309. Medisin møter Biohacking: Når kroppen snakker og vi begynner å lytte med lege Tiril Elstad
I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer lege Tiril Elstad Monika og Lette om kroppens signaler. De diskuterer hvordan stress, angst og andre symptomer kan være kroppens måte å kommunisere på, og hvordan mindful eating og andre teknikker kan hjelpe. De snakker også om viktigheten av å sette grenser og ta pauser i en travel hverdag.
00:22
I denne episoden utforsker vi kroppens språk og hvordan vi kan lytte til dens signaler for bedre helse og velvære.
10:03
Å spise rolig og ute, samt å være jordet, forbedrer både humør og kroppslig velvære, ifølge erfaringer fra biohacking.
14:01
Pasienter opplever ofte energisk motivasjon fra livets meningsfulle aspekter, og erfarer viktigheten av å være forankret til tross for kaos.
23:25
Havet kan minne oss om å være til stede og følge kroppens signaler, selv når følelsene blir overveldende.
26:59
Frihet til å håndtere og uttrykke følelser, som sinne, er viktig for emosjonell velvære og relasjoner.
Transcript
Mentioned in the episode
Tiril Elstad
Lege, yogalærer, CEO av Endor Global. Intervjuer Monika og Lette.
Monika
Deltaker i podcasten, forfatter.
Lette
Deltaker i podcasten, forfatter.
Biohacking Girls
Podcastens navn.
Endor Global
App utviklet av Tiril Elstad, fokuserer på velvære og bruker Polar-enheter.
Polar
Wearable device som måler HRV, søvn, temperatur og pust. Integrert i Endor Global appen.
Whoop
Nevnes som en sammenligningsenhet til Polar-enheten.
Mindful Eating
Teknikk for å spise mer bevisst og nyte maten.
HRV
Heart Rate Variability, måling av variasjon i hjerterytmen.
Angst
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Depresjon
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Søvnforstyrrelser
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Smerter
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Hodepine
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Muskelspenninger
Et symptom som diskuteres i sammenheng med kroppens signaler.
Balde klinikken
Nevnes i sammenheng med Tiril Elstads tidligere arbeid.
Intuitive eating
Teknikk for å lytte til kroppens signaler om sult og metthet.
VG
Nevnes i sammenheng med dietter og vektfokus.
Yoga
Nevnes som en teknikk for å roe ned og balansere kroppen.
Meditasjon
Nevnes som en teknikk for å roe ned og balansere kroppen.
Pustøvelser
Nevnes som en teknikk for å roe ned og balansere kroppen.
Natur
Nevnes som en måte å roe ned og balansere kroppen på.
Havet
Nevnes som en måte å roe ned og balansere kroppen på.
Sosiale medier
Nevnes som en kilde til overstimulering.
Joe Dispenza
Nevnes i sammenheng med meditasjon og kvantefysikk.
Oksytosin
Hormon som frigjøres ved solpåvirkning.
Sørlandet
Nevnes i sammenheng med Tiril Elstads besøk på hytta.
Baby Einstein
Nevnes som et eksempel på bruk av teknologi for barn.
Inside Out
Film som nevnes for dens positive fremstilling av følelser.
Participants
Host
Tiril Elstad
Guest
Monika
Guest
Lette
Points
Kroppens symptomer som angst, depresjon og søvnforstyrrelser kan være kroppens måte å si ifra om noe er galt.
Dette understreker viktigheten av å lytte til kroppens signaler og ikke bare behandle symptomene.
Maten vi spiser blir en del av vår ATP-produksjon, energien vår. Det vi putter i munnen, bør vi omfavne med kjærlighet.
Dette understreker viktigheten av et bevisst og nærende forhold til mat.
Å se på mat som en gave, og det du spiser, blir jo deg.
Dette er et vakkert bilde på sammenhengen mellom mat og kropp.
Å være i flow state eller alignment kjennetegnes av klarhet i hodet, bedre humør, smertefrihet, energi og en følelse av tilhørighet.
Dette beskriver en tilstand av optimal velvære.
Sinne kan være en fin utløsning, men det er bedre å få det ut på en sunn måte enn å rette det mot andre.
Dette gir et viktig perspektiv på sinne som en emosjon.
Du er ikke din tanke, eller du er ikke din emosjon. Du er havet.
Dette er en metafor for å frigjøre seg fra negative tanker og følelser.
Alle har potensialet til å gå inn i et dypere nivå av meditasjon, men det krever øvelse og praksis.
Dette inspirerer til å fortsette med meditasjonspraksis.
Claims
Endor Global appen er bedre enn Whoop og andre wearables på måling av søvn og HRV.
Dette kravet må underbygges med mer forskning og bevis.
Å gi barn iPad før to års alder kan være skadelig.
Dette er et kontroversielt synspunkt som krever mer forskning og bevis.
Similar
Loading
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipp.
for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Hallo! I dag har jeg blitt invitert av Monika og Lette til å snakke med dem om kroppens språk, og jeg gleder meg veldig, veldig, veldig. Tusen takk for at jeg ble invitert.
Og i dag skal vi snu litt på rollene, så jeg har blitt bedt om å intervjue og stille spørsmål til disse to fantastiske jentene som også har gitt ut en bok nylig. Så det gleder jeg meg veldig til. Vi kommer til å snakke om kroppens språk, fordi i dagens samfunn er det veldig mange som har symptomer på angst og depresjon og søvnforstyrrelser og smerter og hodepine og muskelspenninger og alt mulig rart.
Det er veldig lett å dømme dette som noe feil, og putte et lokk på det, eller føle at man skal ha en quick fix på det. Ta en pille, en kaffe, ja, bare fikse det, fort. Men, hva om disse symptomene faktisk er noe som kroppen prøver å si fra om? Det er det vi tenker å utforske i dagens episode, og jeg gleder meg veldig til å snakke med dere om dette. Jeg er Tyril Elstad. Jeg
Jeg er lege, yogalærer, jeg har forsket på mental helse og puste yoga i mange, mange, mange år, og så er jeg CEO av Endor Global, som er en app hvor vi samarbeider med Polar, som er en wearable device som måler HRV og søvn og temperatur og puste og alt dette der.
Så har vi puttet alt dette inn i et system hvor vi har samlet noen av verdens beste på pust, meditasjon, trening og kost og alt. Og lagt inn alle disse øvelsene til deg inni systemet. Så det er litt som WUP eller ORAL nå, men fokuset er mer på hva du kan gjøre. Så vi støtter deg i praksisen. Og bruker LLM og AI for å hjelpe deg på denne reisen mot bedre helse og velvære.
Velkommen til denne episoden der vår medisin møter biohacking. Hei Monika og Letta. Hei Tyre, så hyggelig å snu på rollene her. Dette blir spennende. Vi har jo intervjuet deg før, og nå skal du få sjansen til å snakke med oss om noe som vi alle tre brenner for.
Jeg gleder meg veldig. Takk for invitasjonen. Jeg tenker vi egentlig bare kan begynne. Det første jeg vil høre litt mer om fra dere er hvordan kroppene dere snakker til dere. Hva er egentlig signaturen på deres kropp, og hvordan leser dere den?
Det er et så godt spørsmål, og jeg har selvfølgelig mange svar. Men hvis man tenker for eksempel på uro eller distractions, at man hele tiden må avlede seg fra ting. Enten man må gå små og spise, eller du tar opp telefonen hyppig, eller du må se på Netflix, du klarer ikke bare å sitte og være.
Så jeg tror det er noe jeg har blitt mer bevisst på, at jeg har lyst til å forstå hvorfor det skjer. Og ofte så kommer jeg tilbake til metabolismen, men da er det noe jeg mangler. Spiser jeg godt nok? Er jeg mett nok? La kroppen min stresse av mat? Eller la jeg den få næring av mat? For hvis mat blir sånn at det stresser meg, da merker jeg det veldig godt i forhold til ro eller uro, eller at jeg hele tiden må gjøre noe annet enn å kjenne på at det er greit å være der jeg er.
Skjønner hva jeg mener? Vi skjønner hva du mener. Så hva gjør du da konkret da, hvis du får denne uroen? Hva er det signalet på, og hva gjør du med det?
Nei, altså, først og fremst må jeg bare passe på, for jeg kan ha en tendens til å jobbe litt for mye og glemme å spise av og til. Ikke sant? Så bare sørge for at jeg i alle fall har spist. At jeg ikke lar mat bli noe som bare skjer i farten, og at jeg setter meg ned og koser meg i maten. Jeg er opptatt av å få skapet litt stemning rundt det, at ikke mat blir så sånn dietteslanke fokusert, at
stjeler kreftene mine. Det er kanskje det første jeg tenker på. Har jeg spist nok i dag? At mat eller et måltid blir et ritual og en gave, mer enn et stress. Det er noe jeg nyter faktisk. Jeg koser meg med å ikke sitte med telefonen eller Mac'en. Jeg har den sted av til å gjøre det, for jeg må skvise ned et måltid her og der, og da er ikke jeg i balanse. Ja.
Og det gjør også at jeg utover dagen kan kjenne at jeg er litt mer forstørret. For hvis mat blir sånn kontrollgreier, det er det heldigvis ikke hos meg, men jeg kan kjenne at hvis det går for lang tid, så blir jeg i ubalanse. Så det er det første. Ja, det der er jeg mye bedre kommet til å bygge opp på det, fordi i Ender Appen som jeg har laget, så har vi en egen episode på Nutrition som heter Mindful Eating. Og det er så viktig, og det er kanskje det du har merket på din kropp, at det er en viktig ting for at din kropp skal være i balanse.
Vet du hva? Jeg synes det er så vakkert når du sier det. Tilstedeværelse. For det er et eller annet med den måten vi spiser på i dag som har blitt så hysterisk. Akkurat. Den er stresset. Det er ikke sånn at maten bare har blitt...
Den overskygge intensjonen med mat, og mat er jo samlingspunkt. Det er ritualer, det er religiøst, det er familiært, det er et sted, et rom for gode samtaler og nyttelse. Og når man er ferdig med mat, så skal man få lov til å få døye dette og finne ro med det. Du skal kjenne på etter-effektene av det. Og det tror jeg jeg kjenner veldig få som har evnen til mind-forlitning.
Jeg har hatt noen pasienter som har slitt veldig med vektnedgang, og mat og et anstrengt forhold til det. Og jeg husker faktisk en pasient, da jobbet jeg på Balde klinikken som funksjonell medisinsk lege, hvor det var noe...
Å se på mat som en gave, og det du spiser, blir jo deg. Det kommer opp som næring i tarmen, og så brytes det ned, og så bygges det opp ulike proteiner i kroppen. Det er jo helt fascinerende, eller det blir til ATP i mittekondrene, sammen med oksygenet vi puster. Så hva vi puster og hva vi spiser, det blir jo oss. Vi er et levende legosett, som hele tiden bygger seg selv. Og med en gang man skifter...
lensen på hvordan man ser på mat, så kan det skifte ganske mye i noen mennesker. Jeg tror veldig mange har et anstrengt forhold til mat. Ja, og det trenger ikke være det. Men jeg kan jo skjønne at det har blitt det, med alle disse forskidene på VG og alle dietene og
Alle idealene vi skaper oss selv, og gjerne også, ikke sant, emosjoner kan sette seg i spisevaner. Og så blir det ofte mye plikt, og mye kontroll og alt dette her. Så, men, ja, så fint at du er der da, hvor du ser det og kan bevisst ha et valg hvor du lytter til kroppen din, og så
se på det som en gave i stedet for en plikt eller noe negativt. Ja, for du spørte jo innledningsvis hva kroppen prøver å fortelle meg, ikke sant? Og
Og man kan heller være litt nysgjerrig da på signalene. Hva trenger jeg å endre på? Hva trenger jeg å gi slipp på? Hvilken kontrollmekanisme har jeg? Eller, du sa så vakkert nå, at det du spiser blir en del av vår ATP-produksjon. Det blir energien vår. Så det vi putter i munnen, bør vi jo, alt det som blir til meg, bør jeg omfavne med kjærlighet på en annen måte. Ja, det er så fint. Enig i.
Dette er helt vakkert å høre på, og jeg vil bare si det at dette med mindful eating, jeg har aldri helt skjønt konseptet, men jeg føler i hvert fall at der jeg er i mitt liv, og hvis vi skal snakke litt mer om dette med mat og hva vi spiser, så
Det å gi maten min, den næringen min, jeg har lært å lytte til hva den trenger, og da kjenner jeg at for meg blir ikke mat stress, det blir, som du sier, det blir energi. Men før, hvis jeg skulle spise sånn, da spiste jeg veldig mye lettprodukter og alt mulig sånn, hvor du hele tiden har cravings på andre ting. Da var det jo noe helt annet da, synes jeg det var stress. Men når du
gi maten din næring som virkelig gjør noe med kroppen din, så synes jeg at det stresset roer seg. Holde seg unna de produktene som man vet kan trygge
Trygge inflammasjoner i kroppen, trygge følelser, og det der at det er vanskelig å holde seg unna, så er det nok en følelse med at du kjenner deg dårlig etterpå, for du kanskje overspist på ting og sånn. Alt dette er jo negativt i forhold til hvis man klarer å tenke på denne hele rene maten som man putter i munnen for næring.
Ja, og det du nevner der er jo også intuitive eating er jo en annen ting, men å på en måte sjekke inn med seg selv om hva man får lyst på, og hva er forskjellen på en måte emotional craving og faktisk intusjon, det kan jo være litt vanskelig hvis man ikke er jordet, men hvis man først er jordet, tar en dyp pause, kanskje en pustøvelse, og føler seg
ikke reaktiv, ikke engstelig eller reaktiv, da føler jeg at man kan stole mer på de signalene kroppen gir deg. Enn når man bare røsjer og tar masse avgjørelser når man er reaktiv og stresset. Selvfølgelig. Det med ro rundt mat, ikke spise på farten eller bare for å få i deg noe, det er klart at det...
det gjør ikke kroppen din noe godt. Så det er viktig å sette seg ned og ta tid med det måltid man har foran seg. Men jeg føler selv at jeg har blitt veldig mye bedre til det etter hvert som jeg har drevet med biohacking, å kjenne på hvordan det gir kroppen næring. Og en annen ting som er fascinerende er jo det å
bruke mye tid å spise ute, særlig nå om sommeren, og kjenne på den gode følelsen det gir å kunne spise i dagslys, fremfor inne under kunstig lys. Det er også noe som jeg kjenner roerne i kroppen min. Jeg har faktisk akkurat det samme. Hvis jeg kan, så går jeg ut om morgenen.
og spiser der og gjerne da jordet med bena på bakken akkurat nå er det akkurat som all næringen det bare fylles opp i kroppen og du blir litt mindre stresset ut av det synes jeg det der tar meg faktisk over til neste spørsmål fordi jeg hadde så lyst til å spørre dere om hvilke signaler i kroppen dere sier dere når dere er jordet og alene og i vater på et vis når dere føler at alt harmonerer og connector da
Så kjenner jeg veldig på at jeg er klar i hodet, konsentrerer meg bedre, har bedre humør faktisk. Ja. Ja, jeg kjenner godt på humøret. Ja, så du er mer glad, klarere, ja. Ja, og da har jo du selvfølgelig mer å gi til de rundt deg, ikke sant? Mindre sånn irritert, eller... Ja, så jeg tror egentlig det er jo det med å lete etter det, men det er jo alltid en nøkkel som...
du skal vri rundt riktig i forhold til å bruke stillhet eller bare det å være ikke helt til å gjøre, ikke sant? Mm, mm.
Jeg er helt enig. Det der med å være glad, Monika, det kjenner man når man ... Jeg bruker også morgenen min ute barebent, og jeg starter hver eneste morgen og hver eneste dag med en følelse av gladhet og glede meg til dagen. Det kan fint gå gærent utover dagen i forhold til stress og alt mulig som skjer, men i hvert fall den morgenen ute med føttene på jorden
Ja, det er glad, det var et veldig godt, jeg drev å lette etter et ord. Men sånn har ikke jeg det hver dag, og jeg går heller ikke ut på hver eneste morgen. Altså jeg har helt vanlig hverdag også. Hvor kjenner jeg meg? Trøtt og sånt dårligere, og kanskje halloween.
bekymrer meg for så alt dette snakker jo kroppen og gir meg signaler på det var neste spørsmål men først tilbake til flow state eller alignment det pasientene mine ofte sier er nettopp det, mentalt føler man seg klar
Og emosjonelt kan man være glad, men eventuelt bare ikke overwhelmed. At man kanskje er mer nøytral, at man tar de emosjonene som kommer og aksepterer de på et vis. For det skifter jo hele tiden. Har man en tanke over noen som har skuffet deg, eller avvist deg, eller noen du har mistet, så kan man få et innfall av emosjonen, tristhet eller sorg.
Men det er helt ok, så lenge man ønsker den velkommen, for da kan den også gå på et vis. Så det var mentalt og emosjonell. Men så er det også veldig mange som sier at fysisk er de smertefri. Det føles som at de har struktur og god holdning og smertefri og sterke og alt dette.
Også er det energisk, er det veldig ofte at pasientene sier at de har motivasjon, eller en drive, eller en passion, eller noe som på en måte driver dem. At de får energi av det de jobber med, eller meningen med livet, om det er barn, eller å være snill, eller takknemlig, eller i jobben du jobber for, visjonen din da. Det tror jeg er veldig viktig.
Og så er det siste punktet, dette er et sånt framework jeg har laget for Endo-appen, for der ber alle brukerne om å sjekke subjektivt hver morgen på den fysiske kroppen, emosjonelle kroppen, mentale kroppen, energiske kroppen, og den siste er den eteriske. Og det det handler om er at man føler at man har joring, og at man står støtt til tross for livets kaos,
at som Monika nevnte så kan man jo våkne opp og så er man syk eller har sovet dårlig eller jeg vet ikke, drakk alkohol i går eller at barnet ditt ikke har det så bra, ikke sant? Ringt og ja, det er jo en det gjør vondt
eller navn din, eller det er krig, eller jeg vet ikke, ikke sant? Så livet skjer jo, og livet er mye lidelse, og det er opp og ned og frem og tilbake. Men å kunne stå støtt i det, det er også viktig, eller en veldig deilig følelse, å føle på en joring til tross for alt kaos rundt. Så i hvert fall for mine pasienter, så er det de fem domenene som er viktige for flow state og for alignment.
Også er et overordnet begrep for de er ofte at man føler seg connected, eller at man føler i yoga, ikke sant, union, at du føler deg en slags...
av kropp og sjel og mentalt og alt. Og det motsatte er jo ofte disconnected, ikke sant? Eller jeg har mistet meg selv. Eller noe er feil, eller det er turbulent, eller jeg har for lyst til å fikse på meg selv, ikke sant? Da er man ofte ikke i vatter. Så det er på en måte motpollene da, altså danser man litt mellom de to. Og tilbake til det du sa, Monika, er jo at...
Og egentlig er det lettere å starte i morgen. Det hørte jeg på forrige podcast om med Fedon. For da kan man starte i alignment, eller i hvert fall prøve å gi kroppen det den trenger for å komme dit. Enten om det er natur, eller et godt måltid, eller for noen er det musikk, eller bare gode samtaler. Du trenger pust, bevegelse.
Og det er det også lettere å merke når man begynner å diskonnekte. Ja, fordi selv om det høres ut som jeg har en perfekt måling nå, det har jeg som regel, fordi jeg står opp veldig tidlig og blir ikke forstyrret, så kan jeg love dere begge to og alle dere som lytter at det skjer ting i løpet av dagen som kan vippe meg av pinnen så det jomer.
Og det jeg da sliter med er jo det å ta meg inn igjen i løpet av dagen, akkurat det du snakker om nå, Tyril. Men allikevel så har jeg det fundamentet med at jeg i hvert fall har en god start. Og så tenker jeg, ok, i morgen kanskje det blir litt bedre. Så jeg prøver å være litt sånn i forkant. Men når du føler at du er vippet av pinnen og mister deg, hvordan føles kroppen da? Hva er signalene?
Det er stress, absolutt stress, veldig mye uro. Da begynner jeg med sånn fikling, jeg begynner med at jeg ikke klarer å sette meg ned. Det er veldig vanskelig for meg å finne ro som jeg vet jeg må, og sette meg ned da og enten bruke pusten min eller meditasjon, det er veldig, veldig vanskelig for meg når jeg er i det moduset. Så da er du motorisk rolig, men kanskje også tankene dine er litt virrende, ja, så ikke så klar? Ja.
Helt klart. Og så nevnte du pust. Er den kanskje mer overfladisk i at du holder pusten? Nei, jeg er ganske god på å puste, for det er det første jeg alltid går til, er en rolig pust. Den har jeg så innebygd fra så mange år med yoga, at den kommer jeg alltid tilbake til, men jeg synes ikke det hjelper. Nei, så da er det kanskje andre verktøy man kan utforske, som tar deg tilbake til alignment? Ja.
Men det viktigste er jo at du ser det da. At du legger merke til at nå er det de og de. Det er jo kroppen din sin stressige natur. For deg er det kanskje motorisk uro og mental uro. Og da er det jo en kjempefin gave å legge merke til det og bli bevisst det. For da har du plutselig et valg. De aller fleste går jo mange år med det hver dag uten å egentlig vite at de er der. Så det er jo en kjempefin gave.
Det er jeg helt enig. Det at jeg vet hva dette kommer av, synes jeg hjelper til å reparere det. Og jeg har et hack.
For meg er det natur, komme meg ut. Som regel hjelper det. Det er ikke sikkert det tar to minutter, noen ganger kan det ta lang tid, men det er i hvert fall et hack jeg bruker mye fremfor å meditere, eller det er min type meditasjon, skogsbading. Det hjelper meg med å rone det uroen. Så deilig. Det er det mange som sier, lys, sollys, naturlyder, lukter, jeg sanser.
Det drar deg tilbake til her og nå, og jorder for veldig mange. Det er jo ikke så rart. Det er jo sånn vi har ment å leve ute. Jeg er enig. Og det er at alle har forskjellige ting, og det kan være forskjellige ting på forskjellige dager. Så er du i Hongkong, kanskje ikke du kan gå ut til skogen, men da kanskje du kan sette på et lydspor med naturlyder. Så det har vi også i Endorappen, bare fordi...
da kanskje det er nok til å dra deg inn tilbake til jordring og til stedværelse. Det er faktisk helt riktig, så bare lyder og bare å se på bilder også er jo kjempeberoligende og kjempebra hacks for sånne ting. Og dufter, altså jeg setter til oljer, ja.
smaker, eller det kan være bevegelse, danse litt, altså det, ja, vi er alle forskjellige. Hva hjelper deg med noe? Det som hjelper, og jeg lurer litt på hva denne fysiologiske greiene er, det er å se havet. Og det er sikkert mange som kjenner seg igjen i det, men jeg føler i alle fall når jeg kommer ut og ser havet, så er det nesten så jeg føler at jeg får mer plass til å puste og til å bære de følelsene jeg eventuelt har.
Og så er det klart at lyd og bølger, og jeg vet jo også at de negative ionene ved salt og vann påvirker kroppens inflammatoriske prosesser også. Så det er rent fysiologisk så hjelper det jo, men jeg har alltid tenkt på at det er en sånn tilhørighetsfølelse. Det er nesten så jeg får mer ro, altså at jeg får
kanskje et større perspektiv hva tror du? jeg har lest og tenkt masse på det det blir jo også litt filosofien i dette da men jeg tror det også har å gjøre med følelsen også altså æresfrykt at du står foran et hav som er så mye større enn deg selv eller for noen så er det fjellet som er så stort og det er nesten sånn rørende det rører ved deg
Og det er gjort masse forskning på dette gjennom real-time HRV-begge og feedback også, med følelsen av, eller når man får gåsudd. Ikke sant? Og det er det som speker i HRV-en mest.
og coherence score da HRV kan jo være så mye så der må vi være precise for det kan være RNVC-ST som er en god proxy på parasympatetisk aktivitet men så er det coherence som er noe helt annet, ikke sant? og det var det jeg snakket om nå, coherence score Men interessant Tirelle, vi kjenner jo deg fra før og vi vet jo at du er jo egentlig en ekspert på HRV du studerte jo dette når du holdt på med medisin
Ja, jeg har forsket masse på det. Det stemmer. Så, du vet, dine følelser, det å bli rørt, det å kjenne seg beveget, noe som er
vekk emosjoner når man går inn i den tilstand der så skal jo den kunne påvirke hvn som du sier og denne erbødigheten eller den spirituelle delen som vi veldig ofte hopper over jeg har jo fordypet meg veldig i den retningen de siste årene men det er jo noe med at er du tankene dine? på en måte nei, fordi
Det er jo bare ego som prøver å brande deg for hvem du er, eller hvem den tror at andre tror du er. Og med en gang man gjør det, det her er jo innenfor yoga, så studerer vi jo veldig mye i dette da. Men da har du plutselig puttet deg inn i en liten boks, og så hvis ikke noen andre er enige i den lille boksen, så på en måte knuses din idé, og hvem er du da på en måte, da får du masse lillese til det da.
Så dette med havet igjen er jo også veldig fint, for det kanskje kan ta litt press av deg. Man er så liten i forhold på et vis, og man kan være alt og ingenting på en gang. Det er nesten et paradoks, men å bare slippe disse boksen og disse ideene, og bare være og eksistere, for meg er det en stor trøst å havet noen ganger minne meg om det. Det er nydelig.
Så i hvert fall har vi snakket litt om hvordan kroppen har signaler når den har det bra, og når vi er i alignment. Og så har vi snakket litt om hvordan det er når vi ikke er i alignment. Og jeg skal bare nevne noen typiske symptomer til på stress-signatur. Fordi vi har nevnt tankekjør og uro og motorisk uro også.
Men klassisk kan det også være følelse av overwhelm på følelser. Hvor man kan få en følelse som blir litt sånn mye. Og man blir litt vippet av pinnen.
Mener du da at det blir mer enn det det egentlig er? At det blir kaotisk? Ja. Det blir en ulv i stedet for en liten flue? Ja, akkurat. Man legger veldig mye til disse følelsene, i stedet for at det bare kan være et fint signal. Så blir det veldig mye, og så begynner man å kverne, og så tenker man, og så blir det mer følelser, og så går det i en sånn loop hvor det bare eksploderer, ikke sant? Ja.
Da begynner man å tro på tankene i stedet for å lytte til de signalene som vi snakker om i dag. For det er jo det vi ønsker at du som lytter på podcasten skal få noen verktøy, slik at når de følelsene kommer opp, at du kanskje kan være noe kjærlig og høre på hva som skjer. Ja, for eksempel frykt er jo en veldig fin følelse noen ganger, fordi den kan fortelle deg om at kroppen din er utrygg.
Kanskje du er rundt en person som gjør noe ofte ubevisst, som han eller hun ikke er klar over, og effekten av det er at din kropp blir redd. Og det her kan sitte i kroppen din fra barndommen, så det kan være ubevisst for ditt system også.
Da kan man begynne å nøstgjide, kanskje begynne å sette grenser, eller bruke dialog og kommunikasjon og si at «Vet du hva, det du gjorde nå, eller det du sa nå, det gjorde det og det med min kropp, eller det var reaksjonen til kroppen min da». Så kan man begynne å nøstgjide, ikke sant? Veldig ofte i starten av denne reisen er det som et garn som bare er knytt sammen, og det er masse tanker, og det er masse følelser, og det er masse ideer, og trututututu.
og kanskje noen intoleranser eller noen mønstre som gjør det enda verre og så er du svak i kroppen og så har man smerter ikke sant men så begynner man å nøste litt etter litt og det er så fint å se hvordan det blir stille etter hvert mm
Så det betyr at man trener seg på å høre såpass godt etter, og snakke kroppens språk tilbake, at de symptomene forsvinner. Ja, eller symptomene vil alltid være der. Vi er jo bare mennesker. Men vi overvelder det ikke så mye. Vi får ikke styre. Du er ikke din tanke, eller du er ikke din emosjon. Du er havet, ikke sant? Du er det blanke canvaset som tar deg imot.
og da blir det ikke denne lupen med masse reaktive mønstre du er ikke fanget og jeg tror kanskje der du er inne på noe som de fleste ønsker det er frihet det er den ultimate friheten å ikke være noe eller å være alt
Frihet til å håndtere, frihet til å få lov til å kjenne på alle følelsene våre, og få lov til å uttrykke det til de samme, uten å bli dømt, eller få satt merkelemmer på seg, ikke sant? Ja, så frykt var jo et eksempel der, men sinne er veldig typisk et annet eksempel som er veldig fint å bruke, fordi
Hvis man er sinnet, så er det veldig ofte fordi man føler seg presset, og at man ikke har noe utvei. Og så blir det litt som at man plutselig bare... Fordi man tror hvertfall at man ikke har noe valg, ikke sant? Ja.
Men kan ikke sinne være en fin utløsning på dette også? Selvfølgelig ikke hele tiden, men hvis man er opp i et hjørne, og jeg kan i hvert fall få veldig release, hvis jeg kan bare få slippe ut det sinnet, så er det over. Ja, det er det du sier. Men det er jo helt sant, du får det ut. Og i en breathwork-time er det mange som gråter, fordi tanken er i hvert fall at
eller teorien er at alle emosjoner lager seg i kropp nå snakker jeg fra rent personlig perspektiv jeg har ikke lest noen forskning på det men jeg har jo fulgt veldig mange personer gjennom yogaen over 15 år så man har jo begynt å se noen trender da også i seg selv så det å få det ut er definitivt det er bedre enn å ikke få det ut men ofte er det litt uheldig å få det ut på noen andre at det er nesten bedre å bare skrike alene i bilen eller å løpe seg en tur og få det ut der
eller kjøpe en boks i sekk. Ja, for det lurer jeg litt på. Skal man akseptere at folk er sinte for det de har noe de bærer på selv? Eller hvordan skal man møte sinte mennesker? Så uttrykker sinne, og det er jo selvfølgelig ikke nødvendigvis rettet til en annen person, men du blir på en måte litt offer for en annens litt uoppgjorte følelsesliv. Ja.
Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror ikke det er noe fasit på hvordan man skal deale med sinte mennesker, men du har jo to valg da, eller tre egentlig. Du kan bare akseptere det og romme deg, og ikke gjøre noe, fordi åpenbart så handler det ikke om deg, det handler jo om den andre personen. Men din respons til det handler om deg, i aller høyeste grad. Så er du sterk nok på en måte å ikke bli affisert av det,
Hvis de bare preller av, så kan du jo bare stå der og la den personen. Det er helt ok. Man kan gå hvis det blir for mye. Og det er også helt i orden. Man kan gå uten å skape drama. Man kan bare si at akkurat nå så ble det litt ubehagelig for meg. Jeg tar meg en liten tur, så kan vi snakke senere. Det er jeg jo helt inne for å gjøre.
Eller man kan konfrontere, eller da liker jeg bedre å si, i stedet for en konfrontasjon så kan man invitere til å snakke om det gjennom dialog.
fordi en god dialog handler jo ikke om at du gjorde det og at dette er feil og dette er riktig men mer utforske det sammen for sinnet kommer jo av en grunn kanskje du gjorde noe først som trigget det som ikke du gjorde bevisst ikke sant så bare å være any takes to to tango så ja, hvis man bare åpner for å se det fine i det og utforske det men i kjærlighet så pleier det å løse seg
Det gjør det. Men i hvert fall sinne er også et fint signal, fordi blir du sinne, så er det fint å lytte til det, for det kom kanskje av en grunn. Kanskje du ble urettferdig behandlet, eller ble puttet opp i et hjørne, og kanskje du egentlig har et valg, men fordi sinne tar overhånd, så ser man ikke de valgene. Og da er det fint å gå til
disse tosene som vi snakket om. Vi har nevnt noen, men jeg vil gjerne høre flere fra dere. Hvilke verktøy dere har for å pause? Nå vil jeg si litt om dette med sinne og relasjoner. Jeg synes at en annen ting vi bør tenke på er å rydde opp i relasjonene våre når det kommer til sånne ting. For det er kanskje
usunne relasjoner som gjør at man ikke har det bra, og da synes jeg et godt hack er å rydde opp i relasjonene sine, være litt streng med seg selv og tenke på hva disse menneskene som du kanskje ofte føler jeg har jo noen sånne som jeg kan føle veldig sinne for eller empat, der føler man jo det andre føler og da kanskje man må ha pauser fra disse menneskene for å få det bedre med seg selv, det synes jeg er et
Bra sted å begynne med. Dette var jo da med sinne. Ja. Man kan ta pauser, men livet kan bli ganske ensomt hvis man skal rydde opp i å ta avstand fra alle som bare er mennesker. Fordi alle mennesker har noe. Så en ting er hvis det skal dreve lang tid og det er en nær relasjon og man har prøvd å finne ut av det, men det bare har stoppet helt opp og all tillit er brutt. Da er det en ting å
Men det er litt som at når man er på et dansegulv, hvis det er noen som lager dårlig stemning ved siden av deg, da bare går man et annet sted på dansegulvet, for det er ikke så farlig. Men tenk hvis det er noen du kjenner godt, eller som betyr mye for deg, man har mye historie, da prøver man kanskje å løse det. Selvfølgelig, og det er jo ikke det jeg mener heller. Konflikter kan være spennende også, så det er jo ikke det jeg tenker på, men
Men det er jo disse menneskene som over tid, over år, har gjort noe med at jeg føler meg sånn som jeg gjør nå. At det kanskje er på tide å bryte noen relasjoner. Men jeg snakker jo ikke selvfølgelig om alle. Det er jo veldig få, jeg tror de fleste har i livet sitt, som har sånn innvirkning på en. Ja, ikke sant? Og det er et valg. Og det viktigste er jo på en måte å komme dit hvor man ser det klart. Fordi blir man i den relasjonen,
så er det viktig at man vet at man har valgt det. At man ikke lager en idé om seg selv som et offer. For da blir det bare mer lidelse. Det er hvertfall noe jeg ofte ser.
Så enten blir man og aksepterer det man står i, og så finner man de fine tingene. For med en person er det ofte mange fine ting, og så er det noen ting som kanskje ikke er like fine. Alle er litt slemme og litt nille på et vis, hvis man skal putte kategorier på det. Alle er alt. Så ja,
Alle er alt, og man må tenke på at alle er mennesker, og antageligvis det du tror den andre personen mener, det stemmer antageligvis ikke. For de fleste tenker jo mest på seg selv, så hvis man er litt mer realistisk på sånne ting, da ikke ta seg så nære av ting. For det er veldig lett å misforstå.
Ja, det er så mye tolkninger og historier. Det er det. Det er så utrolig mye som blir tolket, og ikke så heldig å være litt mer sånn at de fleste gjør ting i beste mening. At man klarer å holde den grunne tanke. Så er det ofte tilbake til grenssetting, at hvis du setter opp en grense, så skifter du på en måte the game. For der får du ikke lov til å fortsette. Ja.
Og det er også ganske kult når man hacker det. Kan du gi et eksempel på det? Hvordan du har en tenkt situasjon? Du har en sjef som er en bølle, som bare ber deg om helt urimelige ting. Det er nesten så de setter deg opp. De sier at du skal gjøre det, og etterpå sier de at du skal gjøre det motsatt av det.
Og så hvis man da er reaktiv og kanskje ikke helt klar, så er man bare et offer å se det ikke helt da, ikke sant? Hjernetåk og alt dette. Men med en gang man ser det klart, så har man jo også et valg. Da kan man jo gå til denne sjefen og si, hei, du ba meg om disse to tingene, men de to, de går ikke sammen. Hvilken ønsker du at jeg går for? Ikke sant? Og da, det er jo helt fair.
Eller jeg prioriterer ting, eller jeg spør om jeg får inn en tidlig time for å gjøre jobben bedre. Man har alltid et valg. Og det er jo bare denne grensesettingen og kommunikasjonen og å speile den andre personen. Det er jo ikke du som skal sitte med deres mess. Men hva skjer egentlig med oss hvis vi går for lenge med den følelsen av at du føler at andre har en påvirkning
som stresser kroppen din med atferden deres eller reaksjonene sine. Du kjenner hele tiden på, og du klarer ikke helt å bli kvitt av. Hva skjer med kroppen vår da? Blir vi syke på sikt, eller betennelser? Jeg har ikke lest meg opp veldig på forskningen her, men sinne, eller frykt, eller sorg, hvis du går med det over lang, lang tid, ta frykt da.
Frykt er jo en ting i seg selv. Hvis det står en løve foran deg, så er det kjempefint med frykt. For da aktiverer du sympatikusnervesystemet, og så slår hjertet fortere, og man puster fortere, og alt blodet går fra hender og føtter til de store musklene hos hjertet. For at du skal kunne fight or flight, ikke sant? Så frykt er egentlig en gave. Problemet er angst, ikke sant? Når du har frykt for tanker.
Du lager masse historier om fremtiden eller fortiden i hodet, og det blir definerende for deg. Spenninger, skjeve, søvnproblemer,
Mye angst og frykt og stress kan påvirke tarmen og fordøyelsen. Husker du at blodet gikk bort fra fordøyelse og føtter og hender til å prepare you for fight? Så du fordøyler fordøyelsen. Veldig mange blir forstoppet.
Og det her er ikke det samme som å si at alle som er forstoppet har angst, fordi åpenbart kan det finnes veldig mange grunner til det å gå til legen for all del. Men hvis alt er utlukket, ikke sant, og blodprøven og alt er fint, og legen sier det er ikke noe galt med deg, da kan man gå på dette sporet her. Men jeg tenkte også på hvis det var andres adferd,
Selv om du ikke nødvendigvis er et offer, men hvis du lever med en kjef eller har noen i familien din som stadig får deg til å føle disse følelsene. Men hvorfor skal du gi det til noen andre? Man skal være forsiktig med å gi power for hvordan du føler deg i andres hender. For det er jo deres greie.
Så en opplyst person det vil jo bare prelle av, ikke sant? Det er jo det vi snakker om i dag. Vi skal prøve å finne strategier og verktøy for å kunne enten sette grenser eller møte situasjoner som oppstår stadig, for det gjør det jo hele tiden. Du vil jo alltid møte noe. Om det var så enkelt at flyet ble forsinket og du ikke kom frem i tide til det. Det er mange ting som setter oss inn i en slik situasjon som vi må håndtere. Når de signalene kommer til kroppen vår så ønsker vi å forstå hvordan vi kan håndtere det best mulig da.
Så nummer en er å se det klart, så stress signerer turen til kroppen din. Det kan være kalle føttrender, det kan være vondt i magen, det kan være uro, motorisk, det kan være tankkjør, det kan være overwhelm, det kan være overfladis pust, spenninger, alt mulig. Men når du først ser dette, at noe er feil, eller noe er urolig, eller noe ikke stemmer i kroppen, så er det jo å ta pause og apply disse teknikkene.
Så da gjelder det å finne de teknikkene som fungerer for deg. For noen er det natur, noen er det lyd, noen er det pust, noen er det meditasjon, noen er det å danse. Men det er jo helt individuelt for alle.
I Endorappen har vi jo HRV biofeedback, så du kan se HRV-kurven din real time. Du kan ikke gjøre det med Wotbel, Oral, Garmin eller noen andre, bare med vår. Fordi sensorene er veldig bedre, og vi har laget de algoritmene for det. Da kan du lære deg hva som fungerer for din kropp for å resette, for å koble på parasympatikus, for å gå ut av denne frykt- og angstresponsen hvor du er reaktiv.
Og det er jo bare trening, ikke sant? Det er jo som å sykle. Man må bare sette av tid til det.
Men du, Tyrell, nå er det sikkert bare mange som hører på og lurer på denne appen. Kanskje vi bare kan forklare, for vi vet veldig lite også. Det er en app du har laget, og det er et kommunitet medlemskap. Hva koster det? Hvor lenge varer det? Hvor mye info får man der, og hva må man kjøpe av gadgets og wearables for å kunne bruke dette? Fortell. Ja, altså det er, takk som spør. Det heter Endor Global, og det er...
et well-being system, hvor vi har puttet inn 500 videoer og lydspor, som vi har laget selv med noen av verdens beste eksperter, inn i en app. Og så får du med en Polar 360 device på kjøpet. Den ligner på en Whoop? Ja, så den ligner på en Whoop, men den er faktisk deiligere å ha på seg enn den er litt lettere, og den gir jo da real-time heart rate variability by feedback, som ikke Whoop gir.
En ganske stor forskjell på Endor og WIP er at Endor putter praksis først. Så vi har alle insightsene, vi har alle søvnstadiene. De er by the way superprecise, fordi Polar sine sensorer er de beste.
med åsteps og pust og temperatur og har vi alt dette har vi men vi har da også praksis så liksom du blir møtt på forsiden med hva du kan gjøre for å hente deg tilbake til restorative states fordi veldig mange tror at ved å legge seg på sofaen og se på tv så kanskje de lader
eller å puste box breathing men så er det kanskje noe helt annet kanskje pusten for deg fungerer bedre når du visualiserer noe samtidig eller kanskje det fungerer bedre for deg bare med å chille og lytte til et nature sound lydspor eller å gå barbeint det kan være hva som helst det å bare bli kjent det er litt som å balansere eller å ri eller å seile du føler ditt eget nervesystem
Og det ender seg jo hele tiden. Så det gjelder bare å ha kontakt. Det er sikkert mange som blir veldig frustrerte som bruker både Garmin og Aura og Whoop og tenker, å nei, er det polar nå? Vi har brukt polar masse før. Men hva er påstanden med at dette måles enda bedre enn for eksempel Aura på søvn?
Så akkurat året på søvn er jo ganske bra, har jeg forstått. Men Garmin er litt dårligere, har jeg forstått. Nå skal ikke jeg si dette bestemt, det er bare rykter jeg har hørt fra de som lager disse algoritmene.
Og det er ikke meningen å snakke negativt om noen, for jeg tror faktisk alle kan hjelpe deg. Og det handler jo om at du er din egen kontroll og ser på deg selv over tid. Så veien som funker for deg, go for it. Men jeg tror kanskje den største forskjellen er at jeg hadde så mange pasienter som kom med disse deviceene, og så følte de seg dårlig. De fikk en dårlig søvnskår, og så ble det på en måte, du ble din egen Tamagotchi.
Ikke sant? Mens vi snur dette på hodet og heller sier, hva kan du gjøre? Fordi in the end så er det ikke dataen som gjør deg frisk, det er praksisen. Og det er jo faktisk en veldig stor forskjell i at du begynner med det praktiske og det man kan gjøre i stedet for å fokusere på hvor dårlig alt har gått. Ja. Veldig...
Veldig spennende. Men er dette et abonnement, eller er det noe man kjøper? Det er et abonnement, hvor du får alt inkludert. Og hva koster dette? Vi sitter litt med prismodellen i disse dager, så jeg skal ikke si noe 100% sikkert, men om få dager, kanskje når denne kommer ut, så har det endret seg. Så hvis man går inn på endor.global, så kan man bare se prisen der da. Ja, det er kjempespennende. Gratulerer med det. Vi skal gi det sjekket. Takk.
Alette, du nevnte at du er jo en kjempeyogi og har gjort yoga i veldig, veldig mange år. Også som en del av yoga er jo pusten veldig sentral. Mange tror yoga bare er asana, altså det å stå i downward facing dog, men yoga er jo yogafilosofi og pust og meditasjon og alt dette.
Du nevnte at pusten er med deg, men kanskje ikke det er det viktigste verktøyet ditt. Hvilke pustøvelser er det som hjelper deg, og hvordan ser du på prana hjemme? Ja.
Jeg ser på pranayama som et veldig, veldig fint hjelpemiddel. Bare det å roe ned, og det å gjøre utpusten lengre enn innpusten, bare det enkle for deg som lytter, synes jeg roer ned systemet. Men det
Det kommer litt an på hvor i min stress og min uro jeg er, om det funker for meg å drive med pranayama, for det er ikke alltid jeg har tid til å sette meg ned, og nå skal jeg drive med alternate nostril. Det er stress igjen, det at jeg skal gjøre det, så de enkle box-sprid, og fire sekunder inn, åtte ut, disse helt basic, er vel de jeg synes er de som funker best i hverdagen.
Ja, det sier det nå, fordi forskningen sier jo at 4-4-6 for eksempel, innpust 4, hold 4, utpust 6, er kjempebra for å øke ARV. Men min erfaring er ikke hva du gjør, men hvordan du gjør det.
egentlig alt i livet. Du kan ikke bare få en oppskrift og følge den på en måte slavisk som en maskin. For hvis ikke du er til stede og lever deg inn i det og liksom føler pusten, så på en måte, eller hvis den tellingen gjør deg mer stressa, så har du jo motsatt effekt. Jeg har noen pasienter hvor det skjer. Og det er derfor det er så kult med biofeedback, hvor du ser kurven. Fordi på noen dager når det er kjempestressa,
og litt sånn ADHD, hvor tankene vandrer mye, så kan det være kjempefint å ha telling. For da får du anker, ikke sant? Og du trenger det for å hente deg inn i øyeblikket. Mens hvis man er litt mer sliten, så kan det bli for mye, rett og slett. Du stresser deg mer, og da kan det være viktigere å bare...
puste, men uten å prøve for hardt, på et vis. Ja, det er helt viktig, det er akkurat det der, at det skal bli en ny ting man skal gjøre, men du, når du snakker om telling, jeg teller hele tiden, det er min meditasjon, hvis jeg går ute, så teller jeg skrittene mine, og så bare teller jeg til jeg er ute av det, og så bare begynner jeg litt på nytt, og så går det bare sånn,
hele tiden, og jeg elsker å telle pust jeg elsker å, alle disse tingene det er en måte jeg bruker på roen er faktisk selve tellingen og det, siste jeg var hos dere så fikk jeg en bok om noe smykke man kunne telle på det var en mål den boken jeg har skrevet som handler om hvordan du kan lage et malerkjeddesel med perler og det er jo en tellemeditasjon som baserer seg på hinduismen og øynene
Ikke sant? Ser man det? Det gjør du i Rosenkrantz også. Alle religioner har jo en sånn, men det er ikke en manusk telling, det er ikke sånn telle, telle, telle. Det er faktisk bare en rytmisk telling som gjør at du kommer inn i en mediativ state. Akkurat. Det handler ikke om telle, du skal ikke måle tingene. Du skal være. Ja.
interessant og da har du et anker i meditasjonen din mens jeg opplever at for noen pasienter hvor jeg bruker HRV by feedback så funker det veldig bra for noen men for noen så vil det mer inn i er det sasen meditasjon eller mer fri meditasjon da hvor det ikke er noe anker du bare sitter stille og bare er og tar det som kommer og går det er mye mer fritt
Og det er noe jeg praktiserer mye selv om dagen, men det ville vært for mye for meg for noen år siden, for da hadde jeg mer angst og uro. Og det vi ser er at hvis du går rett inn i frimeditasjon, så kan du egentlig trygge angst og gjøre ting verre. Så hvis du har angst og uro, så kan et anker være bedre for å hente deg inn, for det gir en viss distraksjon i tillegg. Ikke sant? Ja.
Så det vi har gjort med algoritmen i Endor, er at når du sjekker inn på hvordan du har det, så tar vi også da og bruker det til å anbefale deg øvelser. Og hvis du har en viss uro eller emosjonell ubalanse eller noe sånn, så ekskluderer vi da alle de meditasjonene som er litt for fri da. Bare for å «first do no harm».
Dette synes jeg er veldig interessant. Jeg har holdt på litt med Joe Dispenza, og det må jeg si faktisk er det er mer komplisert. Det er mer krevende, for du skal inn i den kvantifysiske, og så skal du
Du bruker ikke anker eller kunnskapen fra telling som er litt lettere å puste. Så det er litt mer krevende å gå inn i det tredje øyet og kunne se innover og få det lyset. Og jeg tror at du må ha meditert en del for å få det til. Men alle har det. Alle har potensialet til å gjøre det, ja. Jeg liker det veldig godt, og jeg føler veldig ro også. Ja.
Den beste meditasjonen jeg gjør om dagen er bare å gå i solen og bare lukke øynene og bare se på det deilige lyset som kommer. Og bare være. Samle øyeblikk i å være. Du får oksytosin, solens varme på huden. Det er så deilig. Det er oksytosin i kroppen, så det er en hormonell frigjøring. Det er nesten litt sånn at jo lenger man kommer på denne reisen innover, eller hva vi skal kalle det, jeg vet ikke hva vi skal kalle det,
Men forskning og kunnskap er jo kjempeviktig, åpenbart. Jeg har vært gjennom det, jeg er lege og har giket meg gjennom dette i mange, mange år. Men på et tidspunkt på reisen så blir det mindre relevant. Fordi man bare spør kroppen, og den har svaret. Men det er jo gitt at man er jordet og ikke reaktiv når man spør kroppen da. Ikke sant? Og kunne stole på det. Og det er bare å øve.
Bruker masse tid med praksis. Det er det eneste egentlig. Det er det viktigste. Så bare for å zoome litt ut fra det vi har snakket om nå, fordi en rød tråd i det har jo vært at veldig mange føler på en uro, eller angst, eller overwhelm, eller at noe er disconnected. Og så har vi snakket om hvordan man kan identifisere dette, og at når man først ser det, så er det en gave, fordi da kan man pause. Og da kan man gjøre disse teknikkene vi har snakket om.
Men hvis vi zoomer litt ut, så kan vi snakke litt om årsaken til dette. Hva er det som egentlig skjer i samfunnet vårt? Hvorfor er folk så stresset? Og hva er dette? Hva er grunnen til det? Hva tenker dere? Jeg tenker først og fremst på de superstimulantene. I gamle dager kunne dere kjøpe deg en is som var jordbassmak, eller sjokolade, eller vanilje.
I dag er det cookie dough med karamell, saus og salt, lakrids, dingser inni. Det er så mye smaker at vi får ikke rene smaker lenger. I tillegg er det jo det på alt på sosiale medier, det er lagt på filter, det er lagt på musikk, og det er kanskje lagt på glitter og sånn som skal også få mer glede i de små øyeblikkene. Vi skal fange opp merksomheten på superkorte sekunder.
Maten er jo da også lagt med mye rapsolje, og rapsolje hjelper jo maten å bli kjeks og mer crispy, sauser blir mer kremete, andre ting skal bli mer fluffy. Så vi har jo fått en kunstig måte å spise på, som gjør at alt er på en måte så ute å kjøre, at det er ikke rart vi ikke klarer å kjenne etter. Jeg må si at jeg har hatt mange kvinner på en sånn hormonkurs som
når de spiser hormonvennlig mat, og de plutselig bare skjeer ut etter noen uker og spiser litt sukker eller et vanlig brød fra butikken, så blir de ekstremt dårlige. Og det sier jeg at dette er et godt signal. For nå har du kommet tilbake til din metabolisme som er sterkere, så nå reagerer en sunn kropp på det som er fremmed for deg. Så det tror jeg er noe av grunnen til at vi er overstimulerte, og at vi ikke ser det selv. På
Mat, TV, uttrykk, lyder, sosiale medier, og alle kjelmer. Ja, kjelmer. Mat og drikke, og kanskje til og med mennesker også. Når er vi ekte i relasjonene våre, bare one to one, ser hverandre i øynene, har nærkontakt, sitter med middagsbord og diskuterer ting, og har det hyggelig å kjenne at her kan jeg sitte i to timer, for jeg har det så hyggelig.
Jeg er helt enig med deg, at det er noe med samfunnet, og overordnet med hele samfunnet, som gjør at man kanskje lettere får den uroen i dagen enn det man gjorde før. For det er jo ikke naturlig. Kroppene våre er jo ikke ment å være i dette miljøet. Evolusjonen har ikke catchet helt opp. Jeg kjenner jo dette veldig godt. Nå har jeg akkurat vært...
to dager nede for å stenge hytten vår som vi har nede på Sørlandet.
Der er det ikke internett, der er det ikke strøm, der er det ingenting. Jeg måler jo dette med stress, og det er pussy, men med en gang jeg er fri for mobiler og sånne ting, så slapper min kropp av, og stresset reduseres betraktelig. Det samme er egentlig hvis jeg tar av lyder på telefonen også. Jeg er mye roligere enn hvis det hele tiden er noe. Det er så stressende. Tenk deg barn. Det må jo være...
Jeg vet hva det kommer. Jeg tenkte på det samme. Vi er den siste generasjonen som vokste opp uten internett. Jeg ser på barna mine nå. Det var en periode hvor han ene fikk litt mye iPad. Ikke bare endrer øynene seg, sånn at han begynner å se dobbelt. Fysiske endringer i en så ung kropp.
Men du ser det på humøret, og det er nesten som en sånn addiction, at han står på morgenen tidlig for å gå og finne den iPaden og spille. Og så med en gang vi så dette, så bare la vi iPadene inn i velvet, låst det inn, bort med alle skjermene, liksom. Helt bort, og de skal ikke få iPhones eller noe, de har sånn Nokia, ikke sant? Jeg synes det er dritskipt fordi de andre barna har fått iPhone og sånn, men man gjør det fordi man er glad i det.
Og det er så skummelt å se hvordan han da ikke klarer å kjede seg. Hvor ubehagelig han hadde det de første årene. Litt som sånn withdrawal symptoms, altså. Hvor han bare ligger og vrir seg og klager og liksom bare ikke klarer å bare være alene. Et lite barn på åtte år, liksom.
Så, og det her er jo kjempeskummelt, fordi jeg vil si kanskje de aller fleste har jo ikke gjort det vi gjorde der, og vi gjorde sikkert alt for sent og alt det der, men det er kjempeskummelt, ja. Ja.
Jeg hørte akkurat en podcast med en dame som er ekspert innenfor dette med addiction til telefoner og sånn for barn, men også voksne. Og pussene også sier det første rådet hun kunne komme med da, på hvordan vi skal hjelpe barn og hjelpe foreldre, det var å ikke gi iPad til barn under to år. Selvfølgelig skal vi ikke det. Men likevel er det ikke så tullete at hun sier det, for det er
Du ser barn sitte i vogn med telefoner. Det er helt crazy. Og jeg husker jo at da minsemannen var ung, liten baby selv, så fikk han jo hatt noe som Baby Einstein på noen programmer på iPad. Nå tenkte jeg at å, så er det så morsomt. Så flink han er å klare å få den fingeren til å dra bort.
Det var ikke veldig mye bruk av det, men jeg tror at man må bare fjerne de telefonene litt fra huset. Ja, og det sagt, jeg dømmer ingen. Jeg har jo vært her selv, og jeg vet at dette er et samfunnsproblem. Så det er ikke sånn at hvis du nå føler deg truffet som hører det her, at jeg dømmer deg. For det er jeg absolutt ikke. Jeg synes det er skummelt trent med samfunnet vårt. Det er ikke enkeltpersonens feil, eller whatever. Jeg
Jeg mener bare, hvis det er noe man kan gi barna sine, så er det å kjede seg. Og seg selv, for så vidt også. Og frilek og nysgjerrighet, som vi snakket om, og bare dyrke disse ekte relasjonene, og ekte relasjoner med natur, og seg selv, ikke minst. Og ofte så trenger vi ikke bare å digeste det fysiske, mat for eksempel, eller å restituere etter trening. Vi trenger å digeste mentalt.
Ikke bare feed oss med masse hele tiden. No wonder why you can't sleep, ikke sant? Fordi det er nesten sånn at kroppen tar det, fordi den ikke har fått det på dagtid, så da tar den det på natten, eller på kvelden. Det er hvertfall sånn jeg tenker på det. Så ja, å bare kjede seg, og bare ha tid til å være. Det er fint at den tar det igjen på, for vi er jo sterk kardianske, vi jobber og lever i sykluser,
Så det du ikke får bearbeidet i løpet av dagen kan komme, og du blir tired og worried på kvelden. Kanskje mer remsøvn for å prosesere det, men da tar det av en dyp søvn. Et lite bilde på det er jo at du vil aldri slippe barna dine hjem til fremmede mennesker, og la dem overnatte der, og komme tilbake dagen etterpå, altså til fremmede folk. Men vi slipper barn inn i en teknologisk verden uten forstyring. Så det vi bør gjøre, det er jo kanskje
Slutt å kontrollere frilek og fysisk lek, la barna klatre i trærne, ikke være så overskjøttende der, og være mer overskjøttende i forhold til den sosiale verden som finnes. Helt enig. Altså den teknologiske verden. Så tror jeg vi voksne har et ansvar å koble oss på barna, litt som vi kobler oss på oss selv eller andre i samtaler, at man faktisk ser barna sine, og er til stede, og er nysgjerrig på dem. For det er så mange som lever et liv
Hvor alt er en plikt, og alt er bare å røsje dit og dit, og spise det, pakke det, ikke gjøre det. Og så har man aldri sett seg ned og vært nysgjerrig på dem, på et vis. Fordi det er ikke tid i timeplanen. Men når vi er forstått inne på det, hvordan skal vi lære barna å tolke kroppslyssignaler da? Og det er det fineste. Hvis de...
Blir sinne eller leise eller hva enn de får av et symptom som noen mener er uønsket, så trenger man ikke alltid å distrahere eller avlede eller fikse det. Det er faktisk mulig å bare romme det, litt som en sånn container, en fleksibel container, hvor man bare setter seg ned og viser at man er der, og så kanskje la barnet selv prosessere det på et vis.
Og gi det attention. Hvis barnet får, nå er jeg ikke noen barneekspert, så er det kanskje feil å spørre. Men det er det jeg har erfart fungerer godt da. Gjennom å møte mange mennesker og ha barn selv. Så ja, og romme deg. På like linje med at man kan romme seg selv eller romme andre. Så romme hva enn som kommer.
Jeg ser veldig mange få lyst til å bare fikse det. Sånn, nå tar jeg på plaster, og her har du en is. Men igjen, det er jo det som går fort, og vi har dårlig tid, og da er det veldig enkelt, og vi føler oss snille, i stedet for at det du snakker om er så utrolig mye viktigere, at barnet føler seg sett og akseptert for følelsene sine. Ja, det er en del av følelsen, ja.
Og at, jeg vet ikke om dere har sett den filmen Inside Out, den er så fin, men at også sorg på en måte er likeverdig som glede eller, ja, vi har en tendens til å kategorisere emosjoner som positive eller negative, men de er egentlig likeverdige alle sammen, og det å faktisk vise at man blir lei seg innimellom kan være en veldig fin ting, for da kan du få trøst av de rundt deg, og så øker det tilknytning og bedre vennskap og
Man lærer å ta imot trøst og hjelp, som jo også er en viktig ting av det å vokse opp. Det vil jo gjøre deg mer robust i relasjoner når du er voksen. Jeg tror det var et veldig godt tips at du som lytter på podcasten må gå og se den innsiden ut, den filmen. Det er kjempefin å passe for voksne og barn. Veldig fint. Så hva tenker du, Alette, om samfunnet og årsaken til
til hvorfor mange har splittet hensjen og uro og disconnectedness i dagens samfunn. Det er jo egentlig alt det vi har snakket om gjennom den siste timen her nå. Alt går for fort, det er for mye av alt. Vi går aldri i pause, vi henger bare i stroppen, og jeg tror de fleste ...
ikke engang evner å se det at de bare lever i det uten å engang stille spørsmålstegn ved om dette er og så har vi veldig mye sånne nye normaler, da sier jeg det i gåsetegn for det er jo ikke normalt
å være på hele tiden. Jeg husker mine besteforeldre, de sov middag etter middag hver eneste dag, og det var en times tid hvor de gikk og slappet av. Det kunne jo ikke tenkt meg i dag, men kanskje litt sånne ting. Ta pauser i løpet av dagen. Men jeg tror bare vi
Vi må bli mer bevisste, og vi må snu, og jeg tror vi er inne i en kjempespennende tid, for jeg tror at det vi kommer til å oppleve nå fremover er et skifte. Jeg håper det i hvert fall. Jeg er helt enig med deg. Og du sa noe fint der, for det handler jo ikke om at tempo er feil i seg selv, men at man bare må huske å ta pauser.
Og de pausene trenger ikke alltid være mange timers pauser, eller at du drar på retreat, eller sykemelder deg, eller du holder noen ganger med fem minutter å gå ut i solen.
Eller puste, eller lytte til en kul låt, eller bare resette nervesystemet på et vis. Jeg tror også det at vi har ferie, og det er helt fantastisk en uke syden, men så i det du kommer hjem så er du rett tilbake der du var. Og heller kanskje ta de fem minutterne i timen daglig. Ja, hele tiden. Hele tiden, at det er bedre.
Jeg er helt enig med deg, Alette og Monika. Og jeg tror det vi har snakket om nå er veldig viktig, og veldig vanskelig å snakke om kanskje for mange, og fjernt. Men det å bare starte en prosess og bli bevisst, og begynne å lytte litt inn til kroppen, og respektere, selvrespekt, ikke sant? Self-compassion. Og så handle deretter, tror jeg er kjempefint. Og jeg er helt sikker på at dere har masse gode tips til
Dette i boken deres også, hvor man kan lære seg mange teknikker, og det kan man også i Ender-appen. Så ja, jeg ville bare si tusen, tusen takk for en kjempefin samtale. Så til deg som hører på, se om du kan ta litt flere pauser, og se på symptomene fra kroppen din, og tankene og emosjonene dine,
Som en gave. Fordi da har du et valg når du ser det. Og da kan du faktisk gjøre noe med det. Enten puste, eller ta deg en pause, eller et bad, eller hva enn som gjør deg godt i dag. Og til deg som er biohacker, livsnysjærer, er det bare litt sliten?
Du trenger ikke vente til noe går galt for å gjøre noe godt for deg selv. Start med et signal, et mønster, et valg. Del episoden hvis noe traff deg, og hvis du er lege eller behandler og vil utforske dette feltet dypere, ta kontakt til vi gjerne hører fra deg. Takk for at du lytter, og for at du lytter innover.
Tyrell, tusen, tusen takk, og det er så viktig at vi klarer å sammenflette medisin med biohacking. Tusen takk. Tusen takk. Takk for meg, dere.