‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

9/14/2017

Telecomspesial: Hvor går telebransjen?

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Wasim Rashid fra Telia og Salvador Baille, tidligere Telenor-ansatt, telekombransjens fremtid. De ser på hvordan digitalisering og konkurranse fra gigantene Google, Amazon, Facebook og Apple har påvirket telekomselskapene. De diskuterer også regulatoriske rammeverk og utfordringer med å finne og rekruttere talentfulle utviklere. Baille mener telekomselskaper bør fokusere på å kutte kostnader, tilby datadrevne tjenester, lage eget innhold eller satse på investeringer i andre selskaper. Rashid mener Telia bør være mer en plattform og enabler for andre selskaper, og de har lansert "Trust as a Service" for å gi brukerne kontroll over sine data. Begge er enige om at telekombransjen må være mer agil og raskere i utvikling for å møte konkurransen fra GAFA-selskapene.

01:22

Mangelen på riktig utdannelse og forståelse for ny teknologi hemmer effektiv utnyttelse av data og digitalisering.

04:55

Intelligente personer flytter fra finans til annonseklikk, mens telekombransjen sliter med digitalisering og skalering av inntekter.

10:28

Telekomindustrien må se seg selv som en muliggjører i verdikjeden for å unngå å bli disruptert av andre.

14:07

Telekomselskapene møter utfordringer med høye lisenspriser og kostnader til 5G-utbygging, noe som utfordrer deres økonomi og konkurranseevne.

22:52

Telekombransjen må skifte fokus for å bli en nøytral plattform som muliggjør datadeling uten å egne innhold.

Transkript

Nemnt i episoden

Telia

Telia er et norsk telekommunikasjonsselskap som er nevnt flere ganger i podcasten.

Telenor

Telenor er et norsk telekommunikasjonsselskap som er nevnt flere ganger i podcasten. Salvador Baille jobbet tidligere i Telenor.

Google

Google er et amerikansk teknologiselskap som er nevnt flere ganger i podcasten.

Amazon

Amazon er et amerikansk e-handels- og teknologiselskap som er nevnt flere ganger i podcasten.

Facebook

Facebook er et amerikansk teknologiselskap som er nevnt flere ganger i podcasten.

Apple

Apple er et amerikansk teknologiselskap som er nevnt flere ganger i podcasten.

GAFA

GAFA er en forkortelse for Google, Amazon, Facebook og Apple, som er nevnt flere ganger i podcasten.

Intelis

Intelis er et selskap som Salvador Baille er daglig leder i. Det er nevnt i episodebeskrivelsen og i podcasten.

Skifter

Skifter er en norsk medieplattform og arrangør av konferanser innen digitalisering og teknologi. Det er nevnt flere ganger i podcasten.

Kolonial.no

Kolonial.no er en norsk nettbutikk for dagligvarer som søker utviklere. De er nevnt i podcasten.

Kahoot

Kahoot er et norsk selskap som lager digitale læringsspill. De søker en Head of Engineering. De er nevnt i podcasten.

Spiff

Spiff er et norsk selskap som søker en Pretty Cool Backend-utvikler. De er nevnt i podcasten.

Big Data

Big Data er et begrep som er nevnt flere ganger i podcasten. Det refererer til enorme mengder data som kan analyseres for å finne mønstre og innsikt.

Maskinlæring

Maskinlæring er et begrep som er nevnt flere ganger i podcasten. Det refererer til kunstig intelligens som gjør det mulig for datamaskiner å lære av data og forbedre sin ytelse.

Netflix

Netflix er et amerikansk strømmetjeneste for film og TV-serier som er nevnt i podcasten. AT&T kjøpte Time Warner for å kunne tilby innhold som Netflix.

AT&T

AT&T er et amerikansk telekommunikasjonsselskap som er nevnt i podcasten. De kjøpte Time Warner for å kunne tilby innhold som Netflix.

Time Warner

Time Warner er et amerikansk medieselskap som er nevnt i podcasten. De ble kjøpt av AT&T for å kunne tilby innhold som Netflix.

Softbank

Softbank er en japansk telekommunikasjonsoperatør som er nevnt i podcasten. De har brukt sine inntekter for å investere i andre selskaper, som for eksempel Alibaba.

Alibaba

Alibaba er et kinesisk e-handelsselskap som er nevnt i podcasten. Softbank har investert i Alibaba.

Snapchat

Snapchat er et amerikansk sosialt medieplattform som er nevnt i podcasten. De kan lage apper på toppen av telekomselskapenes nettverk.

WhatsApp

WhatsApp er en applikasjon for mobilkommunikasjon som er nevnt i podcasten. De kan lage apper på toppen av telekomselskapenes nettverk.

Internet of Things (IoT)

Internet of Things (IoT) er et begrep som er nevnt flere ganger i podcasten. Det refererer til tilkobling av enheter og gjenstander til internett for å samle data og styre dem.

5G

5G er en ny generasjon av mobilnettverk som er nevnt flere ganger i podcasten. Den tilbyr mye høyere hastigheter og lavere forsinkelse.

6G

6G er en hypotetisk fremtidig generasjon av mobilnettverk som er nevnt i podcasten.

Volvo

Volvo er en svensk bilprodusent som er nevnt i podcasten. Telenor har en samarbeidsavtale med Volvo.

NB-NOR

NB-NOR er en norsk mobiloperatør som er nevnt i podcasten. Det er en virtuell operatør som leier nettverk fra andre operatører.

EU-kommisjonen

EU-kommisjonen er den utøvende grenen i EU. De er nevnt i podcasten. De har en policy mot fusjoner mellom telekomselskaper i Europa.

Financial Times

Financial Times er en britisk avis som er nevnt i podcasten. De skrev om CFOen i British Telecom som nektet å betale høye lisenser for 3G.

British Telecom

British Telecom er et britisk telekommunikasjonsselskap som er nevnt i podcasten. De nektet å betale høye lisenser for 3G.

Tele2

Tele2 er et svensk telekommunikasjonsselskap som er nevnt i podcasten. De har betalt høye lisenser for 3G.

DNB

DNB er en norsk bank som er nevnt i podcasten. De har outsourcet mye utvikling og forsøker nå å ta det tilbake.

GDPR

GDPR er en forkortelse for General Data Protection Regulation, som er en europeisk lov om personvern. Det er nevnt i podcasten.

LoRa

LoRa er en teknologi for langdistanse trådløs kommunikasjon som er nevnt i podcasten. Det er en alternativ måte å overføre data på enn via mobilnett.

Bank-ID

Bank-ID er en digital identitetsløsning for å logge inn på nettjenester. Det er nevnt i podcasten.

Cefalo

Cefalo er et norsk outsourcingselskap som spesialiserer seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh. Det er nevnt i podcasten.

Disruptive Technology

Disruptive Technology er et norsk start-up-selskap som vant innovasjonsprisen i fjor. De samarbeider med Telia om å levere løsninger innen sensorteknologi. Det er nevnt i podcasten.

Deltakarar

Host

Lukas

Guest

Salvador Baille

Guest

Vassim Rashid

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss to spennende hester i studio. Som vanlig, Salvador Baie, som er rådgiver innen teknologi og innovasjonsledelse. Hei Lukas. Heisan. Og så er det litt i gjensyn med Vassim Rashid, som er... Ja, du kan jo... Forrige gang jeg snakket med deg, så var du innovasjonsdirektør i...

Ja, det er ikke langt unna, men hei Lukas. Jeg har endret en rolle siden sist, og nå er min lange titel Global Head of IoT Platform and Products og Insights. Global? Global. Wow.

Så det er spennende, og vi skal snakke i dag, som dere skjønner, snakke om telkombransjen. Men før vi gjør det, så må jeg bare minne dere på at vi har masse stillingsannonser på skifter.no. Vi har nettopp startet med stillingsannonser, og de strømmer inn. Og nå, blant annet, så søker kolonial.no utviklere som vil lage verdens beste handleopplevelse.

Kahoot søker Head of Engineering, Telenor søker Big Data-utvikler, og Spiff søker en Pretty Cool Backend-utvikler. Dette med utviklere, Big Data, maskinlæring, det virker som det er umulig å få tak i disse folkene. Hvorfor det?

Det er flere grunner, men jeg vet at en av de viktigste grunnene er at det er en veldig ny disiplin, mye mystikk rundt det der.

Og det kommer ikke nok folk av vårt utdanningssystem som har riktig bakgrunn, som kommer fra deres utdanning og kan begynne å jobbe og hamre koden med en gang. Og så synes jeg en annen aspekt er at

Ikke alle selvfølgelig, men det finnes en god del caser hvor ledere og toppledere kan alt for lite om den verden, disse nye teknologiene, for å kunne beskrive godt hva de egentlig vil.

ut av disse menneskene, og ikke minst ut av de tjenester som disse teknologiene kan gjøre for dem. Er du enig i det, Masin? Min antakelse er nok litt i samme retning på at noen har lest et eller annet sted at big data er det nye gullet, og man vet ikke helt hvordan man skal mine etter det gullet, og så ansetter man data scientist og tror at dette løser problemet.

Det er nok den ene antakelsen. Den andre antakelsen er nok at man vet, og har lest et eller annet sted, at for å få til en god digitaliseringsreise, så må man ha innsikt i sine data. Og da ansetter man sånne helt uten å vite hvor man skal plassere dem?

i hvert fall tronen? Jeg tror nok det. Hva tenker du? Jeg vet! Det er så vanskelig å få tak i disse. Hva er det beste miljøet man kan tilby en backend-utvikler, for eksempel?

Oi, da er jeg litt, som tyskene sier, ubefragt, men jeg vet ikke. Jeg vet at det finnes god kvalitet i de menneskene som kommer ut av utdanningsmiljøet, men de er få, faktisk. Jeg tror jeg har mye med kvantitet også å gjøre, og hva slags jobb de også vil ha. Mye tyntrykk.

Og det er mitt inntrykk. Dette er ikke data, det vil jeg understreke, men mitt inntrykk er at mange av de nyuddannede, de søker eller går etter veldig trygge jobber, helst i det offentlige utrygget og i kommunen.

Og da er det selvfølgelig mindre muligheter for disse selskapene som vil gjøre noe annet enn det. Som vil komme med innovative produkter som selvfølgelig er mye mer risikokraftige.

hva kan jeg si, ikke forankret. Det er vanskelig for dem å få disse hodene. Og ja, det er det ene. Det andre som jeg lærte nå om dagen på en konferanse om akkurat det, nei, kurs faktisk, om big data og

og innsikt og analytics er at det var en setting som virkelig jeg tenkte er det mulig at dette skjer og det er en setting som faktisk er sant at de beste hodene i vår generasjon er nå satt i satt i system for å få oss til å klikke på annonser. Mhm.

Det er det ene aspektet som jeg synes kan være litt urovirkende. Jeg synes at mange intelligente folk som nå har gått faktisk fra finans til å få oss til å klikke på annonser, jeg synes det er en av de folkene for attitude-file da. Hvis vi, jeg vil være veldig, veldig sånn, ja,

peker på min finger da. Jeg har jo litt annen oppfatning om det, så jeg har jo gjort ganske massive rekrutteringer både nå i Telia og tidligere også i Skipsted, og det jeg ser som kanskje er en gjenklang blant det å få tak i gode hoder om det nå er utvikler eller en data scientist, det er en tydelighet til hvor er det man ønsker å gå.

Altså hvilke visjoner er det selskapet har satt i forhold til den store reise som de er på vei til å foreta? Hvis den visjonen ikke er tydelig nok, så forsvinner de like fort ut igjen. Og det har jeg også opplevd. Og den visjonen pleier ikke å være veldig tydelig vanligvis. Tilbake til det jeg sa, at man har en viss antakelse om at dette er det nye gullet, så vet man ikke helt hvordan man skal...

en fin fremtid. Da skal vi gå rett over til telco. Telcombransjen er jo mildt sagt vært utsatt for digitalisering, og ikke minst fra den veldkjente firerbanden der borte, Google, Amazon, Facebook, og hva er det siste mann?

Apple. Apple, ja. Gaffa-selskapene. Gaffa-selskapene. Og det har jo... Altså, brebånd, mobildata, alt som Telekom-selskapene har tjent penger på tidligere, er jo nesten på vei mot null. Altså, jeg var i Hellas nylig, og da var det jo gratis, altså roaming var gratis. Og...

Jeg kan til og med overføre gigabyte fra måned til måned, så nå er jo i praksis nesten uendelig den mengden med gigabyte jeg har tilgjengelig til nedlastning av innhold. Så da lurer jeg på, hva er det telkoselskapene skal tjene penger på? Og det er jo sikkert noe telkoselskapene selv tenker på. Eller gjør det ikke det, Vassim?

Jeg tror nok at det er en ganske høy fokus på dette området, men om det finnes en entydig svar på hvilken retning man bør bevege seg, den er jeg litt usikker på. Det jeg ser er at man velger ulike strategier

Men det som er sikkert i disse strategivalgene er at på et eller annet område må vi kunne klare å produsere et content som gjør det til litt mer stickiness for at brukeren skal forbli hos oss. Men svaret på hva den contenten er, den tror jeg ikke ligger så veldig klart.

Ja, Salvador? Ja, jeg synes det er sant. Det stemmer, som Basim sier. Men jeg ser i hvert fall tre trender. Fire da. Den ene er kuttekostnader hvor man kan. Og det er en trend som har foregått lenge, og jeg spør

spør meg selv om nå er man kuttet av for mye. Men det svaret kommer vi til å få om et par år. Men så sier vi at alle vil ha noen tjenesteller-content på infrastruktur, den infrastrukturen de har. Og jeg ser her tre trender. Den ene er rene datamøter.

datadrevne tjenester er IoT, altså Internet of Things. Det er typisk at de fleste telekomoperatørene vil gå for det. Det andre er å forsonelle å kjøpe eller lage egen content som Netflix gjør. AT&T har kjøpt Time Warner nettopp på grunn av det. Og den tredje trenden som jeg ser er det som jeg synes er en klassisk eksempel. Et klassisk eksempel er det som Softbank gjør.

Softbank er ikke en bank, men en japansk telekomoperatør. De har brukt de cashflowene som de har hatt internt i bedriften for å kunne satse på nye områder ved å kjøpe aksjer og etablere fond.

å kjøpe aksjer i andre selskaper, andre internett- og ekonomiselskap, som de gjorde med for eksempel Alibaba. De har jo et sånt mikrofon, har de ikke det? De har et mikrofon på 97 milliarder dollar, som de har åpnet for å løse menneskene problemer. Det er den tredje veien man kan velge. Jeg tror mye av det, hvilken vei man velger, er bedinget av den regulatoriske rameverket man har.

og hvor mye penger man egentlig kan leke med. Hva er Telia strategi opp til deg, Vasim? Før jeg går inn på Telia sin strategi, så er det et interessant perspektiv som er greit å ha litt i bakhodet på, at vi i utgangspunktet så har telekomindustrien egentlig vært ganske flinke til å følge den teknologiske utviklingen. Vi var ute og lanserte 2G, 3G

Hadde ikke vi lansert 3G i 2007, så hadde heller ikke Apple klart å lansere sin første smarttelefon. Men det som da er interessant å følge i den utviklingen, er at for hver gang faktisk telekomindustrien følger sin egen evolusjon, så blir vi distruptet hver eneste gang under den reisen. At noen andre ligger et takk foran oss, og spiser opp av den verdiskjeden som vi forsøker å skape.

Og det er det som nok har gjort at den lineære forretningsmodellen som da telekomindustrien har hatt, har for hver ny evolusjonsfase blitt spist opp av noen andre selskaper. Altså vi lanserer 3G, 4G, og så kommer Apple med sin smartphone og Snapchat og WhatsApp og alle disse tjenester kan da begynne å lage sine applikasjoner på toppen av vår evolusjon.

Så hvordan vi på en måte kan endre vår, eller da kan jeg ikke snakke på vegne av Telia, men min antakelse på hvordan telekomindustrien kan endre sin strategi, det er nok å se sin rolle som å være mye mer en enabler i en plattformteknologi. Vi har snakket om dette før, og jeg har

stoltro på det at vi må nok bevege oss litt høyere opp i verdikjeden, men ikke går det til å anta at vi kan ta den faktisk den ene posisjonen på toppen av verdikjeden. Det er ikke vi skapt til. Nei. Jeg vet ikke om det var klart nok, men... Jo, jeg synes det var veldig klart. Nei, jeg synes det var helt rett. Men vi må ikke glemme at det er ikke sånn at telekomoperatørene er...

De har ikke vært helt uskyldige i hva som har skjedd med dem, men jeg må rett og slett, dere to vet at jeg har fortsatt et hjerte som banker for Telekom. Jeg synes at Telekom har blitt også utsatt for en del regulatoriske

jeg vil ikke kalle det angrep, men i hvert fall et regulatorisk rammeverk som ikke har hjulpet i det hele tatt, og som har fremmet det dikotomi som Vassim snakker om, at en industri som investerer massivt i infrastruktur som virkelig vårt samfunn er avhengig av, også som andre spiser av uten å betale en krone.

initiativer eller noen ganger lover som netneutralitet som er et tema som er veldig kontroversielt, jeg vet det, men netneutralitet og den

den virkelig hatet som EU-kommisjonen har mot at telekomselskaper i Europa skal fusioneres og ha nok muskler til å kunne reise seg og kunne komme med tilsvarende, i hvert fall tilsvarende foringsmodeller og produkter som de amerikanske selskapene som vi har snakket om har klart å igangsette. Det synes jeg faktisk at

vi i Europa bør se litt mer på. Er det greit at det har skjedd på den måten? Ja, men er det greit? Det har jo vist seg at det har ført til veldig mye mer innovasjon enn det ellers ville gjort. Det er jo ikke et hat, men det er vel... Telekom-operatørene har jo blitt gitt et privilegium ved at de kan bygge ut et riksdekkende nett

Det er ikke sånn at alle kan gjøre det, som noen har fått lov til å gjøre det. Og mot at de har gjort det, så må de også tilby den kapasiteten til andre. Det er vel fair, er det ikke det? De har fått lov til å gjøre det, mot å betale saftige summer i form av lisenser. Vi må huske at 3G, korrigere meg hvis jeg tar feil, men 3G,

År 2000, Europa. Statene, de så på det som en måte å få inn penger som de aldri hadde sett før. Trege og trege lisenser. Jeg husker veldig godt noe jeg leste da jeg satt på et fly i et fly i året 2000, tror jeg. I Financial Times. Da stod det sort på hvit at CFOen i British Telecom hadde rett og slett nektet

han hadde sagt vi kan ikke betale mer enn X for disse lisensene og likevel betalte British Telekom mye mer enn det for det var en kamp om survival rett og slett hvis du ikke hadde de lisensene så er du ute det skjedde med Tele2 her i Norge også så har de fått en privilegium nei de har betalt for det privilegiet og dyrt altså det er ikke vært en avlige sak det er det det er ikke sånn at telekomselskaper ikke tjener penger

Her må vi igjen. Tjener de penger på EBITDA-nivå? Ja. Tjener de penger på free cash flows? Mye mindre. Hva betyr det? Du tar alle de årsresultatene, og du trekker veldig enkelt forklart. Og du trekker CAPEX, altså investeringene som de må gjøre. Og der vil det ikke så bli tatt. Det er ikke så fantastisk bra. Jeg sier ikke at de ikke tjener penger, men det er ikke så fantastisk bra.

Og for å gi... Ja, vi kan snakke mye om det, men det er mange motstridende elementer her i forhold til hvordan statene som får så mye ut av dette med selskapene, straffer dem på den andre siden, og så gir de en belåning på den andre siden. Se hva som skjer nå med den europeiske sentralbanken. For å kunne ha en viss...

Economic Recovery i EU. Det de gjør nå, eller han dragger gjør nå, er å kjøpe bonds, altså obligasjoner fra stater, og så obligasjoner fra selskaper. Og de selskapene må være solide. Og hva gjør han? Han kjøper obligasjoner fra telekomselskaper i Europa.

Så først straffer de dem med høye lisenspriser, og på den andre siden, for å kunne ha lavere priser for oss forbrukere, kommer MVNO-en, og de lar ikke telekomoperatørene fusioneres. Og så på den andre siden, nei, nå gir jeg dere penger.

mot obligasjoner, for at de samme kundene som vi har prøvd å beskytte, må betale for deres infrastruktur igjen. Det er litt vanskelig å forstå hvordan det hjulet fungerer, egentlig. Så dette er jo nøyaktig det samme som skjer med bankene og PST2, hvor de må åpne opp sin infrastruktur for mindre selskaper, eller ikke for mindre, men for andre selskaper. Det er ikke nøyaktig det samme, men det er tilsvarende. Er dere motstandere av det?

Eller forstår jeg at det er feil? Nå snakker jeg for meg personlig, så er ikke jeg motstander. Jeg forstår på en måte at vi bærer et samfunnsansvar, vi bygger et vegnet, og

Når vi først har fått den lisensen til å bygge veien etter, så må vi også bære kostnader for hver gang det blir hull i bakken, så må vi også reparere den veien. Og litt av den evolusjonen på en måte føler at det er helt korrekt at vi bidrar til det.

Nå på en måte den neste evolusjonen som vi må nå bære kostnadene av, det er jo å bygge 5G-nettet. For at vi ser at behovet til markedet øker dramatisk, og

datakapasiteten den øker og øker. Så vi må følge også den evolusjonen. Men spørsmålet som vi på en eller annen måte må begynne å besvare på, det er at klarer telekomselskapet alene å bære kostene av den neste evolusjonen? Altså både 5G og 6G hvis det nå kommer til å hete det sannsynligvis. Går det 6G? Nei, jeg vet ikke. For meg så høres det ganske naturlig at etter 2G så kommer 3G og etter 3G så fortsetter revolusjonen i samme retning. Ja, ja.

Men på et eller annet tidspunkt må noen være med på å finansiere det kostnadsbildet som kommer til å slå innover på telekomselskapene. Så jeg vil nok si at jeg er delt på dette området, men likevel hvis noen andre klarer å bruke vår infrastruktur til å kunne skape nye produkter som ganner både telekomselskapene og også ganner markedet, så tror jeg ikke at det er sunt.

Jeg vil bare presisere det du spurte, Lukas. Du spurte om du er imot NB-NOR. Nei, jeg er ikke imot NB-NOR, egentlig. Og på et tidspunkt var det kanskje... Jeg tror vi kan alle være enige at på et tidspunkt var det den eneste måten å etablere sunn konkurranse i Europa. Men det som jeg synes er vanskelig, er at man...

Man etablerer denne muligheten med en NB-noer, men samtidig så lærer man... Det normale er selvfølgelig det som skjedde. Prisene gikk ned. Men man låt ikke sektoren i Europa konsolideres for å kunne kompensere for det. Og det har gjort at for eksempel har det gjort at Europa som fram til 3G var alltid i forkant når det kommer til dekning og hastighet.

Nå er vi bak USA. Nå er vi bak Asia. Det har skjedd veldig mye de siste 17 år i det stille. Og det synes jeg at vi bør begynne å tenke på hvordan vi kan ta igjen den ledende posisjonen som Europa hadde. Det synes jeg er viktig for vår infrastruktur og vår økonomi. Jeg er litt usikker på hva du mener. Hvor er det vi ligger bak?

Ja, rett og slett LTE i USA, i hvert fall de talentene vi har, som jeg har sett da. LTE i USA generelt sett, både speed er bedre der i USA enn det er i Europa. Det stemmer ikke, ja. I hvert fall i Asia da. Vi er ikke de ubeslutte champions som vi var i hvert fall før.

Det er sikkert en del til meningen om det. Jeg blir kanskje litt personlig for meg siden jeg jobber i et telekomselskap, men utenfor de testene og resultatene som jeg har sett, som faktisk er internasjonale, så sitter vi faktisk i Skandinavia på et av verdens beste nett. I Skandinavia? Noe helt annet. Jeg snakker om

om hele Europa. Og i Norge er vi privilegierte. Vi har en infrastruktur i Norge som jeg tror vi er second by bare etter Sør-Korea. Vi er fantastisk hardt. Vi har til og med vist hastigheter i vårt eget nett.

som er uslåelige. Det er jeg helt sikker på. En så lenge har vi vunnet på en måte vi konkurranse som måtte ha vært der ute i forhold til både hastigheter. Norge og Skandinavia er fantastiske, rett og slett.

Ja, men jeg synes jo ikke synd på telekomstilskapene, og hvis det ikke er noe business i det, så ikke drive med det. Man har jo tjent penger på det, men så ser man selvfølgelig at det er noen andre som spiser større del av kaka. Og det som er positivt som skjer nå, er at man begynner å orientere seg mot nye forretningsmodeller, nye tjenester. Og det kunne man ha gjort for en stund tilbake. Man hadde ikke måttet vente til 2016-2017 med å gjøre det.

men det henger sikkert sammen med en holdning om at man skal gjøre alt selv og man skal eie alt selv man skal ikke være en plattform man skal eie hele verdikjeden, ikke sant?

og som jeg har inntrykk av at man beveger seg litt bort fra noe, hvor man ser på det hele som et økosystem, hvor det er ulike roller, og man tar en rolle i det, som betyr at man ikke kan gjøre noe annet til det. Hvis man er en plattformtilbyder, så kan man heller ikke være en som tilbyr tjenester, eller være den som kjøper...

jeg vet ikke om dere forstår hva jeg mener nei, men altså hvis Facebook lager jo ikke eget innhold til sin egen plattform eBay, altså Amazon altså Amazon gjør kanskje det, det er et dårligere eksempel men hvis du er en genuin plattform så legger du til rette for at andre skal kunne drive med transaksjoner på din plattform, ikke sant? og da ikke nødvendigvis trenger å gjøre transaksjoner selv, men legge til rette og få en cut eller noe sånt, ikke sant?

Det er et stort skifte i mindset, slik jeg ser det. Og det er litt der dere er på vei inn nå. Vi har jo jobbet mye med tematikken og den problematikken de to siste årene. Og det er ikke en lett reise å foreta seg. Selv om vi, som jeg nevnte innledningsvis, har eid hele verdikjennende

helt frem til 2007, men så har man også vært skadelidende av at man har hatt en approach hvor mye av utviklingen og deler av verdikjeden har vært outsourcet til andre selskaper, som en normal strategi for selskapet. Det samme har jo bankene også gjort, vi kjenner jo samme historien fra DNB også.

hvor de nå forsøker å trekke tilbake alt den kjerneutviklingen som faktisk har foregått i andre land, og ikke hatt kontroll over hva slags produkter man får ut. Det er liksom det ene faktoren i dette. Det andre faktoren er, som Saldar også var inne på her, at vår finansielle modell,

den er ikke skapt for å gjøre noe som er langsiktig. Så det må fra toppen i et virkesmest telekomstelskap, så må kopiene, de må forandres, for at man skal få til den reisen som vi forsøker å få til. Men når det er sagt, så har i hvert fall mine arbeidsgiver gitt rom for at de faktisk kan utforske i et plattformspill.

hvor vi ser for oss et helt klart rolle på hva vi kan bidra med. Og tanken vår er å være totalt agnostiske, selv til databæreren. Hva betyr at man er totalt agnostisk? Agnostisk i den forstand på at sett fra et plattformperspektiv, så er jeg ikke så super opptatt av at ...

at det konsekvent kun skal være Telia som er databæreren i det plattformspillet. Fordi i et sånt plattform så må man også åpne opp for at det kan være andre tilbydere av selve databæringen, Wi-Fi som et eksempel, eller LoRa som et annet eksempel, selve databærerne. Vår fordel i dette er at vi

Vi er en nøytral part. Samfunnet oppfatter oss som å være en kvalitetstilbyder, hvor vi opptrer som å være nøytrale.

Og jeg tror nok at det er den styrken som telekomselskapene skal fortsette å bygge videre på. Jeg er ikke så sikker på de amerikanske selskapene, telekomselskapene, som nå kjøper seg opp i content og begynner å gå i retning av å tilby sine brukerdata for å selge annonser.

så er jeg ikke så veldig sikker på at det vil bygge opp under telekomoperatørens neutralitet. Tvert imot så tror jeg nok at det vil gjøre større skade. Ja, det er en helt motsatt retning. Ja, så vi har valgt en retning på hvor vi mener at vi kan være med på å spille opp mot et økosystem og et plattform hvor vi opptrer neutralitet.

Jeg nevnte det siste gang også, at den gangen så jobbet de med å lage en løsning for å gi brukeren i kontroll av sine data. Den har vi nå lansert, kaller den for Trust as a Service, hvor brukeren er i total kontroll på hvem de ønsker å dele sine data med. Hva betyr det helt sånn konkret?

Konkret betyr det at den tjenesten kan brukes av hvem som helst. La oss si at du driver et lite startup-selskap og håndterer brukerprofiler, og vi kan tilby deg en trust as a service.

hvor du kan bruke vår mekanisme til å logge på brukere, autentisere dem, og gi brukeren kontroll over hva slags data brukeren ønsker å dele med deg. Er det type bank-ID da? Bank-ID er en ren autentiseringsmekanisme, men det danner ikke profiler, men det gjør vi. Skjønner. Så man kan kjøpe et sånt...

Identity Management System, på en måte? Ikke langt unna. Har dere noen kunder på det i dag? Foreløpig er nok vår tanke at vi faktisk skal implementere det internt først. Og det er rett og slett fordi at et av de andre skjerneproblemene innenfor telekomindustrien, når man snakker om å bli content leverandør eller

Så man må også huske på at alle våre systemer per dags dato, og det gjelder absolutt alle telekomselskapene, de er subscriber-orienterte. Det vil si, som et godt eksempel, jeg betaler faktorene til min datter. Informasjonen om min datter vet ikke telekomselskapet noe som helst om. Så hvis noen skal begynne å pushe noe content ut i henne, så vil det være mye mer voksen-content.

som hun blir offer for, enn at hun faktisk får content som er tilpasset til hennes bruk. Så du er skeptisk til at Telekom aktører skal gå inn på contentsporet? Skeptisk i den forstand, så lenge ikke man klarer å endre sine backend-systemer. Og det er nettopp derfor vi velger å implementere Trust as a Service og gi vår ideløsning på våre egne systemer først, så at våre dataset

endrer fra å være subscriber-orienterte til å faktisk bli Jesus-centric. Hvor mange abonnenter har dere i dag? I Norge 2,8 millioner. 2,8 millioner? Det er en massive asset. Stelt klart. Det høres jo veldig strategisk lurt ut, å ta utgangspunkt i at dere har det.

Jeg tror det er en asset som Telia kan bygge videre på. Man kan bygge videre på dette og forholde seg til å være neutral. Det er et av de reglene. Ikke gå rundt med antakelsen på at vi kan

eie dette alene, eller at vi kan bygge dette økosystemet alene. Det tror jeg ikke noen i Norge er for liten nasjon til å kunne få til sånn reise. Så blir det litt som Facebook-connect da, eller Telia-connect?

Det blir sånn Facebook-connect, men som sagt, hvor privacyen til brukerne er ivaretatt, hvor Facebook ikke gjør det. Nettopp, skjønner. Og da kan brukerne, altså det er jo ting med, så vi snakket så vidt oppi heisen om GDPR, og hvor kontrollen på data er mye større grad

kan ligge hos brukeren. Og så må man huske på at når man også beveger seg inn på å snakke om Internet of Things, alle tingene i tiden fremover har også en identitet. Hvis den tingen ikke har en identitet, så har den heller ikke intelligens. Og det er nettopp derfor vi har lagt disse grunnstenene for å angripe vår egen forståelse på hva Internet of Things vil være fremover.

Min tolkning av IoT er ikke det å levere konnektivitet til tingene. Vi har gjort vår egen forståelse hvor i den plattformen så kaller jeg IoT for Intelligence Orchestration. Og det er nettopp det det går ut på. Det er å orkestrere intelligensen mellom ulike gjenstander eller ulike personer gjennom å ha forståelse av deres intensitet og deres

deres behøver å kombinere disse datasettene til å skape mer verdi. Og vi har gått i gang med det. Saldor, hva er det du sier til det? Nei, jeg sier at akkurat IoT er et felt der Telekom har alle forutsetninger for å lykkes. Og det er akkurat der at Telekom kan ha en god sjanse for å overføre disse

GAFA og aktørene som vil selvfølgelig gjøre det samme som de har gjort frem til nå. De vil surfe over den samme infrastrukturen og kunne tilby IOT-tjenester til deg og meg med kontroll av lys og så videre hjemme.

Men her tror jeg at Telekom har virkelig en måte og muligheter til å slå tilbake og etablere en ny inntektskilde. Det hadde vært veldig trist at Telekom ikke hadde klart det. For meg så er det litt sånn ulike strategier. Det jeg tenkte før vi begynte å snakke om det her, var IoT-satsningen. Man har lyst til å bli...

Tingenes mobilselskap da, Tingenes konnektivitetsselskap. Men dere går et steg videre. Jeg tror som sagt at vi, skal jeg være så kokke å si at vi har valgt nok en ganske radikal annerledes tolkning av det. Den visjonen som vi har satt på dette er nok den er hårete.

Men hadde ikke det vært håret, så hadde ikke jeg vært i Telia heller. Jeg synes det er det som gjør det så spennende å få lov til å være med på den reisen. Det å kunne levere en sånn M2M-business og bare prøve å levere konnektivitet til en dings, det tror jeg ikke kommer til å bringe oss noe fremover. Du kan ikke tjene penger på en datakontakt

bucketsen som blir sendt gjennom en gjenstand opp til en server. Priseriasjonen er for stor. Hvordan er det, nå er ikke Telenor her til å forsvare seg og sånn, men hva er Telenor-strategi her oppi dette? Du jobber jo i Telia, så du har vel en anelse...

om hvordan Telenor tenker, basert på det du har sett og lest. Jeg vet at Telenor startet veldig stert med Connection-selskapet. De har faktisk fortsatt gode samarbeidsavtaler på plass med bilprodusentene.

Den jeg husker veldig godt er den med Volvo. Så Telenor vet selvfølgelig også alt dette her. Men hvilken strategi Telenor har valgt til å kunne ri den bølgen med IOT er for meg litt uklart. Men jeg er ikke fullt så nøye heller. Det som jeg vet er at Telenor har prøvd veldig hardt med selvkjørende biler.

Og at de etter hvert, hvis jeg skjønte riktig, så har de i hvert fall skalert kraftig ned den satsingen.

Hva er det de leverer på selvskjedene biler? Nei, de har den, jeg vet ikke helt. Faktisk, det jeg vet er at de prøvde å i hvert fall forske hva slags rolle Trenor kunne ha i den industrien. Det vet jeg. Og det som jeg også peker på, det peker på at hvis du vil satse, jeg synes det som Vasim sier er veldig viktig,

Hvis du er en telekomoperatør og vil satse på IoT, så må vi vite veldig godt hva slags rolle du vil ta. Ikke sant? Og jeg tror at du kan bare selge bytt som bytes, fordi den pris-situasjonen kommer til å ta den igjen. Ja, for da går man jo egentlig bare i samme fellet som man har gjort tidligere. Nettopp. Og jeg håper at nå som 5G kommer,

at jeg har sagt til telekomaktører, det kan jeg si til deg også, jeg håper at når 5G kommer, at telekomapparatene ikke gjør den samme feilen som de gjorde med 3G. 5G åpner fantastiske muligheter med hver et millisekund med delay,

Men latency, det åpner alle de mulighetene vi har sett for oss, for eksempel med selvkjørende biler. Jeg tror at der har Telekom kanskje den siste sjansen til å heve seg over andre og dette aktører og ta en stor rolle.

en stor rolle igjen, og det ønsker jeg meg for Telekom sin industri. Men hvordan ser du på Telenor sin strategi her? Hva er ditt inntrykk basert på det? Altså nå jobber ikke du i Telenor, du jobber i Tele, men som en... Jeg synes Telenor har gjort mye bra, og ut fra det jeg kjenner til at de leverer i forhold til rent sånn M2M, altså maskin-til-maskin-kommunikasjon, så

gjør de det ganske bra. Når det er sagt, og hvis jeg nå ikke skal snakke på vegne av Taylor, men snakke på vegne av meg selv, så står jeg fortsatt fast ved at jeg ser ikke for meg et fremtidsscenario hvor telekomoperatører faktisk skal konkurrere mot hverandre.

Jeg tror mer på at hvis man nå skal tilbake til det å bygge et økosystem og det å bygge plattform, så tror jeg nok at vi faktisk har større sjans for å overleve ved å finne arena hvor vi faktisk kan samarbeide på. Og det er de man må lete etter. Altså, vi...

Vi har bygd noen funksjoner som kan plasseres i en bøtte, og i den samme bøtta kan Telenor legge inn sine asset, og tilsvarende hvis du nå har fått med deg en bank eller to, inn i å plassere sine asset i den bøtta, så kan man skape ganske mye magi. Hva skjer det nå i dag? Snakker du sammen? Jeg er jo noen banker, eller jeg er jo Telenor. Ja, alt.

Jeg har ikke noe sånn dialog med opp mot Telenor, men jeg vet ikke om det skjer på en andre arena eller ikke. Opp mot bankene så er vi selvklart helt åpne, og vi har vært og vist frem de løsningene som vi nå har lansert så langt, og fått ganske bra skudsmål på det. Og det er en del banker som er på vei til å bruke det også.

Dette her blir jo et globalt reis, og det er ikke en lokal greie, og den teknologien du bruker nå må jo kunne brukes hele verden, ikke sant? Og da konkurrerer man ikke mot andre telekomselskaper i verden, men du konkurrerer mot de som eier den digitale verdenen i dag. Hvordan ser du på det å gå opp i konkurranse mot disse GAFA-selskapene da?

Jeg har delt oppfatning om det. Jeg tror som sagt at vår neutralitet overfor kunden er et fortvinn som vi må utnytte bedre, og ikke utnytte dette gjennom å misbruke kundens data.

Men vi har utnyttet den forstand på at vi kan hjelpe til med å skape mye mer sømmeløse, individualiserte, personaliserte tjenester og produkter opp mot kunden. Jeg tror konkurransen er lokal. Selv om vi blir utfordret av de store kjempene, så har vi fortsatt et fortid på at vi kjenner våre lokale markeder kanskje bedre enn det GAFA-selskapene gjør. Jeg er ikke glad i Google-

synes de utnytter meg. Men likevel så er jeg villig til å dele mine data med Google, fordi at det gir meg en sømmeløs opplevelse å fortelle at det tar meg 14 minutter å kjøre herfra hjem. Det er en tilleggsverdi som gjør at jeg faktisk deler det datasettet med dem. Telekomselskaper har prøvd å konkurrere mot gaffa mange ganger. Det første prosjektet jeg hadde da jeg startet i Tidenord var Mobile Search.

Vi skulle konkurrere mot Google. Og det ble ikke så enkelt. Det ble ganske vanskelig. Og jeg tror at akkurat nå har telekomoperatoren skjønt at de kan ikke gå helt an mot dem.

Her er det, som Vassim sier, det lokale kunnskapen. Local presence, det har jeg argumentet ganske mange ganger for. Det er det som gir telekomoperatørene en fordel, fordi deres infrastruktur er lokal, og deres kontakter med de kundene de har er lokale. De kjenner de menneskene en og en,

Og det er en kunnskap som de store GAFA-ensimilers aldri kan få på den måten. Jo, men la oss si en identitetstjeneste da. For meg som bruker en del amerikanske tjenester, så ville det vært nyttig at den snakket med de. At den var utover en lokal, at den var gjerne en global standard da.

og slik jeg forstår det du prøver å si, Fasim, nå er jeg ikke sikker på å forstå riktig, så er det mer en sånn, ikke en premiumversjon, men altså du betaler for å, eller at tjenesten er

en tjeneste som gir en viss sikkerhet i forhold til anonymitet, i forhold til data, i forhold til det å ikke bli annonsert mot, og så videre. Og det maker sense, for å si det på godt norsk. Fordi at Google og Facebook er jo selskaper som lever av

og utnytte din data for å gi deg annonser. Derfor er det vanskelig for dem å gjøre noe tilsvarende, for det vil jo stride mot deres egen strategi.

Men de kan ikke gjøre det. Nei, altså, de kan ikke. De kan jo finne på å gjøre det, men da vil jo de kanibalisere sin egen... Dere seksjonære hadde ikke forstått det. Men for å dra det videre, så handler det om for deres del, som du var inne på, å levere såpass gode tjenester

at man faktisk er villig til å oppgi sine data. Jeg er villig til å oppgi min data til Google, på Google Maps, fordi da får jeg se hva slags trafikk, hvordan trafikkbildet ser ut. Og fordi andre gjør det, så kan jeg se det. Og da er jeg villig til å gi opp informasjon. Så hvis de klarer å lage produkter som er så gode, at folk er villige til å gjøre det, så vil jo dere få et problem, da sier de.

Ja, kanskje. Men likevel, tilbake til den plattformstrategien som vi har valgt i forhold til IoT også, så

Vi er i et dialog med ganske mange selskaper. Jeg tror vi har totalt vært ute og snakket med godt over 100 selskaper nå, hvor vi ser at det er et problemstilling hos de enkelte selskapene som de ønsker å få hjelp til og få digitalisert. Det er som det er i interrotatingsdiskusjonen. Det er et manuelt prosess som de ønsker å automatisere.

Så vår approach på dette er nettopp det å forstå det use case eller det problemstilling for de aktuelle selskapene og se på hvordan vi kan hjelpe dem med å løse det problemet. Da skaper man en win-win situasjon. Både for oss og også for det selskapet som da er involvert i det økosystemet. Og til slutt så gavner det faktisk den samme sluttkunden, eller i hvert fall i ca. 40-20% av tilfellene, så vil det gavne samme brukeren.

Ja, dere har regnet på at det er 47%. Ja, så ut fra markedsandelen så var det det jeg kan si. Ekstremt kjapt, Hådrein. Så vil vi se like mange strategier innenfor Telekom som det er Telekom-selskaper? Eller vil alle eventuelt hamne på det samme? Vi går fra et miljø hvor alle Telekom-selskaper har samme forretningsmodell.

Ja, men det er ok. Enig, altså mer eller mindre, til en fremtid hvor man velger alternative forretningsmodeller, og det er ikke sikkert at de er like. Altså, vi har hatt alternative forretningsmodeller lenge. Altså, for eksempel kabelsøkskapene i USA har også vært telekom-søkskaper. Det er ikke stor forskjell på Vodafone sin forretningsmodell og Telenor sin forretningsmodell. Nei, altså på mobil har det vært, det er riktig det.

Hvis vi snakker bare mobil da, det er akkurat det som du sier. Men som jeg sa til å begynne med, telekomoperatørene ser at de må evolusjonere, de må utvikle seg, og de fire strategiene som de ser at de enten kutter kostnader til de ikke kan kutte mer,

eller de går i hvordan de kan håndtere data på en smart måte. Det er strategien som Basim beskriver for oss, men som plattform-tankegang. Og så er det, ok, vi kan bli også et medieselskap, eller vi kjøper andre selskaper og lager et svært fond. Jeg ser de fire strategiene,

jeg tror, i Europa på grunn av det regulatoriske rammerverket, og fordi det er et veldig fragmentert landskap, hvor mange telekomoperatører er det i Europa? Hva sier du? 160? Jeg kjenner ikke tallet. Men i USA er det bare fire. Da er det selvfølgelig mye enklere å

og det regulatoriske rammeverket er litt mildere, så det er mye enklere for dem å ha mye større cashflows, og de kjøper de cashflows til å kjøpe andre selskaper. Og da kan de selvfølgelig gå mer i den retningen. Jeg tror det kommer til å se en splitt i strategi mellom europeiske selskaper og amerikanske og japanske selskaper, nettopp på grunn av disse to faktorene. Kjøper Telia seg inn i start-ups?

Enda så lenge har vi ikke kjøpt oss inn i noen startup, men vi samarbeider ganske tett med en rekke startups. Ja, til Nord vet jeg at de gjør det. Et av beinene deres er å investere i startups. Mens det dere sier, slik jeg forstår deg, så lagrer dere plattformen hvor startups eller oppstartselskaper kan koble seg på. Hvor dere da utvikler løsningen selv

I stedet for at dere kjøper ikke en plattform, dere bygger den selv? Jeg mener at det er den korrekte strategien. På et eller annet tidspunkt så må telekomselskapene begynne å eie sin egen intellektuelle property. Og det er den strategien vi har valgt så langt i front til vår plattform. Men det kan jo kjøpes. Man trenger jo ikke å lage den selv. Nei, og så er det nok...

Ja, det kan både bygges og det kan være med at det andre partneret er med på å bygge opp den plattformen. Vi har gjort en partnerskap blant annet med et norsk start-up-selskap som vant innovasjonsprisen i fjor, Disruptive Technology, som er med på å hjelpe til med å levere løsninger blant annet innenfor sensor-teknologi.

som vi ser at både vi tjener på det partnerskapet, og det samme gjør Distributed Technology også. Jeg har mer tro på å følge en sånn logikk enn så lenge. Faren kan være at hvis det kommer en stor mastodont som Telia eller Telenor og kjøper seg en startup-selskap, så mister kanskje det lille startup-selskapet sin kraft til at de faktisk har vært en startup-selskap. Ja.

Det var kloke siste ord, for da avrunder vi denne episoden. Har du en oppsummerende ordkategori

som du har nevnt det er jeg bare vil ønske Vassim veldig lykke til takk det trenger jeg nei det trenger jeg ikke for at jeg er så smart men jeg synes at det er det var en veldig grei beskrivelse av hvordan delen jeg tenker og hvordan de fleste jeg tror at de fleste tilkommeprøver i Europa kommer til å tenke

Ikke bare VASIM, jeg ønsker hele telekomsektoren i Europa veldig lykke til. VASIM, hva er største utfordring fremover nå? Den største utfordringen vil være å være agile og raske nok til å faktisk få noe ut på markedet. Går det i en stor brist som teller?

Svarer nei. Det går ikke fort nok i forhold til mitt ønske. Det kunne gjerne gått raskere og større investeringsvilje til å få økt farten. Tusen takk for at dere kunne komme i dag. Tusen takk, Lukas.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.