Du hører på Kaffeskål med Holum og Krog, og i denne episoden snakker vi litt om Galtvort, Frida som har sett forvirret ut på Maxbo, og Selene som trasher skapet til Frida. Kaffeskål! Hei Frida! Nå er iskald. Er det iskald kaffe? Mm. Har du hørt den vitsen? Nei. Skal jeg fortelle deg den? Ok. Ok.
Det kommer en, ja, ikke så farlig hvem det er, så i dette tilfellet kan det være meg. Ok. Jeg kommer og banker på døra di, sier du, har du kald kaffe? Sier du, nei, jeg har ikke kald kaffe. Ok, kommer tilbake desse dag. Har dere kald kaffe? Takker egentlig dialekta den i noen. Sier du, nei, har ikke det. Har ikke kald kaffe. Tenker du dag tre.
Nå skal jeg ha litt kald kaffe tilfelle hun kommer og spør etter det igjen. Så kommer jeg og sier, har dere kald kaffe? Sier hun, ja, det har vi faktisk. Kan dere varme litt for meg?
Nei. Er det vitsen? Det er jævlig teit. Det er mange ting som er teit, Frida. Ja, men ikke så teit som den vitsen der. Den tar kaka. Jeg vil faktisk si at det er ting som er teitere. Muligens. Den er så utfarlig teit. Det er noen ting som er farlig teit. Ja. Over til noe annet. Hvordan er formen din? Jeg er syk. Ja, jeg skjønte det. Jeg suker. Tror du jeg har smittet deg?
Jeg tror egentlig alle skjønner nå at jeg har vært syk de siste to ukene. Jeg er ikke så spesiell. Nei, jeg tror rett og slett det går. Det går. Det er jo mykoplasma. Ja, jeg tror ikke det. Nei, mykoplasma går også. Hvis du skjønner. Og nå var du coset oppe i stolen her. Nå sitter Frida i joggebukse, hoodie og øggs. Krimpa seg sammen oppe i stolen. Det var litt julestemning i dag, det var det. Er du kjennig? Det var så veldig tåket. Jeg har ikke sett slik en tåke.
Siden i fjor, sier jeg. Nå vil jeg altså klippe meg opp i stolen. Det er noe sånn romantiserende med å sitte med beina sånn i kors i stolen, og med en god kopp i hånda som man varmer seg på, og en litt gentersmelt lang, så man har den liksom ut over ærmene, eller over hendene. Det var meg hele gården. Og drakk forskjellige varme ting. Vet du hva det gir? Hva da? Wow.
Den lyd, klarte ikke å... Den fra Twilight. Jeg skjønte det. Jeg synes også det gir egentlig bare Cameron Diaz i The Holiday, når hun er inne i det huset, og har på den hvite nitten sin med litt sånn... Hva? Det eneste jeg vil nå, er å være i The Holiday. Jeg vil alltid det. Være Cameron Diaz i The Holiday. Det er jo det som har vært mitt problem i livet, at jeg vil alltid det så mye. Når jeg ser filmer, at jeg vil...
Jeg setter mye mindre pris på den ekte eksistensen enn på de tingene jeg kan finne på i hodet mitt. Og det er liksom a blessing and a curse, hvis du skjønner. Ja, for man har veldig god fantasi som gjør at man kan drømme seg bort og romantisere ting. Ja, og man kan også alltid få et ekstremt perspektiv, fordi man er sånn, whatever, alt er bare dritt i forhold til på
På Hogwarts, uansett. Ikke sant? Det var litt dritt på Hogwarts også, når han der... Ja, når de skulle dø så ofte, og det var det jeg synes var så skipt med Harry Potter, for jeg var sånn, nå har dere laget et perfekt, cozy universe. Bare liksom ungdommer og barn som får lov å bo sammen, drive med magi, gå med dritkule uniformer, ha de fineste common roomsene, og det skjer liksom sånn ufarlig magi, sånn der trappene flytter på seg litt og sånn, så er det sånn, it's cute, bildene snakker.
Du kan snakke med spøkelsene på do. Perfekt, perfekt, perfekt. Må vi adde mer spice? Må vi adde sånn at jeg skal være livredd for livet mitt? For da vil jeg mindre gå der. Det er en slange som drar rundt og visker, og det er bare Harry som forstår hva han sier. Og den største drapsmannen, og verste drapsmannen, gjennom noensinne noen tider, er alltid ute til skolen med disse barna. Ja! Altid, og de våkner.
De voksne klarer ikke å beskytte dem. De er sånn, nei da, over våre krefter. Ja, dere må få det til kjærlighet. Ja, dere må jobbe for dere selv. Jeg husker det var det mest utrygge med Harry Potter, at jeg synes det var så ubagelig at denne trioen havner i så sykt mye grusomme ting, og så kan ingen redde dem. Og ingen av de voksne hjelper dem. Det er veldig sånn...
Ingen hjelper dem. De er helt alene. Man føler ofte at homelysenen egentlig kan hjelpe dem. Han bare har en gåte på en måte. Inne på det der office sitt sitter han og sier sånn «But it's in the darkest hours».
You must see the lights. Hva mener du? Kan ikke du hjelpe meg? Han skal drepe meg, liksom. Han skal drepe Harry. Harry er åtte år i første filmen, liksom. Han skal drepe Harry. Og ta sånn på det der... På Arre. Og det stikker i Arre. Og da tar ingen det seriøst heller. Det betyr jo at han er nærmere. Og han bare... Brenner i Arre. Og de voksne bare...
Time for the games! Jeg synes det er så useriøst. Og så arrangerer de sånn games og... Det er veldig gøy at det er useriøst, men du elsker å ha det på til. Jeg gjør det! For jeg vil være der, fordi det jeg alltid tenker er jo at sånn, her er jo en film. Så i filmen så må du jo få med de spennende tingene som skjer, men til vanlig så er det jo bare sånn... Du, du!
Magiskole. Dette er unntakstillstand. Ja, jeg tenker at alle filmene highlighter noe spennende som har skjedd der. Men selvfølgelig til vanlig 365 dager i året, så er det jo mest bare gå på skolen og lage eliksirer. Og det er det jo. Når vi ikke ser på, hvis du skjønner. Jeg er enig at det er veldig hyggelig å kan romantisere til sånne universer.
Fordi det universet vi lever i kan til tider være ganske trist. Det er bare så skjedelig. Tenk det, vi mennesker, vi er frivillige. Vi har helt ekstreme hjerner, mange, noen av oss, til å lage en elektrisk bil, eller et tog som går fra ene landet til det andre på ti minutter, som vi bare fikser og fakser ting. Men, med ansikt,
Alle disse evner så er det eneste beste vi klarte å komme på med var det her samfunnet Det synes jeg er så sykt størst Er dette det kuleste vi kunne tenke oss? Liksom, av alt Really? Fordi de var inne på noe i en ancient times Når de var sånn, la oss bygge noe piramideformende helt crazy shit her Da var de inne på noe Fordi de brukte fantasien sin, nå skal vi gjøre noe litt sick, ikke sant?
Det gjør vi ikke lenger. Når du tok og bygde ut de der ansiktene i fjellet nå. Ja, ja. Mount Rushmore. De var inne på noe. Jeg tenker at du bare vet navnet på det. Du er altså så kunnskapsryk. Jeg skal ikke si hva det er å ikke kunne det, men ja, det er ikke veldig kunnskapsryk av meg i hvert fall. De var inne på noe, og de skjønte at vi er frivillige, vi er på en klone her. Vi kan carve ansikter inn i fjell, vi kan gjøre hva faen vi vil, men nå, hva gjør vi? Lager apper.
Det er så stusselig. Det er så stusselig. Det er så stusselig. Skal jeg si noe om jeg og Rye Gård flytta? Det her er veldig rart, men jeg tok meg selv i å... Jeg så en TikTok-video, helt tilfeldig, bare sånn på YouPagen, av en guttegjeng som jeg tror de lekte. Jeg hørte bare, for jeg hadde bare på...
Jeg så den ikke engang. Men hvor jeg tror de lekte sånn der, du vet, når det er to og to på lag, og så skal man gjette hva den, du skal beskrive et ord, eller en ting, og så skal den andre gjette hva du prøver å beskrive. Alias, liksom. Ja, alias, takk. De lekte alias. Og først da tok de den der, den her på han ene kompisen, at du skal si disse tre ordene kjapt. Ok, jeg skal gjøre det for deg nå. Jeg er så klar.
Nå skal du lese disse tre. Der, ja. Ja, lese de tre. Potetmos, lungemos og turtemos? Feil. En gang til. Potetmos, lungemos, turtemos? Det er jo det det står. Nei. Gjør du ikke det? En gang til. P-O-T-E-T-M-O-S. Potetmos. L-U-N-G-E-M-O-S. Lungemos? Det er jo bare det det står. Jeg leser jo bare det det står.
Det er liksom sikkert noen moro ordgreier jeg ikke skjønner her. Er det skrevet bakfra, eller? Står det turtemos der? T-U-R-T-E-M-O-S, ja. Turtemos? T-U-R... Les det. Er det en bokstav jeg ikke ser? Kom litt ned. Det er jo ikke det. Å, det er turter. Jeg så ikke her. Turtermos? Hva er det for noe? Ja, det er jo ikke et ord. Nei. Men det står jo et ord der. Men det står turtermos. Jeg vet ikke hvorfor de har skrevet det, men det er det det står.
T-U-R-T. Dette er hele poenget med hele... Åja, jeg skjønner det at dette er joken. Ja. Jeg vet ikke hva joken er, jeg. Prøv å lese ordet igjen. Det er et ord, en veldig kjent ting, som står skrevet der. Tur... Ter... Turtermos? Turtermos! Oi!
Turtermoss? Det er fækka? Ja, det er fikt faktisk. At hjernen gjør sånn at når du leser potetmoss og lungemos. Lungemos først, så klarer du ikke å lese ordet turtermoss. Det er faktisk helt fikt. Hadde det vært sånn hun gikk på tur og tok med seg turtermossen sin, så hadde hun aldri lest turtermoss. Det er veldig gøy.
Er kontekst viktig? Ja! Det var ikke den meningen å lære at kontekst er viktig. Men det som da skjedde under videoen, var at de tok denne joken på en av gutta først, og de fikk helt latt i seg at de ikke fikk det til, ikke sant? For det er nesten helt umulig, jeg fikk det heller ikke til. Første gangen når jeg så den, skjønte jeg ikke hva som var feil. Nei, nei.
Og så lekte de alias. Jeg skjønner at du synes det var litt vanskelig. Skal du ikke holde det nå? Nei, nei. Jeg var lov av at du sa det. Jeg synes også det var vanskelig. Jeg skjønner det. Fordi du synes det er vanskelig å lese generelt. Hva skjedde nå?
Hva skjedde nå? Nå er du fra i år at du ikke fikk det til, så du må skyte litt fra deg, kanskje. Jeg synes faktisk det var kjempevanskelig. Jeg hadde ikke sagt. Men det er egentlig akkurat det her som er grunnen til at den filmen ga meg ro i kjela. Fordi jeg så denne filmen, og så hadde de da et par lektier i Alias, hvor de var kjempedårlige alle sammen, og de klarte ikke å forstå hvordan de andre var dårlige. Først var han en av dem, han var sånn «Du må tilbake på fekking skolebenken, du suger liksom!»
Og de meldte så jævlig hardt på hverandre. Og alle fikk helt lattis. Og så var rollene reversed, og så var hverandre like dårlige. Hva kaller man en stol? En stol som man kan trekke litt bakover. Hva kaller man en sånn stol? Trekke-stol? Nei, gud. Åpenbart lenestol, ikke sant? Og da også hvordan de meldte. Og det at de bare satt der og hadde det gøy med at de også kunne melde på hverandre, det ga meg så...
mye liksom tok bort så mye anxiety i meg. Det var mye glede. At den videoen gikk på loop i headsetet mitt mens jeg stod og sminket meg. Du bare digget den? Jeg bare synes det var deilig. Safe space. At man kan sitte i egen og være sånn, du må tilbake på fucking skolebønken. Hva skjer? Og så har man lettest, for det er sånn åpenbart
Så mener du ikke at du måtte gå bakpå? Nei, nei, selvfølgelig ikke. Så ja, det bare ga meg litt pleasure akkurat den videoen. Godt å høre. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom inn på det. Det var jo at jeg snakket om fantasiverdener, og så var det det du kom til, på en måte. Det var det beste du kunne se for deg, å være i det rommet der med de gutta. Det var liksom helt drøm, glem Hogwarts. Rett inn der og spille det Alias-spillet. Over.
Jeg bare synes det var litt... Jeg vet ikke hvorfor jeg kom inn på det. Vi snakket jo om safe space. Vi snakket om at man kunne tenke seg til steder, og det er det du ville. Helt sykt at jeg strakk den linjen. Jeg synes også det var litt spesielt, men det er jo om det. Nei, det var bare fordi jeg hadde en sånn oppdaling i går, at jeg likte det spaceet. Jeg skjønner det.
Jeg gjemmer oss dem. Sikkert for jeg har litt den dynamikken med broren min og sånn. Det føltes familiært. Holdt.
Home is where the heart is, og det var tydeligvis rundt der jeg bor i det guttekollektivet der. Var det på engelsk også? Nei, nei, det var norske guttershow. Hva sette man det at det var en sånn frat house? Jeg så jo ikke på filmen, så jeg vet ikke hvor de satt. Jeg hørte jo bare på den. Det var bare sound. Jeg vet ikke hvordan de så ut, jeg vet ingenting, bare stemne deres. Og de hadde jeg kjent igjen. Dette begynner å bli søkt. Det gjør det altså. Dette er så søkt.
Vi går videre.
Men det er holiday da, Frida. Ja. Og leie en sånn liten hytte. Ja. Ut i landsbygda der i England. Det hadde ikke vært feil ennå. Nei, kos. Stikke litt fra... Men det må være liksom snø. Det er det som er problemet. Jeg synes ikke det hadde vært så hyggelig med vått. Jeg skal opp til Henningsverget. På fjellet. Er det snø der? Nei, men hvis vi går på fjell, er det snø? Ja.
Da kan vi gå opp til å kjenne på snø. Da har snø da, flere ganger, men det har ikke lagt seg. Altså sånn det har lagt seg over natta liksom. Tenk når det legger seg. Henning Sara. Fy fader. Snø er liksom Guds gave til mennesket da. Et sånt blanket som er sånn. Tusner? Nei. Guds blanket som de legger over og sier sånn, nå kan dere hvile. Her kommer det et nydelig lite teppe. Smil lys på himmelen fordi det er så fint.
så fett det er mørkt. Faen så mørkt det er. Jeg trenger den snøen. Ellers får jeg ikke til å gå ut døren. Det er jo det som er ofte litt trist for å bo i Oslo, at den snøen på en måte aldri blir så hvit og fin. Som en gang man kjører ut av byen. Men på alle taktopper og alt er det jo helt sånn hvitt og fint. Det er jo bare nede i byen at det liksom ikke er fint. Du bor på Grønland. På Torsjø er det snø. Fuck off, Riva.
Men det er faktisk helt sykt da, på grunn av at det er så mye biler. Det er så mye biler? Ja, det blir slappsette med en gang. Det blir slappsette med en gang, og så går du bare rundt og dukker, for du er redd for å få en istapp i hodet, for alle de takene jeg sølger meg er skredfarlig. Der skjønner du en rød flagg ut fra alle hus. Nå må hun gå midt i veien? Ja, på ekte. Jeg vet.
Ja, nei, jeg synes jo ikke vinteren er den samme etter jeg har flyttet hjemmefra. Altså, snø i Oslo er all right, kan man jo si, men altså, snø i yttre Jønebakk er helt fucking priceless, altså. Å bo midt
midt ute i skavet nå. Det er bare tunge grantrær med sånn tunge snø. Og så ser du ekordene på om morgenen når du lager deg kaffe. Det er ikke det samme. Nei, det er ikke det samme. Og det er det som er oppveksten din hver dag ved ekteskolen. Så var det rådyr som sto i hagen i snølandskapet og bare tittet på meg, liksom. Og så nå...
Nå var da, må jeg tusle forbi Nydalen Bay og gå hit på en voi. Det er ikke samme skjerm. Det er ikke noe rådyr. Men det er ikke samme skjerm da, sa jeg det hele tatt. Det er en rev da, her forleden. I Oslo? Rett utenfor huset mitt stod en rev midt i gata og drev å reie fra hverandres søp.
Jeg skulle bare ut og kjøpe meg en cookie på kvelden. Vil ha en snack, og så bare hører jeg noe rysk snu av meg. Det er veldig bycore å skal ut på kvelden og kjøpe seg en cookie. Ja, ja, ja. Like nærme som du og meg er nå, stor reven. Digerev. Hvor svar var den? Digerev, liksom. Vet du hvem som er en rev? Nei. Plasserer du dyr? Nei. Odd med.
Ja, 100%. Han er en sån rev, han. Det er det som er med folk med rødt hår, de får bare sånne rødhårting. Du er rev! Han er også litt spisig. Jeg synes det var veldig gøy, jeg gikk gjennom kamerarøvelen min i går, og da plutselig tenkte jeg, hvorfor har jeg lagret så mange bilder av en gås? Og så sa jeg, åja, det er jo fordi bedre min hadde sagt til deg at du ligner på en gås, og så synes jeg det var så bra, så jeg hadde tatt bilder av den gåsen. Og det beste er at han synes spesielt jeg ser ut som en gås bakfra.
Det gir ingen mening, men det er der han synes jeg ligner mest på en gås, når jeg sitter sånn der og titter rundt meg. Og du spurte deg, hvorfor har du så mye bilde av den gåsen? Og så var det en liten sånn ilde ved siden av, og en hund som dusja. Da var jeg sånn, alle tre er frida i dyr. En sånn der hvit hund. Var det noen dusjer eller noen greier? Eller var det en sånn hund...
Som er sånn tynn. Ja, lange. Apropos det. Du vet hvordan man er veldig sånn... Egentlig er det en ganske rar følelse at vi veldig mange mennesker bare har det fra en ganske ung alder. At vi vet at vi vil ha barn, men vi bare er ikke klare for det enda. Men det er en sånn super tydelig ønske. Det vet jeg at jeg kommer til å bli klar for. Og det kommer jeg til å bli skikkelig bra. Ja, mange har det sånn. Ja, mange har det sånn. Og du relaterer til meg med det. At man er sånn, en dag skal jeg ha barn, men ikke i dag. Ikke sant? Ja.
Og det er sykt tydelig ønske samtidig som det er like tydelig at du ikke ønsker det akkurat nå. Jeg har begynt å få det samme med en sånn wiener dog. Sånn der pølsehund. Jo, jeg har det! En dag skal jeg ha den, bare ikke nå. Jeg vet jeg må ha det, og jeg vet at det kommer til å være den største glede for meg å ha en sånn tullete pølsehund, som er sånn kjempelav i beina og lang, lang, lang. Og jeg synes de er så sinnssykt søte. Og jeg bare er sånn, jeg kan bli fylt med glede av å tenke på meg og min lille wiener dog, som jeg skal ha liksom
Med meg, rundt omkring Men jeg er ikke klar for det helt enda Skjønner du? Du skal ha en Wiener-dog? Jeg må ha det, en gang, men jeg orker ikke akkurat nå Det er så mye sånn der Åh, ja, jeg vet jeg er lei, men nå må noen passe min Wiener-dog Skjønner du? Det er så mye styr Hva vil en Wiener-dog i din hets, tror du? Bare noen sytfønner, liksom De er så morsomme Jeg tror jeg hadde vært så glad hver dag av å ha en Wiener-dog For bare jeg ser de på internett, så ler jeg Jeg ler av måten de liksom Når de hopper bortover, og så er de så sinnssykt langt opp
Jeg vet ikke hva han skal hette, ja. Jeg bare føler at veldig mange ligner jo på hunden sin. Og jeg synes ikke du ligner så mye på en Wiener dog. Jeg synes det ligner på en blanding av meg og Benjamin. Ja, det kan det være på. Det kan det være på. Det kan det være på. Det ligner litt på meg i kroppen. Det er bare at ingen av dere har korte bein. Nei, men lang. Dere er lange, ja. Han er jo litt, nei ikke korte bein, men han har brune øyne, og jeg føler de ofte har det. Jeg vet ikke, jeg bare liker de, de hundene.
Jeg tror det er favoritterasen min av hunden nå, altså. Jeg ler og ler. Å, jævla! Ler du av det her? Jeg bare ser det og sier for meg at det er min Winner dog. Å, jeg gleder meg. Men ikke enda. Det er det jo. Jeg kan ikke skjønne hvordan folk kjøper seg hund, for det er sånn, å ja, alle de der type følelsene der. Å, det blir gøy og så søt, og den er min nå, ikke sant? Ja.
Men jeg har veldig tydelig realitetskonsept også av det, hvis du skjønner. Sånn, ja, men det fjerner ikke fra det utrolige bryet. Fra at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil i livet mitt. Og hver gang jeg er et sted og har det gøy som jeg tenker, nå er jeg hjemme og foreviner hunden min. Ikke sant? Ja. Ellers takk. Hadde du hatt lyst til å forene litt med mine pølser? Ja. Klippelig ikke tåler det. Kanibalt!
Jeg har tatt den med bølseklipper og sånn, tutut, når du har valp. Kjøpt lumpeteppe. Men du vet at det ser ikke ut som de har så lange kropper når de har valp. Jeg vet det, da er de sykt søte. Jeg vet det, de er så søte som valper. Det er de søte valpene. Det ser ut som en spurv. Jeg sa det til Odd, jeg vil ha sånn her hund, og så sendte jeg bildet av en valp, og så sa han, du vet at det blir en viner dog. Ja, det er pølser. Det er sånn som for lang kropp, da vil jeg ikke ha den. Jeg synes det er det morsomste kroppene.
Ikke sant, det er bra Så har de veldig god holdning Det er utrolig holdning Ja, så det er hvertfall det jeg har funnet ut I det siste At på samme nivå som jeg vet at jeg vil ha et barn en dag Vil jeg ha en wiener dog Og jeg er fortsatt ikke klar da For noen av delene
Men jeg lurer på om jeg våkner en dag og plutselig klar til noen av dem, eller om plutselig våkner jeg 60 og var aldri klar. Du bare trodde, jeg har en sånn instinkt på at jeg kommer til å bli klar. 60 år og bare, jeg kommer til å bli klar. Vinerdag trenger du ikke. Det er det jeg tenker, for tiden går aldri fra deg der. Det er det jeg tenker, at sånn er det, ok, rekker jeg ikke barn fordi jeg aldri blir klar, så rekker jeg uansett vinerdag på en måte. Det er faktisk sant. Ja.
Håll deg til Gesund.de-appen og løs e-rezepter nødvendig på dine apoteker på stedet. Nå kostet i App Store. Gesund.de. Dine e-rezepter i dine apoteker.
I siste episode så snakket jeg jo om å kjøpe kjøkken, eller kanskje det var episoden for der igjen. Men kjøkken-tegneren min, Emil, som har... Kjøkken-teneren sier du hver gang. Jeg sier tegneren. Du sier ikke det. Du sier kjøkken-teneren. Det gjør jeg ikke. Jo, vi kan run back the tapes. Det er derfor jeg også... Nei, det er fordi at du ikke hører når jeg artikulerer. Jeg tror nå må du sitte stille i båten, fordi jeg sier bare rette på deg, fordi jeg ikke vil at podden skal være kjøkken-teneren min. Det er bare derfor jeg retter på deg. Jeg sier tegneren. Ok. Da, ja...
Kjøkkentegneren. Ja, der er vi. Der er vi. Da sier du det helt riktig. Det er i hvert fall det jeg prøver å si. Jeg vet jo det. Jeg er ferdig etterpå deg. Ok. Takk for at du har ryggen min. Kjøkkentegneren. Ja. Vi ferdigstilte det etter siste episode av podden. Og så gikk jeg og dro kortet. Og da tenkte jeg, nå skal jeg kjøre en Isabelle-rad. Jeg synes det var veldig funny. Ja, det var veldig gøy.
Og jeg fikk så mye juice. Jeg har aldri hatt så mye juice på Snapchat min noen gang. Folk elsker å se sånt, vet du. Har hun også blitt influenser og kjøpt seg en væske? For jeg sa jo ikke hva det var. Og jeg holdt den på bindepenken. Og det var smart. Og så visste jeg at det var et utrolig fornuftig kjøp. Ja, det er utrolig kjedelig da. Det er jo dyrt, ikke sant? Alle som kjøper kjøkken må bruke så mye spenn på det, liksom. Det er det. Må de det? Nei, nei, selvfølgelig ikke. Jeg skal jo ha et kjempekjøkken. Men
Men det var ikke de billigste på markedet jeg kjøper da. Ja, for det er jo sånn mamma snakket om, for vi har ingen perling om hva sjekken koster. Og så sa mamma sånn, jeg tror det var ganske dyrt. Ja, så tror jeg også det var ikke så dyrt. Jeg tror det er ganske rimelig sjekken til å være et sånt type sjekken, men det er fortsatt et flott sjekken på en måte. Men jeg tror at det finnes
i verden billigere kjøkken. Jeg har på en måte funnet, hvis jeg skulle gått for det billigste kjøkkenet hos IKEA, så kunne jeg kanskje fått det 50-60 000 rimeligere. Ja, riktig. Og da går jeg for den billigste varianten. Men så har jo jeg også valgt, så jeg har valgt et veldig, jeg har fått et veldig godt tilbud på kjøkkenet, for de har det ute nå, de som er på, har det tilbudet ute. Men kjøkkenet er mye dyrere enn man ser for seg. For det er liksom litt det, og jeg tenkte sånn, jeg kan få et OK-kjøkken til 100 000, og så er jeg sånn,
Ikke denne størrelsen. Nei, du har jo et veldig stort kjøkken også. Og det er jo på en måte centerpiece av leiligheten min. Så det er jo derfor også det har litt å si hvordan det ser ut. For jeg kan ikke gå inn på kjøkkenet. Kjøkkenet er leiligheten. Ja, jeg er helt enig. Jeg skjønner at du må ha et fint kjøkken. Og så har jeg også på en måte valgt en steinplate da. Og det har jo mye å si. Og den var det ikke 50% på. Den var det 20% på eller noe sånt. Så det er selvfølgelig... Der kunne jeg jo spart meg for ganske mye penger. Men...
utifra hva jeg har betalt, så får jeg veldig mye i kjøkken. For pengene. Ja, det er det viktigste. At du har gjort et bra kjøp. Ja, og så har jeg jo ikke kjøpt hvitvarer ennå. Så det er jo uten alt av kjøleskap. Det er depressive å tenke på. Det er depressive å tenke på. Tenk på hva du har kjøpt, ikke hva du ikke har kjøpt. Så det kommer til å bli en dragning til akkordet på ganske...
Høysum. Høysum. Tilbake. Da er det rett på snappen igjen. Da er det rett på snappen igjen. Problemet er at det må jeg gjøre når det er Black Week. Jeg er jo egentlig en forskjemper for å boykotte Black Week, men akkurat denne gangen så er jeg for i nid av ting, altså. Men nå skal jeg jo kjøpe ting som jeg hadde kjøpt uansett. Ja, det er noe annet. Det er noe annet. Ja, det er noe annet, men det synes jeg jo alltid generelt. Jeg synes alle som...
kjøper ting smart, fordi Black Week er jo smarte. Det er bare det at man kjøper masse mye mer enn det man egentlig... Jeg er jo ikke noe imot at folk benytter seg av et utrolig godt tilbud. Jeg er jo imot at vi har et samfunn som skal ha, legge i disse lager, disse dagene, for forbrukefestens skyld. At folk da benytter seg av at samfunnet er sånn, det er jo kjempemenig. Jeg er helt enig. Ikke noe skjeid til folk som gleder seg til Black Week, men skjeid til at det finnes Black Week. Og det er da farlig for at noen av disse tingene her blir solgt ut. Så derfor så
må jeg få være litt på ballen og da er jeg eningsverd, så det blir over nett det er ikke like kult å legge ut på Snapchat bilder av liksom merken og så, nå trykker jeg der var det kjøpt! Det er ikke like kult det er ikke like kult altså så jeg tror jeg skal holde meg til god for det, men jeg skal prøve å prøve å høstleti meg det rimeligste prisen på helt ordentlig hvitvarer for det var det vi snakket om for da spurte jeg mamma da, for dere bygde hus og
Var det mye styr å tegne kjøkkenet? Ja, det er mye styr. Mamma bare sier at det er jævlig kjedelig. Jeg synes det virker så jævlig kjedelig. Det var det vi egentlig roste derfor. Vi synes det virker som om du har et slags engasjement for det, som ikke vil relatere til noen av oss. Hvis du skjønner, vi har tatt det først og mest. Det var greit nok. Så får jeg bare prøve å pimpe dere litt, for jeg klarer ikke tanken på å gå tilbake to ganger på et kjøkkenpegnested. Mamma sa at
Da hadde vi pappa velt seg på veldig og vært trolig engasjert for denne kjøkkentegningen, og laget noen moro løsninger og sånt, men fysiøst også, det var liksom det mest dreadful experience. Og så blir det jo jævla dyrt, hun sa det, og det var jo 19, hva da? Til og med? Ja, ja. Tror det var 1991.
Og det var ikke et stort sjekken i forhold til det du har. Jeg vil si halve. Det var bunnskap rundt hele, og to små oppeskap, og en veldig fancy vifte som pappa skulle ha i kobber. Ja, det er så typisk. Sånn kobbevifte med sånn rundt hele, som tok opp masse plass. Så mamma var sånn, der kunne vi jo hatt skapplass. Men stille i vifte. Så alt i alt så kom vi frem til...
at mest sannsynlig kommer jeg til å ende opp med et stygt kjøkken, og mamma kommer til å støtte det. Fordi jeg ikke kommer til å klare å bry meg, men det blir et kjøkken. Men det er det som faktisk tok meg med storm, eller liksom slo meg i bakken, eller hva man skal si, at det er sånn,
Det er så vanskelig å navigere seg i den verden. Det er alt for mange muligheter. Det er så mange muligheter. Jeg blir kvalm av tanken på å velge benkeplater. Ja, det er så mange muligheter. Slutt å gi meg muligheter. Velg et kjøkken for meg, og si distant kitchen for you, Frida Holun. Vær så god. Ja, og det er liksom sånn, skal jeg ha høyskap på den veggen, eller den veggen? Skal den øya stå i den retningen, eller den retningen? Skal jeg gjøre sånn at man kan ha barkrakker inntil øya, eller ikke? Altså, det er så mange valg. Skit meg, liksom. Og det er det når du da...
på en måte står alene i de valgene, så er det ingen som kan si, ja, vi går for det. Ja, ja, ja. Men det var det som var så chill med da denne tegnepersonen, for jeg likte liksom tankegangen, ikke sant? Ja. Så da plutselig har du noen sperrepartner. Stoler litt på om, og ja, men det er utrolig deilig. Ja. Ja, og det sier jeg så ofte til servicehåkken, jeg stoler på deg, fordi du gjør det her, og du kan det her, og sånn. Ja. Kjør på, sånn.
Jeg blir sikkert dritappet uansett, men jeg kan gå og smøre meg en skive på sjøkkenet mitt. Å, fy faen, jeg gleder meg. Jeg gleder meg så ut. Jeg har jo vasket opp kniv og gaffler og tallerkener i vasken på toalettet, for jeg har jo bare en vask nå. Og det er den lille på toalettet. Og den er også steina, fordi den var tett en gang. Og så tok jeg og farget øynebrynet mine, og så var vasken tett.
Og så visste jeg ikke det, så jeg vasket den lille krukken du har øyenbrynsfargen i opp i vasken. Den var tett, og jeg måtte gå. Så da lå det bare flekker med vann opp med denne øyenbryn-greia flekkene. Og jeg har jo selv det mange ganger å vite at jeg går bort fra porselen, egentlig. Men når det blir liggende der da, for det er jo...
Så går det ikke bort. Jeg ble lurt på de prikkene i vasken din. Og det er øynbrynsfarge. Jeg trodde det var noen mug av noe slags. Nei, nei, nei. Asj! Jeg tenkte. Fordi det skjedde jo når du bodde der. Ja, men jeg tenkte. Jeg har sagt det. Det er øynbrynsfarge så mange ganger. Ja, ja. Jeg tenkte bare det ser ut som noen sånn mug, tenkte jeg. Ja, nei. Den vasken er jo helt ødelagt. Og det var det som var sånn. Den skal jo ikke være der. Så derfor er man litt sånn. Ja, ja. Nå er den steinet liksom. Ja, nå er det jo ikke noe siden. Åpenbart vekk. Åpenbart vekk liksom. Og det skulle noe når det skjedde. Men...
Det vil si at jeg nå vasker opp i denne vasken som er steina med øyemrøntfarge. Og jeg har jo selvfølgelig fikset at den ikke er tett. Det har jeg gjort flere ganger. Det er liksom et omgående prosjekt. Ja, nå har jeg blitt helt rå på det. Og åpner sluk og fikser årene. Men den er jo da steina av øyemrøntfarge. Og der vasker jeg liksom med vaskekost og glass og alt. Så gikk jeg på butikken, og så så jeg bort på den ene av delingen.
Papptalerkner? Oi, du har ikke tenkt på det før nå. Papptalerkner? Hvis faen skal du bruke det? Altså, jeg bruker så lite strøm i den leiligheten min, for det er jo bare en stikkostnakk som fungerer, så jeg sparer miljøet med så utrolig litt energi bruk i den leiligheten, at jeg kan koste på meg litt klimakoter med noen papptalerkner, altså. Om eller? Ja.
For jeg snakket nemlig med en sånn her miljøforsker faktisk. Det var etter utstillingen min, så var jeg på bar, så satte jeg meg ned, og så var det liksom en gjeng med folk, jeg skjønte ingen, det var bare menn, og da tenkte jeg liksom, det var jo flaks, det er jo veldig mye lettere det på en måte. Det er ikke som om de er skumle.
Det er veldig lett å bare være sånn, hei, hva gjør du? Og så går man igjen, på en måte. Så jeg begynte å spørre litt spørsmål, og så sa han, ja, jeg jobber som forsker på miljøet. Så sa jeg, aaaah, oh my god, unnskyld, jeg så dårlig skildresurterer. Det var det første jeg sa, bare sånn, klart, gå ikke i side. For jeg følte sånn, I have to confess my sins, fordi han er sikkert bare helt rå.
så sa han, det går bra vi alle har våre punkter og så må vi ta det igjen på noe annet og hvis alle hadde tenkt sånn hatt dårlig samvittighet for den tingen de er dårlige på og så tatt det igjen på noe annet, så hadde vi kommet så sykt lang vei men folk har ikke det og så sa han, det er helt fint det å ha en ting hvor man er helt ræva i miljøet, noen kjører bil til jobb hver dag
Men med helt ro på skilsortering. Så begynte han å preike og preike. Og jeg bare, ja, for jeg har ikke lappen! Han bare, herregud, du tar igjen! Og jeg bare, ja! Så når du sa det nå, så tenkte jeg, men det går bra inn. For du bruker ikke strøm. Så du har tatt igjen. Vi har et regnestikk, han sa. Man skal tenke på det som økonomi, at det liksom...
Du må bare tenke på sluttsummen, at den ikke er høy. Det er sluttsummen på kassalappen. Hvis vi skal slutte å klimagilte oss så mye, for jeg tror mye av grunnen til at folk er så utrolig dårlige er fordi de tenker alt eller ingenting. De tenker at de er så dårlige uansett. At fuck it, jeg kjøper dieselbil, for jeg suger. At det blir en evig tanke. Men hvis man tenker sånn, men det er egentlig litt god.
så kanskje at man blir litt mer bevisst da. At man blir flinkere. At man ikke retser seg selv, men heller roser seg selv. Ja. Nå skal ikke jeg bruke pappdalerken på ubegrenset tid. Men det er bare tid til forsøkken. Det er helt greit. Du har ikke bil du heller? Jeg har ikke bil. Nei, det er det. Du sparer. Jeg kjører så mye koldtilt, ja. Nettopp. Akkurat om dagen synes jeg det er litt ukomfortabelt, men sånn er det noen dager. Jeg er ikke så glad i blikk. Sånn er livet.
Det er så sykt gøy. Jeg har aldri vært på Maxpo før. Alene, liksom. Og så i går så googlet jeg hvor jeg nærmeste er Maxpo, så jeg ligger en 500 meter oppi gata.
Mener du det? Ja, den ligger over der du bodde, over kiven. Rett der, bak der, så ligger den. Og jeg bare, hæ? Altså, hvis jeg hadde visst det, så hadde jeg jo ikke utsatt så lenge det, for jeg tenkte jeg blir så stresset å komme meg til en maksjepå når man ikke har bil. Jeg er sikkert på Anna-brul, liksom. Ja, jeg har sånn å ta buss og liksom komme meg skikkelig langt, og så bare er det sånn, det er 100 meter, og der kan du gå på syv minutter, eller fem minutter. Og jeg bare, åja, rusler bort dit og kjøper meg det jeg skal ha, og jeg følte meg nøyaktig som den mimen, den der...
Tinder isn't working, time to look confused in Maxbo. Fordi det er bare menn som jobber der, og jeg er confused som faen. Og jeg må spørre om alt fra et sånn sidbimbo-nivå, og det er jo ikke meningen, men jeg aner jo ikke. Så alt blir jo sånn, jeg skal ha en plate. Jeg vet ikke hvordan plate jeg skal ha en gang. Da har han bare, ja!
Ja, ja, ja. Vi får ikke kappa deg. Det går bra. Jeg kan bare ta en som ser litt sånn ish ut som en riktig størrelsehammer. Ok. Og så var han sånn der. Nå er det tanke på materialet. Jeg bare, nei. Altså alt var jo bare sånn. Og så sa jeg, hvordan limer jeg den til det? De bare, da må du bruke dette lime. Ok.
Og så så han meg sånn, har du brukt sånn før? Jeg bare, nei. Han bare, du trenger flere ting til å bruke det. Jeg bare, ok. Han bare, kan du vise meg hvordan man putter den inn i den? Han bare, ja. Hadde vi en helt workshop da, på en måte. Og da følte jeg meg virkelig sånn der...
De må virkelig føle seg som det er skitt hver dag hvor det kommer en jente på min alder som ikke aner hva de gjør. Det blir jo så sykt sånn, hjelp meg! Da er det faktisk litt komfortabelt å være jente. For jeg tror, sånn som jeg har opplevd det samme, vi snakket om det i podden for... Jeg husker det. Før sommeren, at jeg dro på Max på hva som jeg trenger hjelp til. Til alt. Til alt. Nei, alt. Og de stiller så jævlig opp. Det kan alt! Max på her...
Ja, og ha opplevd veldig god service der også. Det var helt glittrende. Ja, og det må man passe på at man må snakke om de ganger man får god service, og ikke bare de ganger man får dårlig service. Ja, for det var glittrende service på maks på på sinnsen i hvert fall. Anna Bru er det også i ro, altså. Så snille. Men i hvert fall...
Som jente da, jeg har i hvert fall veldig lite stolthet på det, for jeg føler hvertfall da er det litt deilig at det ikke er en forventning at jeg skal kunne disse tingene. Som egentlig er litt lull, ikke sant? Så det er en teit forventning, men det er litt behagelig i dette tilfellet, fordi jeg trenger liksom ikke å følge meg. Jeg føler meg ikke dum. Føler ikke jeg skuffer dem heller? Nei, jeg føler de skjønner at ikke jeg aner forskjell på den fuggmassen og den fuggmassen. Jeg tror de skjønner det. Og det er deilig. Og så vet jeg at hvis jeg hadde kommet inn der og kunnet alle de tingene, hadde de blitt imponert. Ja.
Og det er også sånn, det er veldig deilig noen ganger å bli på en måte undervurdert i den formen at, her er det jo helt riktig, for jeg kan jo faktisk undervurdere meg rightfully so, men det er litt sånn,
noen ganger så må man faktisk tenke det også om denne situasjonen om å være født i en kvinnekropp og leve livet sitt som kvinne at det finnes noen fordeler og hva altså han var veldig søt først for han overvurderte meg og da tenkte jeg uuuh ikke sant bra jobba av deg på fordommer fordi det så åpenbart ikke ut som jeg antar jeg drev med så ikke ut som jeg noen ganger har vært på Maxbo i liksom frakken i vaiben jeg gikk kleddig på en måte kommer inn der og så sier jeg at jeg skal ha en plate og så
Ikke sant? Så tar han meg bort dit, og så sier han sånn, ja da kan du bare gå og se på kappet. Og så så jeg på han lenge, så sa jeg, hæ? Ja, men du kan gå og se der hvor vi har kapp. Så sa jeg, jeg vet ikke hvor det er her. Ja, så sa jeg, ser det ut som jeg noen gang har vært på Maxbo før, så begynte han å le skikkelig mye, og så sa han sånn, man vet jo faktisk aldri, så jeg har lært meg å aldri gå ut ifra at ikke folk vet hvor ting er. Så sa jeg sånn, det var veldig kult av deg. Ja.
Men gjerne led meg til kappet. Før meg til kapp. Før meg til det kapp. Ja, det er sant. Jeg tar det tilbake. Det er veldig bra at de ikke går ut ifra at de undervurderer alle kvinner. Det hadde vært kjempe tight. Men at det er deilig noen ganger at man er sånn... Det tar ikke vekk fra meg manhood at jeg nå skal gå inn her og trenge hjelp med ting. Nei, virkelig ikke det. For jeg opplever litt at noen...
Noen gutter synes det er litt pinlig. Ja, fordi de er gutter. Ja, sånn jeg burde kunne det her. Det burde du åpenbart ikke. Det er akkurat samme utgangspunkt som meg som kvinne. Det er et samfunnsholdning vi har, at menn burde vite noe om fugmasse. Hvorfor det? Hvorfor burde de det? Det er helt insane. Jeg synes det er supersexy at kjæresten min er en god snekker. Det setter jeg veldig pris på, for det er en ferdighet jeg...
veldig gjerne vil lære. Men det hadde jeg syntes hvis kjæresten min var en dame også. Ingenting å si at det er en mann, det er bare det vi har i en partner.
Det er rått at du kan det liksom. Og det er alltid rått at partneren din kan det du ikke kan. Da utfyller man hverandre. Men jeg følte meg nesten teit da, for jeg begynte å tenke sånn at jeg skal føle meg så morsom som jeg er på Maxpo. Det var jeg også sånn så sykt teit. Det her er jo helt vanlig å gjøre. Men det var som flere som tenkte, hvis noen ser meg nå, så er det jo helt vanlig på en måte.
Men så rart føltes det da. Men også tok jeg jo denne digre plata mi på liksom 1,20 ganger 1 meter, som var ganske tung, ut av butikken og plasserte den på en voi og kjørte av gårde. Og da skjønte jeg jo...
Right back to reality. Nei, jeg var balansert med den platen. Balansert litt rart. Men det var 500 meter, så jeg tenkte, jeg risker det. Trafikkfare. Men jeg slipper å bære den jævla platen. Frida, tror du, fordi det her har vi snakket om tidligere, at jeg i hvert fall har veldig ofte opplevd at menn snakker veldig mye om alt de får til. Alt de kan gjøre. Og så
Og så har jeg aldri sett dem gjøre det. Ja, men da kunne jeg bare fiksa det og gjøre sånn og sånn og sånn. Det var bare å smelle opp en sånn der. Det er mye sånn snakk. Og så bare...
Men når jeg noen gang har sett deg gjøre noen av disse tingene, tror du det er fordi de faktisk føler at de må opprette en sånn fasade om at de hadde fått det til? Jeg tror kanskje også at de har en forventning til seg selv om at det er noe de kunne fått til under press. Men det er bare at de ser ikke realistisk på å gjøre det tiltaket egentlig. Fordi vi vet jo når de sier det at det skal du aldri gjøre. Det kommer du aldri til å gjøre. Nei, for det er de forventningene jeg setter til meg selv. Når jeg tenker sånn, jeg tenker ja, der kunne jeg satt opp en lett vegg, men det kommer aldri til å skje.
Ikke sant? Ja, for det er jo den der, hvis det aldri kommer til å skje, å kunne sette opp en nettverk hadde jo ikke bare om å klare faktisk det, det handler om faktisk å klare tiltaket, og klare å reise seg opp, bestille de tingene du skal ha til dette her. Bra på maks, bra på maks. Alt det her, det innebærer, og det er derfor jeg sier at jeg tror det blir vanskelig for meg å gjøre, for jeg tror det er så mange ledd i denne prosessen som kommer til å få meg til å gi opp. Ja, definitivt. Og så opplever jeg at det er en...
igjen og igjen, hører bare sånn jeg bare gjør sånn og sånn. Kunne man gjort det? Jeg har aldri sett deg løfte en finger jeg har aldri sett deg skru opp en gardinstang hvis jeg ber deg om å gjøre det, så blir det et problem for da har jeg feil skru, hva heter det feil drill, og ikke de riktige skruene og så er jeg sånn, ja men det er jo hele poenget, det er jo derfor jeg synes det er vanskelig å henge opp denne gardinstangen, ikke fordi det er ikke i mening hvordan man gjør det jeg skjønner hvordan jeg gjør det, men prosessen startet mye før det og akkurat det føler jeg ofte skjer, at jeg skjønner at jeg skal henge det opp for deg, og du
Du har jo ikke det, du. Du har jo ikke det. Hvis jeg hadde hatt det, hadde jeg gjort det selv. Hvis du hadde hatt det, så hadde jeg jo gjort det selv. Det er jo hele poenget her. Jeg tror ofte det er en veldig stor misforståelse der at menn tror at vi ikke skjønner hvordan man henger opp en gardinstang. Ja! For det skjønner vi. Men det handler om å, jeg har ikke fått gjort det. Det er sykt stress med den gardinstangen. Men jeg sier ikke, og jeg klarer ikke å...
«wrap my head around», og la man skall henge på en gang. Rent fysisk, hvor den skal skru skruer inn. Hvis jeg hadde hatt the equipment. Nemlig, det er bare at jeg skjønner at det er nok mye ting her som må til for å kunne komme til det målet. Og så må jeg på klasserens jobb, jeg må kjøpe gipsplugg og sånn. Så jeg spør dem om hvilken plugg som er riktig for den veggen her. Ikke sant? Vi klarer det bare. Og så tenker de, hopper over det. Og da synes jeg det er gøy når de sier sånn, «Jeg klarer det», så er det sånn, «Ja, men du må gjøre alt det foran». Ja. «Det er jo alt det foran». Men
Men utrolig bra de som faktisk er veldig sånn. Men det er da, de som er sånn der, ja, jeg tenker vi skal henge opp gardinstangen, så jeg bare stikker på bilteamet, og så er man sånn, oi, det er helt... Ja, men det er akkurat det jeg mener, det er derfor jeg synes... Stikker på bilteamet for å henge opp det. Det er jo en ting som er liksom med Oddene. Ja. At han er ikke sånn, det er selv en gardinstang, den kan henge opp. Skjønner du, da er han sånn, skulle vi dratt på butikken eller ordnet de tingene til den? Sånn at vi kan henge den opp. Sånn at vi kan henge den opp, for du skjønner at det er der det starter. Det er ikke at jeg er helt...
dusk liksom, og ikke klarer å skru i en vegg. Ja, det er sant. Det har du et godt poeng altså. Skryt i snekkeprinsen. Nå så jeg for meg sånn, plutselig hørte jeg podden som om vi hørte på den, og at det kom sånn over et nytt stikk. Klaffeskål! Når det var sånn skryt i podden, så var jeg sånn, ja, kom inn i podden. Denne podcasten er litt sånn søkt. Ja, veldig. Ja.
Kaffeskål! Har du begynt å planlegge hva du skal gi til Oddene til jul, da? Nei, jeg har ikke det. Det var første gang jeg tenkte på det nå, når du tok opp det. Ja, for det er jo bare en måned til jul. Tiffa, det er bare en måned til jul, ja. Eller litt over, da, men ja. Og det er faktisk første gang jeg har anledning til å gi han en gave. Fordi jeg har gitt han hjemmelagde gaver nå. Ja. Eller jeg har gitt han et smykke, faktisk. Ja. Det var ganske tidlig, det var før vi ble kjærester. Det har du. Kjøpte du ikke en feriegave til han, da? Jo.
Jo, og så har jeg kjøpt feriegave til han, eller lagd sånn nøkkelknipe. Så har jeg lagd en kopp. Men jeg har på en måte ikke gitt han noe gave til en ledning, jeg har bare gitt han sånne gaver fordi jeg er glad i ham. Ja, han har ikke hatt børste eller jord ennå. Nei, så det her blir første gang, så da må jeg jo på en måte, da må jeg sette en liste da.
Ja, da er det bare å begynne å tenke og tenke. Ja, har du tenkt på hva du skal gi til Indieprinsen? Nei, jeg synes det. Eller jo, jeg har begynt å tenke, ja. Men jeg aner ikke hvilken retning jeg skal gå. Så det er veldig vanskelig. Spesielt når det er jul. For da er det sånn... Jeg føler det er så mange bra gaver på sommeren, selv om jeg mener med det. Sommergaver. Det er forskjell på det. Vintergaver er noe helt annet. Man svinger jo igjen mellom...
Det er alltid bra å gi noe en person har behov for. Du har sett et behov, gir de det. Fordi det er det beste, synes jeg. Da føler man seg skikkelig sett. Ja. Du ser et behov, men det er ikke blitt nevnt. Det er dekt, og det er en søt, romantisk og kul gave. Ja.
Det er vanskelig det. Det er så sykt vanskelig. Og så har jeg gitt han utrolig mye opplevelser til nå. Så er det kanskje ikke opplevelse nå, og det er opplevelse også mer sommergave, synes jeg. På vinteren er det sånn at vi skal på hyttetur. Skjønner du? Snork. Jeg er enig. Vi drar på hyttetur uansett. Jeg nevnte det for en stund siden, men vi har jo nå bestilt en tur til India.
Og det er ikke noe gave. Det er bare en tur til... Vi skal tre, nei, to uker. To og en halv uke, nei, to uker og to dager eller noe, til India. Oh my god, det blir helt crazy. Fordi en av Oddene sine venner skal gifte seg i India, eller to av Oddene sine venner skal gifte seg i India. Det er helt sykt. Så vi skal rett og slett på et indisk bryllup. Skal du ha sånne kjoler og sånn? Ja, vi har fått...
Jeg er jo bare en pluss en, da. Men den har fått sånn kleskoder til hver dag, for det er jo mange dager det er til lenge det blir sånn. Og da må du ha en viss type sare til hver dag, så
Så du må ha en som er i de fargene den dagen, og så de fargene den dagen. Så da må jeg, nå er det første vi gjør, vi skal være der en god stund før. Så det første vi gjør er å dra til et sted, for du trenger ikke å kjøpe kjempedyre sarer. Noen av dem kan man bruke to dager, denne passer til begge dagene og sånne ting. Hallo, det her er helt sykt kult! Ja, så da må vi dra, og så må Oddne gå med sånn, han har også fått sånn gleskode. Når er denne turen da? Den er vel i februar?
Men det er jo rett etter jul, så da går det jo an å gi noe i forbindelse med turen. Da kan vi begynne å tenke, vet du, i forbindelse. Det blir veldig spennende da, første gang vi er på tur sammen så intenst. For det er jo ganske intenst i India. Ja, skikkelig.
Vi skal til Goa først. Og så skal vi til der, Brydrupær, som jeg ikke husker helt hvor. Dette blir helt rått. Det blir så kult. Vi kjeder oss. Følg med på Snapchat. Om jeg skal ta det med til India? Hvis det blir rått, så hermer jeg bare til hun. Du er helt der. Jeg trekker kortet. Jeg drar til India. Bli med. Da kan du jo være lur. For februar er såpass kort.
kort distans at du går an og kombinerer noe. Så har du bursdag mellom der også? Herregud, den er januarbursdag. Så da kan du bare klakk, klakk, klakk. Da kan du ha en gave som liksom, da kan du ha, wow. Da må jeg ha en gave som man fortsetter å gir.
Du kan ha en del til noe, altså foran det i januar, og så den andre delen, og så den tredje delen. Det er jo ikke noe cool. Og når du drar til februar, er det i forbindelse med Valentine's Day. Da kunne du i hvert fall smære seg enn det også. Fordi Benjamin synes det er veldig ulempe og praktisk med min bursdag, for den er også sånn i dag i mars. Men da kommer det, da er det altså jul, og så er det
Valentine's Day, så er det kvinnedagen, så er det bursdagen min. Bam, bam, bam, bam, bam. Så er det bare de månedene han trenger å bruke penger på meg. Bam, bam, bam, og så er det ferdig. Og så er det liksom... Men det er intenst da. Ti måneder til hvor han ikke trenger å bruke kroner. Han klarer det. Det er ikke en uke uten blomster. Det er liksom... Åh, faen, hva er kvinnedagen nå? Så er det den, og så er det den, og så er det boom, bursdag. Og så er det ferdig. Ja, det er bra. Det er bra.
Frida, hva er dine planer videre i dag? Jeg er syk. Så jeg kom så vidt hit på en måte. Så det er å ligge hjemme. Fortsatt hjemme, drikke ingefær, kjede meg ekstremt mye. Se Harry Potter? Det må jeg vente til. Benjamin kommer hjem om en uke, så da kommer jeg til å vente med å se Harry Potter, tror jeg. Benjamin kommer hjem om en uke? Det gjør han. Og skal være hjemme en liten stund? Ja, det kan man si. Blir ikke det sykt digg? Jo, det blir sykt digg. Ja, fy faen, det skjønner jeg altså. Det har vært det veldig lenge siden nå. Husker ikke hvordan han ser ut en gang.
Dere fortjener skikkelig at jeg skal være her. Ja, det er jeg enig i. Jeg skal faktisk få besøk av Selene. Ja. Fordi hun skal på et julebord i helgen i Røros, og da trengte hun å låne noen kjoler da, vet du. Var ikke det julebordet hvert ennå? Jeg synes hun har stirret lenge med det. Det var noen sko. Ja, det var noen sko her om dagen. Hun sendte bilder av noen sko. De der støvlettene med noen crunch. Så sa hun, kan jeg kjøpe disse? Ja. Og så sa jeg, nei! Du sa nei, ja. Og så sa hun, Frida sa ja! Jeg sa ja, ja. Og så sa jeg sånn, åja! Ja.
Nei, jeg sier fortsatt nei. Og så sier hun, haha, ja, jeg er enig. Og så sa jeg, jeg synes du skal kjøpe noen helt pleine svarte i stedet. Og da sa hun, var ikke de her det? Ja, hun synes de var pleine svarte. De var cruncha, og de var i kjempegaskinn i mørkebrunn. Det var svarte. Ja, de så mørkebrunn ut. Men hun har veldig rar skosmak. Det er veldig ofte hun sender meg ting, og jeg tenker sånn, når jeg sier sånn, kan du ikke bare finne en vanlig sort skosmak?
skinny heel, en strappy heel på en måte. Det er det enkleste å finne. Og så får jeg bare tilbake de rareste dekte pumps over hele Evrista. Er denne plain? Nei.
Det er det sykeste jeg har sett. Og det er veldig gøy, fordi hun... Nå trasher vi det her. Det er fordi hun helt åpenbart er sånn at dere må hjelpe meg med å finne sko. Og så sier hun, finn noe enkelt. Du kan aldri gå feil med noe enkelt. Og så sender hun de mest crazy kreasjoner av sko i retur. Sånn som denne. Men den er jo full av magler, Selene. Den er jo veldig statement. Det er liksom...
Altid også det der. Hver gang så er det skoproblem, og hver gang sier hun, jeg har bare kobberbuttsøisen, men det er rart. Det er rart at det er det eneste du har. Hvorfor har du ikke en svart pømps eller en svart strappy sandal? Når du igjen og igjen har et skoproblem. Det er to sko du kunne hatt da i ti år, og ingen hadde tenkt over hvilke sko du hadde på deg. Fordi det var svart.
Sandaler og sånt. Svarte pømps og det og det. Men det er bare kobboilaila, liksom. Og jeg er sånn, men det funker ikke til nesten noen ting, og spesielt ikke på vinter. Skal du gå til julebordet til Henrik i kobboilaila?
i rød rås med blå nysselu og hva er det som skjer det blir veldig spennende å se du får finne noe i skapet ditt som passer til kobber det er noe av det som var så gøy med Selene synes jeg når vi møtte Selene fordi åpenbart er vi glad i mennesker som på en måte er rause og bra folk, men med mye selvironi og som kan le av seg selv og som også kan være sånn melde litt tilbake på oss det er veldig deilig og
Og hun kan komme og si sånn, fy faen, jeg hadde aldri tatt med det du går i. Det er det styggeste jeg har sett. Og så er det veldig gøy. Så må man bare le. Hun skulle låne et andre kamera en gang, fordi hun ikke rakk å dra hjem om, og hun fant ikke
Hun fant ikke ett plagg. I helskapet mitt, hun kunne vurdert å gå med en gang. Hun sa det. Hun sa at det er ikke ett plagg her en gang. Hun kunne vurdert å gå med. Jeg synes alt dårlig er stygt. Og jeg synes alltid du er kul, men alt er stygt. Det er så stygt. Jeg kan ikke gå med noe av det her. Og hun lo, og hun lo, og hun lo. For hver ting jeg tok fram, hun bare, du kødder liksom. Og det var liksom, jeg føler det var enkle ting. Det var typ en hvit skjorte, og hun bare, den er så svær. Ikke sant? Da var det det som var problemet. Det var liksom aldri noe. Hun endte opp med å gå med konfirmasjonsbuksa til Benjamin. Av alle buksene jeg hadde i helskapet mitt. Og jeg, altså for...
så mange DMs hver eneste dag og hvordan skapet mitt bare virker som det kuleste skapet i hele verden og der kommer det da et menneske inn som skal få lov til å ta hva hun vil og synes ingenting er fint nok til å engang prøve det er veldig gøy så tvang jeg det på et belte det er et belte ditt som jeg har fått men det forelsker du seg jo helt i
Ja, men nei, nei, det var en krig Nå har du spurt på Snapchat Vet noen hvor jeg kan få kjøpt det? Jeg vet det her, men det kommer til det Det var en krig å få en 9D-belte Det er det steggeste kobberbeltet jeg har sett Hva faen skjer? Har du ikke et vanlig belt? Så du må låne det Og så begynte komplimentene å renne inn Ja
Og hun begynte å skjønne at, ok, jeg har på noe kult. Ok, så nå fucker hun heavy. Nå er det liksom det kuleste hun noen gang har gått med. Det er det velte. Ja, fordi jeg så plutselig at hun legger sånn, dette velte har jeg lånt av Frida. Og nå vil jeg finne ut om jeg kan få kjøpt meg lignende noen sted. Ja, det er det jeg prøvde å si. Og så har vi alltid en sånn greie med at hun også sier sånn, jeg sier fin bukse. Ser du hvor den er kjøpt da?
«Det er ikke vintage!» Så jeg sånn, «Ja, jeg ser det, den er fra Weekday.» «Hæ? Hvordan så du det? Kunne ikke den vært litt vintage?» Så jeg sånn, «Nei, den kunne ikke vært litt vintage, jeg sier bare den var kul, men jeg ser den er fra Weekday.» Hver ting så jeg sånn, «Ja, men den her da, den her da, Big Buck, den er fra Gino.» Hun tror hun klarer å lure meg, at jeg skal en eller annen dag si sånn, «O, hvor er den utrolige vintage-pisen det er fra?» Og hun skal si, «Big Buck, det kommer aldri til å skje!»
Det er veldig gøy. Ja, det er veldig gøy. Da er du ferdig. Da var du ferdig for denne gangen. Du bare ja. Vi snakkes rett og slett på søndag. Da blir det en Q&A-episode hvor vi smarer på spørsmål fra dere. Og det blir bra. Hei! Hei! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Takk for at du har vart hele året. Fyldeskolen?
Wow! Klingt nach den besten deals des Jahres. Das sind sie auch. Die Samsung Black Weeks Deals. Nur im Samsung Online Shop und in der Samsung Shop App.