En podcast fra Simple.
Starte deg en test nå, for 1 euro per måned, på shopify.de. Du hører på Kaffeskål med Holland og Krog. I denne episoden skal vi innom gambling, undercover-buzz og noe som er på engelsk. Det er litt vanskelig for meg å uttale. Tar du den, Frida? Hang it forward, det stemmer. Kaffeskål! Har du en konfellutt under rumpa? Jeg har ikke en konfellutt.
Nei, men du hadde et ark under rumpa. Jeg har et ark under rumpa, og det er... Nå virker det som om jeg skulle gi det til deg, det skal jeg ikke. Nei, jeg bare ble veldig sunn. Hva faen er det? Vil du vite hva det er? Ja. I dag på vei til kontoret, så kjøpte jeg meg nemlig et... Flakslodd? Miljonflaks. Tror du du er i dag det er dagen? Jeg vet ikke, men jeg har fått det over meg en god stund. Jeg har egentlig fått det over meg at jeg må pante, og trykke på pantelotteriknappen. Åh.
Og det er jo ikke så lenge siden jeg panta en flaske, nei, panta masse flasker, trykket på pantedotter i knappen og vant en 50-lapp. Jeg hadde panta for 42 kroner, så det var 8 kroner i vinst der. Og så gikk jeg jo inn i butikken, for det sto noen bak meg i pantekøen, ikke sant? Så jeg ble stressa, og så når jeg gikk inn i butikken så så jeg ned på hendene mine, og så hadde jeg jo en hel pose til med flasker, jeg hadde glemt å pante.
så da gikk jeg ut igjen og på vei ut så sjekket jeg inn denne pantegevinsten og så gikk jeg og panta de flaskene og så vant jeg 200 kroner
igjen, jeg vant to ganger på rad mener du det? i pantolotteriet og da gikk jeg til kassa igjen og han var sånn er du seriøs nå liksom han, var gøy at jeg gikk i sånn hva heter det, sånn ekte kasse det her er helt absurd og jeg synes også pant er en ting i samfunnet som er sykt funnig og som vi aldri snakker om, men som vi alle må gjøre vi panter liksom sånn der, uansett hvor fin du er på det liksom, Sophie Stray du panter liksom, sånn der at
Vet du hva, skal jeg være helt ærlig, jeg tror jo, tror du Sofie Stray står med sånne store poser? Jeg tror det, det er det jeg tror. Men Frida, hun gjør det på Jakobs. Hun gjør det på Jakobs, borti der hun bor, som er i en annen dimensjon. Men folk panter da, og det er bare ingen følelser. Vet du hvem som ikke kan pante mer? CEO of United helt. Hva sa han der? Da?
Hadde jeg sagt det klart å si, uttale det på engelsk, så hadde det vært kulere. Det var veldig morsomt, men jeg skjønte hva du mente, og det var grov humor i øynene. Nå flekker jeg opp noen av disse bankkortene mine for å skrape dette millionflaksloddet. Se hvem jeg skal skrape det med av.
Å, Louise Plekken holdt jeg på å si. Louise Gold Card. Det har jeg nemlig liggende rett i lommeboka. Det var sikkert Sophie Streg også. Det tror jeg Sophie Streg også har. Og det er sånn bra kvalitet til å skrape med. Jeg bare skraper i vei, så skal jeg snakke litt mer om panting imens. Fordi jeg føler nemlig at panting er en ting som er
sykt lite problematisk å være miljøvennlig og egentlig en veldig fin ting å gjøre, kan man tenke når man går og panter. Ja, utrolig irriterende. Men hvis man er eksblakk, at du har vært sykt, sykt blakk over lang, lang tid, så går ikke skammen bort. Skammen over at dette er det du må gjøre for å få råd til mat, henger igjen, selv om du har råd til mat. Så for meg nå, når jeg panter, så er det fortsatt en skammelagt...
Jeg gruer meg, og jeg bærer panten litt sånn genert inn, fordi jeg føler at alle skjønner at sånn, åja, nå panter hun, for hun må ha rått i smør. Og så er det sånn, nei, jeg har rått i smør nå, men før hadde jeg ikke det. Og det er på en måte en pittest dike. Å være fattig er ikke noe jeg er flau over.
Nei, men det er ikke bare bare i hvert fall. Det er ganske veldig mange som føler sikkert på det. Når man har panta for å få rått i mat, og så når man har plutselig rått i mat igjen, så føler man fortsatt at alle tror at du panter for å ha rått i mat. Frida, nå skal vi skrape dette loddet.
Og så skjønner jeg ikke, det står ikke sånn hvor mange av hvert tall jeg må finne. Er det tre? Er det alltid tre av en? Altid tre, ja. Ok. For du hadde to like nå. Åh, jeg var så nært en million. Det var to av en million, ikke sant? Men det ble altså 30 kroner rett i banken. Så vi sier et nytt.
Et nytt lånd. For det er forskjell på meg og Øyvind, som mange kanskje ikke ville tenkt. For jeg vet at jeg og Øyvind begge er positive jenter, men jeg blir kanskje mer sett på som en sånn typisk optimist, sånn der litt sånn gollyball, hvis du skjønner. Som er sånn der, hun tror bare på fint vær og blå emel. Det føler jeg folk tenker om meg. Og det er også sant på veldig mange måter, men akkurat når det kommer til å trykke på pantelotter i knappen, kjøpe et flakslånd på vei til podstudio, der er du rå, Øyvind, fordi...
Når du kommer til å tro at du skal vinne ting Der er du ganske Der har du troa Ja, og jeg har jo ikke vunnet noen ting nesten i hele livet mitt Nei, det er kjempespess Og jeg ser på det som å perle med Da blir jeg deg, ikke sant? For da ser jeg på det som å perle med penger ut vinduet På en måte Sånn som når du kjøpte den nå Var det ikke et molekyl i meg som trodde du skulle vinne? Nei, men det er hvor gøy hadde ikke vi det nå? Det hadde vært fantastisk Og jeg håper det alltid Jeg tenker sånn Og jeg håper du vinner denne gangen
Men jeg tror det er jeg, hvis du skjønner. Ja, men jeg har veldig troen på at jeg en gang kommer til å vinne. Så det er det at jeg vet at jeg må, og da må jeg jo prøve. Har du hørt den nye sangen til Tiro KB, for nå jeg vinner lotto, lotto vil jeg være hos deg, min venn. Åja, skal du ikke, det er jo oss to, kommer ikke det til lotto? For nå jeg vinner lotto, pengeskjett vil jeg være hos deg, min venn. Åja, ok.
Og så synger han, nå stod sikkert dette rett utover i sagen, men ja. Han synger om at når han vinner lotto så vil han være med hun da, og det var bare å passe litt i dette temaet. Ja, vi pleier, vi snakket om juletradisjoner for noen podcastepisoder siden. Eller var det sist? Jeg husker ikke, for nå spiller vi jo inn på løpebånd her for å kunne levere jula. Vi må takke Angelica sin, eller Selene sin. Jul! Jul! Julekalender! Ja. Og så...
snakket jeg om det at vi drar på gravene og sånn, ikke sant? Og tenner lys på gravene. Og en ting jeg glemte å si da er at ofte også så kjører vi innom en bensinstasjon da, og så kjøper vi alle flakslått.
Ja, for du har fått det hjemmefra. Eller spille lotto. Å, jeg mener, det er lite flakslåd hjemme. Det er jeg ikke så mye av. Men lotto, det gjør vi. Ja, for det gjør foreldrene mine også. Men jeg har ikke smittet over begge rammene. Og jeg har konto på norsk lotto. Norsk tipping, der er det konto. Jeg er så... Så på en måte... Ja...
I guess, reise på å bruke penger på veldig lite viktige ting. Ja, ja, men vi kjøper dem, det blir hyggelig i kveld og sånn. Men å putte penger et sted jeg ikke har garantert profit på en måte, det skjer ikke. Der er jeg så gjerrig du får det. Tviholde på hver krone. Men jeg synes profitten er opplevelsen av at vi sammen synes det er gøy å skrape dette loddet. Det er koselig før jul og sånn da. Ja, jeg har haft det gøy når jeg skraper...
skrape flakslodd. Men, nå må jeg bare si at dette er ikke promotering av noe spill og av gambling, fordi jeg gjør jo, altså, ingen av oss gambler. Jeg synes det er... Jeg er den dårligste gambleren. Ja, det her er de bittesmå mengder, altså i de mest moderate mengder, ved at plutselig får jeg tanken, åh, skulle man kjøpt et lite flakslodd, og så er det litt gøy, fordi det gjør man ytterst sjelden. Men det
Men det er de som ikke gambler som vinner da Og det har jeg alltid tenkt på Fordi jeg tror ikke på gambling Jeg tror ikke på det, jeg tror ikke på Sånn rent karmisk så tror jeg ikke på shortcuts Til store formuer, hvis du skjønner Jeg tror easy come, easy go Du vil miste disse pengene igjen Det vil alltid være en veldig, veldig kortferdig lykke Det er ikke et sted Å prioritere noe, hvis du skjønner Det tenker jeg alltid Det føles ut, uten å være veldig kristen Det føles ut som satans verk Hvis du skjønner
Det synes jeg. Og det er jo sånn at the house always wins. Åpenbart, men ja. Ellers så kan du ikke gå rundt i dette kasinoet. Nei. Og jeg tror ikke på å liksom...
Ja, vi risker disse pengene, og så kanskje vi får dobbelt. Hvorfor skulle du fått det? Du fortjener ikke. Du er her. Og jeg sitter jo litt sånn, jeg husker, jeg var jo i Nis med min ekskjæreste. Og nå tar jeg den historien. Gjerne det. Fordi da husker jeg at vi var på stranda, og så plutselig sa han, jeg orker ikke være i sola lenger. Åh, jeg husker for det første at jeg hadde liksom sittet på hotellrommet til klokka tolv, vært oppe siden klokka åtte liksom, og var sånn, kan vi please gå ut? Jeg har lyst til å gjøre noe om dagen. Men du kan bare gå ut du.
Og jeg tål på morgenen. Jeg er dritiriterende. Og dritiriterende. Går du sånn? Vi er på parrferie. Ja, vi er på kjærestetur. Vi skal være her i fem dager. Jeg har ikke lyst til å gå rundt i niss alene. Går du? Du er det sykeste faktisk. Ja, jeg var så irritert. Men i hvert fall, endelig da, så fikk jeg dratt meg til stranda.
Jeg gadde ikke å vente lenger, så jeg gikk og la meg på stranda, så kom han etter hvert, gadde å være der en halvtime, så sa han at jeg må bare gå litt, for jeg gidder ikke å ligge her lenger. Den er grei! Og da ble jeg liggende på stranda, og så ble jeg også lei etter en liten stund, for jeg hadde jo vært der allerede i tre timer, eller hva. Og så prøvde jeg å ringe han da, for å finne han. Kom ikke frem. Bare rett til svarer. Og så viser det seg ettertid at jeg hadde fått solstikk, mens jeg hadde ligget på stranda der. Så...
Jeg var ikke litt sint Nå hadde jo også mitt glass blitt liksom Det at jeg ikke kom direkte til svarer Var jo dråpen som fikk lasten renn over Med solstikkass på til Solstikkass er faktisk noe av det verste Det er helt jævlig Og jeg var så kokt Og jeg prøvde bare å lete etter skygge Og jeg gråt og jeg gråt og jeg gråt Og hver gang jeg kom inn i skyggen så var det bare sånn jeg kallsvettet Og jeg var, jeg var blitt Du blir jo kjempesyke av det, ikke sant? Ja, ja, feber
Og jeg har lyst til å bare Jeg holder telefonen min Og når han ikke tar den Jeg har lyst til å bare knuse den I de brosteinene som jeg står på liksom Jeg er så forbanna Nå har det gått to timer Uten å få tak i han Han har nøkkelen til hotellrommet vårt Oi Så jeg kommer ikke inn på hotellrommet heller Jeg tror han har blitt så sint Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg var så sint Og så plutselig så ringer det Og nå har jeg nesten ikke strøm igjen heller Ikke sant Og så sier han
Unnskyld, unnskyld Jeg var på kasino Kasino Åh Åh Og der nede var det ikke dekning, ikke sant? Ned i kasino Ned i kasino der Og jeg ble så sint Og jeg bare Gå til hotellet Nå Og så går han til hotellet Og så sitter han der og venter nesten en time For jeg finner jo ikke frem Jeg er jo så Jeg er jo helt desorientert Jeg er kallsvetter Jeg klarer ikke å finne hotellet Og når jeg kommer frem Så er jeg så forbanna Og så sier han sånn Hva er det? Nei Og da klarer jeg jo ikke å gjøre noe, ikke sant? Da blir jeg bare sånn
Klarer ikke å ta det på en måte Hva mener du, hva er det? Det er jo løpemørt hva det er Ja, jeg var så jævlig forbanna Men i hvert fall Og da husker jeg en ting til Som også synes jeg er veldig gøy Da husker jeg at jeg gikk og la meg bare Jeg bare gikk og la meg For jeg var jo så dårlig Og så var han bare sånn Begynte å rydde Han begynte å rydde Og for meg var det bare sånn
Den rareste oppførselen ever. Han rydder aldri. Så gikk han rundt og rydda. Og da husket jeg at jeg var sånn, dette her er bare helt... Du har vært på et kasino i to timer og har ikke fått tak i deg. Og jeg har fått solstikk og har ikke nøkkel til hotellrommet. Og når jeg kommer så er det sånn, hva er det? Og så skal ikke jeg få lov til å være litt sur. Nei, da skal du begynne å passive-aggressivt... Da skal du passive-aggressivt begynne å rydde hotellrommet. Og begynte å... Jeg hadde tatt med sånn...
ansiktmasker som vi skulle bruke begge to for en koselig kjærestetur. Tok han på seg den også. Alene. Jeg husker det var så rart. Men tenkte du ikke da? Du vet når man har kjæreste og tenker sånn, jeg skal slå opp. Tenkte du det da? Jeg tenkte bare, er
Er dette mulig? Men så var det også det, ikke sant? Vi hadde hatt den hyggeligste turen. Det er jo alltid det. Sånne grusomme ting balanseres jo alltid ut. Det synes jeg er gøy når folk er sånn Åh, hvorfor slo du ikke opp? Nei, men ikke hvorfor slo du ikke opp, men hvorfor tenkte jeg? For jeg tenker det over den minste sko. Altså for meg er det sånn der hvis noen er sånn typ som henter glass vann til seg selv og ikke til meg. Jep, det blir brudd.
Jeg blir så sint inni meg. Det blir brudd, og det følgelig blir ikke brudd. Og selvfølgelig er det ikke den ekte ting jeg har tenkt å gjøre. Men jeg blir så hissig. Du skjønner, så hver gang jeg er veldig hissig. Ja, jeg har noen ekstremt tydelige eksempler på det, hvor jeg har samtalen inni meg som er sånn, aldri i livet at vi ikke slår opp til
Men jeg var ikke kommet til that point enda. Ja, for da hadde det vært så syrt slå oppstemning inne i hodet mitt. Det hadde vært sånn der, jeg skal ikke gi meg med en mann som forlater meg nist. For å være på kasin? Nei. Jeg føler ofte hvis jeg møter veninner eller beskjente som åpner opp om at de har noe skip til forholdet sitt, så er det sånn
trekker de frem noen som er hyggelige, ikke sant? For det er ofte veldig mye hyggelig i de forholdene også. Og når man tenker et dårlig forhold, tenker man ikke at det kan være plass til hyggelige ting der. Det er jo det som er hele problemet. Åpenbart er det sykt hyggelige ting i også de mest toksike forholdene. Ja, det er veldig hyggelig når det er hyggelig, og så er det veldig dårlig når det er dårlig. Det er utrolig dårlig, og det er liksom sånn
ofte de hyggelige tingene er egentlig bare sånn, men det skal du jo ha. Ja, og det er også det jeg føler, med vennskap så er jeg ikke sånn, da tenker jeg ikke sånn der, åh, vi har det så gøy når vi har det lett, det er sånn, shh, huk the bitch, eller det er det ikke veldig, liksom. Nei, det orker jeg ikke. Det er bare veldig rart at med kjæreste så er vi sånn, da får vi det. Da går det. Leve sammen, du og jeg. Ja, da husker jeg i hvert fall at vi ble
ble venner igjen, og alt ble så fryd og gammel. Og så siste kvelden dro vi på kasino. Da tok han meg med til det kasino da, ikke sant? Og så vant vi 9000 kroner. Ja, ordentlig mye. Ja, så karma var ikke helt... Jeg tror det kanskje var det at jeg var med, altså. Eller det, ja. Men...
Men da vant vi disse 9000 kroner, og det er gøy nå i retrospekt, for jeg husker at det er masse penger, 9000 kroner. Men hvis du legger hardt arbeid inn i jobben din, og du jobber litt, så kan du også klare å tjene 9000 kroner. Og vi var der jo i hva da? 8 timer. Det er det jeg mener. Vi var der så lenge. Det var en hel arbeidsdag. Det er det jeg mener. Det er det for alt mulig. Tyveri og sånt også. Det krever så mye. Det er det.
Du hadde hatt en mastergrad Før du var ferdig med dette brekket Så nå må du i fengsel Men du hadde liksom Hatt kjempehøye årsinntekt resten av livet Hvis du bare hadde gått på skolen i stedet for Så ja, det er jo noe med det da Jeg tenkte på det sånn Vi brukte så mange timer inne på det kastino Og det var veldig gøy å gå ut Så det er jo på en måte en pris å betale Å sitte i en mørk kjeller For å si det sånn, jeg hadde mistet det Å fy faen, ja Jeg blir sint bare å tenke på det
Jeg har også et eksempel med gambling, og det er at meg og ekskjæresten min, vi var veldig, vi gamblet ikke da, vi var alt for fattige til det, men vi hadde i covid den interessen veldig mange andre også hadde. Vi slanget oss på kryptobølgen. Det gjorde dere. Og det var veldig gøy. Dere var helt kryptoking, hvor det var løgnet. Og penger, lein. Altså, vi ble ganske gode. Og når jeg sier vi, så vil jeg si at ja,
Han, på en måte, var den som setter seg inn i ting. Han har en unik evne til å sette seg inn i ting og bli veldig god på ting på kort tid. Han er helt rå. Han får sånn hyperfokus, ikke sant? Helt rått. Han ble rå. Man kan også noen ganger si at det kan bli kovemanisk. Åpenbart er det jo en annen del av mynten, på en måte. Men om han blir god på ting fort, det blir han. Det skal han faen av. Om han får de resultatene han vil ha fort, det gjør han. Han er helt rå der. Og det skal man ikke ta fra han. Og jeg synes at...
Det var veldig imponerende, og han bare satt seg inn i det her, og pengene rullet inn, og dere kan jo se for dere å være dead broke, sånn typ sånn der, har vi råd til å leie av denne måneden på 7000, trukker det hver måned, og så bare plutselig ruller de penger. Og jeg da, som ikke har en gambling-hjerne, tenker jo umiddelbart,
dette kryptomarkedet, vi driver jo liksom på litt sånn usikre coins, det er det ene som noen har laget, noen har skjemt, noen har, men vi tjener på det uansett. Det er kanskje lurt å ikke holde de pengene der, eller bare ta det ut med en gang. Hvorpå han da skulle ha liksom diamond hands, det som det heter i fagterm der da, og som er å holde disse pengene. Jeg bare, ja, det er jeg helt enig i, hvis dette hadde vært
snakke om et fond. Dette er ikke holdepenger, dette er ta ut penger, synes jeg. Vi har vært så dumløkke at vi skal ta de pengene ut. Dette var diskusjonen da. Det endte med at vi veldig sjelden tok pengene ut, og vi mistet 300 000 på en natt.
Å, ikke ta de ut. 300 000 man kunne hatt. Og da blir alt tull. Da blir det bare tull til slutt. Det blir som om vi mister 300 000 nå, som vi kunne hatt på konto, hvis vi tok det ut i går, som jeg ville, på en måte. Så det provoserte meg veldig, men jeg måtte også prøve å ikke komme med den, for det er veldig, veldig mye guilt å putte på en person, som kanskje også er knust over å ha gjort dette. Så jeg var veldig sønn, det var dumt. Men vet du hva jeg gjør? Jeg velger... Den overskriften ble jeg vant til å se. Tafte 300 000 på krypto. Vi gjorde det. Det ble bra. I karantin. Og jeg da, tenkte jo jeg...
Det er egenkapitalen vår. Det var jo det. Så den var lei, altså. Den var lei. Og nå er det jo til og med du trenger mindre prosent av kjøpsprisen som egenkapital. Så nå hadde du jo faktisk fått en enda flottere leilighet for det. Hadde det. Og da hadde vi sikkert kjøpt den sammen. Kilsmissen har jo hatt hver vår nå, ikke sant? Det hadde vært fint for oss begge. Det hadde vært flott, altså. Hadde det. Det skjedde ikke. Men det er det jeg mener.
Easy come, easy go Ingenting skal være så lett Hvis vi klarte å tjene 300 000 på en uke Selvfølgelig mistet vi det Men hvorpå jeg da fikk litt blod på tann Og tenkte jeg har lyst til å gjøre det her selv Uten å føle at vi må samarbeide om det Men jeg bare gjør det alene Så jeg begynte å kjøpe selv
Veldig billige ting. Det her visste jeg ikke. Jo, jo. Og jeg tok ut. Og jeg payet leia, og jeg... Fordi jeg kjøpte, tok ut, kjøpte, tok ut. Jeg kjøpte, og lot den kanskje 10x da. Det er ganske mye. Men jeg ventet ikke til den skulle 100x, og jeg skulle bli millionær. Det var aldri målet mitt. Det var et mål å være sånn, jeg legger inn 200 kroner, og når jeg har 6000 kroner, 7000, så tar jeg det ut. Og det gjorde jeg. Uke etter uke. Så
Så det var jo det jeg betalte leie med, da. Krypto. En god stund. Fordi jeg klarte å ikke ha et gamblerhode. Så jeg vil si at det på en måte var min virkelig min styrke i det gamet her, var å ikke tro jeg skulle bli millionær. Ja, men det var det jeg følte når jeg... Altså, nå skal ikke jeg si her og sitte her og sitte her. Men det var det jeg følte når jeg spilte med exen min også. Fordi han har jo litt gamblinghode. Så det at jeg var der med han og var sånn... Vi tar det ut. Ja, for det som skjedde var at hver gang han klarte å komme opp til en skip som var verdt...
tusen kroner, så tok jeg den, og så fikk han spille med de små chipsene sine, på en måte, for å prøve å få mer, og hver gang det ble tusen kroner, tok jeg den, så fikk han med små chipsene sine, og sånn holdt vi på hele veien, sånn at til slutt kunne han bare spørre hvor mye har vi egentlig, og så kunne jeg si, nå har vi ni tusen. Og så var han sånn, what the fuck, han hadde jo spilt bort de, hvis ikke jeg hadde tatt og holdt de, så han ikke visste litt om hvor mye han hadde. Ja, det er det. Det er det! Og jeg tror det er styrken, jeg tror styrken er å ikke tenke, dette er min golden ticket in life, nå vi
Nå blir jeg millionær, livet mitt snur seg på hodet Nei Hvis du aldri tenker det, hvis du bare tenker sånn Nei, men det er gode penger Jeg kan få litt penger her Og det hjelper til i bidraget på oss Og penger jeg jobber hardt for i samfunnet Så kan det kanskje være litt gevinst på det Men hvis man går rundt og dobler og dobler Jeg tror ikke på det, jeg har ikke troen på det Men jeg i hvert fall sitter nå Med følelsen av at av alle jeg kjenner som bytte på krypto Var det mange som også Fortsatt hadde penger da, de som kjøpte Ethereum og Bitcoin selvfølgelig
Men jeg tror veldig mange av de sitter og tenker, jeg tappte jævlig mye spenn, men jeg vant så mye! Var du litt sånn god? Jeg var litt rå, rett og slett. Noen ganger, men jeg har liksom tenkt på det nå, kanskje jeg skulle bare gjort det igjen, fordi jeg var ikke dårlig.
Lastene dere opplegger i de chat-roma, og jeg var med de gutta, og de bare, den går opp i kveld, den går opp, og jeg bare, ok. Rett inn og kjøpte. Og alle bare, hold den, hold den, og når de sa hold den, hold den, det var da jeg bare, ikke faen. Smart. Ikke sant? Du outsmarta de gutta der litt. Ja, eller bare var en pussy. Jeg var liksom en coward. Vet du hva?
Noen ganger så er det det beste assesen Jeg må slutte å prøve å snakke engelsk Jeg har faen ikke sjans Jeg tenker på engelsk Men tunga min klarer ikke å uttale det Skjønner du hva jeg mener? Nå må jeg si Jeg tenker asset Asset Tenker jeg jo det Men da må jeg finne det norske ordet For jeg klarer jo ikke å uttale det
Jeg må da lete etter et årsgore for det. Hva er det? Asset er jo på en måte det du sitter med, så det du har av verdi på en måte. Det er jo ikke så bra å oversette. Jeg skulle si er vår pussy noen ganger. Så da må vi bruke den for det det er. Og være en pussy iblant. Men ja, virkelig, det er en styrke. Og så vite at du ikke er noe overmenneske. Det er jo det som er greia ofte med gambling. Det er jo mye narkosister som gambler, og de tror jo ofte at de har en slags... Ja, de har på en måte en slags...
større storyline enn alle de andre på kasinoene. Det er dem storyline de spiller for. De har main character complex. Det er det. De er så mange som er under den oppfatningen at de fortjener det, fordi det er flippeskriptet i dem historie om livet. Men det fortjener de fleste. Og mest sannsynlig ikke du, på en måte. Åh, det er gøy. Ja.
Jeg har litt troen på, det har vi snakket om det før, at jeg har jo en familiemedlem som har vunnet lotto en gang. Ikke de sykeste summer, men det er snakk om over 100 000 da. Den ene gangen 200, den andre gangen 50. Det er helt rått. Det er bra summer. Og det er en person som virkelig fortjener det. En person som har viet livet sitt to the greater goods, og ikke har tjent slikk og ingenting på det, og så endte opp med å da, og en som ikke tipper ofte i det hele tatt. Nei.
En som ikke gambler ofte Følger magefølelsen Følger magefølelsen Noen ganger går det gærlig Og andre ganger går det helt fint Det er jo inspirerende å tenke på Men jeg tror bare nå som jeg valgte det yrket her Så har jeg satt meg i saksa Da blir det ikke noe Blir det ikke noe lotte på meg? Nei, det er mulig Jeg tror det er Vi har på en måte, hva heter det? Brent for mange bruer Med The Greater Good Vi har allerede valgt På en måte Penger
Vi har valgt på en måte da kanskje ikke den mest bidragsytige jobben, men som vi kan chille litt med. Så jeg tror ikke da i tillegg vi vinner i lotto, hvis du skjønner. Vet du hva? Vi vant jo i lotto. Vi vant lotto når vi fikk denne podcasten her. Vi har allerede liksom karmisk sett fått en sånn handout. Du er enig.
Se mer når du hører. Hør ditt neste avtrykk på audible.no.
Takk til effektiv innbyggelse og intuitiv social media og online marketplace-integrasjon kan du over Instagram, Ebay og Co. verbe og verkoste. Å få nye målgrupper var aldri så enkelt. Shopify er en av de eneste sikre plattformene som bidrar til å bygge opp alle tools for å bygge opp ditt online-business. Test det kostløst og presentere ditt business til verden. besøk shopify.de-try
Einfar shopify.de-try eingeben og låslegen. Made for Germany. Powered by Shopify. Ja, nei. Frida, på mandag så ble mitt kjøkken levert. Jeg kan ikke tro det. Nei. Du, du, du, du. Du, du. Ja, det. Dun, dun, dun, dun, dun. Dun, dun, dun, dun.
Nei! Jo, det hadde jeg. Du kan ikke bare velge at min melodi, mitt hodet var feil. Du ville ha en annen melodi? Ok. Jeg ble liksom så skuffa bare. Jeg trodde vi skulle klappe helt likt. Det skulle vi ikke. Jo, jeg fikk det levert. Og nå skal jeg ta deg gjennom hva som skjedde. Fordi når jeg kjøpte dette kjøkkenet av Epoch, så tenkte jeg ok, det skal åpenbart må det leveres. Og så forteller jeg jo at
til han jeg kjøper av at det er litt vanskelig å komme seg opp til min leilighet. Å, det er skikkelig helvete faktisk. Ja, det er helvete. Det føler jeg har snakket om mange ganger i denne podcasten, men det er jo da enten fra en gågate hvor du må opp en trapp inn en lang bakgård før du kommer til min dør, eller da
fra en trafikert vei inn en liten dør gjennom en trang gang inn en heis og så kommer du ut i bakhånden og må gå like langt til min dør til en ny heis til en ny heis, ja begge gangene så det funker 50% av gangene ja, det er nå funker den faktisk hver gang det er litt av en reise
Og så var han sånn, ja ok, jeg skal skrive inn det liksom Så er det jo mange ledd, ikke sant? Så selvfølgelig forsvinner jo det litt inni der Hvor komplisert det egentlig var å komme til denne leiligheten Så blir jeg ringt av bring som står utenfor Og da har du jo sånn svær bil Så du kan ikke kjøre inn i det Hva heter det? Det parkeringshuset heller Som er under meg, som er en tredje mulighet Og så kronglet det Men hvertfall får man fred og ro på å stå stille Ja, stå stille Og så kommer jeg ned da, tre voksne menn Og så sier jeg sånn, ja! Det er et stykke herfra da
Fordi vi har jo stilt seg på en parkeringsplass hvor det er dritlangt unna. Og han bare, ok, hvor er det? Jeg sier, nei, du kan jo bli med meg. Og så tar jeg han med på denne rundturen, som jo er veldig lang. Og han bare rister mer og mer på hodet. Og er sånn, det her går ikke. Og da har jeg altså, det er mange tonn med kjøkken.
Så han skal leveres. Han bare rister både og rister mer og mer. Og blir helt oppgitt. Og jeg er bare sånn, men jeg har kommet til punkt i livet at jeg er sånn, it's out of my control. Så jeg er bare sånn, jeg får ikke gjort noe liksom. Og jeg får bare sagt sånn, hvis ikke dere får levert, altså hvis ikke dere får bært inn, får dere ikke bært inn? Nei. Da må vi finne, da må vi jo kanskje løse det på noen annen måte da, men
Og jeg, unnskyld, men jeg bor nå her, og dette er nå veien inn. Ja, du har kjøpt kjøkkenet, du har informert om veien. Ja, og han blir ikke sur på meg, altså. Nei, nei, han blir jo bare stresset. Han blir stresset oppi, og det er jo på en måte... Så da, hvorpå jeg da sier, ok, her er nøkkeren, så går han tilbake til de andre for å diskutere. Og så sier jeg, jeg går og snakker med vaktmesteren. For vi har jo en vaktmester tilgjengelig, som jo er Guds gave.
Alle burde ha en vaktmester. Og han er så årleit også. Han vingler frem og tilbake på beina sine. Og så er han bare så utrolig koselig og ser litt ut som julenissen. Bare en hyggelig versjon.
Så jeg går og ringer på hos han. Han ler litt hver gang jeg ringer på. Fordi jeg ringer på så jævlig ofte. Og så var jeg sånn, du, nå får jeg levert et kjøkken, og det er jo dritsvært, men er det noen andre muligheter å komme seg inn til denne bakgården enn de? Så forklarer jeg da. Og han bare, nei, det er jo ikke det. Hvordan har de andre klart å pusse opp? Det er jo hundrevis av leiligheter her.
Hvordan går det? Han bare, nei, jeg vet ikke. De er jo kanskje mer enn én person. Sier han. To start with. To start with. Og da tenkte jeg, det er et godt poeng. Og nå har jeg vært på Finn en god del i de smalgangen leilighetene alltid har passert, eller i grønne leilighetene der. Og det er ikke mye opphus av leiligheter, hun. Det er ikke det. Det er du alene om. Ja. Det er samme intro, altså. Ja, for det er så sykt vanskelig. Ja.
og pusse opp de leilighetene. Men likevel så har jeg en tanke inni meg, og det er at jeg har revet fire vegger i denne leiligheten, og opp alt gulvet, og jeg alene, bare meg, har bæret alt dette ned denne veien, som disse tre voksne mennene
skal være kjøkken. Ja, så det går jo. Det går jo, det bare krever litt. Det tar lengre tid og mer rom. Ja, og det hadde jeg i mind. Ja, dere kan tenke at det er et umulig prosjekt, men nå har jeg klart det, på en måte. Ja, det går jo åpenbart. Men så sier heldigvis vaktmesteren at det går an å kjøre inn i denne gågaten før klokken 11 på dagen. Så da får jeg da geleidet denne svære, svære bringbilen inn i gågata på Grønland.
Jeg ser de der kvistene på troppen og trærne bare sånn for å få plass til denne svære bilen. Og så legger de ned den der bagasjerommet midt oppå trappa, så alle som skal ut av leilighetkomplekset som jeg bor i, må velge en annen løsning. Det går ikke an å komme seg ut der. For Øyvind Krog, hun skal ha nytt kjøkken. Den er brun. Men det var på overtid, og jeg tror alle under deg, det kjøkkenet. Vet du hva? De har sett meg gå opp og ned
Med kebab liksom Nei ikke med kebab Med punja på kebab Take out Men også med masse sånne ting De har sett meg gå med de gamle kjøkkenene Og det kommer aldri noe nytt Det er fem måneder siden Så det var på tide liksom Så da De gønner på da Og vi får hele kjøkkenet i havn Og det viser seg at CEOen Frida Av Bring Ja
Er med på jobb den dagen Som undercover boss Bare ikke undercover Fordi det vil jeg jo si at jeg hyller ledelsen I bringet å gjøre Det var ikke CEO'en Han sa det jo Men skjønner du Ikke CEO, men han var høyt oppe i bringsystemer Han var da med på jobb For å kjenne hvordan gutta på gulvet har det For å kunne forstå jobben bedre
Øyn, da var det jo faktisk en silver lining. Det var en fucking silver lining. For det første, gutta ga dette her skulle de få i haven, men de fikk også vist hvordan utfordringer, og hvor sykt mye de tar seg der på kroppen, og alle sånne ting, for sin sjef. Håper de fikk høyere lønn. Og i så fall, hvis de fikk høyere lønn, så er det på grunn av deg, Øyn. Fordi du hadde den jævla engang. Jeg tok en for laget. Men det som er gøy da, og det første sjefen sier, er jo sånn, det er ikke første gang du pusser opp.
Jeg sover ute da. Og så er jeg med han som er svensk. Han er jo svensk, han vet jo hva faen vi er. Så står vi inn i... Han er en svensk da? Han er en som... Han arbeider, han var svensk. Ja, det har ikke historien. Nei, det var tilleggstid for oss som kom nå, ja. Så står vi inn i leiligheten, og så sier jeg til ham, er det litt digg at dette skjedde akkurat i dag? Og så ser han på meg og bare...
Ja, for det er jo helt kongelig, liksom. Det er det beste som kunne skjedd. Når du skal ha med sjefen på jobb, så vil du at den dagen på jobb skal være det største helvete uten noe annet verden, sånn at han ser at denne jobben her er ikke bare-bare. Det er ikke bare å sende en PDF-fil en gang i uka med hva jeg skal gjøre av nye tiltak uten å ha vært her og sett hva som fucking skjer. Og så skjer det syke ting. Det er det beste. Det er det beste. Når de sier sånn, vi kom dit og du var jo helt annet, og så er det sånn
Og så da sier alltid sjefer sånn der, da må man være forberedt på alt. Og så er det fint sånn, dere har gitt dem en timeplan som er beregnet ut fra det de tror ting skal ta, og så kommer de et sted, og så er det sånn åpenbart tar dette i hvert fall en time lenger tid. Og da blir de forsegne, og de får sikkert mye kjeft hvis de er mye forsegne på ruta si og sånne ting. Ok, nå har jeg vært hjemme og ventet på det. Og det er fordi de har vært hos meg først. Og det tok litt lenger tid enn planlagt. Og så kom da hvitvarene sammen.
Samme kveld. Og da sitter jeg hele dagen. Er de enda tyngre, eller er det liksom? Ja, for det er tungt det også. Ja, men det er bare fem, da en etter seks pakker var det. Så det er ovn og vaskemaskin. Yes. Og mikro, eller hva? Hvorfor er det fem? Og så var det to kjøleskapp.
For jeg skal jo ha Zabelfridge Ja, men det er digg Og så var det Platetopp, sikkert Platetopp, vifta Det kom i to deler Sexkolli var det hvertfall Sexkolli Og da visste jo jeg at den der smågangen Den er jo stengt klokka
klokken 11 på dagen, og nå er klokka syv på ettermiddagen, på kvellingen. Man bare gir beng i det, altså. Ja, og da gikk jeg ut og møtte disse gutta, og de snakket ganske dårlig engelsk, så det var litt vanskelig med kommunikasjon. Så jeg gikk og møtte dem, de kom da på samme sted. Det er alltid et nice krydder oppå en veldig vanskelig situasjon. Det stemmer. Og da sa jeg bare, follow me, hvor jeg da gikk foran en svær lastebil, langs hele... Frappegang denne dagen. Som liksom, som sånn...
Sånn der drillpike foran et korps, og tok med meg de foran med ni, opp med ni,
foran inn smalgangen inn gågata, fikk de til å rigge de tok og dultet bort de samme kvistene i toppen av trærne smelt ned bak luka og begynte å da gønne kjøleskap opp den trappa og da måtte jeg også banke på hos vaktministeren for vi måtte ha en tralle til for at dette skulle gå litt radi unna og jeg hjalp til det må jo bare gå kjapt kommer ned igjen, der står det en sekuritas han var så blid
Han var så hyggelig, jeg sa, «Hallo!» Og så sa han, «Er det dere?» Så jeg, «Ja!» Og så sa han, «Du, det stengte klokken 11, altså!» Så jeg, «Åh, sorry! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få din hvis ikke jeg har det her, ikke sant?» Og så sa han sånn, «Ok, hvis dere er kjappe, men da må dere være kjappe, og så må dere bare ikke gjøre det igjen.» Så tenkte jeg sånn, «Det er så deilig å møte sånne folk som bare er sånn...» Som skjønner at sånn, «Ja, men du hadde ikke noe valg. Det var ikke for å være liksom...»
rass, hørt? Nei, og jeg ser at de svetter for å prøve å være raskere. Legge god vilje til, og ikke gjøre det vanskeligere for folk. Ja, men det her var jo helt rått. Kjøkkenet er på plass. Og nå blir det ribbe til jul. Det blir det faen ikke. Det kjøkkenet, det er ikke klart til jul. Det blir ribbe til jul 2025. Det blir ribbe til jul 2025. Og den jula blir så bra.
Den jula blir helt rå. Dette er tredje jula på radio. Vi må si til familien min. Vi må utsette å ha det hjemme hos meg et år til. Jeg tror ikke de tror det noen gang skjer nå. Nei, de har gitt opp, så da blir det en pleasant surprise neste år. Det blir det. Det blir helt rått. Og neste år, Frida, da skal vi ha nyttårsaften hjemme hos meg.
Det høres veldig bra ut. Ja. Hva er planene med dine for nyttelssaften? Jeg vet ikke. Altså, jeg var sånn til Benjamin, for han har en sånn utrolig hyggelig hytte, ikke langt herfra. Så jeg var sånn, kan vi ikke ta med en gjeng og åtte noe i øynene, og bare sånn, og dra dit, og være på en hytte av deg? For det er ikke langt herfra, liksom. Det er sånn typ en time. Det er jo perfekt, ja. Og så var vi der, og vi fikk han litt på gli, litt på gli, og så pitchet han det til familien sin, men den var allerede lånt til noen andre som hadde tenkt på det før oss. Riktig.
Ikke sant? Og det var ingen man hadde lyst til å feire med, eller? Nei, det tror jeg ikke. Og jeg tror... Nei. Du skal ikke krasje deres. Nei, og så tror jeg også at da...
Jeg synes det var litt digg, for det er ganske mye styr. Det er en gammel hytte uten strøm og uten vann. Det må bli noe annet. Jeg har åpenbart tenkt på at jeg har en stor fin leilighet som jeg kan invitere folk til. Det var så kjedelig. En by...
Det er så kjedelig liksom. Det er jo det at jeg hater nyttsaften av en grunn. Og det er fordi at jeg har lyst til å ha en hyggelig nyttsaften. Men jeg har gitt opp. Det er alltid så jævlig kjedelig. Og midd. Og liksom sitter jeg alene, trekker inn og spiser med et eller annet.
Har vi pyntet oss litt, og så er det sånn skubidratt uten at det er jævlig stressig. Ja, vi blir her, og så liksom... Natt da, klokka ett liksom. Og det vil jeg ikke gjøre. Klokka ett synes jeg er bra. Jeg synes det er en fin tid for natta. Det er kjedelig! Kjedelig, kjedelig, kjedelig! Men jeg vil liksom ha addiktiv historier. Jeg vil ha bål, kjøler du. Ja, la oss gjøre det da. Jeg kan stille med leker, hvis du hoster.
Kanskje jeg skal skrive addiktiv historie? Ok, jeg tenker ikke å stille med leker. Jo, leker er bra. Men akkurat addiktiv historie, den tar du veldig kjær i min familie, så der er du litt kjær. Fy faen, det gleder meg til, den addiktiv historien på Nyttårsjasten. Den er altså helt rå.
Den er prompet til. Kanskje jeg skal få mormor til å skrive den. Det beste med vår familie er jo adjektivhistorien. Det er liksom kjernen i din familie. Tidemann jul, holdt jeg på å si. Tidemann nyttår er da at mormor har skrevet. Og mormor er forfatter.
og hun har sånn trolig fin dialekt, ikke sant? Og hun er sånn bittelitt av det her med 1,50 liksom, og hun står der, alltid veldig sånn sharp kledd, reiser seg opp, og leser da en veldig liksom nydelig historie. Det er veldig gøy! Og hun har, hun skriver godt, så det er bare, det er gøy! Hun er jo forfatter. Ja, det blir veldig bra! Det blir veldig bra, og det har hun gjort fra vi var små, og så har det da vært en regel at det er den ene dagen i året vi får lov å banne, ikke sant, barna. Og det her er
Har nevnt de på noen før. Vekker noen mindre. Ja, så kan vi ha at barnet har spart opp, sitter der helt sånn, for de lar oss si noen banneord foran de foreldre, og bare, fitte! Det er ikke et antiklim. Fittete! Fittesaft! Ja, fittete! Fittesaft, det er riktig. Fittesaftete. Mamma gjør noe til et antiklim. Og så er det, de voksne har det sykt gøy med akkurat det, på en måte, aspekten av det, og barna har det bare sykt gøy med å bare kunne...
Si syke ting, og så blir Når mor må lese denne Fitte til jente, og så blir det veldig gøy Og det er jo typisk, altså jeg vet at alle er kjent med Det er ikke noe mer enn det Jeg skjønner, det er bare en x-faktor at det er hun som leser Med dialekten sin Og det er bare minner for meg Så for meg er det nytt og kjøft Men Frida, vet du hva? Jeg tror det betyr at du må hoste Og du må ha direktivhistorie Ja
Og jeg føler jeg alltid prøver å si til folk hvor gøy en oddriktiv historie kan være, og alle er sånn, det er kjedelig. Men så var det på LOL nå, på LOL, som jeg digger sånn. Du elsker LOL-tv-programmet. Der hadde han en oddriktiv historie, og alle tenkte, dette blir kjedelig, bortsett fra meg. Jeg tenkte, dette blir jævlig lettisk. Ble det gøy? Det ble jævlig lettisk, alle lo. Gjorde dere det? Ja, folk røyke ut og sånn, og Benjamin knakk.
sammen, og da var jeg sånn, ser du the power of en god addiktivist er det en ting du i hvert fall kan, så er det å selge inn det greiene her, fordi nå tipper jeg at, vet du hva? det er jo tips da, til alle kaffeskålere der ute kjør på med en addiktiv historie på nysgjøften det kommer til å bli braksukkestet
Hilsen, Frida Holm. Jeg er trått. Jeg gleder meg virkelig til det. Det tror jeg kanskje er det jeg gleder meg mest til nå. Med nyttsjaften, det mener jeg. Fordi jeg har hatt veldig mange nyttsjaftene nå i livet mitt. Jeg er jo nesten 30 stykker. Og jeg må innrømme at det er mye skuffelser, så jeg tror faktisk at Abde Yktivsruen kan være en høydare. Og det kan ikke være en latte-miljøperson som leser den. Det kan ikke være meg. Det må være en av de mest seriøse. Ole må gjøre det, skjønner du. Det må være blodseriøst, og gjerne med litt dialekt.
Ole er perfekt. Ole er perfekt til å lese. Ole, du er hervet invitert, og du må lese Addiktivhistorien. Han har bursdag i dag. Gratulerer med dagen, Ole. Den kommer jo ganske langt etter den bursdagen, denne episoden her, men gratulerer med dagen som var. Ja, honorable mention, altså. Ole Brom, det vil si bestekompisen til din kjæreste. Jeppes, og sikkert nå også en god kompis av deg. Ja, det stemmer.
Jeg skal jo få lov til å låne en Volvo i jula, Frida. Åh, det er noen som har det. Hashtaggen avgjørs, må jeg bare si. Ja, men det kan jeg jo. Ja, for vi skal jo samme vei! Vi er jo fall og galt, in the fall. Vi har jo tradd at vi skal dra samtidig hjem til jul. 23. Ja, før så møttes vi på bussterminalen, tok bussen liksom vei på vei. Og nå, så kjører jeg. 23. desember. Ja. På ettermiddagen.
Ja, vi finner ut av det altså. Jeg tror vi skal på de gravene uansett, så det blir deg først, og så blir det rett hjemme å fikse det. Ja, nå husker hun å lade bilen denne gangen da. Ja, det tror jeg er smart. I hvert fall, siste gang jeg skulle få låne en Volvo i sommer, så hadde jeg nemlig en episode. Så nå fikk jeg en melding av Ida i Volvo, som er liksom top lady i Volvo. Og hun var sånn, å, en vennlig påminnelse om åpningstidene våre, og at det må hentes da. Fordi,
I sommer skulle jeg hente denne Volvo-bilen med faren min. Da hadde jeg sagt til pappa, ikke tenk på det. Det var veldig mye stress for han med å få alle disse søsknene med barn på hytta. Og noen biler som skulle her og der. Så var jeg sånn, pappa, jeg har fått låne en bil. Så nå ordner det seg. Det var løsningen for å velge en sånn kabal da.
Så det betyr bare at du må komme hjem til meg Det tidspunktet her Og så tar vi en bolt sammen Bort til Volvo på Fornebu For der står bilen klar Smekk inn i den, og så kjører vi to til hit da Pappa da kommer hjem til meg Og leverer bilen sin hos min søster Det er masse greier Har med seg masse bagasje Vi to rett inn i en bolt Så sitter vi i den bolten, og så slår det meg Klokka er over fem Volvo stenger fem
Vi blir sluppet av i denne bolten, og da er det også en situasjon som gjør at vi må komme til hytta den kvelden. Og det er en litt sånn familiesituasjon som er veldig viktig. Hvor jeg da begynner å gråte. Jeg er på dette tidspunktet så sliten. Det var siste dagen med jobb, og jeg var helt ferdig.
Sitter utenfor en stengt Volvo på Fornebo med pappa, med all hans bagasje, og der er det også matpose på matpose på matpose med mat vi skal ha på hytta i sommer. Som bare står der ute i sola og råtner. Jeg med bare min bagasje som sitter og gråter og er helt oppgitt over at jeg skulle hjelpe pappa en gang. Det er også det som gjør at man blir så lei seg at det er sånn at nå skulle jeg
Man tar litt stolt i at du gir litt tilbake. Nå skal jeg endelig ikke være evneveik datter som bare får hjelp. Nå skal jeg faktisk bidra. Jeg skal stille, og så fucker man opp. Yes, og det var det. Jeg var så lei meg. Jeg kunne gjøre denne lettelsen for familien min. Og så endte de opp med å gjøre at alle må jobbe ti tusen ganger mer. Og da ringer jeg min fantastiske manager på dette tidspunktet, som nå har fått en ny stilling hun har.
Fane har blitt head of PR and communication i Byteemo. Hun er altså en glittrende prinsesse. A fucking star. Som jo er utrolig trist for meg. Ja, det suger oss. Men i hvert fall, ringer jeg henne, og hun selvfølgelig tar telefonen selv om hun sitter på en Vespa. Stopper Vespan midt i en rundskjøring, tar opp telefonen, og prøver å få tak i Ida i Volvo, ikke sant? Og dette var det endret opp med. Ida i Volvo? Ja.
Ta med seg datteren sin hjem fra en barnebursdag som datteren er i. Kjører helt bort til Fornebu med sin bil. Fordi hun har en bil stående der som er hennes. Gi meg nøkkeren til den. Fordi hun kommer seg ikke inn på kontoret for å hente nøkkeren til den bilen jeg egentlig skal låne. Men jeg bare får hennes Volvo. Hvor sykt er ikke det? Det er altså en...
annonse for Volvo som ikke ligner grisen. Om de er familievennlig. Volvo er så familievennlig. Hun kjører opp der, og vi har jo vært på tur med Ida flere ganger, men med datteren sin bak i bilen, så man måtte dra tidlig hjem fra barnebursa, fordi jeg og pappa sitter og griner på forløpet. Det er den sykeste servicen. Det er noe det...
Da følte jeg meg så bitteliten. Og det overrasker kanskje ikke deg da, at en person som yter til den nivåen av service tidligere har jobbet i Karlings. Nei, det er sant. Period. Og er liksom bare alene mamma, og bare skjønner helt rå. Jeg vet ikke, det kan gå til at den kiden der hos faren sin, men hun er i hvert fall alene med kiden, og bare er helt rå liksom. Og så kommer hun og, og da følte jeg meg sånn,
vitteliten, for jeg var jo desperat, det var det som var problemet, for vi måtte komme til den hytta på grunn av noe litt krise. Så jeg var jo desperat, så jeg måtte bare legge frem meg alt og bare være sånn, jeg trenger hjelp. Jeg trenger hjelp, liksom. Og da kom da, det kom Ida da, med den bilen. Og vi fikk lov å låne hennes bil, og så bytta jeg senere i løpet av sommeren. Og vi kom oss frem, og en hyttenabo, fordi alle ferger hadde jo gått til den øya vi skulle på, så en som har hytte
litt ved siden av oss, kjørte med sin båt helt inn til Kragerø for å hente meg og pappa og kjøre oss dit. Men jeg tror også det er viktig, fordi vi er jo veldig sånn
i det samfunnet her at det er så sykt sånn at du er din egen lykkes med og man skal alltid klare alt alene for ellers så er du en taper alle handouts er en negativ ting alt er en negativ ting for vi får høre det hele tiden hvis du får hjelp til noe så har du misslykkes skal du få hjelp til noe og det er veldig feil for både det å hjelpe og det elsker vi jo det er det som er veldig funnig paradoks med det vi elsker å hjelpe folk
Men vi hater å spørre om hjelp. Og det er veldig viktig å innemellom trenge hjelp og å la folk hjelpe deg. Det er en veldig viktig del av livet. Ja, og jeg var litt sånn, når jeg satt i den situasjonen, så var jeg sånn, nå har jeg ikke noe valg. Jeg kommer meg ikke fra A til B hvis ikke jeg får hjelp. Hvis ikke folk strekker ut en hånd. Og jeg skjønner at det var en helt lattelig situasjon å se på i retrospekt. Men likevel, akkurat det å komme seg til hytta var veldig viktig. Og da var det sånn, ikke for å ha ferie, men for andre grunner, og da var det sånn, nå må
nå må jeg spørre folk om hjelp, jeg må forklare situasjonen, hvorfor det er viktig, og så må vi bare... Og da hjelper folk til. Og det å se da, det er jo helt fantastisk å se da at folk stiller opp. Det er jo også en utrolig givende ting. Og så gir du bare...
enda mer sånn, åh, jeg gleder meg til jeg kan være den som hjelper noen i en sånn situasjon. Men det er det som er fint, det er det som gjør at det går opp, at vi alle elsker å hjelpe, gjør at vi også kan spørre om hjelp, på en måte. For hver gang man får hjelp, tenker man jo det, sånn, shit, jeg skal gi tilbake en dag. Og så gjør man gjerne det. Ja.
Ja, men man gjør det. Og den personen som fikk lov å hjelpe, går hjem, legger seg på puta, smiler og tenkte sånn, jeg trengte hjelp til noen helt andre for tre uker siden, men nå fikk jeg være that guy. Alle elsker det. Så man må huske det også. Ja, det er faktisk fantastisk. Det er sånne små ting, noen bare strekker seg litt lenger. Jeg sto og holdt den døra for å få inn det i kjøkkenet, og så spurte jeg bare en random som bor i oppgangen min, som kom inn, så spurte jeg bare sånn, du, vet du om det er noen knapp?
som gjør at den holder seg oppe av seg selv. Og han bare, nei, vet ikke jeg, men det kan jo hende du kan ta og strippe den igjen med noe da.
og jeg bare, ja det er sant, åpenbart hadde ikke jeg noe å strippe igjen med der sånn, jeg skal gå og sjekke om jeg har noe inne i leiligheten jeg og da er jeg bare sånn, wow og så titter han hodet ut og så sier han du, sorry, jeg har ikke noe altså, beklager men allikevel bare det at du gadd og ja, det betyr mye det betyr det er så utrolig hyggelig jeg blir sånn, wow, what a man tenker jeg da ja, helt enig utrolig spesielt det er det her da
Det er små ting som skal til, ass. Så nå har du fått en friendly reminder om åpningstidene på Volvo, så da er vi der før fem. Da er jeg der før fem, ja. Da måtte jeg svare Ida når hun skrev det. Så var jeg sånn, takk skal du ha. Det skal jeg få til. Hvis Ida fra Volvo noen gang trenger en handout, at jeg må komme et sted... Og du vil helt ikke ha hjertepartiet igjen. Nei, aldri mer. Nå er det nok. Så hvis noen gang...
Hun har en i banken hos meg Og hos pappa Han var jo helt lost Han hadde bare gitt plass av bilen og stod der med alle bagasjene Han hadde valgt å stole på deg Det er det som er vondt for deg Han hadde valgt å stole på deg på noe som høres litt random ut Ok, vi skal låne en bil Hva er det som skjer nå? Bare å ta en bolt var jo helt nytt for han Hva faen skjer nå? Og så har all hans skepsis blitt på en måte proven right Og jeg kan love dere en ting Jeg er en kontrollfrik
og det har jeg arvet av faren min, han er insane kontrollfri. Så det her var for han en tillitserklæring til meg. Som du bare dreit på. Ja. Han så meg bare sitte der og gråte og gråte, og han var sånn, men så krisejævlig. Vi finner ut av det. Jeg er jo to voksne. Men jeg så på hele han også, det var det som var problemet. Jeg så jo på hele han at han hadde lyst til å si det går bra, det går bra. Men det gikk ikke helt bra. Men det var litt krise. Så det var viktig å komme oss i.
Så da var det litt sånn, han har lyst til å si til datteren sin at det går bra å ikke tenke på det til å løse seg. Gjør ikke det, bevinner du løser det nå. Vi måtte prøve å løse det. Hei moro! Hei moro! Frida og Holland, det var det vi rakk for denne onsdagsepisoden. Nei, hei dundrene. Her fløy tida. Men vi høres allerede på søndag, og da blir det selvfølgelig en Q&A. Kan du ta med det på engelsk for meg?
Og sikkert litt julestemning, tror du ikke det? Ja, da er vi jolly. God jul! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk! Du har støst opp en langt forsjålende skjattstrohe.
Hvis du har gjort lasagne, si mer når du hører.
Hva er det som er vokst?
En podcast for alle.
Dette handler om de viktigste tingene i livet, som vi voksne kanskje lenge har glemt. Det vil ikke minne oss barnet av og til. Jeg er Viva Alpagua fra Viva Con Agua. Jeg gjør social hits for barn og setter meg sammen med mine venner fra Viva Con Agua for tilgang til vann. Hvis dere har lyst til å drømme, kikke og lage, og hvis dere vil vite hva barnet egentlig gjør, så hørt ganske ganske inn.
Hva er det som er vokst?