En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og vi har rett og slett fått så mange spørsmål fra dere på Q&A-en vi kjørte her om dagen, at vi kjører en part 2, og den kommer nå. Kaffeskål! Ok Frida, er du klar for part 2 av Q&A-en?
Nei. Jo, da gjør det. Denne gangen må vi prøve å være litt mer effektive på å svare på ting, for det har rent inn så mye spørsmål. Er det sant? Ja, men her er det første. Kjæresten vil ikke at jeg skal poste bikinibilder på IG. Hva gjør jeg? Hvorfor det? Du må spørre hvorfor det. Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det da? Er det fordi han synes jeg er dørstegg, eller fordi du er for pen? Begge deler er problematiske. Hva er det som er problemet? Hva er problemet? Og så må man jo tenke hva han kan svare da. Vi har jo liksom...
Fordi det er jo sånn at du er et helt menneske i din kropp, og han på en måte er ikke den eneste som skal få lov til å se det for resten av livet. Og det er veldig lov å være stolt over hvordan man ser ut, og glad for den kroppen man har, og lyst til å legge ut et fint bilde av den uten å designalisere at man vil knulle, at man er åpne, at man vil ha en ny kjæreste, kun fordi man syns man er fin. Det er helt greit. Og det kan også være lov å være i et forhold og tenke «Jeg syns det er litt stas».
At andre også synes de er fin Enn bare kjæresten min Og det kan også være veninner Det kan være hvem som helst Og det kan også noen ganger være Jeg trenger en liten confidence boost Det er veldig hyggelig å høre hyggelige ting Om mitt kjøtt og mitt blod Som jeg ofte er veldig slem mot I dag kunne det gjort det litt uplifting Det må være lov Hvis jeg får meg kjæreste nå Så håper jeg at han synes at jeg er verdens diggeste For life Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å sette pris på At andre gutter
også kan synes at jeg er attraktiv. Det betyr ikke at jeg skal ekte på det, men det er jo ikke sånn at jeg slutter å synes de er hyggelige. Jeg vil jo ikke ha et liv hvor bare kjæresten min synes jeg er hot. Nei, overhovedet ikke. Da betyr det at jeg ikke er hot, sorry. Nei, det er det jeg mener. Jeg vil at mange skal synes det. Jeg skjønner at min kjæreste, hvis jeg får kjæreste, at han, det viktigste personen, at
At skal synes han er hot Er meg Og det er det som betyr noe for meg Men jeg skjønner at han også har lyst til at Andre kvinner Hvis det er det skjønne han er uttrykt og attraktert til Også synes han er attraktiv Og det synes jo jeg Det synes jo jeg er kult også Ja, jeg vet Han er drithott I agree Jeg håper kjæresten min synes det er stas At andre synes jeg er hot Ellers så har vi et ordentlig problem Jeg vil at han skal ta det som en fleks Sånn der ja
Du synes hun er hot, men hun er min. Det er jo det som er hele greia. Jeg tenker jo om det, når andre synes Benjamin er søt, og sjekker han opp og sånn, så blir jeg jo stolt. Da blir jeg jo sånn, ja, og dere får ikke han. Skjønner du? Den eneste grunnen jeg kunne tenkt, at da er han litt...
Da handler det om noe annet enn usikkerheter eller sånne ting. Jeg synes det er en usund ting at vår generasjon flekser kroppen din på Instagram. For jeg synes det bidrar til et usundt kloppspill. Det er kanskje det minst realistiske i verden. Men skjønner du? For det er en refleksjon som ikke handler om deg som hans parter. Det handler ikke om at du er det. Det går imot hans moraler. Ja, eller det handler om at han synes det er uskjermende å gjøre. Sånn punktum. Og
Og det er grunnen. Ikke det du skjønner mer enn det, for det horer deg ut. Da skal han aldri ha likt et bikini-billere på Instagram noen gang, da. Aldri ha likt et bikini-billere på Instagram noen gang. Og han skal si det samme til vennene sine. Ja.
Nei, jeg har tullet til når vi skal være sånn der, bare fordi man er kjæreste, så slutter man å late som at man er et menneske. Da har man ikke lyst på bekreftelse. Man vil være stygg for alle andre. Jeg har aldri lyst til å legge ut et digg bilde av meg selv. Da blir det slitsomt å ha forhold. Men det jeg synes, hva du gjør, er at du legger ut det bildet. For det er det jeg spurte om her. Hjelp, hva gjør jeg? Du legger ut det bildet, så må du si sånn, det er, sorry Aspen, det er et deg-problem og ikke et meg-problem. Og hvis han spør hvorfor, så sier han, hvorfor vil du det? Hvorfor vil du ha den oppmerksomheten? Så kan du si, jeg synes det er koselig. Ja.
period for jeg synes det er en confident boost det er gøy eller bare fordi fordi jeg synes jeg er sykt digg på det jeg vil skryte av meg selv det kan også være en ting vær ærlig det er så fine jeg synes det er helt greit gjør hva enda du vil du kan til og med si at det var egentlig ikke så viktig jeg ville bare legge det ut men nå
ble det viktig for meg. For det er også lov å si sånn, nei, nå fant jeg meg en posisjon hvor jeg plutselig er en partner som ber meg ikke gjøre noe, og jeg skjønner ikke hvorfor. Da blir det litt viktig for meg å finne ut av om jeg har lyst til å gjøre det eller ikke. Hvis jeg får en kjæreste som begynner å legge ut thirst traps, eller, nå har jeg aldri hatt det, for ofte menn gjør jo ikke så mye det, hvis du skjønner, sorry, men det er jo sant. Men hvis kjæresten min plutselig hadde begynt med det da, så hadde jeg tatt det som en skikkelig, skikkelig direkte...
melding om at jeg og han er i et sunt forhold, hvor han føler seg confident, og han føler seg stolt av seg selv og glåer i sitt forhold med meg, og at han føler seg bra når han er sammen med meg, og trygg, og bla bla bla. Det er det jeg hadde tatt ut av det. Jeg hadde på ekte tenkt, kult for deg, at du liksom gjør det nå, hvis jeg ikke hadde gjort det tidligere da. Hvis jeg hadde begynt med det, så hadde jeg tenkt, kult, da har jeg gitt deg en confidence eller et eller annet. Helt enig. Og det burde de tenke om ennå. Ja, ja, ja. 100%. Fordi det er ofte man ikke tørr å
og så, fordi man, å det er kanskje litt sånn jeg tør ikke å legge ut det og så har man kjæreste, og man føler seg hot fordi han får deg til å føle deg hot, og da har man mer lyst fordi man har større selvtillit på det. Det er det grønneste flagget at kjæresten din begynner å føle seg selv. Ja, det er det de burde bli sånn, wow hun føler seg selv nå, hun har følt seg trygg i seg selv, jeg har klart å få han til å glemme det dumme komplekset, eller et eller annet sånt du burde være stolt av deg selv for da har man jo lyst til å celebrate your body on the internet I agree Ja
Jeg synes det er hyggelig med sommerbilder Kjør på Dette spørsmålet her er jo nå vil jeg si du mest rutta eller rusta takk for å svare på det er tips til avstandsforhold kjæresten drar til militæret om en måned Jeg snakket med en god kompis av meg om det her i går for han også er i et avstandsforhold mye av og på, ikke sant?
Og vi snakket om typ fellesnevnere og sånt for det da. Og han sa at det kan være veldig vanskelig. Og når det er veldig vanskelig, er fordi jeg er dårlig med telefonen. Og det er jo fordi det er det eneste man har, kommunikasjon. Og så sa jeg, ja ok, for jeg er jo bekymret. Jeg er jo fortsatt i starten av det. Så jeg er sånn, herregud, har du noen tips? Og han hadde en sånn telefon. Jeg bare, det er vi jævlig gode på. Akkurat det med telefon. Og da var han sånn, ja, så lenge dere holder hverandre i lupen,
som om man vanlig kommunikasjon på telefon, som om dere skulle bodd sammen, eller vært sammen, så kommer dere til å føle at dere er en del av hverandres liv. Du sier sånne ting som, det kommer ikke til å angå ham, men det er hyggelig, ikke sant? Det er sånn,
Så som i går da, når jeg skulle ned og møte kompisen min, så sa jeg sånn der, skal på bar nå, møter dere, som jeg ville gjort når vi bodde sammen. Og det blir sikkert at han er sånn, ja da ses vi etterpå, eller ja den informasjonen trengte jeg av noen grunn. Men det er hyggelig, for da er man inkludert, og jeg tror å fortsette å inkludere hverandre som om man skulle vært der, er en måte å holde hverandre nære.
Det vanskeligste er når man ikke føler seg nær hverandre og ikke inkludert i hverandres liv, at det er litt irrelevant om folk vet. Det er irrelevant om du vet hva jeg gjør nå. Det er irrelevant så fort de tankene begynner å bli mange av. Da blir til slutt den andre personen litt irrelevant. Period. Så hvis du klarer å holde relevansen oppe, så tror jeg det er viktig. Og så tror jeg det er viktig å være det. Fikk jeg et annet tips som jeg fikk før jeg gikk inn i det av en venninne, og hun sa...
ikke være redd for å ta opp noe. Man burde ta opp alle ting, for det er mange mer ting å ta opp. Så hvis dere ikke er personer som tar opp så mye og har så mye problemer,
Ikke tenk å nei nå blir jeg sånn problemjente. Nå blir jeg problemjente. Ta opp fordi det er mange flere ting å ta opp når man er langt unna hverandre. Fordi alt må tas opp muntlig. Man kan ikke lese hverandres kroppsspråk. Så man må ta opp alt muntlig. Og man må bare legge fra seg frykten om å være en som tar opp for mye. Ta opp alt. Også fordi hvis ikke så blir de få gangene dere ser hverandre en tid å ta opp alt.
Og det vil du ikke. Å, spasere til dem. Når dere skal henge ned, så er det sånn, å, jeg må ha den samtalen, jeg må ha den samtalen, jeg må snakke om det. Ikke gjør det. For da blir det de valuable dagene, ukene,
brukt opp på kanskje krangling, dype samtaler, tunge samtaler, grining, all det drittet der, også fordi du har bært på det lenge, jo mer du bærer på det, jo verre er det. Ta det opp med en gang, og ta det opp på telefon, fordi telefon funker bra nok. Når dere er fra hverandre og har bestemt dere for å være kjærester, så må telefon nesten funke. Sånn er det bare. Og så tror jeg, da får man en løsning på ting så mye fortere også, som du kan bare bygge opp til store ting i hodet ditt, fordi du tenker, jeg skal vente helt til vi møtes på å ta det opp. Ikke gjør det. Nei.
Aldri vent heltid i en møte som å ta opp alle små ting. Ta det opp casually, for det kan være en casual ting som blir kjempesvær. Så det er et tips. Og så tror jeg også bilder og video. Bilder og videoer. Fordi man... Er her, gjør det. Er her, er her, er her. Det er bare veldig hyggelig. Jeg blir kjempeglad. Jeg tror ikke jeg alltid svarer, men det er på et eller annet... Ja, for det tenker jeg også er viktig da, at man ikke er sånn... Du trenger ikke å
Man må også vite at kommunikasjonen nå er litt løs og random. Fordi jeg prøver å holde deg in the loop, det betyr ikke at jeg er på denne festen. Jeg har bare sendt deg et bilde av festen, men jeg kommer ikke til å være tilgjengelig på mobilen hele kvelden. Men så snakker vi om det i morgen kanskje når vi snakker på telefonen. Og da har du fått litt bilder av det, og du har sett litt hva som skjer. Ja, han der, og så kan dere le av han der som hadde den pingen. Fordi han har sett det bildet, når det var relevant.
Ellers blir det en gjenfortellingssak, og sorry, men den gjenfortellingen er ikke så bra. Da blir man sånn, du, på en festning hvor du skulle sett han, ja, men det gjorde jeg ikke.
Så skjønner du, de tingene tror jeg Hittil så er det vel det som Jeg har sett på som litt viktig Og som funker fint Jeg synes det var ganske gode og konkrete tips Vær så god Herregud, det var jo kjempebra Ok, nå tar vi to stykker på litt samme tema her Det er samme person som har sendt inn begge Så det ene er Hvordan ikke bry seg om eksen lenger Og hvordan skal man håndtere å se eksen Som var utro Out in public
Jeg tror jo at hvordan ikke bry seg om eksen lenger, er å bare skjønne at det, for meg er det litt sånn, eksen min har død. Bare fordi livet hans,
Har ingenting med meg å gjøre lenger. Nei. Du har ingenting med meg å gjøre lenger. Først må du komme deg over det. Du må komme deg over det. Det er veldig vanskelig. Først og fremst. Fordi når du ikke kommer deg over det, så kommer du til å bry deg for alltid. Så helt til du er over det, bryr du deg. Ja. Ferdig. I stedet eller mindre grad. Ja. Og det er kjempevanskelig når man sier sånn, gjør ting for deg selv og sånne ting. For du bryr deg, så bryr du deg liksom. Ja. Men jeg tror den delen hvor det er sånn, alt han gjør har ingenting med deg å gjøre liksom. Det er ferdig. Det er ferdig.
Jeg ser veldig på det. Jeg ser jo bilder. Og jeg ser veldig på det som to stier vi gikk på samme sti, og nå har vi tatt hver vår sti. Og den der går helt andre retningen enn meg. Det krysses aldri igjen. Jeg er liksom aldri redd for å krysse seg igjen. Og selv om vi møtes, eller er på samme sted, så er det bare en helt annen retning. Så det er bare... Det er ikke relevant, liksom. Og så tenker jeg... Jeg er veldig for at du gjør akkurat det du føler for når du ser eksen din. Ja. Hvis du...
Instinkten ditt er å overse ham Da gjør du det Da gjør du det Hvis instinkten ditt er å si hei Da gjør du det Gjør det du føler for Du har ingen obligations Og spesielt i denne situasjonen her da Når eksen har vært utro Du har ingen Du har ikke noe å si om han tenker Og da synes han jeg er barnslig Da synes han du er barnslig Det er greit Han skal være helt annerledes Du har ikke noe å si Det kommer aldri til påvirket at han synes du er barnslig Det går bra
Akkurat der er jeg enig med Lea Ben på viksen. Gi litt mer faen. Ja, enig. Da må du bare rett og slett gju du gju i den situasjonen. Enig. Jeg har jo opplevd å... Jeg har snudd i døra, ja, flere ganger. Jeg har sett eksen min to ganger siden bruddet. Begge ganger har jeg snudd i døra. Sett den i det fjerne. Fått hodet direkte i den retning. 360, rett tilbake. Fordi jeg har merket inni kroppen min at det er jeg ikke klar for å være hyggelig. Ikke bare uhyggelig heller, jeg er ikke klar for å være uhyggelig heller. Jeg er ikke klar for å ha noen interaksjon.
Har ikke lyst på en interaksjon. Jeg har ikke noe bra å lire av meg, eller dårlig. Jeg har ingenting jeg har lyst til annet enn å snu, og da snur man. Det samme skjedde med meg. Jeg har jo veldig få ganger bumpa inn i eksen min. Og de gangene jeg har gjort det, så har det vært på avstand, så jeg har bare kunnet skille med det. Men jeg gikk jo langs en vei, og så plutselig ser jeg opp fra mobilen min, og så ser jeg typ 15 meter foran meg, så ser jeg rett inn i øynene til eksen min. Og da tok jo jeg bare å
kroppen min gjorde det, det var det jeg trengte ikke å ta ansvar for situasjonen min for kroppen min tok ansvar for situasjonen den bare snudde seg gikk rett over veien og på andre siden i sekundet og gikk på andre siden og tenkte jeg sånn
Jeg gir fullt van i hva som helst, hvordan det så ut. Jeg har ikke noe å si. Jeg bare skulle ikke det nå. Man må bare følge hva som føles riktig. Nå tror jeg ikke jeg hadde snudd i døra. Men jeg har fantasert mye over dette. Man bor jo i en liten by, så hva skal jeg gjøre? Man tenker jo på det. Jeg tenkte på den settingen du var i. Det skjer at vi er alene på kvelden på samme gate.
Hva gjør jeg da? Og det er kanskje den eneste gangen jeg vet at jeg hadde sagt noe. Hvis du skjønner. For da vet jeg at jeg hadde følt det er deg, det er meg. Vi er helt alene. Jeg kan si noe akkurat nå. Da har jeg følt meg komfortabel med det. På gata, på vei hjem på kvelden, helt alene, så hadde jeg følt at jeg hadde tørt å si noe. Men bare sånn midt på dagen, og masse folk ser på dere og vet at dere har vært sammen. Nei, ikke! Vet du hva som er interessant som jeg følte litt for meg?
Jeg følte at den personen har et kraftfelt rundt seg som jeg nå
På en måte, det feltet gjør at jeg alltid beveger meg utenfor det. Og det feltet er det jeg som har bygd rundt den personen. Skjønner du hva jeg mener? Jeg skjønner hva du mener. Det var som om jeg aldri skal være nærme i avstand en gang. Nei. Etter mennesket mer. Noen gang i livet mitt. Det er et kraftfelt rundt det mennesket som er bygd opp på min beskyttelse. Som gjør at jeg bare jobber meg rundt det alltid. Sånn føles det. Jeg skjønner hva du mener. Går bare i en trygg radius rundt der. Ja.
Omvendt, hva heter det, besøksforbud, holdt jeg på å si. Rett og slett. Jeg har skapt meg et eget besøksforbud, så jeg ikke kommer der. Han. Og så går det lang tid, og til slutt så går det så lang tid at man sier, kanskje aldri da, men jeg nå ville sagt sånn, hallo, håper det går bra, ha en fin dag videre, liksom, type ting. Ja. Og exen min som jeg møtte i går da, ni år siden vi slo opp, ten. Ja. Ja, altså jeg liksom, det påvirker ikke dagen min en gang videre. Så det kommer til et punkt hvor det plutselig skjer også. Kanskje. Ja, enig. Så, hva
Hva talsene kommer? Helt enig.
Frida, jei eller nei med leopardmønster? Jei. Ja, altså jei. Men jeg er alltid jei, det har vært alltid jeg til det. Jeg synes leopard er som en neutral, det. Svart, hvitt, grått, beige, brunt og leopard. Det er jo bare en blanding av svart, hvitt, brunt, beige. Det er jo bare det. Leopard er en neutral, spør du meg. Generelt dyretrykk, på en måte. Jeg liker det. Jeg liker det, ser jeg bra. Q. Hva enn. Hva enn, ja.
Og så finnes det noen perioder hvor det er litt for inn, så det kan bli litt mye av det i monitor. Ja, nå er det mye leopard. Så akkurat nå koster det meg litt mer å kjøpe en leopardting, eller gå for det. Men det er likevel, jeg er helt enig, det er et eller annet natural med dyreprint. Det er fint, det er alltid, ja, det er en neutral. Ja, jeg er enig.
Frida, tenker du at det er naivt å gifte seg med en du ble sammen med som 20-åring? Nei, jeg tenker ikke at det er naivt i det hele tatt. Ikke heller? Det spør seg jo hvor gamle dere er når dere gifter dere da. Hvis dere er i et forhold...
Hvor det føles ut som det er et riktig steg for dere, og dere har det bra med hverandre, og ser for dere at dere vil det samme videre, og ikke har lyst på andre kjærester enn hverandre for alltid, så hadde jeg giftet meg. Jeg er helt enig. Jeg synes ikke det er noe gift. Hvis du fikk den kjæresten du var 19, og nå er du 21, og tenker, nå gifter jeg meg, tenker jeg, det ville jeg kanskje ventet personlig. Når jeg ser på 20-årene mine i retrospekt, vil jeg ha tenkt, oi, det er mye voksing enda som skal skje. Å!
Og frontallappen er ikke utviklet helt og sånn. Men ja, hvis man har hatt de samtalene som er om ønsker og moraler og alle sånne der type samtaler, og man er ganske trygg på at vi passer, vi funker, dette skal være oss, så gjør man det. Jeg tror det man har en god magefølelse, eller dårlig. Hvis du har en god? Følg, jeg er der. Følg intusjonen din. Jeg tror det. På ekte. Jeg gifta meg ikke, og hadde ikke lyst til å gifte meg når jeg var i mitt forrige forhold. Nei. Eller, altså jeg hadde lyst til å gifte meg i fremtiden.
I fremtiden? Ja. Men det var ikke sånn, det vil jeg nå. Nei. Var det aldri. Og da var jo det en intusjon som sa, det vil jeg ikke. Nei, det er akkurat det. Ja. Og apropos det, jeg så en sånn TikTok i går, hvor det var sånn, just realized how ugly these tattoos will be in my wedding dress. Og det er jeg helt enig med min. Og i min også. Æsj. Æsj. Det går til å ødelegge skikkelig.
Så da blir det langarm av hele handsker opp til ditt. Sorry. Eller en kjole hvor det faktisk funker i dag. Det kommer jeg til å gå for. Ja, bare plutselig ble jeg som de gamle damene, sånn, ja, det ble litt slekt i breddekjolen, ja. Nå har vi et spørsmål her, Frida. Og det er...
Jeg lurer på om dere tror på om det er mer mellom himmel og jord enn åndelig verden. Og da er jo svaret ganske blankt for begge to. Ja, tror jeg. For meg er det egentlig ikke noe spørsmål. Jeg på ekte tror det. Det er ikke noe jeg velger å tro. Jeg er overbevist. Jeg er helt overbevist om at det er noe mer. Og så er jeg veldig overbevist om at det er
er ikke min oppgave i dette livet å vite. Da hadde jeg visst. Da hadde jeg visst. Så det betyr ikke at jeg ikke synes det er spennende å høre på forskjellige oppvisninger, eller for eksempel mennesker som har vært klinisk døde og hatt en opplevelse av det, eller være åpen for folk som kan snakke med den andre verden. Alt det synes jeg er spennende, men jeg har ikke en søkning eller en jakt på å finne ut hva det faktisk er, fordi jeg er så sykt oppvist om at det er noe godt. Jeg tror også det er noe bra.
Og jeg tror det er åpenbart noe annet. Og så er de veldig heldige de som er utstyrt med å vite. Jeg tror noen vet for a fact. Og det tror jeg er de folk som kan ting. Og så tror jeg noen av oss ikke vet, som oss, som bare tror det veldig stert. Og jeg tenker heldig for de som vet, det er den grunnen til at de vet. De skal vite. Jeg skal ikke vite. Nei. Og så tenker jeg, det var veldig gøy, fordi broren min sa det, han sa sånn, det er bare så sykt winn.
og tro at det er noe mer. Fordi hvis vi kommer på andre siden da, og hvis vi ikke kommer på andre siden, så får aldri de som sa det er ikke noe mer sagt til oss, I told you so. Men for oss, som tror det er noe mer, enten så blir vi bare borte og ingen vinner, eller så vinner vi. Da kan vi bare si, I told you so. Og det er sant. Og så tror jeg bare på at, jeg tror jo vi er noe mer enn bare en...
Hva skal man si? Organisme og kjøtt og blod. Jeg tror vi har en sjel. Og den tror jeg ikke dør med oss. Den energien og den livslivet der på en måte, det tror jeg har en videre reise. Overbevisst. Hvordan kan man sammenligne seg mindre med venner? Altså det kan jo være vanskelig. Ofte så sammenligner man seg jo kanskje med vennene sine på de punktene man selv er usikker på.
Ikke sant? Hvis vennene dine gjør noe sykt bra, men du ikke er usikker på det selv, så er det veldig lett å bare være glad. Mens hvis vennene dine gjør noe du selv kanskje sliter med, så er det veldig lett å være sånn, hvorfor får ikke jeg tid til det der? Eller hvorfor klarer ikke jeg det? Så det handler jo ofte om å jobbe med sine egne usikkerheter da. Ja, man må det. Og så tror jeg at det er så utrolig klisjé, men man må liksom, hvis man klarer å finne hva er «jeg»,
Hva er jeg? For du er ikke som dem, og de er ikke som deg. Og du må skjønne at de ikke er som deg heller, og det må ha en verdi for deg. Det må ha en verdi for deg. Og hvis ikke det har en verdi, nå har du jo ikke det, hvis du sammenligner deg med vennene dine, for da er det bare at du ikke er som dem som har en verdi. At det gjør deg at du har mindre verdi, ikke sant? Men de er heller ikke som deg, og det må bety mye. Ja. Ja, fordi du har, alle mennesker har en essens. Og det betyr ikke at du da har en essens som er veldig tydelig i klesveien, det kan være noe annet, ikke sant, som gjør det til deg. Men, men,
Alle mennesker har på en måte en personlighet, og noe som er fint og spesielt ved dem. Og hvis du klarer å finne det og dyrke det, og det blir deg, så blir du mye mindre opptatt av at det skal sammenlignes med vennene dine, for da kan du på en måte ikke det lenger. For det er forskjellig. Du er ikke samme person som noen andre. Nei, og det er heller ikke viktig å være fått i det samme og
og se ut som samme, og ha det samme, og ingenting er viktig av det. Det er ingenting av det som er viktig. Og i forhold til vennene dine, det eneste som er viktig er at dere er greie mot hverandre i relasjon, men hva de har, får til, ser ut, det er ikke viktig. Det er ikke det. Og så er det jo også en fin ting å kanskje være litt bevisst på hvor mye man sammenligner andre rundt seg også, med tanke på sånn, jeg setter jo ikke pris på når jeg blir sammenlignet med folk,
Jeg liker jo ikke når folk er sånn, ja, men hun er jo bedre enn det på deg, eller du er bedre enn det på henne. Og du er jo mer sånn enn henne. Eller du er mer sånn enn det. Jeg liker ikke det. Da pleier jeg å si sånn, fordi jeg setter ikke pris på at jeg skal bli satt i forhold til noen hele tiden. Og hvis du går rundt og gjør det selv når du tenker på mennesker, så gjør du det fort med deg selv også da. Skjønner du? Hvis du går rundt og tenker sånn om andre. Det er ikke en konkurranse å være person. Nei. Det er ikke en konkurranse å være person. Nei.
Da har vi tatt det med en gang. Ja, det er ikke en konkurranse. Ingenting her i livet er, vi skal bare helt samme sted. Vi skal være født, vi skal leve, være vår individuelle liv og dø. Det er ingen konkurranse. Hvis du kommer først i mål, det er ikke noe mål. Nei. Det er ingenting. Så det er illusion, det er ting som vi har skapt. Det er bare funnet på. Ja, så jeg prøver rett og slett å tenke det da. Ja. Og hvis det er liksom sammenligning på for eksempel, ting man kan sammenligne på er jo sånn, å men hun ofte skjermerer og gutter mye mer enn meg. Ja. Ja, ok. Da gjør hun det. Nei.
Da gjør hun det. Da gjør hun det. Da er hun en sånn type personlighet. Og det kan ikke du ta fra henne, eller du få. Nei. For da er det sånn. Ja, og det betyr ikke at hun da finner, det kan gå til at du da finner en helt riktig person for deg, ikke sant? Ja, eller det kan hende at hun er veldig god på akkurat det. Ja. Og det er hyggelig for hun. Og du er god på noe helt annet. Ikke sant? Men det betyr ikke at du blir lykkeligere eller mindre lykkelig av det. Nei. Det er ikke mengden av ting som har noe å si. Nei. Eller hvor mye du blir sjekket opp. Det er jo det også. Du trenger bare å bli sjekket opp en gang, og det treffer. Ja. Ja.
Det blir hvertfall veldig slitsomt Om du alltid skal tenke sånn Frida Har dere noen gang følt Dere utenfor selv Om man er med i en gjeng? Hmm
Sånn rent mentalt liksom, at jeg ikke føler meg forstått, ja. Men sånn inkluderingsmessig eller sosialt, nei. Men det er vel to forskjellige ting. Jeg har jo opplevd når jeg har vært i en trio, at nå har de to en greie going on, og jeg er ikke helt med på den. Det kan kanskje være en dag eller en kveld eller noe, men ikke noe som er...
pågått over en langere periode da. Nei. Men jeg har jo slitt litt med liksom imposter syndrome. At jeg egentlig er en del av en gjeng, men føler jeg ikke er det. Og at alle i den gjengen tenker at hun er en del av den gjengen her. Men jeg tenker sånn, jeg er et lite tilskudd liksom. Jeg er en sånn ekstra måte. Og så er jeg egentlig ikke det. Så jeg har klart å overbevise meg selv om at jeg er mer utenfor enn det jeg er, tror jeg. Ja.
Ja, kanskje det er sånn defense-mekanisme eller noe sånt? Ja, jeg tror kanskje det. Men så har jeg også vært utenfor i løpet av livet mitt da. Men jeg tror det handler egentlig, hvis man føler det da, så tror jeg ofte det handler om at man kanskje selv
plasserer seg utenfor. Ja, jeg tror det. Jeg tror det kan være ganske fort gjort. Det har mye også med mindset å gjøre, jeg vet det er lett å si, men jeg er jo oppdratt med veldig at hvis du føler deg utenfor, så er det alle de andre som er utenfor og du er innenfor. Mamma og pappa er veldig sånn. Og jeg og broren min er veldig på det, at hver gang jeg har vært
vært i en situasjon i livet hvor jeg kanskje på papiret andre ville tenkt nå er hun den ekskluderte eller nå er hun den andreledes her så jeg tenkte det er alle de andre som ikke skjønner meg det er jeg som er innenfor, jeg har alltid tenkt det så jeg føler meg aldri utenfor fordi det er sånn jeg tenker rett og slett det er de som er utenfor jeg vil i hvert fall si en ting hvis det er noen som
Jeg har jo alltid hatt ganske høy selvtillit, som jeg tror hjelper i de situasjonene. Selv om jeg ikke har hatt så godt selvbilde på utseende, så har jeg alltid hatt ganske høy selvtillit. Som gjør at hvis du ender opp i en sånn situasjon, så takler man det bedre. Så det vet jeg er en gave, at det gjør de situasjonene lettere. Men jeg vil også si at jeg har følt på utenforskap, og kjent på de tingene.
Og det betyr egentlig kanskje ikke at jeg var så mye mer utenfor på den tiden, men jeg har vokst av meg. Å kjenne på det. Og det tenker jeg også er litt sånn... For meg tror jeg det handler om veldig mye. Det handler om at jeg gikk på en annen skole, lenger unna. Jeg har alltid på en måte vært litt sånn ikke på innsiden. Selv om jeg var på innsiden, så var jeg alltid hun som gikk lenger unna. Det var rett og slett avstand som ikke hadde noe med meg å gjøre. Som gjorde at jeg begynte å få de tankene. Men jeg har vokst av meg. Og det tenker jeg er en veldig positiv ting å tenke på.
Jeg føler meg aldri utenfor lenger, selv om jeg kanskje har mer mentalitet enn din da, plutselig. Ja, det er bare den eneste lure etikk som jeg har til utenforskap. For da er du aldri utenfor. Det er bare simply everyone else som ikke er innenfor deg. Det er ikke dumme, altså. Hvordan forholder du deg til vennedrama? Jeg forholder meg ikke til vennedrama. Det gjør du ikke? Nei, jeg har et veldig passivt forhold til det.
Jeg forholder meg ikke, liksom. Jeg går ghost. Ja, vi har ganske like approach der. Jeg er kanskje litt mer angripende. Ikke angripende i forhold til venner, men at jeg kan ta boken i hordene og si det som det er. Men vi er veldig begge til det at hvis det er mye drama, så er vi sånn at vi trenger pause, ghost mode.
Og så rade ro seg. Jeg får ikke noe problem med å være ærlig i en konfrontasjon. Jeg lever ikke å prøve å plise da. Jeg sier sårende ting og sånn. Jeg kan det. Men jeg søker aldri å si de tingene. Nei, ikke heller. Men jeg svarer. Det er jo derfor vi, når vi har kranglet, har ganske lik approach til det. Ja, det er bare... Ja, jeg tror... For meg er det sånn, men det er også for jeg er konfliktskyldig. Jeg er ikke noe glad i. Jeg synes det er bla bla bla. Ja.
Og hvis jeg har bestemt meg om en person, altså jeg har bestemt meg, jeg er uenig, jeg er sur på deg, så kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at alle disse følelsene veier så mye tyngre enn hva det personen har å si nå, uansett. For jeg føler som way about you. Så det er jo sånn, ofte er det ikke konflikt, nødvendigvis noe som har blitt sagt galt, eller gjort galt, men det er en energi. Men det er et menneske som du ikke, som det mennesket ofte ikke kan gjøre noe med, eller du ikke, og den energien, den er allerede,
alt for abstrakt til å kunne krangle om, og da gjør det også at du er så farget i diskusjonen, at alt de sier, selv om en annen person ville sagt det, da hadde det vært greit, men når de sier det, så er det irriterende, fordi du synes den personen er irriterende nå. Jeg har så mye effekt over på denne personen her i vibes, at det de sier kan være på papiret sikkert greit,
Men jeg kommer ikke til å akseptere det akkurat nå, for jeg synes du er så irriterende. Og det vet jeg med meg selv, at da er det bare å ikke snakke med de det helt tatt, fordi de kommer ikke til å få sagt noe riktig. Jeg har bestemt meg, jeg er sur. Jeg må komme meg over det, og få distanse til de følelsene, som er at alt du sier nå irriterer meg, for å kunne eventuelt ta en konfrontasjon. Ja, jeg føler at jeg har en veldig sånn, hvis man er i en gjeng da,
Du skal aldri la det gå utover gjengen Og du skal aldri holde noen utenfor Du kan aldri la de følelsene styre Om at du da presser ut en annen person Det er bare det viktigste For det er ofte sånne ting som kan skje Men dere to, eller de som har det i skjølse Greiene Ta tiden til hjelp liksom
Det er mitt beste tips. Bare ta tiden til hjelp, bare ro helt ned, og bare tenk, da kan vi rett og slett ta pause fra hverandre. Betyr ikke at vi blir enige i løpet av den pausen. Det er det jeg mener, for da kan faktisk samtalen være bærekraftig, men den er ikke det når du bare er irritert på personen. Det er sånn som på moren din, da. Når moren din sier en ting når du kommer hjem, som er en helt vanlig ting å si, men fordi det er moren din, så er det dritirriterende i denne alderen og det, det, det, det.
Det blir litt den viben. At det er sånn, du får ikke sagt så veldig mye riktig akkurat nå, fordi jeg er irritert på deg, og det må lande litt derann. Ja, så jeg vil jo nesten si at det er en form for kjærlighet å være sånn, jeg har ikke lyst til at vi to skal ha den samtalen nå, fordi jeg kommer ikke til å behandle deg med den respekten du fortjener i forhold til det du sier, fordi jeg synes du er irriterende nå, og jeg klarer ikke å legge det på meg. Og også sånn, det er et meg-problem. Jeg synes du er irriterende, du gjør egentlig ikke noe irriterende, og det er
er mitt problem, så det må jeg be over det alene. Det er ofte det. Og hvis de har gjort noe, så tror jeg ikke, da er jeg ganske ærlig. Da er jeg ganske sånn, det er fordi jeg ikke likte det. Da klarer jeg å si det veldig tydelig. Og da er jeg ganske lite...
Emotjonell Hvis det skjer at det er konkrete ting Sånn at hun gjorde det, han gjorde det Og hvorfor er du sur på meg Da kan jeg si at jeg er sur på deg fordi du gjorde det Ja Jeg synes jo det er veldig viktig med luftende vennskap Altså ikke kvelende vennskap Jeg synes jo det er veldig viktig At vennskap er relasjoner Som forhåpentligvis enten bare varer for en periode Det kan også være fint uten at det skjer noe dramatisk Men de du har lyst til å ha livet ut da Da tenker jeg at da må man
Det skal være livet ut, da må det være luft i det vennskapet. Det kan ikke være konstant og kvelende. Vi er jo veldig enige om det. Vi har jo en felles konsensus som samfunn på at akkurat kjæresteforhold, der vi skal være sammen for alltid, men vi kommer jo ikke alltid til å være like forelsket. Det kommer vi jo ikke til å være. Det har vi veldig felles konsensus om. Men vi bare ignorerer det med venner, men det er jo det samme.
Jeg er ikke like infatuated av deg nå. Du røbber meg feil. Men det betyr ikke at du har betydning. Men da må man lære å respektere det, og ikke da bli desp av det. Ja, ikke bli desp. For det er jo det som knuser forholdet over lang tid, at man ikke klarer å stole på at... Relasjonen er sterk nok. Det er akkurat det som...
Det kan jo gjøre vondt. Dette kan gjøre vondt, og det kan gjøre at du føler vonde ting. Du skal ikke bare være helt careless og ikke bry deg, det er ikke det. Men at det er sånn, ok, nå må jeg bare stole på at dette er en sunn ting for oss, og ha litt pustrom. Det er ikke farlig å ha det vondt heller. Man må være sluttet og være veldig redd for det. Det er også helt naturlig. Sånn forholder vi oss til vennedrama, rett og slett.
Hvordan dealer med jenter som overser eller trykker ned andre jenter, og hva er egentlig greia med det? Hva? Hvordan? Hvordan dealer med jenter som overser og trykker ned andre jenter, og hva er egentlig greia med det? Si det til dem. Ja.
Eller å overse de tilbake. Ja. Det blir jo en av delene. Jeg tror jeg går for å overse tilbake. Ja. Hvis noen trikker når andre venter, så tror jeg at jeg kan si som hun sa du det. Eller kåle ut folk og drite ut folk litt. Bare sånn, gjør det flaut for en person å være slem. Ja. Det burde alltid være litt flaut. Og hvis de kommer unna med det, så burde du gjøre det flaut. Ja. For det er jo litt sånn, noen ganger kan noen være slemme uten å mene det. Ja.
Og da burde de lære seg at det er skjemt. Og hvis de er skjemme med å mene det, så bare overskjedde. Hvorfor er du venn med de? Hvorfor er de rundt deg? Ja, det finnes et spillerom da, for du må ha til de menneskene. Nå tenker jeg at det er jenter du har rundt deg da. At man kan være i situasjoner som gjør at du kan være litt mer hater, ikke sant? Jeg vil si at det er haters. Og noen ganger har jeg, i hvert fall jeg, føler at jeg kanskje, ok, nå, hvis for eksempel eksen til venninna di har fått seg en ny dame. Skjønner du?
Da er det helt greit at hun snakker ned en dama. Det er usjarmerende. Jeg synes ikke det er kult. Jeg skulle ønske ikke det skjedde. Men jeg har mer ro for det. Vi skjønner at det er et helt annet motiv her. Vi skjønner at hun egentlig ikke trykker ned en andre netta. Hun bygger seg selv opp. Hun har behov for det.
Det er det hun prøver å gjøre. Og det beste er jo hvis hun var et feil det til. Men det finnes situasjoner hvor jeg tenker at akkurat nå så må jeg gi spillerom til menneskene rundt meg. Og det også handler om at jeg kan sette meg selv i situasjonen og være litt sånn, det der kunne jeg også hatt et behov for. Det er usjarmerende når jeg ser det nå, så jeg håper ikke jeg gjør det. Jeg skal lære av det her. Men jeg kunne falt i fell av skjel. Ja, det er jo naturlig. Det er en klassisk eksempel på å ha rom for det da. Jeg er enig. Men
trykkende jenter, jeg vet ikke kvinner generelt, altså jeg mener at jeg synes det er veldig irriterende når det er en sånn
Greie sånn, man kan ikke snakke stygt om en kvinne, at det er å trykke ned kvinner, det er det ikke. Jeg synes at det er lov å ikke like folk, jenter og gutter. Det her må jo være at du er... Er hun en bitch, er hun en bitch, og da er det lov å trykke henne ned, synes jeg. Som jente har du ikke et ansvar for at du skal bygge alle andre jenter opp, kompromissløst. Det er ikke det som er å være en feminist, i det hele tatt. Det er jo helt jævlig, hvis vi skal gå rundt og ha empati for alle kvinner på kloden, uansett hvordan de er. Det har jeg ikke til å gjøre.
Men her vil jeg jo si at det ikke handler om det. Her vil du si at noen som regelrett på en måte du ser at dette er karaktertrekt i havet seg. Det vil jeg konfrontere deg med det. Hvis det er rundt deg. Det virker som om du er usikker på deg selv fordi du sier sånne ting bare så du vet det. Jeg vet ikke om det er meningen. Men du kommer across som skikkelig usikker. For det er flaut å høre. Det trenger jeg å høre. Hvis ikke denne personen på en måte
ikke anerkjenne selv, for noen gang kan man jo det jeg anerkjenner at dette er egentlig en litt dårlig ting med meg, men akkurat det hun gjør, rubs meg the wrong way og det får meg til å føle meg skikkelig dritt sånn
Men det er jo ikke å trykke noe ned, nei. Nei, det er du igjen. Da har du avvepnet alt, på en måte. Det er jo det bra folk ofte gjør, før de snakker dritt om noen. Det er å avvepne alt. Men jeg vil jo si at i tidlig 20-årene, så var det mye... Var det mer av det? Og så synes jeg det er helt naturlig. Og man burde ha litt høyere toleranse for det, selv om det ikke er greit. Men da var det jo mer av sånn, jeg hadde venner som aldri sa jeg var fin. Ja. Sånn på en måte...
og i situasjoner hvor du er sånn, nå er det veldig rart at du holder kjeft. Ja, sånn passiv nedtrykning da. Passiv nedtrykning. Så du egentlig ikke aktivt sier noe slemt, men det er veldig tydelig at du ønsker at jeg ikke skal ha det så nice. Ja, det er...
Det er utspekulert. Det er utspekulert, og det er det mye av. Jenter er utspekulerte. Og det kan man, det er lært at man ikke kan konfrontere folk med, rett og slett fordi de er ikke klare for å innrømme det. De innrømmer det ikke over seg selv. Nei, og derfor så kommer de ikke til å tro på deg, og de kommer til å tro det er galt. Men du har rett. Så du må, det må jeg helt enig i, du har rett, det vil jeg si. Hvis du føler at vennene dine
passivt bygge deg ned, så har du rett men det er ingen som tør å innleve med sjalusi for det er ofte det det er bunnet til så prøv det jeg har prøvd på, å si til folk det virker litt sjalu, prøv på det det går ikke, du får ikke noe positiv så jeg tror hvis du skal konfrontere det så må det være at du at de faktisk sier noe da at de aktivt trykker noe ned da er det helt åpent for å konfrontere deg og den situasjonen kommer du bare vinden ut av
Bare. Og så tenker jeg at hvis det kan bli dårlig stemning. Man kan til og med også ta en sånn der, ah, den er frekk da. Men du kan til og med si en sånn der, hvis jeg ser for deg at noen sitter og snakker sånn her om deg, bare si det. Det er jeg glad ingen gjør om meg akkurat nå, for jeg er her. Eller si, jeg er glad jeg er her, så ikke du snakker sånn om meg. Kom med en sånn frekken. For da anerkjenner du sånn, jeg ser det. Jeg kan også være frekk.
Og nå synes jeg du fortjener å liksom høre det litt. Kjenne litt på det. Ja, det synes jeg man kan gjøre. Det synes jeg også man kan gjøre, og så tenker jeg at å respondere med, hvis for eksempel er det omvendt da, at noen passivt trykker deg ned, eller andre ned, så kan du respondere med å gjøre det motsatte, altså overkompensere, liksom bare for å
egentlig gjør det ganske tydelig hva som skjer, eller bare gi akkurat samme energi til henne. Ja, det er gøy å si sånn. Sånn der, ja, hun synes du er veldig nydelig. Ja. Jeg vet at hun digger deg. Oi, det er litt trist, for hun digger deg, liksom hun har sagt til meg. Hun ser litt opp til deg. Eller noe sånt, eller bare sånn der. Å, den er vond. Den er vond. Ja, prøv å kanskje ta en liten finte der etterpå. Litt cheeky. Vet du hva, vi går ut på finta, vi har ikke tid til mer, så det blir en part 3, da.
Med Q-nice. Gure land. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.