‹ Tilbake til podkaster ‹ Psykodrama

6/19/2024

En pilot og en lege piller seg i nesen

Per forteller om en stressende helg på sykehuset med sønnen sin som fikk blindtarm, og om hvordan han håndterte sin egen angst og bekymring underveis. Han sammenligner den norske helsevesenet med Gaza og diskuterer hva som gjør noe kult, og om det er ok å ta seg i nesen på offentlig plass. Ole Kristoffer deler om sin egen angst og hvordan han håndterer den. De diskuterer generasjoners forskjeller og idealer, samt overdreven fokus på kropp og utseende i dagens samfunn.

00:18

I denne episoden deles erfaringer og refleksjoner fra Oslo, med humor og personlige anekdoter om liv og reise.

03:55

Reisen med fly byr på både humoristiske og angstfylte øyeblikk, fra bagasjeavgifter til frykt for flykatastrofer.

12:29

Podcasten diskuterer et alvorlig helseproblem med sønnen, inkludert nødoperasjonen hans for blindtarmbetennelse og personlig erfaring med helsevesenet.

22:38

Talen uttrykker takknemlighet til helsepersonell og reflekterer over kontrasten mellom norsk helsevesen og krigssituasjonen i Gaza.

29:54

Dagens 16-17-åringer opplever større utfordringer enn tidligere, med et betydelig gap mellom gutter og jenter.

Transkript

Nemnt i episoden

Blindtarm

Per sønn fikk blindtarm og måtte opereres.

Gaza

Per sammenligner den norske helsevesenet med situasjonen i Gaza og mener vi er heldige.

Jagerfly

Per og Ole Kristoffer ser på et flyshow med jagerfly, men Per tenker på bombingene i Gaza.

F-16

Et jagerfly som flyr på flyshowet.

Top Gun

En film med jagerfly.

Steroider

Per og Ole Kristoffer diskuterer hvordan mange unge bruker steroider for å oppnå en perfekt kropp.

Tyrkia

Per nevner at mange reiser til Tyrkia for plastisk kirurgi.

Plastisk kirurgi

Per diskuterer overdreven bruk av plastisk kirurgi.

Surrogat

Per diskuterer et par som ønsker å få barn via surrogatmor.

Joachim Løv

Tysk landslagstrener som ble filmet med hånden nede i buksa.

Ronald Koeman

Nederlandsk trener som ble filmet med hånden nede i buksa.

TikTok

De diskuterer utfordringene med å være ung i 2024, og nevner TikTok som et eksempel.

Netflix

De diskuterer hvordan tilgang til streamingtjenester som Netflix har endret forbruket av medier.

Friends

En populær TV-serie som alle så på den tiden.

NRK

En norsk kringkastingskanal.

TV2

En norsk kringkastingskanal.

Oscar Vestalinn

En YouTube-kanal.

YouTube

En plattform for videodeling.

Sosiale medier

De diskuterer hvordan sosiale medier påvirker generasjoners oppfatning av idealer og forventninger.

Femi

Et ord som brukes som et skjellsord, som Per mener er en slags 90-tallskreie.

Gutta-kanalen

En YouTube-kanal.

Høgge

Et sted i Norge.

Sola Airshow

Et flyshow i Norge.

Sola flyplass

En flyplass i Norge.

Aker

Et sykehus i Oslo.

Ryanair

Et lavprisflyselskap.

Mallorca

En øy i Spania.

Mosvannet

Et vann i Stavanger.

Deltakarar

Host

Per

Host

Ole Kristoffer

Lignende

Lastar

Det lukter litt myk her.

Psykodrama Hjertelig velkommen til en ny episode av Psykodrama. Vi er i Oslo, Per. Og det er en person de fleste skulle ønske at de ikke kjente. Jeg tenker det motsatte. Oslo, Per. Ja, det var en artig kar. Det var en artig kar. Jeg kom jo helt på brytningspunktet mellom Oslo, Per og Stavanger, Per. Ja.

Og jeg må jo si at jeg er veldig glad i Stavanger Per. Det er jeg også. Og jeg tror Stavanger Per har det bedre enn Oslo Per ville hatt i en alder av 47. Absolutt, men det var veldig artig å være her. Det var vanskelig å røste fra seg om Oslo Per. Forklar litt, hvem var Oslo Per? Nei, han var jo mer uavhengig.

Føler du deg at du er veldig avhengig nå? Nei, nå skjønner jeg hva du mener. At du var mer speilmann. Ja, men jeg hadde ikke det ansvaret som har du. Og det er jeg jo veldig glad for at jeg har, først og fremst. Men det var jo mye. Jeg stod jo fritt til å gjøre stort sett akkurat som jeg ville. Og det gjorde du. Men vi er i Oslo, men vi har ikke gjest. Vi er egentlig bare i Oslo, fordi vi begge jobber i Oslo akkurat nå. Hvorfor ikke fælt Oslo å ta opp en besode? En besode? Hmm...

Men det er jo veldig deilig at vi har denne muligheten til å ta opp i flere byer. Har du hatt en fin uke? Du har hatt en ganske strabasiøs uke, Per. Ja, i hvert fall helg. Ja. Det har jeg. Vi...

Jeg kan jo fortelle om det. Det er kanskje det du prøver å festgjøre. Jeg prøver jo på en måte... Vi tok jo begge både fly og flytog i morges. Jeg kan jo fortelle raskt om det. Ja, det kan vi godt gjøre. Det var jo både flekk på flyet og togkall til å besøke. Det var flekk på flyet. Ja, det var det. Da vi kom og skulle sette oss, så hadde du...

så sa du, når vi er ute og reiser, så enten så setter du litt lenger frem i flyet, eller så får du, når vi er på hotell, så har du alltid en etasje minst høyere opp på hotellet enn meg. Så nå satt du på, jeg satt på 12, og du satt på 11. Så sa du, åja, du sitter på 11. Og så stivna du helt. Så stod du så ned i setet ditt.

Så sier jeg, hva er det for noe? Det er en flekk. Så det er en flekk i stolen. Men hvorfor bare jeg seter med flekk? Må ikke de begynne å snart omdraperer de setene? Men har du ikke lest nå at de har gått ut flybesetninger med kraftige advarsler for at det er så sjettent ombord på flyene? Ja, det så jeg. Så jeg tror ikke det bare er dine seter de har pessa i før du kommer ombord?

eller bæsja, prompa så kom det litt sånn eller sølt, noe ljus det er jo samme med buss

Du så jo sånn, der er det jo lag på lag med årevis med drit. Hvis vi hadde tatt ut et busssete eller et flyssete og spilt det, hvor tøkkord skjettent det hadde vært. Men uansett, jeg satt meg jo ned da, jeg hadde ikke ståplass. Du satt deg ned og så sovna du. Husker du det når Ryanair ville ha ståplass? Ja.

Dette faen ikke skal ha vært lenger ifra å ta Ryan her i utgangspunktet. Gå stådd og drukke øl og skrape skraplåd ned til Mallorca. Skraplåd? De selger jo, pusher jo på deg alt de bor på Ryan her for at de skal tjene opp noen penger. Ja.

Og så bestiller du det til 14 kroner, det er snittet egentlig, ikke sant? Så må du betale 1000 kroner for bagasje, 500 kroner for lov å komme ombord, 300 kroner per skrapelodd som du må kjøpe. Og så er det jo sånn at den der carry-on, for at den skal være liksom carry-on. Ja, den baggen du har med deg. Ja, den er jo like stor som en toalettveske. Ja, og hvis den er større enn det, så må du betale sikkert 500 kroner per halvkilo eller noe sånt. Ja, ja.

Så vi flodde inn til beinet uansett. Men uansett, vi kom oss på flyet. Ja, jeg sovna som jeg alltid gjør. Snarkaig. Og jeg sette i høyspenning. Snarkaig? Nei, det hørte jeg ikke. Men har du blitt redd for å fly igjen? Ja, litt mer igjen. Ja.

Er det faen ikke deg du ser det da? Ja, sant. Nei, nå er jeg litt tilbake. Nå må jeg virkelig passe på de 10 000 tommeltåtene mine, så ikke jeg begynner å google igjen. For nå er googlefingeren veldig trigget. For nå har jeg begynt å kjenne etter igjen, og begynt å tenke mye på døden også. Jeg også. Har du det? Ja, hver gang jeg legger meg inn, så pulsen er oppi halsen. Ja, det er den jo forhåpentligvis. Jo, jo, men at jeg kjenner den...

Pusten greier ikke å gå ned, og jeg føler press i hovedet mitt. Du vet når du føler at kroppen ikke slapper av? Jeg vet. Nå har jeg fått stressvarsel på klokka mi også. Hvor mange nivåer er det på den? Er det sånn 0 til under? Nå er det lavt, nå er det 41. Nå er det 42.

er det prosent? så du har 42% stress? så du har 44% stress jeg vet ikke om det er prosent eller hvordan jeg regner det står bare 44, men så står det lavt

Men det er vel snart å bekke over til middels, og så blir det høyt. 44 av 50 er det nå. Men jeg kjenner jo igjen liksom mønstret. Nå går det, ting går veldig bra. Vi har kjekke ting på gang. Jeg har mindre ellers å bekymre meg for. Og da... Og økonomien går greit. Hva? Nei, økonomien går greit. Ja da. Men da setter jeg jo snuten inn over mot...

dødelige sykdommer begynner å se for meg eller flykrasj det var jo sola airshow i helga som er en sånn ut på sola flyplass det er noe her i brystet

Vi skal ikke vippe den banken. Nei, jeg hadde jo egentlig sluttet med banken i bordet. Det tror jeg ikke jeg har noe. Det kan jeg aldri tenke meg. Men, nei, det var jo Sola Airshow i helgen, som er et sånt flyshow. Og jeg og Elliot er sånn, kom igjen der. Og det eneste jeg tenker på er sånn, faen, jeg skal ikke ha et jagerfly i Trynås. Ja, ja, det er det første jeg også tenker på. Jeg føler bare det er for sånne airshows, så er det sånn jagerfly drett inn i folkemengde. Ja, ja.

Nei, det tenkte jeg at dere dro jo da. Nei, vi dro på en restaurant som var litt lenger nede i Høgge, så vi så showet, men vi var ikke på striber. Og dere var jo så hyggelige og tok med min minste sønn dit. Og da, første tanken var, skal jeg tørre å sende han, skal de nå få et jagerfly i Høgge på en søndag? Når det er sagt, så så jeg på de jagerflyene,

Jeg stod der med farmen og så på det. Så stod vi begge og så som de mennene med hendene bak på ryggen. Og så så jeg til farmen sånn, det er ikke kulere. Så sier han, nei, det blir ikke kulere. Det går ikke an å være kulere å kjøre opp ned med en F-16. Det finnes ingenting i hele verden. Når han lander, eller hun lander, hun piloten, og går ut av det flyet,

så tromfer du alle i hele verden. Hvis du hadde vært oppe i lufta, tatt en vertikal rett opp, og så tatt en barrel roll, en loop, og kjørt på hoved borte ved med en F-16, og brytt lydmuren der, og landet fint, og går ut med hjelmen under skulderen.

Da er du... Med hjelmen i fatlet. Da er du peak coolness. Det finnes ingenting. Jeg utfordrer noen til å si noe som er cool. Men da må du gå ordentlig ut av det flyet hvis du snubler pyttelitt. Fallehøyden er jo høy da. Så da mister du sikkert jobbet. Du kan ikke ha sånne kloddrianer. Men jeg vil se for meg at

Hadde jeg hatt den jobben, så hadde jeg krevd... Du hadde ikke hatt den jobben. Erfag Tårne, du er en flekk ombord på det jæreflyet her. Jeg skyter meg ut. Nå må du slutte å skyte Gud, Erfag. Nå har du skuttet Gud av tre fly, det er 60 milliarder kroner. Fordi det er en flekk på setet.

For det verste er at du skyter deg ut med setet, så du tar jo setet med deg. Ja, ikke sant?

Svømme for livet for å bli kuttet ned fløyken. La du skutte deg ut av fire av fly. Men ja, hadde jeg hatt den jobben, så hadde jeg krevd at de spilte Top Gun-musikken hver gang jeg landet. Tror du ikke de gjør det hver gang de letter og lander? Jeg tror de nunner den inn i hovedet. Kan du slutte å nunne, Ertvåg? Ertvåg, slutt å nunne. Vi er på radio her nå. Hun er hun.

Men ja, nå var det mye tråd her. Ja, men det vi har, vi skal hente oss inn igjen. Og så tok vi jo flyet i morges. Ja, og det landet fint. Det landet fint. Eller i vårt fall at det landet. Og så... Jeg tenker det var på grunn av meg, for jeg holdt ting sammen der ombord. Ja, det gjorde jeg. Jeg var helt størrelig i biceps når jeg var ferdig. Ja, ja.

Men ja, så var det flytoget, som var sjåka fullt. Og det er jo alltid en pain, fordi da må du begynne å se folk opp ned, hvem er skrøpelig, hvem er gamle, hvor gammel er hun, hvor gammel er han, må jeg gi frem min sete? For vi fikk jo de to siste setene i hele flyet, og så kom det jo 50 mann til. Ja, og så kom det ei, han var ikke gravid, han hadde en nyfødt i armene. Ja, sikkert et spebarn. Ja, og da...

din første reaksjon var å nei ja fordi fordi da måtte du det er jo en kandidat som du må gi fra deg setet til ja ja ja absolutt men så snudde du nei nei det var det hun gikk forbi hun gikk forbi og hadde et set rett bak oss ja ja så da var det greit ja

Nei, men det må man gjøre. Man må røyse seg for... Men hvor går grensen? Nei, det er det. Av og til så bommer man. Jeg har gjort det. Jeg bommer en gang. Og da blir folk fornærmet. Hvis du kan få min sted. Jeg er et år yngre enn deg. Og jeg rasker enn deg rundt Mosvannet. Men jeg spurte en som ikke var så gammel.

Han var kanskje 60, og det er for ung. Ja, nei, det er det. Ja, men det kommer jo an på, du mister en fot, eller du ser... Selvfølgelig, hvis du er 60 uten bein, så skal du få se etter mitt. Men han ble i hvert fall litt fornærmet, han sa ikke noe stygt, men han sa bare liksom, det går helt fint. Og så bretta han opp armene, og så hadde han en sånn kraftig underarm, så han tatoverte en sånn anker. Ja, ok. Så han visste meg at han hadde vært ute på halen. Så han hadde en brud i hver halen, han?

Det hadde han nok også. Men han skulle ikke ha det på seg at han skulle sette det her som en annen olding. Og det skjønner jeg jo. Men hadde du tatt det? Hvis det var en på 25, så reiste seg når du kom inn. Jeg ser at du kan ta mitt CD. Hadde du tatt det? Jeg skal han rett ned. Nei, jeg hadde ikke det.

Men det er ikke så mange år siden jeg ble spurt om leggpopole. Men da ble jeg sur. Jo, det er mange år siden. Er det ti? Tolv? Når du var 35-årig ble du spurt om leggpopole? Nei, jeg var kanskje 32. Men allikevel. 15 år siden. Ja, men allikevel. Jeg er 32, jeg skulle kjøpe vin, jeg skulle kjøpe spritning. Da ble jeg sur. Jeg ble sur. Og jeg skjønner ikke de der som... Men da er det spurt om leggpopole!

Domme damen. Så sier han det. Jeg går og lever en måned på det. Det er jo hjerneskader de som spør. Ja, ja. Nei, det er det nok ikke. Han som spurte meg. Når han spurte meg så sier han alvorlig talt. Han sa ja, jeg må spørre. Må du det? Et sted å ta. Så jeg spurte han om så sier jeg har du...

Jeg bodde, siden du var født, i hagen i et bur hos besteforeldrene dine, og så slapp du ut. For det har jeg! Jeg vet hvordan det er. Og sluppet ut, og da er det første dagen på, har du noen gang sett, og det var ikke noe gøy respons jeg hadde heller, det var alt for lang og teit og grov og stygg. Men så fikk jeg kjøpet da. Ja, ja, du gjorde det, ja. Ja.

Men vi må komme til det du spurte om. Ja, for du har hatt en strabistøs helg. Per, gulvet er ditt. Thank you. Jo, natt til fredag, eller på kvelden, så begynte eldste sønnen min å klage over magesmerter. Og det var noe som skilte seg ut. Jeg skjønte at det ikke var en bæsj på tvers, eller det ble litt luft i magen.

Så jeg begynte, altså tok på meg doktorfrakken, den mentale doktorfrakken, og undersøkte han. Og så etter hvert, han sovna, så våkna han rundt ett, og så kastet han opp, og så gjorde jeg videre undersøkelser. Og da resonerte jeg meg frem til

Jeg diagnostiserte han med betent blindtar. For det har du hatt selv? Det har jeg hatt selv. Og det har jeg operert mange ganger på. Nei, men den er mye klassisk. Hvor er min egen og andres? Det bunner i metten rundt navlområdet, og så går smerten mer og mer ned på høyre side, og så kan det bli uveld, og miste matløst, og kaste opp, og det gjør etter hvert veldig, veldig ondt. Så det tok jo ikke lange tider, for jeg ringte...

legevakter, og så bad de meg om å se det an, men så tenkte jeg, vet du hva, jeg har sett nok. Så jeg kjører han bort. Det er det jeg synes er en sånn rar greie, det å se det an. Ja, ja. Fordi liksom sånn, de vet jo ikke hvor lenge du har sett det an. Jeg var, når jeg, en kjapt digresjon, når jeg fikk blindtabletennelse, så bodde jeg i Oslo. Da var du i Oslo, Per. Ja, da dro jeg på legevakter, og så...

Og hadde så jævlig ondt. Og så tror jeg ikke de hadde helt kapasitet. Så de undersøkte meg kjapt, og så sa, vet du hva, vi sender deg hjem, og så kommer du tilbake hvis du blir verre. Og da sa jeg, det blir ikke verre enn det her. Så tok de det på alvor, og så sendte de meg opp på Aker, og så opererte de tvert. Men uansett, nå da, så ble han undersøkt, og de konstaterte etter hvert at det var blindtarmen.

Og så ble vi overført til akuttmottaket og videre til ortopedisk avdeling, hvor vi ble forespillet at han var ganske langt fremme i køen og skulle opereres ganske kjapt. For det er jo et tidsaspekt her. De vil jo ikke at blindtarm skal sprekke, for da kan det komme bæsj inn i buken, og det er en helt annen operasjon, og det er lengre rekonvalisens, og du må inn med antibiotika, og du må spyle, og det er litt risikobehandling.

og tiden gikk og tiden gikk og vi fikk jo informasjon underveis men jeg er en sucker for konstant informasjonstrøm om jeg er på flyplassen hvis bagasjen er savnet eller man skal få svar på det du vil være oppdatert hele tiden jeg vil ikke gå rundt og gjette som du har gjort det på den tjeneste men også kanskje en bjørntjeneste med en klokke og det ja det kan du si

For der får du beskjed om når du er stresset, hvor mange skritt du har gått, blodtrykk. Jeg liker det. Du har sett på den klokka sikkert 15 ganger siden vi satt oss ned her. Yes, men den kom med informasjon, og jeg vil ha informasjon. Men uansett, etter hvert som tiden gikk, så skjønte vi at de kom inn og beklagde seg. Det kom en uten fot, så de måtte sy på. Ja vel? Skal han få se etter mitt år kanskje da? Ja.

Og så tiden gikk, og han var nesten et døgn før operasjonen kom i gang. Fra dere kom inn til dere ble operert? Ja, og da hadde jeg måtte ha sagt liksom,

Jeg var ikke berettiget til det helt, men jeg sa ganske klart ifra om at han er et barn, som de jo veste, og han må prioriteres, og hvis det er en sprekk, så kommer han. Og det skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av han med foten, men... Ja, men du er bare en av dem. Jo da, og så prioriterte de han etter hvert, og de lyttet til meg, og de fikk en lege opp som var... De legene var fantastiske.

Og sykepleiere er det også. Det må jeg bare understreke at på ortopedisk, på akuttmottak og overalt. Og jeg skal komme litt tilbake til det, men herregud og fader så heldige vi er. Å ha det helseveste her i landet. Og du bare tenker, ok,

betal den skatten for hjelpe meg så utrolig fantastisk det og de var helt nydelige alle som er en der borte så det ligger til grunn til alt jeg sier det her handler om mett stressnivå og min altså mett instinkt og min egen sønn som vil bare få han på bordet at alt skal være bra

Etter masse omomender så kom de og hentet han og skulle ned på operasjon og det var jeg som følte han inn og var med å ga han narkose eller satt med han til han sovna og det er forferdelig for du ser han forsvinne liksom

Og vi som er katastrofe tenker at... Å, for djert. Og du er fullstendig nødt til å stole på andre mennesker. Både når det kommer til dosering av de sprøytene som de har gjort sikkert tusen ganger før, men tar... For meg høres det veldig sånn, ja, ja, det er fint. Ja, ta så små, 100 milligram. Nei, kanskje 110 milligram. Der, og så gir du han tre sprøyter med det, og så den gast. Så tenker jeg, det skal så lite tell. For at de feildoserer. Og det skjer jo. Så jeg sitter jo og følger med uten å vette hva det er jeg følger med på.

Har du, er det, er det, er du, sant? Du sitter og gjette, og katastrofe tenker. Men så fikk jeg jo en liten opptur her, det var seg opp i alt, for jeg resonerte meg fram til, eller sammen med legen. Hun stilte meg spørsmål, hun stilte han spørsmål, og så snakket vi litt rundt, og så så hun så sånn, er du lege? Den er gøy.

Og alle de tankene her, på ett sekund, jeg tror det tok under ett sekund før jeg svarte. Men jeg hadde så mange svar på tunga, jeg var så nært på å svare ja. Jeg vet ikke hvorfor, en impuls på, ja,

Det var mitt neste spørsmål. Hvor nærme var du å si ja? Veldig, veldig nært. Og så holdt jeg på å svare, ja. Og så holdt jeg på å svare... Hva det betyr? Jeg vet ikke. Er du lege? Ja. Og så holdt jeg på å svare, jeg kunne ha vært. Og så holdt jeg på å svare, nei, men jeg har spurt lege mange ganger.

Og jeg holdt på å svare, jeg har alltid lyst til å være lege. Altså alle de svarene lå så jævlig langt frem på tunga. Det hadde vært en annen podcast hvis du var lege og jeg var jagerflypilot. Det hadde vært podcasten sin da. Fy faen. Men det jeg svarte som sant var, så sa jeg nei. Men jeg er jævlig god å google. Og så flyrte hun av det. Så hun skjønte at jeg googlet meg frem til. Det var nok det mest kjemmerende svaret du kunne sagt. Ja, og der har du jo med den etter skallen. Ja.

Men, ok, tilbake til han. Han ble operert. Og så ga jeg numre mitt til... Jeg tenkte bare jeg hadde til en. Jeg hadde til tre. Leger? Ja, til leger, sykepleier, altså... Det er jo... Men hvor lang tid tar det for han sovner? Til han våkner? De sa...

ca. en time. Det tar så lenge? Nei, men det som er at jeg misforstod, eller så var ikke de helt tydelige informasjonsstrømmen sin, de kan jo holde han så lenge som de vil under narkose. Men det er selve operasjonen tar en time pluss minus. Men jeg ga nummeret så sa de sånn, en time pluss minus, ikke bli stresset hvis det tar lenger tid, men det kan fort gå kortere tid.

Det gikk to og en halv time. Å fy til helvete. Og jeg holdt på å klikke. Jeg gikk ned, vi skulle egentlig være oppe der borte på pediske avdeling, men jeg gikk ned der som Vestlandsku på oppvåkning, og dro med meg og Gina, og hun bare, nå må du faen roe deg ned. Og jeg hadde så telt opp til panikk, og alle

Jeg kom borti og sa sånn, vi venter på, er det vanlig at det tar liksom... Jeg klarte ikke å styre meg. Jeg var veldig, veldig dårlig, sånn trygg ektemann der. Og så kom det noen opp som hadde gått av vakt, og så så de hvor stresset jeg var, og så sa de, det går veldig fint der inne. Og da begynte jeg å gråte. Det lå så tett på, alt var så intenst, og jeg vet...

Det var bare en blindtarbetennelse. En operasjon, en rutineoperasjon. Jo, man skal inn i narkose, det er liksom... Og så alt med det der, kan det skje en feil? Kommer han ut av narkosen? Så jeg var altså så sinnssykt stresset på tuppa. Så jeg krevde jo informasjon, og det var ringte på og fikk en kart og kom ut. Og du dro i tråden? Ja, jeg dro i alt som kunne dras i. Og han kom ut og bare roet meg, men jeg sa at det her går helt...

Tenk så mange sånne folk de må forholde seg til på daglig basis. Ja, det må de, og at de likevel hadde tålmodighet til en tulling til oppi alt det de står i. For daven de sprenger rundt det. Og får dårlig betalt i tillegg. Jeg vet. Så unnskyld til alle avdelingen vi var innom, og tusen, tusen hjertelig takk for verdens mest profesjonelle, hyggeligaste og

Ja, altså hele opplevelsen var takk for det. Altså, det var fantastisk. Så en stor, stor takk til norsk helsevesenet, og ikke minst til ortopedisk og de som opererte. Det var fint, Per. Jeg tenkte på om det var noe som, hvis det hadde kommet en kikker her nå, som var sånn, tusen takk til alle, jeg vil takke alle, og alle har vært helt perfekte. Bortsett fra en jævel som...

Han som bare gikk rett forbi meg i gangen. Og en ting til avslutningsvis på denne historien, så skal du få komme til. Jeg synes det er veldig interessant å høre på. Jeg tror det er veldig bra for deg å snakke om dette, å få det ut. Men ja. Når man har Hau oppe i sitt eget drevhold, som man stort sett har. Nå hadde du jo hodet ditt oppe i sønnen din sitt drevhold. Ja. Så

En tanke som konstant gikk opp i hodet, og det ser jeg ikke for å gjøre meg til noe større kar enn det er. Jeg er ikke en særlig stor kar når det kommer til et stykke. Men hele tiden slår det meg jo at de utbomber sykehusene i Gaza. Og de køer, og ingen får hjelp. Og det er ikke personalet, det er ikke medisinsk utstyr, det er ingenting. Og de har, altså en blindtandbetennelse er en fjert i en orkan. Det er avrevne lemmer, det er

Altså, Gud hjelper meg så grusomt, og det er en konstant bombing og trussel. Altså, det går faen ikke an å forestille seg hvor heldige vi er i forhold til hvor jævlig de har det. Faen, men sa du det når vi stod og så på de jagerflyene, og vi syntes de var så kule? Ja. Så sa han jo det etter vi hadde sagt, det er vel så kule de er.

for de lager jo sinnssyke lyd det er jo en helt vanvittig lyd se for deg hvis du hører den lyden og vet at nå ble du bomba for oss betyr jo den lyden wow for en fantastisk maskin og så kuler de de som sitter inne i det

Men hvis du drar ned til gasa, så betyr den lyden, å fy faen, nå ble vi bomba. Ja, de er ikke mye kule de som sitter ombord der. Nei. Og når det er sagt, når man snakker om kule yrker, tenk deg de som offrer seg og står på konstant lege og sykepleiere. De er jo de kuleste, egentlig. Det må vi absolutt kunne si at de er.

Og bare sånn, nå skal jeg liksom trekke meg sånn sett, men den der coolnessen som jeg snakket om i begynnelsen, er jo mer sånn, den der... Det er jo den når vi var 12 år og satt opp. Ja, den der, når du er 12 år og har plakater på veggene av filmer og sånn. Det er jo den coolnessen. Ikke sånn ekte, ærefulle ting. Nei, nei. Nei, nei.

Nå har jeg prate av noe om meg selv, Ole Kristoffer. Hva synes du om meg? Neida. Jeg liker deg. Fortell, hvordan har du det? Hvordan har det ikke vært? Jeg har det bra i. Og det er jo derfor sikkert at jeg kjenner på kroppen hele tiden. Jeg driver fullt grann og tar på kroppen min hele tiden. Men jeg kjenner ikke det, og har høy pulsen i leggen min, og...

konstant redd, er jo fordi det går ganske bra. Og det er jo en sånn rar følelse, det der når, for eksempel du ringte og sa han har fått blindtandbetennelse, så tenker jeg jo selvfølgelig mye på deg og han, og dere, men det er liksom umulig å unngå å ikke tenke på seg selv som veldig heldig som har friske barn. Ja.

Og jeg greier jo ikke å stå i den takknemmeligheten. Jeg ble jo redd av sånne tanker. Men jeg lager jo mine egne problemer, i motsetning til andre som har ekte problemer. Så lager jo jeg, jeg konstruerer jo mine egne tanker og katastrofer. Men jeg er på en måte bevisst om det. Jeg har vært ganske god i det siste til i forhold til å stå i akkurat det, og bare gå videre.

og det hjelper at det er travelt og det er mye fotballtreninger og fotballkamper og skoleavslutninger og barnehagegrillfester og jobb sånne ting hjelper liksom fordi det må gjøres det må kjøres, det må hentes det må, så kan jeg heller bare sitte der og så forsvinner jeg av og til, Åsa har tatt meg litt på det i det siste at jeg forsvinner litt av og til når du tar litt overhånd i de der mørketankene ja

og at det på en måte at du forsvinner i blikket liksom at det på en måte blir litt stille eller litt greit ikke helt å være delaktig hvordan gikk det i barnehagen i dag og så er vi i den samtalen og så sitter jeg og ser ned i bordet på en måte

Det er ikke sånn at jeg sitter og surmuler hele dagen, men av og til kan det skje at jeg på en måte forsvinner litt i mine egne tanker. Men det er jo bare sånn jeg er. Og så hadde jeg en interessant samtale. Jeg tror kanskje vi skal ha han som gjest. Men jeg ble kontaktet av en dame som er journalist, som sa at hennes sønn på 16 år

Han hadde en del tanker som han hadde lyst til å snakke med oss to om. Altså meg og deg. Så jeg tenkte, ok. Og hun nevnte en del sånne ting som jeg har snakket om i forhold til forskjell på generasjoner, menn og damer, mental helse, sånne type ting. Så da tok jeg inn møte med hun moren, og han her, han gutten.

Og vi snakket om en del ting som jeg synes er veldig interessant. Og jeg tror vi skal ha han som gjest. Det ble jo vår yngste gjest noen gang. Og selvfølgelig mor skal få være med og sånn. Men jeg tror vi skal ha han som gjest neste gang. Så jeg skal ikke fortelle for mye om... Men det er bare litt sånn tematisk hva det handler om. Det handler jo om å være ung i 2024. I forhold til...

Så banale ting som TikTok og forventninger og skjønnsforskjeller, hva forventninger du har til å bli voksen, hva forventninger du har til egen kropp, hva forventninger andre har til deg, eller sånne type ting. Ja, helt topp! Det er utrolig interessant, og det gikk jo litt opp for meg mens jeg snakket med mor og sønn her, at

Men dæven steike 16-17-åringer har det mye vanskeligere enn det vi hadde når vi var 16-17. Selvfølgelig det er 16-17-åringer som, når vi var 16-17, som hadde det tøft. Men de forutsetningene nå, med de forventningene, og det som jeg kanskje synes var mest interessant med det, og det skal vi jo snakke med han om, men det var...

Hvor stort gapet var mellom menn og damer, eller gutter og jenter om dagen. Husker du når vi var 16-17? Så var det jo ikke Netflix og Play og whatever. Det var NRK for min del i hvert fall. Ja, ja, ja. Jeg hadde noe litt mer enn det da. Men det var ikke on demand. Du måtte på å leie en DVD eller en VHS. Ja.

Og alle så Friends. Om du var gutt eller jente, så så du Friends halv 11 på tirsdags kvelden på TV 2. Og alle snakket om det dagen etterpå. Så du Friends. Jeg husker sånne ting som er sånn, så du reklamen for den nye Friends-sangen. Og alle hadde sett det. Samtidig. Og alle hadde de samme referansene.

Mens nå er det gutter følger både på sosiale medier og ser på YouTube, gutter som har sine greier, og jenter ser på jenter som har sine greier. Og da har du liksom fetisja, jeg har ikke sett disse her, men du har liksom den gjengen på den ene siden, og så har du Oscar Vestalinn på den andre siden. Og de snakker jo ikke om de samme tingene. Nei.

Og de polariserer jo egentlig ganske heftig, sånn jeg har skjønt det. Jeg har ikke sett de videoene, men den der gutta-kanalen, det er en sånn YouTube-kanal. Jeg har egentlig bare hørt om det og fått med meg at det er litt sånn...

Jeg kan ikke, ja. Uansett, vi skal snakke om dette her med en som står midt i det. Ja, det er gøy. Ja, det kan bli veldig interessant. Så har jeg jo selvfølgelig sagt til mor at hun skal få høre igjennom. Ja, klart det. Men, ja, det er superinteressant. Og jeg tror det er fordi, bare sånn kort sagt, at det er fordi menn, eller jenter og gutter, har forskjellige idealer.

De hører på forskjellig musikk, de ser forskjellige serier, de ser forskjellige ting på YouTube, de følger forskjellige folk på sosiale medier. Det er så stor gap mellom gutter, sånn jeg skjønner det. Ja, men det er jo ganske interessant i forhold til at vi er i en tid der veldig mange prøver å utslette de forholdene, både om det er pronomen eller om det er at det ikke skal være noe. Men det er jo en motreaksjon, tror du ikke? Ja, ja.

Det kan gå til en, men det er jo et eller annet naturlig her som presser seg frem oppi alt. Men jeg ble jo litt skuffet over mennesker at de ikke har kommet lenger, at de kommer tilbake til sånne 80-talls idealer. Og folk er redde. Jeg tror det var 90% av 16-åringene går på treningsstudio, liksom.

Og det er jævlig mange som begynner med steroider. Steroider og skit og helvete. Og så kommer det jo... De som gikk på treningssent når jeg var 16, det var jo litt eksotisk. At det var liksom, oh damn, går det ok? Ja, ja.

Men nå skal alle ha den kroppen Ja, alle skal ha den kroppen Og folk er plutselig redde for å bli kalt Femi og sånne ting Og det trodde jeg var en sånn 90-tallskreie Da sa vi jo homo Som et skjeldsord Men det er vel det samme de mener Tror du ikke det? Ja, de mener nok Ja, men det er jo ekte gutter hvis de er Femi Ja Ja

Men jo, altså forskjell på det gutta og helsestudio, det gjør jo jenter også da, men å gå opp og få sånn steroider, herregud og faen, du kan bestille alt på nett, ikke det at det skal reklamere, de må jo aldri finne på å gjøre noe så forbannet dumt. Men så har du jo jenter igjen, ikke bare jenter, gutter også.

Som flyr til, det var noe, Tyrkia har jo gjort storveis butikk på, og det er mange sånne plastisk kirurger i Tyrkia, det var en som hadde vært ned. Hva faen, hun har brukt 800 000 eller noe sånt. På å ha 20 operasjoner allerede. Blir faen aldri fornøyd, selvfølgelig. Det er jo avhengig av standene. Det er jo liksom sånn med tattiser. Du ser jo at

Folk som får seg eintattes, og så plutselig er det to, og så blir det skjed. Jeg tenker, for det er jo tragisk, men det var en kar som jeg leste fra en stund siden, som hadde dratt ned, om det var til Tyrkia eller hvor det var hen, og brukt flerfoldig, altså hundre tusen på å få sixpack. Og det de gjør da, at de går jo inn i en svær operasjon, så snur de magemusklerne. For på baksiden så er det mer markant. Altså,

I stedet for å bare ta sit-ups i tre måneder og få de der jævla magene, så drar du ned og skjærer ut hele buken og snur det rundt. Altså, fy faen, folk er så dumme og late. Og så er jo folk liksom... Og den her reva de skal operere. Hvor svær skal den reva være til slutt på noen av de kvinnefolkene? Hvor svær skal den reva være

Hva i helvete er det der? Går rundt og ser jo helt sinnssykt ut. Man skulle jo tro at folk var mer tolerante i 2024. Jeg er ikke blitt mer tolerant. Det var en kamerat av meg som gikk ut og sa at han og hans mannlige kjæreste skulle ha lyst på barn og lete etter en

Surrogat? Ja, eller de letet etter en eggstokk, var vel det de sa. På en sånn funnig måte. Å finne ei dame som de kan inseminere. Som egentlig er en veldig hyggelig nyhet. Og så var det en avis som hadde plukket opp dette. Og daven folk kjørte på i kommentarfeltet med at det var ash mot bydelig og bla bla bla.

Ja, men det er jo, altså nå, ja selvfølgelig er det det. Det er jo det jeg mener når folk ikke er tolerante. Nei, nei, men sånn har det jo selvfølgelig alltid vært, men nå har det jo alle fått den plattformen å kunne uttale seg på. Men det er jo, altså det er vi ikke, vi er jo langt forbi at vi orker å diskutere hvis de har lyst på en unge, og har muligheten til å finne kvinnfolk som har lyst til å få unge med dem. Herregud.

For så mange unger som dere bare vil. Det er jo bare artig. Du, du sa noen ting her at som jeg har begynt å merke i. Jeg går ikke rundt og tar på kroppen min hele tiden. Du sa det? Ja. Du sa det, jeg spolte bakholdet på å si, men du har jo sagt det. Ikke det at jeg går rundt og tar på min egen kropp hele tiden.

Men det gjør jo Ja, det gjør jo du Og det gjør jo jeg Og det gjør jo alle sammen Ja Og nå er det fotball hjemme igjen Åh, yes Ja, det er gøy Jeg elsker det Jeg elsker det Ja Jeg elsker det Man skal ikke snakke for mye om det her Fordi da blir jeg helt Forvandlet Ja, men det er gøy Det er så gøy Øh

I hvert fall så har det jo kommet en ny klipp nå. Jeg vet ikke hvilken år det var fotball-VM når han, Løv, kan jeg hete? Joachim Løv, den tyske landslagstreneren, det var en lang video. Han satt og følte med, fullt fokus, handa ned i buksa. Fra med? Fra.

fremme, opp og lukte på det. Han hadde bake for å få noe å rulle på. Lukte han på det. Pella seg litt i nesen. Putte det plutselig i munnen. Ja, men samtidig. Og i går så kom det nytt av han... Ronald Koeman. Ja, som er trener fra Nederland. Hvor han satt og pella på et eller annet og putte det i munnen og sånn. Den er snått. Han tok snått i kjeften. Ja, ok. Det er en u. Men samtidig

Og så setter han også Hareide og de her ekspertpaneler og sånn, og offe og akkus er litt sånn som du, men der de er liksom, jeg klarer ikke å se på det en gang. Herregud, jeg klarer ikke å se på at det gjør sånn der. Og så tenker jeg, kom nå. Når det der Joachim Løv-klippet gikk, han satt og tok seg på balla, han lukta på det.

Hvem faen har ikke gjort det? Og alene på et rom, han ble selvfølgelig filmet av 900 kamera, og så blir det der en greie. Men å gå og kjenne om han har luktet godt, eller er det noe svett her, ta fingeren under armen, lukte litt på det. Ikke glat som. Altså folk sett og

Skal være så jævla mye penere enn andre å gjøre narr av det, men hvis du virkelig hadde fått sett en, du skulle sett han også ha det, jeg skulle ikke det. Naken, alene, skjulkamer og sånn dobbeltspeil inn på heima hos han. Ja, ja. Hva han hadde gjort.

Fy faen, jeg tror han hadde gjort mye. Og så sa han faktisk det når vi så det klippet her i går med han. Så hva? Så hva? Jeg synes jo det i seg selv er litt funny. Hvor mange ganger har du klødd deg i øret og tilfeldigvis kommet borti med tunga? Oi, faen, det var bittert. Unnskyld? Det er bittert. Ja, jeg skjønte det. Vent da, vent da. Vent da.

Du klør deg i øyene, og tilfeldigvis kommer borti med tunga. Ja, altså du klør deg i øyene sånn, med lillefinger. Ja, det gjorde jeg senest på flyet. Ja, og så setter du sånn, og så plutselig bytter du neggen, og så kjenner du, det var litt bittert. Åja, jeg hadde den i øyene. Altså, jeg driv ikke lagt sånn. Jo, akkurat den der.

Jeg sier ikke at det ikke er lov å gjøre det, men den der har jeg aldri vært borte i, tror jeg. Har du ikke? Og kløtt meg i øyne, og jeg må bite neglene, og det var bittert. Det er ørevoks. Men ikke voks, det er ikke noe jeg ser, ikke noe. Men hva er det som er bittert da, hvis det ikke er ørevoks? Jo, det er jo sikkert ørevoksene. Ja, ja. Eller var det ballesvettet? Ja, det også. Men jeg tenker, må man passe på? Jeg har jo hele tiden luktet godt. Ja, men jeg lukter jo også...

Ballesvetten, den skjønner jeg. Men jeg gjør det ikke hvis jeg står på scenen. Det er jo litt det som er greia. Fordi jeg tror ikke noen er sånn, det der har jeg aldri sett før. Jeg tror ikke det er kun om jåleri. Ja.

Ja, ja, men det er jo enig med oss, so fucking what liksom, men det er jo litt funny, det er jo litt funny, men det er jo litt mobbing. Det er mobbing, ja, for det er en sånn, ser du hvor ekkel det hender, sier du det? Ja, og det er jo urettferdig. Det er urettferdig. Ja, men jeg håper ikke noen tror at jeg har aldri spist en buse. Jo, det har du.

Og det har du. Jeg vet ikke om jeg har det faktisk. Faktisk. Men jeg er jo rar sånn sett. For jeg synes jo det er jo bare min egen busel. Det gjør jo alle. Men jeg gjør det ikke. Men det er jo bare for synskyld. Hvis du gjør sånn. Så er det det samme. Så er det det samme. Så svelger du det ned. Oi faen, da gikk det rett ned i posten i stedet for å gå og snyte. Så come on. Slutt. Slutt. Slutt.

men det er jo også morsomt at det er en situasjon begge de to trenerne er jo i en situasjon der de skal ta ganske mange folk i hånden det er sant hva er det du gjør? du tar ikke 70 mann av kampen og hilser på 70 mann før kampen og hilser 70 mann etter kampen det er jo litt sånn, hei hei, lykke til lykke til, lykke til, lykke til, ballesvett hei, takk for kampen, takk for kampen det er jo det som er litt funnig at man skal ta masse folk i hånden etterpå

Og så er det jo med at han blir bøstet. Ja, sant. Folk elsker jo å ta folk. I handen etter de har pellet seg i nesen. Og klødser litt i rumpa. Man kan ikke klø seg inn i rumpa. Nei, det går ikke. Og ta folk i handen. Nei, det går ikke. Jeg synes jo generelt folk... Ikke skal klø seg inn i selve rumpa. Nei, Per! Ok. Det er greit.

Men jeg kjenner jo litt sånn Nå er jeg kanskje med på to forskjellige ender av skalaen her Men jeg kjenner jo litt at jeg skal være litt forsiktig med å ta high fives med deg Nei, det skal du bare, ja ja, det kan du ta en vurdering på Men så lenge du ikke har sett det, du ikke har sett, jeg vet, du ikke vet Men du er litt klassisk sånn sett Altså, jeg har sjelden sett deg i en sofa uten at du har hånda ned i skrittet

Nei, jeg er veldig glad i å ha den i skrittet. Ja, du er det. Når jeg ligger og skal sove på natta, så ligger jeg på magen og holder rundt skrittet mitt når jeg sover. Nei, det gjør du ikke. Jo, det gjør jeg. Du ligger på magen, altså du ligger med rød opp i været liksom. Ikke stekt inn opp, men jeg dytter han av ned. Men du ligger på magen, holder rundt der, da må du jo litt opp med rumpa. Ja, jeg begynner å få plass, og så legger jeg meg rolig ned, og så har jeg handa rundt. Så du ligger opp på hånda di? Ja, det gjør jeg.

Så jeg digger rundt, og så bytter jeg, og så snur jeg meg litt til venstre, og så legger jeg høyrearmen opp, og så tar jeg venstrearmen ned og holder rundt. Men du vasker hendene når du står opp? Ikke med en gang, ikke først det jeg gjør. Men peisen min, som vi kaller den for, er jo gulleregn, stort sett. Hvis det ikke har skjedd noe annet til, da.

Nei, det skal du ikke være redd for. Jeg mener high five nå. Nei. Med venstre hand da. Nei. Kom av. Eksponeringsterapi, Olekk. Det er det, det er det.