Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ä utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LÊr mer pÄ execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ă
ge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exeku. Og dette her er en podcast om ledelse. Og i dag skal du fÄ gleden av Ä hÞre om igjen en episode som er spesielt utvalgt for deg fra vÄrt rikholdige arkiv. Kos det, og god kveld!
At restitusjon er viktig for folk som skal prestere pĂ„ et hĂžyt nivĂ„, har vi hĂžrt lenge fra de beste i idretten. Men at restitusjon som virke handler om noe ganske annet enn Ă„ ligge pĂ„ sofaen og se pĂ„ Netflix, er det ikke alle som har fĂ„tt med seg. Derfor har mentaltrener Cecilie Ăstnes Myhre nĂ„ skrevet en hel bok tilbake
stappet med gode verktÞy for Ä utnytte kraften som ligger i Ä hvile ordentlig og rektig. Boka heter Hvilekraft, mental verktÞykasse for smart lading i hverdagen. Velkommen til lederpodden, Cecilie! Tusen takk, Tor-Age. Veldig hyggelig Ä vÊre pÄ besÞk igjen.
Cecilie, du er mentaltrener, du er grĂŒnder, du er podcastvert, du er forfatter som nĂ„ har skrevet tre bĂžker. Av alt det du driver med, hva er det som er gĂžyest? Ă
h, det var et veldig morsomt spÞrsmÄl. Hva er gÞyest?
Jeg liker jo at jeg har alle disse beinene Ä stÄ pÄ og kan variere, fordi jeg liker kombinasjonen, og hvis jeg synes at jeg har holdt mye foredrag og det har tatt mye energi, sÄ kan jeg alltid gÄ litt over, men jeg mÄ jo si at kjernen i hva jeg elsker mest Ä holde pÄ med, det er Ä snakke med mennesker. SÄ jeg mÄ si at nÄr jeg kan ha en dialog, en til en samtaler, det er det morsomste.
Du, Vilekraft, du har skrevet bÞker fÞr om mentaltrening, om Ä stÄ stÞtt, men hvordan fikk du ideen til Ä skrive denne boka?
Ja, det er ogsÄ et godt spÞrsmÄl til RÄge. Nei, det handler rett og slett om at jeg kjente at spesielt under pandemien og etter pandemien sÄ opplevde jeg at det var et tema som stadig kom opp i enten det var 1-1-prosesser eller kurser og workshops vi har holdt, og det handlet om at folk rett og slett kjente at de ble mer og mer dÞdslitne, og
og hvor jeg mÄtte anvende verterkassa av psykologiske verter, mer knyttet mot behovet for Ä spenne av og hvile, snarere enn Ä Þke effektivisering og bli mer produktiv. SÄ det var jo rett og slett det som gjorde at jeg opplevde at behovet var der, sette det pÄ agendaen og prÞve Ä bidra inn til det behovet da.
Du jobber jo med idrettsutÞvere, du jobber med nÊringslivsledere, folk som er litt pÄ topp innen sin greie. Og da er jeg litt nysgjerrig over hvor flinke de er til Ä vÊre opptatt av Ä hvile. Er det ikke mange av de som snakker om Ä jobbe mest mulig og komme seg tidlig opp pÄ morgenen og levere tidsmÄl?
time etter time jo og en liten digresjon der jobber jo mest med, jeg vil jo si folk er folk uavhengig hvor gode de er og det er ogsÄ disse, selv om de har veldig hÞye ambisjoner pÄ vegne av seg selv og andre Þnsker om Ä bidra til noe kanskje mer ekssepsjonelt eller noe som kan ha god pÄvirkning pÄ samfunnet som hele, sÄ brenner de veldig for noe, sÄ de er jo ogsÄ ofte i farezonen for Ä kunne brenne ut
SÄ jeg vil jo si at mange av de har jo enten vÊrt utbrent, eller er hele tiden der hvor de mÄ vÊre superops pÄ dette her. Men de jeg snakker ofte med i GRIT som har klart Ä prestere over tid i mange Är, de har ofte knekt litt koder ogsÄ pÄ hvordan de kan holde seg innenfor og ikke gÄ pÄ den berÞmte veggen.
SĂ„ det kan vĂŠre en sammenheng mellom det Ă„ brenne veldig for noe, det Ă„ vĂŠre ambisjĂžs, og det Ă„ lettere bli utbrent. Ja, jeg vil si at gjennom de siste 15 Ă„rs erfaringene jeg har, jeg har aldri mĂžtt noen som har blitt utbrent nesten, som ikke har hatt et veldig sterkt Ăžnske om Ă„ brenne for noe heller. SĂ„ det er min erfaring, ja.
Du starter boka med en hilsen til mannen din, og det er liksom et lite hint om at du selv ikke kanskje er den beste til Ä hvile og slappe av og lade batteriene. Hva handler dette her om? Det handler om selvinsikten pÄ at dette er noe jeg har Þvd mye pÄ, og hvor jeg kanskje...
i naturen min ikke synes at det er lett, sÄ jeg har virkelig mÄtte Þvd, Þvd, Þvd pÄ det, hvorav mannen min, han er jo politimann, sÄ han, om det er en del av utdanningen av dem, sÄ en god krig i hvilen kan det, det er jo et kjent uttrykk, sÄ han har jo vÊrt veldig god pÄ Ä utfÞdre meg pÄ kvaliteten min i hvile, i hvert fall de siste ti Ärene, sÄ det var pÄ sin plass Ä dedikere boka til han. Hahaha!
Ja, men det er jo, det har jo skjedd noe de siste Ärene, for jeg opplever det sÄnn, at jeg tenkte jo at hvile var en enkel greie. Ja, og mye ligger du pÄ sofaen, og mye slapper du av og gjÞr ingenting. Men sÄ opplever jeg jo at det du samler i denne boka, det er jo hakket mer avansert. Hva er ditt eget forhold til restitusjon og hvile, og hvordan er det eventuelt forandret seg?
Det har forandret seg pĂ„ den mĂ„ten at siden samfunnet gĂ„r veldig fort og setter stadig stĂžrre krav til oss pĂ„ Ă„ vĂŠre effektive og ha en sterk evne til Ă„ blokke ut forstyrrelser, spesielt pĂ„ grunn av det digitale, sĂ„ er jeg som grĂŒnder ogsĂ„ sett at jeg er nĂždt til Ă„ Ăžke kvaliteten min pĂ„ hvilen i form av at jeg kjenner meg utvilt etter jeg har hvilt.
Men det har tidligvis vÊrt veldig vanskelig. Og det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i ogsÄ, at man setter hvile pÄ agendaen i form av at nÄ kommer jeg hjem og nÄ skal jeg ha en middag med familien min, og det blir noe annet enn det Ä jobbe, eller jeg skal ta og se den Netflix-filmen og sÄ videre. Jeg skal legge meg en time tidligere og sove. Men sÄ sliter folk med Ä sove godt. De sliter med Ä faktisk fÞlge meg pÄ filmen, eller vÊre til stede pÄ fredagstaket med familien sin. SÄ
Det er noe med Ä knekke noen koder pÄ hvordan vi kan fÄ mer utbytte av vilen, slik at vi faktisk skaper oss det overskudselementet som vi trenger inn i hverdagen over tid. Du har samlet masse verktÞy, masse knallgode modeller og perspektiver, og da blir jeg litt nysgjerrig pÄ hvordan du tenker at folk skal bruke boka di. Hvordan kan den fÄ mest mulig nytte ut av boka?
Ja, jeg tenker for det fÞrste at hvis du fÞrst kjenner at her har jeg et potensiale pÄ Ä fÄ mer utbytte av hvile, eller jeg bÞr sette det mer pÄ agendaen og rett og slett hvile mer, sÄ er det noe med Ä gÄ dit for Ä fÄ inspirasjon til Ä kanskje utvide spennet sitt pÄ hvordan du kan hvile godt, og ogsÄ kanskje skrelle litt lÞken pÄ hva det handler om, i sÄ fall hvis du setter hvile pÄ agendaen, men du fÄr ikke utbytte av den, du er rett og slett ikke utfylt etter at du har hvilt.
Du har organisert innholdet i fem steg til mer hvilekraft. Hva er grunnprinsippene som ligger bak disse fem stegene? Som akademiker liker vi steg, sÄ det er veldig deilig Ä noen ganger finne oppskrifter. SÄ er det ikke sÄnn at du mÄ fÞlge disse steg 1, steg 2, steg 3 for en veldig gÞy oppskrift. Men det er noe med at du kan se pÄ de ulike stegene som kaller deg «hva trigger deg mest?».
Ä gÄ inn pÄ det steget som du kjenner kanskje du har mer Ä hente pÄ da, enten det er aktiv hvile, eller det er mer mental hvile, eller det er mer emosjonell hvile. Men jeg har jo lagt opp stegene i en kronologisk rekkefÞlge ut fra hva jeg tenker spiller folk bra da, slik at man tolererer negativt stress bedre.
Og det er jo noe sÄnn begrepet som aktiv hvile, det hÞres jo litt selvmotsigende ut, men hva er det? Det er jo hvilestrategier hvor du rett og slett bruker kroppen din, sÄnn at
Det kan selvfÞlgelig vÊre meditasjon, yoga, der du bruker pusten din, og hvor du spenner og avspenner muskulatur for Ä fÄ ned et forhÞyt spenningsnivÄ. Men det kan ogsÄ vÊre hvordan du kan bruke hardere fysiske treningsÞkter for Ä fÄ oppsamlet adrenalin og pÄ den mÄten fÄ
avspenningseffekten som vi ofte fÄr etter hardere trening. Det er jo ofte en veldig kjent type hvile for mange, dette med aktiv hvile. Men jeg synes det er veldig spennende Ä se pÄ kundene mine nÄr vi, kaller de hermetegn, leker oss litt fremme pÄ Ä bruke aktiv hvile pÄ ulike faser i livet, eller i lÞpet av et Ärskjul for Ä optimalisere hvilen og prestasjonene til mennesker.
Men mentalvila handler jo mer om Ä rett og slett se pÄ hvordan vi kan bruke kognitiv psykologi, altsÄ tanker, for Ä kjenne mer pÄ en indre ro og klarhet, selv om vi fÞler oss kanskje fysisk avspent.
Det er jo en sÄnn diskusjon der ute, vi har jo hatt pÄ podcasten noen pulsklokkeentusiaster som mener at det er nÞkkelen til bedre restitusjon, og sÄ har jeg jo hatt besÞk av en gjest som sier nei, alt dette her fokuset pÄ restitusjon, hvilepuls, det gjÞr at vi blir mer stresset. Har du tatt noen posisjon i denne debatten? Ja, det har jeg. Hahaha.
HÄper jeg kan ta en ydmykt posisjon da. Fordi jeg har selv testet pulsklokke og den delen, og jeg mÄ jo si at jeg faller litt under kategorien
til Ärsaken til at noen kritiserer pulsklokken. Jeg synes at jeg er en veldig kompetitiv person, sÄ jeg begynte nesten Ä, jeg hang med alt for mye opp i dataene, og selv om jeg kunne oppleve at jeg var relativt avspent, sÄ ble jeg da mer spent ved Ä se at klokka viste at jeg ikke var sÄ avslappet som jeg selv var. SÄ jeg synes det virket mot sin hensikt personlig.
men sÄ ser jeg jo det at det er noen kunder og sÄnn som har ikke det forholdet til det bryr seg ikke sÄ mye hva klokka sier men bruker det som en faktor av mange deler og det funker bra sÄ da mÄ de fÄ lov til det, tenker jeg men jeg er jo akademiker og forskningsklassert sÄ jeg synes vi skal lytte litt til hva forskningen sier pÄ det og ta det med i beregningen ja
Stress er jo et viktig tema, det er noe du er opptatt av generelt, og at stress kan vÊre noe positivt. Men hva er forskjellen pÄ det positive og negative stresset, og nÄr er det egentlig det blir negativt?
Det er jo nesten som Ä sammenligne det med diagnoser pÄ en mÄte. Jeg tror vi alle mennesker tidligvis kan kjenne pÄ litt angst, eller at vi er litt deppa i hverdagen. Men det er jo nÄr du opplever kanskje at du er det over tid, og det begrenser deg i forhold til hva du skal utÞve i hverdagen. At du kanskje kan si at nÄ er vi mer eller mindre en diagnos, og sÄnn er det nesten litt med stress ogsÄ. Det er jo noe som
er i oss hele tiden, som er fantastisk. Det er jo grunnen til at vi er aktiverte, husker ting bedre, kan jobbe produktivt, finner masse mestring. Men det er jo nÄr du begynner Ä kjenne at du hviler for eksempel, men du er ikke utfylt etterpÄ. Du opplever deg mer destruktiv og negativ enn hva som er hensiktsmessig for deg i hverdagen. Du sliter med innsovning, du vÄkner om morgenen og er ikke utfylt. Da er det noe pÄ Ä se pÄ at kanskje jeg har aktivitet
er begynt Ä dippe over til Ä bli mer negativ enn positiv. Godt og god mÄlstokk. Det er jo i boka, du er innom sÄ utrolig mange forskjellige ting, sÄ det er jo en godt butikk egentlig, nÄr det gjelder metode og teorie. Og et begrep som du er veldig opptatt av, og du har jo tema, en egen podcast som er oppkalt etter fenomenet, det er jo «grit».
Og sÄ tar du ogsÄ inn flyt-teorien, Chichent Mihaly, sa jeg det riktig nÄ?
Ja, det tror jeg jeg kan korrigere deg for. Men du fÄr deg ut til Ä henge litt sammen, og nÄ er vi inne og nerde litt. Fortell litt, hva er sammenhengen mellom grit, de her egenskapene eller ferdighetene som en del folk som presterer pÄ et hÞyt nivÄ viser seg Ä ha, og flyt? Ja,
Det er jo veldig fort gjort Ä tenke at det kallet grit, som Angela Duckworth sier er standhaftighetens muskelevden til Ä jobbe mÄlrettet over tid, kjenne at det er et mÄl som er sÄ viktig for oss, at det organiserer pÄ mange mÄter valgene vÄre i hverdagen. Det er jo det hun sier er grit. Og sÄ har vi flytsonen, som
mange av oss kan kjenne pÄ at vi er inne mellom, i lÞpet av et Þyeblikk, eller en time, eller hele arbeidsdagen, hvor vi kjenner at vi glemmer litt tid og sted, for vi bare opplever at selv om det kommer utfordringer, sÄ forskjer vi de veldig godt, og vi har masse glede og mestring i det. Og sÄ tenker man kanskje at
har dette noe sammenheng? Men det er jo det Angela Duckworth mener, at hun ser jo at i de som har tatt grit-testene og viser Ä ha veldig stÄndhaftighet, de rapporterer ogsÄ oftere om Ä vÊre i flytsonen enn andre. Og hva handler det om? Jo, det handler nok om at
For det fÞrste har de erfart, kanskje pÄ den kjipe mÄten noen ganger, at det Ä hvile er en del av det regnestykket om Ä komme inn i flytsonen og prestere veldig godt. Men de har ogsÄ evnen og disiplinen til Ä slutte Ä gjÞre oppgaver fÞr prestasjonene begynner Ä dale. For det krever litt gutts av oss det Ä slutte med en oppgave nÄr vi kjenner at vi mister konsentrasjonen.
Jeg vet ikke om det er handt sammen. Ja, absolutt, absolutt. Og en annen greie der som kanskje er noe litt annet, men jeg kan kjenne det litt selv, og jeg har noen ledere som jeg jobber med som rapporterer om litt av det samme.
Det er jo at noen av oss er litt sÄnn avhengig av det der trÞkket, det der stresset, det der at du skal lÞse et eller annet litt vanskelig, sÄnn at hvis det blir rolig, og ting gjenger pÄ skinnet, og liksom er litt sÄnn driftsorientert, sÄ blir vi urolige av det.
AltsÄ at hvis vi tenker flytmodellen, sÄ er det nÄr vi er for langt nede i komfortsona, sÄ er det faktisk svÊrt ubehagelig hvis du er mest vant til Ä vÊre oppe i angstona der du pusher det maksimalt. Veldig godt pÄpekt. Absolutt. Veldig normalt.
Ja, godt Ä hÞre. Det er noen som kanskje blir overrasket over at en bok om hvilekraft, den drar seg pÄ et eller annet tidspunkt inn i livsfilosofi og verdier, som jo er noe jeg vet du er veldig opptatt av, men kan du forklare meg hva er sammenhengen mellom det Ä ha en tydelig livsfilosofi, lederfilosofi og verdier, og det Ä finne mer hvilekraft?
Ja, det er jo et stort spÞrsmÄl. Vi skal prÞve Ä holde det her kort og konsist. Det er jo rett og slett sÄnn at hvis vi skal hvile mer med kvalitet, altsÄ vi skal kjenne at vi makser den stunden vi setter oss til Ä hvile, sÄ henger jo det sammen med at vi ogsÄ har en hÞy toleranse for spesielt negativ stress. Ja.
SÄ det er klart at hvis du opplever at du kan Þve deg pÄ Ä tÄle med stress, sÄ hviler du bedre. Det er jo som hypotesen her. Og da er det jo litt sÄnn at det er min erfaring fra samtalerommet at det som ogsÄ kan stÞtte
snike seg inn som en kilde til trigger, stressortrigger. Det er litt sÄnn, ja, men hvem er jeg? Og sÄ begynner disse store eksistensielle spÞrsmÄlene Ä komme seg. Hvem er jeg nÄ? Folk kan ofte kjenne seg igjen i disse spÞrsmÄlene nÄr de har overganger i livet. Man gÄr fra Ä vÊre student og begynne Ä jobbe. Man flytter eller blir gift eller fÄr barn. Hvem er jeg nÄ? Hva er identiteten min?
Hva vil jeg i livet? Og det er store spÞrsmÄl som kan trigge uro. SÄ vi vet jo det fra eksistensiel psykologi, at nÄr du klarer Ä finne svaret pÄ disse spÞrsmÄlene, hvem er jeg som leder? Hva stÄr jeg for? Hva skal forme mine valg og handlinger i hverdagen? Hva skal vÊre mitt fotavtrykk? SÄ klarer du Ä navigere bedre i stress og press, rett og slett.
Hei, jeg heter BÄrd Fyn. Jeg er nÞrdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange Är i forsvaret har kjent pÄ hvor utrolig givende det er nÄr samarbeid pÄ jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er nÄr samarbeid ikke fungerer.
Noe av det jeg har kjent pÄ er hvor avgjÞrende min psykologiske trygghet er. BÄde for at jeg selv skal kunne ha det bra pÄ jobb, men ogsÄ for at jeg skal kunne gjÞre det bra pÄ jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de mÄlene vi setter oss.
Her pÄ NHN, Norges handelssyskole, har jeg de siste Ärene hatt gleden av Ä forske pÄ dette temaet. Til hÞsten skal jeg delta med en modul pÄ ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis.
Det er gjort masse god forskning pÄ dette her feltet, og jeg brenner for Ä gjÞre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. SÄ vi skal se pÄ hvordan vi kan bygge Þkt trygghet i arbeidsmiljÞet, og bygge Þkt trygghet i lederrollen. Jeg hÄper Ä se deg der. Mer informasjon pÄ ledeprogrammet.no.
SÄ det som er din anbefaling, det er at som en slags grunnmur i livet og i ledelsen, hvis det er leder du er, sÄ kan det Ä etablere og skrive ned, formulere en sÄnn type filosofi, det kan vÊre et virkemiddel som har en sÄnn universal effekt, egentlig. Ja, absolutt.
Jeg opplever at jeg gjennom Ă„ ha jobbet med ledere pĂ„ flere nivĂ„er de siste 15 Ă„rene, ogsĂ„ som grĂŒnder, at det er det verkt Ă„ gjĂžre som har hatt stĂžrst pĂ„virkning pĂ„ Ă„ Ăžke stresstoleransen sin, rett og slett. Ja, veldig bra. Det hĂžres jo litt avansert ut, filosofi. Du ser for deg i boka SĂžren Kirkegaard, men ogsĂ„ enkelt kan det egentlig gjĂžres.
Det mener jeg kan gjÞres, og det er faktisk ikke sÄ vanskelig som man skulle tro pÄ, men en, du mÄ sette av tid til det. Du mÄ vÊre villig til Ä gÄ litt inn i de prosessene og spÞrsmÄlene uten Ä forvente det klare svar umiddelbart. OgsÄ kanskje akseptere at det der er
spÞrsmÄl og svar som vil utvikle seg sÄ lenge du lever ut fra hvordan du erfarer ting men har du ikke testet det sÄ utfordrer jeg jo ledere som lytter til Ä teste fÞr du liksom vurderer om det er noe for deg fordi vi har ofte disse spÞrsmÄlene i hverdagen, hvordan skal jeg ta den vanskelige medarbeidersamtalen
skal jeg prioritere Ä si ja til et ekstra prosjekt nÄ eller er det viktigere for meg Ä komme hjem klokka fem om ettermiddagen hvordan kan jeg stÄ i de valgene og hva tar meg faktisk nÊrmere mÄlene mine
Det er klart at hvis du har en klarhet i hva er mÄlet ditt, hva er visjonen din, hva er verdiene dine, hvordan skal oppfÞrselen din vÊre i hverdagen, bÄde hjemme og pÄ jobb, sÄ blir du ogsÄ mye mer forutsigbar for omgivelsene dine og for deg selv. Jeg synes det er et kjempeviktig arbeid.
Det er jo et annet tema som du er inne om, og som jeg vet veldig mange er opptatt av. Jeg er opptatt av det selv, jeg vet at du er veldig opptatt av det, og spesielt, jeg tenker at alle kjenner pÄ det, men vi to, begge to, driver jo med Ä jobbe der vi selger tida vÄr i veldig stor grad.
Det er den viktigste ressursen. Det er ikke en fabrikk eller noe du produserer som skal ligge pÄ lager og selges ut. Det er tiden vÄr. En veldig begrenset ressurs. For ledere flest er det det samme. Tiden er den viktigste ressursen, og hvordan du forvalter tiden blir ekstremt viktig. Hva er de beste teknikkene for Ä ta kontroll pÄ egen tid? Ja...
Jeg vil si igjen at det er selvfÞlgelig fristende Ä si sÄnn, her er det, men det er nok veldig individuelt, sÄ jeg har sagt det. NÄr det er sagt, sÄ er det litt sÄnn at jeg erfarer at etter hvert som vi blir veldig gode pÄ det vi gjÞr, uavhengig av hva vi holder pÄ med, sÄ har vi ogsÄ en tendens til Ä gjÞre ting litt mer kompliserte enn det det trenger Ä vÊre. SÄ hvis du i hvert fall som leder er i en periode i ledekarrieren din, hvor du kjenner at det blir veldig mange ting som du ser pÄ som urgent og veldig viktig,
sÄ har du som synes et potensial pÄ Ä skrelle ting ned igjen og bli enig med deg selv og resten av organisasjonen eller lederteamet eller hva det er hva er det viktigste vi skal levere pÄ opp mot formÄlet og egentlig fÄ en samstemthet og alignment rundt det og
NÄr det er pÄ plass, sÄ handler det mer om Ä bruke kalenderen sin, og det femte steget er tidsstyring, Ä nesten se pÄ kalenderen sin som et verktÞy for Ä se hvordan du kan nÄ og da forbruke
FÄ det inn i kalenderen din i form av valg, men ogsÄ ta med den mentale prosessen av hva krever det av mentalitet fra meg? Hva mÄ jeg tolerere og pÄregne av utfordringer nÄr jeg nÄ skal begynne Ä gjÞre endringer i hvordan jeg skal prioritere tiden min annerledes? Og ha en strategi for det. Og da vil jeg si at man mÄ ogsÄ se pÄ tidsstyring som i form av hvordan kan jeg ta raskere og bedre beslutninger?
Jeg husker veldig godt at jeg hadde en glitt samtale med Erna Storberg, og der diskuterte vi faktisk mye der, at det med Ă„ ta kontroll pĂ„ tiden sin, det handler ogsĂ„ i stor grad om Ă„ tĂžrre Ă„ vĂ„ge Ă„ ta beslutninger raskere enn hva vi kanskje er mer komfortabel med. Og det tar jeg veldig til meg ogsĂ„, som grĂŒnder ogsĂ„, der tiden min er viktig. TĂžrre Ă„ ta beslutninger tidligere, ta valg.
Jeg skal mÞte ledergruppen nÄ veldig snart, det er bare en fÄ dager til. Det jeg opplever kanskje er at det er en slags kultur og en forventning fra resten av organisasjonen om at toppledelsen, de ulike lederne som sitter i toppledergruppa, de skal vÊre med pÄ mange typer mÞter og bli involvert i mye. Og der...
organisasjonen vokser og blir mer kompleks, og du blir involvert i stadig flere ting, og tida strekker ikke til. Er det noen tips eller noen Þvelser eller noe annet som jeg kan introdusere denne gjengen for, slik at de kanskje kan komme seg litt videre og fÄ litt mer luft?
Ja, og det der er jo sÄ forskjellig fra organisasjon til organisasjon, sÄ vi farer for Ä nÄ virkelig provosere. Ja, det er bare bra, det kan du gjÞre. SÄ synes jeg uansett at det er et stikkord som jeg tror vi aldri kan egentlig jobbe nok med, og det er forventningsanklaringer.
Rett og slett gÄ i dialog knyttet til tyttstyring og hva man kan forvente av hverandre og ikke inn i de ulike zonene. Og det er jo kanskje enklere for oss som har mindre selskaper, ikke sant? Og noe draskere til. Men der kan man kanskje bli enda bedre pÄ Ä bruke mellomleder og kommunisere
slik at alle fÄr en stÞrre og bedre rolleforstÄelse inn i ulike faser av selskapets vekst, eller perioder, som nÄ, hvor det er helt andre tider enn det var i 2023. Hva krever det av hver enkelt leder og medarbeider den kommende perioden, hva gjelder prioriteringer og tid? Jeg synes ogsÄ dette med aksept er et spennende psykologisk verktÞy Ä bruke der,
Og det ligger jo mer inn i hver enkelt. Hva mÄ vi pÄ mange mÄter tÄle, er en del av det da, Ä fÞlge opp den forventningen og forventningsavklaringen. Og stÄ i det og ogsÄ kunne si nei noen ganger.
Det er vanskelig for alle noen ganger. Ja, det er dritvanskelig, men det er ganske gÞy Ä Þve seg pÄ, og jeg pleier Ä gi meg selv premie hver gang jeg klarer det, og sÄ blir jeg litt sÄnn sur nÄr jeg ikke klarer det. Da blir jeg veldig nysgjerrig pÄ Ä ha den premien vÄr.
Ja, det kan vÊre ganske enkle ting, som en lÞpetur, eller Ä gÄ ut i sola og bare sitte og drikke en kaffe og gjÞre absolutt ingenting, sÄ det er ganske enkle ting som skal til, men en del av dette her er ganske sjeldent i livet for tida, sÄ det er...
SÄ det er gode prÞver vi. Men en ting jeg lurer pÄ, Cecilie, du jobber med mange toppledere, og du er inne i mange ledergrupper, og sÄ er det noen som snakker om life-work-balance, og sÄ fÞler jeg ofte at vi...
Vi som er konsulent og lederutvikler og mentaltrenere som stÄr litt utenfor og som jobber selvstendig, vi blir litt naive og vi blir litt idealistiske i vÄrt mÞte med toppledere. Jeg kjenner pÄ det selv at vi kommer med en rÄd som er basert pÄ vÄr virkelighet, og sÄ er det egentlig ikke sÄnn. Og det jeg lurer pÄ er,
hvordan skal livet til en toppleder se ut nÄr det gjelder tidspress, tidsbruk, altsÄ hvor mye skal det koste Ä sitte i en ledergruppe i en stor organisasjon eller eventuelt vÊre toppleder? Ja, da tenker jeg at man mÄ snakke med de som lever i den verdenen, og jeg tenker at det er jo der folk som oss mÄ huske pÄ dette her, at det er sÄ individuelt og
ogsÄ det Ä vÊre toppleder, men ogsÄ krever det ulike ting i ulike faser av store organisasjoner ogsÄ, for store konsern, sÄ du klart kommer du inn med 30 Ärs erfaring og sitter i en konsernledergruppe og sÄ videre, sÄ har du gÄtt pÄ trynet noen ganger, og du lÊrer deg arenan og det politiske i det og alt det der, ikke sant? Ja.
SÄ det kan vÊre veldig forskjellig fra at du er ny i det og skal lÊre deg Ä navigere i det. Men jeg tenker i hvert fall at min jobb ogsÄ handler ikke om Ä fortelle andre hva de skal mÄtte tÄle eller hva det koster i ulike roller. Men vi vet jo uansett at det er veldig mange gode mentale verktÞy fra et bredt spenn i psykologien som kan funke for Ä fÄ ut det mer av potensialet sitt pÄ en gitt arena. Men arenaen kjenner jo de best.
og det er det jeg tenker er viktig i hvert fall nÄr vi kjÞrer prosesser at de kan sette litt ord pÄ hvilke mentale ferdigheter krever det pÄ din arena pÄ dette tidspunktet i den rollen i 2024 er det fokus, er det selvtillit, er det spenningsregulering, er det beslutningstaging, er det strategi, hva er det for noe, ikke sant og sÄ kan man Þve pÄ det rammeverket men det blir jo lederns jobb Ä sette det inn i den konteksten han eller hun er i tenker jeg da ja
Men hvis vi skal snakke til unge som aspirerer mot Ä bli ledere eller toppledere eller komme inn i ledergruppe, sÄ merker vi at det er en liten spenning for tida som kan handle om noe generasjonsgreie, der unge mennesker forventer kanskje mer fritid, en stÞrre grad av balanse i livet, i den grad det finnes en sÄnn balanse, eller at det er realistisk.
Men hva er en realistisk forventning? For jeg tenker jo, er det ikke nesten en livsstil Ä vÊre toppleder og sitte i en toppledergruppe? Hva tenker du? Ja, der tok du liksom ordet egentlig fra munnen min. Jeg mener jo det, i hvert fall at nÄr du tar pÄ deg jobben som leder, sÄ er det mer en livsstil enn det er en jobb i seg selv. Fordi du har som regel sÄ sterke intensjoner og Þnsker om hva du Þnsker Ä pÄvirke.
at det er jeg veldig, veldig enig med deg i, og sÄ vil jeg jo bare egentlig apropos jeg skal gi rÄd sÄ tenker jeg at noe av det beste rÄdet er egentlig bare for disse unge ledertalentene, eller hva skal jeg si, som aspirerer mot Ä bli ledere og snakke med mange ledere
For da vil du ogsÄ hÞre at det er en veldig bredt spenn i hva lederrollen innebÊrer, og hva man mÄ tÄle. Det er veldig forskjellig. Og jeg synes det er litt spennende med ledelse, for selv om du ikke for eksempel fungerer sÄ veldig godt som mellomleder, sÄ kan det bety at du kan vÊre en skikkelig god CEO. Og motsatt, og jeg snakker med mange toppledere som nÄ tenker at «Nei, jeg fungerer kanskje bedre som prosjektleder, og skal gÄ tilbake til det pÄ et tidspunkt». Og det bare forteller meg at
Vi kan ha mange gode ledere, men vi mÄ bare finne vÄr rolle. Det er litt samme som i fotball ogsÄ. En trener som har suksess med et lag, har ikke nÞdvendigvis det med et annet lag. Men da er vi litt tilbake til dette med lederfilosofi, Ä kjenne seg selv og finne en god match.
Men det vi kan vÊre enige om er at skal du fungere godt som leder og ha et godt liv som leder, og vi kan kanskje til og med snakke om bÊrekraftig ledelse, sÄ trenger du en ganske god verktÞykasse knyttet til restitusjon og forhold.
energibalanse. Er det en kul mÄte Ä si det pÄ? Ja, veldig kul mÄte. Jeg vil absolutt slette meg opp til den. Det er klart at det er det. Vi skal huske Ä ta med oss at vi prosesserer langt mer informasjon i dag enn vi gjorde pÄ 80-90-tallet. Vi blir langt mer avbrutt
Og det er klart at mobiltelefonen i seg selv, med alle appene og varslingene, setter store krav til oss i forhold til hvordan vi mÄ refokusere hele tiden. Og hvis vi ikke tar det innover oss, og tenker hva er strategien min knyttet til dette, sÄ tror jeg man fort kan oppleve Ä vÊre mye, mye mer sliten enn det man trenger Ä vÊre. Og det er jo den gode nyheten at det er
Hvile er en ressurs som ligger rett foran Ăžya pĂ„ oss. Den er gratis som regel, men vi mĂ„ gripe den og plassere den inni kalenderen, for der tror jeg den mĂ„ vĂŠre. Cecilie, i arbeidet med denne boka, har du lĂŠrt noe? Er det noe du gjĂžr pĂ„ en annen mĂ„te i dag, eller noen apper du bruker, eller hva det mĂ„tte vĂŠre? Det er et fint spĂžrsmĂ„l, Tor-Ă
ge. Jeg vil si at det jeg kanskje har blitt
mer bevisst pÄ er at jeg spÞr meg selv hva er formÄlet nÄ med denne pausen jeg tar, hva Þnsker jeg Ä fÄ ut av den og sÄ evaluerer jeg den ogsÄ sÄnn at
pÄ den mÄten sÄ lÊrer jeg meg raskere fra uke til uke hva funker for meg nÄ, sÄnn som kalenderen ser ut nÄ da, med mye aktivitet eller litt lavere aktivitet. SÄ en stÞrre bevisstgjÞring knytter til det, og sÄ har jeg jo da underveis i boka, som du sikkert leste om, testet litt dette med pulsklokk og ulike dupeditter og kjent pÄ hvordan har det vÊrt for meg og hvordan har det vÊrt for kunder, og det er jo det...
hva skal jeg si, den forskningen viser da, er jo liksom bare at det er sÄ mange ulike vilstrategier som pÄvirker mennesker ulikt, og derfor mÄ vi finne vÄr oppskrift. Cecilie, er det noe du har lyst til Ä si til leder pÄ den sluttere, som jeg ikke har spurt deg om? Nei,
Jeg synes du har dekket det veldig, veldig bra, TorÄge. Men jeg vil i hvert fall si at sett pÄ agendaen. Fordi sykemeldings- tallene gÄr opp i vÊret av stressrelaterte utfordringer. Det koster bedriftene ogsÄ veldig mye penger. Menneskene er vÄr stÞrste ressurs. Og nÄ sliter folk litt med Ä finne ut av dette her. Og det trenger ikke vÊre sÄ vanskelig, men sett det pÄ agendaen.
Cecilie, tusen hjertelig takk for at du kom til Leropodden. Takk for at jeg ble invitert til Ä rÄge.
Og til alle som er nysgjerrig pÄ Cecilie, ja, hun har sin egen podcast, Grits, som du ikke sÄ absolutt bÞr sjekke ut hvis ikke du ikke har gjort det. Og boka Vilekraft er i bokhandelen akkurat nÄ. Og hvis du har lyst til Ä lÊre enda mer fra Cecilie, ja, sÄ er hun en av eksperterne som er med pÄ lederprogrammet. Neste kul starter 3. september, og vi har nettopp
Ă
pna pÄmeldingen og lansert vÄr splitt og nye webside, og du kan komme deg inn pÄ lederprogrammet.no hvis du er nysgjerrig og har lyst til Ä lÊre mer. Til deg som lytter pÄ, takk for at du gjÞr det. Vi hÞres igjen om en uke. Denne episoden er skrudd sammen av Emil Kulsvehagen. Lederpodden er gitt til deg av Execu.