#217 Tre år med podkast <3 Førsteinntrykk, konfliktsky og hvite løgner!
Frida og Øyunn diskuterer sin podcast, Kaffeskål, og feirer tre år. De reflekterer over sine roller i podkasten, sammenligner seg med andre podcastere som Erlend og Steinar, og diskuterer utfordringer som å bli et «skall av seg selv» på jobb. De nevner også et samarbeid med Always Ultra og en HBO-serie, "The Rehearsal", om flykrasj og kommunikasjon.
00:00
Kaffeskål-feiringen fortsetter med refleksjoner om lyttere, favorittfremføringer og humoristiske samtaler mellom vertene Holden og Frida.
09:22
Podcasten diskuterer kunnskap, meninger og redd for offentlig kritikk, og hvordan personlig erfaring påvirker deltakelse i media.
13:28
Taleren deler erfaringer om å bevare sin ekte selv i nye jobber og relasjoner for å unngå å bli misoppfattet.
18:03
I denne episoden diskuterer de viktigheten av å være seg selv i relasjoner og hvordan vennskap kan utvikle seg til kjærlighet.
24:54
Sosial usikkerhet kan føre til alvorlige konsekvenser, som vist i flystyrt, hvis folk ikke tør å kommunisere ærlig.
Transkript
Nemnt i episoden
Kaffeskål med Hollund & Krogh
Podcastens navn, nevnt gjentatte ganger.
Frida Hollund
En av podcast-vertene.
Øyunn Krogh
En av podcast-vertene.
Erlend og Steinar
Andre podcastere som blir sammenlignet med Frida og Øyunn.
Spotify
Plattform hvor Kaffeskål distribueres.
Always Ultra
Sponsor for episoden, nevnt i sammenheng med menstruasjon.
HBO
Streamingtjeneste hvor serien "The Rehearsal" vises.
The Rehearsal
HBO-serie om flykrasj og kommunikasjon, nevnt som inspirasjon.
Nathan Fielder
Komiker og innholdsskaper bak "The Rehearsal".
Ford Puma Gen E
Sponsor for episoden.
Shopify
Sponsor for episoden, nevnt av Charissa.
Charissa
Person som anbefaler Shopify.
Årets Spille
Reality-program som diskuteres, med deltakere som Siri Kristiansen, Ellen, Sofie, Hanne Krogh, Viktor, Jon, og Triana.
Siri Kristiansen
Deltaker i "Årets Spille", sammenlignet med Frida og Øyunn.
Ellen
Deltaker i "Årets Spille".
Sofie
Deltaker i "Årets Spille".
Hanne Krogh
Deltaker i "Årets Spille".
Viktor
Deltaker i "Årets Spille".
Jon
Deltaker i "Årets Spille".
Triana
Deltaker i "Årets Spille".
Deltakarar
Host
Frida Hollund
Host
Øyunn Krogh
Sponsor
Charissa
Sponsorar
Always Ultra
Ford Puma Gen E
Shopify
Poeng
Hele podcast-jobben vår føles veldig fake. Det føles ikke ekte.
En interessant refleksjon over den uvirkelige følelsen av å ha en populær podcast.
Jeg tror Frida hadde vært min favoritt hvis jeg hadde vært på Kaffeskål.
En morsom og tankevekkende kommentar om dynamikken mellom programlederne.
I 80% av flystyrt skyldes kommunikasjon mellom pilot og co-pilot.
En overraskende statistikk fra Nathan Fielder sin serie om flykrasj.
Man må ikke være for solstrålet de første dagene på en ny jobb. Man må ikke det.
Et viktig tips for å unngå å bli låst fast i en rolle som ikke stemmer overens med ens egen personlighet.
Påstandar
Kommunikasjon, eller mangel på, mellom pilot og co-pilot er årsak til 80% av flykrasj.
En påstand basert på research presentert i Nathan Fielder's serie "The Rehearsal".
Å være for mye eller for lite av seg selv på en ny arbeidsplass kan føre til at man blir låst i en rolle som ikke er ekte.
En påstand basert på programledernes egne erfaringer.
Folk lyver ofte om små ubetydelige ting for å unngå konflikt.
En påstand basert på en programleders egen erfaring med lyving.
Lignende
Lastar
Hapspot. Erstaunlig vokst. Erstaunlig enkelt.
Starte nå på hubspot.de.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden snakker vi om det å ende om som et skalv av seg selv. Og Frida forteller noe veldig interessant forskning om hvorfor fly krasjer. Kaffeskål! Kaffeskål!
Velkommen, kjære lytter, inn i vårt safe space som heter Kaffeskolen. Utrolig fint. Terapeutisk. Det er litt utrolig å tenke på at nå er vi jo på vårt tredje år. Det er helt utrolig. Det føles godt veldig fort. Det er helt sykt når jeg sa det høyt nå. Vi har poddet i to og et halvt år nå, Frida. Jeg vet det.
kom en jente bort på det der etøysmarkedet, som sa sånn at hun har hørt hver eneste episode fra første episode, da. Det er helt utrolig. Ja, og da var det mye sykere enn før. Ja. Hvis du skjønner. Fordi når jeg hørte det innen det første halvåret, så var det sånn, ikke sant? Så da var det en i uka? Ja, da er det sånn, ja, da har du hørt hva, da, 50 episoder, eller? Skjønner du? Men nå er det sånn, du har hørt mange hundre episoder. Og det er helt utrolig. Det er helt utrolig. For en
Tillitserklæring? Ja. For at vi får lov å liksom ta plass i hverdagen din på den måten. Det vil jeg bare si til alle dere som hører på Kaffeskolen, det er en enorm tillitserklæring. Ja, det er helt nydelig. Og noe av det er bare, nei, det er så
utrolig stas. Jeg merker at jeg ikke tror så mye på det. For meg er det en veldig sånn der... Hele podcast-jobben vår føles veldig fake. Det føles ikke ekte. Fordi det føles som noe vi bare later som. Du og jeg har en podcast som folk hører på. Fordi vi sitter jo bare her og prater. Og så er vi sånn, nå skal vi på kontor, og vi må passe på å spille noen episoder og alt det der. Det er det vi forholder oss til. Men vi forholder oss jo ingenting til at veldig mange hører, vet du. Så jeg får like sjokk.
sjokk. Hver gang jeg prøver å tenke litt på det, så tenker jeg, nei, men nå overdriver du, tenker jeg. Og så slutter jeg å tenke på det. Bare med en gang vi begynner å snakke om det, så blir det som om vi må være litt mer out there. Ja, vi må out med det. Ja, med en gang så blir jeg sånn, vi må møte dem, og vi må være innovative. Jeg synes kanskje vi burde ha bransjet ut i Skandinavia. Hadde vært gøy å liksom få litt svensklytter eventuelt. Ja, jeg tenker
Jeg vil gjerne bradskjutisk kanten av Kanskje noen danske lytter også? Eller noen svenske lytter også? De forstår ikke hva vi sier Jo, de forstår hva vi sier
Mange gjør det. Det er jo åpenbart de som må forstå hva vi sier som hører på. Men kanskje vi skal begynne å snakke litt svorsk, så kanskje det blir større sjanser. Jettebra og sånn. Ja, vi kan bare anvende svenske ord, men allikevel prate norsk. Da gikk det veldig sakte. Ja, da er det bare å trykke på to speed. Men ja, det er i hvert fall en idé da. Det hadde jo vært gøy. Det synes jeg er veldig imponerende å ha hørt på alle til nå.
Det er nesten litt sykle. Jeg kan ikke tro det. Jeg kan ikke tro det. Jeg kan ikke tro det. Og da, en ting jeg følte på Frida, det her føler jeg veldig sjelden på. Jeg føler veldig sjelden på sånne ting. Men i det siste følte jeg litt på, jeg tror Frida hadde vært min favoritt hvis jeg hadde vært på kaffeskål. Oi. Hva er det for noe køkking? Ja, hva da? Ja, men det er
Ja, tror jeg. Jeg hørte egentlig på en annen podcast, for jeg hører ikke så mye på vår podcast. Jeg hørte på en annen podcast, og så går den rett over i vår. Fordi det er tydeligvis, det tenker jeg er en veldig positiv ting da, at Spotify tenker at dette er en podcast du liker, her kommer en annen vi tror du liker, og så er det vår egen. Så det tenker jeg er flott. Du liker den aller best. Du vil bare ikke høre på den, men du liker den aller best. Ja, Spotify har skjønt at dette er ordentlig bra innhold rettet mot deg. Ja, det er bra jobba.
Og så vet den ikke at det er jeg som sitter og snakker i den poden. Men jo, jeg sitter og hører på og tenker at Frida ville også vært min favoritt. For jeg tror faktisk du er favoritten til de fleste som hører på den. Nei, det er jeg ikke. Nei, det vet jeg for en fakt at jeg ikke er. Fordi du, jeg får jo høre hele tiden hvor mye folk elsker deg. Nei, det er det dumme til. Nei, det mener jeg.
Jo, jeg får det. Jeg får jo høre det omvendt da. Ja, men det er jo nødt til, det er jo veldig vanlig at folk fremskakker hverandre. Ja, men når jeg hørte på da, så fikk jeg den relasjonen at jeg setter veldig pris på, og det er jo ikke så rart, fordi du er jo en av mine favorittmennesker i livet også. Jeg setter veldig pris på den karakteren Frida Holden i kaffeskål, ikke sant? Og det er faktisk ikke en karakter, det er litt gøy med kaffeskål, som jeg bare sier, at det er deg. Så det er flaks. Men jeg tenkte ordentlig over det, at jeg tror at jeg hadde hatt deg som favoritt, ja. Ja.
Men misforstå meg rett, jeg synes ikke det er noe galt Fordi jeg tror veldig få har en favoritt og misliker den andre Det er bare sånn Åh, denne her personen synes jeg er litt ekstra gøy Når snakker Jeg vil jo bare si også at Åpenbart har ikke man seg selv som favoritt Ingen har det Jeg bare tenkte virkelig sånn, det hadde jeg hatt Den eneste grunnen til at jeg ikke hører på kaffeskall Er jo fordi jeg vil ikke høre på meg selv
Frida, ikke faen at du hadde satt på en episode med meg og noen annen. Jeg hadde ikke satt på to episoder i uka med deg, nei. Det hadde jeg ikke. Det hadde vært litt mye, fordi jeg henger med deg hele tiden og spiller din podcast hele tiden. Og snakker på telefonen. Så det blir litt vel. Jeg hadde ikke hørt to episoder i uken med deg som sier de samme tingene som jeg vet om fra før. Selvfølgelig. Men poenget mitt er om jeg hadde hatt mye mer interesse av å høre
podcastepisoder med deg og en som var ikke meg, men som hadde min plass enn å høre på meg selv. Mye større interesse. Og jeg hadde koset meg. Men det gjør jeg ikke, ikke sant? Så det hadde vært tørr
Tør jeg si litt rart om du hadde sittet og reflektert hjemme? Ja, jeg er virkelig min favoritt, og jeg digger meg selv i kaffeskål. Ja, det skjønner jeg også, men jeg prøvde å se det utenfor. Åpenbart var jeg ikke meg der jeg satt og hørte på denne. Jeg så for meg at jeg hørte på to fremmede. Jeg satt ikke for meg og tenkte nå hører jeg på meg og min beste venninne, og jeg liker min beste venninne. Det er ikke meg. Det er ikke meg best. Ja, for det...
Det tror jeg er et sunn etterpå. Ok, ja bra. Men nei, jeg sette seg til det derfor, og så prøvde jeg å sammenligne det med andre type podcaster som har litt samme rollefortelling med oss, så at jeg ofte liker den rollen du har da. Hvem andre podcaster er dette? Nei, bare sånn generelt. Jeg vil jo si at... Jeg vil bare høre. Jeg vil jo kanskje tenke Erlend og Steinar. Jeg vil jo si at du er Steinar. Definitivt. Og Erlend. Ja, ja. Det tenker jeg alltid når jeg hører på. Ja. Det er kanskje den tydeligste. Det er tydelig. Ja.
Og det er på en måte Toot our horn voldsomt Vi er fullt klar over Vi vet at vi ikke er like bra påskere som dem Det er ikke det vi prøver å si Det går bra Vi sier bare Akkurat som når man ser på sexene sittet når man er barn Hvis jeg skal være noen Så er jeg den, ikke sant? Og det er det samme vi sier om meg Du er steinverd og jern Mer enn vi er motsatt, ikke sant? Ja Og hvis jeg skulle tenke etter søppeldynga Så ville jeg tenkt at Det var Henrik Farle i Ørnest Josef og Martin Leprø Da ville jeg tenkt at Jeg var Henrik Og du var Josef Og Inge også var Martin Mhm
Hva med bære med bær?
Ja, det er jo jeg, Martin Beir Olsen, og du er Lars Berrum. Nei. Jo, Frida. Jeg har ikke hørt den eneste episoden, men jeg bare synes det var morsomt. Jo, det er akkurat som Martin Beir Olsen er Erlend, og Lars Berrum er Steinar. Ja, ok, men det visste ikke jeg. Men jeg har jo ikke sett så mye, jeg har ikke hørt noe. Jo, han ene er også høy, og den andre er liten. Det er veldig gøy, for jeg er ikke liten, men du er jævlig høy. Det er noen takk for dette forskjell. Nei, det må nok bli sånn, bortsett fra...
at Lars Berrum er innmari god på å mispronounce ord. Ja, så der er den deg. Der har vi en crossover da. Men det her handler om liksom viben. Ja, viben generelt. Men det er gøy hvordan jeg også gjør det ofte når jeg hører på mannlige podcaster. For det er da jeg synes det er... Jeg hører jo bare på mannlige podcaster, fordi jeg er seksist. Hater damer. Neida, fordi jeg synes damer er gnole å høre på, vet du, på kvelden. Fokus over. Jeg må høre på menn. Sikkert fordi jeg har en kvinnelig dialog inne i hodet mitt 24 timer i døgnet. Man blir så jævlig lei. Man trenger noe annet. Eh...
Og da klarer jeg også veldig lett å være sånn. Da er jeg alltid sånn, hvem er unødvendig med meg? Jeg gjør alltid det, ja. Men det er jo ikke så rart når det er jobben vår. Det er jo ganske naturlig at vi gjør. Jeg føler at vi har ganske tydelig etablerte roller, ja.
Ja, det klarte jeg. Tror du ikke det? Det ble tydeligere og tydeligere jo mer vi holdt på, og så har det satt seg, og sånn har det vært siden, vil jeg si. Men det har jo vært hele vår, hva skal man si, approach til dette prosjektet, podcast, at det skal bare føles naturlig, og der strømmene tar oss, skal vi. Ja, og dere vokser med oss. Og dere vokser med oss. Og podden vokser med oss, så den vil følge naturlig vår gang. Ja, og jeg har vel, kan vi si at en karakter,
kanskje litt tydeligere ledertype? Det kan man absolutt si. Er det mulig? Eller er det å dra den? Det synes jeg er helt lov å si. Så det er naturlig at man tar en viss og et litt større kontrollbehov.
Helt lov å si det. Når man hører på Erlend, så hører man at han har veldig mye kunnskap om veldig mange ting som Steinar ikke har. Nei, det er ikke sånn vi to er. Det er jo veldig sant. Han ene er åpenbart skikkelig politisk engasjert. Men det stemmer ikke at jeg har mer kunnskap enn deg. Det blir vel en ronkekonkurranse. Det har blitt tatt til seg. Nå synes jeg det er vrangt. Det er åpenbart når man hører på kaffeskål
at det er en av oss som er mer, kan jeg si, illeskjeld, som har mange ting. Ja, og du har mange ting du kan mye om, som er sånn fakta-aktig, som du snakker om, som er sånn, ikke sant? Og jeg kan mange funnulige ting jeg også, men det er kanskje ofte litt mer random underholdning. Ja, det vil jeg si. Du kan mer random ting enn meg. Ja, det er jeg enig i. Så da mener jeg sånn, typisk, på et fordommet språk, smarte ting da, hvis du skjønner. Som du sier, smarte ting. Takk. Og jeg synes det er ingen problem å mene noe om alle de tingene uten å på en måte...
på en måte føle at jeg har ikke noe mye kjøtt på beinet, men jeg kan godt mene noe om alle de tingene. Hvis du skjønner. Og det føler jeg at det gjør Steinar og Erlend nå. Det var poenget mitt. Veldig ofte hører jeg på dem, og han sier sånn, her var det, og ja, ok. Ja, det mener jeg det om. Og så bare velger han en mening der og da, og det relaterer jeg veldig til. Ja, det er sant. Det er et godt poeng. Det var det jeg skulle komme frem til. Ja, jeg liker det. Og jeg har også lagt merke til, ikke for at dette igjen skal bli en runkeepisode av Erlend og Steinar. Nei, det må vi slutte med. Men jeg har også lagt merke til at Erlend er litt reddere for å bli kansillert. Ja.
Til tider. Det er fordi han har vært og hatt opplevelser med at folk har arrestert han og sånn. Så han har blitt litt mer sånn, og det er jo jeg også. Vi begge to er egentlig som en eller ting stert. Så blir han plutselig litt skadet av det offentlige rom. Ja, det kan jeg også være enig i. Jeg har også en likhet der, ja. Jeg klikket meg inn på en lenke her om dagen. Dette var etter Spillefinalen.
Hvor det sto, «Viktor svarer, derfor stiller ikke æren til et eneste intervju». Tenkte jeg det var moro at Viktor skal svare på det. Syn på Viktor. Klikke meg inn, og det eneste var at Viktor sier nei, han vil ikke. Nå har jeg lest med årskriften.
Du leste den til oss også? Ja, apropos det vi akkurat snakket om. Så kjenner jeg meg jo ofte igjen i Ærlen Mørk også, og du sikkert i Steinar og Ment også. Det er jo ikke sånn at vi er disse menneskene på ekte. Men de to tingene jeg tror jeg har kjent meg mest igjen med i Ærlen Mørk noen gang, det ene er spørsmål.
Spot on, det tror jeg når du hørte denne episoden, så tror jeg du tenkte på meg. Og det var når han satt med finlandsette, for han var så drittlei at man blir filmet når man spiller podcast. Det er meg. Det er meg. Det er mitt ståsted i det, og jeg er helt enig at det må til. Og jeg er helt enig at jeg skjønner at det gjør podden større. Jeg bare vil ikke, og jeg er skikkelig imot det. Men for Guds skyld, må jo det. Ikke sant? Man er skikkelig imot, men man må. Og det er bare sånn, wow. Og når det er stor, stiller ikke til noen intervjuer til det reelt program man har vært med på. Alt.
aldri relatert til noe mer, bare fordi jeg var med på et reality-program, og det siste jeg ville i hele verden var å bli intervjuet. Ja, og det bestemte vi oss for å slutte med. Ja, men det relaterer vi til også. Det var ikke som om den presserunden vår var sånn jomende glede. Nei, fy faen, nei, nei, nei. Skanske hadde baller til å si det. I noen kontrakter da, der det jo nå...
er det jo sånn at du må, det er også en interessant ting, at det er med i kontrakten står det du må stille til en pressedag og være med på intervjuer. Stemmer. At det er en del av, du er ikke ferdig med jobben hvis du er med i et realityprogram før du også har stilt på denne pressedagen. Så det er kontrakt
bunnet, rett og slett. Så hvis du ser noen ganger av de massive presserundene hvor du kommer i, det er ofte fordi sånn er det. Sånn er det. Sånn er businessen. Det er skrevet under. Betalt, kjøpt og betalt. Jeg hadde et møte her om dagen, og så bare snakket vi litt rundt tiden fremover, og så tenkte jeg, la jeg merke til at, fy faen, jeg har trukket meg veldig mye tilbake fra det offentlige rom. Ja, det har du. Ja, og det er sånne ting som jeg tror... Du har jo trukket deg inn i ditt stuerom. Jeg har trukket meg inn i mitt stuerom, Frida. Ja.
Det har du. Jeg har ikke been out there. Nei, det har du ikke. Jeg følte at Tice Awards var en liten peekaboo, og så var det rett inn i skallet mitt igjen. Som vår veninne sa, som hadde vært på sin arbeidsplass i noen måneder nå, og ikke trivdes, hun sa at jeg hadde blitt et skall av et menneske, et skall av meg selv. Ja, det er du jo. Flott. Men du har trekt deg litt tilbake, og jeg tror det er bra.
Ja, apropos det, jeg vil videre til å snakke om skal av menneske i stedet. Ja, du vil ikke det. Nei, det var kjedelig å snakke om. Kjedelig å snakke om at jeg ikke har vært så mye på rødløp. Ja, men så var det litt vel da. I starten av episoden med våre, så var det liksom bare sånn der. Denne uka skal vi valme hans på mandag, tirsdag på duppa, trippa på vikseren og pikkeren og smikkeren. Og det var så mye. Ja, og jeg ser det nå. Jeg så en vlogger en gang som sa sånn, bli med meg på tre venter i Oslo denne dagen. Og jeg tenkte bare...
Det ret meg. Ja, ja. Øhm...
Det skal godt gjøres å gjøre igjen. Ja, men likevel, man vil ikke slutte å bli innva, ikke sant? Man vil ha muligheten, Brida. Hvertfall, det skal snakke om det her med, og det tror jeg folk har relateret til, det å starte en jobb og føle at du mister deg selv. Så dette er et tips som jeg skal prøve å følge selv. Hvis jeg en gang skal starte en ny jobb, gå inn i en ny jobb, pass på hvordan du går inn i jobben. Fordi du kan, hvis du for eksempel ikke klarer helt å vise hvem du er den første måneden,
så kan det bli veldig vanskelig. Tror jeg da. Ja, det er for sent. Det er for sent. Du har et endu. Du kan bli låst i at alle tror du er den personen og oppfører deg som om du er den personen. Og det er utrolig vanskelig å komme seg ut. For eksempel hvis du går inn i en jobb og er veldig stille og rolig. Og jeg misforstår meg rett. Dette her kan funke, liksom. Alle er det første dag, liksom. Ja, men veldig stille og rolig. Og du kjenner at, oi, jeg klarer ikke å bryte den barrieren. Så går det en måned.
og hvor lenger tid det går, så blir det til slutt nesten umulig, og du har plutselig blitt hun stille og rolig. Du har fått en rolle på jobb, som ikke er deg. Du er kanskje egentlig hun skikkelig gøy og morsomme, som pleier å ta ordet og være like og spærlig. Men hvis du plutselig gjør det nå, så kommer alt til å si oi! Og det vil du ikke ha. Nei, det er ikke det du ville, ikke sant? Så mitt tips, det her handler om når du går inn i en ny relasjon, punktum. Ny jobb, ny forhold. Prøv så godt du kan å være deg unapologetic,
Åpenbart så er man litt tøffeligere i starten, og litt mildere kanskje, men prøv så godt du kan. Fordi hvis ikke, så kan du være låst, altså. Relaturer du litt til at du gjør litt, det gjør jeg nemlig, litt motsatte for å avvepne meg selv. Så det er min strategi, det har alltid vært, når jeg går inn i grupper, at det er meg på steroider i de første fire dagene, men
Men det er også ille. For da får de nemlig et veldig skjevt inntrykk av hvordan du er, selv om de får essensen riktig av din personlighet. Men de blir sånn, du er hun! Ja, og da har du plutselig den, ikke sant? Og det kan være like vondt, for da er du fanget i et utatt mennfengsel. Ja, og det er det jeg mener. Det er de to veiene du kan gå. Du kan være for mye av deg selv for å overkompensere. Og for å gjøre det til og med tydelig. Sånn er det for meg.
avvepningskommentarer hele tiden sånn, åja, nei, jeg er jo helt håndær, eller noe sånt, og så plutselig har du satt deg selv i så mange båser for folk rundt deg, at de blir helt sjokkert av din ekte personlighet. Ja, så det er både opp og ned, og nei, så det å bare prøve så godt man kan, og det kan være vanskelig i sånne situasjoner, fordi det er pressende, men å være en litt
en ekte utgave, en versjon av deg selv som du er komfortabel i og trives med å være, og du vet du kan være over lengre tid, prøv å introdusere den. Det er litt flaut å tenke på, for jeg tror jeg har behov for å karikatere meg selv for å ikke være flau. Jeg tror jeg blir veldig mye mer genert hvis jeg ikke lager denne slags karakteren som folk kan bli kjent med. Jeg tror ikke jeg tør det, rett og slett.
Det er jo skummelt å være seg selv. Det er jo det skummeleste som finnes nesten. Men det kan jo da ende på at du er et skall av et menneske. Eller at du må si opp fordi du ikke orker å være så teatralsk på jobb lenger. Så morsom. Så mye jokes. Og de forventer, og det verste er når de sier «Du er en solstråle! Du kommer alltid inn og sprer så mye glede i rommet!» Det er presse.
Det er presshøyen. Når du da faktisk kommer på jobb, når jeg var hjemmesykepleier, sånn halv syv om morgenen, på en regndag, og kjæresten din har vært utro, og du skal være en sol, og du skal spre så mye glede i det rommet. Det er umulig. Det er en umulig oppgave. Og da kan du ikke være neutral en gang, uten å si, hva er det med deg i dag? Og så må du åpne deg.
Ja, du må åpne deg. Og det har vi gjort bortom her, så her. Det er veldig få mennesker i livet jeg faktisk vil ha spørsmålet. Hvordan går det egentlig? Jeg synes det er en uting at vi skal gå rundt og spørre om det. Man må ikke være for solstrålet de første dagene. Man må ikke det. Men du må heller ikke være for tilbaketrukken og innsla til jeg er til. Nei, du må ikke det. Du må være en realistisk amount. Ja, noe som du er komfortabel med. Og det her, det mener jeg også når du går inn i et forhold. Ja, å ja. Det er det.
Enda mer. Enda viktigere, helt klart. Fordi du skal på en måte være kjæreste hele døgnet, mens på jobb skal du heldigvis mest sannsynlig, hvis du har en 9-5 jobb, bare være de timene. Men jeg har gjort den bommerten av at, jeg må si en gang, jeg tror jeg har reflektert litt om dette. Jeg var veldig heldig med min nåværende partner,
Vi snakker jo rett over gjennomsnittet om mensen. Det er en innmari stor del av hva vi preiker om og hvordan vi føler oss. Og du, du har jo begynt å gjøre litt sånn ordentlige tiltak for å følge med på mensen din og ha det bedre i den perioden. Ja, jeg har det. Og det er etter mange år med plager så har jeg blitt, hva skal vi si...
Kunne du ha sagt en slags mens-ekspert? Jeg ville sagt det. Nei, det er jeg faktisk ikke. Men jeg gjør det jeg kan for å føle meg bedre og minske ubehag i denne perioden av syklusen min. Jeg følger på syklusen min, jeg prøver å holde meg unna ting som tuller med hormonene mine, og jeg må alltid ha med meg Always Pads i veska, så jeg vet at jeg er trygg. Ja, og vi er nemlig så heldige.
at vi har fått et samarbeid med selveste Ålvis Ultra, og det føler jeg passer oss midt i blinken. Ja, Ultra passer oss midt i blinken. Og Ålvis har faktisk hjulpet meg med å føle meg selvsikker og komfortabel helt fra jeg startet med menstruasjon på skolen, og til og med i dansesalen, så vi går way back altså. Det er snakk om i liksom dansesalen med ballettdrakt og hvite strømpebukser.
Det skal mye til, altså. Ja, det skal det. Ja, og jeg skal la meg litt inspirere av det å alltid ha i veska, fordi jeg har faktisk ikke tall på mange ganger jeg har lagt sånne toalettpapir-tårn når det kommer litt uventet, fordi jeg er jo litt sånn random med mensen. Og så plutselig går man da med sånn svær bleie med doppapir i trusa. Det er liksom ikke helt optimalt, altså. Det er en flaks at du nesten alltid er med meg.
Fordi jeg har det liggende klart i veska, vet du. Og mine pads er dine pads, Frida. Åh, that's what friends are for. Og det er altså en ting jeg leste i det siste. Og det er at hvis man sliter med mye plager, sånn som både du og jeg gjør, så letter faktisk det å bruke pads på ubehaget. Det er bedre for deg. Enn å drive og... Proppe opp i ting. Hvem skulle tro det? Hvem skulle tro det? Men always pads ultra, så er du alltid trygg. Kaffeskål! Kaffeskål!
Hvis du har noen spørsmål, så kan du skrive dem i kommentarfeltet.
Ja, bra, flott. Det var jeg veldig heldig, fordi jeg vet ikke, men jeg var et sted i livet hvor jeg klarte å være meg selv fra dag en. Og det er veldig gøy, vi har snakket om at når vi snakker om første gang vi møtte, så har vi helt like første inntrykk, sånn som vi har inntrykk av oss nå, som er ganske unikt. Det føler jeg veldig få mennesker jeg har det av, egentlig. Et år inn så er det sånn, ja, jeg møtte deg på den tiden her i fjor, og den samtalen vi hadde, så tenkte jeg at du var sånn som du er. Ja.
Men det kjente jeg at jeg var Jeg merket også at jeg Det må jo være noe med vår kjemi da Men at det ga meg muligheten til Det var ingenting som holdt meg tilbake Fra å bare være meg Jeg spilte null skuespill, jeg prøvde ikke å tilpasse meg Det hele, jeg var null performativ Og det er jeg veldig god på å være Det er en trygg coping mechanism Ja, og jeg tror det var noe av det Som faktisk gjorde at jeg forelsket meg også Fordi det var unikt å føle at jeg spiller null Jeg er bare meg selv
Jeg tror når du sier det nå så går det opp et lys for meg. Og jeg tror det er derfor jeg alltid bare klarer å bli forelsket i venner av meg. Folk jeg er venner med. Fordi hvis ikke er du performativ. Fordi da er jeg faktisk meg selv. Og de kjenner meg for meg fra før. Så du tror at det liker deg? Ja, fordi jeg har ikke prøvd å være en atter.
for dem lenge, fordi vi har vært venner. Og derfor kan jeg da bli forelsket, fordi de kjenner meg faktisk helt. Så du tror på det? Du tror på den kjærligheten? Du vet at nå kan jeg på en måte ikke misforstå om jeg har tillatt meg å forelske meg, men nå er det en mulighet fordi jeg vet at den du liker er meg. Så jeg forelsker meg. Og vice versa. Jeg føler jeg kjenner dem mer enn sånn imponeringstjenning. Og jeg tror, for jeg har alltid lurt på hvorfor jeg er veldig dratt mot forhold med vennskap først, men det er nok mye av grunnen, ja.
Det tror jeg faktisk at det gikk opp et litt i lys nå. Jeg tror at jeg har tidligere gått på den feilen av å faktisk analysere hva et menneske liker feil, og da presentert feil.
feil, og det er jeg veldig ganske god på å lese mennesker, og det er jo det som er problemet at du leser mennesker og føler at du da blir litt det de vil ha, ikke sant? Du overtolker det litt. Ja, og det som er kjipt da er at du på en måte ikke bare anerkjenner at jeg vil ikke være sammen med noen som ikke vil ha akkurat meg, ikke sant? Det klarer du på teorien, men i øyeblikk så går det nesten, det går ikke, du klarer det ikke, ikke sant? Du må speile, eller liksom, ja.
Og jeg tror at denne personen her, som jeg konkret tenker på at jeg faktisk gjorde litt det her med, det var en person som jeg, på en måte første gangen jeg møtte han, så var jeg full. Og da var jeg veldig mye. Jeg var meg. Klingern. Jeg var klingern. Og det ville han åpenbart ha. Ikke sant? Fordi vi dro hjem sammen, og vi liksom møtte senere, og han ble kin på meg. Ja, full. Og jeg kan være mye når jeg er full. Definitivt.
Mens jeg trodde at denne personen egentlig ville ha en litt nedtonet person. Litt mer mystisk. Litt mer mystisk. Fordi han var mystisk. Ja. Ikke sant? Speiling. Speiling. Når jeg da var edru, så var jeg jo mye skipere. Du mystifiserte deg. Jeg mystifiserte meg, som egentlig bare er å gjøre deg selv gjør seg til. Gjør seg til. På en sånn kjedelig måte. Det gjorde jeg. Ikke et aktivt valg. Men jeg klarte ikke å være... Også, jeg var jo åpenbart ikke komfortabel nok i hans...
Hans samverd. Han strålte nok ikke ut den største reassurance og trygghet i at du kunne bare. At jeg bare kunne være meg, og at han likte det. Jeg fikk ikke noen bekreftelse på det. Og bekreftelse kan være så mange. Det kan være blikk, det kan være kroppsspråk, det kan være alt. Men det er veldig avgjørende i starten. Det er veldig avgjørende i starten for at du føler deg komfortabel med å vise deg. Men det gjorde jeg ikke. Men det som jeg tror skjedde da, var at jeg tror i retrospekt, når jeg ser tilbake på det, så tror jeg han egentlig likte den mye.
mye versjon av meg. Men jeg fikk ikke nok respons på det. Så jeg tonet meg veldig ned da. Så jeg ble litt kjedelig. Og da har du fått en smak av din egen medisin. Ja, da får du en smak av din egen medisin. Og det synes jeg er litt sånn gøy å tenke på i ettertid. Ikke sant? Jeg er enig.
Jeg kunne vært midt i blinken for det du ville ha, men det tørte jeg ikke å være. Og det går så fint, for jeg tørte ikke å være det i ditt samverd, som også, tenker jeg, er et dårlig tegn hvis man skal bygge en relasjon. Man må tørre å være den man er. Både med kollegaer og med kjærester. Og det bringer meg inn i noe veldig faktisk engasjerende som jeg har sett. Som handler om akkurat dette. Dette handler om sosialt samverd. Og ikke tørre å være den man er faktisk, eller tørre å være det ekte. Og at det resulterer i
Plystert. Altså, helt krise. Hæ? Dette er en komiker som er innholdsskaper i USA. Jeg vet ikke om du kjenner til han. Han heter Nathan Fielder. Han er utrolig morsom. Han er litt sånn, kan jeg si, bestefaren til Erlend Mørk, hvis du skjønner. Jeg må søke han opp, da. Han er veldig den typen persona. Veldig smart, intellektuell, kultivert, og morsom. Nathan Fielder. Nei, jeg har ikke sett ham.
Nei, men da anbefaler jeg det, fordi jeg vet at du hadde digget det. Han er i hvert fall... Kanadisk komiker. Ja, og han er veldig stor da i staten, ikke sant? Og er da dems svar på vår Erlend Mørk, vil jeg si. Jeg tipper at Erlend Mørk digger han, hvis du skjønner. Det kan jeg se for meg. Uansett, han er morsom, og han lager veldig bra innhold på HBO. Og nå har han laget en ny serie.
Og den serien går ut på, den er liksom presentert som litt humor, det er litt sånn funny ting, men det er på noe helt ekte. En dokumentar som presenteres på et humoristisk måte om at han har funnet ut, han har gjort veldig mye research på dette med flystyrt, og hvorfor flystyrt skjer, og han har lyttet gjennom alle disse kabinsamtallene i det flyet skal styrte, og timene før. Ja, han er helt gæren liksom. Funnet ut at så mye som, jeg tror det var over 80
av disse flystyrtene grunner i kommunikasjon mellom faktisk pilot og han andre piloten, han co-pilot. Co-pilot tør ikke å snakke opp til piloten ordentlig, men de har nesten alltid...
begynt å prøve å innsjå at nå gjør du noe gærent. Åja, så det viser seg at den som da skal være andre pilot, i 80% av tilfellene, har prøvd og har vist, man kan se i samtalen at de har skjønt at dette, men tør ikke å si ifra. Fordi de har en eller annen rang da. Ja, riktig. Nettopp fordi man ikke er seg selv på jobb. Nettopp fordi man ikke tør. Men det må jo også da være...
Jeg er helt enig at det er med seg selv, men også være med at de har et hierarki der som er usundt. Selvsagt, og det er det han dykker inn i i den dokumentaren. Hvorfor blir det sånn? Hva er denne kulturen mellom piloter? Hvorfor er det sånn? Og veldig ofte når man ser på denne dokumentaren, så ser man at man lærer masse om piloter. Og da lærer man at piloter flyr veldig sjeldent med samme person. Nesten aldri. Det er nesten hver eneste person de flyr med, er første gang de møter. I det de setter seg inn. Shit.
Og derfor er det skummelt å plutselig hoppe inn i det her. Så han prøver å finne løsninger på det. Hvordan kunne vi gjort det mer komfortabelt for folk, ikke sant? Hvordan kunne man gjort det disse... Og han snakker med en annen spesialist som også har fordypt seg i flystyrt. Og han vet jo allerede om disse tallene, selvfølgelig. Og at det kommer ned kokernett i sosial kompetanse. Jo sosialt flinkere man er som co-pilot, og tørrer å si sånn «Hei du, nå må du!»
Fordi det er ofte at det har begynt å bli insinuert. Litt sånn, hei du, skulle vi gjort det? Nei, så har det blitt avfeid, og da tør man ikke. Tør ikke igjen, ikke sant? Og så har det ledet til flystyrt. Så det her er jo at det både, da må du jo få inn i pilotprogrammet, i utdanningen da, at rett og slett som første pilot, så må du aldri ha så mye stolthet at ikke du hører på din andre pilot. Og som andre pilot, så må du alltid vite at det er din jobb
er å se feilene til første pilot, og din jobb er å påpeke dem. Og hvis ikke du gjør det, gang på gang på gang hvis du ser dem, så gjør du ikke jobben din. Ja, det må være noe sånt, og man må gjøre det ufarligere. Og han da
ringer disse flyselskapene med knelerne som får lov til å være med inn i og pilot og så spiller han ut alt dette i teater da, åpenbart for man kan jo ikke være med inn i flyene men han spiller ut det i teater og så får han være med inn i ekte, inn i loungeene til de pilotene og ser hva de gjør før de går inn i lufta og før de møter hverandre og de sitter helt stille og det er ingen som snakker med hverandre og den type tiden for eksempel da vil man jo ikke forstyrre hverandre når man skal for eksempel fly 16 timer straight, det er forståelig det men samtidig
Kanskje den barrieren burde brytes. Nei, jeg skal være din første pilot. Nettopp. Litt sånn. Og det at det leder til så mye død,
det gjør jo at det her er veldig interessant. Ja, det er interessant fordi det kan jo speile så utrolig mange andre situasjoner i livet. Og hvor morsomt er det ikke at man sitter i et fly og er livredd for at det er så teknisk vanskelig å fly og skal falle ned og alt det her, og så koker det ned til sosialt. Ja, det er veldig interessant i forhold til at det som er konsekvensen av at du ikke tør å si fra en gang til etter du har blitt affeid, det er at dette flyet kan stykke. Og likevel tør du ikke å si fra en gang til. Det tenker jeg sier...
veldig mye om syken til oss mennesker. Og ikke minst om konfliktskjeden. Ja, det er jo helt skilt. Radikalt, liksom. Ja, og da, vet du hva?
Da synes ikke jeg det er så sykt at jeg ikke tør å bytte en buks i en butikk. Nei, men det er ikke det. Da skjønner jeg det. Det er ikke at flyet styrter en gang. Ja, det er akkurat det. Det er en litt minor situasjon hvor jeg synes det er litt ubehagelig. Og jeg heller unngår. Det var det på en måte. Det er ikke så crazy at vi tydde til en hvit løgn og si «Åh, sorry, var du i familiebesøk når du egentlig ikke var i familiebesøk? Du så egentlig anropet. Du bare tok den ikke». Fordi man er så redd for reaksjonen hos andre mennesker. Og det...
er man så redd for at man er villig til å styrte et fly. Helt insane, men sykt interessant og vittig, så det er anbefaling. Hva heter den? Den heter The Rehearsal på HBO. Jeg skal inn og se den med en gang jeg er ferdig med den. Yeah!
Ja, du har god tid, og han har mye annet gøy også, men det er veldig gøy at det er laget på en sånn funny måte. For først fikk jeg jo litt flyskrekk, det må jeg innrømme. Første episode fikk jeg litt flyskrekk, for da var jeg sånn, er det så lite som skal til? Så jeg merket jo nå... Oi, det burde jeg ikke se da, for jeg har latt hent flyt. Ja, men så gikk det litt over igjen. Fordi det er mye humor i det, og han følger en pilot, og det er moro. Men i den første episoden så fikk jeg litt i tankene, og når jeg gikk på et fly etter
etter jeg hadde sett det, så var jeg innrømmet at jeg tok en ekstra tid inn i kokkpitten for å se om det så ut som det var vibes mellom de to. Jeg gjorde det. Så vi må rett og slett få et bedre arbeidsmiljø. Få piloter. Ja, det må vi. Helt sykt spennende. Men det overrasker meg ikke. Pilot er jo en veldig status. Det overrasker meg ikke at de har tid. Og det er ofte disse voksne mennene som ser superflotte
og skumlet. Og de sitter sånn stramt i setet sitt. Og jeg tror også det var flere av de som var at piloten snakker om andre ting. Piloten er så casual. Snakker om andre ting, følger ikke med. Og hvorpå den andre ikke tør å si vi må følge med. Ikke tør å avbryte samtalen. Hei, ja, fint det, men vi må faktisk følge med nå. Ja, det var mye av det her. Det er litt sånn, hvis du har en sjåfør som ser på mobilen mens den kjører og du ikke tør å si...
Nettopp, det er akkurat det for du vil ikke være hun og det vil ikke dem heller for de vil jo bli kjent på jobb, det er jo kanskje en kjempelang flytter så vil man ikke være den som sier sånn, ja ok greit om kona di men nå må vi følge med litt Ja, du vil ikke være frekk Du har ikke lyst til å være uhøflig Du har mindre lyst til å være uhøflig enn du har lyst til å styrte med flyet Ja, og det vil ikke jeg tenke på Er det kjempebilder, Frida? Åh, det er kjempebilder Ikke sant?
på mye. Så det er så genialt av han å lage den serien her, for det er bare helt rått. Ja, og du har jo sagt at du hadde bestemt deg på et tidspunkt å slutte å lyve, og det er jo jeg veldig dårlig på. Jeg lyver helt ekstremt mye, og jeg er ikke noen sånn som er noen lystløgner, det er jo hodet ikke, og jeg er ikke noen sånn som lyver om dype, viktige ting, men jeg lyver om små tilgang eneste dag for å prøve å unngå konflikt. Det er kun sånn jeg lyver også. Jeg lyver så mye på
tulleting. Unødvendig tull. Unødvendig tull, og jeg merker det ikke selv engang. Jeg registrerer det ikke engang, fordi det bare er en del av liksom... Det har bare blitt sånn. Det har bare blitt sånn. Det er det. Livet for at folk ikke skal bli stresset. Livet for at... Ja, bare alt. Ja, det er en uting. Jeg liker det ikke. Nei, det er bare å legge seg. Jeg klarer ikke å konfrontere ting i livet mitt. Nei.
Det tror jeg kanskje er en prøvelse Når jeg er ferdig med leiligheten Må ikke bli pilot Jeg aldri blir andre pilot i hvert fall Nei, hvis jeg blir pilot Jeg har en unik evne til å faktisk godta At folk sier fra til ting og meg Men tror du må være andre pilot ganske lenge før du blir først pilot Ja, da har du kjørt, da krasjer vi det flyet
Nei, men unik evne var å ta direkte bak det. Du har en grei evne til det. Ja, jeg er bedre på det. Hvis jeg skal si der, ikke en unik evne, men hvis jeg skal se på folk rundt meg, så opplever jeg at jeg...
Det var morsomt. Ja. Jeg kan, og det her er noe jeg har reflektert mye rundt. For eksempel rundt det, hvis jeg skulle vært med på å spille selv, da. Snakket om det. Ja. Det har vi jo konkludert med begge to, at det hadde vært litt å ødelegge den bobla. Ja, jeg tror det. Men jeg hadde hatt lyst. Ja, jeg tror kanskje ikke jeg hadde hatt lyst, men jeg elsker at du var med, da. Ja. Tror jeg ikke jeg hadde gjort noe bra. Tror jeg ikke. Jeg tror du hadde gjort det ganske bra.
Jeg tror det. Jeg tror jeg hadde gjort det litt sånn bra som Triana gjorde det bra. Som er litt sånn random at hun gjorde det bra, hvis du skjønner. Ja, ok. Ja, jeg skjønner. Jeg tror ikke jeg hadde vært liksom helt rå. For det er jeg ikke. Det er veldig mange av de tingene jeg synes er skikkelig, jeg skjønner det ikke helt. Nei. Det er veldig vanskelig, og det er alt for mye å tenke på. Og jeg synes også det er dritkjedelig å snakke om sånn hvem som skal stemme på hvem og sånn. Ja, det er en idé. Jeg hadde bare stemt på Devil.
Ja, ikke sant. Det er det jeg mener. Jeg hadde nok syntes at det hadde vært litt for gøy å spille. Og da hadde folk syntes jeg hadde vært sykt usympatisk. Så det hadde jeg ikke giddig vært med på. Jeg hadde ikke giddig vært med på sånn, å her er det et spill hvor vi skal spille. Og så hadde jeg spilt, og så hadde jeg etterpå forhørt sånn, ja du var god i spillet, men du var jo veldig usympatisk. Ja, ok. Blir jeg heller bare ikke med. Ja, jeg skjønner det. Jeg skal være der i noe lekedom, fordi jeg...
hvordan jeg kan spille og få det til, men jeg får ikke lov å gjøre det, fordi da er du bare en mingirl. Ja, det er noe med det. Hvem hadde du vært i årets, hvis du skulle være en av dem? Jeg tror ikke jeg hadde vært Siri Kristiansen, for jeg tror ikke jeg hadde klart å...
Jeg liker henne veldig godt da Jeg er veldig fan av Siri Og jeg kan relatere veldig til den der At hun er veldig løsningsorientert Hun bare finner en løsning, hvordan løser vi dette Og så taktisk se på det på den måten Jeg kan relatere veldig til det Jeg tror ikke jeg hadde havnet i den Alliansen hun var i Det er det som gjør at jeg ikke hadde vært Siri Jeg tror ikke jeg hadde havnet med de menneskene Jeg hadde vært med andre mennesker Utifra tidligere opplevelser Så tror jeg kanskje jeg hadde vært Men jeg liker henne veldig godt Men du velger en
Det er jo bare en lek, så det er jo ikke på ekte at du hadde gjort alt liksom. Men hvem som er mest deg, som hadde vært deg da hvis det var en brikke, hvem er du i årets spille? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, Frida. Nei. Kanskje. Nei, for det blir bare så selvdigger å si hvem du har lært, ikke sant? Jeg vil ikke si det. Erlig? Jeg vil ikke si det. Det er min hemmelighet hvem jeg tror jeg har lært. Nei, kjønn. Jeg tror jeg hadde vært Hanne Krog. Jeg tror det. Hun er helt rå. Vet du hva? Ja.
Jeg digger Hanne Kroge der inne. Jeg vet det, det er kjempeskryting å si at jeg tror jeg hadde vært den, men jeg må jo bare elge igjen, som jeg hadde spilt mest likt som i år. Nei, jeg tror jeg hadde vært Sofie. Ja, det tror jeg du hadde også. Jeg tror ikke jeg hadde vært Ellen. Jeg tror ikke jeg hadde klart å være... Nei, jeg hadde ikke klart å være Ellen. Eller ikke klart, fordi jeg synes nok... Ja, jeg liker nok Sofie. Nei, men jeg hadde ikke klart det. Han er mye flinkere enn meg i alle de spillene, og jeg hadde ikke klart det. Og så synes jeg Sofie er... Hun er liksom rå på spillene, men hun er også veldig sånn...
Jeg synes det var veldig deilig hvordan hun kom inn og bare, men det her er jo, de med penger er jo de som har. Hun var veldig sånn gjennomsiktig, men er likevel slu. Og det tror jeg, jeg ville vært. Ja. Jeg tror jeg hadde vært sånn, jeg spiller skikkelig hardt, men samtidig ikke det hele tatt, akkurat som Anne Krogh. For det er det. Og så hadde jeg endt opp med å offre meg selv for Ælen Mørk helt på slutten. Ja, det tror jeg også. Og så hadde du også, det er veldig kult, når Anne Krogh, når Trojana, ok, dere som ikke har sett på spillet, Sorry.
Vi går ut på spillet nå, så det er bare å skru av, og så høres vi neste gang. Men når Triana ligger på gulvet, fordi hun har gjort en utrolig dårlig deal med fienden, hvor plutselig da henne står i fare, men hun har ikke lyst til å bryte avtalen, som jo er litt kjipt for de som har spilt med henne hele veien, ikke sant? Hvor da på Hanne Krog bare kommer med en sånn skikk.
kommentar. Hun ser henne bare inn i øynene og sier et eller annet sånn, jeg husker ikke akkurat hva det var, men hun skal bare inn og stemme, så sier hun et eller annet sånn, tenk på hvem som vil ha ryggen din. Skjønner du? Foran da liksom Jon og Victor som sitter der, hvor de er sånn, himmelig med øynene og sånn, og det er sånn, hun har jo helt rett. Hun
Hun var ganske skarp, altså. Ja, nå følte jeg meg veldig skrytete som sa jeg hadde vært hun. Nei, men det er fordi jeg er helt enig. Du ville vært hun. Fordi hun også gir litt faen. Hun er sånn, da ryker jeg. Men hun vet hvem hun heier på. Og det er sånn, jeg vil gjerne spille. Men jeg orker ikke å være den som bestemmer spill. Nei, og man skal bli uvenner. Og setter opp de listen og sånn. Nei, og det tror jeg forskjeller meg. Det kan liksom Siri, Ellen og Sofie gjøre. Men jeg hadde ikke tørt å ta rollen til Siri der. Jeg hadde nok egentlig hatt lyst, men jeg tror ikke jeg hadde tørt. Du har jo litt fat i meg også, da. Nei.
Litt skadet av Du er jo litt fat i meg også Du er god på liksom å være sånn Jeg føler det Jeg føler du er god på Moralskompass Og å være litt sånn Nei nå la vi ikke de fucke meg Og sånn Jeg føler du kunne vært litt hun også Ja Ja spennende Ja Du hadde i hvert fall vært god i spillet Det tror jeg Tror du jeg hadde vært god? Jeg tror du hadde vært veldig god i spillet Ja men jeg tror jeg hadde vært bedre Hvis ikke folk allerede Hadde hatt et inntrykk av meg Folk er veldig sånn Hun er slu Hun må vi ta ut Ja sånn ja Ja det er veldig flaks For jeg tror veldig mange Tror jeg er veldig dum Ja det er akkurat det Ikke sant? Og hvem er det som kommer på det? Martin Ja
Ok, det var det vi hadde, men jeg vet ikke hvorfor vi kommer på spillet. Samme hadde jeg. Nei, nå har vi bare rett og slett latt ballen rulle. Why the fuck not? Og så høres vi rett og slett neste gang, dere. Ha en fortreffelig sommer. Kappeskål! Kappeskål! Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!
Sprechen wir doch mal über deinen Traumtyp. Oh, schwierig. Schieß los. Okay, er muss für jedes Abenteuer zu haben sein und natürlich toll aussehen. Und er darf mich nie lang warten lassen. Klingt verdächtig nach dem neuen Ford Puma Gen E. Der lädt schneller als dein Smartphone von 10 auf 80% in nur 23 Minuten. Hm, dann muss ich wohl mal... Probefahren! Der neue Ford Puma Gen E.
Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.