Du, jeg lørte på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt min egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BEI. Jeg har fått en kompetanse og noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb.
En god investering handler ikke bare om økonomiske vinst, men også hva du gjør for å gi deg selv et enda bedre utgangspunkt. Utdanning er nemlig en av de største investeringene du kan gjøre for fremtiden din. På BI møter du kunnskapen og nettverket du trenger for å oppnå det du vil. Gå inn på bi.no for å finne kurs og programmer som tar deg videre. BI. Make it your business.
Du hører Milliardsvinderen fra Svartståst. Dette er den siste av fire episoder, og det er Synva Jørnevik og Bjørn-Ola Vjar som forteller. Svartståst
I forrige episode så avsluttet vi med at du, Bjørn Olav, fikk en telefon fra et forlag om å skrive bok sammen med tidligere Finance Credit-sjef Trond Kristoffersen. Og ikke så lenge etter så trykket Dagbladet på forsiden «Hegnar sparket skuprisvinner». Og her er altså Hegnar, kapitaleier og redaktør, trygg ved Hegnar, mens skuprisvinner, det er deg. Hva skjedde da?
Ja, altså for å ta det siste først, jeg fikk aldri sparken, og dette ble også da faktisk ganske raskt demontert av Trygve Hegnar. Sannheten er at jeg sa opp selv. Men da jeg først hadde sagt opp, så er det riktig at Trygve ønsket meg ut så raskt som mulig. Og Dagbladet, de hadde jo da en kilde fra innsiden av Kapital, og gjenga da at Trygve hadde sagt til meg at du har oppdratt som Kristoffersens forlengede arm i lengre tid, og dette ser jeg på som et tillitsbrudd.
Jeg ser helst at du forsvinner herfra i dag. Yes. Det er ganske kraftig kost fra en sjef. Jeg mener, du har jo relativt nylig vært med på å avsløre Norges største finansskandale som kapitalsjournalist. Hva er det som har skjedd i mellomtiden her? Ja, det er heftig. Da må vi spole litt tilbake i tid. For vinteren 2004, altså halvandet år etter at Trond og Tørger ble arrestert bak i brygget,
så får jeg en idé om å utgi alle artiklene jeg har skrevet om finance credit som en artikkelsamling, og da gjennom Hegnar Medias eget forlag. Og det er tommel opp fra sjefen, og vi skriver kontrakt, og så noen måneder senere så kommer da denne telefonen fra Kappelen, altså et annet forlag, med et forslag om at jeg vil skrive bok om finance credit sammen med Trondgjøsøffelsen. Mhm.
Og for å gjøre en lang historie kort da, jeg takker jo så klart ja til det tilbudet. Altså, ja, jeg ser dilemma med å skulle gå i tospann med skurken Trond, men jeg ser i langt større grad oppsiden ved virkelig å komme på innsiden av Finance Credit, og jeg får historier fortalt direkte fra Trond, i tillegg til at jeg forhåpentligvis får innsyn i etterforskningsdokumentene. Så da går jeg til min nærmeste overordnende og sier opp jobben min i kapital, fordi jeg vil skrive bok sammen med Trond.
Samtidig informerer jeg forlagssjefen i Hegnar Media, altså de som skal gi ut alle artiklene mine i denne artikkelsamlingen, om at jeg har takket ja til dette tilbudet fra Kaplen. Jeg tenker jo at det er plass til begge bøkene, fordi artikkelsamlingen skal ut tidlig på høsten 2004, og den påtenkte boken gjennom Kaplen sent høsten 2004.
Trygve mener at det ikke er det. Og etter at jeg senere selv har jobbet 12 år i forlag, så ser jeg jo at Trygges vurdering om at det da ikke kunne bli noen artikkelsamling, var den rette. Men jeg så det ikke slik den gangen. Ok, så du vil gi ut to bøker om finance credit, men det faller ikke i særlig god jord hos Trygve Hegner. Det stemmer.
Men innledningsvis så nevnte du at Trygve Hegnar mente at du skulle ha vært en slags forlenget arm for Trond Kristoffersen. Hva legger han i det? Ja, altså det får jo stå for Trygve Hegnars regning da, men Trygve Hegnar sendte meg i alle fall en e-post mens jeg dekket rettssaken mot Trond, der han minnet meg på hvem som var skurken i dramaet, nemlig Trond.
For jeg var da særlig opptatt av bankenes ansvar for skandalen, åpenbart i for stor grad etter Trygves smak. Så da bokavtalen med Trond dukket opp, så mistenkte Trygve meg for allerede å ha en nær relasjon til Trond på samme tid som jeg skrev det Trygve oppfattet som fordelaktige artikler om Trond. Men det stemte ikke? Nei, absolutt ikke. Så jeg hilste på Trond da rettssaken startet, ellers hadde jeg ikke pratet med ham siden jeg rullet opp finance-kreditskandalen flere år i forveien.
Så dette tilbudet fra Kappelen, det kom totalt overraskende på meg. Men fra da hadde ikke Trygve og jeg noen god kommunikasjon altså. Og ganske raskt så innkalte han da til et hastemøte i redaksjonen, der han ga klart uttrykk for at jeg var ferdig, at han ikke ville ha meg hengende rundt i lokalene på Smedestad lenger, og at jeg hadde oppdrått illoyalt.
Ok, Bjørn Olav, så du er nå rett og slett ikke ønsket lenger hos Kapital? Nei. Hva var reaksjonen din på en sånn beskjed? Altså da jeg fikk høre om dette møtet da, så ble jeg ganske forbanna. Og da ble det jo noen ganske ugreie e-postutvekslinger mellom meg og Trygve. Sett i ettertid, så burde jo jeg nok informert ham som den første om at jeg ville slutte for å skrive bok om «Finance Credit».
Samtidig så tenker jeg også at han kunne ha trukket pusten noe da. Altså, det hadde vært kult med en sjef som var så hensom som han var, som tok raske avgjørelser, som var handlekraftig, men nå var det ikke like fett at han fyrte av harmdrene e-poster skrevet med caps lock. Skrevet med caps lock? Ja, det var de, bokstavlig talt.
Hva gjorde du videre da da? Jeg konforerte med en advokat, og rådet derifra var veldig klart da, det var bare kom deg ut av kapital så rast som mulig, og glem artikkelsamlingen, den får du ikke gitt ut. Så da pakket jeg meg ut av kontoret, tok med meg noen trillebord last med dokumenter, og så hadde jeg til masse fine kollegaer, og det var kanskje det aller kjipeste da, det og at Trygve hadde vært veldig tydelig på at det ikke skulle være noen slags avskedsmiddel eller avskedspils med meg da. Mhm.
Så da lerte jeg fra meg nøkkelkortet, og så var jeg ute. Men når det er sagt, jeg kunne jo håndtert min exit på en bedre måte. Jeg hadde masse å være takknemlig for, både for Trygve Hegnar og Kapital, og det kunne jeg vært tydeligere på.
For å oppsummere litt, så er du nå 34 år gammel, du er ut av kapital, du står på egne bein, med en bokontrakt i hånda. Hva skjer videre nå, Bjørn Olav? Det er egentlig ganske galskap, men kanskje også noe representasivt for hva folk tror en bokontrakt kan være verdt. Jeg har altså sagt opp en sikker og godt betalt jobb i bytte mot et forskudd på 70 000 kroner.
Men jeg tenker at noen ganger så må man jo bare hoppe uten fallskjerm. Og det er jo også ganske gøy da, ikke sant, at jeg har kontrakt med Norges største forlag, og jeg har utsikter til masse bra dokumentasjon gjennom Trond. Men hvordan er ditt første møte med Trond etter rettssaken? Kan du spore noe bitterhet over at du nesten en og alene er grunnen til at han til slutt ble arrestert?
Nei, altså noe bitterhet kan jeg ikke huske, men jeg kan huske at vi satt sammen med han som skulle bli redaktøren vår og diskuterte hvordan en bok om finance credit skulle se ut. Og jeg tror han var ganske hissig på å gå i strupen på ØKKrim. Altså han var skikkelig forbanna over det han oppfattet som en forskjellsbehandling av ham og Torgeir.
Det er kun han der tatt ut tiltall mot. Torgær har blitt lovet en større tilståelsesrabatt, og i tillegg så har da, etter det Trond har fått høre, Torgær hatt langt bedre soningsforhold. Så Trond mener seg nærmest utsatt for tortur under varutektsperioden, og han har også oppgitt over økokrim, fordi han mener de generelt ikke forstår seg på forretningslivet, og da især ikke det financekredittet rømmer. Ok, så Trond, han fremstår tørst på både kamp og hevn?
Definitivt. Og da husker jeg at både redaktøren og jeg var ganske enige om at han nok hadde litt urealistiske forventninger til hvor vi skulle rette skytse og med hva slags kaliber. Men jeg tror vi bare jattet litt med altså. Det viktigste i denne fasen er jo å få mest mulig informasjon ut av Trond om hvordan de har drevet Finance Credit. Og så får vi heller stramme det litt til senere. Og hvordan fungerer dette samarbeidet mellom Trond og deg?
Altså, det er jo ikke akkurat sånn at det har manglet på advarsler og røde lamper. En ting er jo de enorme bedrageriene han er tiltalt for. Noe annet er jo hva en rekke tidligere ansatte har fortalt meg om ham som sjef i Finance Credit. Og summen av dette er jo en historie om en rå og hjerteløs kapitalist. Hvordan da?
Jeg kan ta noen historier som jeg fikk høre, blant annet den om en kvinnelig selger han ikke kunne fordra og dermed ville sparke. Han hadde spurt hennes nærmeste leder om hun solgte bra, og så svarer han at det gjør hun, hun selger bra. Så da fikk hun sparken fordi hun, citat, hadde en sånn jævla skrikende stemme. Det ble sagt at folk gjerne ble sparket på fredager, og at de dessverre ofte møtte med advokat på mandagene.
Men en gang skulle vi troen ha lyktes med å sparke en kar fra IT-avdelingen helt uten innsigelser, og da skal han gledes for å ha utbrutt. Dette gikk jo greit. Det er vel ikke noe flere vi kan sparke i dag. Konfronterte du troen med disse episodene under samarbeidet deres? Ja da, og da svarte han at det er jo bare business.
Men selv skulle jeg komme til å oppleve en veldig hyggelig fyr med både humor og humør. Fortell. Jeg husker en dag vi satt hjemme hos meg og jobbet, og den yngste datteren min, Anja, var hjemme. Det er da gått tre år siden han ringte meg og spurte på et litt spennt tidspunkt om hvor han har barna dine. Nå er Anja snart blitt seks år gammel, og hun kommer bort og stiller seg oppover for ham. Så står hun der med store oppspilte øynene, og så spør hun sånn, «Må du i fengsel?»
Og han smiler, så ser han rett på henne, og så svarer han vennlig at, ja, synes du det er rart? Og så ser hun lenge på ham, og så svarer hun, nei. Ikke sant? Ja, og da ler han veldig godt da. Ellers har jeg også trukket frem hans egenslag ferdighet også, ikke sant? Og jeg lurer på om det også er noe, han stiller meg spørsmålet, og nå skal jeg prøve å ta det på hans dialekt da, hvor han sier til meg sånn, vet du hvorfor vi er feit? Og så svarer jeg sånn, nei.
Og da sier han sånn, det er fordi vi er gråte, ja. Det er av kalle navner Mett og Stapp Mett? Det er det. Så han har litt selgerundi på det da, så det er fint.
Men bare sånn at jeg kan se det for meg, dere sitter da i stua di med datteren din, sammen med Trond, og opererer Trond som en fri mann på dette tidspunktet? Ja da, han er fri helt inntil han får en rettskraftig dom, ikke sant? Og så lenge ØKK ikke frykter at han skal få spillbevis eller rømme, så er han iblant oss.
Og hvordan jobber dere sammen? Sitter dere mest hos deg? Nei, det var bare noen få ganger. Vi er mer hjemme hos ham. I dag ville han hans på Snarøya? Nei, nei, absolutt ikke. Det huset er for lengst konfiskert av konkursboet, så nå leide han, kona og de to små jentene deres et rekkehus på et sted som heter Emma Hjort Vesterbærum.
Og om Trond kunne være en rå og hjerteløs kapitalist på utebane, så fremstod han som det motsatte på hjemmebane. For overfor disse to små jentene sine på da 7 og 5, så er han veldig varm og oppmerksom. Og heldigvis har det også gått fint med den minste jenta da, hun som hadde leukemi. Så det er hyggelig der, og tidligvis kunne det også ta litt tid før vi fikk satt oss ned og jobbet med manuset, fordi han var minst like opptatt av husets kattunger som det de to små jentene hans var. Hmm.
Ikke så veldig gurket over det der? Neida, absolutt ikke. Det viser at folk er mer enn en ting. Absolutt. Hva slags forventninger har Trond til bokprosjektet deres? Det er ikke småtterier. Han er helt sikker på at vi vil selge masse. Noe som i seg selv vil være utfordrende for ham, som jo er slått personlig konkurs. Skulle han hatt noen inntekter av boksalget, så ville alt dette havne i et konkursbo. Så for så å fordele seg ut i alle de anskylde penger.
Men det er jo ikke Trond spesielt opptatt av, ikke sant? Så i kontrakten med forlaget så står det at Trond skal ha null inntekter. Men Trond har jo ikke forandret seg helt, ikke sant? Så det er klart at han er opptatt av penger til seg selv. Så da husker jeg jo ut og kjørte bil en gang, og da kommer han opp med ganske mange kreative forslag til hvordan vi kan tjene penger sammen, og jeg så kan overføre penger til ham. Ja, men det takket jeg ganske greit meg til altså.
Og da er han veldig sånn, ja, ja, da har jeg i alle fall spurt da. Men at han hadde forventning til salget, det er ikke så rart heller, ikke sant? For den høsten så er vi skikkelig hete. Kapten har da sin store høstfest på Stortørves gjestgiveri i Oslo sentrum. Det er masse kjente forfattere, det er langbord, alkoholen flyter, og Trond han er i stor form. Ok, og hvordan merker du at Trond da var i stor form? Jo, ikke sant? Trond er jo da kjent som Mett,
i denne historien, men fengselet har gjort ham godt på noe vis, for han har jo gått ned flere tidsalskilo, nå er han i fin, fin matchvekt, han har beholdt noen av de kule dressene sine, han har blitt litt lengre på håret, han har fått seg flippskjegg, han holder siggen litt sånn mellom pekefinger og tommeren, sånn som de kuleste gutta alltid gjør, og han fremstår jo mye, mye mer som sulten nå, han spøker og ler med damene på sitt noe direkte vis. Det
Dette er jo helt sånn pre-MeToo-perioden, ikke sant? Så jeg husker han pratet litt vel høyt om kåte forlagsdamer, og da er det jo litt sånn ubehagelig at vi to er en gjeng, liksom. Åh. Ja, så da... Men det er jo en morsom fest, altså. Han er jo ganske morsom å være ute med, da.
Og dagen etter så er det jo store oppslag i flere aviser basert på en sånn NTB-sak, og det er feite overskrifter med bedrageriehistorien om finance credit-skandalen, ikke sant? Og det finnes bilder av Trond og meg fra festen med Væv og Martin i hånda, og det er vår bok da, som blir omtalt som en slags thriller fra virkeligheten som skaper overskriftene, og deretter så følger bøker fra storheter som Ingvar Ambjørnsen, Erlend Lo og Åsne Seierstad.
Så ja, det er feber, og det er grunn til å tro at vi skal kunne komme til å selge femsiffret antall bøker. Ok, Bruno Lav. Du og tidligere finance-kreditsjef Trond Kristoffersen utgjør en litt kontroversiell forfatterduo tidlig i høst 2004. Det er rett og slett the talk of the town, og skal snart gi et bok om hva som egentlig skjedde rundt finance-kreditskanalen. Hva skjer så?
Nei, det går jo skikkelig dass. For bare to uker etter at vi har skålt og festet med kappelen forlag, så kulminerer prosjektet.
For da tror jeg vi har avtatt å møtes i en park i Oslo. Jeg hadde levert et nesten ferdig førsteutkast, som jeg var ganske godt fornøyd med. Kaplen virket også fornøyd med det. Og nå ventet jeg veldig spent på dommen fra Trond. Og hva sier han? Nei, altså det er tommelen ned. Han er definitivt ikke fornøyd. Mener at jeg har tatt alt for lett på ØKKRIM. Og han spør sånn, hvor er alle beskyldningene han har kommet med dem? Hvor er det blitt av dem? Er han blitt sensurert?
Og jeg forsøker å forklare at både forlaget og jeg mener at vi nå må skrive historien om finance credit, mens han i sin neste bok kan skrive mer om tiden etterpå, og det han oppfatter som urettmessigheter fra ØKKrim. Men da svarer han bare at nei, han har bare ett skudd i kameran, og det ønsker han å bruke nå. Og det blir ikke noe bok nummer to, som han sa. Og hva gjør du da, da?
Nei, vi blir vel egentlig bare enige om at vi er uenige. Altså vi hadde sittet ute på en benk og pratet, og da tronen gikk fra meg, så ble jeg bare sittende der og måpe. Men så får jeg samlet meg litt da, og på vei inn i møte med forlaget noen dager senere, så tenker jeg at tronen kan jo ikke stanse denne boken. Det er jo tross alt jeg som har skrevet den. Og hva sier forlaget?
Du husker kanskje at Trond Sattike ble noen bok nummer to, og det blir ikke noen bok nummer en heller. For i kontrakten står Trond og jeg oppført som likestilte forfattere.
Dersom han ikke ønsker manuset utgitt, nærmest uansett årsak, så blir ikke boken utgitt. Her trodde jeg i min naivitet at jeg hadde sterkere kort enn det jeg har på hånda. Jeg har gjort hele jobben. Det er jeg som har lest, jeg som har skrevet, jeg som har redigert, jeg som har intervjuet. Jeg hadde en kontrakt som viste at jeg skulle ha all royaltyen, all bokintekten, og likevel er vi oppført som medforfattere, likestilte.
Så da er det bare sånn, da får jeg bare høre at ok, du har gjort en god jobb, du er flink til å skrive og vi har samarbeidet godt, og så er det bare sånn, ja, lykke til videre. Og så går døra igjen. Og det var det? Det var det. Og da står jeg der, ikke sant, uten jobb, for den har jeg sagt opp, uten utgitt artikkelsamling om finance credit, for den har jeg jo sagt fra meg, og nå også uten bok om finance credit, fordi Trond nekter at den skal bite ut.
Og det gikk liksom ikke opp for meg da, før etter at jeg hadde kommet hjem etter dette møtet med kappelen. Jeg satt meg da ned ved stuebordet med en kopp te, og så tenker jeg bare sånn, ok, vet du hva, nå er jeg helt arbeidsledig. Og hvordan kjennes det? Det er ikke noe sånn superdigg følelse, men jeg kan ikke huske at jeg var sånn kjemperolig, for det ser ut som om jeg sikkert burde vært det, men det tar jo gjerne litt tid før sånt virkelig synker inn da.
Og så er jeg ganske optimist av natur, så jeg tenker at det skal gå bra da. Og når var det her? Dette er rundt 10. september, og det er altså da en drøy måned før dommen faller mot Trond Kristoffersen. God kveld, velkommen til Dagsrevyen tirsdag. I dag ble Norges historien strengeste straff innen økonomisk kriminalitet avsatt. Trond Kristoffersen ble i Oslo Tingrett dømt til ni års fengsel og til å betale erstatning til bankene på 1,2 milliarder kroner.
Trond blir altså dømt til ni års fengsel for økonomisk bedrageri. Det er den lengste straffen noensinne for et slikt forhold i Norge. Ja, han blir dømt på alle tiltalepunkter, altså han blir ikke trodd på noe som helst. Og opplesning av dommen, som er på over 100 sider, den tar flere timer. Og det hele blir da omtalt i mediene som en stor seier for ØKKrim.
Hvilke tanker gjør du da om dommen? Altså jeg tenker jo at dommen er riktig Trond har jo åpenbart bedratt både bankene og egne kunder Han har trikset med regnskap Det er produsert en rekke forfalskede underskrifter Det er mye som tyder på at det er Torgay som har ført disse i pennen Men jeg tenker at Trond på ingen måte har vært uviten om det Men samtidig så er jeg også veldig kritisk til ØKKrim da For jeg tenker jo hele tiden liksom Hvorfor ble for eksempel ikke Trond tiltalt for klientmidlene som forsvant? Altså det er jo det groveste av alt
Da jeg spurte ØKKRIM om det, så hadde de bare svart meg at de hadde mer enn nok uansett for å få Trond dømt. Så nå blir jeg selv en slags arbeidsledig leserinnlegg-type, og jeg skriver da inn til Dagbladet, hvor jeg kritiserer ØKKRIM for at de knapt har løftet en finger for å lete etter alle de hundretals millioner kroner som er forsvunnet.
Og jeg husker jeg blant annet pekte på at ØKKrim satte Finance Credit's egne ansatte i England til å lete etter et par hundre millioner kroner som var forsvunnet der gjennom to håpløse forretningsavtaler. Og da er det jo ikke så overraskende at de ikke kom til å finne noe som helst. Og i tillegg er jo Trond ganske forbanna på bankene som han mener slipper alt for lett unna. Han mener at de nærmest ender opp med å bli belønnet for sin inkompetanse, altså for at de har sovet i timen.
Hovedmann Trond Kristoffersen er svært lite fornøyd med at bankene slipper unna ansvaret for tapene på utlånene. Han mener at selskapet informerte bankene etter beste evne, og at bankene gjør seg dumme for å unngå ansvar. En bank er en profesjonell aktør i et profesjonelt marked. De har massevis av kompetanse- og kontrollfunksjoner som skulle tilsi at de har både fått informasjon, og det har de forstått. Nå skal det sies at bankene har jo et insettement i seg selv,
og si at de ikke har forstått nettopp for å få utbetalt forsikringene sine. Å ta bedriften så som gjør og sende inn skattemelding uten regnskapsprogrammet TripleTex er litt som å kjøre budbil uten GPS. Du får nok levert, til slutt, men ikke uten å rote rundt og bruke masse tid. Med TripleTex kan du stole på at du har riktig verktøy til regnskapsjobben. Prøv gratis på TripleTex.no
Med Svea på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmelde økonomien eller samle dine lån. Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom. Før du hører videre så vil jeg tipse deg med en annen serie som du finner her i Svartåsdukk. I 2016 dukker det opp en kvinne i Arendal.
Hun forteller at hun er kirurg og vil gjøre alt hun kan for å hjelpe. Jeg fikk snapper daglig av henne på sykehuset i legefrak. Men noe skurrer. For hvem er hun egentlig? Men har du hørt om lurelegen?
Det er noen som bruker ufattelig mange timer bare for å gjøre livet vårt surt. I årevis har hun lurt menneskene rundt seg. For penger, for dyr og nå som lege. Jeg lå i en fosterstilling i mange kvelder. Jeg blir litt sånn mindfucked. Er det egentlig synd i hovedet eller synd i oss? Men så bestemmer offerne seg for å kjempe imot.
Nå, tilbake til episoden. Så nå er Trond dømt, men hva med han litt eldre, større, han som vi kaller Stappmett? Når kommer rettsaken mot Torgær opp?
Den er først berammet høsten 2005, altså året etter. Så Torgeir, han er på frifot, og han ligger absolutt ikke på latsiden. Han kaller inn til et slags vekkelsesmøte på Skinnarbu Hotel i Fjellheimen over Rukan i Telemark. Yes, fortell. Ja, han skal da lansere et selskap som ganske enkelt er et pyramideselskap, slike der du kan investere en sum og så få x-ganger tilbake om du selv klarer å verve masse nye medlemmer. Så må de verve igjen, ikke sant? Ja.
Slik går det naturligvis alltid til helvete.
Men nå er det totalt 78 deltakere på et møte på sangdomshuset Skinnerby Hotel, blant annet krigshelten Gunnar Sønsterby. Han er da invitert for å holde en slags pep-talk. Så Torgeir, han menger seg fremdeles med Fiffen? Ja, det er nok mange som fortsatt synes at Torgeir er både en morsom og imponerende fyr å henge med. Men som med så mye annet av det Torgeir driver med av business, så skal også dette koke bort i kåren.
Så Tørgeir har fortsatt litt av et nettverk, men hva med deg Bjørn Olav? Hva er det du holder på med nå som du er arbeidsledig journalist uten bokkontrakt? Ja, altså det er jo en litt krevende tid. Først så kranglet jeg en del med forlaget Kappelen, som jo kontaktet meg for å skrive bok med Trond, fordi jeg mener at jeg burde blitt kompensert for alt det arbeidet jeg tross alt har gjort for dem da.
Men de bare peker på kontrakten og sier at likestilt forfattere, han trekker seg, og deretter så begynner de også å hinte om at de skal kunne komme til å kreve tilbake det forskudd de allerede har fått da.
Så etter hvert så innser jeg jo at jeg kommer ikke noe vei med dem. Så da bestemmer jeg meg bare for at jeg må skrive historien om Finance Credit slik jeg ser den. Altså ikke lenger måtte delvis fortelle den gjennom Trond Kristoffersens briller. De er jo tross alt ikke av de aller mest pålitelige. Men det er ganske tungt da, fordi jeg står jo nå uten forlag. Og det er bedre å ha et forlag i ryggen for å si det forsiktig.
Så da, nei, jeg strever rett og slett, inntil jeg får et vikariat i Magasinet Dagbladet februar 2005.
Og da legger jeg rett og slett Finance Credit litt mer på hylla. For Magasinet Dagbladet i 2005, det er skikkelig gull. Det er fantastiske rammetingelser, det er de beste fotografene i Norge, det er masse dyktige journalister, det er banebrytende layout. Så nå jobber jeg med hovedsak på hovedsak, skriver om falske tilståelser, varslinger i arbeidslivet, næringslivsledere med skyhøyt narkoforbruk, altså masse sånne ting som jeg synes er kjempespennende og interessant. Ja, og så på samme tiden så blir jeg også nå skilt.
Ok, så nå blir du skilt. Har det noe med finance kredit å gjøre, eller? Ja, blant andre ting, men det er også helt greit da, det er ingen dramatisk skilsmisse, og vi er helt samstemt om at vi skal ha barna annen hver uke. Så det er en litt sånn ny tilværelse på alle måter da, men også en livssituasjon som skulle gjøre det enklere å komme i mål med en bok om finance kredit, og med Adatet forlag i ryggen.
Ok Bjørn Olav, du er nå 35 år, nyskilt og jobber som journalist i Dagblad-magasinet. Har du lagt financekredit helt på hylla nå, eller?
Ja, men bare for en stund. For på forsommeren så skjer det noe som er veldig fint da. Jeg er da på Miniøya med barna og et vennepar av meg, som også har barn på samme alder. Hun er da super kreativ designer, han er verdens beste selger, og jeg forteller dem da om utkastet jeg har jobbet med på Sea om finance credit. Da sier de bare at «men dette må du jo komme i mål med, vi kan hjelpe deg».
Så da etablerer jeg et eget forlag, slik at jeg endelig skal kunne få gitt ut boka hvor jeg forteller den usminkede historien om Norges største finanskanale. Jeg kaller den slags Olsenmannen fra virkeligheten.
Og da designer jeg av venninnen min omslaget, mens kompisen min jobber med innsalget til bokhandelskjedene. Og som han da pleier å si, jeg har lest to bøker, da Vincicoden og Bjørn Blads bok om finance credit, og begge er de beste. Han er en sånn fyr som kan selge sand i Sahara, ikke sant? Så han får da solgt inn 1500 bøker til Notabene, og 200 til den norske bokklubben.
Og det er helt strålende tall, altså dette er tall man stort sett bare kan drømme om i dag. Og så i tillegg da, så tar en tidligere kollega av meg fra Kapital på seg jobben som en slags redaktør da. Og så har jeg også fått meg en kjæreste i Dagbladet som er knallbra på språk, så hun språkvasker boka for meg. Det høres ut som en herlig dugnad av kjente og kjære rett og slett. Ja, det er det, det er det. Og jeg er veldig takknemlig for alle de som har hjulpet meg her, altså jeg hadde ikke kommet til mål hvis ikke det var for at folk liksom tror til da.
Så da kom jeg da i mål, september 2005, og Dagbladet rydde forsiden, ikke sant? Nå skal boka med titlen «Smarteskurker, grådige gubber, historien om finance credit», en titel jeg for øvrig aldri har vært spesielt fornøyd med, men nå skal den lanseres da. Og jeg husker jeg er så redd for at en eller annen realitystjerne skal blotte seg i løpet av kvelden, slik at kremplasseringen min, altså forsiden på Dagbladet, ryker. Men heldigvis, det skjer åpenbart ikke, og jeg får forsiden.
Og der er Dagbladet på sitt beste. Det er stort oppslag om at Trond og Torgeir har en egen sekskonto, altså penger satt av til horehus og strippeklubber, der de kan ta med seg forretningsforbindelser, advokater, styremedlemmer og bankforbindelser.
Og da skal det ta helt av, ikke sant? I flere uker så er boka mi den mest solgte dokumentarboka i Norge, og jeg får da en annen kompis av meg til å hjelpe meg med å ringe rundt til alle bokhandlerne. Og selv så må jeg stadig fylle bilen da med bøker og sette kurs for Tanim Karl Johan der bøkene nærmest blir revet bort. Så det er jo helt vilt, og jeg har jo da et første opplag på 5000 bøker. Alt er på vei ut, så jeg bestemmer meg for å trykke opp et nytt opplag. 5000 bøker til.
Og det mangler jo ikke akkurat på å få advarsler imot det, ikke sant? Det er jo folk som lurer på om, ikke sant? Er det nødvendig å trykke opp så mange bøker da? Og jeg er bare sånn, ja, ja, det kommer farsdag og det kommer jul og så kjører vi, ikke sant? Så da blir det 5 000 til. Ok, og hvordan gikk det?
Nei, det går ikke spesielt bra. Salget stopper jo opp. Altså, jeg får jo solgt masse bøker både til farsdagen, og boken ligger nok under en god del juletrær også, men det kommer jo også bøker i retur, ikke sant? Og for å gjøre en lang historie kort, så sitter jeg til slutt igjen med nesten hele andre opplaget. Altså, nesten 5000 bøker. Og det er ganske surt, altså. Så da må jeg bare destruere de aller fleste, og så må jeg fylle garasjen med noen hundre bøker selv.
Og de ligger der fortsatt, eller? De ligger der, de aller fleste. Det hender jo at folk tar kontakt og vil ha en bok, men pågangen er ikke større enn at det fortsatt ligger et tresifret antall i garasjene. Men det er jo heller ingen klassiker for evigheten dette her, ikke sant? Og jeg husker jeg spurte regnskapsføreren min hva han syntes om boken. Og hva syntes han? Nei, altså han svarte vel, det er ikke akkurat Ibsen. Ok, det er...
nådeløse ord til en ung forfatter da. Ja, det er det, og det var også veldig sant da. Altså, researchen jeg gjorde er utrolig bra, ikke sant? Både mens jeg jobber i, og etter at jeg slutter i kapital, så gjør jeg knallbra research, det vil jeg si. Den er jeg veldig stolt over, men
Boken er ikke så veldig bra, og artikkelsamlingen, den som aldri kom ut, den har jo lest noe i forbindelse med denne serien vi lager nå, og den er jo i alle ubeskjedene fortsatt veldig bra. Skuprisen er jo et bevis på det, ikke sant? Men boken, ikke sant? Den er heseblesende, tonen er altfor sarkastisk, det er for detaljert på økonomien, det mangler masse på portrettene, det er en bok som har sine klare mangler da.
Men jeg lærte masse da, både om å skrive bok og om å utgi bok, og det har jeg hatt masse glede av senere. Ok, Bjørn Olav. Du har etter noen år med mye frem og tilbake, endelig fått gitt ut boka om finance credit på eget forlag. Hva sier hovedpersonen selv, altså Trond og Torgeir, om bokutgivelsen din?
Jeg hører ingenting fra dem. Jeg tror kanskje de har kommet til et punkt der de enten ikke bryr seg om hva som blir skrevet om dem, eller kanskje de skjønner at dersom de gjør det, så blir det bare enda mer oppmerksomhet. Og Torger, han skal jo også i retten da, i oktober 2005, altså måneden etter at jeg har gitt ut boken min, så han har sikkert nok å tenke på med det også.
Vi skal hjem igjen og høre at Torgeir Stensrud er dømt til 7 års fengsel for bedrageri i Finance Credit-saken. Aktor la ned påstanden om 6 års fengsel. Stensruds forsvarer, Thomas Klevenberg, synes dommen var for streng.
Torgeir får altså to års rabatt fordi han har tilstått og samarbeidet. Det er en såkalt sumarisk rettegang som kun varer i to uker, og som ikke blir gjenstand for samme interesse som tronen sin rettsak. Og mens tronen anker både skyldspørsmålet og straffutmålingen, så forsjoner jo Torgeir seg med skylden han har, men han anker også straffutmålingen.
Men begge disse dommene blir stående, og i januar 2007 så møter da Trond til soning på Ullersmo. Åtte måneder senere så er det Tørgeistur som møter til soning på Ringerike fengsel. Hmm.
Så nå har begge fått sin endelige straff for grovt økonomisk bedrageri, ni år på Trond og syv år på Torgeir. Hvordan opplever Trondsoningen? Jeg har forstått at han synes det er veldig tungt å sone. Han har to små jenter som vokser opp uten en far, uten ham til stede, og Ullersmo er et tøft fengsel å sitte i. Etter noen år blir han overført til Bastøy, som er et mer åpent fengsel og har langt mer trivelige soningsforhold.
Og der gjennomtar han også blant annet kontakt med sin eldste datter som han har fra et tidrekteskap. Samtidig så hadde han jo ikke vært tron om han ikke fortsatt å kjempe sin sak da. For etter at FNs menneskerettighetskomitee i juli 2008 fastslår at den norske rettspraksisen med å nekte Anke uten begrunnelse er i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, så kobler tron stjerneadvokaten Jon Kristian Elden på saken.
Så Trond nekter altså fortsatt å erkjenne skyld, og han vil ha anketaket sin. Ja, ikke sant, og dette er en prosess som også opptar ham etter at han slipper ut av fengsel. Jeg er ganske sikker på at han slipper ut i 2012, altså etter drøye fem år i fengsel, og han skal jo da ha vært glad for å ha kommet hjem til familien, men likevel ikke ha funnet seg til rette, ikke sant. Alle kjenner han igjen når man går rundt på Samvikas storsenter, han får seg ikke noen jobb,
Familien har klart seg ganske bra uten ham, så etter hvert bestemmer han seg for å tilbringe stadig mer tid alene uten familien i konas hjemland Ghana. Og hva gjør han i Ghana? Nei, jeg har det ikke helt klart for meg. Det skal visst ha vært snakk om noe import av sukker eller liknende, men han jobber jo også med sin egen straffesak da. Inntil han en dag ikke gjør det lenger. Hva skjer?
Kanskje
Kanskje ikke akkurat den lista han ønsket å toppe, eller? Nei, det er nok ikke. Og i artiklen så står det at Trond er solidarisk ansvarlig for 1,2 milliarder kroner, innbetalt 0 kroner. Og journalisten fra Kapital ringer da Trond for en kommentar, og Trond siteres slik på telefonen fra Ghana. He he, om jeg har klart å tilbakebetale 1,2 milliarder kroner? Nei, det har jeg ikke.
Hans siste ord på trykk blir deretter «Nå er saken mot meg berammet på nytt, slik at det nå ikke foreligger noe erstatningskrav mot meg». Men Trond rakker aldri å se disse statene på trykk, for det samme dag dør han. Og han dør da som en tiltalt mann, ikke lenger som en dømt. Hva er det Trond dør av?
Etter som jeg har forstått da, så er dødsorsaken hjerteinfarkt. Han har sittet inne i jordhytta si og jobbet. En guttunge har fått beskjed om å stikke i butikken for å kjøpe røyk til ham. Så når denne guttungen kommer tilbake og banker på, så åpner han ikke opp. Og først etter en stund, så blir da døra slått inn, og innenfor så ligger da Trond død over egen PC, 57 år gammel.
Uff, altså dette høres både absurd og tragisk ut på samme tid. Ja, det er enig. Men hva med Torgeir? Altså Torgeir, han har jo hatt en bønn om å slippe soning. Han har diabetes, han er overvektig, men dette tas ikke til følge. Så 1. september 2008 så begynner han soningen sin i ringerike fengsel. Kun noen steinkass fra der hvor han vokste opp.
Og så skjer det noe drastisk her, for etter et halvt år, februar 2009, så tar Torgein en risikabel slankoperasjon. Og han skal da fra å veie 185 kilo i sine velmaksdager, så skal pilet etter hvert stanse på rundt 85. Det betyr at Torgein Stensrud blir 100 kilo lettere, og oktober 2009 så fullfører han under permisjon et løp som kalles Furumo-mila.
På magen av så har han startnummer og logoen til Sparbank 1-gruppen. Ironisk nok, banken har svindlet for mer enn en halv milliard kroner. Og etter hvert så skal han også delta på birken, både på ski og på sykkel. Yes!
Veldig imponerende da. Ja, det er mange som lar seg imponere av Torgeir. Men år etter da, november 2010, da Drammen næringslivsforening i samarbeid med kirkens bymisjon inviterer ham til å holde foredrag på et frokostmøte med tema «Hvordan kunne jeg med min bakgrunn gå på akkord med etiske og moralske prinsipper?»
Da er det som om fortiden innentram, så det er den tidligere forsmådd banksjef som uttaler at å invitere ham til å holde foredrag om etikk og moral er som å invitere katolske prester til å holde foredrag om pedofili. Banksjefen mener Torgær har lite å bidra med når det gjelder etikk.
Men det er mange som tenker motsatt, og nærmere 200 mennesker kommer nå for å høre Torgeir beklage tapene han har påført kona, familien og vennene sine. For meg så virker Torgeir fremdeles ganske så skrupelløs og nesten litt sånn ustopplet.
Ja, det forstår jeg godt at du tenker. Alt preller av. Mest imponerende er likevel det avtrykk han skal sette ved at han er med på å etablere den frivillige stiftelsen Wayback som skal hjelpe innsatte i fengsel tilbake til samfunnet.
Og som ledd i arbeidet med dette Wayback, så er han blant annet primusmotor i et prosjekt som handler om at tidligere innsatte skal sykle 230 mil fra Oslo til Paris sommeren 2012. Og det hele her skal dokumenteres da på TV2. Og Torgeir da, som i TV-produksjonen får tilnavnet Obersen, må selv gå av sykkelsetet i det følgeankommet Svinesund. For han soner fortsatt en dom for milliardbidrageri og kan ikke forlate landet.
Og kun måneder senere så har han zonen ferdig, og i september 2012 så stiller han til portrettintervju i Dagens Eilingsliv. Og der er han god til å sørge for at myten om Torgeir aldri kommer til å dø. Hva er det han sier til Dagens Eilingsliv? Nei, så han forteller om hvordan han plages av synet av forsidebildene av finansskurken med stokk, den gangen han veide 185 kilo.
Han sier at dette er symbolet på nedturen. Og han siterer stedet med at «Jeg nødt godt av tillit som frimurer og politiker. Jeg trodde jeg var ærlig, men var kun lojal mot meg selv. Jeg trodde jeg var broren til Gud».
Han er ganske sitatvennlig, det må jo sies. Så forteller han at han angrer på at han ikke varslet styret, bankene, at han ikke hoppet av karusellen. Han tenker på hvem som vil komme i begravelsen hans, og han forteller at det var soningen i Ringrike fengsel som reddet ham. At det var der han fikk voksenopplæring som gårdskutt og delansvar for Fjøse med et 60-tallskyr.
Da sitter det sammen med at legen ga meg to-tre år igjen å leve, og jeg kunne vært sonensutdyktig hvis jeg selv ville. Samtidig setter denne isolasjonen spor, og Torger forteller at han relativt nylig, altså tungt deprimert, hadde bestemt seg for å rydde opp etter tjukketorgeren.
Han forteller at han går systematisk fra rom til rom i familiens hus hjemme på holet, at han plukker med seg de hvite pressskjortene og skreddersydde dressene, og at han stapper svarte søppelsekker fulle av dokumenter. Så ber han kona om å få være alene. Så tar han med seg alt ut av huset, før han ut på tunet fyrer opp et bål. Til slutt er det bare ask igjen.
Og tre år etter dette, 27. september 2015, så dør Torgeir Stensrud A. Kreft etter kort sykdom. Han blir da 66 år gammel. Og som en siste handling da fra Torgeir, så ønsker han ikke blomster til begravelsen, han vil heller ha en gave til Wayback, slik at hans bortgang skal være med på å videreføre arbeidet med de som har falt utenfor systemet. Ok, så livet tar litt ulike veier for de to karene etter soning.
Trond topper en slags skurkeliste i kapital og dør alene i en jordhytte i Ghana, mens Torgeir blir en angrene atlet som brenner i dressene fra den tiden han ble kalt stappmett, men som til slutt møter veggen og dør to år etter sin partner. Bjørn Olav, hva vil du si er arven etter Trond og Torgeir?
Ja, si det da. De gutta har jo hatt enorme summer mellom hendene, og har de da ikke etterlasset noen ting? For ØKKrem, de laget i 2005 et regnestykke der de forklarte hvor lånene på tilsammen 1,5 milliarder kroner hadde tatt veien. Av dette fantes det ca. 400 millioner kroner de ikke kunne gjøre rede for.
Noe jeg i midlertid har tenkt mye på er hvor svake økokrim er. De var det på begynnelsen av 2000-tallet, de er det nå. Og da er spørsmålet mitt, hvorfor er ikke norske politikere mer opptatt av økokrim? Hvorfor bevilges ikke økokrim mer ressurser? Og kan det igjen ha sammenheng med at mektige aktører i Norge lever aller best om de ikke gårs grunnig etter i søvnene?
Tenker du at det finnes flere finance credit luftslott der ute i dagens Norge? Absolutt. Igjen tilbake til økokrim, de vurderte faktisk om de i det hele tatt skulle gå til aksjon mot finance credit november 2002, om de hadde ressurser nok til det. Det sier noe om at de ikke var sterke den gangen, og jeg mener som sagt at de heller ikke er det nå. Så svaret er absolutt ja, det finnes finance credit luftslott også i dag. Det vil det alltid gjøre, de har bare en litt annen innpakning.
Ok, vi er nå lav.
I denne serien her så har vi fått følge deg gjennom tiden som fersk journalist i kapital. Gjennom arbeidet ditt så har du spent bein på store finansmenn og et pill råttent milliardselskap. Men du har også opplevd å gå litt på trynet selv. Hva vil du si at du sitter igjen med etter Finance Credit? Ja, jeg tenker jeg sitter igjen med masse da. Det var min første sak som journalist, og jeg nærmest ramler jo over den, etter at Finance Credit selv forsøker å rekruttere meg til å jobbe for dem.
Jeg visste jo selvsagt ikke noe da om at den saken kom til å snu livet mitt opp ned, men...
Det har jo også vært helt fantastisk å jobbe med den avdekningen av finance credit i kapital. Jeg blir gitt tid, jeg blir gitt tillit, ressurser. Trygve Hegnar var et forbilde. Mine to nærmeste overordnende var helt fantastisk å jobbe med. Jeg fikk en skupris som skulle bli en dør åpne fremover. Jeg husker senere jeg skulle møte en pressetopp for et oppdrag en gang og spurte om jeg skulle ta med meg CV'en min. Da svarer han bare at «Du har skuprisen, har du ikke? Det holder det».
Og så fikk jeg debutere som forfatter etter masse strålenhjelp fra nære venner, og selv om jeg møtte masse motstand før jeg fikk publisert den boken, som jo selvsagt ikke er behagelig, så tenker jeg også at det var nyttig på sikt.
Var det noen overraskelser i arbeidet ditt med finanskredit? Ja, det var det, og her ble jeg litt satt på senga, for jeg tenker jo tilbake om at jeg har vært ganske naiv, for jeg trodde jo at ØKKrim skulle avdekke masse korrupsjon, økonomisk kriminalitet og kameraderi, altså at det skulle bare velte på seg med tiltaler på tiltalere denne saken her.
Og i stedet så opplevde jeg som at de tildekket saken da. At de gjorde saken liten, at de snevret den inn, og i stedet satset på å putte ballen i et videreåpent mål. Og det gjorde meg egentlig ganske sånn deppa og desilusjonert ganske lenge egentlig, og kanskje også litt sånn gnålete, som igjen kan for eksempel være ganske kjip, ikke sant? Hvem orker å høre på en som klager over at alt i godstein er galt?
Og det er først noen år etter da at jeg rullet opp finance-credit-skandalen at jeg forstår at jeg sitter igjen med kanskje det aller viktigste. At hele saken lærte meg alltid å stille spørsmål ved autoriteter, at jeg skulle være kritisk til om systemene faktisk fungerer, og til å tenke at det alltid må være rom for å utfordre etablerte sannheter. Altså kort sagt, det lærte meg å bli en kritisk tenker.
Og det tenker jeg er veldig fint å ta med seg videre. Ikke minst i mitt senere mange år i gravearbeid og forfatterskap om drapet på Birgitte Tengs og drapene i Baneia. Men alt dette har også preget meg privat da. Jeg har jo blitt veldig oppslukt av sakene som jeg har jobbet med. Og jeg er jo heldig da som har opplevd å ha veldig mange mennesker rundt meg som er opptatt av de samme sakene. Noe som igjen betyr at jeg får masse oppmerksomhet.
Men det kan også være litt slitsomt, det må jeg medgi. Så jeg er alltid immer happy når jeg er sammen med gamle venner en hel kveld, og ingen har pratet om hverken finance credit, Birgitte eller Bane i løpet av hele kvelden. Noe som viser at det finnes et liv utenom også. Men alt i alt så er livet veldig bra, og at det tok den retningen det tok, har jeg kanskje særlig to personer å takke for, og det er Torgeir og Trond.
Trond Kristoffersen gikk bort i 2013, og Ina, Kristoffersens eldste datter, har blitt orientert om det som kommer frem om han i serien. Ina sier følgende om faren sin. «Pappa har alltid arbeidet veldig hardt, og han hadde virkelig et ønske om å skape noe.»
Historien har vist at han dessverre kutta noen hjørner, og jeg skulle ønske han i større grad hadde innsett hvilke konsekvenser hans handlinger hadde og hva det påførte andre å tape. Jeg tenker da særlig på Finance Credit-kunder og kreditorer. Men for meg da, og også om Stoan nærmest, så er det heldigvis de andre og gode sidene vi husker. Han var snill, samfunnsengasjert og jordnær, og veldig, veldig morsom. En som vi savner voldsomt.
Torgeir Stenstru døde i 2015. Gjennom Stenstru's tidligere advokat Thomas Klevenberg er den nærmeste familien hans også orientert om det som kommer fram om han. Klevenberg sier følgende om den tidligere klienten sin. «Torgeir Stenstru har gjort et utslettelig inntrykk på meg. Han var jordnær og en særdeles dyktig forretningsmann, med en karisma som jeg aldri har opplevd før eller siden.»
Stenstrø og Kristoffersen i kombinasjon ble for mye, i forhold til at Stenstrø kun hadde ansvar for kommunikasjonen utad i selskapet, og var i lang tid ikke klar over Kristoffersens jonglering med tall. Økokrimsjef Paul Lønnseth skriver at opplysningene som gjelder Økokrims arbeid i serien ikke stemmer overens med Økokrims oppfatning. Han skriver følgende.
Påtalemyndigheten må til enhver tid prioritere hvor mange straffbare forhold de inkluderer i en tiltale. Samfunnet brukte store ressurser på saken samlet sett. Både Økokrim, bankene og konkursboene jobbet med finance credit-saken. Bedrageriet var av et omfang uten sidestykke i norsk rettshistorie den gang, noe som også resulterte i at en av de tiltalte ble idømt den høyeste tillattestraffen for handlingene.
Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempeproblem her. Jeg leser. Jeg er på ferie med familien. Det er gøy, bortsett fra at jeg har gips på begge beina. Kan ikke bade eller dra noe sted. Jeg føler meg veldig begrenset. Hilsen begrenset far. Begrenset far trenger ubegrensethet. Ja, kanskje ubegrenset data fra 399 med familierebatt hos Telenor? Det løs jo alt, bortsett fra det med badingen da. Se nye mobilabonnement på Telenor.no. Yes!