Milliardsvindelen (1:4) Uventa jobbtilbud

Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Men dette her har jeg opplevd selv faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor ennå da. NÅ på Disney+. Kardashians er tilbake. I en helt ny sesong. Strøm nå. Eksklusivt på Disney+. Fra kun 59 kroner per måned. Abonnement kreves 18+. Du hører Milliardsvinderen fra Svartklost. Dette er den første av fire episoder, og jeg heter Sindre Leganger. Raske biler, feite sigarer og dyr visker. Elskerinner, luksusleiligheter og luksusprostituerte. Et par grådige skurker som lever the high life på penger som de har lurt seg til. Nei, det er ikke ny sesong av Exit vi snakker om her, men Finance Credit. Norges historiens aller største finansskandale. Hvordan var det mulig for to menn med frinsute rykte å svindle norske banker for nesten 1,5 milliard uten at de ble fanget opp? Dette er historien om hvordan Svartsost-kollega Bjørn Olav Jahr bokstavlig talt snublet over det groveste bedrageriet som vi har hatt her til lands. Og det er Bjørn Olav sammen med Synva Gjørnevik som forteller historien. Bjørn Olav, for å fortelle den historien her, så må vi skru tida over 20 år tilbake, til året 2001. Ja, det stemmer. Og på den tiden her, så sitter hele Norge klistret i TV-en og følger med på Big Brother. Og det finnes ikke noen sosiale medier eller smarttelefoner. Hvis jeg for eksempel skulle se en ny film, så måtte jeg sykle ned på det lokale videosjappet og leie en fysisk DVD. Som 10-åring drømte jeg om å gå med slengbokser med lave bokseliv, store beltestender med strass, og joggesko med chunky heler av typen buffalo. Men hvor befinner du deg i dette landskapet, Bjørn Olav? Ja, i 2001 så lever jeg et slags glamorøst småbarnsliv i utkanten av Oslo. Jeg er 31 år, har to barn på fire og et halvt år og to, og jeg må gry til det på jobb, og jeg må hente i to forskjellige barnehager. Så jeg er sånn passe utstilt hver eneste kveld. Men veldig klar for å jobbe da. Så da er det litt sånn Thank God it's Monday følelse på mandagene, for da kan jeg endelig komme i gang med egen tankevirksomhet. Det høres litt heftig ut. Det var det. Men sånn klesmessig da? Ja, det er litt gøy å tenke på. Jeg har nemlig en sånn dress fra den tiden. En sånn pinstripedress. Mørk med hvite striper. Og den tar jeg stadig vekk frem når jeg skal på fest. Men da sier alt det hele med kona mi at den kan du ikke ha på deg. Den ser ikke bra ut. Ok. Dressen er litt sånn poste, jakken er baggy, og buksa, ikke minst, den er nesten litt sånn ballongaktig. Jeg tror faktisk det er ganske trendy akkurat nå. Det er derfor jeg har latt den henge i skapet. Fordi jeg har tenkt at på et eller annet tidspunkt så blir den trendy, og den er ganske kul. Så du kan jo ta den frem på neste fest? Det prøver jeg på. Ok, og nå så skal vi dykke inn i en verden hvor jeg kan se på meg at sortdress med nålestripper nesten var som en slags jobbuniform. Ja, ikke sant? Og mest sannsynlig så er dressene på karene som vi skal bli kjent med nå hakket fetere enn den jeg har hengt i skapet. Vi skal altså bli med deg inn i Finans-Norge på starten av 2000-tallet. Og kan ikke du gi meg en kjapp oversikt over hvordan temperaturen er i bransjen på denne her tida? Ja, altså jeg tror for å forstå finans-Norge anno 2001, så bør vi sveipe tilbake til midten av 80-tallet først. For det som skjedde på den tiden, det er på en måte bakteppet for vår historie videre. Fortell. På 80-tallet så opplevde man i Norge en enorm vekst. Det hadde nesten vært store oljefunn, og Norge ble stadig rikere. Aksjemarkedet tok av, og bankene nærmest hev penger etter folk. Det var en slags sug etter luksus, raske biler, fete båter, helt til det kollapset mot slutten av 1987. Det man opplevde da som et konkursras, som igjen følte høye renter, økt arbeidsledighet, masse tangsalg, inkasseoppdragene vokste. Og folk blir helt desperate etter å få pengene sine tilbake. Og det igjen åpner for, om ikke en helt ny, men i alle fall skikkelig revitalisert yrkesgruppe, nemlig Torpedoene. Pengekreverne som kan gå litt vel hardt tilverks med både trusler og vold. Ja, det er heftig, men så går det oppover igjen da. Og på 90-tallet så er det igjen tid for vekst. Verdiene av boligerne ble doblet i løpet av fem år, og i 1998 så tiddobles antall bestillinger av Ferrari'er. Så litt forenklet så tenker jeg at i slutten av 80-tallet så var rikdommen noe alle ville ta en del av. Nå, rundt tusenårsskiftet, så er den forespeilt i største fiskene. Alt er større, alt er råere og mer brutalt. Jeg tenker at rikdomene er større, men det samme er også gjeldet. Skyller du penger, så er du ikke nødvendigvis på tryggere grunn nå enn før. Da er Stoa i Finans-Norge litt tydeligere for meg. Men hva er det du driver med på den tiden, Bjørn Olav? Jeg jobber selv innen finans. Jeg jobber i et selskap som heter NCM Kreditforsikring. Jobben handler om å kreditvurdere norske selskaper. Jeg skal se på hvilke selskaper vi kan forsikre, og hvilke vi ikke kan forsikre. I denne jobben er det masse regnskapsanalyse, og også mye trender og tendenser i den norske økonomien som jeg skal se på. Dette er jo veldig gøy, for jeg er utdannet samfunnsøkonom, så oppgavene passer meg jo fint. Og så er det noen som har lagt merke til at jeg gjør en bra jobb. For en dag så blir jeg ringt opp av en headhunter, og han sier at han ringer på vegne av et finansselskap som heter Finance Credit. Og helt kort, hva er Finance Credit? Helt kort så er Finance Credit, de skal kreve inn penger for sine kunder, slik at de slipper å tenke på å gjøre det selv. Akkurat. Og da har du blitt ringt av denne headhunteren. Hva skjer videre? Da møter jeg jo en av lederne fra Finance Credit, og han forteller meg litt om selskapet og om deres fremtidsplaner. Og jeg forstår jo da at dette er et selskap som både vokser og som har store ambisjoner om å vokse enda mer. Og så ber han meg om å fortelle litt om min bakgrunn. Så det er et slags jobbintervju. Hvordan går det? Det går fint. Jeg husker ikke så mye fra den samtalen, men jeg blir jo tilbudt jobben. Ok, det er jo bra. Gratis. Tusen takk. Men samtidig så er det sånn at dette har jo satt i gang noen prosesser for meg da, så når nå Finance Credit har kommet på banen, så har jeg også tenkt at det kan være lurt da å ha noen alternativer. Så da søker jeg også en jobb som journalist i finansmagasinet i Kapital. For jeg har jo alltid vært ganske glad i å skrive, og så synes jeg det kan virkelig spenne. Og så her så ble jeg kalt inn til intervju da. Og da reiser jeg opp da til Kapital som holder til oppe på Smedstad, Oslo Vest. Helt nye, strøkne lokaler der. Og det også går fint, for der også blir jeg tilbudt en jobb da. Og da er jo en veldig god situasjon, ikke sant? For jeg har jo en jobb jeg trives veldig, veldig godt med. Og så har jeg samtidig to interessante jobbtilbud. Ja, det er ikke en dum situasjon å være i som 31-åring. Nei, det er bra. Det er sånn man skal være. Ja, og hvor går veien din videre da, etter det her? Jeg går inn til sjefen min og forteller han om jobbturbudene, og da er han ikke i tvil. Han sier at den jobben i kapital, den må du ta, den klærer deg. Sikkert spennende, men styr for all del unna finance credit. For det selskapet det eier seg Torgei Stensrud og Trunke Kristoffersen. Og de har et skikkelig dårlig rykte. Og så sier han en ting til, gå og snakk med Roger. Og hvem er Roger? Roger Hultin heter han. Og samtalen jeg skal ha med han da, de skal jo bli helt avgjørende. Han skal bli min viktigste kilde inn i financecredit-universet. For utrolig nok viser det seg at Roger er innleid konsulent der jeg jobber, og han sitter på to kontorer bortenfor mitt. Han har også vært salgs- og markedsdirektør i Finance Credit inntil et år tilbake i tid. Så Roger har erfaringer fra Finance Credit, og nå oppdager du at han sitter rett ved siden av deg på jobbpulten sin. Ja, og ikke bare noen erfaringer. Han har sittet høyt i ledegruppa i Finance Credit, tett på der beslutningene fattes, så han vet mer om Finance Credit enn de fleste andre. Så en skikkelig god innsidemann å ha, rett og slett. Han er helt gul. Og da han skisser opp hva selskapet driver med, så er han veldig tydelig på at Du må ikke finne på å takke ja til å begynne å jobbe der. Bare ikke gjør det. Så etter en samtale med Roger så finnes det ikke noen tvil for meg. Jeg takker da ja til jobben som journalist i Kapital, og nei til jobben i Finance Credit. Og hva går advarslene til Roger ut på? Helt kort fortalt sier han at dette selskapet her har utviklet seg til å bli en stor svindel. Han forteller at både han og andre har spøkt med at her vil ikke vi være den dagen Økokrim kommer på rasse. Han sier at gutta som driver selskapet, Torgei Stenstrød og Trond Kristoffersen, at de blåser opp regnskapene og sminker resultatene. De sier at de har mye mer business enn det de egentlig har, og at resultatene de presenterer er mye, mye bedre enn det de i realiteten er. Alt dette her sier han at det gjør de fordi de skal selge selskapet. De ønsker å gå på børs, de ønsker å få andre eier inn, de ønsker å selge sine aksjer og få penger tilbake for det. Jo mer omsetning de får, jo mer lån de får, jo bedre det ser ut, jo mer penger vil de sitte igjen med. Alt dette er i jakten på det store målet deres. For Torgai og Trond, disse to lederne, de har et mål. De vil bli milliardærer. Ok, så det er ikke nok å bli millionærer for disse gutta? Nei, for hvis du tjener mye, og da snakker vi virkelig mye, så havner du på kapitalslista over de 400 rikeste. Og det er dit disse finance-credit-gutta vil. Og hvem er det som typisk er på den lista? Ja, så det er litt sånn the usual suspects da. Det er jo Jon Fredriksen, Kjell Inger Økke, Steiner Icagen. Ja, stort sett bare voksne menn da. Så det er jo dette HIG etter å komme på denne lista her, den tror jeg er ganske tilstedeværende. Fordi ettersom jeg har fått hørt, så skal disse gutta her ha fått tilbud på finance kredit noen år tidligere på et par hundre millioner kroner. Og jeg tenker at veldig mange vil jo bare tenkt sånn, yes, dette slår vi til på, ikke sant? Og så ser man seg ikke tilbake, men Det er ikke nok for Trondheim Torgjell, for de vil bli milliardærer. Så du har takket nei til finansk kredit, men ja til jobb i Kapital, og du har også fått et tips om at det kanskje er noe som skurrer på veien. Hva skjer videre nå, Bornole? Jeg tenker jo at dette tipset her er et veldig godt grunnlag, at jeg rett og slett sitter på en kjempeidé som jeg kan ta med meg inn på min første arbeidsdag som journalist i Kapital. Nettopp. Fortell om det. Hvordan går første arbeidsdag i Kapital? Første dag i ny jobb, det er jo ganske skummelt. Masse nye folk å forholde seg til, og du vil helst ikke gjøre deg forbemerket i hvert fall en negativ retning. Men etter lunsj, jeg tror cirka om ett-tiden, så er det tid for redaksjonsmøte. Vi har totalt 12-13 journalister rundt bordet, og på en ene enden sitter Trygve Hegnar. Fortell, hvem er Trygve Hegnar? Trygve er eneier av Hegnar Media, som har både Kapital, Finanseavisen og en rekke andre publikasjoner i porteføljen. Trygve nærmer seg 60, og han er en legende innen økonomisk gradende journalistikk. Han er frekk, han er modig, han er hardt slående, han er fryktet og han er kanskje mer beundret enn elsket, vil jeg si. Kapital er hjertebarna hans, han er med på alle møtene, han mener noe om alle artiklene som skrives i magasinene, så han er skikkelig påskrudd. Men til tross for at Kapital har hatt mange heftige avsløringer, så står de ganske godt utenfor det gode pressselskapet. Jeg tror at rundt dette bordet jeg sitter, så er det ingen mer journalistutdannelse. Nesten alle er økonomer, og ellers er jeg ikke trygg under noe som akkurat frykter felleser i PFU, altså Pressens Faglige Utvalg. Så det er ikke sånn at hver varsamplakaten henger på veggen i redaksjonsplakalet. Ok, så er det litt sånn rampen i klassen, eller? Ja, det er det. Det vil jeg si, absolutt. Så her er det mye mer B-utdannelse, pikerskjorter, genser over skuldrene og perlerrobber. Og tar man seg et lite avbrekk, så er det gjerne å trene litt golf på fylteppet. Golf på filteppe? Ja, ikke sant? Hele gulvet, hele redaksjonslokalen er teppeblagt, så det er bare en sånn hullskål som man kan ha i å putte golfballen oppi, da. Så det er sånn passe heisann Montebello over det hele, og et helt annet redaksjonsmiljø da enn det man har i Akerskatten, da. Og inn i denne verden med rosa poloskjorter og perlerdubber, så kommer du som rykende fersk journalist. Og det er ikke hvilket som helst selskap du skal gå i klinsj med. Men før vi går videre med din første arbeidsdag hos Kapital, så tror jeg vi må forstå litt bedre hva de driver med. Hva er greia med financekredit, Bjørn Olav? Jo, altså forretningsideen til finance credit er ganske enkel. Finance credit skal 1. fakturere for andre bedrifter, det som kalles fakturaadministrasjon, og så skal de 2. kjøpe regningene som ikke er betalt ved forfall, og da til en lavere pris enn det regningene er verdt. Ja, utgipp gjerne litt her. La oss si at du driver et selskap, og så har du kunder som ikke betaler fakturene du sender ut. Og for ikke å bruke masse tid på masse, så kontakter du Finance Credit, som du gjerne tar over disse fakturene og krever de inn for deg. Det må du betale et lite gebyr for at de skal gjøre for deg. Og gevinsten din er i første rekke mer forutsigbar økonomi, og Finance Credit på sin side, de sitter igjen med en liten bit av kaka. Og hvis kunden din fortsatt ikke betaler, da kan de tjene enda mer på gebyrer når de begynner å kreve inn disse pengene. Det er særlig hardt å merke at Finance Credit skal i utgangspunktet kjøpe regninger som nylig har forfalt, men senere skal det vise seg at Finance Credit i langt større grad kommer til å kjøpe gamle, forfalte regninger. Det innebærer naturligvis langt større risiko for at Finance Credit ikke skal få betalt, at de ikke skal klare å kreve inn disse regningene. Og Roger, min innsidemann, han sier at Finance Credit har kjøpt masse gammelt terær fra ulike selskaper som de ikke har en snøbass sjanse i helvete for å kunne drive inn. Og klarer du ikke å drive inn penger, så må du skrive av tap i regnskapet. Men det gjør jo ikke Finance Credit, og det skal vi komme tilbake til senere. Men nå har Roger også fått tak i regnskapene for 2000, og de er veldig interessante. Ja, hva sier regnskapene til Finance Credit? Jo, her står det at Finance Credit i år 2000 omsetter for 96 millioner kroner, og at de har et resultat for skatt på 50 millioner kroner. Og det er jo et helt vilt bra resultat. I tillegg så ser jeg når jeg studerer regnskapen til Finance Credit at det står at de har utestående regninger på nesten 600 millioner kroner. Det betyr at de skal drive inn 600 millioner kroner etter hvert. Og spørsmålet er da, klarer de det? Det er det grunnen til å være skeptisk til. Ok, da har jeg fått et bedre bilde på hva finance kredit er, hvordan de skal tjene penger, og at de kan skilte med noen resultater som du mistenker ikke er like bra som de ser på papiret. Det stemmer. Men tilbake til første arbeidsdag og pitching av idéer på Kapitals redaksjonsmøte. Hva er responsen til Hegnar på ideen din om å grave i finance kredit? Da er jeg veldig spent. Jeg har bygget meg opp ganske mye forventninger her. Jeg mener jo selv at jeg sitter på en kjempeidé. Så merker jeg bare at responsen hans er ganske lunken. Han hopper ikke i tak av begeistering. Hvorfor ikke det? Han argumenterer jo veldig for hvorfor han ikke hopper i tak av begeistering. Det er jo alltid bra med konstruktiv motstand, og det kommer jo her. Han forstår ikke hvorfor financekreditt med vilje skal presentere bedre resultater enn det de faktisk har. For som han sier at det betyr at tørrgjørstjenester og trunke soffers må betale masse skatt av et overskudd som ikke er reelt. Han kan ikke skjønne poenget med det. Men til tross for litt skepsis så får du gå fra egnar til slutt. Absolutt, og den støtten er helt lettet å gå i hele veien, og det fanns jo noen klare fordeler med å være i kapitala, og det er ikke sant at Trygve Hegnar selv, han er en sånn fyr som biter seg fast og nekter å slippe taket. Og det gjennomsyrer også da hele resten av redaksjonen, ikke sant, det er en voldsom vilje til å arbeide frem avsløringer, og det betyr at man kan få masse plass, og man kan få masse tid, og det skal jeg komme til å få med financecredit. Du, jeg lurte på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt en egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta, og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Du, det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BEI. Jeg har fått en kompetanse og noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb. En god investering handler ikke bare om økonomisk gevinst, men også om hva du gjør for å gi deg selv et enda bedre utgangspunkt. Utdanning er nemlig en av de største investeringene du kan gjøre for fremtiden din. På BI møter du kunnskapen og nettverket du trenger for å oppnå det du vil. Gå inn på bi.no for å finne kurs og programmer som tar deg videre. BI. Make it your business. Før du hører videre, så vil jeg tipse deg om en annen serie som du finner her i Svartås dok. Det går mange rykter om det gamle mentalsykehuset på Lier. Det fortelles om forferdelige eksperimenter og metoder. Den ble jo tatt inn på en slaktebenke og bindt fast. Og begynte å mære borra. Mennesker som levde under uverdige forhold. Det er farlig å si overtortur, men på en måte, da jeg var inne og snakket med noen som lå i belteseng for eksempel, så har man en opplevelse av at nå er jeg en type torturkammer. Og hundrevis av grusomme skjebner. Det er helt forfeldelig. Dette har jeg gjort, altså. Dette har jeg vært med på. Det er helt jævlig. Men hva var det egentlig som skjedde på Lier sykehus? Hør mentalsykehuset i Svartsås DOK. Nå tilbake til episoden. Ok, så nå setter du deg ned ved pulten din på kapitalkontoret, men på dette tidspunktet, i det du skal starte med å grave i hvem eierne av Finance Credit er, så er du ganske blank. Ja, jeg gjør det. Men om ikke lenge, så skal du bli godt kjent med dem og de lysskyede aktivitetene deres. Så Bjørn Olav, kan ikke du gi oss et lite frempekk på hvem det er du driver og undersøker? Hvem er disse karene Trond og Torgeir? Ja, absolutt. Torgay Stensrud og Trond Kristoffersen, de er jo klart og klart de største kjendisene i finans-Norge. Men likevel så er de ganske godt kjent i bransjen. Og de har jo ikke et veldig godt rykte. Og internt da, i finance credits, så blir de kalt Mett og Stappmett. Og det skyldes at dette er to skikkelig storekarer, både i omfang og i kjeften. Og jeg kan jo starte med den aller største visken, bokstavlig talt, nemlig Torgay Stensrud, han som kalles Stappmett. Hvem er han? Torgeir er født i Hammerfest i 1949, men ganske snart flytter familien sørover og kjøper en gård i Ringerikket, og Torgeir blir da odelskutt. Og ganske raskt skal han vise seg å være en skikkelig kreativ kremmeskjel. For ifølge eget utsang så sykler han rundt med en kåt handkanin og selger numre for 25 øre stykke. Og det er da samme summen han også tar for at kameraten skal få ri på grisene på gården. Ja, han er en skikkelig kreativ type. Og allerede i 1976, 27 år gammel, så etablerer Torgar Stensrud sitt eget Inkasso-selskap, Forretningsforum, som han skal selge og tjene masse penger på. Men så igjen så skal det komme frem at de verdiene i det selskapet har vært sykt opplåste, og at han nærmest solgte et konkursbord, altså skrapert ingenting for 12 millioner kroner. Men i det 1980-tallet glir over til 1990-tallet, så er da Torgei altså en mann å regne med. Han har gjort tilsynelatende suksess i næringslivet. Og ellers også er han en sånn fyr man vil kalle en samfunnstøtte. Han er formann i Bærums sportsklubb, han har verv i Høyre, han sitter i kirkeråd. Han er tidligere fallskjermjeger med 452 hopp bak seg. Han er oberstløyntnant i forsvaret. Og ikke nok med det også, men han har også vært leder for alle NATOs 800.000 reserveoffisere. Ja, det er skikkelig sant. Han er en sånn fyr, han har masse utmerkelser, pyntebånd og medaljer som du skal ha en sterk rygg for å kunne bære. Han har møter med NATO-staverne, generalsekretær og det er ikke småtryr altså. Han er en veldig sammensatt og ganske imponerende type, man tror. Ja, det kan du si, ikke sant? Og det understrekes også av historien da om at han spiser middag med amerikanske presidentparer Bush faktisk samme dagen som USA bestemmer seg for å angripe Irak etter invasjonen av Kuwaita. Og ved flere anledninger så skal han da ha blant annet ha møtt og spist middag sammen med Kong Harald og Dronning Sonja. Han menger seg med fiffen, da. Det kan man trygt si. Det er mange vilde historier rundt med og om Thorgeir. Og mange synes også derfor at han er en veldig morsom og imponerende fyr å henge med. Det forstår jeg godt. Jeg vil se filmen om Thorgeir Kjænstrøm nå. Ja, den kan bli bra. Men da har jeg fått et litt bedre bilde av hvem Thorgeir er. Han er rett og slett en kremmer av en odelskutt, med falskjermjeg i bakgrunnen og store meritter på jakkeslaget, som menger seg faktisk med verdenselitten. Ja klart, ja klart. Men hva med han andre du ble advart mot, Trond Kristoffersen? Hvem er han? Trond Kristoffersen er også født i Hammefest i 1956, sju år senere enn Thorgeir. Trond er yngst, han er litt smalere rundt midten enn Thorgeir, derfor får han kallet navnet Matt. Men til forskjell fra Thorgeir så vokser han også opp der oppe i nord, men det er for smått for ham. Så han er veldig tidlig på å utbasere det. Han skal pokke meg ikke jobbe på noen fiskemottaker. Han skal sørover, og han skal vokse. Og som torrgeist er Trond tidlig en sånn kremmeskjel. Han forteller at han samler koppledninger, brenner bort plasten og selger skrap til noen kroner i kiloen. Men ellers er han jo både aktiv og hardt arbeidende, og som torrgeist er han også opptatt av forsvaret, og havner da senere i den første FN-kontingenten i Libanon, der han skal bli hovedsellisfaldt. Og etter NTNC reiser han til Oslo for å studere økonomi på BI. Og når cirka er det her? Da har vi kommet til cirka tidlig 80-tallet, og det er ikke så veldig lenge etter at man kunne finne annonser på utleiemarkedet hvor det sto at nordlendinger ikke ønsket, men Trond han lar seg ikke skremme av det da. Så etter hvert så får han seg også en sjefstilling i et finansselskap før han på begynnelsen av 1990-tallet bestemmer seg for å bli gründer. Så Trond er en ambisjøs nordledning med krigserfaring fra Libanon, med store grunderømmer. Det stemmer jo, ikke sant? Og han etablerer nå et selskap som heter Interfaktor, og det skal da bli forløparen til Finance Credit. Men det går ikke så lenge før det selskapet er involvert i ordentlig lysskyet affærer, for det er Dagens Neigingsliv, de skriver da at Trond Kristoffersen er involvert i det som blir omtalt som et av de mest rotete konkursboene i 1994. Og her så fremkommer det at Trond Kristoffersen har forsynt seg grovt av klientens penger og puttet dem i egen lomme. Og det er rundt på den tiden her som jeg vet at Trond møter Torgard for første gangen. Thorgard har også gått konkurs, og de møter hverandre, og Trond er på en måte en halte, og Thorgard er den blinde, og nå skal de to slå seg sammen. Fra da er det bare å spenne på seg sikkerhetsspillet. Da har jeg fått litt mer kontroll på hvem disse gutta som Roger advarer mot er. Torgær, han er størst, eldst, og han kalles dapp-Mett. Det stemmer. Han har tidligere stokket av med masse penger etter å ha solgt skrap og fått kull, før han senere går konkurs. Partneren hans, Trond, er noen år yngre, litt smalere rundt midjen, og kalles derfor bare Mett. Og Trond er involvert i en konkurs der masse penger er forsvunnet. Det høres jo ikke ut som en sånn umiddelbar suksess-duo? Nei, det kan du trygt si. Men det jeg finner da når jeg begynner å lete på Trondheim Torgei, det er at de har en bruket fortid. Og da kan man gjerne si at history repeats, for det er det jeg ser for meg at Finance Credit også skal gjøre. De skal blåse opp verdien i selskapet og tjene seg rike på det. Så det er dette som er bakgrunnen min, da jeg bestemmer meg for å ringe til Finance Credit for å avtale et intervju med dem. Hvem er det du ringer til da, når du nå skal jobbe deg videre? Jeg tror jeg ringer til sekretæren til Torgair, og da sier jeg, som sant også er, at jeg har registrert at Finance Credit leverer helt fantastiske resultater. Og at jeg derfor gjerne vil møte Torgair og Trond, fordi jeg vil lage en artikkel om dette kapitalet. Og det ønsker vi seg også. Ok, så de har ingen misstanker i forkant om at du ønsker å lage kritisk journalistikk på dem? Nei, jeg tror ikke det. Altså, Finanseavisen da, som er Kapitals søsterpublikasjon, de har laget en veldig fin sak om financecredit tidligere, om at de leverer fantastiske resultater. Ingen kritiske spørsmål i den saken. Så jeg tenker nok at de kanskje ser på en artikkel i Kapital som noe som vil gi dem veldig mye positiv oppmerksomhet om selskapet. Det er akkurat det de ønsker. Hva er det som skjer i kroppen din, Mørn Olav, før dette møter? Jeg er ganske nervøs, fordi jeg er jo helt fersk. Trond og Torgar er de første jeg skal møte til intervju som journalist, og det skal også da bli min første sak på trykk. Så det hjelper jo at jeg har forberedt meg i cirka tre måneder, men det har også vært masse å sette seg inn i, og det er mye å tenke på. Man føler seg jo aldri helt 100% klar. Har du lagt noen strategi i forkant av praten? Der tenker jeg bare at jeg må forsøke å få dem til å prate, og at det skal være en mest mulig løs og ledig og hyggelig tone, og at de kanskje skal på en måte ha en slags fri forklaring, og at jeg skal kanskje holde litt tilbake med de kritiske og uvennelige spørsmålene, slik at jeg ikke risikerer at de slutter å prate. Men samtidig så tenker jeg også at premisse for intervjuet mitt er helt ærlig nok, for jeg er jo genuint forundret over de fantastiske resultatene de presenterer, ikke sant? Og jeg ønsker å få vite hvordan de to grunnerne har lykkes med å få til det da. Så det er egentlig et greit intervju å gå inn i sånn sett, men det som er kanskje litt ekstra stress da, det er at jeg har ikke mer med meg noen egen fotograf. Så jeg har med meg et kamera som jeg slenger over magen, og så skal jeg inn og møte dem, og jeg skal knipse bilder av dem selv. Det er første dag som praktiserende journalist og fotograf. Ja, det er det, helt klart. Så da er forberedelsene gjort, intervjuestrategien er lagt, du har pussa en linsa, og nå reiser du til Finance Credit. Hva er det neste som skjer nå? Jeg kommer inn i helt strøkne lokaler på Beste Vestkant, tar trappene opp til 5. etasje. Der blir jeg vist en plass der jeg kan sette meg og vente utenfor et møterom med glassvegger. Og så skjer det noe som er ganske interessant, synes jeg. For inne på møterommet sitter det to menn. Den ene drar jeg straks kjensel på, det er da Torge Stensrud, den største og eldste av de to gutta. Han som vi kaller stappmett. Helt riktig. For han ser jeg, og han er kledd i grådress, så hvitbikket 50, og foran ham så står det et smørbrødfat, eller resten av det, for jeg tror det er tomt. Mens på den andre siden av ham så sitter en annen mann, og det er ikke Trunke Søforsen. Tvertimot så er det en mann som ser litt eldre ut enn Thorgeir. Og jeg prøver ikke å stirre, men bare kan kaste et blikk inn nå og da, sånn at jeg tenker, hvem er han fyren der? Og så etter en stund så reiser de seg, og Torgeier åpner døren og slipper mannen ut, og så utenfor så tar de hverandre hendene, mens Torgeier sier noe sånn som «hyggelig, Jon». Og da forstår jeg at det er Jon Nordbøkken, og det klinger kanskje ikke noe bjelde for deg når jeg sier det, for Jon Nordbøkken er jo ingen akjendis, men i finansverdenen er han en betydelig aktør. Han er nemlig gründer og stor aksjonær i Aktiv Kapital, som er et stort, veldrevet, børsnotert inkassoselskap. Også er han faktisk også styreleder i vårding av fotball, og det vet jeg jo litt om, for jeg følger ganske godt med i fotball. Uansett er han en veldig flink fyr, og en bra fyr å bli sett sammen med. Så det er et slags kvalitetsstegn å se ham i Financecredit sine lokaler. Absolutt, og det kommer helt overraskende. Og hva skjer videre? Jo, det som skjer videre. Nå er det endelig min tur. Norbjørken går forbi, og jeg tror han ikke korter meg. Og så kommer Stenstrøm mot meg mens han langer ut labben. Og så spør jeg ham. Var ikke det han der Norbjørken? Og da smider han over hele fjeset. Og så sier han ja, det stemmer det. Så du kjente ham igjen. Og det er ganske åpenbart at Torgar er fornøyd med akkurat det. Og senere så skal jeg snakke med Norbjørken som forteller meg at han og Torgar er gamle kjente. med at han likevel ikke helt forsto hvorfor han ble bedt på lunsj denne dagen, inntil han skjønte at det satt en kapitalsjournalist på gangen. Ja, så de vil på en måte bare spre dryktes. Er det til deres fordel? Helt klart. Ok, og hva skjer videre så, Bjørn-Olof? Jo, altså, etter at jeg og Torgard har hilset på hverandre, så går vi da inn på møterommet. Og så kan jeg ikke huske noe annet enn at han er veldig hyggelig og jovial og tenker seg en god stemning. Og så setter vi ikke i gang med intervju før også partnerne så er trunke så fort de kommer inn og setter seg. Og hvordan sitter dere, slik at jeg kan se dere for meg? Jeg mener at vi sitter i hver vår ganske dype stol, en sånn som ikke er så veldig optimal når man skal notere samtidig. Også er det stort møterom med glassvegger rundt, så det går hele tiden forbi folk utenfor med menn i dress og damer i drakt. Det er en bra corporate miljø. Hvordan ser du ut i forhold til det? Det som er helt sånn verdt å merke er at begge de gutta er veldig velkledde. Altså sannsynligvis har de skreddeskydde dresser, skinnende blanke sko, og jeg ser rett og slett veldresset ut da. Og jeg er ikke det. Jeg har mer sånn joggesko, ordavokser, og jeg er helt sånn vanlig casual-kledd da. Hvordan er dynamikken mellom de to? Hvem er sjefen av Trond og Torgær? Ja, det er litt interessant. De gutta de eier nøyaktig like mye av selskapet hver. Nesten 50 % hver. Nordlandsbanken er noen få prosent. Nordlandsbanken skal vi komme mer tilbake til, for deres rolle skal jo bli veldig viktig her. Men Trond og Torgaard er sidestilte. Trond er daglig leder, Torgaard er styrformann. Helt forenkelig ser jeg for meg at Trond er innenriksministeren. Det er han som er ansvarlig for den daglige driften. Torgaard er den største og eldste. Det er han som er en slags utenriksminister. Det er han som har det store kontaktnettet og som er den mest ekstraverte av dem. Og det merket jeg også i møtet. Han er ganske pratsom, Trond fremstår som noe mer avmalt, kanskje også litt mistenksom. Det er liksom gundkopp-badkopp? Jo, helt klart det er det. Og det tror jeg det var også intern. Og det som ofte skjedde var, som jeg har fått høre, at Trond sparket folk, og så gikk folk inn til torget her, og så klagte de sin nød, og så fikk de jobben tilbake. Det hørtes veldig stressende ut. Ganske stressende. Men det jeg også vet om dem, det er at fra tidligere så har de vært bestevenner. Torger var Tronds forlover da han gifta seg i 1996. Men så har forholdet dem imellom sunet mer. Hvordan vet du det? Jo, det jeg vet er at Roger, min viktigste kilde, da han fortsatt jobbet som sales- og markedsdirektør i Finance Credit, så ble han og en annen Finance Credit-direktør innkallt på møte av Torgei. Og under dette møtet forteller Torgei at han er lei av partneren sine, av Trond. Han har i stadig konflikt med nøkkelpersonell, og Torgei tror at Finance Credit vil være bedre tjent uten Trond. Så Torgei vil rett og slett skvise Trond ut av businessen? Det stemmer. Ok, så du sitter da med sjefene Trond og Torgeir i fancy møtelokaler hos Finance Credit. Du vet at alt ikke bare er frid og gammel mellom dem. Husker du hvordan selve intervjuet med dem går? Det er jo mange år siden, så jeg klarer ikke helt å gjenskape den samtalen, men jeg tror det går helt fint, og jeg tror heller ikke de opplever meg som noe særlig ubehagelig. Kanskje med unntak av at jeg driver og stresser dem litt med disse 600 millioner kroner som de har utestående i regninger. Jeg synes at det er et veldig høyt beløp. Og hva svarer Trond og Torgei når du konfronterer dem med det? Det er Trond som snakker det, for det er han som har oversiktene over regnskapene, og han erkjenner at det er litt mye med 600 millioner kroner, men han sier at det typisk nok vil være at man på nyåret, så vil de som skyller penger, de vil rydde opp og betale det. Hva tenker du om den forklaringen? Jeg mistenker fortsatt driftene for å være rotten, regnskapene for å være oppblåste, og jeg er helt sikker på at her må det finnes noen like. Jeg vet bare ikke hvilke enda. Men for uten at jeg borrer dette her, så tror jeg nok at finance credit gutta tenker at intervjuet går ganske bra. Hvordan da? Nei, jeg tenker at de får bregget seg ut. De får fortalt at de har fått vurdert verdien av hele Søte Finance Credit-konsernet sitt, og det skal da være verdt cirka 1,2 milliarder kroner. Da spør jeg dem om jeg nå sitter her med 2,5 milliardærer. De er sikkert fornøyde med det spørsmålet der. Ja, det liker de veldig godt. Hva svarer de? Nei, altså, nå er det sånn, nå husker jeg ikke så mye, men Thorgar, han blir jo veldig glad, han smiler jo veldig bredt, ikke sant? Og da kan vi også si, ikke sant, for han er litt sånn, liker å være litt sånn der filosofisk av seg, ikke sant? Så da sier han at, ikke sant, jo da, men vi er langt rikere i sjelen enn vi er på papiret. Oi. Og samtidig så vet de jo veldig lite om hva de har foran seg nå, da. Og da er de jo heller ikke imotivillig til å la seg fotografere. Da, hvordan går fotosjansen? Det er litt stress da, hvor skal jeg plassere dem? Skal jeg ha høydebilder? Skal jeg ha breddebilder? Skal jeg ha lyskilder? Det er masse å tenke på da. På et av bildene så gliser de skikkelig, og det er jo veldig fint. Det kan gå til at det er i forbindelse med at jeg driver og fommler masse og har ti tommeltotter og sånt. Men så ser jeg også at de blir tilsvarende lei. Så i samme sevanse så får jeg også tatt et bilde av dem hvor de ser skikkelig sure ut. Og akkurat de to bildene der, de skal vi komme til å jonglere mye med i Kapital. Hvordan da? Når vi skriver saker som fremstiller finansk kredit på en forholdsvis bra måte, så bruker vi kanskje det bildet der de gliser, som om de har vunnet en milliard kroner. Og når vi er kritiske, som vi jo er oftest, og skal bli i stadshøyere grad, så bruker vi dette bildet de to gutta med nedover munnen. Så da er intervjuet gjort og bildene er knipset. Du sier takk og farvel og drar hjem og skriver artikkerne og publiserer din første artikkel som journalist i Kapital. Hvordan er reaksjonen på saken? Nei, det er ikke noen sånn fryktelig hardt slående artikkel. Jeg husker den heter sånn gullhøne til salgs. Det er jo ikke veldig catchy det heller. Og det er ikke sånn at finance kredit nå er avslørt. Samtidig så er det jo liksom, bør jo långiverne da, altså de store norske bankene, de bør jo merke seg nå at finance kredit har regninger utestående på nærmere 600 millioner kroner. Det er mye av bankens sikkerhet ligger jo i de pengene der. Men så skal det gå noen måneder, og da kommer det noe som skal bli begynnelsen på slutten på Finance Credit. Hva skjer? Igjen så får jeg et gulltips da. Og igjen så er det da fra Roger som sitter med kilder på innsiden av Finance Credit. Jeg får nemlig nå tilsendt noen regnskap som bekrefter misstanken min om at det er noen like lasten her. Og at bak de flotte resultatene som Finance Credit presenterer så er det noen regninger som ikke har vært i papiret de har skrevet på. Ok. Hvilke tanker gjør det deg når du oppdager det her? Altså, det jeg får da, det er jo på en måte the smoking gun. Altså, jeg skjønner at nå sitter jeg med et skup. Nå har jeg beviset svart på hvitt på at Finance Credit driver med Sindel. Og hva gjør du videre med informasjonen? Ja, altså, i oktober 2001 så publiserer vi da den første virkelig kritiske artiklen med overskriften der vi stiller spørsmålet «Når sprekker boblen?». Og det er temmelig hardt altså. Og da blir det kanskje bildet med nedover munn på den artikkelen? Absolutt. Hvordan er reaksjonen til Trond & Torgeir på det du skriver i Kapital? Skjønner de at de nesten har holdt på å ansette detektiven som snart skal knuse drømmen deres om å bli miljødærer? Den kraftigste reaksjonen får jeg før artiklen står på trykk, fordi alle som har skrevet kritiske saker vet at det er ubehagelig å sende over den kritiske artiklen, fordi reaksjonene kan bli ganske kjipe. Da sender du den til Trond & Torgeir for å gi dem en heads up på at dette kommer, og har dere noe tilsvar? rett og slett for å gi dem tilsvar, og da sender jeg over alt unntatt overskriften. Jo, jeg husker at jeg er hjemme, og det er ganske sent på kvelden, barna har lagt seg, det er liksom den tiden på døgnet hvor man da blir digg og rolig ned, og så ringer telefonen. Og jeg ser da at det er trunket soffersen. Og da er det sånn, skal jeg ta den? Det vil ta tid, ikke sant? Det blir neppe mye igjen av kvelden etterpå da. Men det er klart jeg tar den. Han er helt rolig. Litt sånn small talk først, og han prøver å forklare at jeg har kontroll på mine nyefunn også. Men så tar samtalen en litt rar retning. Hvordan da? Nei, han spør meg først hvordan jeg har det. Og så lurer han på om noe er galt. Og så sier han at han selv hadde opplevd at det møte vi hadde hatt var ganske hyggelig og greier. Og jeg tenker sånn, ok, hvor vil han med dette her liksom? Og så sier han sånn, Ja, for det er jo synden at det skulle bli sånn etter at du hadde søkt jobb her og ikke fått den. Og da blir jeg jo litt irritert da, for jeg tenker sånn, er jeg blitt tilbudt jobb og har takket nei? Og det svarer jeg altså til ham, ikke sant? Og da er han litt sånn, ja ja, samme det liksom. Og da er det akkurat som om lufta går litt sånn ut av han da. Men i det vi skal til å avslutte samtalen, så har han et spørsmål til. Og hva er det? Han spør, hvordan går det med barna dine? Hvis du vil høre de neste episodene av denne serien nå, så kan du bli abonnent på Svartsostok. Det gjør du ved å trykke på abonner-knappen i podcast-spilleren til Apple, eller hvis du hører igjennom Spotify eller andre plattformer, så kan du følge lenken i episodebeskrivelsen. Trond Kristoffersen gikk bort i 2013, og Ina, Kristoffersens eldste datter, har blitt orientert om det som kommer frem om han i serien. Ina sier følgende om faren sin. Pappa har alltid arbeidet veldig hardt, og han hadde virkelig et ønske om å skape noe. Historien har vist at han dessverre kutta noen hjørner, og jeg skulle ønske han i større grad hadde innsett hvilke konsekvenser hans handlinger hadde og hva det påførte andre å ta opp. Jeg tenker da særlig på financecredits kunder og kreditorer. Men for meg da, og som sto han nærmest, så er det heldigvis de andre og gode sidene vi husker. Han var snill, samfunnsengasjert og jordnær, og veldig, veldig morsom. En som vi savner voldsomt. Torgeir Stenestru døde i 2015. Gjennom Stenestrus tidligere advokat Thomas Klevenberg er den nærmeste familien hans også orientert om det som kommer frem om han. Klevenberg sier følgende om den tidligere klienten sin. Torgeir Stenestru har gjort et utslettelig inntrykk på meg. Han var jordnær og en særdeles dyktig forretningsmann, med en karisma som jeg aldri har opplevd før eller siden. Stenestru og Kristoffersen i kombinasjon ble for mye, i forhold til at Stenestru kun hadde ansvar for kommunikasjonen utad i selskapet, og var i lang tid ikke klar over Kristoffersens jonglering med tall. Kapitalsjef Trygve Hegnar skriver at kapitalredaksjonen ikke kjenner seg igjen i jarsbeskrivelser av forhold som ligger over 20 år tilbake i tid. Milliardsvinderen er laget av Bjørn Olav Jahr og Synva Gjørnevik. Lyddesign ved Nils Jakob Langvik. Konsulenter har vært Kari Hesthamar og Marte Solbakken. Nyhetsklipp er hentet fra NRK. Og ansvarlig redaktør i Svartrost er Kari Hesthamar. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fik en superenkelt regnskap. Med SVEA på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmeld økonomien eller samle dine lån. SVEA. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom.