Nå!
Er ikke dette en forhåndsinnspilt episode? Vi er tilbake. Det er 2025 as we speak. Og for en start på året, Frida. Oi, oi, oi, oi, oi. New Year's Eve hos Holland. Åh. Åh, Mick Syllings, eller? Det var som en stein i skoen der, altså. Det var det. Vi feirer nyttårsaften hos Frida. God.
Du hadde laget en helt fantastisk ribbe. Kan man si at det var forskjellige... Folk var på så forskjellige fester på denne middagen. Jeg vil heller faktisk si at vi var ni stykker på samme fest, og en som var på rave. Det stemmer. Vi var ni på en...
koselig middagsselskap, hvor man for eksempel kan kose seg med litt morsomme quizleker, og så videre, samtidig som man nyter noe godt i glasset. Så var det en som nødt mye godt i glasset, som var på rulling. Rulling, ja.
Og det skal ikke mer til enn en av ni for å endre faktisk dynamikken i en helt selskap. Nei, overhodet ikke. Men det er ikke det jeg har alltid tenkt på. Ni stykker klarer ikke å overvinne i hygge. Men det er jo vanskelig når ni stykker prøver å være høflige, og en gir faen. Det er umulig. Det er umulig å overvinne, selv om det er og det sier litt her om onde krefter og gode krefter her i livet, tenker jeg. At man
Man lar på en måte den ene tingen overvinne absolutt alt godt her i verden. Og sånn er det også da i sosialt samverd. Det er også sånn hvis du jobber i service, det vet vi jo alt om. Hvis du jobber bak kassa i en kafé for eksempel, og du har altså utallige hyggelige kunder hver eneste dag. Inn og ut, og de er så snille, og de roser deg. Så kommer det en jævel. En jævel og fucker opp den vakta. Og hva tenker du på når du går hjem? Fak han. Fak han. Eller hun. Og så går du hjem og sier du, jeg hater jobben min, kunder suger. Selv om appellet
om absolutt stivløst. Det er så kjempehyggelig. Ja, og 99% av alle kunder er jo faktisk veldig hårløste. Sykt hyggelig. Ja, ja. Og flester seg. Nå dro vi inn. Vi sa 99% er for mye. Jeg vil si 75-35. Nei,
sykt hyggelig, vil jeg si jeg rett ned igjen på en 5%-skala. Det var jo 5-opp eller litt. Det var sykt hyggelig. Nei, da vil jeg si 10%. Ja, kanskje rundt 10, men det er 100% mindre tall som er at jeg føler, oi, du var noe annet enn nøytral, hvis du skjønner. Du var skikkelig
hyggelig. Det er ikke et 100% mindre tall, men det er et mindre tall. Ja. Et tydelig mindre tall. Ja, ja, ja. Og så er det en stor majoritet der på sånn 70-80. Helt i forleite. Som er helt spiselig. Ja. De skal ha kaffen sin. Kan lygge litt på måten ting blir sagt på, men det er ikke noe du ikke vil relatere til selv. Hvis de er litt moody, så tenker du det er en bad day, og det var ikke noe mye, det var ikke noe jeg tar med hjem. Nei, bare sånn at i stedet for å si for eksempel
Kunne jeg fått en dobbelatte? Så sier de, jeg skal ha en havrelatte. For det er jo bare en sånn liten ting. Jeg er jo sånn, bittelitt irriterende, men ikke så irriterende at man husker det. Du skulle ha en havrelatte, det går bra. Du skulle ha en havrelatte, det går bra. Men det hadde vært hyggelig om du sa, hva hadde jeg fått, siden jeg ikke har stålaget den til deg. Det var meg som i service. Jeg var en ganske hater av mine kunder. Jeg var det. Ja, jeg var ikke det i starten, men jeg ble det etterhvert. Det er brått, altså. Etter et helt år som fast ansatt på Bjørnstøy,
Bjølsen Bakkeri oppe på Bjølsen i Oslo. Du hater livet så jævlig! Det gikk veldig bra det første halvåret, vil jeg si. Og så hadde vi mye bra stamkunder, som er noe man tar med seg. Men fy faen, jeg var så jævlig lei. Det var noen kunder som kom bare for å se. Det var også de stamkundene som var, la det være helt ærlig, litt originale. Ja, ja, det er mye stamkunder som er originale. Og det er jo helt fair, ikke sant, at det er sånn, denne personen,
åpenbart sliter litt. Problemet er bare at... Ja, men skjønner du sånn? Åpenbart sliter. Problemet er bare at klokken er fem, og jeg åpner denne restauranten, og kvart over fem står denne personen utenfor hver morgen og banker på og sier, skal du ikke åpne snart? Nei, vi åpner halv seks. Det er et kvarter ild, sånn som det var i går. Og i forrige kvart. Og dagen før der. Kommer inn, og så har den bestemt seg, skjønt etter hvert da. Og ja, ingenting kan gjøres riktig. Nei.
Ikke sant? Så det har ikke noe å si hva du gjør. For du vet at hvis hun ber om denne tingen, så skal hun egentlig ha den andre. Og da kan du ikke bare gi den andre, da må du vente til hun sier «Dette var feil!» Skjønner du? Hver morgen. Hver jævla morgen. Og så var det en vaktmester i bygget som forelsket seg i meg. Hadde kjøpt en ring på Bjørklund. Det var jævla ålreit. Nått...
Og så var det jo en frisør rett over veien. En frisør rett over veien som spurte om jeg hadde lyst til å komme og få gratis frisørtime. Viset at han var et creep. Så først fikk jeg gratis frisørtime. Det var en veldig rar time. Og så etterpå var det bare stalking fra en til en. Masse kommentarer overalt. Kom tilbake, kom tilbake. Og det var veldig ekstremt ubehagelig. Det var meldinger som var upassende. Og jeg måtte hver morgen gjemme meg for han over veien. Jeg savner kaféen din.
Take her back, give her back to me. Fy faen, det var jævlig. Så tok jeg bussen opp til Bjølsen, jogget hjem hver dag. Og når jeg kom hjem, da våkna Frida. Da skulle hun på vakten sin som butikksjef på Karlings. Da er jeg ferdig på jobb. Tenk på det. Ja, fordi når man er butikksjef på Karlers, da kan man bestemme selv om man tar åpningsvakt eller steng. Det ble mye steng på meg.
Å si det sånn. Ja, men uansett, dette er jo veldig mange år siden. Nå har vi et nytt år. Vi skal se frem til. Jeg vet ikke, og jeg er så varm for i dag. Er du det? Ja. Øyvind, jeg har sovet med lue på. Det er så kaldt. Jeg ligger med lue. Lue, genser, bukse og ullsøkker.
Og Benjamin snudde seg midt på natten og vekket meg av lattegrampen, for han hadde ikke fått med seg at jeg hadde fryset så mye og tatt med all disse tingene. Så plutselig ligger du bare fullt på og klemmer med lyvehold. Så han synes jeg så ut som han i Breaking Bad, Jesse Pinkman med sånn beanie. For jeg var nydusja, så jeg hadde slikket håret mitt bak med en beanie på toppen. Så jeg våkna med...
Et utrolig hår. Se det for deg. Vått hår og lue på toppen. Og det blir jo bare sånn ull. Det blir jo tova. Det var en vibe. Men nå fikk du liksom på... Jeg har en sving her. Ta og klappe litt baki der. Der. Fordi lyset gjør at det liksom speiler. Nå har du sett den svingen også. Den også er på grunn av luen. Ja, flott. Men nei...
Vi var ironiske når vi sa at det var en pangstart på året, i hvert fall for min del. Jeg har ligget rett ut med sykdom i fire dager nå. Ja, men inni deg har det vært en pangstart på året. Åh, jeg har jobbet på. Ja, for det er det jeg mener. Jeg ler nå når jeg føler at det er nytt år, og folk er sånn, hvordan er det i nyår ditt? Så er det nesten så jeg må le, for det er nesten så jeg må innrømme en slags psykose. Det er så sterkt et nytt år inni meg.
Det er så stert. Det er så stert. Det er så pangstart inni meg. Jeg har ikke gjort noe pang. Det var ting i 2024 som endret the core of me. Of who you are. Of who I am as a human being. Ja, men på ekte. Verden viste seg fra en side jeg ikke har opplevd den før. Stygg. Ja. Jeg er enig. Og jeg...
Jeg har nesten en slags oppvåkning av 7-25. Jeg føler meg våken. Og jeg føler andre sover.
Ja, nei, vi har tenkt mye begge to, vi har ligget og tenkt og tenkt og tenkt. Øynene tenkte så høyt at jeg hørte det. Helt. Og borte opp til Torshavn. Jeg lå bare, fordi jeg lå knaka og knaka, og det var klikk, klikk, klikk. Og jeg fikk ikke sove, og jeg lå opp til seks på morgenen og skrev lister, ikke sant? Helt manisk, liksom sånn der. Liksom en liste for sånne type ting, en for sånne type ting. Og ler og bare sånn, ja, dette er en god idé for meg selv, og helt der. Og så... Og så som du var meg?
Ja, ja, du er alltid liksom da. Ja.
Man kan oppleve litt i stresset perioder, bare nå kom det mer som en blanding av et sinne, en inspirasjon som var helt unmatched. Det er ingenting jeg ikke kan lage eller gjøre. Jeg hadde så gode ideer og alt var bra, men samtidig også bekymringene var store og tunge, og stresset var press på meg. Dette har vært siden 2025 startet, og jeg lå og tenkte, tenkte, tenkte, og så tenkte jeg,
Ikke faen, det er noe lufta når jeg har det sånn her. Ikke faen at jeg har det sånn og øynene ligger og sover. Det skjer ikke. Så jeg spurte henne, tenker du også så jævlig hardt nå? Og det gjorde du. Det gjorde jeg. Ja, det er...
Det er første året jeg kan faktisk tenke, eller føle at det er New Year, New Me. Ja, det er virkelig New Year, New Me. Det er på tide med en omveltning. Det er på tide med endring. Det er på tide med en sterk radikalisering. Det mener jeg. Og det er på tide...
å make no more excuses. Ja, jeg er enig. Og da mener jeg ikke sånn som folk tror. Make no more excuses, I will go to the gym. Nei, nei. Jeg mener, make no more excuses for you.
Being like that I will be this way Man har jo skjønt sånn Det er faen ikke en dritt å si Du kan prøve å være liksom Dørmatte til for days Kan det være dørmatte Og så hyggelig og grei Du kan være en dørmatte lager Så er du en vits uansett Du kan være en myk dørmatte Du er en vits Hurra! Ja vel
Da skal jeg være horet. Neida, men du skjønner hva jeg mener. Da skal jeg være den jeg er, og ikke prøve en gang å være noe hyggeligere. Eller noe mykere, eller noe som helst.
Hvis du synes jeg var min i 2024. Å nei, Frida, hva synes du? Hello! Du tror at vi er i ferd? Hva skjer? Å nei! Hva da? Bitterheten tar oss. Jo, nå er vi i ferd med å gå inn i det vi sier at hvorfor er gamle damer så jævla bittere? Jo, fordi de har hatt 2024 hele livet.
Det føles også som en slags form for... Det er ikke bare sinne. Det føles som en inspirasjon. Det føles mer som en flamme inni meg som er sånn, yes, endelig er jeg sterk nok. Jeg har våknet opp i 2025 sterk nok til å bære den jeg er. Og tørre å være den. Jeg har våknet opp i 2025 sterkere. Det føles som at kroppen min vet at nå er du 30. Så nå takler du ting. Skjønner du hva jeg mener? Det føles som at jeg bare...
Jeg føler virkelig at det er året jeg skal fylle 30, og at jeg skal tre inn i det, har gjort noe energisk med meg. Det føles som en styrke. Ja, jeg skjønner. Jeg er helt enig. Det er ikke noe jeg er sur på alle rundt meg. Ikke i det hele tatt. Men jeg er bare trygg i at du kan godt mene, eller føle, eller forvente. Ja, ja, ja.
Jeg trygger meg selv. Ja, og her går det fremover liksom. Ja, og ikke sånn. Litt sånn føles det ut som. Nei, ikke, ja. Litt sånn som familien min. Jeg har ganske kjønne foreldre da, som er veldig give-a-fuck på sånne vibes på hva folk tenker og sånt. Det er jeg veldig heldig med.
Sikkert derfor vi er som vi er, meg og min bror. Men ja, jeg husker at de var veldig sånn, jeg hadde liksom ikke tid til å tenke mye over sånt, hvis du skjønner. Jeg husker det var mye sånn, ja, mammaen til en sa at hun syntes det var litt rart at jeg sa, ikke jeg må si sånne ting, at du og pappa er dyrt til to, og at du og jeg, at det er det, og da var mammaen på en måte sånn, og jeg liksom lo de på en måte av det. Ja.
og var sånn, ja, ok, den er god. Vi synes det er rart at de har vinterdekken i hagen, men sånn er livet. Livet går videre. Og så lo de bare, de tok det med et smil, da. Og da husker jeg at det inspirerte meg veldig, og det er den alderen jeg begynner å trene i nå, hvis du skjønner, at jeg begynner å kunne bære sånn kritikk, sånn, ja, ja, den er god, men jeg har ting som er viktigere. Ja.
I guess, det er rart liksom, men... Jeg tenkte også på en ting som jeg tror flere kan tenke på, for jeg bare... Var det, det var noe i hvert fall, som en serie eller et eller annet sånn, det var en dokumentar eller noe, hvor det var noen som stod opp hver morgen og fikk ikke sove fordi de grublet over et eller annet, om det var noen økonomiske problemer eller et eller annet, skjønner du? Ja.
Og sitt liv, og litt som det var. Og tenkte jeg sånn, fy faen, det er så digg at alle er hovedkarakterer i sitt eget liv. Ja. Det er så digg. Det er en gave. Det er den største gave. Ikke en curse. Altså, det at du ikke er hovedkarakter i noen andres liv enn ditt eget, det er helt fantastisk. Det er helt...
helt bort. Det tar presset helt bort. I alle har skien film hvor de er det lid. Og du er en fucking fjert. Du er en fjert. Og hvis ikke de kjenner deg personlig, men bare kjenner til deg, da er du verdt for en liten fjert. Ja, det er det. Da er du virkelig en drop in the ocean. Ja, ja, ja. Og det er så der du tenker på. Hvor betydelig du er for andre er faktisk helt fantastisk å tenke på. Det er noe av det som gir meg mest trygge. Og det er noe av det jeg synes er...
minst gøy med det yrket her på en måte at det gir en illusion at det betyr noe for andre for la oss være helt ærlige, det gjør jeg ikke det hele tatt men de meldingene og denne slags responsen jeg kan få, kan få meg til å leve en slags tro om at noen bryr seg om meg, og det gir meg et press som ikke ligner noe annet som ingen andre er klare over og en slags strupetak hvor jeg føler jeg må vise til noe
Helt grusomt Så det tror jeg er litt motto Going in, og nå vet jeg at vi er laget inne I 2025, men Motto er liksom sånn Fy faen, jeg er bare hovedkarakter i min egen film Så jeg må bry meg om den Og så må jeg selvfølgelig pleie Mingene, de b-rollene som er store I min film, de må jeg pleie Å ta hånd om og vise kjærlighet til Supporting actors Men de er også da liksom Statistene og sånt
litt mindre viktig. Og du er statist i dem så, ikke sant? Ja, det er sånn at du har en statistroll i dems liv, og de har det i ditt liv. Så det er viktig at man bare holder det riktig. Men det er statist. Det er akkurat det. De har lagt ut en profil på StagePoll, og så har de blitt valgt ut og fått 3000 for å stille opp. Det er liksom ikke... Du avhengig av det, men det kunne vært hvem som helst. Ikke sant? Ja. Det synes jeg vi skal ta med oss videre. Det skal vi ta med oss videre. Frida, vi...
sitter faktisk her nå og spiller inn en søndagsepisode som betyr at vi selvfølgelig skal svare på spørsmål.
Og vi har fått noen spørsmål i løpet av julestria, da vet du. Så må du huske å si fra øynene hvis du synes jeg blir litt for bitchy mot deg, for det synes mamma det er. Det er jo helt utrolig. Har du sett på Good Luck, guys? Neida. Det hadde vært deilig hvis det kom med noen av dine replikker, og da hadde det gitt litt mer mening. Inkommende datingspørsmål.
Noen synes kanskje dette er enkelt å svare på, men jeg har rappt hodet rundt dette lenge og finner ikke noen god regel eller fasit for dette. Når noen på en datingapp, som man kanskje har chattet med, men ikke møtt, spør «hva skal du i kveld?»,
og du skal på en annen date. Hva svarer man? Man lyver. Eller verre. Si man har vært på date med noen to ganger, men hadde en annen date planlagt i samme tidsrom, og vil ikke kanselere den. Hva svarer man om den man har møtt to ganger spør hva man skal? Da er man ærlig. Spørsmål. Lyver man? Føler noen er lett å bare la være å si alt til, men noen ganger blir man spurt så direkte. Er det innenforstått i vår kultur at man går på kanskje to dater på en uke, eller flere dater samme dag,
vet man ikke skylder alle sannheten hele tiden, og det er jo ikke folk man kjenner, men jeg synes det er vanskelig, og jeg liker ikke å følge meg uærlig. Ja, kan dere prate litt om ulike situasjoner og forventninger her? Jeg tror faktisk hun har svart sitt eget spørsmål. For jeg tror at i de settingene du føler ubehag, så må du ty til sannhet.
for det er grunnen til at du føler ubehag er allerede fordi kanskje du har vært med denne personen flere ganger, ikke sant? Jeg setter i øynene deres vært med dem, og du føler at du drar en relasjon hvor du på en måte du skylder ikke de masse
Men du skylder ikke kanskje akkurat et svar på det. Og det er kanskje derfor du føler en slags ubehag ved å lyve. Og i de situasjoner du ikke føler et ubehag ved å lyve, så er det helt greit å lyve. Fordi da er det mest sannsynlig hva i spørsmålet. Jeg skjønner at dette er litt vanskelig. Fordi når jeg startet å date snekkeprinsen, så ble jo jeg invitert ut på en date av han vi kalte italieneren her i podcasten.
som var en fyr jeg bare hadde ikke kjent, men visste hvem han var fra før, ikke sant? Og jeg hadde egentlig vært litt sånn smoking på at skulle be meg ut på date. Og så møtte jeg snekkeprinsen, vi hadde hatt et visst antall dater, og så ble jeg rett ut på date og hadde italiener. Men
Ja, det her må jo være når du blir spurt direkte da, for jeg tenker at hvis du ikke blir spurt direkte, så tenker jeg at du ikke trenger å si noe i det hele tatt. Og da er det ikke så ukomfortabelt, tror jeg heller. Nei. Det er vel de direkte spørsmålene som er... Ja, for da lyver du jo. Du lyver, ja. For jeg føler at akkurat her så er det litt gråsoner i den prosessen. Jeg følte i hvert fall nå når jeg startet å date, etter man kanskje hadde brent seg på å gi for mye til et menneske før,
så er man jo litt ekstra redd ofte mange som dater etter de har vært i forhold kan jo være litt mer engstelige for å være like hengivende og det da i en datingperiode, det var veldig viktig å være sånn, ok, jeg skal ikke begrense meg selv før jeg vet at det er deg jeg vil være med, ikke sant? før det kjennes skikkelig vondt eller skikkelig unaturlig og ikke greit og også sånn, jeg stoler ingenting på deg enda så hvorfor skal jeg gjøre masse oppoffringer for deg, fordi det har jeg fått vist
tidligere at det ikke er noe vits. Og det er lov for meg selv å aldri gjøre igjen. Det er litt det nå. Selv om det er litt udattulig for meg å si ja til en date når jeg dater en annen, så skal jeg prøve å utfordre meg selv litt til det. Jeg avlyste jo en date, jeg husker når jeg begynte å date han der badeprinsen, så sa jeg jo nei til en date med...
Hva kalte vi han? En annen fyr Og så ble det jo bare to uker Så var det valgbrynten verdt Og da hadde jeg sagt nei til den daten med andre Og jeg tørte ikke å si Har du lyst til å ta meg ut på date nå? For da var jeg super ærlig Da sa jeg sånn Hei Jeg sa først ja til daten Og så kom to dager før Og da sa jeg Du, nå har jeg faktisk begynt å møte en annen Og for meg så er det helt unaturlig Å date to samtidig Så jeg må avlyse daten vår Veldig straight up Ærlig Men så går det to uker da Så ble det dumpa Ja
Da kan man jo si det da Ja, det burde jeg gjort Eller nå burde jeg jo ikke gjort noen ting Fordi nå har jeg Jeg har gjort det før Funnet my man Men ja Når jeg har blitt sjekket opp I hvert i forhold Eller sånne type ting Så har jeg alltid vært utrolig avvisende Så jeg husker det var en gang
Jeg husker at jeg tenkte sånn, men han var jo veldig søt han, når jeg ble single. Han ene. Så sendte jeg en melding bare sånn, han hadde ikke, jeg tror ikke han en gang, jeg tror ikke han en gang hadde Instagrammet min. Det var sånn han hadde spurt meg virkeligheten, typ liksom. Så jeg fant han, og sendte han en DM og skrev, nå er jeg single! Utropstein. Å, det husker jeg. Å, det husker jeg. Hadde ikke han bare kommet inn og kjøpt en bukse med moren sin på Carlings? Jo, jo, jo. Og vært veldig flørtene? Og vært veldig flørtene, og liksom, jeg tror han hadde spurt meg sånn,
Om jeg var single eller noe, så sa jeg bare nei. Ikke helt rett, men hyggelig. Og så gikk livet videre, og jeg tenkte aldri på han igjen, og så ble jeg single, og så plutselig tenkte jeg, hvordan skal jeg komme over det her, hvem kan jeg møte, hvem kan jeg date, og jeg må gjøre noe. Og så var jeg sånn, han! Vil jeg date? Det var jævlig gøy. Jeg ståka han, fant han, og skrev, nå er jeg single! Uttroppstegn! Og da skrev han så bra! Endelig! Hahaha!
Det som er bra, er at han Nå vet jeg hvem han er Fordi du endte opp med å date han her Og det er akkurat hans humor Det er akkurat hans måte Jeg tror jeg hadde følt det litt på meg At han er typen som skjønner at det er Åpenbart en joke Nå har jeg gått fra mannen min for deg Det hadde også vært sykt gøy å skrive Den kjemien vi hadde Aldri igjen Men den kjemien vi hadde på Karlings Den var på Munchie
Det var på Monke, og det var mye av det som gjorde at jeg synes at det var ekstra spesiell. For jeg var sånn, du er på Monke og kjøper deg en bukse med mor til deg.
Det var så jævlig weird. Det er ganske sjukt at det er en sjekketriks å gå bra med seg moren sin på monkey som mann. Ja, men det var så weird. Du er en dam i butikk. Du er 34 år. Du har med mammaen din. Du er kjempekul og sjekk. Du skal ha disse buksene. Tilbake til dette spørsmålet. Det jeg mener er at jeg husker
Jeg sa jo ja til denne daten med denne italieneren av dem. Jeg møtte snekkeprinsen en håndfull av ganger. Og så kom det til et punkt hvor jeg tenkte, nei, faen, jeg kan ikke dra på den daten. Jeg begynner å falle foran han der snekkeren oppe i nord. Snekkeren! Og nå blir det egentlig ikke lenger. Nå blir det bare for å ha prinsippet, jeg skal ikke låse meg til noen. Ja, det er teit.
Jeg må tvinge meg på den daten, det er jo dårlig gjort om for den italiener som skal lage italiensk mat til meg. Fantastisk opplegg. Skulle jeg være der og være sånn, dette er bare prinsipp for meg, for jeg er egentlig keen på noe annet. Så da avlyste jeg den daten og sa det. Det gikk en liten stund før jeg fortalte det til snekkeprinsen at jeg hadde sagt ja til en annen date. Men da kunne jeg jo si det når jeg hadde avlyst den. Men
Jeg tror at, jeg har jo veldig tro på åpenhet, men at åpenheten trenger ikke å være at du er gjennomsiktig i alt du gjør, men at åpenheten mer er sånn... Blønt. Ja, eller at du mer er sånn, den gangen du bestemmer deg for at nå satser jeg på deg, så burde du si det da. For det føler jeg mer sånn, bare så du vet det, så deiter ikke jeg noen andre nå. Det betyr ikke at vi skal bli kjærester, men det betyr at det
Jeg vet ikke om noen andre nå, og for meg så er det viktig at du heller ikke gjør det. Hvis vi skal fortsette nå. Ja, jeg synes det er helt sykt nice, og bare, det er jo ikke noe, jeg synes ikke det er noe problematisk. Og så frem til det, så mener jeg at man ikke trenger å være helt ærlig med alt man gjør. Nei.
Nei, det er jeg enig med, men jeg mener bare at hvis man blir spurt direkte av noen, som du har sett flere ganger, og du synes det er ubehagelig å lyve, så er det mest sannsynlig en grunn til det. Jeg tror veldig på det da. Jeg tror veldig på å høre på hvordan det føles å lyve. For det føles veldig sjeldent, veldig vondt å lyve til noen du ikke skylder sannheten, hvis du skjønner. Og når man begynner å ha en relasjon hvor det er sånn, her hadde det vært hyggelig at jeg sa noe, så lugger det. Det lugger, og da kan man begynne å vurdere å si noe. Vær ærlig, føler jeg da.
Ja, jeg er helt enig. Hvis du deiter en fyr eller en dame og møtte henne et par ganger,
Og så spør personen, det tror den andre. Eller, ok, hva skal du i kveld? Da synes jeg det er helt unødvendig å fortelle at du skal på date. Ja, hva skal du i kveld? Den er vel lett. Da ville jeg sagt, ta noen pils med noen venner. Og så ville jeg, hvis dere går videre, så ville jeg 100% det var en date. Det var bare, jeg følte ikke at vi var der, at jeg trengte å fortelle det til deg. Det hadde vært veldig rart. Det er så typisk meg, jeg hadde sagt til min gjengere, jeg skal egentlig på en date, lol, sorry.
Ja, men jeg mener at jeg synes du skal være ærlig om deg hvis det ender opp. Hvis du velger han da, og være ærlig med at du tror på den daten. Men jeg mener ikke at du trenger det i øyeblikket. Nei, jeg trenger ikke det. Nei, synes du det er liksom... Nei, jeg synes ikke han trenger det. Jeg bare tror jeg hadde gjort det. Jeg bare... Jeg bare ser for meg... Fordi jeg føler også når jeg ikke... For jeg hadde spurt hva skal du i kveld, og så hadde jeg...
I senere tid funnet du ut at han var på en date. Ja, du synes det har vært veldig vondt. Ja, jeg vet. Og jeg tror bare, noen ganger så føler jeg skikkelig på det at når jeg egentlig ikke skiller deg sannheten, jeg kunne likt det godt livet, så kan du ikke si noe på min sannhet heller. Fordi vi har en sånn relasjon. Hvis du skjønner at min sannhet, du har ikke lov til å ha betydning på det. Men du er skipt da, for hvis denne personen da begynner å bli keen på deg, så vil du ikke fremprovosere at den drar og møter andre igjen. Nei, jeg vet det. Det kan jo ødelegge litt sånn. Ja, men det er veldig selvvisst da.
Fordi de må jo også ha muligheten til å date andre hvis du gjør det. Ja, det må du ha muligheten til. Og hvis de ikke vet det, ikke sant? Ja, men det synes jeg er litt rart, fordi da, det mener jeg er en tids ting da. Hvis dere hadde møttes veldig mange ganger, og det er tydelig at nå dater dere, kontra to ganger. Det er ikke...
Det er ikke to ganger om en datingapp. Det er ikke mye. Jeg er helt enig. Men det er også enig at noen ganger når man møter noen to ganger, så føler man at dette ikke bare er to ganger. Dette føles mer som en connection, og så føler ikke den andre det. Ja, det er forskjellig hvordan man ligger, hvor intim man blir, alle de greiene der. Og hvor gøy man har det etterpå. Henger man hele dagen, plutselig henger vi venner. Åpenbart er det to forskjellige... Det er det. Men du skjønner hva jeg mener da. Hvis man har møttes to ganger i en dating-situasjon, så mener jeg at
Jeg ville aldri da sagt at jeg skal på date med noen annen. Jeg ville ikke tenkt at det var informasjon, den personen trengte det helt tatt. Jeg ville ikke tenkt at det var sykt av meg å lyve om det. Jeg sier at jeg er ikke sykt i det hele tatt. Og jeg ville tenkt det samme tilbake. At jeg hadde skjønt at vedkommende løy. Helt enig. Men jeg hadde satt pris på ærligheten også. Nei, jeg tror ikke det. Nei, jeg hadde likt han mye mindre hvis han hadde sagt at jeg skulle på date med noen jente. Jeg hadde vært totalt uinteressert med en gang. Jeg også. Men jeg ville ikke date noen nøyterne for meg med en gang. Skjønner du? Ja, men da er det jo... Og derfor vil jeg...
hatt ærligheten. Ja, det skjønner jeg, men da er det som å si til en at da kommer den personen til å dumpe deg. Hæ? Da burde du vært for livet hvis du ikke er interessert at den personen skal bli interessert i deg. Ja, men da kommer man jo til å finne ut av det en eller annen gang, så blir man jo dumpet uansett, hvis du skjønner. Og jeg hadde du dumpet hvis jeg hadde fått vite det. Hvis jeg hadde følt meg lurt.
Hvis jeg hadde følt meg noe som helst lurt fra starten, noe sånn der, og det kunne du sagt. Jeg spurte hvis du skyldte meg. Ingenting! Ukens annonsør, det er HelloFresh. Og hvis du går inn på hellofresh.no-kaffeskal og bruker koden kaffeskål25, da kan du nemlig spare opp til 1.505 kroner og få gratis levering på de første to månedene.
Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Frida, jeg tenker nytt år, ny meg, ny deg. Altså, er det en ting som får meg til å virkelig bli inspirert og være sånn? Det er nytt år. Det har vært sånn fra jeg var liten. Jeg synes det er deilig at man på en måte får litt blankark. Jeg skal ta orden over meg selv. Du skal få orden i sysakene. Jeg skal få orden i økonomien. Jeg skal få orden i verden. Og så skal jeg se tilbake på 2025 som det året jeg ordnet opp. Og da er jo HelloFresh et godt verktøy. Om eller? Du slipper å bruke året på å stå i køen.
Fordi du kan ligge på sofaen, og så kan du bare klikke hjem det du vil ha. Og da kan du velge der litt sånn nye ting, som er den nye deg. Ikke bare sånn der samme pasta bolognes, som du kjøper på, ja, men du skjønner hva jeg mener. Så gå inn på hellofresh.no skrålstrekk kaffeskal, og hvis du bruker da denne koden kaffeskal25, så får du jo også til og med en billigere pris, som er deilig for budsjettet for 2025. Vær så god, dere! Ja, kaffeskal! Kaffeskal!
Jeg spurte deg hva du skulle, og du løy? Ja, det hadde jeg ikke likt. Nei, men å ikke like det, det er to forskjellige ting da. Nei, men jeg hadde ikke hatt lyst til å holde på med en person. Det er ikke min haspen som løy. Vi hadde ledd av det, eller vært sånn, jeg skal egentlig på et annet deil, men vi har så fin kjemi. Jeg er helt enig at det er utrolig trist hvis du har møtt en person, og så fortsatt å skrolle.
Ja, det er det. Og lett etter fler. Men hvis du for eksempel har planlagt to dater en uke. Ja, ja, ja. Jeg føler du også hadde vært sånn som lo av det. Sånn, jeg skal egentlig på date med noen andre. Det ble litt rart nå å si det, men jeg skal egentlig det. Nei, jeg hadde ikke gjort det. Hadde du ikke det? Nei, ikke helt. Jeg hadde ikke fortalt det. Nei. Jeg har hatt flere dater på en uke. Ja. Jeg kunne aldri fortalt det til dem. Jeg har også det, men jeg har sagt det. Ja. Men det er jo ikke noe fordi det er noe bedre eller noe verre. Det er bare det har jeg gjort. Dette var rett og slett en liten harnøtte. Jeg tror jeg bare...
Ja, men jeg tror også at sånne her ting er så utrolig instinktivt, at jeg føler nesten aldri har vært på date med noen og tenkt liksom sånn, vi skal ikke bli noe, og så blir vi noe. Hvis du skjønner, du vet jo litt om det blir noe med en gang.
i viben. Jeg kan vite om det blir noe. Det er det jeg mener. Sånn at dette kan bli noe. Eller dette blir absolutt ingenting. Ja, jeg føler mer jeg vet at det blir absolutt ingenting. Det er det jeg mener. Det vet jeg for sure. Og derfor er det sånn, ja, hvis jeg møtte en som er sånn, det her blir absolutt ingenting, og han hadde spurt meg, kanskje mer trolig, men...
Det er vanskelig å... Jeg har ikke mye dating-erfaring fra sånn scrolling og... Men Frida, det her er jo egentlig ikke et problem du har, så det går ikke... Du kan ikke svare på det, for du ville aldri dratt på to dater hvis du likte den første. Nei, aldri. Nei, nemlig, så da er det et problem du aldri ville stått i. Nei, nei, nei.
Jeg bare prøver å sette meg inn i... Jeg kunne stått i det problemet, for jeg kunne likt en person, og så dratt på date med en annen person. Men jeg ga jo et svar som ikke handler om hva jeg hadde gjort. Jeg sa at det synes jeg man skal gjøre. Jeg synes at hvis man føler at nå skiller jeg noen noe, så burde man si noe, selv om du ikke trenger det. Og så synes jeg at du trenger ikke
ikke å fortelle hva du skal i dag og sånne type ting, men jeg hadde gjort det men det er jo to forskjellige ting, hva jeg hadde gjort og hva jeg syns. Man burde gjøre det. Ja, jeg synes ikke man trenger det i det hele tatt. Etisk så synes ikke jeg at man trenger å fortelle det helt til det kommer til et sted hvor man er sånn, oi, nå konstruerer jeg ting for å drive og lyve for deg skjønner du i veldig stor grad hvis det er litt som en melding da på appen sånn hva skal du i kveld?
Jeg ville bare skrevet sånn, ha planer i kveld, men hva med? Jeg ville ikke engang prøvd å... Hva er planene dine? Da ville jeg vært sånn...
Har en date som jeg har planer... Nei, jeg ville ikke fortalt det. Da ville jeg også vært litt sånn, hvorfor i helvete skal du vite det? Det er litt rart. Det er litt... Bare se på det scenarioet. At du skal tvinge frem. Jeg tror heller du mener, hva skal du i kveld? Fordi jeg vil henge. Jeg tror ofte det er lagt på folk. Hvis man da sier, jeg har planer i kveld, så jeg kan ikke henge. Det er kjemperart. Det er veldig nosy. Jeg synes alt det her er veldig...
Det er veldig søkt, fordi det føles veldig som hvorfor er man i disse situasjonene, hvis du skjønner. Ja, men det er jo det. Man er det. Jeg ville i hvert fall sagt at min kompassregel innenfra, som kanskje er helt feil, ville vært at nå kjenner jeg
At det hadde gjort ganske vondt hvis du hadde lyvet til meg. Derfor så velger jeg ikke å lyve til deg lenger. Men til det punktet hvor man kjenner sånn, jeg hadde hatt en forståelse for at du ikke hadde sagt jeg skal på date i kveld. To ganger etter vi møttes, og du hadde planlagt en date med en annen jenter. Det hadde jeg forståelse for, og hvis jeg hadde funnet det, hvis vi satte på hverandre, og du hadde fortalt ærlig det, hadde jeg tenkt, ja ja, det skjønner jeg. Da kan du også gjøre det samme tilbake.
Er du enig? Jeg skjønner hva du mener, ja. Flott, da går vi videre. Ok, hei Øyne og Frida. Please hjelp. Dere har snakket om utroskap før, men jeg trenger sårt råd nå. Jeg er på ferie as we speak med samboen min, som har vært sammen over tre og et halvt år. Vi er i leilighet og snakker om fremtiden. Hun, barn og hus. Så å si hver eneste dag. Lang historiekort. Jeg skammer innmari, men nå har jeg gått gjennom telefonen hans.
og funnet litt ting som jeg helst ikke ville se. Han har blant annet screenet flere sexy profiler fra Instagram, samt flere vanlige jenter også. Han har sendt DM til to jenter, hvor han til den ene har skrevet «Faren min hadde elsket meg»,
Og til en andre videresendte en bilde hun hadde lagt ut og skrevet «Du blomstrer». Dette var to dager etter hverandre, og jeg vet fra fellets kalender at han var på fylla av begge to. Jeg ser også at han har lagt til jenter på snap mens han har vært på guttetur tidligere. Spørsmålet mitt er, skal jeg konfrontere han med tanke på hvordan jeg fant ut dette? I så fall, hvordan? Jeg har det tydeligste svaret, eller...
Hvis du er i et forhold og går gjennom profilen til kjæresten din, og du finner ting som beviser at vedkommende er uærlig med deg, så har du aldri, aldri, aldri gjort noe galt. Punktum. Det har ingenting å si.
Det er ingen ting å si at det er hans mobil. Hans mobil, hva da? Dere har et felles liv. Du legger hele fremtiden din i hans hender. Hva da? Hans mobil. Det er det mest tullete jeg har hørt. Ja, og når folk er sånn, ja, jeg fant ut ting, men jeg gjorde det, at jeg også virket litt som et svik. Nei, nei, nei, nei, nei. Det der er konstruert av det fucking, det er det mest misogynistiske teknikken for å få damer til å føle at de har gjort noe galt i utrysskap.
Hva er det? Du har ikke gjort noe galt. Du har finnet ut av det. Men det har blitt en skikkelig greie. Det har blitt en skikkelig rikte. At jenter ekte føler at nå har jeg virkelig gjort noe galt. Og jeg føler at veldig mange jenter er sånn. Jeg må prøve å bevise at jeg fant ut av det her. På noen annen måte enn å ikke ha mobilen. Nei! Du hadde en magefølelse. Den magefølelsen stemte. Fordi du kjenner ting på deg. Det er helt reelt. Hvis...
Og det er sånn, jeg har enda ikke opplevd, jeg vet at det finnes folk som går rundt og kjenner på mye ting som ikke stemmer altså. Det er veldig stor forskjell på magefølelse og frykt. Og det er ikke sånn at hver gang folk går rundt og er redde for at partneren sin er utro, så er partneren utro. Det kan jeg ikke si, men jeg kan også si at jeg, i mitt liv, gjenstår det for meg å møte en dame
som har følt på en enorm trang til å gå gjennom mobilen til partneren sin og ikke funnet noe.
Nei, man finner noe da. Så jeg tenker litt sånn, det som dette egentlig startet med, er jo at du hadde lyst til å gå gjennom mobilen av en grunn. Og det er jo at han har gjort deg utrykt. Det er et problem i forholdet. Hvis han sier noe som helst annet, da er det kasten på tingene. Kasten på tingene? Ja, men det må han forstå. Det må han forstå. Det er ikke, det kan ikke være, jeg mener det her på, det kan ikke være litt rom engang for at dere skal snakke om sviker du ikke gjennom mobilen. Nei, null rom mulig.
Fordi det er feil fokus. Det er noen som har gjort noe galt her, og det er ikke deg. Det er ingenting å si at du har gått inn på mobilen hans. Det gjorde du allrett i. For du har nå funnet ut at han... Det jeg tenker er at det at han har screenet bilder, det...
Personlig tenker jeg at det er jo selvfølgelig ubehagelig, men det er jo disse meldingene, og det at han har adda jenter, som er kanskje det store tillitsbruddet her. Det er mer ubehagelig bare, og du vet aldri hva det var til. Nei, det er det. Det er jo på en måte hans business, holdt jeg på å si. Det er litt mer sånn der...
Jeg håper ikke det er det jeg tenker, men det kan du egentlig ikke bevise på en måte helt heller, og det er jo uheldig å se, selvfølgelig, og det er jo mye av grunnen til at man gjerne ofte ikke er på hverandres mobiler, fordi man ikke vil se sånne type random ting. Og det ville jeg tenkt litt, hvis det var det eneste du fant, så ville jeg tenkt litt sånn, oi, da gjorde du deg selv en bjørnetjeneste. Ja. Fordi det er...
egentlig hans business, og det er ikke at han har sendt ut noe følelse til noen andre, eller prøvd å liksom... Så det hadde vært kanskje mer ubehagelig bare for deg, men nå sitter du faktisk med at han har adda jenter på Snapchat, og sendt meldinger. Den mest utro gutt-vibe'en er det der å sende innlegget til personen, fordi du kan ikke kommentere til den som liker. Ja, fordi du ikke skal se at han har liket det, så han sender det direkte til henne. Det er...
Det verste jeg vet Og det er jo ikke noe spørsmål tenker jeg da Om at hvis du sender, jeg vet ikke om du kjenner disse jentene Men hvis du ikke gjør det spesielt Så tenker jeg det er utrolig lite greit Se for deg at du hadde sendt bildet til en kar du ikke kjenner Du blomstrer Eller du halvkjenner, du blomstrer I stedet for å kommentere det Hvorfor har du ikke kommentert det under bildet? Hvorfor har du ikke kommentert det under bildet? Er det søs liksom? Er det upassende å kommentere det under bildet? Da er det upassende å sende det Ja, ja
Og hvorfor vil du at hun skal vite det? At hun blomstrer? Er det det du vil hun skal vite? Tror ikke det. Tror du vil at hun skal vite at du synes hun er flott? Og så tenker jeg at det er helt irrelevant om det har skjedd i fylla eller ikke. Det er bare helt irrelevant. Men selvfølgelig gjør det nesten mer suspicious da. Hvis du er på guttetur og adder jenter på Snapchat, hva gjør du da? Når jeg ikke er der? Ja, ja, ja. Og det at fylla for deg er en slags, på en måte da tar jeg på meg kappen.
Nå er jeg en annen person. Det er trolig jævlig. Det er ikke bra. Du er 100% in the clear. Det er bare å komme med det du har, legge det på bordet,
ta det derfra. Det som jeg tror er vanskelig i en sånn situasjon, som jeg ville tenkt da, hadde vært, nå ser jeg for meg at du elsker denne personen, dere har vært sammen i tre og et halvt år, dere har et helt liv planlagt, og jeg vil jo si at disse tillitsbruddene i den situasjonen, det er veldig lett når man ikke sitter i det forholdet selv, og bare, det har jeg ikke akseptert, skjønner du. Det er ikke det i det hele tatt. Men at de må opp og fram, og dere må snakke om dem, og du må vise tydelig at dette er en grense, denne her kan du ikke...
De går over for meg, og hvorfor gjør du dette? Det er et symptom på noe. Ja, hvorfor gjør du dette? Hvorfor er det en bekreftelse du søker? Er dette noe du vet ikke kommer til å gi seg? For da har du ikke lyst til å være sammen. Nei, det er jo det. Det er det jeg mener. Dette må legges på bordet. Du må legge alt på bordet, og du har all rett til å være ganske sint, og lei deg opprørt så lei deg opprørt du ønsker å være, og det kan ikke noen ta fra deg. Det kan ingen ta fra deg, og du har ikke gjort noe galt. Nei.
Nei, jeg blir så irritert. Jeg er så teit. Sånn der, åh, ikke på mope. Nå er det sånn, egentlig også, hvis de er i et sånn sunt, fint forhold som det høres ut som det er, hvor de liksom, ja, heading, sånn.
at de har like tanker om ting og sånt, så er det ganske vanlig å ikke ha et no-phone-greie med hverandre. Man er ganske liberal med hverandres mobiler, så man er på hverandres mobil innimellom. Og da er det mest sannsynlig ikke et veldig tillitsbrudd heller at du gikk på mobilen hans. Nei, og det er det, og det tenker jeg sånn... Jeg synes det er veldig rart at det er sånn der, nå skal jeg se på mobilen din for å sjekke om du gjør noe. Altså hvis man har et sånt forhold, at du skal alltid få lov til å ha tilgang på min mobil. Men samtidig så burde det være sånn at...
hvis du har et ønske om å gå på mobilen min det er jo litt sårende at du har et så stort behov for det men det skal alltid være lov mener jeg da og det var gøy når vi fikk denne meldingen så snakket jeg med snekkeprinsen om det og da spurte han om jeg hadde syntes det hadde vært ubehagelig at han gikk på mobilen min ja
Og da sa jeg jo, jeg synes ikke det har vært noe ubehagelig. Om du gikk på milen min, så hadde jeg ikke vært redd for hva du skulle finne i forhold til vår relasjon. Men jeg synes det hadde vært ubehagelig for at du fikk tilgang til samtaler med Frida, bare fordi det er jo privat mellom meg. Jeg synes det er ubehagelig. Det er ubehagelig, men det handler ikke om at det er noen tillitsbrudd. Du vil ikke finne noen tillitsbrudd eller noen som vil såre deg. Men jeg synes det er ubehagelig å invitere deg inn også litt sånn
Frida har jo snakket med meg på denne chatten, som egentlig ikke hun har sagt ja til at du skal se. Og det nå tar jeg deg, fordi det er kanskje der jeg har hatt mest som personlige ting vi har snakket om. Så det er mer det at mobilen er jo en litt sånn forlengelse av ditt privatliv, så det er helt fair å ikke ønske at partneren din skal konstant ha tilgang på deg. Men det handler om at hvis du kan finne tillitsbrudd inne på den mobilen, da er det noen annen grunn til at du skjuler deg. Og ikke fordi... Nei, det er jo akkurat det, for det er jo sånn selvfølgelig...
Men de fleste som går inn på kjæresten sin mobil, går ikke og leter i samtalen med venner. Det er jo ikke main det du gjør. Nei, jeg var med om at mobil kan føles litt privat. Det kan føles litt sånn åpenbart. Det er jo på en måte en forlengelse av vårt sinn. Vi har jo veldig mye sånn, der har man plutselig, jeg så en veldig gøy meme i går, som var sånn, jeg prøvde, for de sier jo det som sånn terapeut,
metode, at å skrive ned ting. Sånn er det journaling. It helped me so much. Så var det den som skrev journaling didn't help me at all. Ikke bare nå har jeg
på en måte gjenopplevd at jeg har det helt jævlig. Nå har jeg bevis. Jeg har aldri relatert mer til noe. Hver gang jeg skriver ned, når folk er sånn, skriv det ned, få det ut, så er jeg så stresset. Det her står det, se vårt på mitt. Det jævligste jeg har sett. Tenk deg de tingene her, liksom. Dette vil jeg ikke lese, og jeg vil ikke at noen skal kunne lese det, og jeg vil ikke at det skal finnes i en fysisk form. Nei.
Så det funker ikke for meg. Sånn skriving av ting. Men ja, notater spesielt, det er utrolig privat. Ja, så det er mange ting på mobilen som kan føles ubehagelig at noen får innsyn på, uten at det egentlig er et tillitsbrudd. Men har så PTSD...
Det var så sykt posttraumatisk stress. Jeg tror jeg har vært i et forhold hvor det alltid var noe farlig på den mobilen og på komputeren. Det var alltid noe farlig på den Mac'en og alltid noe farlig på mobilen hans. Og jeg fikk alltid helt fri tilgang til begge deler. Det var aldri noe sånn, det kan du ikke. Og det er jo veldig god motsatt psykologi når man er utro. Å være veldig på det, for da får man mindre lyst til å sjekke. Fordi den er veldig, veldig opp for grabs. Og det er null stress at du bruker den. Så nå er jeg også så...
traumatisert av det at når folk er veldig chill med mobilen sin så er det et alarm for meg for da er jeg sånn der åja
Du overkompenserer, så dette er motsatt psykologi, og der er det noe jeg egentlig burde se, og derfor er du sykt chill med det jeg har på mobilen din. Jeg har det som trigger også. Fordi at exen min var sykt chill med akkurat de tingene der. Han kunne være helt sånn der, kan jeg logge på Facebook på din mobil? Og på Facebook var det masse shady shit, liksom. Men han bare logget på, var på min, og den kunne bare ligge åpen på min mobil. Og det er den typen, på en måte...
recklessness i det gjorde at jeg ikke det er så sjukt at han blir shady på Facebook, sorry altså. Det er så boomer core litt. Ja, men det gjorde jo at jeg ikke på en måte mistenkte noe da. Fordi at han var jo så åpen. Så nå når folk er så åpne så jeg har selv vært her i går spurte jeg vennene mine om å låne Macenats og da kjente jeg bare sånn er det en
enormt traume. Jeg låner jo aldri Mac-en til folk. Det er det første gang jeg har lånt Mac-en hans. Vi har vært sammen i nesten to år. Det er det første gang jeg har lånt Mac-en hans. Jeg låner jo aldri komputer. Hva faen skal jeg med det? Så satt jeg på den og bare bar inn på rommet. Det sier litt om at du er en ny person i 2025 når du skal drive og låne Mac-er. Ja, ja, ja. Hva er å låne Mac-en din? Jeg egentlig skulle bare si å låne Photoshop.
Og så satt jeg og loka på det, og da tenkte jeg sånn, nå er jeg på din Mac, og alle de minnene jeg har fra gruvfulle hendelser av å være på Mac-en til eksen min, bare liksom finnes, på en måte. Og det er sånn, alle faner og alt ligger åpent der, på en måte. Og jeg nesten ikke tør å se, ikke sant? Jeg er livredd. Jeg er helt sånn der, jeg tør nesten ikke å se noe.
Ikke sant? En sang han har lagd. Altså, det er helt sånn at det kan kanskje de åpne portalen til at det er noe helt grufullt. Helt sånn. Og sånn kommer jeg sikkert til å ha det for alltid, altså. Det er noe med det jeg snakket om det før, at bare fordi jeg kjenner meg så utrolig igjen i denne personen som har sendt denne meldingen, fordi jeg fant mye halvsketsjig, jeg vil si i de her banene, på mobilen til min eksfjæreste. Og det var sånn,
Da var det sånn, han var borte litt da jeg hadde dritdårlig tid og hjertebanka, ikke sant? Fordi han la den aldri fra seg.
Så fant jeg sånne her ting, veldig sånn, jeg vil si i utrolig gråsone, altså for meg nå, i dag, uakseptabelt. Men første forholdet jeg var i, deep in, vanskelig å vite hvordan jeg ville med. Og da var jeg for flau til å si hva jeg fant. Fordi jeg var flau over at jeg hadde gått på telefonen. Og bare sånn sett i retrospekt, så er det bare...
hadde jeg den største rett i verden til å gå på telefonen. Også bare på grunnlag av det jeg fant, det lille. Og jeg vet jo at kroppen min, når jeg hørte den Snapchat-lyden komme inn, det bare knøt seg hele kroppen min. Og det var bare et så anstrengt forhold. Jeg følte at jeg alltid visste hvor den mobilen hans var. At det var en forlengelse av min kropp. Jeg var så klar over hvor den var hele tiden. Og
Det føltes ut som at der inne er det noe som kan endre livet mitt. Ikke sant? Og jeg hadde jo rett. Men derfor så vil jeg også si at det er ganske, jeg har sagt det her før, men mobilen til min kjæreste nå,
har jeg ingen følelser til. Det er som om det er en liten klump med jern. Det tror jeg sier alt. Jeg tror så fort man føler på ting, så er det noe på den. Jeg bare har en følelse av det. Jeg vet ikke, men jeg også føler det sånn at nå siden jeg stoler på vennene mine, så er det sikkert ingenting der, og jeg har ingen følelser rundt den mobilen i det hele tatt. Jeg vet ikke om du har den, jeg vet ikke hvor den er. Så jeg også følte det veldig sånn
Men jeg er ikke stolt på, så det gir jo mening at man tenker sånn. Så får jeg håpe at det stemmer da. Kanskje man sitter her om noen måneder og sier at det var jævlig mye som skjedde på det på byen allikevel. Jeg hadde bare mistet hele følelsen. Man må jo i hvert fall, man kan jo ikke bli kynisk heller. Har man en god følelse, så er det flott på en måte. Jeg tror det er en god grunn til det da. At man har en god følelse. Og så må man...
Man må aldri ha dårlig samvittighet for å konfrontere sånne ting. Jeg var så gæren. Det kan bruke meg som måler, hvis du føler deg litt gæren for å si det på en hyggelig måte. Jeg var helt psyko i det jeg fant nå. Jeg var hjemme hos familien hans, da var det rett ut på sjøkemoret, for hele familien satt til alle ned og sa «Det her har han gjort!» Viste alle meldingene. «Det her har han skrevet til folk!»
Da var han på jobb da. Ringte han. Du skal hjem nå. Hele familien han sitter der. Alle vet hva han har gjort. Jeg skriker han i trinene. Jeg har gått gjennom alt jeg har lest. Alt på hele mobilen min. Alt på hele bakken min. Det var helt sykt. Jeg var helt gæren. Sånn gjorde jeg hver gang. Konfrontasjonene var alltid the most savage. Jeg var så rasende. Det var ikke et gram...
på en måte vindu for han å kritisere at jeg har vært på hans personlige property. Men det var, når jeg går tilbake til det, jeg husker bare det sinne gjennom fingrene. Jeg kunne ikke styre det engang. Jeg var så sint, og det kom alltid ut i skrikeform. Man la det bare palme av mobilen i veggen, eller et eller annet sånt. Helt syke ting. Så ja, hvis du føler deg litt gal, så bare husk det. Det er lang vei før du er gæren. Og jeg føler jeg hadde helt rett. Føler du? Ja, jeg er helt enig.
Jeg lurer på hvordan man vil reagere til i dag. Jeg kan ikke tenke på det for mye. Nei, bare etter så mye erfaring og tanker, og jeg tror jeg vet hvordan jeg vil reagere. Jeg ville blitt helt tom. I det jeg begynner å teppe inn i den tankene og følelsene, så får jeg liksom, jeg gjenopplever det sinne. Jeg får en vibrerende klump i mellomhjulet, som har lyst til å knuse hodeskaller. Jeg blir så sint. Det er sinne for meg. Det tas ut for meg. Det er ingen tvil om.
Ja, fordi jeg tror jeg har bare, jeg vet ikke, jeg har vært så mye sint at jeg bare har ikke mer igjen. Det har jeg. Jeg tror sinnet også er etterfylt av, jeg har vært helt usakelig, jeg hadde vært helt usakelig. Ja. Det vet jeg. Det har ikke vært noe form for dialog. Nei.
ever again, på en måte. Og jeg ville også vært veldig usakelig. Ja, det er det jeg mener. Folk ville vært sånn, ja, hun... Hun var veldig ekstrem. Og det føler jeg, på grunn av erfaringene våre, at vi har litt lov til. Åja, ja, ja. Det er også sånn, ja, det kan jeg se fra et utenbært perspektiv, at ja, jeg har et radikalt syn på disse tingene, og ja, jeg er litt ekstrem. Men har man vært i ekstreme situasjoner, så blir man litt ekstrem, altså. Man gjør det. Og så tenker jeg at, nei, jeg vet ikke...
Jeg tror også, sånn som i forholdet mitt nå, så jeg tror de fleste har små ting man må sette grenser og forstå ting, og lære hverandre å kjenne. Altid i startfasen er det litt sånn, jeg gjør det, han gjør det. Vi har ikke helt satt seg 100%, og så satt vi 100%, og alt det der. Jeg tror det er utrolig viktig i den fasen, litt som det tidligere spørsmålet vi snakket om, når du kommer til det, ok, shit ass, vi skal satse på hverandre. Da må man være sykt tydelig på hvor sine grenser er på de greiene der. Begge to.
Og tydelig var man ikke la den andre liksom, det her er grensen for meg, fordi det her og det her og det her, og det her får meg til å føle meg sånn og sånn. Man bare er ekstremt gjennomsiktig. Man var veldig, en forventlingserklæring. Men igjen, aldri la en mann fortelle deg
at du skulle sagt ifra at det ikke var greit for deg å sende DMs og sånt for deg. Det er selvsagt. Du trenger ikke en forventningsavklaring på det. Det er feil. Og hvis ikke du skjønner det, så er du dum. Det er kokko liksom, ingen hjemme. Og aldri la man på en måte spille udugelig. For jeg visste ikke det. Da burde du sagt ifra en stykke lykta at jeg sa at hun var deilig. Hun var jo bare deilig sånn visuelt. Nei, nei, nei.
Nei. Og jeg blomster, jeg mente bare at hun har en ny utstråling, det virker som... Nei, fuck off! Fuck off! Ja, er det lov å bli fin, da? Ja, jeg skriver, ja. Ok, neste melding. Hei, Kaffeskål. Jeg opplever at mye av humøret mitt og måten jeg møter folk på avhenger veldig av hvordan jeg ser ut. Jeg har tidligere også slitt en del med mat, og føler ofte at jeg ikke kan spise noe samme dagen jeg for eksempel skal på fest, for å se og føle meg bra.
Dette kan også føre til at jeg avlyser og takker nei til ting, fordi jeg føler at jeg har spist for mye og ikke føler meg fin nok. Dette kan jeg relatere så hardt til dypt i nedskjela mi. Hvordan kan jeg fikse dette? Jeg er veldig lei meg av å gå glipp av livet, fordi jeg ikke føler meg tynn fin nok. Det første jeg kan si er at dette er at du straffer deg selv. Det er veldig viktig at det er en straff. Dette har jeg gjort helt ekstremt mye av øverst.
opp igjennom i livet. Og jeg fremdeles i dag er nødt til å arrestere meg selv på at jeg gjør. Fordi det er som om det ligger en sånn mekanisme inni der som jeg på en måte har laget for å bli en bedre versjon av meg selv som gjør det stikk motsatte. Og jeg har jo snakket om det før at jeg reagerer ekstremt stert på når mennesker rundt meg snakker stygt til seg selv for å motivere seg selv. Ja, jeg liker det ikke heller. Fordi det er en form for å straffe seg selv for å ikke gjøre det du føler du burde gjort. Og det er
aldri måten for utvikling uansett. Nei. Og akkurat det du sier her, at du går glipp av livet, er jo nøklen her på en måte. Fordi hvis du ser tilbake på livet ditt da, så vil du aldri tenke, å den kvelden hvor jeg hadde det sykt gøy,
Den kvelden hvor det var skikkelig gøy, men jeg var litt for feit. Nei. Du vil ikke tenke det? Nei. Men du vil tenke jeg gikk glipp av den kvelden, for jeg satt hjemme, fordi jeg følte meg litt for feit? Ja, for det husker man, for det er et traume. Det er et traume? Ja, du går glipp av noe fordi du følte deg feit. Dette tror jeg også er en veldig sånn, dessverre, en eller annen form for tankegang som er veldig...
lett å komme til i vår generasjon. Fordi vi ser veldig mye på nettet hele tiden om hvordan du skal forbedre deg selv. Det er liksom det alt ligger i. Og vi snakker om det å på en måte investere i deg selv som det mest positive alltid da. Så nå det er en bra ting. Jeg har snakket med deg før når folk er sånn, det er så bra du drar på trening. Nei.
Jeg tror veldig ofte så er det ikke alltid så bra at folk drar på trening. Nei, det er ofte et symptom for noe som ikke er så bra. Ja, og det er den der tilattet seg selv da, å prøve å snu litt om på det. Og det er bra jeg dropper trening. Det er så interessant det der, for det er så faktisk, jeg vet at det høres veldig sånn, det blir veldig feil om andre veien igjen, men sånn, det er faktisk de aller lykkeligste menneskene jeg kjenner når det kommer til selvbilder, selvtillit og kroppsspill.
kroppen sin, de trener ikke. Det er de som, og det er ikke sånn at det, og det er ikke noe jeg sier fordi jeg synes det er dumt å trene, jeg synes det er kjempebra å trene, fordi det er en veldig bra ting for å leve lengre. Å ha en kropp som fungerer. Ja, det er virkelig det, og det er virkelig vitenskapelig bevis at du får en bedre alderdom ved å ta vare på den unge kroppen. Og en høyere livskvalitet i forhold til liksom fysisk friskhet. Og det å kunne gå lenge og slippe å sitte i rullestol, det er så mye fordeler liksom. Så jeg synes, å,
åpenbart ikke at man ikke skal trene. Jeg trener jo jeg også, men jeg mener bare, hvis man skreller det helt ned, så kjenner jeg at hat er som oftest den største motivatoren til trening. Og det er veldig sjeldent den alderdom-tingen, ikke sant? Og det er så veldig, veldig mange av de jeg kjenner som er flinkest til å trene, som hater seg selv mest, på en måte. Og de jeg kjenner som er
dårligst på å trene, eller trene minst da det er ikke en ting for dem det er nesten de menneskene jeg kjenner som elsker seg mer jeg tror jeg snakket om det før, men jeg så en sånn der lykkelighetsting hvor det var sånn, de som trener to til tre ganger i uka, det er de som er lykkeligst de som trener mer enn det mindre enn det, da har du ofte helseplager, som gjør deg ulykkelig og mer enn det da er det ofte et usunt fokus på å trene mye, og det synes jeg er veldig interessant fordi det gir veldig mening, synes jeg
Jeg ligger jo da på lykkeligste. I forhold til... Ja, det stemmer kanskje ikke, men... Neida. Nå var det jo også denne kaffeskåleren trakk jo egentlig ikke frem trening. Det er bare en annen måte å straffe seg selv på, som kaffeskåleren her sier at hvis ikke jeg har spist, så kan det for meg i min verden, så ville det mest sannsynlig vært hvis ikke jeg hadde trent før den festen. Ikke sant? Fordi
balanserer det ut der i stedet, eller straffer meg selv der i stedet. Og det er jo det å finne balansen, for jeg ønsker å være i fysisk god form, og jeg ønsker også trening. Jeg har masse for positivt, for overskudd, for energi av det. Så er det balansen. Så du når Øde Nærdrum sa det her, det var helt fantastisk når han sa
Men man kan ikke ta folk seriøst når de er i fysisk arbeid, fordi man er i unaturlig godt humør, og det er så sant. For når noen ringer meg på trening, eller sender meg en melding, eller bare sånn, nå vil vi være med på D-season, ja! Altså, man blir i unaturlig godt humør av å trene og gjøre fysisk aktivitet. Man blir så glad. Ja, føde, altså slår til igjen.
Alt det du sier er, skal jeg ha rammer? Men her var det jo mat da. Hvis jeg spiste det jeg målte i det, så kan jeg ikke tilate meg selv å gå på den festen. For da skal jeg gå med de klærne. Og vi har snakket om dette mye. Jeg husker vi hadde en periode hvor vi har jo slitt, åpenbart, og også kan slite. Vi har også hatt venner
Og jeg husker Det var en periode vi hadde en venninne Og så var vi ute på byen Og det var så tydelig at hun ikke følte seg selv Og da klarte hun ikke å ha det gøy Og jeg husker at for meg så var det en liten oppvekker Å se det, fordi det er egentlig meg også Men nå så jeg det var utenfra på en annen person Hvor trist det var Hun så helt fantastisk ut, for det første Men hun var misfornøyd med et eller annet, ikke sant?
Og du ødela hele kvelden. Og det kunne vært en kjempegøy kveld. Jeg ville jo tenkt da, akkurat til denne kaffeskådaren, at det første som er veldig bra her, er at du har innsett at dette er et problem. Du har kommet veldig langt i det. Du har kommet veldig langt i at dette ikke er et verktøy for deg for å bli bedre. Det å straffe meg selv, det her er ikke et verktøy for deg å ha et bedre liv. Og det må være målet her. Målet må være å ha det best mulig i livet, ikke sant? Og målet må ikke være, kan ikke være, å være penest mulig i livet.
Jokeren her er jo at du aldri kommer til å synes at du er pen nok. Nemlig. Det kommer aldri til å skje. Så du kommer aldri til å kunne dra ut. Eller forhåpentligvis kommer det til å skje, men ikke med denne metoden. Med denne mindseten kommer du aldri til å kunne dra ut. Fordi du kommer aldri til å se deg spille hver sånn «Jep, diggest i Oslo, helt nydelig, ja, så hot». Folk kommer til å bare «Wow, wow, wow». Jeg kommer til å bare «Dur, dur, dur». Jeg burde gå i minste shortsen og bikini-top. Let's go. Det kommer aldri til å skje.
Og da kommer du aldri til å kunne ha det gøy, fordi det ikke kommer til å skje. Og det må man innse også, på en måte.
Det kommer litt til å skje før du skifter fokus. Det er akkurat det. Fordi når du skifter fokus, så plutselig skjer det ut av det blå. Ja, men det er det jeg mener. Fordi det å føle seg vakker, det kommer av andre ting. Men når man har det her, er i denne giftige sporet, så kommer du aldri til å føle deg pen. Så du kommer aldri til å være pen nok til å dra ut, da. Ever. Nei, og jeg tror jo det eneste jeg kan si i forhold til hvordan jeg håndterer det, er jo at...
Vi er mennesker, og jeg tror i prosessen til å utfordre deg, så må man finne en slags balanse. Men du er nødt til å utfordre deg, og du er nødt til å bestemme deg for at dette er et problem, og ikke et godt verktøy for å bli en god versjon av deg selv. Du kan ikke tilate deg og si at dette er et godt verktøy. Fordi
Det betyr ikke at man klarer å bli kvittet over natta, liksom. Nei, nei, nei. Men at hver dag må på en måte være et valg om å prøve å ikke leve etter denne malen du har bestemt at du må leve etter for å være god nok for å kunne leve. Ja, ja.
Du skal leve uansett. Livet går videre uansett om du klarer å fullføre den lista med alle de tingene du må gjøre for å være god nok, så blir det en ny dag i morgen, og ting skjer. Og hvis du vil være med på det, så må du klare å godta at du ikke kommer til å nå alle de målene du setter for deg selv. Og det er det da, jeg setter også veldig mange sånne mål for meg selv, som du er bare nødt til å kunne gi slipp. Ja, man må det altså. Det er funnet på. Ja. Ja.
Det er det. Og man lager det mer sånn for at jeg, ja, fordi hvis jeg skal på den festen der, da rekker jeg å dra og trene der, og så kan jeg dusje, og så kan jeg da kanskje ta på meg selvbending. Altså nå prøver jeg bare å ta på meg i hodet, tror du. Og da vil jeg se fin ut i den toppen, og da vil magen min også, kanskje til og med ser helt lik ut, men i hodet mitt vil jeg godkjenne å gå i den toppen. Fordi jeg har i hvert fall trent, ikke sant? Eller jeg har spist den med den mengden. Alt det her, har du lagd til en eller annen regel i hodet ditt, sånn, det er det som skal skje, da kan jeg gjøre det.
Det er tull. Det er funnet på. Du har funnet på det hodet ditt her og nå. Ja, det er funnet på. Det er ikke en regel. Det er ikke en enten eller. Nei, nei, nei. Det er ting du har funnet på. Og det er funnet på, liksom. Det er litt dæmonisk, på en måte. Det er fra en veldig sånn...
Det er funnet på deg, en slags djevel som besitter kroppen din. For det er jo ingen som sitter og dagdrømmer om disse tingene som en sånn, det vil jeg. Man må jo se på det litt sånn også. Du er på en måte i en kamp mot en slags djevel. Det har jo endt opp med for meg for eksempel at når folk sier at hvis jeg drar og trener, så må jeg vende for eksempel snekkpinn til og så videre. Som jeg skjønner, som ikke har det forholdet til deg. At han sier så flink du er.
Så flink du er, er på en måte ikke... For det første går det ikke inn på meg i det hele tatt. Skjønner du hva jeg mener? Ja, du føler deg ikke flink. Jeg føler meg ikke flink som drar og trener. Men det er for at jeg har bestemt meg for at jeg er nødt til å kartlegge disse tingene jeg gjør for å straffe meg selv. Og det betyr ikke at hver treningsøkt er det, i det hele tatt. Men de treningsøktene jeg velger å ta da,
da er det likevel sånn, dette gjør jeg for at jeg skal få til en eller annen form for balanse i livet mitt. Og det er ikke fordi jeg er så flink som trener. Det er ikke en positiv gullerolte til å gjøre. Det er ikke naturlig å ha på sofaen og være sånn, i dag har jeg ikke lyst
I dag liksom bare, men jeg skal bare bli litt sterkere. Det var ikke det som skjedde. Det var ikke det som skjedde. Det er ikke det som skjer inni meg. Inni meg er det en helt annen prosess, ikke sant? Og de dagene jeg ikke trener, så jobber jeg aktivt med å tenke at jeg er god nok, selv om jeg ikke drar og trener. Det høres jo veldig rart ut for folk som ikke sliter med en sånn avstraffingsmetode for seg selv. Men da tenker jeg at jeg må...
tvinge meg selv til å godta at jeg kommer ikke til å få falle den ene dagen. Så for eksempel når jeg er syk, så sliter jeg meg at jeg blir veldig neff for, ikke fordi jeg er syk, men fordi jeg ikke kan trene. Fordi jeg blir redd. Nå er jeg helt åpen om det her. Det er en veldig negativ
ting som jeg på en måte håndterer da, eller prøver å jobbe mot hver dag, og da blir disse tingene som så flink du er det blir bare helt sånn absurd for meg. Ja, det skjønner jeg
Og det er veldig rart for en person som har et helt normalt forhold til trening. Ja, ja. Tenker du, hva så flink det er å komme deg på sofaen og skal på gym? Jeg vil jo høre det, på en måte. At sånn der, du har vært skikkelig flink og trenet siste, så motiverer det meg til å gå litt mer da. For det er sånn, ja, jeg vil holde det oppe og sånn. Ja, jeg skjønner jo det. Ja, så for meg funker det jo ikke sånn. Men det er jo fordi jeg ikke tenker sånn her. Nemlig. Jeg kan jo si det til kjæresten min. Ja.
Ja, ja. Du var så flink der. Ja, fordi du vet at det kommer fra en helt annen motivasjon. Helt annen motivasjon. Og det er en helt annen indrekamp. Indrekampen min er å si at jeg har ikke lyst i dag
Men jeg kommer til å føle meg så bra hvis jeg gjør det. Og da er jeg flink. Når jeg faktisk klarer det. Jeg trenger å høre når jeg velger å ikke dra og trene. Så flink du er. Som står imot, ikke sant? Så flink du er som står imot. Og det kjenner jeg. Jeg trenger det omvendte. Ja, det kjenner jeg. Jeg trenger at folk minner meg på at du trenger ikke det for å være god nok. Nei. Og det er det samme jeg tenker her da. At...
du trenger ikke disse avstraffelsesmetodene for å være god nok, du trenger ikke å ha gjort alt dette for å være god nok. Og det vet du jo, selvfølgelig, i teorien, men du er nødt til å faktisk også kanskje da kanskje de menneskene som står deg nærmest gjøre klar over det her, for at ikke de, for veldig ofte så legger vi opp til at vi gir positive forsterkninger til på en måte å
være et papiret riktig menneske, ikke sant? Ja, men akkurat det hun sa med å liksom skulle være sulten før man skal ut og sånn, det er jo veldig klassisk sånn, veldig klassisk videregående ting, for det starter med at man vil bli full som mulig. Eh,
Veldig mange, og da blir man fyller Hvis man er sulten, ikke sant Så er det mange som starter med det i 16-årsalderen 17-årsalderen, når man begynner å drikke og sånt Av den grunnen Og så er det mange som holder på det av utsendet ting Men akkurat det tror jeg kanskje er litt viktig Å si i hvert fall Det er veldig konkret ting å si til vennerne Jeg sliter med det Å liksom
alltid skal dra ut så sykt sulten. Jeg synes det er vanskelig å spise før jeg skal ut, så det hadde vært fint hvis vi bare får seg sammen, sånn at alle bare er sånn chill på at vi skal spise, forstår du?
Hvis du skjønner At vi ikke har en sånn der Ingen har spist, skjønner du hva jeg mener? For det er jo en kultur det også Som andre i dag kan komme ut av dumhet Åja, shit, jeg har ikke spist i dag, blir jeg full! Mens du tenker, jeg har ikke spist i dag, så i dag er jeg fin Det er to veldig colliding ting Så det kan jeg bare være litt ærlig om, kanskje Ja, og jeg kan love dere alle At dere har en jævlig mye bedre kveld på fylla Hvis dere spiser før dere drikker Og dere har også
en mye bedre dag dagen etterpå. Og det er en sånn ting som jeg kan tenke på når... Jeg også kan selvfølgelig enda opp med å velge å ikke spise, for jeg har lyst til å se...
i et eller annet rar, søkka verden er bedre ut. Man gjør ikke det. Det er jo en psykisk ting, for du har ingenting å si om du spiser eller ikke. Du kan mulig legge på seg et måltid. Men jeg kan bare si for deg, dagen derpå, i forhold til restituering etter at du har drukket alkohol, så er det mye sunnere at du spiser. Og så er det gøyere, og så blir du ikke kvar. Det er noen sanks for å spi hjem i mindre og...
Hvis du skal tenke på kroppen din fysisk, hva som er best for den til og med, hvis det gir deg noe, så er det best at du spiser. Du kommer til å da fortere hente deg inn, liksom. Ja.
Ja, men obviously, et sprit på gift på tom mage er jo åpenbart ikke det beste. Vi må jo ha noe som absorberer det, og gjerne karbohydrater. Det gir jo veldig mening. Så svaret, eller ikke svaret da, men rådet, eller hva man skal si, erfaringen, vil jo være at du er nødt til å på en måte, du har funnet ut at dette er en negativ ting,
du er nødt til å kartlegge hva er det jeg egentlig gjør for å straffe meg selv og de tingene jeg utfordrer meg selv på og som jeg prøver å gi meg positive forsterkere når jeg klarer å utfordre det og ikke når jeg klarer å gjennomføre det ikke snakk stykk til deg selv når du ikke klarer å snakk når du spiser før
Før du skal ut, ikke si faen, nå burde jeg ikke få lov til å dra ut til deg selv. Nei. Prøv å fokusere på at dette er riktig. Dette er bra. Nå gjør jeg en fin ting. Jeg gjør en bra ting for meg selv. Dette er bra for at jeg skal klare å leve dette livet og bli bedre menneske mot meg selv og få en bedre opplevelse av livet. Ja, ja, ja. Det er det du må fortelle deg selv da. Ja, det er det. Vi går ut på det. Vi sier kaffeskål og vi høres på onsdag. Kaffeskål!
Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!