‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

9/27/2023

Nettbil: Fra product market fit, til salget til Finn og en rettssak som endte i Høyestrett. Med gründer Anders Espelund.

Anders Espelund, medgründer av Nettbil, forteller om selskapets historie, fra lansering til salg til Finn.no og en rettssak med Konkurransetilsynet som endte i Høyesterett. Espelund deler om «product market fit», viktigheten av å være tydelig og hvordan de skaffet finansiering. Han snakker om utfordringene med å skalere opp og lære av feil, og hvordan han nå ser mot nye prosjekter.

00:00

Anders Esplund diskuterer Nettbils utvikling, rettssaksvinn og konseptet med å selge biler raskt og enkelt.

21:42

Podkasten diskuterer hvordan samarbeid og riktig investering kan skalere et testcenter innen bilbransjen, og erfaringer med markedsføring.

27:51

Nettbil samarbeidet med Schibsted for å skalere selskapet og håndtere konkurranseregulering, som førte til tre års usikkerhet.

35:05

I denne talen diskuteres regulering av konkurranse og hvordan ulike markeder for bilsalg fungerer.

42:41

Gründerens refleksjoner om utfordringer med nettbilens vekst, overlevering til Skipsted, og planer for fremtiden.

Transkript

Nemnt i episoden

Nettbil

En tjeneste for å selge biler uten å gjøre det selv. Kunden får tilbud fra bilforhandlere og bilen blir solgt samme dag.

Høyesterett

Nettbil vant en rettssak mot Konkurransetilsynet i Høyesterett angående oppkjøpet av Nettbil av Finn.no.

BP

Et amerikansk selskap som var en digital bilforhandler, der du kunne kjøpe bil på nett. Det var inspirasjon for Nettbil.

Carvi

Det første navnet på Nettbil. Det var vanskelig å huske og forstå for kundene.

Jakob Tverebak

En person som ga råd om å bytte navn fra Carvi til Nettbil.

Bavaria

Et selskap som Jakob Tverebak var involvert i.

NAF

Et biltilsyn som Nettbil inngikk et partnerskap med for å skalere selskapet.

Aller

Et mediehus som investerte i Nettbil og ga annonser i bytte for eierandeler.

Antoine

En person som jobbet i Aller og hjalp Nettbil med å få finansiering.

Finn.no

En norsk nettside for kjøp og salg av varer og tjenester, inkludert biler. Nettbil ble solgt til Finn.no.

Skipsted

Et norsk selskap som kjøpte Nettbil og skalerte det til flere europeiske land.

Carnegie

Et investeringsselskap som hjalp Nettbil med å skaffe finansiering.

Cefalo

En sponsor som tilbyr outsourcing av utviklere i Bangladesh.

AutoX

Et finsk selskap som jobber med bilmarkedsplasser, men bruker ikke testcentre.

Motorway

Et engelsk selskap som jobber med bilmarkedsplasser, men bruker ikke testcentre.

Autohero

En digital bilforhandler som kjøper biler fra kunder og selger til privatmarkedet.

Casur

En digital bilforhandler som kjøper biler fra kunder og selger til privatmarkedet.

Gartner's Hype Curve

En modell som viser hvordan nye teknologier blir adoptert og oppfattet over tid.

DNB Next

Et konferanse hvor Espelund ble pitchet og fikk spørsmål om selvkjørende biler.

Tieto

Et selskap Espelund jobbet i før han startet Nettbil.

Software Innovation

Avdelingen Espelund jobbet i Tieto.

Facebook Marketplace

En nettside for kjøp og salg av varer og tjenester, inkludert biler, som konkurrerer med Finn.no.

Gilde

Et merke av kjøttdeig.

Folkets

Et merke av kjøttdeig.

Ryanair

Et lavprisflyselskap.

Oda

En nettbutikk for dagligvarer.

Rema

En kjede av dagligvarebutikker.

Instagram

En sosial medieplattform for bilder og videoer, kjøpt opp av Facebook.

Skifter

Podcasten der intervjuet fant sted.

Skifter.no

Nettstedet til podcasten Skifter.

Deltakarar

Guest

Anders Espelund

Host

Unknown

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest har vært gjennom det meste som grunder, og da inkluderer jeg det å vinne en sak i Høystrett. Gründer og tidligere dagleder Anders Esplund i Nettbil. Velkommen. Takk, takk. Altså, Nettbil. Dere var oppe i Høystrett, og dere vant den rettssaken. Det skal vi komme tilbake til. Men først, hva er Nettbil?

Nettbil er en tjeneste for deg som ikke vil selge bilen din selv. Du går på nettbil, får tilbud av nesten alle landets bilforandrere, og får bilen solgt på dagen uten ansvar risiko etterpå.

Det er så digg med produkter som du kan si i en setning og man skjønner dem en gang. Ja, det er bra. Vi hadde jo noe annet vi startet med før nettbil. Det var vanskelig å forklare i en setning. Det burde vi tatt som et tegn. Ja, men det er jo et godt tegn det. Men hva var det for noe da? Jeg skrev en masteroppgave på NH om bilbransjen. Da fikk jeg lyst til å jobbe noe eller gjøre noe i bilbransjen. Her ser vi at det er mye muligheter.

Og så så vi at det kom opp et selskap i USA som heter BP. Og BP var en slags digital bilforhandler, hvor du hadde bilen hjemme hos kunden, og du kunne bare kjøpe bil på nett. Dette var da i 2015.

Og da skulle vi på en måte forklare å selge en del at vi skulle kjøpe bil på nett, og kunne det, det var ikke mulig noe annet. Og du skulle forklare til de som skulle selge at bilen skulle stå hjemme, vi vet ikke når bilen blir solgt, men den blir bare stående der en stund, til noen velger å kjøpe den. Og når vi prøvde å forklare til de som skulle selge, for vi måtte ha tilbudssiden først på plattformen, så brukte vi veldig lang tid på å komme inn på at dette er bra fordi.

Og de hadde jo allerede løsninger i dag som var bare å levere bilen til bilforhandleren eller legge den på Finn som fungerer kjempebra. Så da sleit vi litt da, måtte liksom jobbe og ha nesten en kvarter-halvtime på å forklare hvorfor du skal bruke dette versus det du gjør i dag. Men eksisterer dette vilselskapet i USA fortsatt? Nei, det gjør ikke det. Ok, skjønner. Men hvorfor tenkte du at det var en god idé?

Fordi jeg kunne ikke så mye om detaljene i bransjen. Jeg bare syntes at det var kult. De hadde masse forandring. Og det var innenfor det jeg synes er en spennende bransje. Ja, fordi bilbransjen, du skrev noe opp om det, masteroppgave. Hva skrev du da? Jeg skrev om leasing. Det var et lite leasingselskap som skulle vokse mot større konkurrenter. Bedriftsmarkedet.

Det var en case da? Ja, en slags case for et selskap. Hva fant du ut da? Jeg fant ut at man må være differensiert og tydelig, og at det er vanskelig å konkurrere i et marked med store stordidsfordeler. Det er vel et pengespill det der? Ja, det er et pengespill, og jo mer biler du kjøper inn og liser ut, jo bedre funksjonen.

pris får du også når du kjøper inn. Påvirket det måten du tenkte på hva slags produkter som du kunne introdusere i markedet? Det påvirket nok at her er det mulig å gjøre noe, men ikke selve produktet. Det gjorde det ikke. Hvorfor er du interessert i bilbransjen egentlig? Er det noen grunn til det? Jeg var pappa drevet.

med leasing. Så jeg har fått litt inn der. Og han startet faktisk et selskap som ikke nå driver lenger innenfor leasing. Så jeg har sett på de drive med det når jeg var liten. Leasing, altså bare for å si at du er ekspert på leasing. Det vil jeg ikke si. Hva lønner seg? Kjøpe en bil og lease en bil? Eller lønner det seg faktisk å abonner på en bil?

kommer an på behovet ditt der, altså. Hvis du er typisk familiefar med to barn som bor i volden i Asker, tilfeldigvis. Tilfeldigvis. Da...

Da lønner det seg. Da må vi vite litt mer om behovet også. Men jeg vil si at hvis du skal være økonomisk, så lønner det seg å kjøpe en eldrebrukt bil. Som fortsatt er innenfor fabrikkgarantien. Også kjøre den litt og selge den. Eller kjøpe en bil som er godt ut. Det er en likviditetsgreie med tanke på leasing eller abonnement. Hvis du ikke har likviditet, så er det det du bør vurdere. Abonnement og leasing, hva er best?

Jeg har tenkt på leasing som nesten en forsikring, at du er sikker på hva du får solgt ned, så er du sikker på hva bilen koster deg. Og når det kommer til abonnement og leasing, så er jo i mitt hode, så er det egentlig det samme. Det er bare at abonnement er leasing med mer fleksibilitet. Så du betaler jo da litt for å ha mer fleksibilitet for å abonner på bilen, enn hvis du låser etter 1, 2 eller 3 år. Ja, ikke sant. Så hvis du liker mer fleksibilitet, så...

bruke, altså gå for bilabdmang. Ja. For da kan du bytte bil, for eksempel du kan ha en firehjulstrekk på vinteren og en tohjulstrekk på sommeren og så videre. Det kan du gjøre. Ok, da har vi fått dette ut av verden. Da skal vi videre. Ok, så dere lanserer, hva heter selskapet dere lanserte da? Carvi heter det. Carvi? Carvi, ja. Altså, hvordan skrives det? C-A-R-V-I.

Hvordan fant du på det navnet? Det var... På den tiden så tror jeg det var litt sånn vi, det var litt sånn det skulle være litt kult. Og så så vi jo på startups at det skulle være noe CarV og liksom være noe nytt, representere nytt, akkurat som Beep i gjorde da, som vi liksom syntes var ganske kule og hermet litt etter. Og det fungerte jo semi i praksis, det skal nevnes. Ja, fordi at nettbil er jo veldig sånn nett på

neppe og litt tydeligere. Var det en lærdom å ikke være kryptisk? Ja, og det kom egentlig med at vi i starten gjorde vi, jeg, Eirik og Thomas, vi gjorde jo alt på en måte selv i denne reisen. Og da kom liksom lærdomen fra...

at du bare ringer kundene, som kan være eldre eller yngre, eller i forskjellige situasjoner. De sier Carvey, jeg skjønner ikke helt, eller hva er det, hvordan skrives det, hvordan kommer jeg på nettsiden, hvordan gjør alt dette? Og så hadde vi også en dialog med en Jakob Tverebak, han tipset om, og så var det ganske tydelig på at dette navnet må over til

over til noe norsk som folk skjønner. Og da byttet vi til nettbil, som også var litt nabobil. Men Jakob Tverbak, han er jo tidligere bilia-sjef, eller sånn, han var med i nabobil. Han var med i Bavaria, var det ikke det? Bavaria var det. Og nabobil, og han er litt andre ting, altså han er...

Nei, nå så er han vel siden i ågått sted. Men jeg vet ikke, han har sikkert vært med på andre ting, men det kjenner jeg ikke. Men var han invester i nettbil? Han var ikke invester i nettbil. Nei, dere var spurt av han? Vi hadde litt sånn løpende samtaler om hvordan vi eventuelt skulle samarbeide og litt sånne type ting. For om eventuelt om bare jeg da skulle samarbeide med nettbil eller så hvordan jeg skulle gjøre det. Ja, nettopp. Så dere var tre grunndere, alle på Handelseskolen? Jeg gikk på Handelseskolen.

Og han andre, Eirik, er også økonomihjelptanet, og han siste er IT-Thomas. Ja, og hvordan fant dere hvem da? Jeg møtte Thomas gjennom felles vendinger på Ydregrunna, og Eirik møtte jeg på befalskolen i Viltære. Ja, og har du hele tiden visst at du skal bygge et selskap sammen med dem? Det har alltid ligget noe i meg å bygge et selskap, fordi både farfar og pappa har vært grunnere av å bygge et selskap, så jeg synes at det har vært gøy og fristet å ha vært noe med det.

Og så har jeg merket når jeg har snakket med de to, at de har litt den samme driven og sånn. Så da jeg fant en idé om å komme over disse og skulle gjøre det, så var det naturlig å ringe de og spørre, er dere med? Jeg tror ikke de skjønte det heller på en måte, men de var med. Og var det sånn at dere lanserte produktet ut i markedet og hadde kunder?

Vi hadde kunder, og vi lanserte produkten. Vi tok nesten kopi, og bare lanserte det i Norge for å se hvordan det funket. Og så prøvde vi ganske lenge å bare sånn tvike på produkten. Altså sånn,

«Vi har ikke en sikker betaling logo, men derfor ikke folk kjøper den bilen, eller de skjønner ikke den fonten på siden, eller de må endre litt den setningen og sånn». Og folk brukte det. Det var ikke det at de ikke gjorde det, men det var OK. Det er interessant, den problemstillingen der. Er det tviking som skal til, eller er det noe grunnleggende som må endres på?

Når skjønte dere hva som var viktigere å gjøre? Vi holdt på å tvike da egentlig fra 2015 til...

utgangen 2016 startet nye konsepter i 2017 sommeren. Og da prøvde jeg bare å tvike og tvike på setninger på at for eksempel, hvis du skal selge bilen, så deler vi oppsiden med deg, eller du får betalt sikkert inn 60 dager, eller 30 dager. Prøvde å tvike på små verdiforslagsting. Men

Men det vi merket var at når vi markedsførte det og snakket med det, så ble vi veldig like, for eksempel noe som heter kommisjonssalg. Og kundene skjønte det var litt forskjell, men det var basically det samme. Vi klarte ikke å bygge en ny kategori, som jeg synes er viktig, eller klarte å differensiere oss, som jeg er veldig troen på, i hvert fall i tidligfase startup. Når forstår du at dette ikke funker? Når vi hadde gjort...

Det samme, og så leste jeg på, jeg husker ikke om det var på nett, at når er det du har product-market-fit? For jeg var jo veldig på søken, når har man det? Og da husker jeg noen som sa at du bare merker det. Du bare merker at kundene er fornøyde, du bare merker at her er det noe som skjer, og de følelsene de beskrev, de merket vi aldri. Men

Sånn som når... Og løsningen ble ganske smud. Den ble ganske bra på det konseptet. Og det var ikke noe sånn hiccups i kundereisen. Det var fint. Men hvis jeg sammenligner med følelsen vi hadde når vi hadde første kunden gjennom nettpill, så var det på en måte en annen... Det var en helt annen følelse. Fordi det som skjedde da var at vi bygde jo ikke produktet når vi skulle teste nettpill.

Vi bare hadde en nettside og en Facebook-annonse, og så sa vi at det var veldig viktig at bilen skulle selges fort. Så vi sa at vi skulle selge bilen på 90 minutter for tilbud av alle landets bilforhandlere. Og det syntes noen at det var konge. Det har jeg lyst på. Og da registrerte det seg. Og da var det sånn at vi var på et verste på Fornebu. Møtte de. Tok de hånda.

Alt var manuelt. Kjørte bilen ned, vasket den for hånd, tok bilder for bånd, la inn, fikk liksom dit og testet bilen. De som skulle selge satt liksom på, og det er på andre siden av bordet. Vi skulle ringe bilforhandler, vi hadde ikke noen kontakt når bilforhandler skulle kjøpe den, men vi bare ringte liksom sånn, fant en bilforhandler og finner, hei, vil du kjøpe en bil? Nå da, ja nå. Det vil jeg kjøpe akkurat nå. Du må bestemme deg innen fem minutter. Og så, og så...

Og så fikk du liksom to bud da, i den bilen. Så tok du det liksom til kunden, og så sa jeg her, dette er det du får. Og så sa jeg, ja ok, men jeg godtar av deg, det er fint og sånn, så gikk jeg på vei ut, og så sa liksom kunden sånn, ja.

«Dette var bra, altså. Dette var skikkelig, skikkelig bra. Vi tenkte at dette er den verste kundereisen. Her er det så mye tvik i, det er så verste som er. Men selve produktet og selve opplevelsen og hva vi tilbydde var noe annet og noe nytt som de kunne ta med. Så da følte du product market fit? Da følte jeg product market fit. Det ligger jo det. Det er noe å kjenne på den kundebegeisringen, kanskje. Ja.

Men var det sånn at dette konseptet var noe dere hadde sett i utlandet? Vi hadde ikke sett direkte konseptet. Men det var noen som drev med litt lignende. Fordi det som i Tyskland, så var Auto 1 ganske bra, og vi ba igjen i Carl i England. Men det er sånn at du drar et sted, så kjøper de bilene av deg, og så selger de videre. Ja.

Og så kom det en markedsplass, eller ikke en markedsplass, men det var en tilfelle fra flere, som kom inn. Og det så vi noen av i Brasil, var det et selskap, en startup, og i Russland var det en startup som gjorde det, og i Malaysia var det en startup som hadde litt samme tilnærming. Så det var vel liksom, vi hentet litt inspirasjon, men vi mest tenkte selv hvordan det ville funke i Norge. Er det noen av de som lever fortsatt i dag?

Jeg har ikke sjekket nå. Jeg tror de lever fortsatt. Men jeg har ikke sjekket hvordan det går med de nå. Nei, altså du sa vi buy any car, var det så? Og da kjøper de bilen på dagen. Så du bare, du slipper hessle. Og det er litt det nettbiltilbudet, det er liksom samme verdiforslag, er det ikke? Det er samme verdiforslag, men det er egentlig samme verdiforslag som alle bilforhandlere tilbud, ikke sant? Slippe hessle. Men det vi, nå sier jeg vi, det nettbiltilbudet i tillegg er jo

er jo at du får en trygghet og en visshet om at prisen din er riktig. Du får en tillitselement i tillegg til at du slipper alt hessle. Og det tror jeg liksom gjør at det differensierer seg mot det å bare levere bilen hos bilforhandleren eller et annet sted. Men er dette noe, altså jeg tenker at bilforhandleren kan ikke være så fornøyd med en sånn tjeneste, egentlig?

Nei, de skulle jo gjerne hatt de bilene selv. Ja, for det undergraver jo modellen deres. Ja, så de er jo ikke så... De skulle jo gjerne hatt de bilene selv inn i butikken for å si til deg sånn, denne bilen har ikke vært mer, jeg vil gjerne kjøpe den for den prisen her, og det har alltid vært. I stedet for å kjøpe den i konkurranse med alle andre. Så de er jo ikke så fornøyd, men samtidig så er det jo den... De lever jo av å få biler i butikken og selge. Og vi er jo nå den største innkjøpskanalen for...

bilfremdelen i Norge. Så de er jo glad for noe. Ja, det er jo selvfølgelig en kilde, men da må de konkurrere om objektene. Kan man overføre dette til andre bransjer?

Altså, det er et område hvor det er kanskje liten konkurranse, og det dere gjør, dere bringer jo inn et konkurranselement for å sikre en trygghet om en riktig pris på den ene siden, og så fjerner dere haslet på den andre siden.

Bare se på at dette må kunne overføres til andre industrier. Det kalles jo på en måte managed marketplace, det vi gjør, og det er liksom det vi har sett, hvis du tar forskjellige kategorier for markedsplasser, så prøver jo forskjellige selskaper det i nesten hvert som vertikal å gjøre det. Så det kan definitivt overføres med folk som prøver i maling, eller i hus, eller hva det skal være på en måte. Du kan overføre det til flere steder, men

Det er avhengig av noen elementer hvis det skal bli et lønnsomt voksende selskap. Det er noen dynamikk som det passer godt til i det markedet vi er i. Men er det noen du har sett som er sånn at du bare tenkte «Dette her konseptet funker også her». Du kan ikke si noe. Skal jeg gjøre det selv, sier du? Ikke kommenter.

Ja, for det funderer du nå på? Jeg har jo lyst til å ha litt pause da. Men jeg synes jo det er jo dette som er gøy, som du sikkert kjenner igjen nå. Så det må vi vel finne på nå, etter hvert. Ok, du kjenner kanskje til solgt.no? De har jo litt sånn samme greie. Men det er litt mer sånn vi buy any car.

Litt mer sånn som Vibayen, og litt mer sånn som... Det konseptet har jeg prøvd på hus også i USA, men også på bil. Så du har Autohero, som er Auto 1-versjon, for eksempel, eller Casur, som er at du på en måte er en digital bilforhandler, og så kjøper du bilen med tydelige verdiforslag fra kunden, og så selger du den til...

Til privatmarkedet, ja. Så det er på en måte litt like. Så vidt jeg kjenner til de, så er vel de private privat. Mens vi er da privat til bedrift, så det er litt annen dynamikk, egentlig. Så kan man si at det er 2017 at Nettbil blir født? Ja. Dere får traksjon ganske tidlig?

Vi får fornøyde kunder, og så var vi da på et testsenter i Norge, som var på en måte Fornebu. Men vi trengte å samarbeide med testsenter over hele landet, så da begynte jobben med å gå sammen med noen som kunne gjøre det, som allerede hadde testsenternettverk, slik at vi kunne skalere. Så vi hadde ganske sånn

Vi hadde litt økning i salg, men vi hadde veldig fornøyde kunder, og det fungerte. Så da begynte jobben med hvordan vi skal skalere dette opp. Hva gjorde du da? Da snakket vi med de som hadde test-senteret, og fikk til en avtale med dem, slik at vi kunne rulle det ut på deres test-senter, altså NAF, eller sånn som Viking. Hvis vi skal se på det på den måten, så hadde vi en veldig lokal test.

med et produkt som var et sted i Norge for de som bodde på det stedet, og de hadde fornøyde kunder. Og da var tanken som jeg tror alle i sin tid, når de gikk inn, tenkte sånn, her er det et lite lokalt marked hvor det er noen kunder som er veldig fornøyde i en skalerbar modell.

Så la oss bare ta den og bare rulle ut den i hele Norge, så blir det bra. Ja, og det ble bra. Ja, det ble bra. Vi er store nå og fornøyte kunder, så det er gøy. Det er litt interessant her. Dere kunne aldri gjort dette uten testcentret.

Det finnes modeller, sånn som for eksempel noe som heter AutoX i Finland, som Skipsted er inne i, eller Motorway UK, som løser litt uten testcentret, men for vår modell er det en veldig stor fordel. Ja, så dere var egentlig avhengig av det partnerskapet med NAF. Fordi, bare sånn, jeg tror ikke jeg har forklart det, men måten det skjer på er at bilen leveres til NAF, og så blir den kalt etaksert, og så er det basert på det modellet

man går ut med en slags forventet pris, og det er også en rapport som forhandleren eventuelt skal kjøpe bilen kan få se. Så det er en viktig... Noen må gi bilen en slags verdi. Og nå hadde dere kommet til en enhet med NAF om å kunne bruke deres testcentre. Hvordan fikk dere til det? Det er et... Det er et litt godt spørsmål, egentlig, fordi de...

NAF er jo store og flinke, men de er ikke sånn, på den tiden i hvert fall, det var ikke sånn supersyltende på veldig nye små konsepter som ikke har noe på en måte bevist noe. Og de får jo ganske mange sånne foreslag, så da kan ikke jeg bare bruke deres testcenter, så blir alt bare bra. Så da møtte vi en fyr som et halvår, på en måte over tid, som fikk troen og fikk tatt det inn, og liksom, ok, her kan dette være noe.

Og så fikk vi testet på ett sted. Jeg husker ikke om det var en dag, eller en uke, eller noe sånt i uka. Så fungerte det, og så bygde vi tillit over tid. Og så på en måte var de trygge, og så at her etter kan bli noe, så fikk vi bygge sten på sten. Halvor. Halvor smukkeste, jeg taler om. Ja, men det er viktig å løfte frem de der utenpersonene som har hatt en rolle i å få til å funke. Men det må ha vært en stor dag, og kommet til å få landet en aff.

Det var veldig bra, for vi klødde oss litt i hodet på hvordan har vi noe her, men hvordan kan vi sitte på et kontor med noen få folk og flytte like mange bil gjennom tjenesten som de største bilforhandlerne type. Vi lurte på hvordan vi skulle knekke den koden, og da trengte vi det, så det var lykkens... Det var veldig bra at de tok sjansen på oss. Og det representerer jo et nytt inntektsbein for NAF. Det gjør det. Ikke sant? NAF er jo...

typisk et gammelt selskap, eller en gammel forening, eller en stift, hva er det for noe? En forening? Det er en norsk mobilforening, bokstavlig sagt. Jeg må vel være usikker på strukturen, men jeg tipper det er noe sånt. De er hele tiden på søken etter nye forretningsmodeller, i nye tider, vil jeg tro. Før var man medlem av NAF for veihjelp, kanskje. Først var det kanskje kart, man fikk jo sånn kartbok i posten.

Det var jo kartbok, og de hadde noen lokaler rundt omkring som hjalp til og frivillige de hadde. Jeg vet ikke om de hadde veielpadde sikkert på den tiden, og det var jo litt som sikkert noe sånt. Ok, så dere får med NAF. Er dette før eller etter at Aller investerer dere? Dette er før Aller, men når Aller investerer, så hadde vi liksom, vi kunne vise til at vi hadde da

For før NAF så hadde vi ett testcenter som ikke var i kjede og ikke kunne gjøre det, det var liksom lite lokalt. Og så var neste sted, da var det ok, da har vi NAF. Vi leverer enda bedre på ett testcenter. Og så kunne vi da si at ok, da har vi ett, men nå kan vi også skalere det. Og da kom det på en måte aller...

aller inn og tenkte at dette er faktisk mulig å skalere, og dette tror vi på. Apropos folk, en som heter Antoine var jo inne og foraller og hadde kaffe og bygde caset sammen med han, så det var veldig nyttig sparring i den reisen, og jeg tror han var sentral at de tok sjansen på

På oss da, i den fasen. Ja, så han var med før han hjalp til i forkant? Han jobbet i Jaller. Og så skulle de, jeg tror de hadde lyst til å gjøre noe innenfor bil. Så sendte han LinkedIn-melding til meg og spørte sånn, du har jo drevet med underbil, kan vi bare ta en kaffe og høre hva som skjer? Og så ballet det på en måte på seg, da han var aktiv pådriver i Jaller, tror jeg, for å få den. Og så fant du en fin tone på hvordan dette kunne få ut og se ut i skala. Men kjente du han på han? Nei. Men hvordan kom han over deg?

Det vet jeg ikke. Men det var bra spotta da. Men det var bra spotta. Det var veldig bra spotta. Så han var så han gjorde det bra. Jeg husker han sendte LinkedIn-melding med Hei Espen i stedet for Hei Anders. Så han tok feil navn til meg. Så da husker jeg, jeg tenkte sånn jeg får bare la den gå, for dette er et bra møte. Dette kan bli bra, vi får bare se en finger på. Ja.

Og da aller, i tillegg til penger selvsagt, så er deres verdiforslag at de har en del bilpublikasjoner, et cetera, så de kan spre det glade budskap. Her er jeg litt nysgjerrig. Fordi det er veldig mange såkalt corporate strategiske nestorer som sier det. Og fikk dere den verdien ut av det? Det er helt ærlig. Det er mange som går for den få penger og noe i ads for equity. Og

Det beste for selskapet vil jo være å få kun få penger, sånn at du kan bruke det der det gir mest verdi. Og hvis du får da rabatter hos aller eller skipset disse publikasjonene, og det fungerer som kanal, så gir det best verdi og selskapet vokser mest mulig.

Og hvis du er heldig, så fungerer en ads for equity bra, og du gjør det sammen. Og hvis ikke, så ikke. Så det... Jeg, etter min mening, så er det beste... Hvis du investerer i en selskap og gir det beste mulig sjanse for lykkes, så bruker pengene der, som er en knapphet, på det som gir absolutt mest verdi. Ja, og ikke knytte det til en bestemt ting. Men dere fikk ads for equity. Vi fikk ads for equity. Så det er din lærdom av det, at hvis du kunne gjort det på nytt, så ville du kanskje...

vært mer på cash. Jeg ville vært mer på cash. Men, men,

Det er jo ikke sikkert at... Det kan jo enda fungere i drypene hens folk, men det kan også enda ikke fungere. Utfordringen er jo at du låser det til en bestemt ting, på en enkel måte. Og det er jo ikke fleksibelt. Hvis du trenger det, du trenger en selger til, ikke flere annonser. Eller du trenger en ny maskin som gjør det. Ikke annonser for et produkt som ikke er optimalt fordi du ikke har maskinen.

Absolutt. Så det gir mening. Så det jeg tolker da indirekte var at det var kanskje ikke, var det, ga det noe særlig, altså ga det verdi, altså den ads-biten på det tidspunktet dere var på i reisen da? Altså vi synes jo på en måte aller skipset sånne type ting var veldig interessante å ha med oss på grunn av at de hadde jo muligheten til å nå mange, ikke sant? Ganske effektivt. Og det ga verdi, men

Om vi kunne fått samme eller mer verdi, bare var bruker det på det som var best. Det vet jeg ikke, men ja. Fordi du sa at det som funket til slutt var jo egentlig god gammeldags...

Og så var det TV. God gammeldags markedsføring, altså. Ja, TV og radio, liksom. Ja, egentlig. Og kanskje den adspenderen du skulle brukt, da. Ja, det kan du si. Men det kommer an på fasen også, ikke sant? Så tidligere fase var det jo litt annen type markedsføring enn det vi trenger nå. Ok, men dere jobber med alder, og dere får mer traction. Ja.

ikke nødvendigvis på grunn av alder, men dere får hvertfall en refleksjon, og så kommer Finn inn i bildet her. Hva skjer? Hvordan starter den dialogen? Altså det vi, vi, ja, ikke sant, consumer brand, som du bruker sjeldent igjen, så det vil si at du selger bilen i hvert tre år eller noe da. Så du må liksom huske, og du må liksom være top of mind når det skal skje. For hvis du skal bygge en 3D på en måte kategori, så må du liksom være tilgjengelig. Ja.

Så vi måtte hente penger, vi gikk jo ikke pluss på den tiden. Vi måtte hente penger og begynte på en kapitalrunde i 2019, og jobba med den gjennom 2019. Og så var alle litt sånn, skal vi snakke med Skipstedt, eller skal vi ikke snakke med Skipstedt, husker jeg? Åja, riktig. Ja, jeg husker det. At det var en diskusjon der. Det var ikke bare bare for deg å snakke med Skipstedt.

Jeg vil ikke si bare bare, men jeg husker at de i hvert fall gjorde noen strategiske vurderinger rundt det. Men da endte vi opp med å snakke med dem. Og så utviklet det seg egentlig i løpet av den tiden til at Skipsted så mulighet til å kjøpe ut de andre investerende og alder, og så spytte penger inn i selskapet. Og så føndte vi det, fordi det var helt...

Vi hadde veldig bra potensial i Norge, som vi liksom fikk gjort da, men det Skipstedt kunne tilføre var å ta det ut av Norge, fordi vi var jo... Så nå er det liksom de tre...

spennende C2B-modellen i Europa, kan man si. Så vi hadde muligheten å skalere det opp med Skipsted, for å ta det ut var noe som jeg syntes var veldig spennende med den Skipsted-delen. Når du sier C2B, er det consumer-to-business? Consumer-to-business, ja. Men hvem tok kontakt? Tok dere kontakt med Skipsted, eller tok Skipsted kontakt med dere? Vi tok kontakt.

Dere gjorde det? Ja. Og hvordan gjorde dere det? LinkedIn? Nei, vi hadde Carnegie som gjorde den kapitalruten i 2019 sammen med oss. Ok, og da så dere etter chipset som investor primært? Ja, som en co-investor til alder. Men det det endte opp med var at de kjøpte to tredjedeler av selskapet, og i tillegg spyttet en del penger. Hvor mye kan du si hvor mye?

Det er et godt spørsmål. Ok, nei, jeg tror faktisk jeg vet det. Kan jeg si et tall, og så kan du si ja eller nei?

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nei, vi får ta det senere. Ok, de skipsene går altså inn, eller Finn går inn, men Finn er jo desidert markedsleder, så det går ikke upaktet hen fra konkurransrettssynet. Så hva skjer da? Nei, det som er veldig interessant er jo at vi gjorde jo, det ble gjort en sånn juridisk dede på at noe sånt skulle skje.

Og det konkluderer med at vi er jo ikke i samme marked, så her går dette fint.

Så vi gjennomfører transaksjonen, vi går inn i Finn og blir en del av det, og ansetter opp en del folk. Vi har en ganske aggressiv plan, fordi vi er blant de fremste C2B-selskapene i Europa. Det er veldig få konkurrenter. Det er up for grabs, det er kjempemuligheter. Vi skal bare skalere det så fort som mulig ut, og vi har kapital til å gjøre det. Så vi skalerer opp og gjør alt det.

Og så får vi brev i podcast i postkassen i mars som sier bare sånn vi må undersøke dette nærmere. Så selv om det er gjennomført, så må vi se på om vi må selge igjen. Som jeg tror var første gang hadde skjedd. I tillegg til det så var vi jo

Vi var jo ekstremt, jeg er jo ikke stor i Norge, men vi var jo ekstremt språ da. Altså man tenker at vi var jo, hva var vi? 10-15 mann liksom, som hadde volym på biler som en bilforhandler på hjørnet. Så det var jo litt sånn, det var jo langt under grensa, og det var jo alle disse tingene her, så vi ble veldig overrasket alle sammen.

Ja, for det var jo såkalt melding, eller konkurransemelding, eller hva er det for noe? De kom med et varsel. De kom med et varsel om at de ser på saken, eller skal undersøke saken, for å se om det kan gjøres eller ikke. Ble du stresset da?

Hvis jeg husker rett, så kom det ca. samme uke eller uke før korona kom. Vi hadde skalert opp enormt mye. Vi tappte penger. Jeg tror vi hadde penger da i forecastet til å drifte ut september-oktober. Så da ble jeg stresset. Jeg gjorde det. Først siden du ble stresset. Hva gjør du da? Hva kan man gjøre da?

Du kan jo ikke gjøre noe annet enn å gjøre det de ber om. Det de ber om er jo, i en fase som vi da også lanserer i Sverige det året, i den fasen så må vi da ta et pålegg om at alle dokumenter og mailer som ledende personer har opplevd

skrevet, lagret, sendt, siste, jeg husker ikke hva, tre eller fire eller fem eller årene, må da samles inn. Alt sammen må samles inn. Og alle må gå gjennom alt, og alt må dokumenter katakolisere, sendes inn til de, sånn at de skal gå gjennom.

Og det var da ord som omhandler da konkurranse, ord som omhandler penger, investering, konkurrenter. Så da må dere gå inn i alt, alle ledende personer gjort i selskapet, fra alle ressursene som har ledende personer, og bruke masse tid på det, i en tid hvor det liksom har skalert opp masse folk, skal lansere et nytt land,

og du taper penger, og du vet liksom ikke hvor dette ender, for hvis du liksom, hvis du ikke konkluderer med at du ikke kan, så må du i prinsippet få nye eier da, må selge, så det var interessant. Altså det, hva tenker, altså det er jo litt sånn, du har jo følt på kroppen da, det, altså, altså det er ikke sånn uproblematisk å regulere, og derfor er det vanskelig å regulere, altså det tar en enorm kost,

for dere. Det er ikke en kost som nødvendigvis konkurransforsyninger føler på. De har jo sin det de skal gjøre. Det skal sikkert være slik også, men jeg vet ikke, du må ha gjort opp noen tanker rundt dette med regulering. Jeg er sikker på, jeg vet at konkurransforsyninger

Og sånne type kommer fra et godt sted. De vil jo godt. Og det de vil er jo å gjøre sånn at vi som forbrukere får det best mulig. Det er jo det de vil. Å sørge for at det blir konkurranse. Og det blir høyt konsumentoverskudd. Så det vet jeg at de vil. Og det er bra. Og det, i de studiene jeg har sett, så et effektivt og godt konkurransetilsyn gjør at det er bedre for brukeren i det markedet, eller i landet. Ja.

Men akkurat i vår sak Selvsagt Så vil jeg jo si det at det er liksom den Når vi da Jeg er litt glad for det kanskje Fordi jeg skjønte jo ikke da at dette kom til å ta tre år Jeg tenkte sånn Ok, dette er opplagt at det ikke er noe problem Så det går fint Så vi dro jo over litt Og jeg også, så bare gikk jeg liksom gjennom Dette er nettbil Dette er fin

Det er bare sånn, ok, jeg skjønner at dere har lyst til å se på det, men nå er vi... Det var det, og så det å liksom da sitte der tre år senere, og så i høyeste sted konkludere med nøyaktig det samme som jeg sa da, det er jo litt... Da kjenner du reglering på kroppen. Ja, men hva er det konkurranser sine mente? Hvorfor mente de at dere brøyt, altså, konkurranseloven da? Ja, altså...

Jeg tror det startet med at konkurransetilsyn rundt omkring i verden slet med å stoppe oppkjøp i tidlig nok fase. Som for eksempel når Facebook kjøpte Instagram. Da fant vi ut at her må vi inn og regulere, vi må ha noen mekanismer for å gjøre det. Også tror jeg at konkurransetilsyn i Norge er litt lignende, her er det stor tech og her er det liten, her kan vi gå inn og

Her kan vi ta det før det på en måte blir, og gjøre noe godt ut av det. Og det deres argument da var, var jo at vi og Finn er i samme marked. Det er jo egentlig det de sier, ikke sant? Finn får større markedsandel ved at vi

Men det er det ikke som er markedet? Nei, det er det vi ikke er da, ikke sant? Altså er det ikke å selge bilmarkedet? Nei, det er det det ikke er, ikke sant? Ok, da må du forklare. Ja, det skal jeg gjøre. Fordi det finnes i hovedsak to måter folk selger bilen sin på. Det er noen kommisjoner, men i hovedsak to måter. En er til en privatperson, enten gjennom Finn eller Facebook, eller henge lapp og tavle på matbutikken liksom. Eller så er det å selge den til en bilforhandler.

å selge til en bratt person, løse fin kjempebra, selge til en bilforhandler, der er liksom, der er vi. Det er det vi gjør. Så der har vi på en måte to forskjellige definisjoner av markedet i seg selv. Men blir ikke dette bare en sånn semantisk diskusjon? Fordi at det er ikke utgangspunktet for en person, er at han vil bli kvitt bilen sin. Ja.

Ja, det er det målet vedkommende har. Og det kan enten skje gjennom Finn, det kan skje gjennom forhandler, eller det kan skje gjennom dere. Er man ikke da i samme marked? Og det er der et regelverk kommer inn, for du må ha noen definisjoner på hva som er samme marked. For du kan liksom si sånn, hvis Ryanair

setter av prisene. Hvor mange tar privatjett fra London til New York, for eksempel. Altså det er sånn, er de samme marked eller ikke samme marked? Hva er på en måte samme marked?

Det på en måte blir jo liksom det blir diskusjonen. Men i det eksempelet da, la oss si det var folk, alle var folk som hadde råd til å ta en privat, at det var et reelt alternativ. Det er reelle alternativer som står opp mot hverandre. Jeg skjønner at loven er penne, men er det ikke da i samme marked? Er det ikke samme, altså samme, eller er det sånn at, ja. Du må jo liksom, du må definere, du kan definere på forskjellige måter, men behov da.

Så hvis du har behov for å bli kvitt bilen enkelt, rask og trygt, så går du til en bilforhandling. Hvis du har behov for å få mest mulig for bilen, så går du på Finn. Så derfor er det to forskjellige behov det løser. Og så kan du helt fint, du kan dyppe tåa deg litt i Finn og føle hvordan det er, du kan dyppe tåa deg og høre hva en bilforhandling er. Det er jo helt fint å gjøre det, det er ikke noe problem med det. Men du har jo to forskjellige behov. Så vi løser jo to forskjellige behov. Så måten man tester det på er jo da

som ble litt sånn kjernen i vår sak også, det er jo å si, hvis jeg endrer prisen med 10-20% på varen, hva vil konsumenten gjøre? Vil konsumenten endre hvordan den oppfører seg, eller ikke da? Velge den varen i stedet for. Så for eksempel,

Kjøttdei. Hvis Gilde og Folkets, for eksempel, hvis Gilde setter opp prisen med 20%, så går flere folk og velger den andre kjøttdeien. Det er riktig. Mens i vårt tilfelle, så er det da, hvis Finn.no, nå husker jeg ikke hva det koster å selge en bil her nå, men la oss si det er 800 kroner. Setter opp prisen til 880 kroner, hvor mange går og selger bil til bilforhandler? Og konklusjonen er at

Jeg vet ikke om det er den, det er vel ingen. Så derfor kan det liksom... Du kan tenke sånn, ja, du kan ha et stort sånn, dette er jeg selger bil i samme marked, men det er egentlig flere markeder i markedet. Og du må løse samme behov, og det må være samme type konsument som ville brukt det for at du liksom skal være...

være konkurrenter til hverandre og sånn sånn. Så vi er jo konkurrenter til for eksempel de som er, må det bare gå et sted å selge bilen sin. Vi er ikke konkurrenter med de som velger å selge den selv og bruker lang tid og har noen andre behov da, på fransk siden. Så jeg tenker, slik jeg forstår det nå, så tenker vi sett, ifølge loven så er det jo egentlig innenfor, det vil si det er ikke en sak for konkurranstilsynet å regulere, for de har to fordelende markeder. Men hvis man ser det fra en annen, altså ikke en markedsdefinisjons greie,

så er det jo samtidig en alternativ, altså det er en konkurrerende måte til Finn å selge bilen sin på. Nei, egentlig ikke. Fordi hvis du skal selge bilen din, ikke sant? Jeg solgte bilen min på Netbill, faktisk. For meg stod det faktisk mellom Finn og Netbill. Og så var det sånn, skal jeg kjøpe ting på Oda eller på Rema?

Det blir ikke helt det samme da. Hvorfor valgte du? Det er viktig å ikke tenke på fin, men du må tenke på å selge selv. Hvorfor valgte du ikke å selge selv? Hassle. Mindre hassel. Hvem er det som tilbyr mindre hassel? Nettpil. Nettpil og?

bilforhandlere. Alle landets bilforhandlere. Eller for eksempel hvem som helst, basically. Så ditt valg var jo egentlig ikke selgebilen selv. Jeg vil velge enten en bilforhandler eller en nettbil.

Ja, riktig. Fordi Hassel, det tromfer, altså, det er det tromferende behovet. Ja, det var på en måte ditt tromferende behov, og så er det sånn hvis nettbil da, la oss si nettbil hadde blitt en god del dyrere,

så ville du plutselig sjekke en annen tjeneste for å få liksom, hva kan jeg få i pris der? Kanskje. Ja, eller en bilforhandler. Eller en bilforhandler, ikke sant? Så ville du liksom gjort det. Mens hvis Finn blir litt dyrere, så hadde du fortsatt ikke valgt Finn, eller hadde du fortsatt ikke valgt Facebook Marketplace. Du hadde kanskje, hvis Finn ble dyrt, så hadde du kanskje valgt Facebook Marketplace da, hvis du selger selv. Så Finn da selger du til privatpersoner, mens Netbil konkurrerer da egentlig mot bilforhandler da. Ja.

Og sånn sett så gjør det jo bilforandringmarkedet mer transparant og konkurranse utsatt, og dermed øker konsumentoverskuddet. Det blir jo bedre for konsumenten, egentlig. Sånn, ja. Vi skal ta det dere har sagt. Det blir mer konkurranse med nettbil. Ja.

Ja, da har vi fått det ut av verden. Det var jo fint at Høysrett var igjen med dere. Det var fint at både lagmannsretten og Høysrett var igjen. Det forventet vi også. Ja, forventet. Altså, kunne du forvente det? Fordi det er jo sånn du vet jo aldri. Vi hadde troen, og vi hadde en sterk... Nå snakker jeg jo som vi, men det var jo Skipsted som...

Det var jo Skipsted som var i denne saken, ikke sant? Og jeg var jo bare gav informasjon. Men sånn jeg tolket Skipsted, så

de hadde en sterk mening på at dette er faktisk rett i denne saken. Så det må vi ta videre. Og det fikk vi bevist i lagmannsretten, og også i høyesteretten. Og da dekker konkurransfilsynet alle omkostninger og sånn. Er det sånn det fungerer? Nei, det tror jeg ikke er på... Hvis du har gjort det i en etterbildesittefelle, som er i stedet,

nettopp det har gått bra i Norge, og det har gått veldig bra, vi har gått kjempefint, men liksom, de tre år tapt, når du er en startup i skaleringfasen, med et produkt som fungerer med liksom funding, og du er tidlig ute i et marked i vekst liksom i Europa, liksom den kosten for å ikke kunne gjøre det, ble holdt igjen tre år, og andre konkurrenter vokste og sånn, den er jo, ja. Ja, er det frustrerende å tenke på det? Ja.

Hvor kunne nettbilen vært hvis dette ikke hadde skjedd? Jeg er jo grunner og drømmer, så jeg er ikke den rette personen. Hva var planen i løpet av tre år? Hvor skulle det vært da?

Vi skulle i hvert fall ha vært i Sverige og Finland. Og nå er vi fortsatt kun i Norge? Fortsatt kun i Norge. Og du er jo ute av nettbild nå, eller du har en liten erandel, men du er ikke daglig leder lenger. Så hvordan har det vært å levere over selskapet til Skipsted? Det som er bra med Skipsted er at det er veldig mange flinke folk, og det er profesjonelle. Så det har egentlig vært greit. Og vi tok liksom, da vi vant...

høyesterett, og den var ferdig, så tok vel både jeg og Erik og Thomas en sånn runde med oss selv. Dette er på en måte nettbil sin vei videre. Dette er det som kreves. Her er det masse muligheter. Det er masse bra man kan gjøre. Det kommer til å bli et kjempeselskap, for det vokser fortsatt masse og lønnsomt, og det er kjempe mye potensiale. Men skal vi være med å dra den

3-5 år, eller skal vi overlate den til noen andre? Og så tenker jeg sånn, dette var vårt kapittel, og dette er liksom riktig for vårt og våre behov. Og når jeg etter hvert gikk opp den løypa, og jeg begynte liksom å kjenne litt sånn, begynte å kverne litt på litt sånn noen andre ting, begynte liksom å stille spørsmålstegn med det, da kjente jeg også litt sånn selv at, det er det ikke riktig

For meg å si at jeg skal ha den reisen her, for skal du lykkes, eller min mening, skal jeg lykkes i den rollen, så må jeg være. Det kan ikke være noe du er usikker på og tviler på. Du må gå inn og du må stå for det, og da ble det på en måte riktig. Så hva er planen nå? Det er work in progress. Ok, men du jobber med noen ideer?

Ja, som en gründer så er det vel ikke noe annet man gjør. Men er det fortsatt innenfor bilbransjen? Jeg vet ingen kommentar. Kan du bare si noe om, er det konsumentprodukt, B2B-produkt, kan du bare si noe om området som du synes er interessant? Jeg har definert noen retninger for meg, noen som er spennende, og så er fasen hvor liksom

pirke litt i det, hvordan det er og hvordan det kan være og sånn, men jeg ønsker ikke å gå inn på det. Er det sånn at du skal gjøre det sammen med dine tidligere gründerkolleger? Ikke bestemt noe enda. Så har du aldri begynt å investere? Jeg driver å tenke på det, men det er klart

skal, jeg driver å tenke på det, men det er klart det er viktig at det også blir gjort på en god måte da. Ikke sant? Jeg må i så fall ta meg tid til å liksom sørge for at ting blir gjort skikkelig, og at det blir liksom riktige selskaper jeg kan bidra med noe, og liksom det er noe som må passe der. Ja.

Dere sa jo ikke opp jobben med det første, da dere snakket med et bil. Dere ville jo se noen traksjon først. Og dere fikk det, fikk dere jo. Altså, hvor langt kom dere ved å fortsatt jobbe andre steder? Jeg jobbet fulltid et annet sted. Vi lanserte jo Carver 2015. Og så begynte vi, og vi fikk penger inn april fra alder

April 2018 blir det jo. Jeg jobbet fulltid et annet sted frem til, eller der jeg jobbet i Tieto, tidligere software innovation. Jeg jobbet fulltid der, frem til, hva ble det? Det ble sommeren 2016, blir det. Og så jobbet jeg 50% som konsulent frem til jul 2018.

2016, og så ikke fulltid fra 2018 når det kommer skalering, trygge på produkt og sånn. Og Thomas, han jobbet fulltid frem til vi fikk penger inn i april 2018. Og Eirik jobbet fulltid frem til 2016 da jeg jobbet med nettbil. Tenker du det er en fin fremgangsmåte? Å jobbe frem produktet og føle på product market fit før du sier opp jobben?

Jeg synes at det var veldig bra, fordi da fikk vi muligheten til å være nære kunden, men vi fikk også litt roligere skuldre på en måte, fordi vi fikk tid til å lete litt og sjekke hva det er og hvordan det funker. Og så er jeg jo glad for i dag at vi ikke bare gikk bare siden. At vi ikke hentet penger og gikk og skalte første produkten. At vi bare sluttet alle jobben

Alt inn på å få inn noen penger og bare skalere det. Det at vi liksom fikk tatt. Det var jo litt jobb å gjøre det på kveldstid og det på dagtid og ferie og sånn. Men jeg er jo glad for det nå. Da vi hentet penger, så var det på riktig konsept som vi visste vi hadde trygget på. Vi kjente bransjen og sånn. I stedet for å hente penger i feil konsept og så begynne å skalere det i og så funker ikke det i. Ja, for det var ikke noe problem med å hente penger, var det? Nei.

Det er jo alltid krevende. Vi synes at det var krevende. Noe av grunnen til det var at på den tiden var det veldig selvkjørende biler. Ingen skulle ha bil, det var en greie i 2016. Da var det sånn, ja, men i 2020...

2022, eller 2025, når ingen er i bil, ingen kjører bil, hva skal dere gjøre da? Jeg var jo pitchet på DNB Next, på scenen der, og da var det fra salen som sa det, husker jeg. Så vi trodde jo ikke det. Vi satt jo langt nede i tallene, og vi kjente på kundebehovene, og markede, og vi trodde jo ikke det, at det kom til å skje. Er ikke det interessant hvordan oppfatninger former...

Altså beslutninger da? Jo, det er nesten noen ganger sånn at du lurer på hvor du kommer fra. Og det må jo være noen liksom... Hvis det er en ny ting som man kan stå på en konferanse og si, og som liksom ganger også deg da, ved din startup, så tror jeg du får få ved deg veldig mye av det er det nye og sånn. Litt som Gartner's Hype Curve og det kjenner til den delen også.

Men for oss var det litt frustrerende, for vi satt nede i tallene, og vi satt og kjente på behovene, og vi liksom, ok, dette tror ikke vi kommer til å skje. Men du møter det liksom hver gang, og da må du begynne å, ja ok, men det kommer ikke til å skje på grunn av det og det og det. Ja, altså nå er det, hvis du har en AI-startup nå,

så hjelper det jo sikkert. Det hjelper sikkert, ja. Vi ser jo det på grønn. Grønn teknologi, ting som har med det å gjøre, har hentet veldig mye kapital. Men det er ulike rådende oppfatninger. Bare det å hente penger, hente mye penger, som var inntil til og med 2021. Den oppfatningen av hvordan man skulle bygge selskap, nå er det fokus på lønnsomhet. Så det er interessant, hvor mye skal man

måtte forholde seg til det versus å bare kjøre sin egen... Altså, du kan ikke bare leve i et vakuum eller i en egen verden heller. Altså, for vår del så hadde vi liksom troen på markedet og produktet. Og så var det jo den der selvkjørende biler-hypen som skulle komme ganske fort, som vi liksom ikke traff. Men så, det som skjedde var at den la seg. Og så kom jo vår...

bransje opp i liksom en sånn, eller vårt marked og kategorier, liksom vår type, som en sånn skikkelig sånn utseiler seg på en måte som en vinner da, som nesten eneste lønnsomme modell innenfor vårt space. Og du liksom fikk lagt den der at du faktisk ikke kommer til å ha masse selvkjørende biler rundt i Oslo, men du kommer til å eie en bil og ha en bil på en eller annen måte også. Når liksom den fikk lagt seg død, så kommer vi liksom ordentlig opp, så for oss var det viktig bare

Dette tror vi på, og liksom holde på det, og vi liksom... Hva gjorde at dere trodde på dette? Altså hadde... Du sa at dere satt på noen tall, altså visste dere at dette bare var forbigående med fokus på AI og sånt? Nei, ikke selvkjønnebiler, altså. Nei, vi visste... Var det overvist? Jeg...

husker at jeg liksom har vist leste liksom mye av det greiene og så tenkte jeg sånn jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå jeg skjønner ikke hvordan det liksom skal det er masse smarte folk og det er masse smarte folk for å finne til meg jeg husker jeg fikk den der jeg skjønner det bare det er noe som ikke jeg vet ikke hva det er men det er noe som ikke stemmer og så hadde vi jo flaks og litt tro og litt av disse tingene ja

Skjønner. Ok, ja. Det er jo en spennende reise du har vært ut på. Hvis vi skal prøve å seke noen lærdommer som gründer, hva tenker du du har lært i denne reisen? Jeg tenker at det er noen ting som er viktig. De første lærdommene jeg har som jeg synes er verdt å ta med seg, eller som jeg synes har vært funket hos dem.

Det er å være tydelig på prioriteringer, og hva er det som er viktig og ikke viktig. Og sånn som du også kjenner til, når du har en startup, og du har sikkert 500 ting du kan gjøre den dagen, det er faktisk å ta seg tid og sette seg ned og tenke sånn, ok, hva må jeg gjøre i dag, eller hva må vi som selskap gjøre i dag, som gjør at du faktisk blir bedre om tre år, eller om fem år.

Og så får det alt andre bare være. Og så er det langsiktig et perspektiv. Ja, og så vil vi bare løse det day to day. Det er kanskje ikke ideelt skaleringsmessig at en person sitter og gjør det, men kanskje det går til vi kommer et nok volym, sånn at vi får tatt neste steg, sånn at vi får gjort noe videre. Og det er enighet i ledergruppen. Ja, hvordan jobber dere med det? Altså alignment på de tingene som er viktige å gjøre?

ta seg tid til å sette seg ned i gruppen sammen, samle inn hva vi tror er viktig. Hvor oppgjorde du det? Det varierer veldig med selskapets fase. For når det bare var oss tre, på en måte, så skjedde jo det hver dag, fordi du bare snakket sammen hele tiden og du har den. Også etter hvert som du ble større og fikk mer ledegruppe, så var det en sånn månedlig, kvartalsvis ting vi hadde. Vi var liksom sjekket inn at vi er i tråd og sånn, men

Men for vår del så kunne vi sikkert nok vært også bedre med det, fordi vi havnet litt på stridsledelse. Nå tenker jeg på systemet, vi havnet litt på stridsledelse, fordi vi fikk jo sånn, ok, nå er det en beslutning i konkurranseteknagen, eller lagmannsretten, den kommer da.

Og etter det så skal du enten selge selskapet innen seks måneder. Så det må du begynne med nå og gjøre parallelt. Eller så må du skalere med Skipstedt. Og så etter hvert der så integrerte vi Skipstedt, så ble vi integrert ut igjen, ikke sant? For det ble jo mye rettsak og styr, og så skal vi integreres inn igjen, så det var så veldig mye sånn, så det ble nesten litt sånn, nå gjør vi alt vi kan på kjerne, og de

Og det viktigste er kjernen, å gjøre akkurat det vi kan best mulig, så vi får best mulig resultater av lønnsomme. Og så tar vi det andre da. Er det andre ting du har lært gjennom reisen din? Du har jo også gått fra å være gründer til å bli leder. Det er jo en overgang fra at du liksom, eller jeg gjør alle oppgavene selv til at alle skal gjøre oppgavene sammen. Og det var jo en overgang for meg også.

og gjort, men er det noe lærdom? Det er liksom, jeg prøver sånn, jeg prøver å tenke sånn, du skal liksom følge noe rammeverk, skal man liksom lese noen bøker, altså psykologisk trygghet er viktig, ikke sant, det liker jeg, men liksom, jeg tenker sånn bare, gjør det beste du kan, ja. Og så bare tørr å være

åpen om jeg tok feil. Dette var dumt. Er det noen innspill? Er det noe som er den bedre måten? Sånne type ting. Men det blir litt floskelig. Det blir litt sånn det alle sier på en måte, men ja. Åpenhet både rundt at man tar feil og sånn, men også rundt hvis man har problemer. Jeg sliter med dette her. Jeg vet ikke et svar på dette her. Det må vi løse. Og ikke tenke at man skal løse alt selv. Men at man bruker folk rundt seg og får flere til å eie problemet. Jeg har også begynt å sette pris på sånn

komplementære ferdigheter har jeg begynt å sette pris på. Sette sammen en gjeng som er, jeg funnet at nesten, antallet alle jeg møter er gode på noe. De synes det er dritgøy, og det er gode, og det har noe. Og det som er gøy, som blir mer og mer gøy, er å få de inn i den rollen, og inn i den stillingen hvor de blomstrer, og de kan gjøre mer det de synes er gøy. Det synes jeg også har vært en, jeg skulle gjort det tidligere, eller pushet på det mer tidligere, kanskje. Ja.

Så takk for at du kunne komme hit, Anders. Eller Espen, som Antoine ville sagt. Takk. Jeg ønsker egentlig bare masse lykke til videre i dine prosjekter. Kommer du til å bootstrape, tror du? Det vil si at du bygger selskap uten å hente penger. Det virker som det er et princip hos deg.

Ja, det er ikke noe vennligvis i prinsipp, det er pragmatisk det som funker, men nå har jeg vært så heldig å ha hamnet i en situasjon hvor jeg kan nok bootstrape lenger enn det jeg gjorde tidligere. Så det er nok det mest sannsynlige scenarioen, men det betyr ikke at det kommer an på hva man gjør. Det er ikke sikkert at det er dette, for det er akkurat det. Nei. Men uansett, tusen takk, og masse lykke til videre. Takk.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg,