#87 "600.000.. det er jo en bra lønn det?"

Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog. Og i denne episoden så snakker vi om bestemoren til Frida. Jeg har følt meg ordentlig godt ivaretatt av noe kundeserviceopplegg altså. Og helt til slutt så snakker vi om en utrolig lite relaterende influenser dilemma. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål Ok, kaffeskålere, velkommen tilbake til en ny episode av Kaffeskål. Og som dere hører så har jeg enda ikke helt klart å lære meg å snakke med denne reguleringen. Invisible lines, but we're getting there. Kanskje ikke jeg skal slå om til engelsk, det blir enda annerledes. I forgot the lines. Jeg har et spørsmål fra en bruker. Frida, vi fikk en melding inne på Kaffeskålbrukeren. Av en som ønsket å si at i flere episoder så drar vi frem at lærere som et eksempel på et yrke med dårlig lønn. Og det har hun lyst til å sette lys på at det er det ikke. At det er veldig mange lærere som tjener opp til 600 000 og det er uten noen tillegg, ikke sant? Og de har en jævlig lang sommerferie. Og de har en jævlig lang sommerferie. Og hun mener at liksom søkertallet går ned på dette yrket. Ja. Så vi må passe på å ikke sette det i for dårlig lys. Og det tenker jeg at det kan vi jo gjerne oppklare rett som det er, for det er jo overhodet ikke det vi prøver å sette det. Og for det første så vil jeg bare si, 600 000 i lønn er faen ikke dårlig lønn. Nei. I det hele tatt. Men når vi ofte nevner yrker som lærer og sykepleiere, så er jo dette yrker som på mange måter, vi opplever at de jobber veldig mye med et utrolig verdiskapende yrker. Vi ser på det som noen av de som bærer samfunnet, de vikker. viktigste yrkene, kan man si da. Selv om alle er viktige, så er det sånn superviktig og nobelt å velge. Vi mener jo at vi trenger frem i et samfunn hvor vi mer og mer blir liksom at målet er å tjene mye penger, som det dessverre har blitt. Og siste gang vi snakket om det var det vel at det var en kommentar jeg hadde fått om at lærere og sykepleiere bare blir betalt til kommunen, og det er det alle de rikene som skatter skatter som vi gir penger til på en måte. Vi vil jo bare egentlig si at vi synes at i forhold til hva andre jobber har betalt, så er de dårligere betalt enn de vi synes er mindre viktige. Hvorfor vi ofte trekker frem dem er jo fordi vi opplever at det er jobber som er så utrolig viktige og derfor burde tjent mer hvis vi hadde levd i et helt rettferdig samfunn enn andre jobber som for eksempel influenser. Ja, så vi vet jo at 600 000 er en veldig stødig solid årslønn, men det er bare vi sammenligner det med tullejobber som tjener mange millioner. Det er det, og da har vi vært veldig... veldig rettferdig om det var bytt da om en tulljobb, du kan ikke tjene mer enn 600 000 på det, men viktig lærer og folk som oppdrar hele samfunnet de tjener over en veldig avverdigelig ja, og så ønsker vi også å sette fokus på at den verdien du kan få av å ha et yrke trenger ikke alltid å ene alene være hvor mye penger du sitter hjemme, ikke sant? du kan få verdien av at du faktisk er til nytte at du faktisk lærer bort til andre mennesker, at det også er en verdi. Jeg har ikke så mange noble yrker, jeg har jo jobbet mye i butikk og sånn, og det er jo veldig blei, blei, blei, men jeg har også jobbet som hjemmesykepleier et år, og det er vel den eneste jobben jeg har hatt, hvor jeg har dratt hjem fra jobb, gjort helt utenkelige ting, og tenkt At jeg er så stolt av meg selv. Fy faen, du har bidratt liksom. Ikke bare stolt av meg selv som har klart det, men stolt av meg selv som er at jeg ser på meg selv som en seriøst litt bedre person enn mange andre. Det fylte meg med kjærlighet og glede, og det var veldig, veldig givende. Og jeg tjente også greit. Men jeg synes at det var en veldig høy lønn der i forhold til andre jobber jeg har hatt når det kom til verdi da. Ja, og det er det som jeg skjønner, med innringers problemstilling her, at det skal ikke snakkes ned at det er en jobb du ikke har det godt av, for du lever godt av å være lærer eller sykepleier, med tanke på lønning, men dessverre, unge mennesker i dag er veldig opptatt av å velge yrke hvor de tjener mest mulig penger, og Jeg tror nok at det ligger mer i at vi må begynne å verdsette de jobbene mer som samfunn. Også på en måte faktisk skjønne at da må kanskje de tjene mer penger. Det er jo bare det vi mener. Vi mener ikke at de lider, disse lærere. Nei, at alle lærere og sykepleiere er fattige mennesker. Vi vet jo alle at det er beleilig jobb å ha, og veldig trygg jobb å ha. Sykepleiere er det en av de anste du kan jobbe i hele verden, fordi du lærer... Du lærer det på språk som er universelt. Og lærer er jo en av de eneste som har ferier likt med barna sine, som kan faktisk reise med barna sine hvis de har barn. Hvordan vi på en måte snakker om lærere i samfunnet, så gir vi dem alt for lite krebb. Folk har det som backup veldig ofte Ja, i verste fall kan jeg bli lærer Så er det sånn Det er ikke i verste fall Nei, og også Ikke bare det Men at de får veldig mye pes Lærer klager så mye Det får vi høre mye om De klager så mye De klager så mye Hva har de å klage på egentlig? Før i hele tiden Og bare chiller og spiser skjeks på kontoret Nei De gjør ikke det, for vi har alle gått på skolen, og vi vet hvor jævlig det er med lærere. Ja, og jeg opplever at jeg har hatt utrolig mange lærere som virkelig har ytet det ekstra, som du kanskje ikke, når du var ung, skjønte at det var på eget initiativ, fordi de faktisk var i samverden med barn. Og da tror jeg det gjør med veldig mange voksne mennesker. Hvis de er med barn som trenger det litt ekstra, så gjør de det. Det husker jeg jo fra når jeg jobbet med barn med... eller som miljøarbeider da. De jobber med mennesker levende. Det er ikke som at det er sånn, ja nå har jeg levert det, klokka tykker hei. Du kan ikke det, for plutselig er det en person som ikke blir hentet for eksempel. Det er mye som skjer da. Du skjønner at her er det faktisk noe som skjer på hjemmefronten, her er det nødt til å følge opp. En elev som kommer gråten og trenger å snakke, Det er jo masse av det. Da kan ikke du si, du, vi må ta det i morgen, for jeg skal hjem. Ja, over arbeidstiden også. Jeg skjønner denne meldingen vi har fått av en lytter veldig godt. Fordi hvis man ofte setter dem i en off-posisjon, så virker det som om de har det så fælt. Og det er overhovedet ikke det. Det er mer at vi skulle så gjerne ønske at de ble mer sett og verdsatt. Det betyr ikke at de har en luselønn. Nei. Men egentlig burde de tjent mye mer over. og på en måte hatt mye høyere status. Ja, i et ideelt samfunn som vi kunne laget selv her i Kaffeskål, så ville det jo vært lønnet veldig annerledes. Ja, altså helt sånn Robin Hood, eller? Å ja, ja. Jeg skulle jo likt å se det. Det hadde vært gøy. Kaffeskål Det er jo veldig interessant hvordan jeg tror det ville skiftet hvertfall de som ofte er liksom gründere nå, men da starter for eksempel privat helsebedrifter da, Og så selger du ganske ofte å ta... Man ser det skjedde av dem, ikke sant? Det var en privat helsebedrift som da kommunen eller staten da kjøper på en måte plasser, ikke sant? For de driver det, så kjøper de plasser hos dem, så de kan sette, for de har ikke kapasitet kommunalt og alt, så det blir på en måte privat, men kommunen kjøper plasser hos dem. De eierne som... Eierne solgte jo det og tente seg styrt i riket, ikke sant? Mhm. Og da kan man jo begynne sånn, ja, men hvis ikke de hadde gjort det og tatt det initiativet, så hadde vi ikke hatt de plassene. Jeg jobbet der jo, så jeg vet jo at det konstant handlet om å tjene penger. Det jeg synes er interessant er at jeg har jo vært, jeg har jo jobbet for en av disse bedriftene, og jeg har sett at her hadde disse barna trengt så mye mer penger som ble brukt på dem. Og når du da hører at at de som sitter på toppen tar ut milliongevinster. Ja, det er veldig provoserende. Da fungerer jo ikke et helsesystem med privatisering. Nei. Fordi tilbudet er for dårlig, men du tjener psykomye penger. Da går det jo ikke. Da kan man ikke igjen... Ja, ja, men det er et tilbud. Jeg føler det kommer til å komme med sånn «går ut mot tidligere arbeidsplass». Nei, det orker jeg ikke, altså. Jeg tenkte på det. Nei. Det er typisk. Kan du pipe... Ok, hvis dere har hørt piping ute når jeg har snakket om det selskapet jeg jobbet for, så er det bare fordi jeg ikke orker en artikkel hvor det kommer sånn går ut mot tidligere arbeidsgiver. Så ja, det er derfor du har hørt piping frem til nå. Ja. Jeg bare sier det nå, ja. Det er riktig. Vi må legge på pip. Må det. Det blir så slit. Ja, det er bare sånn. Skal du stå på debatten nå, liksom, om det her? Nei. Nei, det er du ikke klar for. Nei, jeg er litt sinnet nok til å snakke om det i podd, men ja. Det var en fin melding det. Takk for meldingen. Vi setter jo selvfølgelig pris på det, og vi mener selvfølgelig ikke at å ha en årslønn på 600 000 er fattig årslønn. Nei. Det er jo selvfølgelig. Og vi ønsker jo at flere skal velge å bli lærere, fordi begge vi har lyst på barn, og vi har lyst på gode, flinke, motiverte lærere, vi. Veldig gjerne. Lærer var et yrke jeg seriøst vurderte som, når jeg tenkte på helt tradisjonelle yrker, og så synes jeg det var en positiv ting med å få lov til å være lærer, at du får følge ungdommen tett. Og det tror jeg er generelt i livet veldig sunt. Skikkelig. Det har vi jo snakket om her, og følger litt med på kidsa, som vi sier i denne podden. At det er bare viktig, og jeg setter så pris på de voksne menneskene i mitt liv, som følte med på meg, og som tok meg seriøst. Og det er jo ikke sånn at jeg har vært sånn, og hva som på en måte bevegde seg i min generasjon at det er mye lettere å snakke sammen og forstå hverandre Ja, for vi har jo vært brobyggere fra foreldregenerasjonen vår til internett på en måte. Vi har jo prøvd å bygge bro mellom det hele livet vårt, sånn at de skal prøve å forstå og ikke bli provosert av ting og hei og hå og hei og hå. Og snart er jo vi, ikke snart da, men om noen år så er jo vi også i den generasjonen hvor vi trenger en brobygger for at vi skal forstå på en måte. Og der lønner det fordel å være lærer, for da har du jo masse brobyggere der som sitter og forklarer deg og gjør ting mindre skummelt da. Fordi man blir jo redd når ting går veldig fort fram, og det er ikke sånn du har oppdratt, og det er ikke sånn du er vant med å... Veldig respekt for vår foreldregenerasjon, som har vært utsatt for den største endring fra de var små til vi var små. At vi har oppdratt dem igjen med ting de... er opptatt med at det er helt feil. Både kulturelt, men også teknologisk, ikke sant? Det går jo hånd i hånd at vi forstår hverandre bedre nå fordi vi har mer innsikt i hverandres kulturer. Absolutt. Våre foreldre er vel den generasjonen som har måttet avlære seg mest. De har måttet avlære seg så utrolig mye. For de som er dems foreldre igjen, de har fått slippe litt unna. De er så gamle at de jobber ikke uansett nå. Eller selv om de ikke er i samfunnet på den måten, de er mer på besøk. Jeg tror de føler seg veldig fremmed. Når jeg snakker med farmor, hun er jo 96 år, og hun føler seg veldig fremmed i den verden her. Fordi den ser ikke noe ut som hennes verden. For den er helt snudd på hodet, ikke sant? Det må være et mare ditt Ja, og hun hører ikke hjemme Og det er jo ikke så rart Og jeg tror kanskje hennes besteforeldre i større grad Følte seg at de hørte seg hjemme Selv om de var 90 år da Fordi verden hadde jo endret seg Men mer i sånn at kvinner hadde fått stemmerettighet Mer i det politiske landskapet Og økonomien Og alt det Mer enn at, nei, vi lever et annet sted. Livet vårt foregår på en plattform der det ikke er en del av. Frida, din mormor la ut et ganske langt dikt på Instagram her om dagen. På Facebook eller Instagram? På Facebook. Hun er på Insta også. Det er det jeg er veldig moderne bestforeldre. De er både litt unge og ekstremt med. Jeg har lyst til å lese et litt utdrag fra det diktet. For hun skriver, ikke greit å være liten søndagsskolejente på 50-tallet. Her er noen av de oppbyggelige sangene vi pleide å synge. Vær forsiktig lille øye hva du ser, for vår fader over der, han ser ned på jorden her. Vær forsiktig lille øye hva du ser. Med en slik advarsel var du nødt til å føle deg syndig, for det var så mye å se som vår Herre ikke synes noe om. Dette er din mormor som har et kritisk blikk til sin oppdragelse da. Hun har skrevet en hel bok med skrå blikk til menighetsoppdragelsen. Nei, veldig kul altså. Der jeg vokste opp var det mange menigheter og samfunn. Hvis du bevegde deg inn i gutthuset til en menighet som trodde litt annerledes enn den du vokste opp i, syndet du da? Det var vanskelig. Best å gå til guttstjeneste i statskirka, tenkte jeg. Det er der vi hører til, sa far. Men så var det noen som sa det var feil. For det var den menigheten de var medlem i som forvaltet sannheten. Hva var rett og hva var galt? Man vandrer i synden hvor man enn snudde seg. Vær forsiktig, vær forsiktig, vær forsiktig. Jeg har aldri vært forsiktig Sløy Hun får sagt det hun der altså Jeg synes det er et veldig fint bilde på hvordan det var Å vokse opp som ikke bare kvinne Men som barn da For ikke så veldig mange år siden Nei det er det, det er på 50-tallet liksom Vær forsiktig i hva du ser Vær forsiktig i hva du hører Vær forsiktig i hvor du går Og ikke minst vær forsiktig i hva du føler Tenk å måtte være forsiktig hva man føler. Det er umulig å ikke gjøre feil. Det er umulig å ikke føle feil. Det er umulig å unngå hans synd hvis alt er synd. Det er jo på en måte det da. Jeg satt og scrollet nedover Facebook, som jeg veldig sjelden gjør, og kom overfor Arslaug Tideman og tenkte, her får jeg sagt det, og sleier selvfølgelig på slutten der med jeg har aldri vært forsiktig. Hun er veldig kul, og hun skriver veldig fint da, herregud. Hun er jo forfatter. Hun er Hun har jo skrevet en hel bok om liksom, det er jo ikke at hun sender skrå blikk til menighet generelt, men bare til hun stiller seg bare et kritisk blikk til menighet, og den boka handler vel om, ja, LGBTQ og liksom litt forskjellig da, at Hvordan det er å være menneske. Ja, rett og slett. Jeg er jo veldig åpen for alle religioner. Og er jo troende selv i den forstanden vi snakket om før. At jeg tror at det er noe mer enn oss. Og er helt overbevist om at det er ting vi ikke vet. Så jeg synes nesten det blir for enkelt å være ikke troende. Men religion speiler ofte en samtid. Så kanskje mange ganger man snakker dumt om kirka, så snakker man egentlig liksom egentlig litt dumt om den samtiden hvor mange av disse skriftene ble skrevet. Ja, og når kirka kanskje hadde sin storhetstid. Og at folk misbruker jo religion, og så videre. Og Ikke minst de som holder fast med ting som kanskje ikke har noe med religionen å gjøre. Hvertfall hvis denne religionen er opptatt av nesteskjærlighet. Ja, og vi vet jo at nesten alle grunnstammer i nesten alle religioner er jo helt nydelige, for det handler jo bare om at det er en skaper som elsker oss. Som er fylt med kjærlighet. Ja, og som elsker oss uansett hva, og han vil tilgi våre synder, og det er helt fantastisk, og det er en fin ting, og det egentlig bare stammer i at vi skal ta syk godt vare på hverandre, og ikke dømme hverandre, og ikke lure hverandre, og Og det er jo, vi er alle enige om at det er fint I dag så ble det altså moren til Agnes Som fikk bidra med dikt i denne podden Hva mamma? Mormor? Du var bestmor og mormor i episoden? Fryda, jeg hadde en episode her om dagen Hvor jeg følte meg så utrolig kjendis Gjorde det? Ja. Jeg husker ikke. Dette er vel tredje gang det har skjedd meg, at jeg har gått inn i en butikk, og så har jeg endt opp med å få noe. Det er litt rart. Det er crazy. En gang skal jeg kjøpe et par sko, og så var det bare sånn, du, vi tenker at du kan bare få de skoene, du. For du skal jo på det eventet, og der er det jo masse bilder og sånt, så du kan bare få de. Da husker jeg var sånn, jeg skulle legge ut 2500 kroner for de skoene, og tenkte at det svidde litt i lommeboka, og så bare... Den er god. Like full lommebok og nye sko ut av butta. Men det var ikke den historien. Tenk så mye du kunne fått hvis du var en av de som spurte. Ja, det er det. For jeg er ekstremt lite freidig på det greiene. Jeg betaler heller enn å spørre om ting. Og jeg er ikke så veldig glad i å... Jeg opplever at jeg må gi noe tilbake som jeg kanskje ikke er helt kapabel til å gjøre. Jeg liker generelt dårlig på å spørre om ting. Ja. Så det er aldri noe jeg oppsøker, men jeg synes jo det er synssykt stas når det finner meg. Så var jeg på Vinneren for å levere en bil. Og da måtte jeg ta banen ned fra Vinneren igjen til sentrum, og så begynte det å regne. Så da var jeg faktisk med kjærgårdspinsen, så vi gikk inn og søkte ly i en butikk der som heter Diana. Diana, jeg vet ikke helt hvordan man uttaler det, men det er hvertfall det den heter. Og der hadde de hatt noen kundegreier eller noe, for det var litt sånn liv i den butikken. Åja, det var party. Ja, det var mange folk på jobb og sånne ting. Og så begynte jeg å titte litt, så spurte de perfekt mengder. De spurte bare, hei, er det noen du leter etter? Si fra hvis de kan hjelpe deg. Og da så jeg at de førte loisbukser. Og hun som heter Tuva, jeg husker ikke hva hennes rettene er, men hun hekler på TikTok. Ja, Sandok. Hun er helt rå, altså. Hun lager mønstre på bikiner, og hun har... strikket de mest fantastiske skjoler. Ja, det er helt sjukt. Hun strikket en skjole Maribel hadde på seg på Stjernekamp, helt mydelig. Ja, hun er dritflink. Hun er helt rå. Så sjekk henne ut for både inspirasjon, og så vet jeg at hun også selger mønstre og sånt. Hun selger produkter også. Ja, hun er også litt sånn drifter. Hun jobber i bruktbutikk og viser noen ganger litt sånn bruktfunn, men denne gangen viser hun et par nye bukser. Så Så da tenkte jeg at de fører Lois her Da spør jeg om de har de buksene Fant Tuva på TikTok, viste bildet Og de sa nei, men vi skal få den inn Ok Kan jeg få nummeret ditt så ringer vi deg når vi får den inn Det er veldig god kundeservice allerede der Allerede veldig god kundeservice Og det var veldig tydelig at det gjør de til alle kundene sine Det er en sånn type butikk En liten butikk som er liksom de ansatte Har eierskap i butikken Da blir det fort god kundeservice da Blir det Og så fikk jeg en melding der vet du En uke senere, og da var det at de dessverre ikke fikk inn den voksen. Men hun har vært i kontakt med hun som er salgsansvarlig for Lois i Norge. Oi! Og de får det inn i en helt annen butikk, en helt annen skjede. Hun sendte meg en melding, tenner ingen penger på det. De får det inn i en butikk på Frogner. Hun har vært i kontakt med henne, og så sier hun vi hadde tenkt å gi deg disse buksene i spons. Og det vet jeg at også de på Frogner har lyst til. Her er nummer og kontaktperson. For en engel? Det er utrolig hyggelig. Akkurat da tenkte jeg at nå er jeg litt single og sitter i denne leiligheten alene, men fy faen, de der damene borte på Diana, de har ryggen min din. De har ryggen din. Det høres ut som en drømme igjen. Det er jo drømmen å ha lyst på en ting. For det er en ting å få tilbud om ting du aldri har hatt lyst på. Det er også sykt hyggelig. Det er ikke sykt hyggelig det, for det er sånn at du vil gi meg ting. Wow! Takk, liksom. Men når du får tilbud om ting du har skikkelig lyst på uansett, da er det jo helt inntil. Og da kan du jo også virkelig stå inne for å reklamere for dem. Ja. Ja, er du gæren? Da hadde du jo tenkt å kjøpe det uansett. Ja, jeg hadde til og med vært på leting, for jeg har lett litt etter de buksene og det var vanskeligere å finne enn jeg trodde, men nå vet jeg hvor de er da. nå får du dem. Så det var bare helt sykt hyggelig, og da tenkte jeg sånn, det er noe med det å gå til sånne butikker som det bare finnes en eller to av, liksom, og er litt mer lokalt da, de fører jo merker som ikke er det, jeg misforstår meg rett, jeg skal ikke sånn sett på en måte snakke om det, men det er bare mye mer sånn personlig. Du får bedre service. Du får bedre service. De liker jobben sin bedre. Det er en hyggeligere opplevelse, og så så har du jo kulere klær, det koster litt mer ofte, men det er jo fordi det koster mer å drive en sånn butikk, enn å ha masseproduksjonen fabrikket borti til hensomhavnets, liksom. Og jeg berker det, altså jeg berker at man skal kjøpe litt av de bedriftene der. Ja, og før så synes jeg, det ble, jeg kan jo, vi har snakket om kundeservice og sånn, jeg har alltid kunnet synes det er litt litt skummelt å gå inn i sånne butikker, fordi det med en gang blir mer personlig. Og det har jeg alltid syntes har vært litt skummelt. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje det er et mindre verdighetskompleks? Jeg vet ikke. Kanskje ikke jeg føler meg liksom... Men jeg føler du har vokst litt der, for jeg føler du har hakket mer sky enn du er nå. Nå opplever jeg at du kan liksom, hvis du føler en... chill-energi, slå av en prat, hvis du skjønner, uten at det plager deg. Men det gjorde du ikke før, da plagte det deg. Jeg følte meg veldig presset i en sånn situasjon. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det. Jeg følte at jeg med en gang skapte en relasjon, som jeg måtte opprettholde på en eller annen måte. Sånn at jeg skilte noe med en gang. Så derfor prøvde jeg å unngå det, å gå inn i sånne butikker for å skape relasjoner. Men nå har jeg blitt mye mer trygg. Trygge det Det merket jeg Når jeg gikk inn der Så var det bare sånn Jeg er mye tryggere At dere gir jo faen i meg Ja, de er bare proffe De synes det er en gøy dag på jobb Liksom Og så Vil de gjøre det så bra som mulig Og så er det sånn De driter i deg Hvis du aldri tar kontakt med dem igjen De driter i deg for alltid De glemmer deg Det er det. Så det er veldig chill. Det er ikke det man hakker i presset av at du må tilbake og sånn. Det er jeg bare funnet på. Det er jeg bare funnet på. Så nei, det var faktisk en skikkelig hyggelig opplevelse både å gå inn i butikken. Jeg synes det var sånn en test. Men det var jo en hyggelig butikk. Det var en hyggelig butikk, det var hyggelige folk. Kjære at den butikken på Blinna. Følte meg ordentlig spesiell. Så takk skal dere ha. Apropos spørre om ting. Jeg har jo spurt om en ting en gang, og jeg også, jeg sa sånn, nei, jeg kunne aldri funnet på å spurt om noe sånn der. Kunne jeg fått den, eller? Ja, ja, nei, aldri, men nå har jeg veldig mye mindre følgere enn deg, og så hadde det vært rart å, sånn her, hei du, jeg har 10 000 følgere, kan du gi meg den? Det hadde vært jævlig rart hvis jeg gikk inn i butikken og trodde at jeg kunne få ting, altså. Ja, men mange gjør jo det, som har liksom sånn 40-50 000, jeg vet det, de sender mail, så de får masse sitt, så jeg har jo også fått høre fra et hold, sånn, det burde du jo være litt flinkere på, og da kan du få ting, og så har jeg hørt på hjertet mitt, som er sånn, Jeg synes det koster meg mer at det er flaut. Men det var en posisjon med null penger da. Det var liksom... Ja, jula i fjor var det vel kanskje. Og... Rett etter vi hadde begynt å podde. Vi fant dette av influenserproblemer altså. Ja, men vi tar det opp. Ja, men vi tar det opp fordi det var jula i fjor da jeg liksom akkurat hadde ikke begynt å tjene noen penger på denne podden henda og jeg hadde heller ikke noen særlig penger på den andre som var sånn mellomting jobb. Så det var veldig sånn at det var ikke så mye penger. Man skralt i kassa. Man skralt i kassa og jeg hadde dritlyst på den veska du fikk sponsa. Det som er greia er at jeg hadde ønsket meg den veska lenge. Og så fikk Øyen tilbud om å få den når det var en meske jeg allerede ønsket meg, så det var jo utrolig misunnelse derfra. Og da var Øyen sånn, men du må jo bare høre her. Bare hør tilfelle, men du, vær så god for nei. Og det er jo sant. Vær så god for nei, og det var det jeg fikk, og det var det verste som kunne skje, fordi det sier seg nå, det støkket jeg fikk i kroppen min av å være så freidig og tørre å spørre om noe sånt, og så få et nei, jeg går aldri ut og spør om noe igjen. Fordi så flaut synes jeg det var. Ja, men da har du funnet ut av det. Ja, det var ikke verdt det for meg. Og de var så høflige også, de var sånn der, tusen takk for fin melding, vi er ikke ute etter nye ambassadører eller whatever akkurat nå, men vi sender melding hvis det blir aktuelt og Fint profil du har liksom, hei og hå. Men det var så jævlig, synes jeg, at jeg tenkte at folk utsetter seg for det her ofte. Fordi jeg har også en veninne som er jævlig god på det. Hun er rå, ikke sant? Fordi det må være en ting vi ikke har for i dag. For det er jo bare profesjonelt, det er jo egentlig ikke noe personlig, men jeg tar det så jævlig personlig. Ja, og hun, jeg husker jeg så på, vi var bare og... Tittet vi på kaféet, så gikk vi innom holdsvaret. Så så jeg på en genser og var sånn «Åj, den her var sykt fin, den vil jeg kanskje kjøpe». Men jeg ser an litt som om jeg... Og så var han sånn «Hæ?» «Men hva spør om du kan få den?» Og så begynte jeg bare å le. For jeg bare sånn «Åj, du...» Det er så litt sannsynlig. Det kommer ikke til å skje. Det kommer aldri til å skje. Og hun bare, jo, men du må jo bare, og der og der, og jeg bare, nei, det er bare å droppe det med en gang. Fordi jeg har vært igjennom den greia der. Prøvde liksom litt for å kjenne på det, ikke sant? For du får så mye beskjed om at du må bare... Så har du plutselig skjult litt på en ting. Så du, ja, dypper lille toa uti da for å liksom... Nei, uaktivt, jeg venter og lever meg tilbake Hvis noen har lyst til å gi meg noe Herregud, win Det er veldig vilt Men noen i vår bransje, de er jævlig gode Bare gå inn og bare, kan jeg få det? Noen får alltid ja, men det virker sånn fordi de sikkert spør veldig mange, og så får de nei av mange, og så får de ja av mange. Men jeg opplever jo bare at de får ja. Så jeg tenkte jo, nå er jeg isolert. Den lameste personen i verden som fikk nei. Og bare, hvem er det jeg tror jeg, hva er det jeg innbiller meg som sender en sånn melding? Hvor teit går den? Jeg fikk den største mengden skam. Men jeg tror, Frida skal være helt ærlig, hvis jeg hadde drevet en butikk da, sånn som jeg har jo opplevd å, det er Det er tre ganger jeg har fått ting som jeg har hatt lyst på. Nå mener jeg, som influencer blir det jo sendt mye ting. Jeg blir sendt mye mindre ting nå fordi at jeg sier nei. Det var jo mer stas i starten å få ting selv om jeg egentlig ikke trengte det. Og også kanskje ikke helt etisk kan stå inne for de tingene. Så nå ønsker jeg å være mye mer selektiv slik at mine følgere skal få et mye bedre hvis jeg viser frem noe. så er det genuint noe jeg vil ha. Ikke sant? Og det tenker jeg rett og slett integritet på det. Ja, for det hadde jo de fått med væsken. De har jo gjort en bomert, fordi jeg tror ingen i verden hadde reklamert mer for den væsken enn meg. De visste ikke at det er første gang og eneste gang jeg kom til å noen gang spørre om noe. Ja, men den væsken jeg fikk den gangen, det er det fineste jeg har fått noen gang. Ja. Det var helt mydelig. Helt mydelig. Men jeg har... Alle de gangene så har jeg vært forberedt på å kjøpe det. Ikke sant? Og det er jo veldig mange ganger jeg har vært forberedt på å kjøpe ting og endt opp på å kjøpe det og ingen har gitt det til meg. Ikke tro at det er det som er. Men alle de gangene har jeg gått inn og ikke visst at den selgeren jeg står med har makt til å gi meg de tingene her. Så det har aldri vært noe som de kan merke. At jeg føler meg en trygd til å kunne få noe. Og det tror jeg jo er, det tenker jeg jo bare generelt i mitt liv også. Hvis jeg har lyst til å gi noe til noen, så har jeg jo lyst til å gi det for at... Jeg opplever det som at jeg har lyst til å gi det til den personen som nemlig er glad. Og ikke fordi den prøver å manipulere meg til å gi det til den. Så jeg tror jo bare sånn, som butikkeier så vil jeg jo mye mer sette pris på at nå kommer det en inn her som jeg hadde syntes hadde vært veldig nice at kunne promotere mine ting. Men det virker som denne personen er villig til å kjøpe det. Det virker som den vil ha de tingene her. Og da er jo sikra at dette på en måte passer omkring personen og da vil jeg heller gi det som en positiv overraskelse da det er det men jeg ville jo ikke gått inn i en butikk med en væske jeg ikke har råd til bare for å se på den det er det nei, selvfølgelig ikke for da hadde jeg gjort det hvis jeg hadde hatt råd til den hadde jeg kjøpt den da hadde jeg ikke sendt den meldingen men Men la oss overføre dette til noe litt mer man kan relatere til, for det her er jo jævlig litt relatable for folk. Vi må også være helt ærlige. Det her er jo å kjøpe plass på profilen. Det er jo ikke sånn at man bare får ting. Det er jo ikke at de får betaling. Så det er jo det, og du må jo skatte av det. Ikke meg da, jeg endte jo ikke opp med noe. Det er ingen som skatter ikke noe her, og folk nå her ellers. Den er brun. Men i hvert fall... Å, fy faen, det meska er rå også. Nå skal jeg legge ut bildene med meska jeg har på kaffeskål. Nei, jeg burde låne deg å ta ut bildet med den, og være sånn... Nå kjøpte jeg den. Eller bare sånn, håper å en dag ha råd til en sånn. Ja, gjør det. Det er jo et godt hint. Ja, det kan vi gjøre. Vi kan orkestere det. Jeg vil orkestere... Hva er det på engelsk? Orkester? Orkester det. Kan man ikke si det hvis man skal... Fikse noe. Jo, jeg tror man kan si det. Jeg tror det, men man kan ikke si orkester. Kan man si det? Man kan si det også. Det høres bare feil ut. Jeg tror ikke det. Sikkert fordi det var så mye talfeil også, det høres så fatt. Men for å overføre det til akkurat det vi snakket om på slutten der, til noe flere kanskje skjønner seg igjen i, det er den der gleden av å gi. i alle situasjoner. Noe av det jeg synes er mest frustrerende i verden, det er for eksempel hvis du betaler for noe, og de tar det for gitt. At de ikke sier, jeg kan gifte deg, og du ikke får lov å si, nei, det trenger du ikke. Skjønner du? At du ikke får lov å ha Gleden av at det er noe du faktisk ga noe At noen tar fra den gleden Det er et ordentlig dårlig move Av de som gjør det Du hadde fått det der uansett Men nå så grasker du det til deg Ja, det blir bare så mye mer Ukoselig transaksjon Det er faktisk noe som jeg tenker er sånn Rødt flagg Ja, jeg er enig Men tror du det er folk som har fått mye oppvekst eller noe? Tror du det er tied together? At man er mer komfortabel med det? Jeg visste at hvis jeg spurte mamma og pappa om en dyr ting, så måtte det være til jul eller sånne her type ting og det måtte være et ydmykt spørring hvis du skjønner, og ellers var det ikke sjans at jeg fikk det jo mer ydmykt det blir lagt frem jo mer sjans var det for at jeg fikk det hvis det var sånn, jeg vil ha det ordet aldri kommet ut av min kjeft vi har snakket om det før at jeg opplever nok at jeg vet at jeg kan være ganske på tilbudssiden så jeg kan ikke ha en person som utnytter det jeg må ha en person som i større grad på en måte utfordrer det Fordi jeg er veldig dårlig til å be om ting, og ganske god til å gi. Og hvis jeg da har en person som, oi, for en fantastisk person jeg er. Det hører ikke sykt ut, men jeg er dårlig til å Jeg tror det er ganske vanlig å være en person som er veldig komfortabel med tjenester, og gjøre det, men ikke så komfortabel med å ta imot. Det er veldig vanlig. Ja, det er veldig vanlig. Det kan være frustrerende for de rundt også, så det trenger ikke utelukket være positivt. Derfor er det også et røstplag for meg at noen gjør det, for jeg vet at det kommer til å bætre seg veldig dårlig med meg. Men jeg prøver jo å øve meg på å bli litt mer entitled. Hvis jeg er med en kar, da var han kjøpe middag, så tenker jeg sånn, ja, jeg skal ikke spørre om å vipse. Fordi Jeg opplever det som at jeg kommer ut og gjør det 100% Eller jeg kanskje allerede har gjort det Veldig ofte så er det sånn jeg har allerede gjort det Eller at det er veldig implied at dette er noe han vil gi deg Du merker det i viben Det merker man jo Jeg må bli litt flinkere til å være rolig Når han drar frem kortet Så er det ingen tvil om at han vil ikke at du skal vipse Nei, jeg husker faktisk veldig godt fra siste gang jeg snakket om at både min eks og kjærlighetsminnsen hadde ganske lik økonomisk sans som meg, på en måte. Hvorfor var han med pilsen, da? Så har jeg ikke opplevd så mye annet enn det. Men jeg husker jeg var med... badeprinsen som jeg snakket om helt tidlig rett etter sommeren i fjor så husker jeg at vi hadde vært hjemme hos meg først og da hadde jeg kjøpt mat til oss og da var han med ned da vi kjøpte mat og så var det jeg som betalte så var han sånn, skal jeg ta den? og så var vi hjemme hos han og da bestilte han Fodora og da betalte han inn på Fodora og da spurte ikke jeg Og da var det et skikkelig aktivt ting inne i min. Og da visste jeg til og med at det var to for en. Så har vi talt det til og med bare på en. Men likevel var det en aktiv avgjørelse inni meg å ikke spørre om å vipse. Fordi det er sånn, jeg har allerede betalt middag for oss for noen dager siden. Og da spurte du, men det var også første gang vi gjorde det. Så er det naturlig at jeg viser nå at jeg har en sånn forhold til penger. Jeg betaler, du betaler. Det er veldig viktig å bare gjøre det, men det er vondt i starten. Når det er førstetablert, så er begge mer komfortable. Jeg må ha meg i deg at vi betaler litt her og der. Jeg kan ikke ha sånn at vi skal vipse hverandre hver gang vi peier. Det er uaktuelt. Jeg synes ikke det er koselig. Men jeg kan si sånn, hvis personen sier sånn, nå har du betalt to ganger, så betaler du lunsj i morgen. Ja. Og da er jeg veldig sånn, når det er lunsj i morgen, så er jeg sånn, den betaler hun. Men det er komfortabelt når det er sagt inn. Det liker jeg også veldig godt. Du tar neste middag at det er allerede sagt. Det er deilig. Ja. Trudda, vi har ikke tid til mer. Nei, det er nok. Nei, nok. La oss komme oss ut av studio og gripe det fem grader i dag. Er det varmt det, eller kaldt? Det er varmt, ja. Ja. Fy faen. Jeg hørte bare at du sluttet. Ja, for skoven. Jeg klarer ikke å hoppe i taket for fem grader. Nei, nei, nei. Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!