‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

8/24/2024

#130 Eie eller leie bolig & high waste bukser på menn

Frida og Jørgen diskuterer om det er bedre å eie eller leie bolig i Oslo, og Frida forteller om sin kommende flytting. De snakker om å være alternativ og om å bli kalt det, og Jørgen deler et ordtak om å ro en dansk båt med strikkepinner. De diskuterer også trendene med nesekonturering, high-waist bukser og julebeint, og Frida mener at hun vil ha store, baggy bukser på menn.

02:38

Kylie Jenner sliter med businessene sine, men Chloe Kardashian gjør det bra med sitt inkluderende jeansmerke Good American.

07:29

I denne episoden diskuteres hva det betyr å flytte ofte, samt utfordringer knyttet til sosiale identiteter i vennegjenger.

17:29

Du vil naturlig møte likesinnede i Oslo, og nære vennskap vil utvikles over tid, til tross for forskjeller.

22:44

Livet har ingen oppskrift; man finner venner og tilhørighet gjennom erfaringer og deltakelse i det man liker.

25:47

Generasjonspresset om bolig og livsmål påvirker unges selvbilde og forventninger til livet når de nærmer seg 30 år.

Transkript

Nemnt i episoden

BookBeat

Jørgen og Frida snakker om lydbøker de har hørt på, og de nevner BookBeat som en app for lydbøker.

Bak lukkede dører

Jørgen nevner en lydbøker han har hørt på som heter «Bak lukkede dører».

På feil sted til feil tid

Frida nevner en lydbøker hun har hørt på som heter «På feil sted til feil tid».

Pannabånd

Frida snakker om et klipp fra en blogg der hun bruker et pannebånd.

Hups

Frida snakker om et klipp fra en blogg der hun bruker et pannebånd.

Chloe

Frida og Jørgen diskuterer Chloe, en influencer, og hvordan hun gjør det bra.

Kylie

Frida og Jørgen diskuterer Kylie Jenner, og hvordan hennes business går dårlig.

Kylie Cosmetics

Frida nevner Kylie Cosmetics, som er en sminkebutikk som Kylie Jenner startet.

Kylie Baby

Frida nevner Kylie Baby, som er et merke for babyprodukter som Kylie Jenner startet.

Kylie Swim

Frida nevner Kylie Swim, som er et merke for badetøy som Kylie Jenner startet.

Kai

Frida nevner Kai, som er et klesmerke som Kylie Jenner startet.

Good American

Frida nevner Good American, som er et merke for jeans som Kylie Jenner startet.

Snekkeprinsen

Jørgen nevner sin kjæreste, og kaller ham snekkeprinsen.

Danske båten

Jørgen nevner et ordtak om å ro en dansk båt med strikkepinner.

Colorline

Frida visualiserer et ordtak om å ro en dansk båt med strikkepinner.

Oslo

Jørgen og Frida snakker om Oslo, og om å finne venner i Oslo.

Løkka

Jørgen nevner Løkka, et område i Oslo.

Esmod

Frida nevner Esmod, en moteskole i Oslo.

HelloFresh

HelloFresh er sponsoren til podkasten.

Pepsi Max

Frida nevner Pepsi Max.

Brugata

Frida nevner Brugata, et område i Oslo.

Juno

Jørgen og Frida snakker om film- og TV-personligheter, og nevner Juno.

Kato

Jørgen nevner Kato, en norsk artist.

That 70's Show

Jørgen og Frida snakker om 70-tallet og mote.

skole

Jørgen og Frida snakker om skole og skoletid.

Halloween

Frida og Jørgen snakker om Halloween.

nose-konturering

Frida og Jørgen diskuterer nesekonturering og om det er en god eller dårlig trend.

mid-rise bukser

Jørgen og Frida diskuterer mid-rise bukser og om det er en god eller dårlig trend.

high-waist bukser

Jørgen og Frida diskuterer high-waist bukser og om det er en god eller dårlig trend.

julebeint

Jørgen og Frida diskuterer hva som er fint med julebeint.

skinny boys

Frida snakker om sin preferanse for skinny boys.

cargobukser

Frida snakker om sin preferanse for cargobukser på menn.

skater

Frida snakker om sin preferanse for gutter som er skater.

tørkelig halsen

Jørgen og Frida diskuterer om tørkelig halsen er en god eller dårlig trend.

Deltakarar

host

Jørgen

host

Frida

Sponsorar

HelloFresh

Lignende

Lastar

Takk skal du ha.

Når D45-vagen er over, så har BookBeat det aller billigste abonnementet på markedet, med bare 79 kroner i måneden for et abonnement. Og jeg har funnet en jeg har lyst til å høre på, Jøst. Hvilken da? Den heter Bak lukkede dører. Den er litt spennende. Den høres litt mystisk ut. Det handler om noe som til synelatende ser ut som et perfekt eksplosjon.

Det er en mann med litt perfekt jobb. Kvinnen er også liksom den perfekte hustru. Hustru, jeg skjønner. Hjemværen og sånt. Ja, men så er det noe som skurrer for naboen og sånt da. Fordi hver gang naboen og kvinnen ser på te, og kvinner, du vet, de skjønner når noe skurrer. Vi er gode på det. Så er han faen meg med.

Han er med på te. Han er med på te. Ja, men da har du funnet en bok. Jeg har også funnet en liten mystisk hjem, som da heter «På feil sted til feil tid». Dette handler da om en... Det var en mørk, stormfull aften. Neida, det vet jeg ikke, men det er en mor som står i vinduet på kvelden og venter på sønnen sin. Sjøkkenvinduet, liksom? Ja, han står og venter. Han skal komme hjem. Du må være hjemme nå. Han har bare 18 år.

Og så ser hun at han kommer til husene, og hun bare, å flott, der er han liksom. Så dreper han noen. Han dreper noen? Ja, rett der i gata, foran henne. Og hun skjønner ikke hvorfor. Hun aner ikke hvem det er. Hvorfor, hva, hvem, what? Det er mange spørsmål som må besvares. Jeg vet ikke, jeg er svak for litt mord på høsten, altså. Det er det. Ok, det blir spennende. Jeg gleder meg til å høre om du ble sugt inn. Og så skal jeg dele med deg. Og hvis du har lyst til å høre disse bøkene, så er det altså bare å laste ned appen. BookBeats.

Kaffeskål! Hallo! Kaffeskål! I dag synes jeg plutselig at du er veldig fin på å være med, så plutselig som du hadde på parikk.

Det er aldri et godt tegn. Nei, jo. Men det var så ut som et parikk. Det lå så stille, og det var liksom en helt glatt shape på toppen, og det var liksom ikke noe sånn antenner. Jeg gleder meg. Det er litt trist å se de bloggerne på sondag hvor de har det lange, nydelige håret. Det skjønner jeg. Det må være helt jævlig, faktisk. Det var faktisk helt utrolig fint, det håret. Det må være kjipt å vite at man har downgradet fra det. Ja, det blir verre og verre utenom sesongen. Det er bare å glede seg. Å, takk.

Og det er, jeg skjønte at det ikke bare er den lunsjen jeg hadde på meg, det antrekker jeg ikke. Flere ganger. Ja, for i hupsa er det verste faktisk. Det er i hupsa jeg synes er styggest. Det blir mye greier i fokus liksom. Men jeg tenkte ikke over at det var noe stygt. Ordentlig stygg sminka, jeg har så flere av de gangene altså. Jeg hadde så dårlig tid på morgenen der, og jeg bare slang på noe.

men jeg tenkte ikke da at det var noe særlig stygt. Jeg hadde jo ikke så mye koll på det heller, men jeg husker jeg så deg i det antrekket, og da tenkte jeg ikke sånn at det var stygt i det hele tatt. Men på kamera blir det veldig interesse. Kanskje ikke det fineste i hvert fall. Nei, og jeg satt jo og ventet på banen opp hit i dag tidlig.

Rett foran meg da, så er det selvfølgelig litt klipp fra bloggerne. Og hvilket antrekk er det jeg har på meg på det klippet som spilles på alle skjermene i hele Pannabånd og Hups. Pannabånd og Hups! Men det er jo også Pannabånd og Hups i veldig mange synks i sitt program. Chloe, hva er det her? Det er meg og Chloe.

Hun har også de hupse. Det er hyggelig at vi to har noe til felles. Og hun gjør det jo bra om dagen, så det er bare å keep up the good work. Gjør du det? Jeg føler at de begynner å... Chloe gjør det ganske greit. Men Kylie derimot. Kylie gjør det ikke så bra.

Det fortalte du meg. Ja, hun er ferdig med å gå konkurs. Har så store utgifter. Men ikke en personlig konkurs. Det er vel lønnelig med filmer da. Businessen hennes går veldig dårlig. Nesten alle hun har kommet med etter Kylie Cosmetics. Hun har kommet med noen sånne energidriksprinter. Kommet med Kylie Baby. Det ble jeg ferdig med en gang. Ja. Kommet med Kylie Swim. Og så kom hun med det klesmerket Kai.

Og alt har på en måte bare... Men jeg føler at alle har fått så dårlig... Hun har vært litt dårlig på å fokusere på kvalitet. Hun har rett og slett rasket sammen ting kjapt, fordi hun fikk kjempesuksess med det der sminka, og tenkte, vet du hva? Folk kjøper spyttemidler, liksom. Og det er jo helt sant. Men så har folk også, når de betaler veldig mye, litt lyst til at det skal være bra.

Hvis de først skal ha seg en bikini, så er det jo fint at de får plass til begge kjønnsleppene. Ja, alt har jo bare blitt dragt på sosiale medier og her og her, så hun går jo åpenbart ikke i konkurs, hun tjener jo mye penger personlig. Men de der businessene går det ikke så bra med, altså. Men hun er jo kloig. Det er ikke så mye snakk om hun holder seg rolig med sine businesser, for hun har den Good American som er inklusiv for overvektige og undervektige folk. Good American? Hva for noe sa du? Et inklusiv jeansmerke for undervektige og overvektige folk. Åh, ja.

Det går helt til 4xXS og opp til 6xXL eller noe sånt. Hun gjør det jævlig bra i USA. Det er skikkelig. Det går under radaren for meg. Men hun gjør det bra. Skål for Chloe da.

Underable mennesken, altså. Ja. I dag så ringte snekkeprinsen meg, så sa han, dere sa noe gøy i onsdagsepisoden. Du sa et ordtak som dere bare lot gli forbli, at du sa, og jeg tror ikke det er et ordtak. Det var noe med fiskepinner. Det har han helt rett i.

Fordi det er jo et ordtak som heter man sier å ro seg i haven, ikke sant? Og så sier man sånn noen, vi virkelig sliter med den roingen. Nå prøver du å ro danske båten med strikkepinner.

Det er et ordtak. Danske båt med strikkepinner, for det er jo en morsom bilde å se for seg. For de som klarer å se for seg bilder i hodet. Vi er to av dem. Bare 50% av befolkningen tror jeg gjør det. Unikt. Men de fleste kan vel tenke seg til, tenker jeg. Eller på hvordan det fungerer. Er det bare ord? De ser for seg ord. Danske båt med ispinner. Selger for seg en danske båt med masse hoder ut som sitter og roer så nærmest. Kanskje det er ispinner det der, og ikke strikkepinner.

Uansett så er det hvertfall ikke... Jeg ser hvertfall for meg nederste rad på daskeposten på Colorline, så ser jeg for meg masse hoder ut på hver side. Alle med hver sin bitte lille pinne, bare... Og så står liksom botten på stedevild. Det ser jeg for meg. Jeg vet ikke om du sa det først, men...

Jeg har i hvert fall fått det for meg. Det er fiskepinner. Det er enda vanskeligere, for de knekker jo med litt motstand. Det er mye morsommere. Vil du se på meg som fiskepinne? Finnes. Vi slapper og slapper etter hvert, for de bløter og bløter. Og den bare knekker og knekker. Det er jo bare to roer, så er det noe å knekke på sjøen der. Det er gøy, Jørgen. Der sa du noe moro.

Nei, jeg har nok en god del sånne ord og uttrykk som jeg bare har... Unnet på. Unnet på. Definitivt, det er jeg. Og som du ofte lar meg bare komme med. Du aviserer meg sjelden. Ja, jeg skjønner ofte hva du mener. Ja, og det er det jeg også tenker. Jeg tenker at folk lar å tenke seg til. Og jeg synes noe av det mest irriterende i verden er når folk skal kritisere og korrigere tull. Det er sånn...

Det er sånn det er uansett tull. Om det er fiskepinner eller strikkepinner, så er det uansett. Det er helt samme budskap. Det går ikke å ro med det. Det er budskapet. Det blir vanskelig å ro. Ja, nå er det en som prøver og prøver, men det er ikke helt riktig redskap. Det er så sykt, sånn bøskill moment med mennesker som da, og det er ofte midt i en veldig engasjert fortelling. Det blir jo litt sånn, jeg venter, hva sa du nå? Det er ikke noe. Og det er veldig sånn, skal vi ta et helt moment på det nå? Ikke sant? Ja, derfor la jeg det gli forbi da.

Gli forbi. Du ser dem ha båt. Du ser dem ha bil. Du ser dem ha regling for bil. Du ser dem ha hus. Du ser dem ha hus. Vet ikke hva. Du ser dem ha mye ting på stell. Og du ser dem gli forbi. Tjopp, tjopp.

Å, det er typisk sånn revysketch, at det er en eller annen i rullestol som har en medley med bare sånne sanger. They see me rollin', ikke sant? Jeg har sett det så mange revyer med akkurat det. Hvis dere skal sette opp revy og tenker, er det moro å sette en i rullestol med medley med rullesanger som passer? Nei, det er faktisk gjort før. They see me rollin', they hatin', det er litt der da. Ja, er det flere da? Ja, sikkert.

og gli, og det er mye forskjellig. Ja, og jeg skjønner at det er gøy, for det er jo gøy å komme på sanger som har med rulling å gjøre, ikke sant? Sitter der og brainstormer. Det er sikkert noen russe rullesanger de har brukt nå også, vet du. Rull med meg, ikke sant? Yo, yo. Uansett, apropos hus og bil.

Hvertfall hus. Det er jævlig å være i en flytteprosess igjen etter så kort tid. Det unner jeg deg ikke, Frida. Jeg har jo ikke annet sett det her i podden, men jeg fikk jo bare så heldig å få en leilighet jeg elsket veldig mye i vinter. Så jeg har bodd der i seks måneder. Og de skal nå selge den nå. De må selvfølgelig få lov til. Det er bare litt leit for meg, for jeg liker så godt å bo der. Men så fikk jeg meg en ny enda tidligere leilighet i samme blokk. Så jeg skal bare flytte over bakhånd. Så det er jo kjempebra for meg også. Det var heldig huet. Silver lining. Ja.

alt det der. Det er større og finere. Det blir bedre, liksom. Det er ingen tvil om det. Du skal flytte over gangen, på en måte? Ja. Eller ut over veien? Over bakhånd, heter det. Over bakhånd, heter det. Så det som er, er at å liksom skulle forlate denne leiligheten nå til en enda finere, det går helt fint. Det kjenner jeg kanskje veldig lei meg for det, ja. Men jeg er sykt på det å flytte. Det er helt jævlig. Og nå må jeg ha den prosessen foran meg igjen. Jeg hadde akkurat kommet på plass, føler jeg. Og nå er det igjen, da. All pikkpakk,

Ja, det tror jeg folk kan relatere veldig til, fordi det er jo typisk sånne ting man gjør i starten av 20-årene. Da er det ofte at man flytter en gang i år. Vet du hvor mange jeg har flyttet nå siden jeg flyttet til Oslo? 11.

Det var helt ideelt. 11. gangen jeg flytter. 11. gangen jeg flytter. Og for de første ti gangene, første åtte gangene hadde jeg ikke ting. Jeg var sånn, faktisk, jeg har ikke noe ting, for jeg skal flytte hele tiden. Jeg er ung, jeg skal flytte, flytte, flytte. Jeg husker det veldig godt. Du hadde tingfri da, du bare valgte å la det bli igjen. Ja, men jeg hadde ganske lite ting i starten, og så ble det litt mer og mer etter hvert. Så man blir eldre og får seg kjærester, og man får mer gaver, og man kjøper mer ordentlige ting. Vi trenger en blender, og vi trenger den, ikke sant? Ja.

Og så nå... Man blir rett og slett mer møblet. Man blir rett og slett det, og det skjer helt naturlig det. Og det skjer også som en del av det, jeg tror det er biologisk, vi neste mer, vi er sånn, å denne kanskje jeg trenger, man får mer den. Ja. Ikke sant?

tenkte jeg aldri på før. Så nå er det jo sånn endelig nå hadde jeg jo tenkt her hadde jeg tenkt å bo i 3-4 år. Så her var jeg virkelig sånn der... Nå har jeg begynt å kjøpe nips. Når jeg har kjøpt sånn der salt and pepper shaker her, ikke sant? Sånne ting jeg aldri ville kjøpt i noen av de andre leilighetene. For jeg har tenkt et års perspektiv, så nå...

Kan jeg angre på det? Men det blir veldig hyggelig å putte de nipsene inn i hyllene i ny leiligheten og alt det der da. Det er det deiligste. Og nå på høsten hvor det er litt trist, så kan man ha litt prosjekter inne. Så kan jeg si at i dag skal jeg gjøre soverommet fint. Det blir gøy. Men jeg vil bare komme meg til det punktet. Jeg vil bare slutte å grue meg til å putte alle tingene i mine esker, vaske, gå. Altså, jeg ligger våken på nettene, stresser over det.

Jeg stresser over good luck guys, som blir litt jævlig, og hvordan jeg kan få klippe meg. Vi skal bare snakke om det. Jeg mener, jeg kan ikke engang få understrekt nok hvor mye jeg gruer meg. Og jeg må finne en kjole til kostym. De tre tingene ligger jeg håken og altså beder for. Og jeg er så stresset at når jeg sover, så drømmer jeg at jeg mister alle tennene mine. Du vet sånne ting som man ikke har kontroll på. Du bare, åh, kjenner du en til jeg løser en til? Så er du sånn, åh ja, ok greit, jeg mistet en. Jeg får bare gå til tannlegen og så bare, jeg mister en til, jeg mister en til. Plutselig har jeg mistet ti tenner i natt.

Hadde ikke noe å tenne. Er det en sånn typisk drøm man... Det er noe som kommer av stress. At man mister tenner om man vet hva man skal gjøre. Og flere og flere blir løse. Så den følelsen fra det var barn med tunga. At den bare rikker mer og mer. Og så bare popp. Og faller det ut. Jævlig kjipt. Så ja, man kan trikt si jeg stresset da.

Du har funnet ut hva du skal ha på deg, men du er ikke noe stresset. Det er ikke noe å si til det i det hele tatt. Jeg føler du burde være stresset. Du som bor i et kirurgima, og du står mellom to skoler, det er jo litt stressende. Og du skal på to T-program. Hva er det du prøver å gjøre nå? Jeg bare vil unne deg det samme. Jeg vil at du skal relatere til meg. Jeg er faktisk ganske rolig. Jeg tror det har noe med at jeg var så rolig fordi jeg plutselig har fått en så bra støttespiller.

Ja, så du er glad i at den overdøver stresset? Ja, og så er jeg litt sjokkert over, fordi jeg har aldri vært med på noe i hele mitt liv som føles så lett som forholdet mitt til snekkeprinsen. Det er nydelig. Og det er alltid vanskelig.

Jeg føler at det alltid har vært vanskelig. Veldig tungt og ro? Ja, og de gangene det ikke har vært så tungt heller, så har det vært sånn. Det er ikke tungt, men det er noe krøll, og det er noe der og der, og det er ikke sånn at vi alltid er på samme page. Eller at jeg føler at alt er liksom... Når jeg ikke er redd for å si noe, og ikke... Det er bare helt... Nå er det... Jeg skjønner ingenting. Det er så deilig. Det er det enkleste i verden. Det er som å snakke med en som er litt som... Bare være... Vi er enige. Det er sånn det skal være. Det er... Altså, det flyter.

Så enkelt, liksom. Ja, da er det klart du ikke trenger et sted å bo, da. Da er det bare å... Nå gjør det jo litt lettere, da. I dag skal jeg lage meg en smoothie, men jeg har jo bare en stikkontakt. En stikkontakt med fire stikkontakter, ikke sant? Og det er dårlig å seriekoble hele

Har jeg lest på nettet at man ikke burde se i kobler? Ja, men så sa jo hansnekeren min at det ikke er så jævla farlig. Så det blir nok en tur på Klasan å kjøpe en rull til. Men det er viktig å rulle den helt ut, så det ikke blir varmt og går, ikke sant? Nå snakker jeg om kjøteleding. Den stod på toalettet fordi vaskemaskinen var på, så da må jeg inn og lage kaffe på do. Jeg må lage smoothie på do.

For der er rett og slett... Kan du ikke lage sånn day in the life på det? Det tror jeg veldig mange synes er kjempegøy. Sånn TikTok, liksom. Sånn day in the life når du bor sånn her. Living with one... Og så er det sånn, jeg våkner opp på det eneste rommet som er i det rommet her. Det er ingen vegger her. Jeg våkner opp, går inn på det eneste rommet med vegger som er bad. Her er det også det eneste rommet med strøm. Her lager jeg meg en smoothie mens jeg dusjer. Det er veldig gøy. Det skal jeg gjøre, Frida. Ja, du burde gjøre det. Det skal jeg faktisk gjøre. Folk går til å digge det. Og det får deg til å virke veldig jordnær. Fordi at du tør å vise at ikke du bor i et slott...

Sånn som de andre influenserne. Det er veldig gøy når jeg skal finne klær nå, for alle klærne mine står i gjennomsiktige esker. Da må jeg bare prøve å se på esken. Om det kan være noe der inne i esken jeg har lyst til å ha på meg. Å, det høres stress ut. Helt jævlig. Men ok, uansett. Nå skal vi snakke om noe moro. Vi skal nå svare på en melding fra en kaffeskåler. Og her er den meldingen. Hei, Frida og Jun. Jeg tar det på fornavn, noe som er litt personlig, men det er fordi denne meldingen er skrevet i dagboken min.

Jeg har et problem, la oss kalle det identitetskrise i venngjengen-problem. For det er sånn at i venngjengen jeg er nå, så har majoriteten høyreorienterte foreldre noe som pregrer et syn på verden, mens jeg har venstreorienterte foreldre som naturligvis påvirker meg. Jeg og vennene mine er ganske uenige om ting. Ikke bare politikk, men dagligdags ting generelt, og jeg begynner rett og slett å gå litt lei.

Jeg har også andre venner. Litt mer kaffeskålete venner, etter min mening. Og de er litt kulere. Mens mine venner har korrisert dem som alternative. Og det er akkurat disse merkelappene jeg er dønn lei. Jeg fyller 20 neste år og skal flytte til Oslo da. Derfor lurer jeg på om dere kanskje har noen tips til hvor man kan vanke for å møte noen mer liketidende, etter min mening. Kulere folk. Ja. En ting jeg tenker man må...

forberede seg på, at du må være forberedt på å bli kalt alternativ hele livet. Ja, alle som ikke er konservative, er alternative. De er ikke vanlige. Det er alternativt. Men det er åpenbart, jeg er helt enig med deg, at det er

Det er verdt å understreke at det er på en måte en hersketeknikk. Å få mennesker som har et annet livssyn enn deg til å føle seg som alienated, altså da er du alternativ. Du er det som er utenfor normen. Men sannheten er at det er en veldig stor del av oss som tenker nøyaktig sånn, og det er ikke noe spess med det i det hele tatt. Nei, og det er nok også flere i en vennigeng, som fremses som en veldig homogen gruppe, så er det nok flere som kanskje egentlig

skulle ønske at de kunne vært litt eller tatt litt andre valg men det er vi er mennesker jeg er ganske glad i å være flokkdyr ja og å kalle andre på en måte folk jeg vet akkurat hvordan konservative folk bruker alt det er på en måte en veldig sånn nedlatende måte å si det på for det er som om det er sånn men du er drømmende du er naiv du er liksom i en fase av livet ditt nå som er å være hippie og det som truer folk som på en måte gjør ting etter oppskriften den oppskriften som er liksom

Ja, det vanligste å gjøre da. Det som tror det mest er jo folk som velger å ikke gjøre det. Og som har det bra med det. Og det er noe som jeg tror det er så viktig å utfordre seg selv i de synene når man noen ganger opplever seg selv som litt dømmende. Hvorfor dømmer jeg nå? Hva er det egentlig? Hvorfor kommer disse følelsene frem hos meg? Det er veldig mye sjalusier ofte, spesielt hvis du har foreldre som er konservative og du har ført til i livet at sånne valg kan du ikke ta.

Og så ser du andre ta de valgene uten noe second guessing, så blir man jo, det er jo en form for at du har lyst til å videreformidle det foreldrene dine sa til deg da. Sånn der, nei, det kan man ikke, det er naivt, det er alternativt. Og så er det sånn, ja, og de kommer til å hate om du flytter til Oslo

å gjøre det bra i gåsetegn på en annen måte enn de kommer til å gjøre det bra. At du driver, og det trenger ikke være at du har suksess i forhold til penger eller status, men at du bare har det bra. Har det bra, gjør det bra, er glad, viser til et eller annet fint som skjer for deg, så kommer det til å være litt provoserende ting, og det er bare å

Mest sannsynlig kommer du til å vokse litt fra de vennerne her, og så kommer du til å få masse... Vi liker jo venner når du havner i Oslo, og når du kommer til hvor du finner dem, de kommer bare til å finne deg. Det er sånn det er. Oslo er så smått, det er egentlig som en bygd. Det føles stort når du flytter dit, men det er veldig sånn...

tusen stikker innenfor den sjangeren, hvis du skjønner, som holder på med det. Jeg tror ikke du trenger å være engstelig på hvor du skal lete frem disse menneskene i Oslo, fordi det kommer til å komme ganske naturlig. Ut fra hvor du studerer og hvor de går ut igjen, og da kommer de bare til å florere rundt deg. Selvfølgelig så vil jeg på en måte, hvis du ønsker

Jeg vil jo fraråde deg til å dra ut på steder som ligger på solplass. Det er jo ikke der du finner det mest sannsynlig. Det er i hvert fall ikke alternative venner. Nei, de som de nå på en måte... De jeg føler du...

Hintemåtene finner du ikke ofte på liksom... Nei. Er det nok steder? Jeg vet ikke hva det heter lenger. Er det det? Ja. Nei, heter det det nå lenger? Ja. Hva heter det andre stedet? B3. Skaugum, B3. Ja, borte der da. Borte der. Hun vet jo ikke det, for hun bor ikke i Oslo. Men du kommer fort til å høre om de stedene. Og du kommer fort til å få venner som er mye mer like deg. Og så har jeg, det har jeg følt litt på, at du får det, og så blir du liksom nærmere 30 igjen, og så går du tilbake igjen til å liksom...

Være mer venn med de andre igjen i tillegg. Fordi det er en slags viktig ting i personlig utvikling å menge seg med folk som drar deg fremover i den perioden. Og så kommer man til et punkt hvor man også er mer sånn... Kanskje litt nostalgisk. Ikke bare det, men man får også en sånn... Du merker at de vennene har fått et annet syn på livet fordi de har møtt motgang. De har bla bla bla bla bla. Og så kanskje...

Ikke se på deg som så alternativ lenger nødvendigvis, og du ser kanskje ikke på de som så konservativ lenger heller. Man blir litt likere. Det mykner seg ut litt. Siden det som blir skrevet til denne meldingen handler om å være kule, jeg skjønner at du bruker det som at det kan være vanskelig med folk som har andre verdier enn deg, veldig tydelig. Da er du ikke kul lenger, men

Men det kan man kjenne litt igjen i at disse menneskene er jo kanskje også nødt til å snakke om den vennjengen du har nå. Som Frida sier, møte livet, og flere av dem kommer nok til å bli mykere i kantene rundt det de kanskje er litt hare på nå. Og det er jo veldig hyggelig å møtes da, ser

Og vice versa. Og vice versa. Du kommer også til å kanskje være litt sånn, ja, det er kule. Det er verdien i mer sånn tradisjonelle ting. Man kan få det. Jo, man kan det med alderen. Man kan være sånn, ah, det kan hende at det kom fra det, og det er nødvendigvis ikke. Ikke sant? At man blir ikke så provosert av det lenger, fordi man vokser litt fra det. Jeg tror man får en veldig mye mykere approach mot folk som har vel... Altså, ja, da er de konservative, og det er de liksom. Og man får mer enn sånn... Man har ikke det behovet for å på en måte nødvendigvis vende folk om som man har når

i begynnelsen av sjuårene, man får liksom alle de vennene som er like seg, og så er man mer sånn, å, de er sånn. Ikke sant? Det blir bare en mer sånn, jeg føler det blir en mer aksept-situasjon

Og så kan man le litt av det, fordi man får ekte selvtillit, fordi man ikke føler seg alienated lenger. Når man føler seg som at man hele tiden skal ha gjort et poeng ut av at hun er rar, hun er annerledes, hun er kul, så blir man litt provosert, og man vil distansere seg litt fra det. Og så når man får mange kule venner, og man føler seg trygg i den man er, så har man ikke så behov for å nødvendigvis være sånn, det er ikke jeg som er rar tilbake, da blir det bare en sånn, ok, vi aksepterer hverandre for å være different ofte.

I min erfaring så provoserer de meg mye mindre til og med at de syns jeg er rar. For det er sånn, ja, men jeg vet jeg ikke er rar. Det er mer sånn, ja, ja. Det er en veldig typisk reise gjennom 20 år og flyttet til Oslo-greia. Begynner på kunnskole, får sykt mye freaky venner, ting er freaky, og så er man sånn, kanskje jeg ikke er så freaky. Eller kanskje jeg er freaky. Det er en sånn klassisk

kulturinteressert persons liv, på en måte, da. At man hele oppveksten føler at man blir kalt litt rar, og så er det bare sånn. Man er jo ikke det, på en måte. Jeg tipper jo at du kanskje kan uansett relatere mer til det her enn meg, med tanke på at jeg har gått på stjerneskolen hele livet. Så jeg har på en måte alltid vært alienated. Ja, eller alltid vært i et miljø som har vært det som har vært ansett som alternativt. Så jeg har bare alltid vært der. Så det har ikke vært noe som på en måte...

ha kommet til Oslo og vært, ikke sant? Ja. Det er en litt annen approach. Ja, jeg føler at jeg har hatt ganske til å være på bygd og åpne venner, men har alltid følt at jeg har gjort et poeng ut av at ja, men Frida er helt sykt rar. Og det føler jeg fortsatt. Det føler jeg fortsatt. At jeg måtte liksom komme til en viss alder før... Altså, nærme venner av meg gjør det hele tiden til den dag i dag, som på en måte får meg til å føle livet mitt der.

mindre, sånn, åja, sånn kan man ikke. Ekte? Ja, mindre ekte, veldig alienating, som jeg skjønner at er en forsvarsmekanisme fra dem side. For det er sånn, jeg har ikke lyst til å forsvare min måte å leve på, fordi det er ikke noe de har prøvd selv, eller hva enn, jeg vet ikke hva det er, men det er en sånn, ja, det er en ting som provoserer meg veldig, men samtidig

så kom det til en sånn klikk i sånn, når jeg var 27, 26, 27, hvor jeg var bare sånn, de kommer til å skjønne det på den hare måten, når ting går dem mot, og plutselig får de ikke gjort akkurat den av fire tingene de hadde planlagt, av en eller annen grunn, ikke kanskje av frivillig da, men noe annet skjer, hvor de må utforske en ny retning i livet sitt, og da kommer de til å få empati, og da kommer de til å skjønne at sånn, ja, det her er jo ikke noe med mindre verdig, eller noe rarere enn noe annet, det her er bare også en måte å leve på, og det bare tror jeg, jeg tror

Jeg tror det bare kommer. Ingen kommer til å gå gjennom et helt liv og føle seg som den som gjør det riktige, hvis du skjønner. Nei, jeg tror det er kanskje det første man må uansett skjønne, at det er ikke noe oppskrift på livet. Det finnes ikke. Og når det ikke er en oppskrift, så kan du heller aldri gå oppå. Selv om man skal høre ti ganger i uken, ja, men det gjør man ikke, men det kan man ikke. Så det føles jo veldig som det er en oppskrift. Men det er egentlig ikke det, nei. Man gjør og kan det man vil. Faktisk. Faktisk.

Men for å svare på spørsmålet til kaffeskåleren som sendte dette spørsmålet, hvilke steder vil du si at man kan gå hvis man likevel kommer til Oslo og føler det er vanskelig å finne frem? Har du funnet ut venner ute før, liksom?

Jeg føler jo at vi har vanket mye. Vi har jo fått mye Oslovenner, sakte men sikkert, fordi vi har vært på de samme stedene alltid. Ja, det er sånn hiphopmiljøer og sånt. Ja, og da tenker jeg sånn, da er det jo word by mouth. Jeg kan ikke fortelle noe om hvor syvåringer i Oslo som du har lyst til å møte er. Fordi det forandrer seg så fort. Når vi var syv år i Oslo, så var det sett som et tusj.

Der møtte vi samme tryner hver helg, ikke sant? Det var de samme som var på blå hver helg, men det er ikke der de er nå. Så jeg tenker jo hvertfall at det er nok sånn at de er mer på østkanten enn på vestkanten. Ja, definitivt. De du leter etter. Du kommer til å finne de. Det var sånn bare fokusert på...

dekorere rom i kollektivet ditt, så får du venner. Altså, man gjør det, liksom. Du kan jo sette deg ut på løkka og ta en kaffe og si hei til folk, men det er jo ikke så veldig mange som tør det. Jeg hadde aldri turt det, liksom. Nei, men jeg tenker jo det er kanskje litt utsteden og sånn, da, man refererer til. Men det er faktisk, det vil jeg si, og jeg tror at det er færre nisjegrupper i Oslo nå, kanskje, enn det det var når vi kom. Fordi, nei, det er kanskje like mange. Jeg tror det er nye. Det er nye? Nå er det mye mer sånn, jeg

Jeg husker det var når vi kom til Oslo, så følte jeg at det var sånn siv fashion-jenter i Oslo. Ja. Det var det, liksom. Jeg husker det så godt. Det følte alle på Insta. Ja, det var de, liksom, og de hadde sånn 12 000 følgere, og det var bare sånn shit, sånn sick it girls. Og så fikk noen av de vanlige jobber, og noen av de brød seg kom det lenger, og noen fortsatt driver med det. Men nå er det jo sånn fashion-miljøer, masse forskjellige subkulturer i det. Jeg synes de yngre er mye mer sånn

Ja, fashionfolk. Ja, det er veldig mye mer fashion da. Så hvis man er interessert i sånne type ting, så er det så mange flere nå enn det var når vi... Det er veldig sant. Jeg gikk til og med på moteskole, jeg gikk på Esmod, og det var sånn tre stykker i klassen min som brøy seg, ikke bare om å bli skredder, men om mote da. Så ting har endret seg ganske mye.

Musikk og sånn tror jeg er ganske samme. Ja, musikk og sånn er ganske samme. Og så er det kanskje... Nei, altså, det er vanskelig. Jeg vet ikke. Jeg vet faktisk ikke. Jeg tror det går så fort, og det endrer seg så mye at du må... Jeg kan ikke fortelle hvor du finner jevneandrende folk. Nei, vi er for gamle for det. Vi er for gamle? Ja, jeg vet ikke. Hadde du vært i slutten av 20-årene og spurt om hvor du finner jevneandrende kule folk, da kunne jeg jo bidratt. Men det er ikke der...

Jeg hadde ikke lyst til å dra de stedene jeg er nå, når jeg var i tidlig 20-årene. Nei, ikke det helt. Det hadde vært boring as fuck. Men jeg tror også det bare er deep. Man velger ofte studier med litt sånn at man finner noen like sinnede på studiet sitt. Og så er det vel sånn, ja, jeg har hørt at det er der, og så begynner man å dra de stedene. Det er sånne ting man får vite på skolen. Hvor man skal henge. Social vibes. Ja, jeg føler det. Skulle hun ikke studere?

Jo, det vet jeg ikke altså. Jeg trodde det var det hun sa. Ja, kanskje hun skal få jobb. Spennende. Ja, du får legge ut en TikTok. Hei, jeg er 21 og har flyttet til Oslo, og jeg vil ha sånne, sånne, sånne venner. Jeg har sett mange som gjør det, ja. Og så er det masse folk som svarer. Det er jo veldig boldt, jeg.

Ukens annonsør er HelloFresh, og hvis du går inn på hellofresh.no-podcast og bruker koden Kaffeskål, så kan du få opp til 1779 kroner rabatt på de seks første matkassen dine. Det er dritbra! Ja, og bare la meg gi en rask innføring på hva HelloFresh er. Det er altså måltider levert på døren som du lager selv. Men det er...

ordentlig enkle oppskrifter å følge. Du kan velge mellom 28 forskjellige spennende retter hver uke, og så sette sammen det du vil ha da, ikke sant? Og da er det bare smukt, da kan du bare skru av hodet, og så bare gjøre alt du har fått beskjed om. Så står minne han på bordet. Og det er deilig! Ja, for nå er det jo litt sånn hektisk tid foran oss, så det er jo veldig deilig at det ikke er så mye tenking og planlegging. Nå er det skolestart og back to work og helt sånn. Det er rett og slett. Skolestart er rundt hjørnet, det er back to work, vi er ferdig med feriemodus.

Så er det også veldig deilig at det er full fleksibilitet, som vil si at du kan legge til personer, endre leveringsadresse og tidspunkt, eller hoppe over en uke. Og du kan endre adresse også, hvis du er sånn, nei nå er jeg der, så kan du få det levert riktig til. Ja, plutselig så har du fått den hyberen du ville ha likevel, og du hadde registrert deg et annet sted, så er det bare å flytte deg.

Så kommer du opp i siloen, eller hvor enn du holder til. Og hvis du går inn på hellofresh.no-podcast og bruker koden Kaffeskål, så får du opp til 1779 kroner rabatt på de seks første matkassen dine, hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Kaffeskål!

Frida, vi nærmer oss en alder som er en merkealder. Jeg fyller jo straks 29, du har fylt 29, og det vil si at neste gang vi har bursdag så er vi 30 år. Og det er jo noen sånne, typisk sånn, når du er liksom 20, når du fyller 25, når du fyller 30. Det er veldig sånn...

Men 20 og 25 er litt mindre viktig. Ja, men nå skal jeg fortelle om det. Skjønner du det? Du har noen sånne aldere, hvor du har kanskje satt deg tanker hvor du skal være. Det er typisk å ha satt seg tanker hvor du skal være når du er 20 år, så det er tanker hvor du skal være når du er 25 år.

og tanker hvor du skal være når du er 30 år. Og så kommer man til de aldrene, og så stemmer jo veldig kjeldende overens med de tankene du hadde. Og så synes jeg det er så interessant, fordi sett i retrospekt nå da, at jeg en gang hadde tanker for hvor jeg skulle være når jeg var 20 år, er jo bare helt utrolig. Helt utrolig, sånn 20 år er bare et barn. Det er

Det er helt sant. Og det burde ikke handle om å ha oppnådd noen ting som helst. Nei, bare være ferdig på virkene, kanskje? Det burde handle om å oppleve livet. Ja, ja, ja. Og bli kjent med meg selv. Og kjent med hvem jeg er, og de rundt meg. Det burde ikke handle om at jeg skal oppnå noe. Det er fordi vi har sånn der generasjonprestasjon. Ja. Fordi det er jo folk jeg snakker

takke med noe som er sånn... Jeg møter folk som er sånn «Jeg er først i to, eller ja, men...» Og de er så stresset. Ja, jeg er så stresset. De er sånn «Å, herregud! Ja, fordi jeg vurderer det da, men jeg kan jo gjøre det, og jeg føler at hvis jeg tar det, så kan jeg jo få en karriere innen det». Og så er jeg sånn «Ja, ja, men...»

Er ikke du 22 og har slapp helt av? Det her ordner seg. Uansett om du tar feil valg akkurat nå, så løser det seg igjen. Ja, og mest sannsynlig vil det feile valget gjøre noe med hvor endestasjonen er. På en positiv måte. Definitivt. Uansett hvilke valg du tar, så vil det nesten være positivt å ha i bagasjen din til slutt. Jeg husker også at folk sa det til meg. Du er så ung, du har ikke noe å stresse med. Det var irriterende. Det er jo det.

Fordi jeg har lyst til å være på til alt jeg vil i hele verden. Ja, og så tror jeg det presset som nå, det var stort når vi også, for ti år siden da. For det er ti år siden vi var, nå er det snart ti år siden vi var 20. Ti år siden vi var 19 år, og skulle fylle 20 og føle at nå startet voksenlivet, ikke sant? Og det var jo et press på det, og etter hvert komme seg inn på boligmarkedet og alle sånne ting. Men det var allikevel mye mindre enn det er i dag.

Ja, det var jo veldig fjernt. Det er jo veldig sånn, de som har rike foreldre kjøper leilighet når de er 20, liksom. Ja, og mesteparten av oss gjør ikke det. Ingen andre gjør det, og det var helt chill, på en måte. Ja, og det er en ting jeg ofte må minne folk rundt meg på, som enda ikke har klart å kjøpe en leilighet, som er veldig naturlig. Det er en utrolig liten andel før de er 30 år,

som helt alene uten noe som helst hjelp. Og da er det snakk om selvfølgelig økonomisk hjelp, og også den hjelpen som er å være ekspansjonist. Så nå er det en økonomisk hjelp da. Veldig. Men det er veldig få som faktisk har råd til å kjøpe seg en leilighet, spesielt i stormyene.

Og de som ofte sitter med de leilighetene, har enten en partner, det gjør det selvfølgelig lettere at man får dobbelt inntekt, eller så har de fått en eller annen form for hjelp hjemmefra. Ja, jeg tror nesten 95 prosent. Ja, altså det er...

Jeg møter resten ingen, nå er vi snart 30, men jeg synes det er ingen på vår alder engang, hvor jeg er sånn, hvordan kjøpte du leilighet? Og de sier, jeg jobbet og sparte. Eller sånn, det er... Uten en krone fra foreldre. Ja, det er det jeg mener, fordi de jobber og sparer. Alle som har leilighet som jeg kjenner har jobbet og spart jævlig mye. De som har fått hjelp på. Ja, de som har fått hjelp på, fordi det er så vanskelig. Også det å ha kursjonist, betyr ikke at du får masse penger. Men det er jo mange som ikke har foreldre som kan være kursjonister heller, ikke sant? Og det er det. Bare det seg selv er...

Det er ingen, nesten. Jeg kjenner ingen. Men det er det da, det er sånn, det er det det går ned til igjen, at det er sånn, det betyr ikke at de som har fått hjelp, at de har gjort noe mindre. De har jobbet drithardt for å få til det, mange av dem. Men det er snakk om at hvis man står helt uten noen ting, så er det ekstremt få som har fått det til. Så hvis man er i en situasjon da, hvor man er frustrert over at det føles ut som alle andre har fått det til, og alle

andre har fått en leilighet, eller har klart å komme seg det steget da, som vi på en eller annen måte har bestemt kollektivt at det er et steg man må ta. Ja, en leilighet i Oslo, det må man ha! Altså, det er jo helt lattelig. Det er ikke noe vi skriver under på, men at vi har en eller annen sånn, ja, leier du, leier du, ikke sant? Og spesielt når man nærmer seg over, og bygger over 25 da, så føler man seg nesten mer og mer skamfull når man sier at man leier. Og så er det viktig å bryte med sånn, ok, men de som faktisk eier da,

hvor stor prosenttallene av dem har fått en eller annen form for støtte hjemmefra for å komme seg inn, liksom. Det er ganske stor. Det er veldig. Det er vanskelig. Vanskelig det med å eie leilighet. Jeg synes nesten det verste, jeg er jo snart 30, som du sier, og ikke har leilighet. Jeg synes nesten det verste med det presset som er veldig åpenbart, er...

at alle forteller meg at jeg skal ha så sykt lyst på det. Jeg har ikke lyst. Det er ikke noe jeg sparer til. Jeg har ikke en drøm om en leilighet i Oslo. Jeg har aldri hatt det. Og det må jo være greit uten å være helt gal. Men da blir folk sånn, oi, noen som ikke har fått økonomisk opplegg hjemmefra, for man må inn på boligmarkedet! Og så er det sånn, jo, jeg føler klare at det er veldig lønnsomt å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg har ikke lyst! Det er det sykeste man kan si. Altså...

også er det også det at sånn, ja, da må man jo det er mange ting som følger med det, og jeg skjønner at hvis jeg hadde fått en leilighet ut av det blå nå hvis noen hadde sagt, her har du en helt hjelpsfri leilighet du kan bo i, vær så god for i dag, så hadde jeg selvfølgelig blitt kjempeglad det er ikke det det går på, men nummer en

Det er ikke ingenting å være gjeldslave fra den dagen. Det er ikke ingenting det heller. Det er noe. Og den friheten du har før den tid, det er noe du kommer til å se tilbake på og savne. At du kunne gjøre hva du ville, at du er fleksibel, det er en ting. Og så er det en ting at da må du ofte gå fra en ganske fin leilighet på min alder, de fleste leiret skilt sted å bo, til å gå tre størrelser ned i leilighetet. Og det er jo ikke alle... Altså, det er også en omstilling. Så det er sånn, ja...

Da må jeg inn i denne skoesken. Som kanskje ligger mye lenger unna. Langt utenfor sentrum. Fordi du må på boligmarkedet. Og det er jo, I guess. Og jeg skjønner det at det er lurt, og da kan du spare, og så har du en partner som kanskje har gjort det samme, og så kan dere tilsammen kjøpe en større leilighet. Jeg er ikke dum, jeg forstår alle tingene jeg har, men det er bare sånn at det er... Du skjønner at de som velger deg tenker langsiktig på en eller annen mål de har. Ja, som et mål de har, men de klarer ikke å forstå at det er et mål.

være målet til alle her i livet at det å ha et fint, varmt sted å bo som du gjør til ditt eget og du har tak over hodet om du betaler de pengene ut i måneden til en annen person eller om du betaler det til deg selv

Det er uansett ditt hjem, og det er veldig mange på vår alder som ikke har noe sted å bo her i verden, og da blir det bare veldig sånn, jeg synes det er så sykt, det er å touche da. Jeg blir veldig sånn touch on glass når jeg sitter i de samtalene, og jeg sitter i de samtalene, ja! Det er derfor vi snakker om det, og jeg tror vi sitter i de oftere nå fordi vi nærmer oss tredje. Det er ikke snakk om noe annet enn borgerlig lån. Det er også for det andre, jeg skjønner om jeg har behov for å snakke om det, for det er så jævlig skummelt, men fy faen så skjedelig.

samtaleemnet, det er jo det og jeg har fulgt med på at det liksom er en ting man snakker om for man har tatt på seg så mye ansvar og nå skjer det liksom, og jeg skjønner at det er kjempeengasjerende, fordi det gjelder men ja, det er det er tørt, ja det er tørre samtaler det er, ja, det skjønner jeg ja, det var jo bra da at du fikk komme, fulgt den besunen, når var du? 22? ja, det var bra, det var bra

Man sitter jo bare og skryter. Jeg skryter. Men jeg tror, Frida, at folk legger inn mye arbeid for å klare dette. Det er kjempeprestasjon. Da tror jeg det er veldig vanskelig, for da overtaler man seg for at det er en måde. Selv om man egentlig skjønner at det er et ønske, så går det over til at det er noe man må, fordi man offrer seg mye for det. Da er det veldig vanskelig å møte noen som er sånn «Åh, jeg må ikke det».

Ja, det er det for kate. Jeg må ikke det. Nei, du må ikke det. Du heller. Og jeg har jo møtt folk på min alder som er sånn, ja, jeg kjøpte en leilighet

Og så solgte jeg den, og nå leier jeg en stor enn, for jeg har kakk og bo en liten lenge. Og det er jo kjempedårlig økonomi, I guess, liksom. Men you only live once, og så blir du kjørt på å drikke inn i morgen, og da hadde du dritvint hjem frem til det, liksom. Man må få lov å leve som man vil. Jeg synes ikke det, når jeg hører henne si det, så føler jeg aldri sånn, å da er du dum økonomisk, da føler jeg heller

Du er ganske modig som tør å si det høyt. For jeg vet her at så mange dømmer deg nå, for de tenker at du er dum. Det er det folk gjør. Det er veldig sånn her, financial shaming på vår alder.

Det blir spennende å se om dette er det viktigste å snakke om resten av livet. For jeg håper at når vi nærmer oss partiet, at det begynner å bli litt mindre interessant hvem som er i rød leir. Det tror jeg også er kjedelig. Jeg tror det handler om de målene man setter seg. Og at man begynner å reflektere mye rundt om man har nådd det selv. Og da blir det interessant å høre om folk har lyst til å kjenne seg igjen. At det er det som gjør at man kanskje ender opp i de samtalene gang på gang på gang. Og så er jo også ofte folk

i situasjoner hvor de faktisk står i situasjoner med renter og lån, og de pusser opp, eller de skal selge, så det er på hjernen deres som man tenker på det. Og det er jo veldig naturlig at man snakker om ting man... Alt det er jo kjempenaturlig, altså jeg forstår jo det, det er bare mer et kritikk til hvordan vi samfunnet på en måte, og hvordan vi oppdra barnet våre til å...

skjeme litt da, andre mennesker. Man hadde vært hyggelig om vi lærte hverandre å ha litt åpent sinn. At alle har i Oslo by verdig liv. Det er like verdig liv selv om de ikke er i leilighet. Ja, for folk er sånn, ja, men når skal du det? Jeg vet ikke. Kjøper meg en bolig når det passer seg økonomisk, og når det passer seg i det jeg har lyst til, og når det passer seg med partneren min, og når det passer seg med at jeg kanskje trenger mer plass for jeg har fått noen barn. Altså, det finner jeg ut av. Men hvorfor lurer du på det nå?

Frem med det jeg møter i en burs, da. Skjønner du det? Men jeg tenker at i forhold til, igjen, disse målene, man setter seg av disse forskjellige aldrene og milepælene, at det er veldig gøy at vi satt... Man setter jo disse målene i en veldig ung alder, så får man en forestilling om hvor man skal være når man

når man når nyaldere da. Og man kan jo bare tenke seg hvor gammel man trodde man var når man skulle føle seg når man var russ. Og så ble man russ selv, og man følte seg jo som et lite barn. Jeg var jo sånn, jeg trodde de var voksne, de. Som jeg er nå. Jeg er null voksen. Og det samme, den relasjonen, eller realiseringen skulle jeg si nå, har du hvert milepel du kommer til. Yes.

30 år? What the fuck? Jeg hadde aldri i livet mitt trodd. Jeg tror vi kan være enige om at 30 år-middel i pelen er vel den mest voksne vi har sett for oss. Da har vi oppnådd det ene og det andre. Da er det tre etasjes hus, du har vært gift i tre år, du har tvillinger. Jeg sa alltid at jeg skulle ha mitt første barn da jeg var 28 år.

Den er lei nå, for da har jeg altså, hvor mange dager har jeg igjen da? Det har du bråttom. Ja, under en måned igjen, ja. Hvis jeg skal få min første kid på måte 20, da må det bli adopsjon også. Jeg tror når jeg var barn, så sa jeg for meg at jeg skulle få barn da jeg var 22, tror jeg. Oi, oi, oi. Ja, men da var jeg jo barn, altså jeg så for meg en 22-åring som en veldig voksen person, men da mener jeg sånn at jeg var 9 år, liksom, rundt den alderen, så tenkte jeg sånn, ah, jeg trenger barn da jeg er 22, liksom. Ja. Men så

Men så fort man blir 22, så er man jo sånn, ja, kanskje jeg vil ha barnet ned 26-27 da. Og så når man er 27, så er man sånn, ok, 35 da. Let's be fucking realistic. Ja, og jeg har en liten gave, og det er at broren min er akkurat 10 år eldre. Ja. Som gjør at det... Det er deilig. Ja, da får jeg et litt mer realistisk syn på hvordan folk som er 10 år eldre er. Fordi jeg synes jo han er dritung. Ja. Han fyller 40. Ja.

Det gir ingen mening. Neste år. Broren min fyller 40 neste år. Det gir ingen mening. Nei, det ble jeg litt satt tilbake av. Ja, ikke sant?

Og det er litt deilig å vite, for han er oppenbart ikke... Min bror er 35, for han er fem år eldre enn meg. Ja, det blir han neste år. Nei, det er helt useriøst. Det er helt useriøst. Og det er det jeg tenker at det er veldig deilig å ha søsken som du kan forholde deg til sånn. Fordi jeg og broren min er jo samme generasjon. Det er trolig deilig å ha en eldre søsken generelt. Å bare se på livet og være sånn, åh, du fikk ikke til det før du var det.

Tenk så slitsomt det er å få ha en eldre søsken som er helt insane. Som bare er sånn 25. Da har hun drømmejobben. Da mener jeg drømmejobben, liksom. Og bare renner inn med spenn. Det må være litt vanskelig. Det må være sykt vanskelig. Jeg vil gi empati for folk som har veldig kutt store søsken. Ja. Jeg har veldig kutt store søsken, men han var veldig chill, liksom.

Jeg vil si at de er midt på halv tre, altså. På min alder har han akkurat fått sin første kjæreste å reise rundt i hele verden, liksom. Sånn som jeg mener. Og nå har han jo en andre bolig og to barn. Det er jo det, så det går jo fort når det først begynner å skje. Det baller på seg. Ja, det kan jeg skrive noe på. Ja, mine søskene har gått veldig forskjellige veier, alle sammen. Og de har ramlet inn i ting, og de har landet på begge beina gang på gang på gang. Og er bare så flotte og fine folk, og jeg ser så opp til dem. Men det har også vist meg sånn...

ta det med ro. Ja, det er deilig. Mamma og pappa er veldig sånn for meg da, de har alltid sagt det. Bli folk av deg og bli folk av alle. Bli folk av de som vil bli folk av. Det blir folk av dem. Liksom det er sånn at vi må slappe av. Noen ganger når jeg føler meg skikkelig misslykka, det er en syk ting, for det er ikke sånn, da ser jeg på de på Brugata, det høres ut som om de er misslykka de. Det er ikke det jeg mener, men jeg mener at da kan jeg se på dem og skal tenke sånn, wow, det er så mye press på folk at noen heller velger å ruse seg.

enn å takle det presset her. Det er ikke rart at jeg kan kjenne det litt tungt. Ikke sant? At det er sånn, nå føler jeg meg mye presset her, og det presser på, og jeg har det tungt. Når jeg da ser mennesker som har endt opp i forferdelige situasjoner, fordi jeg tenker jo oftest at det er fordi de har hatt vanskelig liv, som har gjort det så vanskelig for dem å takle, at de har endt opp med å ruse seg, blant annet. Da tenker jeg sånn, ja,

Det er ikke bare bare å være menneske. Det får meg ofte til å sjekke my privilege. Det synes jeg ofte er det vanskeligste som du sier nå, når jeg føler at alt presser på mine bitte små skuldre. Og også tanker om at jeg er håpløs og mislykket. At du må ha skjole til kostyren. Ja, men jeg er håpløs og mislykket. Jeg er en dårlig voksen. Når de dagerne er der, så

så ser jeg ikke på folk som jeg tenker at har det sjeldent jævlig å tenke, og jeg har i hvert fall fått det med om dem, den tenker jeg ikke. Men jeg tenker definitivt

minne deg på hvor heldig du i hvert fall er. Ja! Fordi det glemmer man noen ganger da, for det er da man sånn, jeg i hvert fall gjør det, jeg glemmer det, for jeg tenker mer på hvor dårlig jeg er enn på hvor heldig jeg er, og så er det sånn, men jeg er jo faktisk så heldig at jeg har det skikkelig fint da, og nå på kvelden så ble jeg faktisk skikkelig fisen på kokosjokolade og pepsimak, så nå står jeg i køen her på kvelden bak en jente på min alder som tar ut penger til å kjøpe dop, og vi er på akkurat samme alder, og vi skal ha to visst forskjellige ting nå, og bare sånn

så sykt heldig jeg er som bare skal hjem og drikke Pepsi akkurat nå, og jeg føler meg sykt miserable, men da må jeg sjekke meg selv og være sånn, du er ikke sykt miserable, du er egentlig ganske glad. Nei, og det er det ikke. Men det er jævlig vanskelig noen ganger. Jævlig vanskelig. Og rettelses, så ikke man mistolker det jeg sa i sted, så måtte, det er viktig for meg likevel å bare svart på hvitt ha det, rettelsen på det, at det er ikke at jeg går dit og tenker, ja, ja,

Jeg takler i hvert fall bedre enn dem. Det jeg tenker er mer, det er ikke bare å være menneske. Det er lov å kjenne på at dette kan være litt tøft. Og det er på en måte en påminnelse for det, fordi jeg skjønner så godt at det kan være så tøft å være menneske. At du kan ende opp der da. Jeg har så forståelse for det. Og jeg tenker det, og så tror jeg en sunn tankegang. Mamma har alltid vært god på det, at hun var sånn her...

Prøv å tenke det verste som kan skje da. Når jeg har vært veldig overveldet med skoledrama, sånne ting som skjer på skolen. Det er jo hele livet ditt. Det er jo det viktigste for deg der og da. Hva er det verste som kan skje? Du striker på den prøven, og hva? Du får en ny sjans til å ta den prøven, og så...

prøver du hjem, altså det er det verste som kan skje, ikke sant, og det verste som kan skje er at, ja du må prøve hjem og så er det sånn, ja det er sant og så når jeg har blitt voksen så har jeg prøvd å dra den for da blir det jo verre ting som kan skje, ikke sant og så underfår du barn, og da er det det verste som kan skje det, altså det blir jo verre og verre men jeg synes det hjelper, jeg synes det alltid synes det hjulper ut å tenke ekstremt sånn her men da er det verste som kan skje nå Frida, at du havner i fengsel

og da er du sånn der, og da er det sånn shit, tenk å havne i fengsel, ja, men sånn der ser jeg for deg, du bare, ja, med inkassoversen, at du betaler den aldri, så hamner du i fengsel, men det skjer jo ikke i Norge uansett, men hvis du drar den dit da, da har du en fengsel, så er du sånn, så ser du på folk i fengsel, og så tenker du sånn, det er jo, det er ikke det at du vil det, men du bare, vi må slutte å være, det er verdig liv alle sammen, det er, og det kommer til å bli folk av dem også, og de kommer ut igjen, og det går bra, ikke sant, og man må,

Man må slutte å være så redd hele tiden for at man gjør det så dårlig. Jeg skjønner at det er en veldig ekstrem linje å dra, men jeg for meg hjelper deg mentalt å være sånn der. Hva er det verste som kan skje? Folk sitter i fengsel. Det er mennesker. Gjør det daglig, liksom. Det går bra med dem. Det er ikke noe man skal enda til, men det er noen ganger hvor man tepper litt ut. Men ja, jeg

Jeg tror når man kommer til milepære liv, og det kan også være bare det at nå er høsten her, og det er et nytt... For mange regner jo det som et nytt år, jeg gjør det. Blant annet at nå begynner nytt år, jeg tenker jo at nyttårsaften ikke er det. Ja. Men høsten er det. På grunn av at skolestart fortsatt ligger i margen min. Men jeg merker at det sakte, men sikkert går ut, altså.

Det synes jeg er litt gøy. Lenge siden vi har gått på skole da, nå. Ja, det er det. Men ja, da funderer man jo ofte over sånne ting. Det er på tide at du skal fortelle oss hva som er støgt, støgt, støggesten støgt. Ja!

Å, det er så mye. Spesielt nå som høsten kommer. Du velger ofte ting, det synes jeg er litt greit, Frida, du velger ofte ting som jeg gjerne kan smykke meg med. For eksempel en god nose-kontor. Det var det jeg skulle ta nå. For det har jeg ikke tatt i noen andre episode. Sjøl da. Nei, jeg tenkte dagens var liksom glam, beauty. Og i denne anledningen velger jeg da å trekke fram noe jeg synes alltid gjør en person mindre fin, enn sånn de er skatt. Og det er nose-kontoret.

Man ser det veldig tydelig. Og det er sånn at tegner i ansiktet, når man tegner seg til en liten deer, eller en tiger, eller en... Ja, det ser ut som et kostyme. Det er det beste med å være et dyr på Halloween, for da kan du ta helt sånn unhinged contouring, og fremheve bare det vakreste med deg, og kamuflere det som at det er ansiktssminket som dyret. Ja, for det er i mening, fordi da er man et dyr. Men jeg synes ikke det er fint. Jeg synes det ser...

skikkelig dårlig ut i virkeligheten, men på bilder og på video kan jeg være med på at man ikke ser det. For jeg tror mange lys hvor man sitter helt stille og er i synk for eksempel, at man kan komme unna med det uten at de hadde lagt merke til det. Det har jo blitt så TV-personlighet nå. Synk da, det er disse gangene man sitter alene foran kamera og snakker om ting som allerede er filmet og så klippes det inn da.

Og jeg tror også veldig mange bruker bronzer som contouring på nesa, som er at de går rundt med oransje nese. Og jeg synes i så fall at det må være en grålig tone, som en skygge. Synes du jeg ofte har litt stigg contour av nese? Nei, egentlig ikke. Du, nå er det ikke noe særlig da. Nei, og ditt da?

Inne mellom. Og jeg synes aldri, jeg synes du er like fin uten. Så aldri du er noe finere enn jeg. Men det er jo om det, liksom. Jeg synes jo ofte, i hvert fall, så synes jeg store neser er veldig fint. Det er en ting jeg har for meg. Og jeg synes ikke å gjøre neser mindre, det er jeg veldig imot. Og jeg synes du er heldig for å gjøre de større. Nei, jeg synes bare ikke det er fint når store neser prøver å se små ut. Jeg liker det ikke i det hele tatt. Jeg liker det ikke.

Og jeg liker ikke den veldig smale gangen de tar på midten her, for å lage en slags... Jeg har faktisk aldri skjønt det at det har vært så veldig... Det er bare en sånn hvit pinne på midten. Ingen har så smal nese, da! Det blir jo... Det er så urealistisk, bare! Jeg skjønner ingenting. Nei, jeg liker det ikke. Jeg synes det er stygt utelukkende. Og det er det jeg synes alltid er stygt, og jeg synes absolutt alle har finere nese uten. Og jeg ser aldri nesten en person som er sånn...

Og der hjalp det liksom. Nei, jeg tror aldri det har skjedd. Jeg tenker alltid sånn, det blir bra på kvelden når du får vasket av deg den nesa. Og det er det hvorfor jeg skjønner contouring andre steder, fordi det blir mer skygget det, men jeg er jo generelt ikke veldig fan av contouring. Jeg synes jo det er fikt generelt å late som det er skygger steder det ikke er skygger. Det blir jo som, det funker på tegning, ikke sant? Mm.

og jeg synes det er et gøy konsept, men jeg synes... Det er ikke rart å funke på tegning, for der tegner du jo også. Det er det jeg mener. Men jeg synes bare den der følelsen av å se noen forfra, så er det sånn, å, der kastet han seg en skikke, og så snur det seg, så er det bare en lang strek midt i ansiktet. Det ser litt klovnet ut, liksom. Jeg skal ikke livet.

Ok, ok, ok, ok. Og så er jeg jo imot den sminkten som er, for jeg tror contouring blir inn for at man skal se snertst ut. Men hva gjør et ansikt penere av at det er snertst? Jeg synes veldig mange ansikter ikke er snertst, og de skal ikke være snertst. De skal være full, eller de skal være cutesy, eller de skal ha liksom cheeks, eller de skal ha, ikke sant, sødme. Jeg synes sødmen i ansikter blir veldig borte av disse kantene. Det blir veldig lite søtt, og veldig sånn...

Høres på en face. Det er så sharp som det får blitt. Og i slik pony. Og det er så stramt, men det er sånn. Er det stramt? Fint. Er spørsmålet mitt. Jeg tror det har kanskje vært en trend nå da. Det har jo vært slik back ponytail eller bunn. Det har jo vært liksom. Med heavy contouring liksom. Med heavy contouring. Eller i hvert fall highlight plassert på akkurat de riktige stedene. For vi vil jo se beinet ut i ansiktet. Bony. Ja, det er jo det tror jeg. Men jeg tenker at. Jeg tror det er litt på vei ut altså. Jeg tror vi er inne i litt soft era nå. Ja.

Det er det jeg har å si, da. Er det noe mer du synes er sløgg, sløgg, sløgg, sløgg, nå som vi nærmer oss høst? Ja. Jeg har sett noen andre som sier noe som er veldig sløgg, sløgg, sløgg, sløgg, som jeg prøver å forstå. Som du ikke er enig i?

Jeg forstår det til en viss grad. Hva da? Men det er mid-rise bukser som henger ned på hoftene, så det blir litt skritt som henger ned, ikke sant? Ja. Det er liksom en veldig bølgelig måte, og det er helt grufelt på internett nå. At sånn er det, det ser ut som det er blei og det, ikke sant? Men det kalles jo egentlig bare god gammel lagt segging, på en måte. Ja, det er jo segging. Det er jo bare å segge, og jeg føler alltid at å segge innenfor rimelighetens grenser er fint. Jeg har alltid tenkt det, jeg segger jo hele tiden. Og så har jeg sett at så mange synes det er stikt, at jeg er sånn «Åh my god, går folk til å tenke det da?»

Nå har du blitt bittet av internett-vasilen. Hvis du får usikkerheter på grunn av... Da blir jeg hvertfall sånn, er det noe jeg kan se? For jeg er enig i at high-waist-bukser, nett på hoftene, og crotchet ditt blir nede ved knærne. Det er ikke fint. Det blir rart på alle mulige måter. Men en mid-rise-bukser, som henger litt ned på hofta, da vil jeg jo si at det er fem centimeter lengre skritt. Tåler vi ikke det? Jo, jeg synes vi tåler det. Men Frida, en annen ting jeg nå kommer på, en ny trend da. Det er disse buksene som går...

utover, og så innover igjen. Har du sett det? Sånn, wooh! Ja, det er kjemperart! For å få det til å se ut som om du har julbeint! Ja, jeg skjønner. Hvordan vil du se julbeintet? Jeg vet ikke. It's so weird. It's so weird, men faktisk, på ekte, det her var en kjempekompleks, mener jeg, og det eneste jeg ville være julbeint.

Jeg fikk det for meg at julebeint, at beina gikk utover, var så fint. Jeg tror jeg var obsess med at det ikke skulle gå innover, og da var det bare alt langt unna det. Jeg synes bare den formen var så sexy. Jeg husker da jeg var en i klassen som var så julebeint, og jeg var så sykt forelsket av ham fordi jeg var julebeint. Husker du det altså? Jeg var sånn, åh, julebeint! Altså, jeg hadde en helt obsess. Du fortalte om det du var. Jeg elsker julebeint til folk, så jeg har jo et litt svakhet for det, men de buksene... Det er klånebukser for meg.

Ja, men det ser jo ut som en cartoon. Skal jeg fortelle noe jeg har? Ja, øynestegn.

Øynene skal fortelle noe. Hun synes jeg er sterk. Hun skal ikke bare sitte her hele tiden og være sånn, jeg elsker nose contour. Nei, jeg er helt enig med deg. Jeg bare synes noen er så gode på å sminke seg, at jeg synes de får det til helt sykt bra. Men du ser det for det jo. Nei, det er nesten så jeg ikke ser det. Noen tenker at dere er faktisk så gode, men for å kunne nail en nose contour, så kreves det en mengde skills som ytterst færre har. Men ja, jeg er jo ikke fremmed for å

Prøv å rette litt på the crookedness of my nose. Jeg er skikkelig enig. Prøv meg fram. Men jeg blir ikke fornærmet. Det er høytlivsbokse på gutter. Du liker ikke det? Jeg klarer det ikke. Jeg synes det er så hot. Mange synes det er veldig hot. Jeg kan veldig sette pris på stil. At jeg synes det er stilrent og kult. Men jeg synes ikke det er hot.

Skjønner du? Jeg kan tenke sånn, han karen der har så jævlig bra stil, og det er hot på han, men det er ikke meg han tiltrekker seg da. Skjønner du? For det føler jeg man kan noen ganger. Det er skikkelig hot på deg, jeg synes det er en sexy look, men jeg blir ikke nå til trusene. På en måte, jeg vil ikke ha det. Jeg liker det skikkelig godt. Jeg liker sånn her...

skinny boys, twigs som går rundt i skikkelig slengbukser som er sånn sykt high waist med belt i livet. Sånn That 70's Show. Ja, og jeg synes jo det er superkul stil. Nei, det vil jeg ikke ha. Jeg synes sånn 70-tallets gutter er det også, for da hadde de det, og så hadde de bittesmå shorts på 70-tallet. Og begge de tingene gjør meg helt fæl. Det er så fint, og det er jo

ikke så rart, fordi det fremhever jo rumpa og dikk, liksom. Det er jo det det gjør. Så det gir jo mening at damer synes det er sexy. Ja, ja, ja, det gir mening, og igjen så er det sånn, det er så utrolig mange av de som har god stil, som jeg synes gjør det, ikke sant? Jeg synes de har en jævlig fet stil, men jeg liker jo liksom store seggebokser og cargoes på menn. Jeg liker det stort, veldig stort. Jeg liker store seggebokser og på Midwest, jeg liker jo skateyuter og hei og hå, det er som en helt annen vibe, men jeg synes begge deler er veldig fint, altså.

Jeg gjør det. Jeg synes det er veldig sexy med sånne... Det er bra at vi er hver og enig. Det er veldig viktig. Og så har de gjerne en pannelugg, og så går de med sendepgult og brunt og sånn. Jeg synes det er helt tid av tid. Litt sånn Juno. Han i Juno. Eller Kato, han artisten. Han går veldig i det. Hvem det er?

Det er litt rart du ikke vet, faktisk. Nå følte jeg meg litt opp på nykker. Han er veldig sånn. Ja, ikke sant? Og så kan han ha et litt sånn tørkelig, men det passer stilen, tørkelig halsen. Du vet jo hva jeg tenker om det. Ja, for det liker jeg også. Jeg har ingenting imot. Tørkelig halsen? Ja, ja.

Du slaktet tørkelig halsen da vi snakket om det. Jeg skjønner hva du mener. Jeg var veldig på lag med at jeg skjønner greia din. At det er en fremmedlegg med at man bare har det der. Men jeg synes ikke det er noe sånn uattraktivt. Det sa jeg jo da også. Jeg skjønner bare at du ikke synes det er det mest fashionable. Det forstår jeg. Men jeg synes ikke det er jævlig nett. Det gir litt matros-vibe. Ja, hvis du er på båt, så kan jeg fakke med det faktisk. Med en båthatt og en ulkensin. Sånn flettestrikk. Ja.

Alt er fint når det er helt i sin form. Ja, når det er veldig sånn gjennomført. Helt enig. Takk for nå. Kaffeskål. Kaffeskål. Det er løks. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.