det disse stoffene som gir farge til de forskjellige plantene. Rødløk og gul løk har forskjellige typer polyfenoler, for eksempel. Og det er jo nettopp det, når vi ser på disse studiene,
om fiber, så kan man ikke alltid vite om det er fiber som er årsaken, eller er det polyfenolene. Vi vet litt på grunn av mekanistiske studier hva fiber gjør, som jeg snakket om i sted, så ja, det er en viktig sak, men mange av studiene har med assosiasjon å gjøre. Det var blant annet en studie som så på dette med sammenheng mellom polyfenoler og asfalt.
og mentale lidelser. Det var en stor studie i USA, The Health Nurses Study, er det det heter, hvor de så på 80 000 kvinner og forekomst av depresjon. Da så man at de som fikk i seg
Mest polyfenoler hadde mye lavere risiko for senere å utvikle depresjon, for eksempel. Da hadde de tatt utgangspunkt i polyfenoler. Men det er klart det kommer jo i en pakke. Så man kan jo ikke alltid bare si at det er bare polyfenolene. Men sannsynligvis er det hele pakka som du inntar. Det er også grunnen til at når vi snakker om fiber, så det
Det kan hjelpe å ta et fibertilskudd, men det er jo bedre å få det ved hjelp av hel mat, ikke sant? Løpt opp. Og hvis man skulle ta fibertilskudd, så må man i hvert fall passe på å ta mange forskjellige, og da blir det jo såpass komplisert at det er bedre å egentlig spise det i hel mat, for da får du med deg også disse andre gode stoffene.
Nettopp. Hvordan påvirker, vet vi noe om hvordan fiber påvirker immunforsvaret? Du nevnte inflammasjon, ikke? En lavgradig inflammasjon er en pådriver for veldig mange av de sykdommer vi ser i dag, som vi kanskje kan forebygge å unngå. Vet vi noe om hvordan fiber påvirker immunforsvaret vårt?
Så fiber har nok ikke en direkte påvirkning sånn sett, men det er mer den indirekte sammenhengen som jeg snakket om i sted, fordi det er mat for tarmbakteriene. Og tarmbakteriene, som jeg sa, mange av dem lever jo da i dette skimelaget på innsiden av tarmveggen,
Og så lever jo, holdt jeg på å si, lever og lever, men immunsystemet vårt, 70 prosent av immuncellene er på utsiden av denne tarmvegen. Og det er jo en kommunikasjon mellom tarmbakteriene på innsiden og immuncellene på utsiden. Og på den måten så
så påvirker miljøet inni tarmen, påvirker immunsystemet vårt, og miljøet inni tarmen påvirker seg av hva vi spiser, og jo mer fiber vi spiser, og jo mer variert av fiber vi spiser, jo bedre ser det økosystemet ut til å bli, og det påvirker immunsystemet på den måten at det er med på å dempe inflammasjon. Og det er det man tenker er mekanismene når man ser på
var dette med sammenhengen mellom fiberinntak og sykdom. For vi vet jo at bare ut fra en studie fra 2013, tror jeg det er, så fant man at
Bare syv gram ekstra fiber om dagen ga ni prosent lavere risiko for hjertekarsykdom. Så det er jo ganske store tall. Men da må jeg spørre, hvor mye fiber skal vi ha i oss om dagen? Ja, det var jo greit å begynne med det. Så minimumsanbefalingene ligger på 25 gram per dag for damer og 35 gram for menn.
Men dette er minimum, og man tror etter hvert som man gjør mer og mer forskning at det er bedre, eller man vet at det er bedre med mer, og sånn sett så bør man sikte på litt høyere enn 25 og 35 milligram, nei, gram for kvinner og menn. Uansett,
Så 7 gram ekstra om dagen kan redusere risikoen for hjertekarsykdom med 9%, og det tilsvarer omtrent det samme som fiberet fra en halv boks med bønner om dagen. Og det er ikke så mye. Det er jo lett å ha i en salat, ofte er det litt mer enn det i en vanlig porsjon. Hvis du spiser én avokado, så får du i deg 10-12 gram. Eller to spiser seg 10 frø, for eksempel, så får du
10-12 gram der også. Så det er veldig enkelt, ikke sant? Hvis du
Hvis du liker å spise kefir med havregryn til frokost, så er det ganske bra i utgangspunktet for tarmen, tenker jeg. Men da kan du se på hele tiden hva du kan legge til. Og syv gram ekstra er ganske lett å legge til med litt ekstra frø, litt ekstra nøtter, litt ekstra bær, bringebær og blåbær. Det er jo også gode kilder til fiber, og ikke minst gode kilder til fisk.
polifenolene, så det er jo kjempebra. Du får mer av det gode på mange måter. Ja, ok. Det synes jeg var veldig godt forklart, hvordan du beskriver hvordan fiber kan påvirke immunforsvaret vårt, så vet vi ikke at blant annet smørsyre, som bakteriene våre slager av fiber når de fermenterer fiber, så vet vi at
Det er så mange ting vi ikke vet. Men det vi vet er at smørsyre går jo inn i blodbanen vår, så vi kommuniserer videre med immunforsvaret og andre selv. Vi har ikke piling på alt den gjør, men jeg synes det er så...
Det er deilig når jeg klarer å se for meg hvordan dette faktisk påvirker meg. Og når jeg ser for meg at smørskyret går inn i blodbanen, så skjønner jeg at det påvirker faktisk hele meg, for at blodbanen går overalt. Også det du sa, at det går til hjernen, kan styrke hjernen. Bare hjernen vår er enormt viktig. Ja, for å hindre at det kommer inn stoffer i hjernen som ikke skal være der, så er vi helt avhengig av å ha en god...
såkalt blod-hjerne-barriere. Det er en barriere som skal beskytte hjernen vår, slik at det ikke kommer stoffer inn der som ikke skal inn. Det er klart at hvis det blir små lekkasjer der, så er det uheldig for hjernen vår. Som psykiater er jeg veldig opptatt av hjernehelse, for jeg tenker at et frisk sinn starter i en frisk hjerne i en frisk kropp. En frisk kropp starter jo med en frisk tarm.
Så som Hippokrates skulle ha sagt, jeg vet ikke, han sa at all sykdom starter i tarmen, og kanskje er det i hvert fall mye sant i det. Så jeg tenker alltid når jeg spiser, hva kan jeg spise for å støtte tarmhelsen min, for å øke produksjonen av buterat eller smørsyre, og det er jo det som er i tarmen.
For at du skal produsere denne smørsyren, så må du ha smørsyreprodukserende bakterier.
Det er det som er hele greia. La oss si at du ikke har spist noe fiber. Hvis du ligger på snitt eller litt langt under snittet, så spiser du kanskje ti gram fiber om dagen, så har du mest sannsynlig lite av disse smørsyreproducerende bakteriene. Det er det som er hele kluet. Når vi skal få disse gode stoffene med hjelp av å spise fiber, så må vi også ha på plass
disse bakteriene først og det er litt av grunnen sånn at når du begynner å spise fiber så tar det litt tid før du får den veldig gode effekten for det tar litt tid å lage denne smørsyrefabrikken nede i tarmen det tar litt tid å få opp produksjonen der
Så derfor må du begynne å spise fiber, og rådet mitt er å begynne litt forsiktig å øke gradvis. Hvis du går fra å spise 10 gram fiber om dagen, og rett opp til 30, så vil du få problemer. Nettopp fordi du har jo ikke nok av de bakteriene, mest sannsynlig så har du noen få bakterier igjen, av disse smørsyreproducerende bakteriene, men du har ikke nok bakterier.
Sånn at, og det er litt vanskelig å forklare dette ordentlig, men la oss si du spiser kikkerter da, og da er det spesielle fiber inne der, spiser du havre så er det en annen type fiber der, beta-glucan for eksempel, i frukt er det pektin, og man ser at...
Det finnes bakterier i tarmen vår som bare spiser pektin, og de har jo et navn som jeg ikke husker nå, men det har pektin i seg. Du ser jo på navnene til bakterien hva de spiser til middag, for å si det sånn. Oksalat for eksempel, som er i mye plantemat, som det har vært mye snakk om i sosiale medier, at nei, du må ikke spise for mye plantemat, for oksalat er i blant annet spinat og forskjellig, at det kan skape trøbbel for en del mennesker.
Og grunnen til at det skaper trøbbel er mest sannsynlig fordi at man ikke har nok av disse oxalatspisende bakteriene. For det er jo bakterier som spiser oxalat og bryter det ned. Men hvis du spiser til vanlig lite oxalat i kostholdet ditt, så har du også mindre av de bakteriene. Og da hvis du plutselig begynner å spise veldig mye spinat, så er det ikke sikkert at du tåler det så godt. For du har ikke bakteriene som skal bryte det ned.
Og en ting er fraværet av hva du har spist, som sulter de forskjellige bakteriestammene. Det er mange forskjellige... Vi skal jo...
jeg heter det, jegersankersamfunn vil kanskje ha 400 forskjellige bakteriestammer. Og så er det jo undergrupper der igjen, så det er mange forskjellige typer bakterier, men hvis du tenker bakteriestammer da. Mens en vanlig nordmann kan ligge mellom 50 og 100 kanskje. Det kommer helt an på hva man har spist. Men så kan man jo øke dette etter hvert.
ettersom man forer de forskjellige bakteriene. Så en ting er fravær av å ikke mate disse bakteriene med det de trenger å spise, men så er det også veldig mange andre ting som påvirker disse bakteriene, for eksempel antibiotika, eller andre type medikamenter som for eksempel syreprøve,
medisiner som veldig mange tar. Jeg tror det er nesten 500 000 nordmenn. Ja. Og de, for det skrev jeg om i boka mi, da kom jeg over en studie som viste at disse medisiner, syreneutraliserende medisiner, de gikk hardt ut over disse oxalatspisende bakteriene. Oi! By the way. Er det sant? Ja. Og det er jo litt interessant, for det er flere og flere som snakker om dette med at de ikke tåler syre,
Ja, jeg vet ikke. Og det er jo reelt, det er mange som reelt har problemer med å fordøye disse oksylatene. Fordi at, som du sier, man har ikke bygget opp den basen, og kanskje man rett og slett ikke har fått det fra fødsel av. Det er mange årsaker. Det er mange årsaker. Men som regel, selv om man på en måte...
Hvis man har spist lite fiber og lite variert over mange år, kanskje har man hatt mange antibiotikkakurer og så videre, så man har et dårlig utgangspunkt, så kan man bygge opp denne tarmfloraen igjen. Den kan bli mer robust utenfor.
Mest sannsynlig blir den mer robust ved hjelp av kostholdet ditt. Da er det viktig å ikke gå fra 10-30 gram om dagen, men å gå gradvis. Da kan man for eksempel begynne med ett måltid av gangen, bare for å gjøre det litt enkelt for en selv. Det pleier jeg ofte å gjøre når jeg veileder mine jobber.
så tar vi for oss ett måltid av gangen, for det gjør det litt enklere, også for hodet. Fordi det er klart at stress påvirker jo også tarmen vår, og hvis vi skal gjøre en kostholdsendring, så kan det være ganske stressende, eller sånn skape, ja, du må gjøre ting på en annen måte, du skal handle inn andre matvarer, så det å gjøre en sånn helomvending i kostholdet kan være ganske stressende. Det kan ta mer tid og mer tankevirksomhet.
Så begynner med et og et måltid, og så som vi var inne på i sted, dette med å bare legge til, hva spiser du allerede?
Sånn som her om dagen, så snakket jeg med en venninne av meg om det, om dette med fiber og polifenoler i forhold til inflammasjon, for hun hadde begynt å få mer betennelser, fikk lettere betennelser når hun drev og spilte tennis for eksempel. Og så snakket jeg om det, men hva med maten, og kanskje det er noe der du kan gjøre, så sier hun at «Ja, men jeg spiser ganske sunt». «Ja, jeg vet det, men kanskje det er noe du kan legge til».
Vi bare undret oss litt om det, og så sa hun at ja, jeg har akkurat begynt å spise havregrett til frokost for eksempel. Så ja, det er kjempebra. Havre er det beta-glukaner i, og helt topp.
Men da har du på en måte bare en fibergruppe. Så jeg sa, ok, men hva med å toppe den grøten med litt frø, kanskje ha i litt linfrø mot slutten av koketiden, eller man kan jo bløtelegge noen skiafrø og bare røre inn det.
eller man kan ha noen forskjellige nøtter på toppen, litt blåbær eller bringebær fra fryseren, smekke oppi. Det er så mye man kan gjøre da, med en havregrøt. Og så blir det jo så mye mer smakfullt også, spesielt med nøtter og frø. Ja, det blir jo så godt. Ja, det blir jo så godt.
Eller kutte opp epler og ha på toppen, eller hva som helst. Men frosnebær bruker jeg ganske mye selv. Og det står jo på, i hvert fall hvis de ikke er økologiske, at de skal varmebehandles. Jeg må si at jeg jukser litt der innimellom. Men når man skal lage grøt, så kan man i hvert fall varmebehandle de veldig enkelt. For da kan man bare ha det oppi slutten av koktiden, og så...
så får du en liten varmebehandling der. Så det er noe med å se på hva du spiser i dag, hvordan kan du toppe det med det lille ekstra. Og så mye der, da blir det plutselig ganske enkelt for en kvinne å få i seg 25 gram, eller for en mann til å få i seg 35, så spiser mye. Det skal faktisk veldig lite til. Det skal lite til. Og jeg sjekket bare den der, jeg har en sånn,
chia, havregryn og kefir bowl, holdt jeg på å si, som jeg spiser ofte. Jeg sjekket hvor mye fiber det var i den, og der var det jo over 20 gram. Nei, til frokost. Hva har du i deg? Jeg får høre. Der har jeg to spiseskje med kjefrø, og de er jo bløtlagt. Og så har jeg havregryn, det tar jeg litt på øyemål, men jeg kan tenke meg at det er en deciliter kanskje med havregryn.
Og så lærte jeg nettopp at havregryn, når det bløtlegges over natten, altså sånn kjøleskapsgrøt-typ, så blir det mer resistent stivelse enn for eksempel hvis du ikke gjør det, eller hvis du bare lager en havregrøt av det. Og det vil si, resistent stivelse vil jo si da at bakteriene da enklere, altså da tar de det opp og spiser det. Ja, fordi at stivelse er jo et karbidratt som kroppen, bare for å ta det kjapt, for det synes jeg var litt vanskelig før,
Vanlig stivelse, som er i poteter og rotgrønnsaker, det er næring direkte til oss. Vi snakket om at fiber var ikke til oss, det var til tarmbakteriene. Når stivelse blir resistent, så betyr det at vi vil ikke ha det, vi vil ikke ta det opp, vi klarer ikke å ta det opp, så det går videre ned til tyktarmen, der hvor disse bakteriene bare venter på å få servert fiber på sulfat. Og da er resistent stivelse fungerer da som mat for disse bakteriene. Ja.
Kan fiber påvirke blodsukkeret vårt? Absolutt. Både fiber og mikrobene i tarmen. Vi vet at mikrobene påvirkes av fiber de spiser, som vi snakket om nå. Altså hvilke typer mikrober som trives i tarmen din. Man ser at bakteriene i seg selv har en rolle.
Men fiber har også mer sånn mekanistisk rolle, det forsinker jo opptak av næringsstoffer, og det i positiv forstand. Fordi at, som vi snakket om i sted, så er det noen fiber som kan lage litt tykkelse til avføringen.
Sånn at opptak av karbohydrater går litt tregere, det vil si at du får ikke den veldig raske, hvis du spiser det vi kaller for raske karbohydrater, altså hvor fiber er fjernet fordi det har vært en ultraprocessering eller sånt.
eller du drikker brus eller sukker i ren form, så kommer sukkeret raskere inn i systemet. Mens når du spiser det samme med fiber, så er det en tregere opptak. Så derfor vil du ikke få så store blodsukkersvingninger. Man ser jo på lang sikt også få en lavere, det vi kaller for HbA1c, det er langtidsblodsukkeret, blir bedre regulert.
Hvis man har mer fiber i seg. Hvis man har mer fiber. Og det er litt viktig å snakke om, fordi at lavkarbo- og keto-dietter har jo vært veldig populært, og da er det fort gjort at man kutter ut frukt for eksempel, fordi at man er redd for denne blodsukkerstigningen. Men det er altså...
Ingen økt risiko for å få diabetes fordi man spiser mye frukt. Og det å spise mye frukt og grønnsaker gir jo lavere risiko for diabetes type 2 og hensyn.
insulinresistens og så videre. Men for de som, for det kommer jeg til å få spørsmål om, de som er på lav karbo da, eller av grunnen for eksempel de har diabetes type 2 eller type 1 og må unngå for mye sukker og får veldig raskt blodsukker topper og svingninger,
kan man få i seg nok fiber til tross for at man må unngå karbidrater? Så der vil jeg svare på to måter, holdt jeg på å si. Det ene
En svare er at man kan fint få i seg mer fiber, og helt sikkert nok fiber, på en keto-diet og lavkarbo. Lavkarbo er jo litt, hva er definisjonen på det? Noen som spiser lavkarbo kanskje inkluderer noe fullkorn, de kanskje inkluderer belgevekster, andre jo ikke det. Hvis du inkluderer belgevekster, det er jo fiberhelten av alle helter. Fullkorn er også...
hva skal jeg si, veldig mye fiber i. Men hvis du unngår disse matvarene, fordi at du er på keto, så vil jo avokado for eksempel være en god kilde, og forskjellige typer frø, sånn som chiafrø som vi snakket om i sted, nøtter kan jo være en kilde, og bringebær. Og bringebær har jo veldig lite sukker i seg. Bringebær og bær.
Det viktige formidlingen for meg er ikke at du må spise dette eller dette eller dette kostholdet, men du må på en måte vite hva du faktisk spiser. Og derfor, ikke sant, et keto-kosthold kan være bra eller det kan være dårlig, et vegansk kosthold kan være bra eller det kan være dårlig, det kommer an på hva du har på deg.
tallerken din når du først spiser. Det er så viktig det du sier nå. Ja, det er så viktig. Og så kan du si, ok, jeg spiser hel mat. Jeg har veldig mange av de pasientene inne på kontoret som når vi snakker om kosthold, og så sier de, ja, jeg spiser kjempesunt fordi jeg får i meg masse proteiner, og så lager jeg all maten fra bunnen av, og jeg spiser bare hel mat. Ok, sier jeg, men hvordan er det med frukt og grønt? Ja, det er det litt lite av.
Ikke sant? Så da har de fått med seg ganske mye av budskapet,
Og det er det som på en måte runger høyest da. Mens frukt og grønt er ikke så sexy. Spis mer brokkoli, spis mer bær, eller jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror den der pendelen svinger litt tilbake da. Jeg tror vi kommer til å forstå det mer og mer at et bærekraftig kosthold, så for de fleste av oss så trenger vi fibre og de næringsstoffene vi får fra plantemat. Ja.
Så, men, kan vi bare gå inn på da, sånn helt enkelt, hvordan matvarer er det som faktisk inneholder fiber? For nå har du snakket om belgfrukt og frukt og grønt og sånn, men
Sånn som jeg, for noen år siden, når jeg skjønte hvor mye fiber en avokado hadde i seg, så ble jeg helt sjokkert. Jeg bare, wow! Avokado, en av mine ynglingsmatvarer, har jo mest fiber i seg. Bare det at jeg fikk den forståelsen gjorde det mye lettere for meg å inkorporere en halv avokado om dagen. Og
Hvis du spiser et keto-kosthold, og du spiser egg til frokost, så kan du ha avokado ved siden av, så er det et helt annet måltid. Helt annet, mye mer næringsrikt, for det er åtarmbakteriene dine. Og så ikke minst bare det å bruke hvitløk og løk og krydder i matlagingen. Noe av det er det fiber i, og alle de tingene jeg nevnte nå, er det også forskjellige typer polifenoler, og
Det gjør også at det gir mat til tarmbakteriene, så det å spise et måltid
bare med et kjøttstykke for eksempel kontra å spise et kjøttstykke sammen med hvitløk og løk det er to helt forskjellige ting bare det nå ville jeg gjerne hatt litt mer grønt ved siden av det vet du helt sikkert godt men det sier litt da om hvor viktig denne plantematen er så å på en måte få den inn det er jo
Det jeg er veldig opptatt av å spre kunnskap om, det kraftfullt det er. Så det er mye fiber i løk og hvitløk og sånne ting? Ja, gjerne. Hva annet er det som bare tas gjennom sånn at det blir litt lettere? For sånn som
Jeg fikk sjokk over at det var såpass lite fiber i paprika i forhold til avokado. Men paprika spiser jeg masse av, for det gir meg også masse annet, men det var ikke så mye fiber. Det er jo en del grønnsaker som er mindre
mindre fiber, men jeg er helt enig med deg, man skal ikke slutte å spise det likevel, fordi det er veldig mye andre næringsstoffer der. Så det er derfor jeg ofte sier fiber og farger. Farger er jo også veldig helsefremmende. Disse fargestoffene, hvis vi skal si det sånn.
Men hva er det fiberig? Jeg nevnte det vel litt i sted, dette med belgevekster, altså bønner, kikerter, grønne erter, veldig fiberig, og det er også en proteinkilde, så der får du på en måte det i ett. De er litt på topp, det er de. De er litt på topp. Og fullkorn, og jeg tenker sånn, man kan jo for eksempel bytte ris med for eksempel bulgur,
Men hvis man skal ha en norsk matvare, så er jo bygg enda mer fiber enn bulgur. Det er litt artig, for du har jo koskos, det er ikke så mye fiber. Bulgur er mye, mye mer, og bygget er enda bedre. Og det er jo en norsk lokal råvare. Og det er godt! Veldig godt med soy, synes jeg også. Ja, det er veldig godt å bruke som riserstatning. Veldig godt med soy, synes jeg. Helt enig. Å ha det til en wok,
eller ha det i en suppe, eller ha det i en salat, eller, ja. Så bygg, det er en fibervinner. Hva annet? Og når vi snakker om det, det vi skal ha til maten, så er det jo ganske stor forskjell på hvor mye fiber det er i
ulike pastatyper, altså for meg så når jeg begynte å følge med på det, så bare, oi herregud, det er kjempe stor forskjell, her er det 2 gram per 100 gram fiber i denne mens her er det 8-10, skjønte, det er mye å si det er mye å si, så det å bare se på pakningen, og det er ganske spennende, synes jeg og da er det jo også mye gøyere å spise den maten for da vet du hva du gjør med deg så jeg blir sånn, denne byggen har jo så mye fiber, det er jeg så glad for da
Det er mye morsommere å spise det. Når jeg sier det til barna, de er jo ganske store nå, men da merker jeg at de blir litt mer entusiastiske for å spise det. Fordi de skjønner at det gjør noe bra for dem. Men hva, Anna? Det som er en veldig god nyhet for alle oss som er glad i mørk sjokolade, det er jo
og proteiner. Det er masse proteiner, masse fiber. Jeg sa det til deg i morges, så lagde jeg kakao til guttene mine før han inn sku på tur, og da måtte jo selvfølgelig han andre også få kakao med seg i matpakken, selv om han ikke hadde utedag. Og da tar jeg jo bare ekstra masse kakao i, og kanskje ikke det har så mye å si, men jeg føler at det er så bra, fordi for at
Kakao inneholder altså så mye fiber, så mye proteiner, og så mye antioxidanter. Og så er det så godt i tillegg. Ja, og så er det så godt. Hvis man har god kakao, så trenger man altså ikke så mye søtning. Og da kan man, sånn som vi lagde det i stad, du rørte sammen, da hadde du en sånn
ferdig, ikke ferdig da, men en sånn kakaokloss på en måte, som du bare har melk og visper ut, og så har vi litt grann honning i etterpå. Det blir helt nydelig, og det blir jo ikke veldig mye sukker i den kakaen, og bare så mye helsefremmende stoffer. Det bare gjør så godt. Og så er jeg så utenfor
hyggelig liten pause i hverdagen når jeg lager meg den kakaoen der. Bare sånn, åh, ta den med deg på jobb hvis du har mulighet. Altså det er så hyggelig å kunne nyte noe som faktisk er godt for deg. I tillegg. Men ok, så hvis jeg en person hører på dette, har fått med meg at, oi, shit, fiber det gjør at tarmbakteriene mine får det mye bedre. Det gjør at hele kroppen
min får det bedre, det kan påvirke humøret mitt, immunforsvaret mitt, det kan påvirke redusere informasjon, så det kan kanskje hjelpe ut i immuneligetelsen. Altså det er så mange ringvirkninger vi ikke vet. Men så tenker man, ok,
Nå jeg er lyst til å gå all in. Du har først og fremst sagt at vi må, når vi går all in, gjør det sakte, fordi tarmen din må bli vant til fiber, så ikke gå fra 10 til 30 gram. Da vil du få masse luft og ubehag, og alle vet at hvis man plutselig spiser veldig mye grønnsaker to dager, men ikke vant til det, så får man mye luft i magen. Så det blir bedre med tiden, forhåpentligvis. Men la oss si da at man har lyst på grønnsaker,
og gradvis få inn mer fiber da, på en enkel måte. Hvordan ser en dag ut for deg, Gunnar? Ja, nei, altså det som jeg liker da, det er faktisk, jeg startet dagen med en kaffe, og det er faktisk fiber i kaffe. Hahaha!
De fleste har antioksidater eller disse polyfinolene. Så det er supert. Der tror jeg mange nordmenn er gode. Får seg kaffe på morgenen. Så den tenker jeg vi kan beholde. Og så det jeg liker å ha
til morgenkaffe når jeg skal kose meg litt, er dadler, sånne med juledadler, som jeg kutter opp, tar ut stenen, tar to sånne, og så tar jeg litt nøttesmør, helst bare...
Hva jeg har er byttet på litt mandelsmør eller noe sånt, og så et par valnøtter i hver av de. Og det er en sånn nydelig sånn liten morgenstakk. Så noen ganger så har jeg det, og så har jeg en litt, og så sammen med noe annet frukt kanskje. Det er kanskje ikke den...
mest sånn gjennomtenkte frokosten, men det er en sånn liten morgensnack som jeg har. Og så spiser jeg denne chia-bowlen min, som jeg snakket om i sted. Husker ikke om jeg gikk igjennom hva jeg hadde oppi, men det er i hvert fall ganske mye fiber i den. Der er det to spiseskjer
Chia-frø som jeg sa, som er bløtlagt, og så har jeg enten litt sojamilk, og litt kefir, og havregryn og forskjellige typer frø. Greskerfrø er jo super proteinrikt og fiberrikt og sånn. Og så har jeg frosnebær oppi der, ha med på jobb, det er jo helt nydelig. Så det er en sånn, det er tipptopp. Og så har jeg alltid med meg litt frukt, det kommer litt an på hva som er i butikken.
Og frukt er jo veldig bra for tarmhelsen også.
Og så er jeg veldig glad i gul kiwi, for den er veldig, veldig saftig og god. Den kan du spise med skalle på. Det spiser jeg nesten hver dag. Oi, med skalle på? Ja. Det visste jeg ikke. Nei, det gjør det veldig mye enklere. Jeg gjør ikke alltid det, men sånn som nå på veien inn i går til Oslo i bilen, så spiste jeg to kiwis, sånn smukk. Nei. Med skalle på. Oi, det må jeg prøve. Det høres litt håret ut. Jo, men den gule kiwien er ikke så håret det. Nei, det er sant det, det er sant.
Og så hørte jeg triks fra en her en dag som snakket om det, og hun pleide å børste den kiwin, så ble den ikke så håret. Ja. Men det er fordi at det er ganske mye mer fiber i det skallet, nemlig. Nei. For det er veldig mye næring og fiber i en del skall. Og så derfor så nevnte jeg det med den kiwin. Så det pleier jeg å spise hver dag, og hvis du spiser det på kvelden, så har det jo vist litt bedre søvn. Ja.
men det er også ikke minst veldig bra for tarmhelse så for folk som ønsker å øke fiberinntaket så er det å starte med kiwi og chiafrø i hvert fall min erfaring fra folk jeg jobber med at det tåles ganske godt så det kan være et fint sted å begynne da kan du starte med den chia puddingen kanskje uke 1 og så uke 2 kan du innføre 2 kiwi og så uke 3 så kan du gjøre noe mer
Så ellers i livet mitt, så til middag, så spiser jeg veldig mye, altså jeg spiser plantefokusert. Jeg spiser ikke bare plantebasert mat, men jeg spiser hovedsakelig det. Jeg spiser en del fisk, og for å få i meg proteiner, så spiser jeg mye belgevekster. Jeg spiser også tofu. Det er det ikke noe særlig fiber i.
Men det er veldig godt. Men tempe er veldig mye fiber i. Det er vanskelig å få tak i i Arndal, men i Oslo er ikke det noe problem. Og det er altså veldig enkelt å bruke. Det er både fiber og proteiner i en samme pakke. Men, nå skal vi snakke om hva jeg gjorde. Jeg bruker
mye kjikærter, og det er for at datteren min liker det, ellers ville jeg kanskje variert mer med andre type bølgevekster. Men det som er veldig enkelt i hverdagen, er å ta kjikærter, da har jeg ferdig kokte fra kartongen,
Og så har jeg det i en bolle med litt olivenolje røret rundt, og så tar jeg på krydder, og da kan du jo ta alt fra mer sånn italiensk krydder, eller du kan kjøre mer sånn indisk style, det kommer an på hva slags smak du vil ha, eller takokrydder eller hva som helst.
Rører det rundt, og så legger du det på et bakpapir inni ovnen i 20 minutter, og så er de sånn passe crispy og fine. Og da kan du ha det som topping på en pasta rett, du kan ha det i en salat, eller hva som helst, som en kjempe...
Og du trenger jo ikke bytte ut kjøttet heller, du kan ha det i tillegg. Så for en som spiser vanligvis kjøtt til middag, så vil jeg jo selvfølgelig si det er lurt å spise litt mer fisk også. Men, ok, nå har vi ikke snøkt inn det, men så kan det være fint å legge til litt velgevekst, som for eksempel hvis du skal lage en pasta bolognese, så har du gjerne karbonade eller kjøttdeig der,
så kan du jo ha halvparten for eksempel med linser. Det er en veldig enkel måte å få inn litt belgevekster i en sånn vanlig standard rett. Det er så enkelt! Og så blir det så kremete godt. Du kan blende det, eller du kan ha det helt, ikke sant? Og jeg må blende det, eller så må jeg ikke ta det. Ja, og da kan du ha de hvite bønnene for eksempel. Det er jo veldig greit å bruke. Hva slags bønner bruker du da? Jeg bruker mest linsene. Linsene, da.
Da tar jeg bare i tomatsausen, så blender jeg det inn, for da blir det en sånn fin, rødelig farge, og guttene vet ikke hva de får i seg. Og så tar jeg også hvitløk og løk, blander det sammen, bare i blenderen, og så blir det en fantastisk, for eksempel pasta bolognese som de liker. Men da får de seg masse fiber i det. Veldig lurt. Ja.
Og så tenker jeg sånn, som du sier, det er ofte ikke noe nytt du trenger å gjøre. Det er bare å legge bittelitt til. Sånn som, jeg lager rundstykker som jeg bare rører rundt på kvelden, og så lager de på morgenen. Det tar meg
ti minutter på kvelden, kanskje syv minutter på kvelden og rør det rundt, og så på morgenen så er det bare å sette inn i ovnen. Og jeg prøver alltid å finne nye måter å lage, de prøver meg frem hva liker gutta, ikke sant, så jeg prøver litt og litt. Så
Så for eksempel så kan jeg prøve gresskarkjerna, og så kan jeg blende det med en mikser, sånn at de ikke merker at det er det. Bare det å ta i, de siste så har jeg blitt veldig glad i å ta i bokvetemel, eller hisji. Så tar jeg, bare når du begynner å legge merke til hva som er fiber i, bare begynn å se bakpå. For det tar deg fem minutter å lære det, sånn.
så blir det så mye havfrikerin, masse fiber i proteiner. Det er jo supert å lage eltefritt brød eller rundstykker, som du sier, og da kan du ha så mye frø, og frø er jo fiberhelten, det og fullkorn.
Og jeg har begynt å lage et nytt brød, for jeg gikk på en surdeisbrødkurs. Oi! Fysisk kurs, det var kjempehyggelig. I år da? Ja, jeg fikk med meg mannen min, vi var åtte timer på surdeibrødbakekurs. Å herre min, så hyggelig. Veldig gøy. Og det er jo gøy å lage de klassiske brødene, men de er jo litt vanskeligere å få til, de er jo ofte litt lyse, ikke sant? Ja.
Men der fikk vi en oppskrift på et grovt brød som lignet veldig på «Å som du bare kunne sette dagen før».
Sånn som du gjør med de rundstykkene. Og det var helt gull. Og den kunne du lage 100% grov. Og det funket kjempebra. Det ble helt superbra. Det var så hyggelig. Og veldig overrasket over at mannen min hadde lyst til å være med på det en hel dag. Det var veldig gøy. Og det er jo færre og færre sånne type fysiske samlinger. Vi er så mye på nett, ikke sant? Det lærer ting der. Så ja, det var utrolig overlegt å være på sånn kurs.
Og da lærte vi å lage disse klassiske brødene, men det som jeg tok med meg mest av alt, var jo å lage dette enkle, eltefrie surleisbrød, som var 100% grovt. Så jeg prøvde meg litt frem, for jeg har jo to tenåringer hjemme, så de er jo litt skeptiske til når ting blir for grovt. Så jeg lagde sånn 80%, men likevel, det er jo kjempebra. Ja, det er jo en enorm forskjell. Og masse forskjellige typer frø oppi der. Ja.
Så det tenker jeg, fordi vi nordmenn spiser veldig mye brød, så det å være litt kresen på hva slags brød du spiser, at det faktisk er grovt nok, og at det ikke er så mye unødvendige ingredienser i det, det er et veldig fint sted å starte da. Og så kan man jo se litt på hva slags pålegg har jeg på toppen av de brødskivene, for der kan du hente mye. Bare bruke avokado på skiva for eksempel, kan du toppe med...
Nå er det ikke så mye fiber i paprika, men det må du gjerne beholde likevel. Men du kan jo bruke spirer for eksempel, og dette med humus, det er jo laget av kikkerter, så det er jo belgevekstig. Og det er jo så godt! Og det kan man jo lage selv, eller man kan kjøpe ferdig hvis man har dårlig tid.
Så det finnes jo så mye bra, og det jeg faktisk synes er ganske godt, det høres litt rart ut, men det er humus, også med sånn tynne, tynne, tynne skiver med rød løk oppå der, og så litt skille og sitron. Det er veldig godt. Takk for tips. Ok, her har vi fått tips på løpende spån. Så man trenger ikke legge om hele kostholdet. Det handler bare om å tilføye litt
Og nå er det så mange, i hvert fall tror jeg mine litterer, som har begynt å lese bak på hva slags ingredienser det er i matvarene de kjøper, og det har jeg jo blitt veldig glad i. Og da er det veldig artig, og da har jeg også begynt å legge merke til hvor mye fiber står det i. For da begynner man å få en liten forståelse for «Åj, her er det faktisk ganske mye, her er det lite, men ja, kanskje det er en masse annet godt i det».
Så bare legge til Og sånne små tips jeg gjør for å få I barna Fiber er for eksempel det du sier Jeg tar avokado under Osten Som eldste får Sånn at jeg bare vet Og så velger han yngste han vil ikke ha Runstig kan han velge knekkebrød Så da velger jeg de knekkebrødene med mye fiber i Sånne små ting Kan ha så mye å si for at de har en
mer velfungerende smage og mer stabil blodsukker og får det bedre, rett og slett. Så da tror jeg at det siste spørsmålet gjenstår, og det er et spørsmål jeg stiller ganske mange av mine gjester, men jeg synes det er så fint å høre hvor forskjellige vi er og hva vi har vært sett. Og da har jeg veldig lyst til å spørre deg, Gunnil, nå har du akkurat
akkurat fylt 50. Så du har rundet deg 50, og du har sikkert gjort deg noen tanker om hvordan du ønsker å leve de neste 50. Og hvis du var så heldig å få lov å viske inn tre sitater, eller råd, eller noe du skulle ønske alle på denne jorda visste, hva ville det ha vært? Og jeg tror at et av de rådene måtte kanskje
Henger sammen med det vi snakket om i dag, altså dette hvor kraftfullt mat er. Det trenger ikke å være vanskelig, men det kan gjøre livet veldig mye bedre. Fordi du kan både få bedre helse, leve lenger, føle deg bedre her og nå. Så kraften i mat. Men så dette med...
kraften i å ha det gøy å være sammen med andre mennesker. Dette med å ha litt fokus på påfyll i livet, for vi er veldig opptatt av helse, du og jeg, og veldig mange med oss, og hvordan skal vi optimalisere helsen vår. Hvis vi skal optimalisere helsen vår, hvorfor skal vi gjøre det? Det er vel mest av alt for å ha det bra i livene våre.
Så det å ha litt lave skuldre når det kommer til alt det vi har snakket om, men likevel gjøre en innsats med å huske på at hvorfor gjør jeg dette? Jo, for jeg ønsker å leve et godt liv, men da må du også fylle på med alt det som skal gi deg et godt liv. Og det er jo gjerne folk her rundt deg, hvem vil du være sammen med, hva har du lyst til å drive med, så ...
Nummer tre, det handler også da om påfyll, og det er det å bli glad i en eller annen form for fysisk aktivitet som gir deg noe påfyll, fordi at det er veldig mye helse i fysisk aktivitet, og så kan det være veldig mye gøy, så det er noe som kan...
Gi deg glede da. Og da må jo jeg tilføye at du er jo helt rå på kiting. Eller wingfoil. Wingfoil, oi! Ja, det er helt greit, men jeg vil ikke skryte på meg kiting, for det er jeg ikke noe god på. Men wingfoil, er det en stor lidenskap for deg? Det er en stor lidenskap, ja.
Jeg har jo drevet med seiling hele livet, og windsurfing, og wingfoil er jo bare en type windsurfing, kan man si da. Men vannsport er helt nydelig. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i dag, Gunnil. Hvor kan mine litter nå deg finne deg? Jeg tenker at det er veldig enkelt å finne meg på Instagram som drgunnil, altså det er Gunnhild.
i ett ord, og der finner du også lenket til hjemmesiden min, hvor du finner alt hva jeg tilbyr av tjenester. Jeg har jo mye veiledning med folk, 1-1 og kurs og sånn. Og nettsiden min heter også drgunnil.no. Nydelig. Og til deg som lytter til, hvis du tenker at, åh,
Dette ga meg noe delepisoden, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen om meg, når dere på Dokteranette Dragland. Og jeg setter kjempepris på om du legger tilbake en anmeldelse eller rater podcasten. Det gjør sånn at vi får ut kunnskapen til enda flere. Og med det så ønsker vi dere en nydelig fiberrik dag. Ha det godt! Musikk