Avtale spesial

Hei og velkommen skal du være til landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podkassen for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nordnes, og til vanlig så jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget. Det er vel ingen overraskelse at denne episoden skal handle om avtalen mellom jordbruket og staten som kun før få timer siden kom i havn. Hva betyr dette egentlig for deg som bonde, og får det noe å si for målet om økt selvforsyning? Dette og enda mer skal vi prøve å svare ut så godt som mulig her og nå. Og noen som har vært tett på disse forhandlingene, det er dere. Første nestleder i Norges bondelag, Egil Kristoffer Hohen, velkommen hit. Takk for det. Og også deg, Bodil Fjeltveit, andre nestleder i Norges bondelag, velkommen skal du også være. Tusen takk. Først og fremst må jeg takke dere begge for å ha stått på både dag og natt i nesten to måneder for å kjempe for å bedre forholdene til den norske bonden, for selvforsyning, og det er jo også noe som hele Norge kjenner på takk til dere. Og vi går jo egentlig rett på. Hvem som har lyst til å begynne å si noe om disse forhandlingene og hvordan de har vært. Bodil, du setter rekke opp. Hvordan har forhandlingene vært? Det var en spennende innledning her. Selve forhandlingene, vi kom så langt, at vi har levert vårt krav og så har vi fått tilbud og så går vi inn i selve jordbostforhandlingene. Det må jeg jo si, det har vært intenst. Det har vært gøy. lærerikt, men absolutt intenst. Når du sier intenst, hva legger du i det? Det foregår så masse på kort tid. Du skal ha hodet så klart, du skal vite hva som står i kravet samtidig som du skal ha kontroll på tilbudet, og hvor er skillelinjene, hva er det organisasjonen har bedt oss om å svare ut på og så skal vi prøve å få gjennomslag for det og så er det jo intenst også fordi at det er veldig lite søvn i denne perioden det tror jeg vi kunne si, vi sitter jo her med i underkant av to timer søvn i natt, både Egil og jeg Og sånn sett så blir det jo litt sånn som mange der ute nå er det jo mange som er både i Lambetåket og annet ute i fjøsene, og akkurat sånn tror jeg vi kjenner de oppe i toppen vår nå, i hvert fall gjør jeg det. Ja, du er jo søvebonde, hvordan går det når du er i forhandlinger så lenge? Det aner jeg jo ikke, så det går sin gang. Egentlig har du noe lyst til å si noe om de siste dagene med forhandlingene nå? Ja, det blir som Bonde sier, det er intenst, det er preget av... mye hjerneaktivitet, kan vi si synkron hjerneaktivitet, eller noe sånt, Bodil? Det er ikke en hjerne som klarer å klekke ut dette her på egenhånd, så her må vi ha mange gode hjelpere, og vi er tre søkere i forhandlingsutvalget Norges Bondag, men vi har jo veldig, veldig god støtte i de ansatte i Bondag her, som er sannsynlige sekretariat og rådgivere, sakkyndige for forhandlingsutvalget, og så er det jo støtteapparatet rundt, som du, Kevin, blant andre er en veldig viktig brikke. Det med kommunikasjon og alt dette, det er et kjempeslott lag som bidrar til dette resultatet, og særlig i år, hvor vi har forhandlet felles i hele jordbruket. Vi har hatt småbrukelag og bondelag på ett og samme lag. Veldig, veldig god prosess, god tillit vil jeg si, gode samhandlinger og tøffe diskusjoner, tøffe prioriteringer. Det er jo alltid det i disse forhandlingene. Det er masse som skal prioriteres opp, og det fyres også til at du må prioritere noe annet ned. Det er de smertefulle valgene som vi må ta. Når du snakker om intense forhandlinger og diskusjoner, så tenker jeg litt krangling. Jeg pleier å si hjemme at vi krangler ikke, men vi diskuterer. Det kan jo kanskje oppsummere det. For det er masse diskusjon, og det er jo heftig argumentasjon på begge sider av bordet, for vi ønsker jo kjempe vår sak, men jeg tror vi kan si at vi er gode på å skille sak og person, sånn at det er god stemning, og det har det vært hele veien internt i jordbruket, altså både mellom småbrukerlaget og bondelaget, men også mellom jordbruk og staten når vi har hatt forhandlinger. Vi har jo pauser i forhandlingene og vi må både ha lunsj og litt luft. Dere har tid til det, ja. Ja, altså det skal være sagt at det er korte pauser, men vi har tid til det. Vi må ta oss tid til det. Da er det jo en fordel å kunne skille sak og person. Vi skal gå litt nærmere inn på denne avtalen og hva den innebærer. Vi kan først si hva den totale rammen endte på til slutt. Vi ba altså om 3,9 milliarder kroner. Staten kom med tilbud til oss på 2,6 milliarder kroner. Hvor delt ble det endelige resultatet nå? Endelig resultat? Vi forhandler jo for 2025, altså etter og frem i tid. Det endelige resultatet på den totale rammen er på 3,015 milliarder. Du skjønner jo noe med den pappen i hodet her. Ja, og da har man altså løftet opp det som staten kom med tilbudet sitt. Av de pengene, altså av den totale summen på over 3 milliarder, så er det 2,217 milliarder. milliarder som er over budsjett, altså statsbudsjettpenger, og så er det 627 millioner kroner som er målpriser, og det er jo priser på enkelte varer som vi forhandler om i rugsavtalen. Men det er langt ifra alt det bonden leverer vi forhandler priserne på, men for eksempel melk og korn, noen grønnsaker, forhandler vi priser på. Ja. Men det skal vi komme litt innom, de produksjonene litt senere også. Det er et viktig moment til i tillegg, for jeg sa jo at vi forhandler for 2025, men det som vi har opplevd i dette jordbruksoppgjøret er jo at det står også i siste dokumentet som heter sluttprotokollen, at i tillegg, altså som et unntak står det fra normalprosedyret, så er det i år også avtalt en ekstra bevilgning på 70 millioner kroner i inneværende år, altså for 2024. Så ikke bare har vi fått penger fra 2025, men vi har også fått 70 millioner kroner til 2024, og vi bruker det til melkeproduksjonen. Hvorfor det? Det er jo for det første fordi det er en prioritetssak både i jordbruket og i staten i år, og det er kanskje hovedgrunnen til det. Men vi hadde jo det tydelig med i kravet at vi ønsker et pristilskudd på melk fra 1. juli 2024. Og for å få det til, så trengte vi en ekstra bevilgning. Men dette er altså ekstraordinært, som jeg forstår? Det er det. Ja, det stemmer. Det er det som er det du vet i... Bra med det, at nå har vi fremdatt det frem, og skal det vetes av Stortinget om noen få uker før sommerferien, allerede 1. juli, så vil de penger begynne å rulle ut til melkebønder. Mer penger raskere, egentlig? Ja, på grunn av at det er tøffe forhold for veldig mange gårdbrukere, og særlig innenfor melkesektoren, å være en veldig, veldig utfordrende situasjon i 2023, og likviditeten er skrald på mange bruk, og da er det å få i gang juleeien, og i tillegg til de 70 millioner som vi fikk i tilleggsbevilgningen, så hadde vi ganske mye ledige midler som oppstod som vi på grunn av noen omlegginger i andre systemer gjorde i år, så fikk vi da øka potten også for inneværende år med mer enn de 70 millionene, så vi får det utover 200 millioner kroner til melkebruk i siste halvår 2024. Og så lurer jeg bare på en ting, for at melkebruk og melkeproduksjon er prioriterte. Hva er det som egentlig har skjedd med den produksjonen? Hvordan har vi kommet dit at den må vi prioritere? Det er et resultat av mange ting, men først og fremst er det faktiske forhold, det at kostnadsøkningene, renteøkningene og veldig mange andre faktorer har hatt negativ påvikning på hele jordbruket i stort, men særlig på melkebruket. Derfor har de opplevd den krevende situasjonen i 2023, og det har vært et unisont krav fra hele jordbruket, og tydelig marstholdet fra representantskapet i bondet at melk skulle prioriteres. Så det mener vi at denne avtalen svarer veldig godt ut, og så håper vi dette er med til å virkelig styrke økonomien og gi bedre hverdager for melkebønder rundt i hele landet. Ikke sant, det håper jeg også. Noe som vi også har vært veldig opptatt av er å tette dette gapet som er mellom bønder og andre grupper i samfunnet når det gjelder inntekter. Hva endte vi opp med der da i kroner og øre? Inntektskapet var jo på 135.900 kroner per årsverk når vi startet. Med denne avtalen tettet vi gapet med 60.000 kroner per årsverk. Da får vi et nytt inntektskap som er ca. 76.000 kroner per årsverk. Hva vil det si i praksis at man tetter et inntektskap med 60.000 kroner? Det handler jo om de pengene som vi tilfører gjennom jordhusavtalen, som gjør at gap blir... Vi måler jo våre inntekter på nivå, sånn at vi kan si hvor mye... Dette er jo gjennomsnittet for sektoren. Så hva gjennomsnittet ligger på i nivå. Og så skal vi sammenligne oss med en gruppe, og når vi finner vårt nivå, så kan vi jo også finne det gapet som er mellom bøndene og den andre gruppen. Det er det nye med årets jordbruksoppgjør. Nettopp som Bodil sier, at vi vil forandre på nivå. Det var det Stortinget bestemte 18. april og vedtok at vi skulle ha et inntektsmål på nivå. Den fastgjorde en måte å beregne nivå på. Den fastgjorde også en sammenligningsgruppe, altså gjennomsnitt for lønnsmottakere. Ja. Når vi fikk vårt nivå og lønnsmottakerns nivå, så fikk vi et gap. Og det gapet er det jo regjeringen har i landbruksjonen mot 30 innen 2027. Og så må vi legge til at når vi skal tette et gap, så må vi også først dekke kostnadsveksten i landbruket, og så skal vi ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper, som i 2025 er beregnet å bli 25 000 kroner godt og vel. Og så begynner vi å tette gap. Så det vil si at den reelle inntektsmulighetene for bondene per årsverk, per 1810 timer, det er en økning på 85 000 kroner med den måten å regne på som Stortinget har lagt i grunn. Og hva tenker dere om det? Vi har jo inngått avtale i dag, så vi må jo være fornøyde. Det er klart at utgangspunktet fra staten var jo å tette gapen med 45 000. Så de har jo absolutt levert i årets jordbostavtale, og vi opplever jo at regjeringen har lyttet til oss. Særlig med tanke på den ambisjonen som Egil nevnte her, at de har om å tette gapet frem til 2027. Da kan en jo i hodet tenke at da er det en tredjedel de skal tette. hvert år, frem til vi er der. Men vi krevde jo tetting av minimum 50%, og så har vi landet på en plass mellom godt over en tredjedel. Og det betyr jo at regjeringen har lyttet til oss og forstår at situasjonen ute i næringen er så prekære at vi må tette dette gapet hurtigere. Vi tok i hvert fall en større del i år enn det som kanskje var det mest logiske å tenke på. Da høres det ut som det forstår staten, men vi må jo innom dette med kostnadsberegningen, for staten har jo til grunn lavere kostnadsberegning enn hva vi gjorde i vårt krav. Hva blir resultatet her da med tanke på den beregningen? Ja, det er jo, nå begynner vi å komme inn i det litt mer kompliserte fargene her, Kevin, og litt sånn tekniske forutsetninger og sånn, og det er jo sånn at når vi forhandler så har vi alltid et grunnlagsmaterial som utarbeider seg av budsjettnemnda, og det materialet går til og med i år 2024, og så er det opp til partene, det vil si jordbruket på en side og staten på andre siden, å prognosere kostnadsutvikling fra 2024 til 2025, for det er som Bodie sier, vi forhandler for 2025. Ja. Da hadde vi regnet oss frem til at vi mente kostnadene ville ha en viss økning, og så mente staten at kostnadene til å produsere mat i Norge kom til å bli litt lavere enn det vi regnet med. Så forhandlet vi og prosederte på det. Og så er det jo sånn at da skal statene slutte med å si at nei, vi står på vårt kostnadsestimat. Det er litt lavere kostnadsestimater som statene hadde som er blitt resultatet i jordbruksavgjørelsen i år. Bare for å si det, Kevin, det er jo sånn at vi kan jo ikke veta kostnadsutviklingen her i jordbruksoppgjøret. Det tror jeg alle skjønner. Vi kan ikke veta priserne, hverken på kunstgjørsel eller diesel eller strøm eller noen ting. Så dette er jo usikre estimater, og en ting som er helt sikkert er at vi kommer til å bomme på enkelposter, men sånn som i år så traff vi veldig godt, det ser ut som i 2024, det vi gjorde i fjor da, for kostnaderne i 2024, og vi håper jo at vi klarer det samme neste år. Akkurat på det punktet håper vi faktisk at staten er rett da. Bare for å understreke det som Egil sier, det er jo det der å beregne kostnaderne etter og frem i tid, vi kan jo bare tenke selv, hvis du skal tenke for din egen private økonomi også, så er jo det nesten en umulig oppgave, det finnes jo ingen fasit, så her har jo nettopp, du skal se inn i glasskulen, sant, og sannsynligvis så er det hverken jordbruk eller staten klarer å se inn i den glasskulen hva som blir resultatet. Vi må, nå håper vi at vi har truffet best mulig, det er jo den øvelsen vi gjør hvert eneste år, og målet er jo at vi treffer best mulig, men så Når vi måler på nivå, og som Egil sa, i den rammen vi setter opp, så vil jo uansett kostnadene våre være inne i det regnestykket til neste år igjen. Og så er det selvfølgelig uansett et mål for oss å treffe best mulig. Men vi drar det med oss inn i neste år om vi bommer inn i det som vi skal inn i da. Og som ikke det var nok, så er det ikke bare kostnadene, det er jo hvor du må. Vi har jo også prognosert hvor mye gjørsel kommer norske bønder til å bruke i 2025. Og det er faktisk, jeg skulle tro det var ganske stabilt, men de siste årene har gjørselvolumen vært veldig. Og hvor mye kjøtt kommer til å selge, det påvirker jo totalkalkyl, eller totalkalkyl, så det er veldig, veldig mange parametre, men vi har heldigvis med Saistad veldig gode folk, og vi støtter også på all mulig tilgjengelig statistikk fra SSB, fra Norges Bank, altså bruker jo alle fremskrivinger og gode spådommer. Ja. Ja, det er vel det man kan gjøre egentlig i denne situasjonen. Og så må vi innom en annen ting som hvertfall journalister er veldig opptatt av hvert jordbruksoppgjør. Hva har dette å si for matprisene? Har vi noe svar på dette? Hva vil denne avtalen ha å si for en vanlig husholdning? Regjeringen og vi har jo vært opptatt av å ikke legge dette fullt over på forbrukere. Og det er jo også en av grunnene til at vi har jordbruksavtale og har jordbruksforhandlinger. Det er jo nettopp for at vi kan bruke budsjettmidler for å ikke legge alt fullt over på forbrukere. Og jeg sa jo litt om tallene innledningsvis, men en stor del av rammen i avtalen er jo tatt over budsjettmidler nettopp med sikte på å holde råvareprisøkningen på et moderat nivå. Og sånn sett så bruker jo staten budsjettmidler for å holde matprisene nede. Men summen av priserne som vi har forhandlet oss frem til, det er jo ikke alt som bonden leverer, men melk, korn, noen grønnsaker, frukt, pluss priser som vi ikke forhandler om, men som markedsregulator setter pris på, og det prognoserer jo vi, det tilsier at det er ca. 400 kroner for en gjennomsnittshusholdning. 400 kroner? Ja. For en hel familie da? Ja. Og en familie, en gjennomsnittshusholdning skal vi innrømme at det jammer ikke helt med et pær, men det er kanskje to pluss to? Ja, det kan godt være det. Da vet vi det i hvert fall, så har vi svart ut det. Så må jeg bare si at landbruket er jo veldig spennende, så jeg lærer noe nytt hver dag jeg er på jobb i bondelaget. Variert er det også, altså ja jobben min, men landbruket her sikter jeg til med det langstramte landet vi bor i og de forskjellige produksjonene vi har, og det er nettopp dette vi skal gå litt inn på nå, produksjonene. Vi snakker jo litt om det i sted, men vi kan jo starte med melk. Er det noen av dere som kan si noe om hva denne avtalen gjør for de som produserer melk? Først og fremst, en stor sak inni Årets jordbruksbygjer er jo at vi har lagt om, altså vi har laget en ny prismodell for melk. Som sagt, frem til nå så har vi forhandlet om priserne, målt pris på melk, melkeprisen rett og slett, og nå har vi sammen med staten blitt enige om å lage en ny prismodell, det har vi egentlig vært nødt til, og det tror jeg faktisk, Kevin, at i arkivet ditt så har du en app episode om VTO-avtale og gulboks. Så de som vil høre mer om det, må lete i arkivet. Den tror jeg alle har hørt. Ja, vi forventer at alle har hørt den. Vi har uansett ikke tid til å gå inn på det. Men poenget er at nå er vi der, at det har vi vedtatt i denne jobbsavtalen, så ligger det forslag til en ny prismodell, som skal iverksettes fra 1. november 2024. Det gir oss også et mulighetsrom inni den gule boksen, som handler om pristilskudd, fordi vi tar ut den prismodellen som ligger der i dag, legger den over i en ny, og så kan vi bruke den guleboksen på en annen måte. Bare for å si det enkelt, så er det det vi snakket om i stedet med at vi innfører et pristilskudd på melk fra 1. juli 2024 i år. Det skal selvfølgelig gjelde for neste år også. Det er på 32 øre per liter. Men frem til den modellen 3R-kraft, som jeg sa rundt 1. november er vel det som står i avtalen nå, så skal vi også ha målpris på melk fremover. Og den er vi enige om at skal være 30 øre per liter. Økning 30 øre. Ja, takk. Ellers vil jeg ikke se på hvor mange som følte at de ville inn i det. Begge deler er jo økning. Men de 2,3-dørene på pristilskuddet, det nye pristilskuddet, det er jo nytt. Så det er en økning fra null til 2,3. Er det noe mer å si om melk, eller har vi... Veldig mye mer å si om melk, men det spørs hvor langt vi skal gå inn i det. Vi har styrket en del andre ordninger på melk som treffer melkebruket, både noen tilskudd per dyr og beitetilskudd og sånne ting som er viktige. Du innleder jo med å snakke om at vi har blant annet ulike geografier og selvfølgelig ulike behov, og det har vært viktig for oss å prøve å treffe Best mulig, og vi har også styrka mer på det prisstilskuddet per liter melk i de nordligste områdene for eksempel, enn vi har gjort i de sørligste. Så vi har en distriktprofil, for å kalle det det, på dette og på melken. Og så kan vi godt gå videre, hvis ikke... Ja, det gjør vi. Jeg vil gjerne innom både AMEQ og SAUA. Jeg sa jo at det er veldig morsomt å jobbe i bondelaget, og en av flere arbeidsoppgaver jeg har her er jo blant annet det å overvåke media og det de skriver som relevant for oss. I det siste så har det jo vært en del saker om bønder med både Søv og Ameku som føler seg oversett av faglagene. Hvorfor tror dere de føler dette? Først og fremst så handler det jo om den økonomiske situasjonen i næringen, og det vet vi jo, for nå måler vi jo på nivå. Så vi ser jo det at av de som ligger lavest, så er det de som driver med ammeku og sau, som er gråfodproduksjoner basert på å utnytte grasarealene i dette landet, for dyrene ut på beite. Og det tror jeg først og fremst må si er bakgrunnen for frustrasjon. Det er jo realiteten i den økonomiske situasjonen. Ja. Hva kan vi si om det som ble avtalt nå for disse produksjonene? Det er ikke noe tvil om at særlig kanskje spesielt for ammekuproduksjonen, storfiskjøttproduksjonen da, spesielt storfiskjøttproduksjonen, så hadde vi nok litt større ambisjoner enn det vi klarte å lande i avtale. Det tror jeg vi bare skal innrømme. Det er bare sånn det er noen ganger at for det første så må vi prioritere, for det andre så er vi avhengig av å få staten med på våre prioriteringer, og det er jo ikke alltid vi klarer fullt ut, og heller ikke i år. Så vi skulle gjerne ønske at vi hadde sett en bedre inntektsutvikling for de som driver med storfiskkjøtt. Så henger det også i stor grad sammen med det som skjer i markedet, for nå er jo situasjonen den at det ligger veldig mye storfiskkjøtt på lager. Vi har prognosert med null prinsøkning på storfiskkjøtt i 2025. Det håper jeg vi bommer på. Jeg håper virkelig at... Alle gode tiltak blir forsterket og flere blir satt inn for å kunne få produksjonen i balanse med markedet, sånn at vi kan få bli kvitt det lagret, så vi får en normal situasjon på storførkjøttproduksjonen, så vi kan begynne å ta ut et økt prisuttak. Hvis du sier at det er et årsverk, det er en som driver med 25 amerikanske, for eksempel, driver og jobber kanskje ca. 1800 timer i år i snitt, og noen jobber mer og noen mindre, men hvis vi tar utgangspunkt i det, Så produserer jo den goldbrukeren ca. 10 000 kilo kjøtt, dersom han får 25 kalver som blir fora fram til 400 kilo. Ja. Og hvis en ser for seg 4 kroner kilo i prisøkning, hvis det hadde vært lagt inn, så hadde det vært 40 000 kroner mer på bondlinja. For det bruker uten at noe større kostnader for det, og det er den 4-kroningen, eller 3-kroningen, eller 5-kroningen, hva det kunne vært, som vi mangler i markedet. Og det er klart, 40 000 per årsverk, det hadde jo virkelig... syntes på denne fordelingen, men vi har rett og slett ikke tørt å budsjetere med økte priser. Vi kunne lurt oss selv, og sagt at vi tror allikevel at alt kommer til å ordne seg, og at det blir et veldig godt marked, og at vi kan ta ut økte priser i 2025, men Det har vi rett og slett ikke gjort. Så det er også helt umulig for et jordbruksoppgjør å fullt ut kompensere for manglende markedsinntekter. Vi lever tross alt av et marked. Vi må selge produktene våre, og vi må få en så høy pris som mulig. Og så har vi også brukt en del tid i dette jordbruksoppgjøret på å beskrive maktforholdet i en verdikjent format, altså bondesposisjon, hvor viktig det er at vi prøver å styrke bonusposisjoner, så vi får litt mer, og kanskje mye mer i noen produksjoner av den totale prisen som forbrukere betaler i butikker. Det er jo et evig spørsmål, dette med de kostnadene som butikkene eller dagligvarerikjeren har fått til sett. Det er jo ingen innsyn i det. Og Og særlig den urettferdigheten som jeg som bonde kjenner på, for jeg vet jo hva jeg får betalt for det jeg leverer fra meg, men også ser du hva du må betale for i butikk. Jeg må bare spørre deg, Bodil, som søvebonde, for det er du jo. Hva tenker du når du leser saker i media, eller hører om både kugleprodusenter og søvebønder som føler seg overskjedt? Altså det er jo ikke vanskelig å sette seg inn i den økonomiske situasjonen. Det tror jeg både Egil og jeg drev med Storfe tidligere, og vi driver jo de produksjonene som vi gjør, og det gjelder jo Bjørn som er forhandlingsleder, driver jo også med AMEQ. Så det er ikke vanskelig for oss å sette oss inn i den økonomiske situasjonen, men det er klart at... Den urettferdigheten som blir løftet, den tror jeg ikke jeg kan si at jeg kjenner meg fullt ut igjen i. Vi har virkelig kjempet en kamp for å få gjennomslag for de prioriteringene som vi har hatt med oss inn i kravet, og der var gråfôrproduksjonene prioritert. Og så helt klart var melk prioritert høyest, det var også beskjeden som vi fikk fra vår organisasjon. Og så har vi prioritert utifra det som vi har fått innspill fra organisasjonen på. Vi har jo så mange lokaler som har deltatt i innspillene som vi prøver å hensynta. Og først og fremst så har vi prioritert både innforbi Ameku og Sau og Lam, så tror jeg vi har prioritert beitetilskuddene høyt. Og det møtte jo staten oss for så vidt med i tilbudet, så har vi klart å få det enda noen hakk lenger opp. Og så i tillegg til det så har vi kunnet brukt husdyrtilskuddene og drifttilskuddene. Vi har mange muligheter, men hovedutfordringen på AMEQ har tatt veldig fint. På sau og lam er det markedsbalanse og mulighet for å få avsetning særlig for lam i markedet. Samtidig er det jo en balanse derfor markedsregulator for hvor masse den skal ta ut i markedag før den priser seg ut av et markedag. Og det er jo en krevende øvelse å gjøre, både for markedsregulator, men også når vi skal prognosere inn i jordbruksforhandlingene. Men hvis man ser på På resultatet av årets jordbruksoppgjer er det helt klart at vi har gjort en innsats for sau og lam. Hvis du ser opp imot andre produksjoner, så har vi brukt masse budsjettmidler på melk, vi har brukt masse budsjettmidler på sau og lam, og så har vi hatt større utfordringer med å treffe ammokutrymme, må jeg kunne si. Ja, overproduksjon koster oss dyrt. De som har lest statens tilbud nøye vil jo si at de bruker noen plass på å beskrive akkurat kostnadene for næringen ved at vi ikke har klart å tilpasse produksjon til markedet. Det er jo langt over 300 millioner kroner på ett år som er prisen på at vi må bruke mye av våre egne penger på å regulere og fryse inn og ikke klare å få et prisuttak som er forluftig. Vi skal gå videre, for vi må jo snakke om kornet også, og kanskje du, Egil, kan si noe om kornet og avtalen. Ja, vi var veldig godt fornøyde når vi klarte å lande en så god avtale på korn. Vi har jo akkurat nå hatt møte med både fylkestedet og styret i organisasjonen, og fått veldig mye positive tilbakemeldinger på mange elementer, men særlig på korn. Og i år har det vært veldig viktig for oss av flere årsaker. For det første så handler det for oss om økonomi til bonden. Det er det ikke noe tvil om. Men for andre så handler det også om å svare ut det som Stortinget vedtok, altså med økt selvforsyning. Og der har korn en nøkkelrolle. Vi har... enormt mye å gå på før vi er selvforsynt med korn til både mat og kraftfôr, så der er det ikke farge for overproduksjon. Det er helt sikkert, så der kan vi virkelig tråkke til å både øke avlingen og øke arealene. Og det som vi klarte å få til i år er jo en, det er flere ting, vi har styrket kornprisen, matkornprisen eller matprisen på veite har blitt økt med 20 øre i kiloen, også fôrkorn med 7 øre Og så har jeg arealtilskudd av styrka nå, og det som kommer inn nytt i år er et eget arealtilskudd til de som dyrker veite og de som dyrker proteinvekster. Du får nå fra 2025 utbetalingen 100 kroner ekstra per mål for veite og 200 kroner ekstra per mål for proteinvekster. Og det vil jo faktisk bli reelle for de Kornsortene som er sådde nå, som vi søker produksjonstilkut for i år og får utbetalt i februar, det er et etterlengt av grep som vi nå har fått på plass i årets jordbruksforhandling. Hva forventer man at det grepet gjør da? Det gjør at Vi vil få mer veiteproduksjon, og vi vil få mer proteinproduksjon. Og det i seg selv er veldig bra, og det som det også fører til, at vi får mer av de to vekstgruppene på de beste kolområdene, for eksempel matveite og proteinproduksjon, om det er åkerbønner eller om det er oljevekster eller noe annet. Det krever gode forhold, altså godt klima. Da vil det føre til mindre byggproduksjon på de beste jordbruksområdene. Da har vi plass til mer bygg ute i det vi kaller rannsonen for korndyrkingen, altså litt dårligere områder klimatisk. Bygg har faktisk vært en kornsort hvor vi år og måned har vært opp imot selvforsynt, men vi trenger mye mer veite og særlig mer proteinvekster for å importere mindre, for eksempel soya. Så dette er litt sånn kinderegg. Og jeg tror med hånda på hjertet, jeg kan si det, jeg har ikke blitt prate om det, Bodil, men jeg kan utfordre deg her på direkten da. Hvis jeg ikke hadde vært for det stortingsrettet, akkurat med selvforsyning, så er jeg veldig usikker på om jeg hadde fått til det grepet som handler om akkurat å styrke matveiten og proteinene i år, i hvert fall, så veiten var aldri det, men jeg tror det var veldig viktig for oss. Det tror jeg kan si at vi er helt enige, og det gjelder jo flere av de tingene som vi har fått til på det som går på kjølforsyning. Det med koron er jo en stor og viktig bit i akkurat det oppdraget som vi har fått fra Stortinget om å levere på økt kjølforsyning. Vi skal jo gå fra 40 til 50 prosent, og det er jo det vi er i gang med nå. Og jeg vil si at det er flere element i denne avtalen som peker i retning av at vi skal få det til. Kanskje særlig først og fremst det den gjør på inntektssiden. Det har vi jo sagt at det er en forutsetning. Skal vi levere høyere kjølforsyning, så må vi også få betalt for det vi gjør. Ellers så går ikke det regnestykke opp. Hvor mye tror dere denne stortingsmeldingen har hatt å si for det som nå er klart? Nei, det blir helt umulig å måle. De hadde jo ikke denne stortingsmengden i fjor, og da endte vi også opp med 60 000 settinger galt, og 40 000 settinger galt år før det, så denne regjeringen har levert nå tre jordbruksoppgjør på rad med egentlig rekordhøy redusert inntektsavstand til andre grupper. Men samtidig så tror vi vi må kunne si at vi har, i min opplevelse, at vi i hvert fall har fått gjort... mer på politikkområdet, altså landbrukspolitikken som faktisk har en verdi. Og det er klart at det er mange grunner til at det er blitt sånn fra år til år med å forhandle med denne regjeringen. For to år siden sto vi jo liksom i en kostnadsboom og alt var jo usikkert rundt oss i verden som gjorde at det ble, det var både uforutsigbart og vi måtte gjøre ekstraordinære tiltak. Og så gjorde vi noen små knepp i fjor på politikkområdet og jeg tror vi må kunne si at vi har klart å gjøre enda mer i år, og det er i hvert fall min opplevelse av det i dag da. Det har vi vært veldig tro på fra bondedags siden, helt fra vi startet å jobbe med bondedagsgrav. At vi skulle ha en rød tråd gjennom vårt grav, og det skulle handle om økt matproduksjon og satsing på den aktive bonden, som vi kalte det når vi jobbet internt med vårt grav. Det synes jeg erlig talt at den røde tråden har følt oss hele veien, og særlig med innføringen av det grunntilskudd på melk, som er en tilskuddsutbetaling per liter. og vi har flere sånne type ordninger som vi også har fått styrka i år, hvor vi har gått til å premiere da faktisk per produsert enhet. Og så har vi tydeligvis selvfølgelig tatt gode grep for å ta vare på De som produserer mindre og struktur og geografi. Og så tror jeg det er viktig å presisere at den aktive bonden, det ekskluderer jo i utgangspunktet ingen hvis den er med å levere til økt kjølforsyning. Og det er jo om du er det som noen kaller for deltidsbonde, eller om du er heltidsbonde, eller om du er noe imellom. Det er det som jeg vil si, det er å få vridd det mer til og faktisk få betalt for det som vi leverer. av antall kilo og liter og ja, og for så vidt nok kommer du inn på sau og lam og ammuk jo også, altså disse gråforreterne og beitedyrene, så er det jo også en del som ikke nødvendigvis kan måles i kilo og liter og kulturlandskapspleie for eksempel, men vårt poeng er i hvert fall å få vridd det mer og øve på både liter og kilo da, må du kunne si. I år er det i hvert fall det satsingen, så får vi se hva prioriteringen fra medlemmerne og organisasjonen blir neste år, det kan bli anbefalingen. Da har dere jo vært egentlig inne på dette med selvforsyning og nevnt flere eksempel her. Og derfor går jeg videre for en annen ting som er viktig er jo dette med velferdsordninger. Og sånn som jeg leser avtalen så har staten egentlig møtt oss på heving av flere satser der som på den måten vil redusere risikoen på velferdsordninger. på flere områder. Er det riktig oppfattet? Det er veldig riktig oppfattet, Kevin. Og sånn kan vi egentlig si at vi fikk jo største gjennomslag når vi mottok tilbudet utenfor det vi hadde gått med kravet. For der møtte jo staten oss på de satsene, satsøkningene på velferdsordningene. Og det handler jo om at vi har mulighet til å kunne ha en avløsere inne når vi tar ferie og fritid. Og så handler det om sykdomsavløsing. Og så handler det også om tilgang på landbruksvikarordning, og det er en del andre ordninger også, og vi er jo heldige i landbruket, for vi har en del sånne særordninger. Selv om vi er selvstendige næringsdrivende, så har vi særordninger som andre selvstendige næringsdrivende ikke har. Men så må vi jo kunne si at, tror jeg, en av hovedsakene våre på velferdsordningene var jo denne samordningsregelen som vi ønsker å få fjernet. Og det er ikke at den skal, den kunne lagt den saken egentlig veldig komplisert, men Men det er jo sånn i dag at 70 prosent av norske bønder har jobb utenom gårdsbruket, og det betyr at du har en lønnsinntekt utenom. Og hvis du da blir sykemeldt i dag, så er det sånn at hvis du mottar avløsningspenger til sykdom, altså du får penger fordi du skal ha en avløsning som går i fjøset og tar når du er syk, så blir du rett og slett avkortet det du får inn. fra NAV som sykepenger på den inntekten du har utenom. Så du får mindre penger til å betale avløseren med. Og det er jo en urettferdighet som er opplevd der ute, og som er helt reell for veldig mange. Samtidig så er det ikke sånn beint frem når vi har egne ordninger og særordninger i landbruket. Og vi gikk jo inn i dette med stor tro om å klare å få den samordningsregelen, rett og slett fjerne den. Det var jo kravet vårt å fjerne den helt. Det ville koste oss cirka 200 millioner, sannsynligvis litt mer enn det med satsendring og alt som lå inne. Og vi har jo hatt et arbeid gjennom hele høsten og vinteren i en arbeidsgruppe der også staten har vært med, og vi i faglagene har vært med, som har ikke konkludert med at dette var mulig, men vi tolket det nok litt som at her åpnet det seg noen muligheter. Det var noen avklaringer fra NAV og litt sånn forskjellig som som lå i den arbeidsgruppens rapport. Og så må vi jo kunne si at i løpet av forhandlingene så har vi fått informasjon som har bidratt til at vi har kommet frem til en annen konklusjon enn det vi krevde. Nå har vi kommet frem til at det er behov for å vurderer juridiske sider og økonomiske konsekvenser nærmere. Og det kan jo fort bli teknisk og komplisert, men juridiske sider handler jo om det juridiske i det å fjerne samordningen. Hva konsekvenser får det juridisk? Men kanskje det som, i hvert fall min ryggmarksrefleks handler om det økonomiske, for der... fikk vi opplysning som tyder på at vi kan risikere at det som i dag ligger på NAV sine budsjett, for i dag så har vi særordning for sykepenger til bonden når de blir sykemeldt, at de kan få sykepenger også gjennom NAV-systemet, at de skal flytte de pengene fra NAV sitt budsjett og øve på jordbruksavtalen, så vi får handle om hvert år. Og det er, der tror jeg noe er for min del at jeg kjente på at vi må stå enda stødigere i organisasjonen hvis vi skal gjøre sånne grep. Og så, hvis det ikke, og vi vet ikke konsekvensene av det følte ut, det er det vi ber om at det skal vi få en klarhet i da. Men da, ikke sant, og da tolker jeg det jo sånn at den her er ikke lagt død, den fortsetter vi å utrede og ser på hva mulighetene er fremover. Ja, nå skal det være en gjennomgang da, så får vi se hva som kommer ut av det, om den juridiske og økonomiske vurderingen der, sånn, så kan vi ikke forskutere på noen som helst måte hva som eventuelt skulle bli kravet neste år eller året etter en eller noen ting. Vi kunne fristet det for oss, det er ganske vanskelig å forskutere neste år. Men det som er interessant med sånne jobber da, og når en hel organisasjon i stort tråd til med å sette fokus på en ordning, så kan det jo også være en utgang at den finner ut at det faktisk er en annen måte å bruke for eksempel 200-250 millioner kroner på, som kan være enda bedre forbundet. Det er jo alltid en sånn kost-nytte-vurdering her, og hvis ikke samordningsregelen lar seg fjerne på en trygg måte, som Bodø er inne på, hvis vi har risiko for at vi flytter penger fra jordbruksoppgjøret over på NAV, Da bør vi ikke gå den veien, men da bør vi leke litt etter andre gode velferdsløsninger som kanskje treffer de samme som er rammet av den samordningsregjeringen. Det kan være en oppfordring til å begynne å tenke litt kreativt rundt det og komme med innspill inn mot neste års Ja, helt rett. Og så har vi jo gjort grep i velferdsordningene for det om, altså hvis du bare isolerer samordningsregelen og den konklusjonen som vi hadde der, så har vi jo hevet satsene både på avløsning til ferie- og fritid, sykdomsavløsningen, eller til sykdomsvangerskap og fødsel, er det jo faktisk det handler om den dagsatsen har vi hevet. Og så har vi jo også satset, tror vi vi kunne si på å utdanne avløsere og ha hatt god tilgang på landbruksvikara der ute, og det har vi i denne arbeidsgruppen som har jobbet i høst og vinter vist at, og avdekt noe for så vidt som vi visste, at det er en stor manko på det der ute. Vi har mange plasser vi ikke har mulighet til å ta, hverken ferie eller fritid, og blir du syk så må du gå i fjøs, for du har ingen landbruksvikara, og det må vi få stablet et ordentlig sikkerhetsnett for bonden på beina. Så der har vi satt av penger til det i dette jobbesopieret. Og kanskje aller viktigste velferdskrepet som kan gjøres, det er rett og slett å øke inntekten. Altså at bonden både kan jobbe mer på gården og mindre ute hvis han eller hun ønsker det, og ikke minst ha både overskudd økonomisk og mentalt til å bruke de ordningene som finnes, og leie inn den hjelpen som trengs på en gård, for det er et enormt ansvar, særlig når du har dyr på fjøset, og ansvaret for andre levende liv. Det er jo egentlig sånn å ha et så normalt liv som mulig med å bare jobbe som bonde, da. Ja, så si jeg ikke på noen måte at velferdsordningene ikke er viktige, det er de absolutt, men vi må også huske på de store grepene som har vært gjort i år, og de Siste året med løftet inntekter og klart for å styrke inntekter per årsak med 50, 60, 70, 80, 90 000 kroner, så vil det også ha en effekt i den retningen. Vi skal hoppe videre fra velferd til klima, og det er jo noe som du jobber med, Egil. Hvordan ser vi at denne avtalen tar både klima og utfordringene der på alvor? Ja, det ser vi vel på mange områder. Jeg tror vel summen av denne avtalen her vil bidra til at vi drar jordbruket en enda mer bærekraftig retning, og det er jo målet vårt. Det er også målet til staten. Vi forhandler jo ikke bare med landbruksmattepartementet, vi forhandler også med Finansdepartementet og ikke minst Klima- og Miljødepartementet, som har en viktig og riktig finger med i spill når pengene skal prioriteres, og det vil vi se når den går på oversikten i dette her dokumentet som skal legges frem for Stortinget, og se på innretningen av midler, så er det oversiktlig der som viser hvor mye som er brukt på klima- og miljøtrykk. Og det er en veldig vesentlig andel av budsjettmidler som brukes i den retningen, og det Det trenger regjeringen, og det trenger landbruket, både for at vi er avhengig av at vi ikke degenererer naturen rundt oss, enten det er klima eller miljø. Vi lever jo av og med og i naturen, ikke sant, når vi produserer mat. Så det ansvar skal vi ta. Og vi må gjøre det for å ha legitimitet blant befolkningen, for å få store overføringer fra staten. Og vi må også vise det når vi selger produkter i butikken, at hvis du velger en norsk biff, så kan du gjøre det med... trygghet på at den har for det første hatt et godt liv, det dyret den kommer fra, og ikke minst at det har vært minimale belastinger på natur og klima ved de produksjonsmåtene vi har i Norsk Landbruk. Så det er viktig Også er det masse, masse forskjellige tiltak. Jeg skal ikke gå inn på alle dem som handler om klima i dette jordhusoppgjøret. Det kunne du sikkert hatt en egen podcast om. Ja, det kan godt hende det blir det. Men jeg vil trekke fram det som bodde og var innom i stad, så er det drenering. Det er det vi virkelig har satt seg på, og det er jo litt kindereg det også. Der er det reduserte klimagassutslipp ved at du får jord som er i bedre hevd. Du får en høy ravling, mindre utslipp per produsert enhet. Og du får også en trygghet for bonden ved at du får mer årsikre havlinger. Så i fjor så hadde vi tilgjengelig 68 millioner kroner til drenering. Og da økte vi satsene fra 2.500 kroner til 4.000 kroner per dekar. De satsene viderefører vi i år. Men det har blitt veldig stor etterspørsel etter renering, så nå har vi økt med mye penger innen hver en år, så vi har økt nesten 100... 57 millioner tror jeg, innen hver en år. Ja, men til sammen nesten 100 millioner, for det har blitt økt litt tidligere, og vi har blitt på nedimidler i nå, sånn, så allerede i 2024 så er det en stor økning på... Jeg husker ikke, det var akkurat med 160-170 millioner, og det samme nivået ville ligget på i 2025. Så det er langt over en dobling av summen som går til drenering. Så det er store, store tiltak som jeg valgte å bruke mye penger på. Ja. Og i tillegg så er det veldig mye annet innenfor klima som jeg sa. Vi blant annet styrker jo klimaselskapet, så landbrukets klimakalkulator skal bli mer tilgjengelig. Vi skal kunne drive litt mer mobilisering uten den. Vi skal utvikle nye kalkulatorer, kvalitetssikre kalkulatorer, gjøre systemet bedre. Og veldig mye som jeg tror bonden også vil legge merke til. forhåpentligvis i sin hverdag fremover. Må det være noe du vil legge til her? Jeg synes Egil oppsummerer det godt, og det er ingen tvil om at han kjenner klimaarbeidet best. Det er bare så det avslører, liksom, ikke noe. Min uvitenhet, men Egil jobber jo med dette som fagområde i styret. Men vi kommer jo uansett ikke utenom å legge vekt og fokus på klima, miljø og natur. Vi sitter å forhandle med tre departement når vi sitter i jordbostforhandlingene. Det er jo landbrottsmattepartementet, og så sitter finansdepartementet og klima- og miljødepartementet, og alle er med å legitimere bruken av budsjettmidler inn i jordbostavtalen. Vi har jo også vært veldig opptatt av å fjerne risikoen for norske bønder. Bodil, forklar nå her på avtalene, har man klart det? Ja, det er kanskje noe av det jeg synes er tydeligst spor av bondelaget i avtalen. Så skal ikke vi ta på oss all ære for alt som skjer i en jordostavtale. Men her tror jeg at jeg og jeg må hjelpe hverandre litt, for vi holder noe litt ulikt kvar. Men velferdsordningene er jo helt klare en risikoavlastning for bonden, og den har vi jo allerede tatt. Og så er klimatilpassning helt klar. Så har vi jobbet disse årene med... Vi har hatt noen sykdomsutbrudd av smittsommer, alvorlige dyresjukdommer rundt om i det ganske landet. Ringholm har jo både vært i Rogaland og Trøndelag. Storfet-tuberkulose har vært i Vestland og Rogaland, blant annet. Og så har vi hatt noen fjørfet-sykdommer. Der vi har... I bondelaget jobber både juridisk og veterinærfaglig og avdekker en del hål i regelverket som gjør at bonden står ganske alene når du får beskjed om å sanere. For eksempel at hele besetningen din må du avlive av, og du må sanere fjøser, så du må desinfisere hele bygget og alt som er. Og så er det en sorte hul som oppstår der verken staten dekker kostnadene fullt ut, eller det er private forsikringer. Du får rett og slett ikke forsikret deg mot det. Du får bare forsikret deg opp til en viss sum. Og der har vi jobbet masse. Der har vi jo fått en avklaring. Det er ikke en jordbruksavtalesak, men det kommer til å bli jobbet videre for å avdekke og for å tette disse hålene. Jeg tror vi må kunne si at vi har fått en forsikring om at det skjer i det videre. Det er som sagt ikke en jordbruksavtalesak. Men på Ringorm så gikk vi i et krav om å sette av penger til å begynne med vaksinasjon mot Ringorm. Det har vi gjort tidligere for Ringorm har vært et problem på 70-tallet. Og vaksinert med god effekt, og det har vi fått gjennomslag for. Så det startet allerede innen hver en år, satt av penger til det. Så det håper vi kommer i gang så fort som mulig, og så fortsetter det i noen år fremover. Og så har vi jo sjølver hos Ine Pølsa, vi har påstått i årets jordbruksoppgjør, det er jo noe som virkelig kan bidra til å redusere risikoen og virke uoverskuelig i fremtiden, og det er noe som vi har kalt for jordbrukskonto. Det er noe som bondaget har jobbet med veldig lenge, men med litt ulike inngang, litt ulike måter å tenke på. Men for et drøyt halvår siden så begynte vi å jobbe veldig systematisk med å utvikle et system system som skulle kunne utjavne inntekten til bonden over år. En modell fra dere som driver med skrev, dere kanskje har vært i tømmerkonto, og du kan ha en slags gjennomsnittsligning på skreven din, og det har vi nå Underveis i forhandlingene, siden skatt er ikke et forhandlingstema, men underveis i forhandlingene så fikk vi plutselig et brev fra finansministeren som sier at det skal jobbes for med sikte på å innføre en jordbrukskonto fra og med neste år. Og det tror jeg er et tiltak og et verktøy som vi bønder kommer til å bli veldig glad i etterhvert for. I 2022, for å ta et praktisk eksempel, var det veldig mange som hadde gode avlinger, særlig korn og andre plantevekster i stor del av landet, og tjente litt penger et godt år. Og så kom 2023 med helt forferdelig dårlige avlinger i mye av de samme områdene. Og så samtidig i 2023 så kommer restskatten fra 2022, ikke sant? Nå er det ikke skatt som er kanskje aller største problem for mange bønder, men med inntektsoppdraping og et offensivt bondelag her sånn, så skal vi virkelig begynne å betale mer i skatt fremover folken, så da trenger vi å jamme ut dette skattetrøkket. Og hvis vi hadde hatt den muligheten da, så hadde skatteutrykket i 2023 med de dårlige avlingene blitt lettere. Og jeg har pratet med flere bønder som måtte låne penger i fjor for å betale rettsskatten fra året før. For du regner jo med at du skal få en viss avling et år, ikke sant? Og så tenker du at da skal jeg bruke en del av den avlingen til å betale skatten min, for jeg gjorde kanskje investering og brukte litt penger og sånn og sånn. Så det grepet der sånn, det har vært viktig risikorødelsen tiltak, og det er vi veldig glad for at regjeringen så det og kom oss i møte på det, og Og det er ikke ofte det skjer at vi får sånne type gjennomslag i et jordbruksoppgjør når det egentlig ikke er forhandlingsstema. Så der skal vi passe på å gi hodnør til Finansdepartementet og skryte litt av det grepet der. Absolutt. Jeg skal få ta en siste ting da, selv om rosinipølsen burde jo kommet til slutt, det øynrer meg jo, men jeg satt her og tenkte, var det ikke noe med produksjonssvikt? Jo da, vi har det nå. Ja, det tenkte jeg kan ta. Ja, jeg hadde tenkt å skynde om denne, men jeg klarte ikke å holde meg. Vi har produksjonssviktordningen som alt for mange av oss dessverre har måttet benytte, særlig da 2018 og 2023. Og siden vi hadde de to... I ellendige årene er det sånn at produksjonsviktordningen handler om å regne et gjennomsnitt av de fem av de seks siste årene, for du kan ta bort det dårligste året. Men sånn som systemet er nå, hvis du skulle få behov for å bruke produksjonsviktordningen, altså det som tidligere var erstatning for avlingsvikt, i 2024, så vil du jo, vi har to veldig dårlige år i stor del av landet, både 2018 og 2023, så nå fikk vi gjennomslag for å fjerne to av de sju årsperiodene siste året i stedet for 1 av de 6. Dette er også litt teknisk, men da har vi tatt høyde for veldig risikoerudusjon. Og dessverre så er det jo tørt om dagen i mange områder i Norge. Det er ikke mange steder der det er meldt mye regn, så vi kan oppleve en forsommer tørk, og det kan vi får krusifika for at det ikke skjer, men det kan bli behov for å bruke denne ordningen også i år for noen. Jeg kjøler ikke i Bergen, vet du. Nei, nei, ikke sant. Nei, ikke det nei. Nå tror jeg vi har vært igjennom ganske mye. Denne episoden av Landbrukspodden er nå ved veis ende. Nok et jordbruksoppgjør er i havne, men det betyr ikke at jobben for den norske bonden er over. Har du lyst på enda mer informasjon om denne avtalen, eller for så vidt andre saker som omhandler norsk landbruk, gå inn på vår nettside bondelage.no. Takk for at dere kom i studio, Egil og Bodil, og til dere som hører på, vi høres snart igjen. Teksting av Nicolai Winther