đŸ–„ïž Hvordan pĂ„virkes kreativitet og innovasjon av Ă„ jobbe remote? – med Øystein TĂžnnessen fra Egde

Denne episoden av Lederpodden ser pÄ hvordan fjernarbeid pÄvirker kreativitet og innovasjon. Gjestekspert Øystein TÞnnessen, som har doktorgrad i kreativitet og hybride arbeidsformer, deler sine innsikter fra forskning og erfaringer under COVID-19. Han introduserer begrepet "kollektivt kreativitetsparadoks" der digital samhandling kan hemme og fremme kreativitet. TÞnnessen fremhever viktigheten av tillit, god planlegging og bevissthet om tilhÞrighet for Ä lykkes med hybridarbeid. Han understreker at det ikke finnes noen universal lÞsning og at kontinuerlig lÊring og tilpasning er avgjÞrende.

00:00

Podcasten diskuterer kreativitet og effektive samarbeidsformer i hybridarbeid, med vekt pÄ hvordan teknologi pÄvirker kreativ prosess.

02:19

Podcasten diskuterer kreativitet, organisering av arbeid, og hvordan digital samarbeid pÄvirker innovasjon og entreprenÞrskap, spesielt under og etter pandemien.

Transkript

Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ă„ utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LĂŠr mer pĂ„ execu.no. Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ågeik-Rapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder og ledergrupputvikling i Execu. Og dette her er en podcast om ledelse. Hybrid og heimekontorbasert samarbeid har kommet for Ă„ bli. Mange av oss jobber sĂžmlĂžst pĂ„ tvers av landegrense og tidszone, og vi nyter godt av Ă„ kunne samarbeide med de flinkeste folkene, uansett henne de mĂ„tte bo. Men Ă„ si egentlig forskninger om kreativitet, innovasjon og samarbeid pĂ„ de digitale flaterne. Er vi like kreative sammen pĂ„ de digitale arenene som pĂ„ de fysiske, og hvordan kan vi kompensere for den daglige kaffepraten der smĂ„ og store problemer blir lĂžst ganske sĂ„ uformelt nĂ„r vi kun mĂžtes pĂ„ skjerm? Dette er Øystein TĂžnnesen ekspert pĂ„. Han leverte nettopp sin doktorgradsavhandling som nettopp handler om kreativitet og hybride samarbeidsformer. Velkommen til lederpodden, Øystein. Tusen hjertelig takk. Veldig stas Ă„ vĂŠre her. Øystein, fortell. Hva er det som er din faglig lidenskap? FĂžrst og fremst har jeg en lidenskap for kreativitet. Min bakgrunn er egentlig musikk. BĂ„de utdanningsmessig og praksis, og det med Ă„ skabe og dette med samspill, det har alltid vĂŠrt veldig, veldig fascinerende. SĂ„ er det jo sĂ„nn at mange forbinder kreativitet med kunst og kultur. Men det finnes jo egentlig overalt, og ikke minst i arbeidslivet, innenfor alle bransjer, pĂ„ alle nivĂ„er. Dette med Ă„ skabe nye og anvendelige ideer og lĂžsninger, og dette er jo en forutsetning for for eksempel innovasjon og entreprenĂžrskap. SĂ„ er jeg jo fascinert av organisasjoner og har studert det som fag, hvordan arbeid organiseres, og organisasjonen gir struktur og systemet, men fĂžrst og fremst folk. Og sĂ„ sist er det jo dette med koblinger mellom folk og teknologi. Og det er jo noe som jeg jobber med i Egde, der jeg er ansatt. SĂ„ dette skjeringsfeltet mellom det fysiske og det digitale synes jeg er veldig spennende. SĂ„ du kan si at min faglige lidenskap kan vel egentlig oppsummeres med tverrfaglighet. SĂ„ i forskningen har jeg jo prĂžvd Ă„ koble ihop to vitenskapelige felt, der det ene er kreativitet i et sosialt perspektiv, og det andre er organisering av fleksibelt arbeid. Og sĂ„ husker jeg, nĂ„r COVID traff oss, sĂ„ mener jeg, husker jeg sett det i gangene for meg, holdt til litt sĂ„nn i det samme kontorfellesskapet, og der, jeg tror jeg husker det feil, men jeg tror jeg pratet med deg litt fĂžr COVID traff, og da hadde du noen tanker om at du skulle skrive denne doktorgraden, men sĂ„ husker jeg at det tema ble veldig sĂ„nn fokusert litt under. COVID, det skjedde et eller annet der. Hvordan var det du landet pĂ„ denne tematikken? Jo... Ja, du vet, her var det en mĂžtefellighet, men dette begynte jo med coworking. Jeg var jo med og drev det som heter coworks, et coworking space, her er ikke det sĂ„nn sant. Delt kontorfellesskap, tradisjonelt for grunner og freelancere, og sĂ„ sĂ„ vi at det var en trend internasjonal som begynte i 16, 17, 18, der en del ansatte fra stĂžrre etablerte bedrifter valgte Ă„ jobbe remote fra coworking space. Det ble en del av et kreativt miljĂž, og det synes jeg var veldig interessant. Hva skjedde med den dynamikken mellom folkmulige bakgrunner, koblinger pĂ„ tvers, potensialet for ny idĂ© og samarbeid? GĂžy, dette kan man tenke Ă„ forske pĂ„. SĂ„ var jo dette i 2019. Og det er klart, som alle husker, sĂ„ skjedde det jo noen ting i mars 2020, Og da mĂ„tte jeg jo snu meg rundt, ikke bare i forhold til Ă„ gĂ„ pĂ„ heimekontor som veldig mange andre, men ogsĂ„ gjĂžre en ganske betydelig endring i forskningsprosjektet. Samtidig som det pĂ„ en mĂ„te handler om det samme for det at Fjernarbeid eller remote-arbeid betyr jo at du som ansatt jobber en annen plass enn pĂ„ arbeidsgiverens sitt kontor. Og det kan vĂŠre fra et co-working space, men som de aller fleste pĂ„ en mĂ„te gir et forhold til, pĂ„ et eller annet vis, hjemmekontor. SĂ„ da ble det pĂ„ en mĂ„te Ă„ endre konteksten da. Jeg sĂ„ pĂ„ det samme, og det var pĂ„ en mĂ„te den sosiale interaksjonen og kunnskapsdelingen, og ogsĂ„ innvirkningen det hit pĂ„ kreativitet i bedriften. Og sĂ„ mĂ„ vi ha en liten begrepsoppklaring til Ă„ begynne med. Kreativitet er jo et godt sted Ă„ starte, og er det du legger i kreativitet i denne sammenhengen? Kreativitet, den vanlige definisjonen pĂ„ det i en jobbsammenheng, det er jo nĂ„r det skabes nye og anvendbare ideer og lĂžsninger. Og det kan jo vĂŠre en produkt, det kan vĂŠre en tjeneste, det kan vĂŠre en ny mĂ„te Ă„ jobbe pĂ„, eller det kan vĂŠre et problem som du skal lĂžse. Men det mĂ„ altsĂ„ vĂŠre to kriterier der, en at det er en... Det hender nytt med seg, det hender originalt med seg, og det mĂ„ kunne brukes i praksis. SĂ„ det er pĂ„ en mĂ„te den evnen til Ă„ gjĂžre dette, enten i en veldig liten skala, en liten tilpassning, eller en revolusjonerende oppfinnelse. Her har du et svĂŠrt spekter Og sĂ„ er det ogsĂ„ et resultat av en prosess, men det er ogsĂ„ selve prosessen. SĂ„ kreativitet er jo veldig komplekst, men jeg har sett pĂ„ det som det fenomenet og definert det som nye og nyttige ideer og lĂžsninger, for Ă„ si det litt enkelt. Og sĂ„ kan det ikke minst vĂŠre noe som skjer individuelt, og kollektivt i samarbeid med andre. Og det er klart, det er jo veldig interessant Ă„ se pĂ„, mener jeg, i en setting der du faktisk sidder fysisk alene og har kun digitale verktĂžy Ă„ forholde deg til. Hva skjer med din egen kreativitet, og hva skjer med kreativiteten i forhold til de du skal jobbe ihop med? Begge deler. OgsĂ„ har vi jo fĂ„tt ulike begreper nĂ„r det gjelder grad av hybrid samarbeid. Det er om vi snakker om noen som jobber fullt remote, eller fullt, hva kaller du for noe? Skal vi si fjernarbeid, eller er det noen gode norske ord pĂ„ dette her? Ja, altsĂ„ det Ă„ fjerne arbeid er nok det som brukes mest. Men altsĂ„ i praksis, hvis du er ute i arbeidslivet og holder pĂ„ Ă„ se pĂ„ gader, sĂ„ bruker folk mye arbeid. Det er engelsk version, altsĂ„. Remote funker, det synes jeg. Ja, og da har vi altsĂ„ noen som jobber fullstendig remote, altsĂ„ som i nesten ingen grad er inne pĂ„ et kontor i sin daglige virke, men de har altsĂ„ en tilknytning. Og sĂ„ har vi den hybride arbeidsformen. Hva er det du har forsket sĂŠrlig pĂ„, og hva slags organisering er det du har kikket pĂ„? Jeg mĂ„ jo si det at for meg sĂ„ kom jo SĂ„nn rent videnskapelig sett kom korona PĂ„ selvfatt. Det mĂ„ jo vĂŠre... Det mĂ„ jo vĂŠre ĂŠrlig Ă„ si. Det gir jo med Ă„ gjĂžre at jeg fikk en unik mulighet til Ă„ dykke ned i disse her fundamentale endringene mens de faktisk skjedde. Og det er klart, hjemmekontor, det var jo pĂ„ en mĂ„te det som dominerte gjennom 2020, 2021. NĂ„r vi kommer til 2022... SĂ„ er vi over i en ny situasjon der pandemien slipper taget og ting Ă„pner opp, og vi fĂŠrer den store trenden hybridarbeid, som jo er en ulike type blanding av vanlig kontor og remote-arbeid. SĂ„ jeg sĂ„ egentlig pĂ„ hjemmekontoret gjennom hele pandemien, og sĂ„ sĂ„ jeg pĂ„ hybridarbeid etter pandemien. For Ă„ si det litt enkelt. Og det har jo vĂŠrt utrolig spennende. For jeg har jo intervjuet mange ansatte, og det har jo i all hovedsak vĂŠrt IT-folk. Og deres opplevelse av denne reisen som de har vĂŠrt pĂ„, som har vĂŠrt utrolig innholdsrik og uforutsigbar og ekstrem, med voldsomme endringer pĂ„ kort tid. Og litt sĂ„nn retrospektivt, nĂ„r du snakker med folk i 2022, hvordan har du opplevd korona og der vi er nĂ„, hva vil du si er din preferanse videre? Og det som viser seg da er jo at folk er ufattelig forskjellige. AltsĂ„ du har hele spektret av de som synes at hjemmekontor er det beste som noen gang har skjedd i verdenshistorien. Og det Ă„ fĂ„ den muligheten, det har reddet hele jobbkarrieren og ser bare fordele. Mens du har pĂ„ den andre siden, de som sier at korona var korona, helt grusomt, aldri mer hjemmekontor. Og sĂ„ er det fryktelig mange som er i plass midt i mellom. SĂ„ det er jo perfekt utgangspunkt for Ă„ gĂ„ inn og prĂžve Ă„ grave litt og prĂžve Ă„ forstĂ„ hva er det som foregjenger her egentlig. Det er gĂžy, du beskriver at du var jo midt i dette her, og da vil jeg jo tippe at de her forskningshypotesene dine, de endret seg litt underveis, fordi at du gjorde nye erfaringer over veien verden gikk videre gjennom pandemien, men... Og er det som har overrasket deg mest nĂ„r du har gĂ„tt inn her og gĂ„tt i dybden med utgangspunkt i det du kanskje trodde og de antakelsene du hadde pĂ„ forhĂ„nd? Jeg ble overrasket allerede fĂžrste empiriske studiene hadde. Det var jo rett og slett under den store nedstengningen mars-april 2020. Et av funnene der var at det var en positiv sammenheng mellom bruk av digitale verktĂžy og kreativitet. Det vil si at mange opplevde at den eksplosive Ăžkningen i videomĂždebruk ga faktisk en kreativ boost. der og da. Det var litt sĂ„nn overraskende, og sĂ„ er det klart sĂ„ kan en finne mulige forklaringer pĂ„ det, men dette er jo ogsĂ„ noe som endrer seg underveis og senere i pandemien. Og sĂ„ vil jeg ogsĂ„ si at en ting som har blitt veldig fascinert av, det er jo NĂ„r jeg prater med alle disse 30-40 IT-ansatte, bĂ„de i Norge og Danmark, sĂ„ har de vĂŠrt kategoriske i forhold til det at teknologi aldri kan erstatte naturen. AltsĂ„ digitale kommunikasjonsverktĂžy. Det er umulig Ă„ fĂ„ like bra som den naturlige ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen nĂ„r noen stender eller sidder og Ăžverforandrer i et fysisk rom. Og det er klart, dette er jo de mest begavet teknologene og de stĂžrste teknologioptimisterne som er her pĂ„ kloden. Og nĂ„r faktisk de sier dette, sĂ„ tenker jeg, wow, det mĂ„ vi lytte til. Det er viktig. Og en ting er jo hva vi holder pĂ„ med i dag, vi sidder med videomĂžter. hva er det vi gjĂžr om fem Ă„r til sier vi med veibrille sier vi med hololens og et eller annet hologram inn pĂ„ mĂžderommet altsĂ„ fantasien kan jo bare lĂžpe helt lĂžpsk samtidig sĂ„ er det sĂ„nn Du kan aldri fullt ut slĂ„ naturen. Det er noe litt sĂ„nn trygt og fint med deg, synes jeg. Slutt. Du bruker begrepet det kollektive kreativitetsparadoxet. Hva er det for noe? Ja, altsĂ„, det hĂžres jo nektelig litt akademisk ut, og det skal jeg innrĂžmme. Men enkelt forklart, digital samhandling hemme kreativitet samtidig som det fremmer kreativitet. Og det betyr at den manglen pĂ„ fysiske mĂžter nĂ„r du jobber remote, den kan nĂždelegge for kreativ samhandling. For det at du mister mye av den naturlige spontaniteten, du mister viktige nyanser i kommunikasjonen, kroppssprĂ„k, du fĂžler ikke pĂ„ stemning i rommet. Bare det. Det er jo et fenomen, ikke sant? Du kan ikke fĂ„ det digitalt. Men sĂ„ ser du jo det... at digitale sesjoner, digitale mĂžter, kan fungere minst like bra som fysiske mĂžter, men forutsatt at de er godt planlagt, godt organisert, godt fasilitert, og at de bruker felles plattformer og felles verktĂžy som fungerer hensynsmessig. Og der har vi fĂ„tt veldig gode verktĂžy, og folk er blitt kjempeflinke. AltsĂ„, altsĂ„ til brainstorming, altsĂ„ mural og miro og mange ulike alternativer her som kan brukes i kreative prosesser. Det er jo ofte effektivt. Det kan vĂŠre tidsbesparende, ressursbesparende. Det er jo ikke noen geografisk begrensning, sĂ„ du kan jo hĂ„ndplukke deltakere og ekspertise i prinsippet fra hele verden om du vil. SĂ„ du kan inkludere flere, du fĂ„r et bredere tilfang av kunnskap og perspektiv og idĂ©er. SĂ„ dette her som vi kan kalle for et paradoks eller dualitet eller hva du vil, det gir jo en indikasjon pĂ„ at ulike jobbformer har hver sine styrker og utfordringer, men sĂ„ er det en tendens, og det sĂ„ jeg jo ogsĂ„ I lĂžpet av disse studiene som jeg har hatt, jo mer komplekse problemer som vi skal lĂžse, jo stĂžrre behov er det for mĂžtes fysisk. Veldig godt poeng. Da begynner vi Ă„ nĂŠrme oss en oppskrift, for det er jo jeg litt nysgjerrig pĂ„. Vi har mange kunder og ledere som vi jobber med, som sitter rundt forbi Europa, og har mange medarbeidere som jobber remote, og har jo liksom veldig lyst til Ă„ gi deg en sĂ„nn oppskrift, og du sa jo noe om at det mĂ„ vĂŠre godt planlagt, godt fasilitert, men kan du si enda mer konkret, og er det de som gjĂžr dette til? Helt konkret, da. Mm. AltsĂ„, jeg tror jo, hvis vi skal se dette her fra et ledeperspektiv, sĂ„ tenker jeg det er noen forutsetninger som mĂ„ vĂŠre til stede. Kanskje det viktigste av alle er det med Ă„ vise tillit. AltsĂ„, det Ă„ ha medarbeidere som jobber remote, det forutsetter at de behersker selvledelse, og for Ă„ fĂ„ til selvledelse, sĂ„ mĂ„ lederen vise tillit. Lederen kan ogsĂ„ vĂŠre en veldig god rollemodell i forhold til dette med den uformelle sosiale interaksjonen. Det mĂ„ ogsĂ„ ta seg tid. Det er Ă„ prioritere det selv. Og sĂ„ er det jo mange konkrete tiltak og aktiviteter som man kan gjĂžre her. Og folk gir jo en sĂ„nn ugentlig stand-up-mĂžte, som det kan kalles. Noen hittil med sĂ„nn daglige ti minutter med team, ikke sant? OgsĂ„ er det jo mer jĂŠvnlige, mĂ„nedlige fellesmĂžter for hele bedriften, der det er gjerne bĂ„de faglig og sosialt innhold. Vi har jo det for eksempel i Egde, der vi har et hybrid-Egde-treff pĂ„ tvers av vĂ„re fire lokasjoner, Grimstad, Kristiansand, Borsgrunn og TromsĂž. der de enkelte ansatte mĂžter pĂ„ det kontoret som de er sĂ„gne til, mens de andre kontorene er med digitalt. Og sĂ„ skaper jo dette en tilhĂžrighet, bĂ„de lokalt og til organisasjonen som helhet. Og der har du et annet nĂžggelord, det er Ă„ vĂŠre bevisst pĂ„ hvordan du kan bygge tilhĂžrighet ogsĂ„ i digitale kanaler. Det er noe med frekvens Ă„ gjĂžre, det er noe med tillit Ă„ gjĂžre, og det er noe med inkludering Ă„ gjĂžre, og en sĂ„nn check-in hos hverandre, og vĂŠre mer bevisste pĂ„ det. Det tror jeg kan vĂŠre noen tiltak. Og sĂ„ tipper du at du har sett noen ledere som bommer, som ikke fer det helt til, der det skjer seg litt, og de ferker til den samhandlingen som en kanskje skulle Ăžnske seg. Hva er typiske fallgrufer Ă„ gĂ„ i? For det fĂžrste vil jeg si, det tror jeg en skal ha veldig stor forstĂ„else for. For dette er et komplisert landskap, og det har skjedd sĂ„ mye pĂ„ sĂ„ kort tid, og der er jo ingen... etablert kunnskap pĂ„ akkurat dette feltet nĂ„ etter pandemien. Det er for tidlig. Det er ikke noen tydelige guidelines. Det er ikke noen tydelige best practice. SĂ„ da blir det jo veldig mye Ă„ eksperimentere. Og det er jo masse fallgrupper som man kan gĂ„ i. En av dem er jo at du blir sĂ„ opphengt i Ă„ skape det perfekte digitale arbeidsmiljĂžet. at du glemmer litt kontoret. Og den verdien det gir, at folk faktisk mĂžtes fysisk. Og jeg tror det er veldig farlig, med mindre du er rigget som en ren remote-bedrift. SĂ„ tror jeg det er veldig lite gunstig Ă„ jobbe 100% pĂ„ hjemmekontoret. Det er det gir mange utfordringer med seg, bĂ„de for den enkelte og for kollegaer pĂ„ driften som helhet. SĂ„ det er jo en fallgruppe. Men det er jo ogsĂ„ andre veien. NĂ„ er jo mange opptatt av at nĂ„ skal kontoret redesignes, nĂ„ skal det bli sosiale zone, det skal bli sĂ„ attraktivt som det aldri har vĂŠrt fĂžr, og med fantastisk mat og masse opplevelse og kule kunstverk og alt mulig. Og sĂ„ glemmer man at det skjer sĂ„ mye pĂ„ teknologifronten. og en vil vĂŠre mer avhengig av det fremover, og holde tritt, og vĂŠre oppdatert, og utvikle egenskapet og ferdighetene pĂ„ det feltet. SĂ„ her mĂ„ ting gĂ„ parallelt, og det er jo ikke lett Ă„ fĂ„ til. SĂ„ derfor tror jeg det er viktig Ă„ ha en Ă„pen innstilling, vĂŠre villig til Ă„ eksperimentere og du kan si ja, sĂ„ gĂ„r den pĂ„ noen smelle, men det tror jeg bare er det er bare noen mĂ„ ta med seg og prĂžve Ă„ lĂŠre av og gjĂžre seg erfaringer og dele de erfaringene det er en god idĂ© NĂ„r du sĂ„ pĂ„ Danmark og Norge nĂ„, nĂ„ blir jeg litt ekstra nysgjerrig, og det er ikke sikkert du egentlig er, men jeg innbilder meg jo at det er noen forskjeller, for eksempel knyttet til grad av hierarki, grad av grense mellom medarbeidere og ledere, sĂ„ opplever jeg i noen sammenhenger at det er en forskjell mellom Danmark og Norge. SĂ„ du noen sĂ„nn type kulturelle skillelinje? Ja, til en viss grad, ja. Og sĂ„ er det litt... Akkurat i dette prosjektet sĂ„ var det nok litt vanskeligere Ă„ trekke opp akkurat i den nasjonale skillinjen Norge-Danmark. Men jeg er jo helt... Jeg er jo helt enig i hvordan du beskriver det, og det sĂ„ jeg jo i masseoppgaven min for 20 Ă„r siden, nĂ„r jeg sammenlignet NRK og Danmarks Radio. Da var det masse av det. I dette tilfellet sĂ„ gjorde jeg et case-studie av IBM, og IBMs avdeling i Norge og i Danmark. Og det er klart at der hinder jo et annet fenomen for det at du er i et gedigent amerikansk selskap med en amerikansk tilnĂŠrming og en organisasjonskultur som er veldig kompleks for det at du er 270 000 ansatte spredt pĂ„ 170 land, ikke sant? SĂ„ her er... Her er det mer pĂ„ en mĂ„te, ok, enn det er skandinav, en del av det skandinaviske arbeidskultur og verdisett i en global sammenheng. SĂ„ det var nok mer opplevelsen her, det var ikke noe sĂ„nn funnet i den studien der som tilsatte herre danskene fullstendig forskjellig fra nordmennene. Det vil jeg ikke si. Vi er jo heimekontoret, det er noe som har vĂŠrt mulig lenge i mange bransjer, og vi har hatt muligheten til Ă„ samarbeide digitalt, men det var liksom fĂžrst da covid kom at vi slo pĂ„ kamera. Kamera var der, men vi hadde ikke slĂ„tt det pĂ„. Hvis vi tenker inn i fremtiden nĂ„, AI, VR, det er mange ting vi kan fantasere om. Trenger vi en ny runde med COVID for Ă„ fĂ„ det store spranget til den neste teknologien? Ja, det kan du godt si. Jeg hĂ„per jo ikke det, altsĂ„. Det var litt drastisk. Men... altsĂ„ endringen skjer jo hele tiden og du kan jo bare se siste Ă„ret med kunstig intelligens og en ser pĂ„ en mĂ„te bare toppen av et isfjell av et helt formidabelt potensiale uten grenser og det er klart det er jo hvis vi kan snakke om kreativiteter sĂ„ er det jo en veldig hatt diskusjoner om dette med at nĂ„ kommer kunstintelligens til Ă„ utkonkurrere den menneskelige kreativiteten, sĂŠrlig innenfor musikk og film, men ogsĂ„ i andre bransjer. Og det er jo sĂ„nn, ja... Det kan en kanskje hevde for det at kunstig intelligens kan generere noe helt vanvittig med for eksempel idĂ©er pĂ„ forferdelig kort tid. Hvis ikke folk i nĂŠrheten har sjans til en sĂ„nn mengde og et sĂ„nt tempo. Men sĂ„ er jo spĂžrsmĂ„lene, hva er disse ideene egentlig for noe da? Hvis du skal inn og vurdere ting litt kritisk, er det originalt? Er det nytt? Er det anvendbart? Er det verdifullt? Og da kan vi begynne Ă„ se litt mer nyansert pĂ„ dette her. Og sĂ„ er det jo noe med at jeg tror jo veldig pĂ„ den interaksjonen, altsĂ„ det med Ă„ forene menneske og teknologi. Der vil det jo skje veldig mye. Og jeg ser pĂ„ det som en kjempe mulighet, en forsterkning av det vi allerede er i stand til, og en forbedring. Og det kan jo frie masse verdifull tid, og ressurser, og overskuddet hos den enkelte da, til masse gĂžy kreativt arbeid. Og innenfor remote og hjemmekontor, og Det feltet ogsĂ„, sĂ„ kan jo nye teknologier brukes pĂ„ en helt annen mĂ„te enn det er i nĂŠrheten av i dag. Og sĂ„ bare det med helse, helseaspekter, for det har jo vĂŠrt ting som har blitt diskutert ganske mye i forhold til hjemmekontor, med opplevelser av isolasjon og en del en del mentale utfordringer i forhold til det, sĂ„ har du jo muligheten etter hvert med kunstig intelligens Ă„ overvĂ„ge en del helseindikatorer, gi tilbakemeldinger, pĂ„minnelse, og kan forutse en del sĂ„nn type risikoer. Det er jo fantastisk verdifullt. Og sĂ„ er det jo noe med dette med jobbopplevelsen altsĂ„ det Ă„ sĂ„ blande disse her verdenene ikke sant, i en sĂ„nn altsĂ„ det virtuelle med det fysiske og det er jo klart det er jo gĂžy masse gĂžy det er jo viktig Ă„ ha det gĂžy pĂ„ jobb Øystein, er det noe du har lyst til Ă„ melde ut til lederpoddens lyttere som ikke er spurt deg om? Ja, altsĂ„, jeg tenker jo dette med hybridarbeid, jeg tror det er veldig vesentlig at vi diskuterer det pĂ„ et strategisk plan. At det ikke bare blir en sĂ„nn der hverdagslig greie som en, pĂ„ en mĂ„te bare sĂ„nn tilfeldig, ja, er det en dag i uka eller to dager i uka som folk er lov til Ă„ jobbe hjemmefra. For det er mye mer komplekst enn det, og det gir sĂ„ mange innvirkninger. Det har jeg sett og hĂžrt nĂ„r folk forteller hvor langt inn i bedriftets kernevirksomhet dette her stikker. SĂ„ det Ă„ lĂžfte opp Dette feltet med fleksibelt arbeid pĂ„ et strategisk nivĂ„, det tror jeg er veldig, veldig vesentlig. Og sĂ„ bare vĂŠre bevisst pĂ„ at det der er ingen one size fits all, og det er i hvert fall ikke noe quick fix. SĂ„ jeg tenker at vi mĂ„ jobbe med Ă„ frambringe... enda mer kunnskap. Og det var hyllelsen til akademia. Å vĂŠre Ă„pen for Ă„ lytte og lĂŠre og tilpasse seg hele tiden. Øystein, tusen takk for at du kom til Lederpodden. Takk skal du ha. Til deg som hĂžrer pĂ„, hvis du er nysgjerrig pĂ„ alt som skjer i vĂ„rt lederunivers, kom deg inn pĂ„ lederpodden.no, trykk pĂ„ den rette knappen og skriv inn din e-post, og du vil fĂ„ vĂ„rt ferske nyhetsbrev i din inbox hver eneste fredag. Takk for at du hĂžrer pĂ„ Lederpodden. Vi hĂžres igjen om en uke. Lederpodden er gitt til deg av Execu.

Mentioned in the episode

COVID-19 

En global pandemi som fĂžrte til Ăžkt fjernarbeid og endret arbeidsmĂžnstre

Egde 

Et selskap hvor Øystein TÞnnessen er ansatt, som fokuserer pÄ koblingen mellom folk og teknologi

Coworking 

En arbeidsform hvor personer fra ulike organisasjoner deler kontorplass og ressurser

Mural 

En digital plattform for samarbeid og brainstorming

Miro 

En digital plattform for samarbeid og brainstorming

IBM 

Et internasjonalt teknologiselskap med avdelinger i Norge og Danmark

NRK 

Norsk rikskringkasting, et norsk mediehus

Danmarks Radio 

Danmarks nasjonale kringkastingsselskap

Kunstig intelligens 

En teknologi som kan generere kreativt innhold og utfĂžre komplekse oppgaver

VR 

Virtuell virkelighet, en teknologi som simulerer en virtuell verden

AI 

Kunstig intelligens

Hololens 

En type VR-briller som skaper hologrammer

Grimstad 

En kommune i Agder, Norge

Kristiansand 

En by i Agder, Norge

Borsgrunn 

En bydel i Skien, Telemark, Norge

TromsÞ 

En by i Troms og Finnmark, Norge

Hybridarbeid 

En arbeidsform som kombinerer fjernarbeid og arbeid pÄ kontoret

Selvledelse 

En ferdighet som gjĂžr det mulig for ansatte Ă„ ta ansvar for eget arbeid og karriere

Lederpodden 

En podcast om ledelse

Execu 

Et selskap som tilbyr lederutviklingstjenester og sponser podcasten

Stand-up mÞte 

En kort mĂžteform for Ă„ oppdatere hverandre om status og planer

Hjemmekontor 

En arbeidsform hvor ansatte jobber fra hjemmet

Remote arbeid 

En arbeidsform hvor ansatte jobber fra en annen plass enn arbeidsgiverens kontor

Fjernarbeid 

En arbeidsform hvor ansatte jobber fra en annen plass enn arbeidsgiverens kontor

Team 

En gruppe mennesker som jobber sammen for Ä oppnÄ et felles mÄl

Bedrift 

En organisasjon som driver forretningsaktivitet

E-post 

En digital kommunikasjonsform

Nyhetsbrev 

En periodisk e-post med nyheter og informasjon

Participants

Host

Thor Ågeik-Rapen

Guest

Øystein TÞnnessen

Sponsors

Execu

Lignende

Lastar