Agnes Dyvik i VIO: Gründere må være ærlige når de sliter mentalt, og hvorfor hun advarer mot å få inn investorer for tidlig

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og i dag har jeg med meg Agnes Dyvik i Vio. Velkommen til oss. Tusen takk. Dette spørsmålet pleier vi å stille alle som kommer hit. Hva er egentlig det du holder på med? Hva er Vio? Hva er Vio? Vio er en digital plattform som tilgjengelig gjør artikler fra magasiner og aviser som du ellers bare finner på print eller bak betalingsmøter. Så du kan gå inn på Vio og få 30 dager gratis, og så betaler du etter det 99 kroner i måneden for å lese alle disse artiklene, som vi sorterer for deg på kategorier. Så du kan gå inn og velge hva du er interessert i, eller følge forskjellige magasiner og aviser, så får du alt i din personlige fil. Når Lukas pleier å skrive saker om det, så kaller han det Netflix for magasiner, men da vet jeg at dere reagerer litt, for det er ikke helt Netflix for magasiner, det er noe litt annet. Ja, det er noe litt annet. Grunnen til at vi gikk vekk fra det var bare fordi da setter du en viss forventning i folks hode, og Netflix er jo egentlig litt annerledes i form av at de bare tilgjengelig gjør video-reporter. mens vi endrer jo faktisk på noe som har vært print og gjør det digitalt da pluss at det å lese journalistikk er jo litt annerledes enn å konsumere et tv-show så det er noe med at vi bare prøver å heller få folk til å få en forbindelse til merkevare, vi jo hva er vi jo? jo det er mer mening mindre støy, og der er det at jeg kan lese god journalistikk uten å ha reklame uten å måtte komme meg bak masse forskjellige betalingsmurer, eller måtte kjøpe et magasin på Narvesen, rett og slett Men hvordan kom du på denne ideen, og med hvem kom du på denne ideen? Jeg gikk jo på en tenusentreprenørskole. Da startet jeg i klasse med André Wernesvold, som er min kofan. Vi møtte hverandre og bestemte før. Vi tenkte på at vi skulle starte selskap sammen. Vi er ganske forskjellige, og vi skjønte med en gang at vi var begge gærne nok, men på hver måte, så sammen blir vi en god mix. Han er jo en designer som bakgrunn, og har brant for å lage et utrolig bra brukerbevelse, et produkt som folk elsket, og var tilfredsstillende nok. Jeg var mer rebelsk etter å ha gått på hans huskole i København, og hadde lyst til å ryste opp i en konservativ industri. Mediebransjen var da litt ufeldig, Så min oppgave var å gå ut med nebb og klør og få med mediene på dette her, denne gale ideen, og han skulle jobbe med produktene. Men hva var budskapet til mediene? Hvordan gikk dere frem for å få det min? Vi gikk frem litt ekstremt, for det var den eneste måten å bli hørt på. Så vi sa, det går ikke så bra med medieværelsen, talen deres går nedover. Dere kan enten fortsette å gjøre det dere gjør i dag, og så vil alt bare fortsette å gå nedover, eller dere kan tenke nytt. Og da oppfordret vi alle til å tenke nytt i form av å ikke måtte eie hele verdikjeden, men faktisk benytte seg av eksterne diskusjonskader. Og på den tiden så hadde jo folk så vidt begynt å bruke Facebook, altså mediene, Så vi bruker Facebook og andre informasjonskanaler, og vi sa at et alternativ til det er å bruke Vio, som er mer transparant. Vi er norske, vi er åpne, vi gjør et samarbeid hos Facebook, så får du ikke så mye annet igjen enn litt inntekter, men du får ikke noe innsikt, du lærer ikke noe. Det var det vi kunne tilby med denne. Men hvordan er det å møte disse mediene? Jeg har hatt litt med det man gjør selv også, disse toppsjefene i mediene. De er ikke enkle folk. Nei, jeg tror jeg var kanskje litt fordelt av å være naiv da vi satt oss ned og var enige om at dette gjør vi, og dette går fint. Jeg tror ikke vi helt visste hvor lang tid det skulle ta å overtale de første samarbeidspartnerne våre til å bli med, og også hvor utfordrende det skulle være å risike i en etablert bransje. Første møte vi hadde, så fikk vi høre at vi var helt høl i huet, og bare måtte dra tilbake på skolen og sette oss og fortsette å studere. For heldigvis så har jeg og André det fellestrekk at vi trives best i motgang. Det tror jeg er fordelen for noen av grunner. Så for hvert møte som gikk dårlig, for hver beskjed vi fikk om at dette kommer dere aldri til å få til, da ble vi bare enda mer motiverte. Med litt sånn fannigvålsk innbegning? Ja, litt sånn, åja, ok, så du tror du ikke kan klare det? Da skal jeg bevise at jeg har veldig konkurranseinstikt. Og det trigget meg veldig av de møtene jeg hadde med de konservative... som sa at dette kommer du ikke til å få til. Da tenkte jeg bare at jeg skal bevise at det kan vi. Men hva sa du til dem? Hvorfor skal vi jo lykkes? Vi lykkes rett og slett fordi vi faktisk har forbrukerne som ståst den. Vi har ikke gått inn med noe sånn at vi skal redde mediebransjen. Mediebransjen redder jo seg selv ved å innovere som alle andre bransjer. Vi skal heller ta vare på alle de forbrukerne der ute som ikke har en god mediehverdag. De som opplever det som veldig vanskelig å ha kontroll over sin egen mediehverdag. Hvor er det jeg kan lese ting utenfor? De føler at det er alt for stort mellomrom mellom journalistene og konsumentene. Vi prøver rett og slett å dekke det, og få tettere forhold mellom de som skriver godt om noe du er interessert i, og de som er interessert i det. Og derfor tror jeg vi kommer til å lykkes, fordi da har man mer den rette holdningen enn dessverre, og full forståelse for medhusene som er mer opptatt av bunnlinjen, og tenker mer om hvordan vi kan dekke alle disse dyreprinkostnadene. Vi har ikke den bekymringen, vi kan bare sette forbrukeren i fokus. Men konkurranseinstinkt, vi kan jo komme tilbake til hvordan det har slått ut når det gjelder video litt senere, men du er jo også en fremragende hundekjører, har jeg sett. Ja, jeg liker i hvert fall å skryte på meg at jeg er fremragende. Det er kanskje å dra i litt, men jeg har vært hundekjører, det stemmer. Er det med sle og grønlandshunder og høskes og hele pakka, eller? Ja, altså jeg Jeg bodde ikke på Finnmarksskida, for å si sånn. Jeg var med i Bærum hundekjøreglubb. Det var veldig trygt og godt. Jeg vokste opp i en familie hvor alle var allergiske mot hunder, og jeg googlet hvordan du kan drive med hund utendørs. Da kom hundekjøring opp. Takk Google AdWords for det. Så jeg meldte meg inn i Bærum hundekjøreglubb, som jeg også fant på Google. Foreldrene mine skjønte ingenting, men jeg sa vi bare dekker til bagasjehommet med plastikk, slik at de kunne kjøre bilen uten å bli allergiske. Så kjørte vi rundt i hele nabolaget, og så hadde jeg ringt rundt naboen, og så spurte de om jeg kunne låne hundene deres. Og så stappet jeg alle disse nabohundene som primært var settere i og med at jeg var skruen der. Og så stappet jeg byen full av settere og kjørte opp til Solhøgda og møtte opp der og møtte bare den gjengen med barske karer og kule ungdom som hadde egne høsker og hundegårder og Og bodde i skogen. Og de så jo veldig rart på den plastikbilen med full av setere. Så jeg ville uglesett i starten. Men de skjønte at jeg var inne på noe. For jeg fikk faktisk dette lille spannet mitt til å gå. Og etter hvert så fikk jeg så mye tiltro fra bransjen. Eller bransjen, det er så gammelt. Av hundekjørerne. Så jeg fikk låne dere søsker etter hvert. Hva er det med hundekjøring som tiltrekker deg? Jeg er jo litt overmiddels interessert i hund. Jeg er veldig interessert i adferd og alt det mentale som foregår. Og for meg har det vært lettere å kommunisere med dyr enn med mennesker. Jeg vet ikke hva det sier om meg, men Så det å prøve å komme inn i hodet på en hund, det synes jeg er gøy. Og det å drive med å connecte med en hund, og få de til at man leser hverandre og er på the same page. Så det er mental delen, fordi hundekjøring er ikke bare rå fysisk kraft. Det er en verdensmessig kraft i hundestell, rett og slett, hvis du skal bli best hundekjører. Hvis du kjører finmarsløpet for eksempel, i det lengste innvoldet i en sledeløpe, så er det de som vinner, det er de som tar best spare på hundene, og som klarer best å kommunisere med hundene. Og det er det jeg synes er gøy med underkjøring, at det ikke bare er å, for eksempel på ski, så er det bare å gå fortest på ski, og din egen mentale, det også er jo mental i ditt eget hode, men her skal du være på topp mentalt i ditt eget hode, ha kontroll på x antall hundehoder, og rå muskelkraft for å være beste. Og den utfordringen synes jeg er gøy. Også ikke minst bare naturopplevelsen, ved å være ute i skogen og få en hundslede. Hvordan kommuniserer man bra med en hund da? Nei, det er den der å bare forstå, sette deg inn i rett og slett hundens sko, da. Nå høres jeg jo helt gal ut. Men det å tenke, ikke bare tenke på hva er det du vil at hunden skal gjøre, men bare prøve å forstjenne hva hunden må høre fra deg, for at den skal kunne gjøre det du vil gjøre da. Det er det jeg synes er veldig spennende. Hvis du klarer å kommunisere med bøkker, så klarer du også å kommunisere med medieledere, sikkert. Jeg ville ikke dratt noe parallell derfor. Det er jo om det. Men du sier at du er litt gæren. Hva legger du i det? Nei, jeg vet ikke hvor gæren jeg egentlig er, men at jeg kanskje ikke er så opptatt av å være som alle andre. Når andre skal... På festihelgen sier jeg at jeg drar ut i skogen med noen høsker. At jeg har vært med på villmarksleir i vinterferien i stedet for å dra til Marbella. Og slet slede med 30 høsker i noe videre. Det er typisk at jeg gjør ikke så mye av det andre. Du har knekt ryggen også, har du skjønt? Ja. Hvordan skjedde det da? Ja, det var på den vinnvangslæren, så da var det mest gutter i rommet, selvfølgelig. Og jeg skulle ikke fremstå som noe mindre tøff og kul enn dem. Så da vi var langt inn på vidda, så skulle vi holde varmen, for det var tredje minst, så vi skulle ta på langvinnskis og hålag hopp. Og jeg tenkte at her skal ikke jeg være noe dårligere å hoppe noe kortere enn noen andre. Så jeg gikk veldig langt opp i den bakken for å ta sats da. Og alle skjønte jo før jeg hadde nådd hoppkanten at dette kommer til å gå galt. Jeg knakker ryggen på tre forskjellige steder. Men var det flaks at det gikk bra? Ja, jeg var lam i starten og ble slått pusten ut av, så det var litt alvorlig. Så det er bra, det er flaks at det gikk bra, ja. Hvor lenge var du lam da? Jeg var bare lam til jeg kom på sykehuset, og etter hvert klarte jeg å bevege fingret, og sånn sakte, men sikkert fikk jeg tilbake følelsen i kroppen da. Og så var de redde av at jeg hadde bruket nakken en stund, men det hadde jeg jo heldigvis ikke. Så det blir ganske mye mindre komplisert når du ikke har bruket nakken. Hva tenkte du da når du kjente at du ikke hadde følelsefingerne? Da tenkte jeg sånn, å nei, nå må jeg bli sånn handicap-undersøring som sitter i sleden og blir trukket av en hund resten av livet. Det var det eneste jeg tenkte der. Ja, likevel litt optimistisk da. Du var løsningsorientert i hvert fall. Ja, ja. Hva er ditt store mål, bortsett fra lykkes med hviden? Jeg er bortsett fra lykkesbygge, og så liker jeg i hvert fall å tro at jeg har den lille hundekjøren inni meg fortsatt. Så jeg har en drøm om å en gang vinne Finnmarksløpet, som er 600 kilometer langt, og går over rundt ti dager. med 16 høsker på Kristotersa finbaksmiddag, det er liksom mitt ultimate mål i livet da. Men om jeg får til det, det er spørsmålet. Men er det mulig å få til den type ting med å være grunder samtidig? Nei, så dette er jo sånn jeg vil gjøre senere i livet, ettersett da. Jeg ser for meg at jeg forhåpentligvis har grunnet flere suksessfulle selskaper, og så skal jeg Ta meg noen år fri fra det for å kunne bare fokusere. For du må forberede deg mange år for å kunne vinne det løpet. Du skal bli landets første hundekjørende Venture-mester. Ja, det har vært veldig kult. Men tilbake til vi også. Hvordan går det nå da? Antall brukere og så videre? Ja, det går veldig bra. Vi hadde mye med testing i det siste. Vi lanserte jo på slutten av fjoråret uten å ha noen plan. Litt sånn typisk grunderstil. Vi var bare «Nå får vi produkten i hvert fall ut, uten å planlegge for mye». for å bare få sjekke om det var noe betalingsvillig i det hele tatt. Det var jo deilig å få bekreftet etter noen år med arbeid, at når ikke bare familien og venner la inn kreditkortet, så var vi liksom, da vet vi at vi er inne på noe. Og så har vi drevet mye med testing siden det, for å finne ut hvordan vi egentlig skal distribuere det. Personlig har jeg tatt litt lett på det med salg og markedsføring. Etter å ha gått på NTNU, hvor produktutvikling stod i fokus, så har jeg tenkt mest på at det viktigste er å ha rette partner og rette produkter, og hatt selv lite kunnskap om salg og markedsføring. Så det skulle jeg nok tenkt på mye før, hvis jeg skulle gjort det igjen. Fordi det var litt sent å først tenke på det etter at du hadde laget denne selve produktene. Men vi har i hvert fall nå kommet godt i gang, vi har lært masse, så nå vet vi hvordan vi skal skaffe brukere, vi vet hvem de er og alt, så nå skal vi gjennomføre finansieringsrøde nå for å virkelig kunne gå bredt ut. For det er ikke så mange som har hørt om vi, fordi vi ikke har vært så veldig synlige å bortse fra i grunn i miljøet. De fem millionene skal da gå til posters på Facebook og andre analoge ting? Ja, nei, det er bare eksperimenter for å få litt synlighet. Men primært har vi bare sittet og regnet på Facebook hvor langt ned kan vi få Coca, Cost of Customer Acquisition, og regnet oss frem til hvis vi putter x antall penger inn i MaxiPeng, hvor mye får vi igjen i form av salg. Så det er det vi har sittet og fintrimmet på for å finne ut hvordan vi kan bruke de pengene Best mulig. Men er det via sosiale medier at dere henter brukerne? Ja, det er det vi har brukt det siste tiden på, prøvd en melding med forskjellige, men Facebook ender jo opp med at det er der vi henter våre brukere, og ved å publisere innholdet vårt direkte ut på Facebook. Og konverterer det bra til e-postlisten, for eksempel? Ja, det konverterer veldig bra. Og det er jo en av de tiltakene som vi gjør for å beholde brukere som for så vidt det bruker vi, og det er jo at man får en leseliste enten en gang i uken eller hver dag. I tillegg til at vi nå også har fått så vidt begynt med å teste push notifications, og alt dette da, for å teste. Fordi vår største konkurrent her er jo tid. Ikke så mye annet egentlig. Folk må sette av tid i hverdagen til å lese godt lesestoff da. Gode kvalitetsartikler. Og da skal vi også endre folks vanemønster. For det er selvfølgelig, når det er helt nytt på markedet, så er det lett for folk å glemme at nå burde jeg jo egentlig lese hvor vi jo Så vi må få folk til å tenke den tanken. Altså, jeg burde jo lese den boken Hooked, som alle snakker om. Vi må rett og slett få folk til å tenke med en gang det er en viss situasjon. Nå skal jeg gå inn og lese på VIO. Så notifications og e-mail og alt dette er det vi jobber med for å minne folk på hvor ute vi er. Jeg kjenner meg jo litt igjen i det du sier nå. Det er jo en strøm av informasjon, og så har jeg et ekstra antall ting jeg skal gjøre i løpet av dagen. Nå er jo også jeg gründer, så jeg har kanskje litt litt mer å gjøre enn gjennomsnittet, sånn som du også har. Og så får jeg en mail fra dere, og så ser jeg på den, og så, ja, her var det noe interessant, men så glipper den ut, og så forsynner den meg. Hvordan skal du få meg på kroken i den situasjonen der? For det som en ting er at da sender du ut e-posten på feil tidspunkt. Vi eksperimenterer jo med forskjellige tidspunkter. Vi sender den ut på nettopp, så den skal treffe deg når du akkurat har tid nok til å også trykke på artiklen og lese den. Så det er det vi jobber med, og ikke minst også hvordan kan vi du selv sørge for at du får en påminnelse på at «Jeg så jo den artiklen som jeg hadde lyst til å lese, men jeg hadde ikke tid der og da». og så må du på en eller annen måte kunne minne deg selv på når det passer at nå har du tid til å lese den artiklen. Vi jobber selvfølgelig med analytics for å finne ut brukermønster til folk, og når på dagen passer det best å lese, og er vi jo et produkt som du leser når du er på farten, når du for eksempel er på et jobb, eller er det mer på søndag ettermiddag når du ligger og slapper av. Så alt dette driver vi fortsatt og tester og lærer om folks vaner, og lesevaner. Hvordan tenker dere på enkelt individnivå, at dere finner ut når jeg, akkurat jeg, er oppnådd med mailen? Nei, da tror jeg man bryter mye personverden over, et cetera, hvis man skal gå inn og analysere så. Det er mer for å se generelle trender. At vi ser når det er mest trafikk på Vio, og så samlinger man med andre steder. Vi har blant annet funnet ut at det er veldig mange som har lyst til å lese bio på et jobb, men at det ofte er vanskelig når du står for eksempel stille i tønne på T-banen, eller du er på synklene eller noe sånt. Så det vi gleder oss veldig til å jobbe med, og nå er jo videreutviklet sånn at du for eksempel også kan høre på at du har høyt opplesning av artikler, og jobbe med den delen. Altså nå digitaliserer du dem ytterligere, ikke bare gjør du print om til en responsiv artikkel, men at du faktisk også kan trykke på den for å få den opplest. Det er en sånn robotstemme der? Ja, så det er morsomt at vi har testet litt med robotstemmer, og på engelsk fungerer det ganske bra, faktisk. Personlig synes jeg det er tilfredsstillende nok, men på norsk blir det en utfordring. Så jeg lurer på om vi i starten også vil ha mer norsk enn engelsk innhold, og gjøre det litt manuelt da. På lang sikt så vil det jo være primært mest internasjonalt innhold. Det er noe av det som er gøy med å jobbe med, og da øker også betalingsviljen til folk veldig. Jeg selv personlig elsker å høre på podcast og musikk på vei til jobb, framfor å sitte på mobilen og lese. Så det å da kunne få trykket play på den artiklen du dagen før fikk på mail fra VIO og tenkte at den har ikke tid til å lese nå, så pusses og får du en notifikasje om at nå kan du høre på den på de syv minutter det tar deg å gå til jobb. Men er det dere som skal lese inn til å begynne med, de artiklene på norsk? Vi har gjort noen tester på det. Vi har prøvd å lese inn selv, da fikk vi litt kritikk for vi har ikke de beste stemmene. Så vi har gjort noen eksperimenter med noen som lever av å lese inn ting, som har gode stemmer og har god erfaring med det. Og det er jo det vi gjør kostnadsmessig, at det gir mening i starten når man gjør det manuelt, som er en utfordring. Er det litt av dette er de pengene som skal gå til den runden som det renter inn? Ja, det er jo det. Vi har ønsket å inngå samarbeid med forskjellige tekniske og strategiske partere for å kunne vide ut hvilke vi jo... Nå er det fortsatt egentlig en MVP i form av at ja, vi klarte å samle artiklene på et sted. Folk betaler for å lese det, folk leser det. Det var bare level one. Nå skal vi gå videre til å videreutvikle hvordan vi kan gjøre plattformen smartere, bruke machine learning og alt dette, og da også bruke det eventuelt til å lese opp de engelske artiklene og virkelig jobbe videre. Det er det vi synes er gøy. Hvordan er det vi kan gjøre journalistikken enda mer digital, enda mer tilgjengelig og bedre for brukerne? Fordi nå utvikler teknologien seg så raskt at folk får helt nye måter å konsumere på. Da må jo journalistikken henge etter Men jeg har hengt bak ganske lenge nå. Men maskinlæring, hvordan kommer det inn i bildet? Det blir jo for meg å gjøre plattformen smart, da. Og da er det interessant å vite, vi vil jo ikke at vi skal bli som et ekokammer, som man opplever i Facebook i dag, hvor det er helt tydelig at Facebook legger merke til alt du reagerer på på Facebook, og bare gir deg mer av det du liker. Det er jo litt farlig. Jeg mener at det er det som er hovedgrunnen til at så mange nordmenn ikke trodde Trump kom til å vinne valget. Fordi alle hadde en ekokammer av en Facebook-feed hvor det bare var for Hillary. Og fikk ikke med oss noe av det som beskrevet om hvor populær han egentlig var. Så det må man jo absolutt unngå da. Vi vil ikke ha en plattform hvor vi bare tracker alt det du gjør, og så får du mer av det. Vi må jo utfordre leseren. Og det er det jeg synes blir skikkelig gøy, og det er det jeg gleder meg til å jobbe med. Hvordan er det vi kan bruke teknologien til å utfordre leserne på en smart måte, til å lese mer, og til å få litt mer perspektiv i form av å bevege seg litt utenfor det du typisk leser, og det du tror du vil lese. lese, men det er jo så mye mer vi må jo kunne overraske, litt sånn som Discover i Spotify da hvor du går inn og plutselig får en helt ny musikkopplevelse, fordi Spotify faktisk har laget en spilleliste til deg basert på det du liker, men som også utfordrer deg litt da og det gleder jeg meg veldig til å jobbe med Men tenker du at de norske mediene i dag overrasker for lite? At de følger for mye trending topics på Twitter og Facebook? Dessverre så er mediene i dag veldig opptatt av å tjene penger. Det er de jo avhengig av for å overleve. Så når man går inn i sånn survival-modus, så er det vanskelig å gå vekk fra det som er trygt og godt. Og det trygge og gode er jo å gi folk det de vil ha. og ikke utfordre dem, men heller mate på å lage saker primært for å tjene penger. Jeg vil lese mer om hva som foregår i verden. Hva er det som skjer? Ikke bare disse store tingene som, ja, nå har vi hatt presidentvalget i USA, og Brexit, og jeg føler at det er de tingene som går igjen i mediene, men det er så mye mer som foregår. Hvordan er egentlig status i de forskjellige landene i verden? Tilgjengeliggjør du mer av alt det som skjer, som ikke er det hovedmassene er opptatt av? Vi vet ikke så mye om polsk politikk, eller for eksempel tysk politikk, vet jeg. Jeg vet at jeg kan finne innhold om det. Det er alltid noen som skriver om noe. Det finnes jo der ute, men det er ikke det massemediene er opptatt av. Det er ikke det som ligger meg nærmest. Det er det jeg håper vi kan få til gjennom VIO, at da vil alt være så tilgjengelig. At du ikke måtte gå hardt inn og gjøre research en hel søndag for å skulle finne innhold om polsk politikk. Men at alt skulle kunne være veldig tilgjengelig. Men hva slags prioritering gjør dere når dere sender ut nyhetsbrev deres? Nå gjør vi det ganske enkelt. Nå er det bare det nyeste inn det du følger. Du har jo selv personlig, altså du har en personlig video, fordi du selv har gått inn og følger visse kategorier og magasiner. Og etter hvert skal du også kunne følge seg av en liste og så videre. Og så får du da det nyeste inn det du følger på mail fra oss. Så der har vi på en måte enkle algoritmer som bare Alt dette skjer jo automatisk i backen vår. Og det er der det blir spennende å jobbe mer med det da. Og så gjøre mer aktuelt. Med dere er jo også merkevare, ikke sant? Vega har sin merkevare, Morgenblad har sin merkevare, DN har sin merkevare, og Skifter har vel også en merkevare. Hvordan får dere med dere den merkevaren inn i produktet deres? For det kan jo fort forsvinne litt og bare være vidt når det kommer ut der. Forholdsvis har vi de partnerne vi har i dag vært ganske fornøyde der. Vi er veldig opptatt av å vareta merkevaren deres. En leser skal ikke ha lest en artikkel og så lure på hvor den kommer fra. Man har på en måte to typer lesere. Det er de som går inn på Vio.net fordi de vil lese en artikkel fra en typ av publikasjon. De vet allerede hvor det kommer fra. Men så har du de som har gått inn og tilfelligvis fått en artikkel i feeden sin om design, fordi det er det de er interessert i. Da skal det ikke være tvil etter å lese artiklen om hvor den kommer fra. Og til nå har vi fått veldig god respons både fra partnere og fra lesere om at ja, det kommer tydelig nok frem da. Og vi ønsker da å gjøre det enda mer individuelt, eller at man tar med merkevaren enda mer inn i artiklen etter hvert da, ved å beholde fonter og litt av det visuelle uttrykket til merkevaren i artiklen. Men forløpig har vi gjort det ganske generelt, men at det kommer tydelig frem logo og journalist og alt dette da. Har dere noen silver bullet på hvordan dere skal vekke oppmerksomheten? Jeg føler at i meningen løper det i flokk. Nå er det kanskje nyhetsbrev som vi merker at folk åpner. Og så har det vært Facebook selvfølgelig, men der må man bruke penger for å komme gjennom fiden ofte. Er det noe nytt på gang som kan vekke folks oppmerksomhet? Ja, det er jo dette vi ønsker å bruke tiden vår på, og faktisk altid. alltid ligge litt foran og vite nettopp dette og det er det som jeg synes merker jeg i dag, at det jeg har gjort det siste året, jeg skulle gjerne fortalt deg masse om det du akkurat spurte om nå for det er det jeg egentlig vil kunne sitte og vite, og at det er det jeg jobber med til vanlig men dessverre så har jeg brukt det siste året på en til penger, så helt ærlig så har jeg brukt så mye tid på det at mye av den der jobben har forsvunnet da. Hvilke nestår er det du har med deg? Vi fikk konvertibel lån fra det første Angel Challenge-programmet, og så har vi fått inn kjellerinnovasjon og flere engelinvestorer fra det Angel Challenge-lønnen i nettverket. Så vi har kjørt to finansieringsunder til nå. Hvor lett er det å hente penger til en idé som dette? Det er jo aldri lett å hente penger, og spesielt ikke når du henter penger tidlig. Jeg tror i rett og slett vil jeg ha budskjøpet enda lenger, og ventet med å hente penger til man allerede har kommet et stykke på vei. Det frister alltid når du sitter i starten og jobber med en idé og produkt, at nå trenger vi jo bare penger for å komme videre. Og så er det lett å da begynne å skifte fokus fra å utvikle og teste og lære til å begynne å gå etter investorer. Gjør man det for tidlig, så havner du i en forever loop. For når du først har hentet litt penger, så bruker du fort opp de pengene på ting som tar lengre tid enn du hadde trodd, og så må du plutselig hente penger igjen veldig raskt. Så blir det en typisk jobb som daglig leder i en gunnerskjønnskap nesten gjør 24-7, å gå etter investorer. Det er jo litt synd, for det er ikke helt riktig ressursbruk internt. Men hvordan skulle du ha bootstrappet i den perioden dere har vært gjennom nå, i stedet for å hente penger? Nei, altså man måtte jo bare ha vært enda mer kreativ da. Gjort ting litt annerledes. Jeg har ikke noe fasitsvar her og nå på hvordan vi skulle gjort det, men jeg er sikker på at vi hadde klart å komme et stykke på vei videre uten. Det er alltid mye å gjøre ting enda mer lignende enn det man tror. Man tror selv om man er ganske lignende. i måten man jobber på, men man kan alltid være enda mer ressurssparende. Men de investorene kan ikke også tilføre noe da? Eller føler du at det bare er et veding som kommer kapital? Det er mye av det jeg har lært da. Det er litt av det du betaler for å være førstegangsgrinder og komme rett ut av studiet. Det er at jeg fort heldiggjorde de som har penger, de som kaller seg investor, være det engeleinvestor eller større selskaper. De ble litt sånn jordnålige guder, og når du først fikk dem med på laget, så var du evig takknemlig. Jeg ble veldig opptatt av at nå har jeg lånt penger. Nå må jeg virkelig tenke ned gjennom hvor jeg bruker disse pengene, og de som har lånt meg disse pengene skal jeg starte ti ganger så mye tilbake i fremtiden. og jeg tok den oppgaven litt for seriøst og la litt for mye vekt på egne skulder i stedet for å tenke at nå har jeg fått inn en fantastisk ressursperson som har vært så heldig å gi oss midler som vi kan bruke til å nå disse målene men som ikke minst kommer inn og har mye mer erfaring enn oss og kan masse relevant om det vi jobber med og nå må vi sammen nå disse midlerperlene jeg tok imot pengene og var sånn tusen, tusen takk og nå skal jeg gjøre mitt beste jeg skal gjøre mitt beste sammen med teamet I stedet for å tenke at nå er det vi. Nå skal vi nå disse målene. Fordi investorer er jo åpenbart like opptatt av at du skal nå de som oss, og man jobber mye bedre sammen. Så der har jeg litt å lære av å heller bruke investorer enda mer. Og sikkert mange som tenker at det er helt obvious. Men for meg var det faktisk ikke det. Jeg vet ikke hvorfor det ikke gikk opp for meg før nå, men jeg tror det er noe med at det er litt sånn startet verden oppleves, at investorer er... De sitter på toppen og bestemmer litt, og grunner å løpe rundt og trygge om penger. Det er litt den illusionen jeg hadde før jeg selv endret grunneverdenen, som jeg vet ikke hvorfor den illusionen, den tror jeg kommer av generelt bare hvordan man opplever sett en type grunner i akustem utenifra. Så der føler jeg at der har man litt en jobb å gjøre, for det kan være flere enn meg som har sittet med det mindsetet, det er jeg helt heldig i. Så man må endre litt den holdningen og det der skjeve forholdet mellom investorer og grunder. Tenke mer at det skal være balanse og at man sammen skal jobbe mot målene. Men det er jo en slags hierarki der da. Det er jo slik makt. Det er jo den som sitter på pengesekken som har makten, og det er jo ikke da grunderne alene og opp til grunderne alene endrer det der. Absolutt ikke. Alle har en rolle der, hele ektsystemet. Det er litt sånn umodnet blant norske investorer også, fordi det er jo ganske fersk greie, det å investere i tech-investorer. Det er jo ikke noe veldig mange herrer land har holdt på med. Ja, det tror jeg du har litt rett i, at det finnes jo, jeg har helvestroffet utrolig mange bra tech-investorer, men det er alltid noen der ute som går rundt og kanskje er litt høy på pera, og har litt den gammeldagse holdningen om at nå er jeg helt sjef og cowboy, fordi jeg har penger og og alle vil ha pengene mine, og legge mer vekt på det. Så det er selvfølgelig noen sånne der ute. Men jeg tror bare generelt, så har alle dette mindsetet, vi må bare bevisst gjøres ytterligere, og være enda mer åpne om at det ikke er så stor forskjell egentlig. Man går sammen inn i et case. En invester skal ikke bare bidra finansielt. La dette... Følger du at disse pengene la et sånt press på deg, så det ble tyngre enn det det hadde trengt å være? Ja, absolutt, og da kan jeg bare skylde på meg selv. Men ja, jeg tok det litt for sånn som om jeg nå hadde hele verden i mine hender og måtte redde verden alene-følelse. Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, men det var ikke helt bra. Jeg skulle heller bare med en gang spurt om hjelp. Hver gang jeg møtte en utfordring etter at jeg hadde fått de pengene, så gå tilbake til de som ga deg pengene og si Hva gjør vi nå? Og hva gjør vi nå? Jeg har vært sagt litt for mye jeg. Du gikk på en måte inn i deg selv for å finne løsningen alene? Ja, jeg og teamet selvfølgelig. Men hvordan kan en investor bidra i en sånn situasjon? Det er jo dere som kan produktet aller best. Ja, det er jo egentlig om det er å være tilgjengelig. Si, ring meg. Når man har møter, så avslutt møtet med å si, tenker du noe hjelp? Hva kan jeg bidra med? Fordi det er noe som grunner her med oss litt stad. Det er derfor jeg har tenkt mye at vi skal ordne det selv, fordi man tenker at vi vet best om at dette er vår jobb. Man kan ikke spørre noen om hjelp. Men det er lettere å gjøre det hvis en invester bare avslutter med å si, er det noe jeg kan gjøre? Hva er deres største utfordring nå? Og bare begynne å snakke om det. Ofte så hjelper det å bare snakke med noen om det, uten at man trenger å ha en sånn hjelpe så veldig, selvfølgelig, men bare det å kunne være åpen om hvilke utfordringer som ligger foran en. Er det sånn at du, i en sånn situasjon, der du har et sånt problem da, og du har en her med investerpengere, sover du litt dårlig matta da? Ja. Ja, jeg har ikke så godt om natten siden jeg startet. Jeg ligger alltid og kverner på ting da. På natten eller når jeg går og legger meg, så kommer alle de der, oi, men hvordan skal vi nå det målet om seks måneder, og hvordan skal vi fikse det, og oi, jeg har glemt å gjøre det. Så det er bare mye av de der surte tankene der da. Det er det mange mennesker som sliter med, det har jo ikke noe med at du er grunner å gjøre. Det gjelder jo alle. Hvordan klarer du å ha den der av- og på-knappen, og skru av pærene når du legger deg da. Det synes jeg er ganske interessant, hvordan det er en viktig suksessfaktor for en gründer, er å virkelig ha et god balanse mellom jobb og fritid, og virkelig klare å skru av og koble av og få nok søvn. Jeg tror ikke mental helse har kommet ganske mye opp på Agendaen nå, det blir mer snakket om før, men jeg tror fortsatt vi undervurderer hvor mange grunnleggere som faktisk ikke lykkes fordi de ikke klarte å få til et balansert forhold til jobben, og ikke klarte å få slappet av å sove godt nok om natten. Hvordan skal vi få til det? Jeg tror det er å snakke om det. Det er lov å si at det er vanskelig. Det er lov å si at hva er jeg låp i hele natt og bekymret meg. Ofte ligger man og bekymrer seg for ting som man ikke har sagt høyt. Fordi inni hodet blir problemet mye større enn det det egentlig er. Det blåser seg opp, men med en gang du bare sier det til noen, så hører du selv at nå hører jeg selv at det er det helt ikke noe poeng å bekymre seg over. Så heller det at man må være mer ærlig med hverandre. At hvis Oslo skal få et grunnet rekosystem som fungerer godt, så må vi også ha med det hvor viktig det er at vi tar vare på hverandre. følge med på de rundt deg, se om det står en stakkars founder og skjelver på et event, gå bort og spørre hvordan det går det, og at det da er greit å åpne seg og si, vet du hva, jeg har det vanskelig, jeg så ikke hele natten jeg har disse utfordringene. Altså at vi er litt flinkere til å se hverandre da, og ta vare på hverandre, ikke bare gå sånn med albun og meg, meg, meg, og nå skal jeg og start-upen få penger fra de og de, og ikke se de rundt oss da. Vi må jo sammen gjøre hverandre gode, tenker jeg. Men er det ikke livsfarlig for en grunn der det viser svakhetstegn? For eksempel når man skal hente penger da, og teamet betyr alt, og vi skal være sterke, og vi skal oppnå det umulige. Ja, det er jo sånn vi har hamnet i den situasjonen, at det ikke er helt greit å snakke om da. Og det er da jeg tenker at, ja selvfølgelig, du går ikke til en investor nødvendigvis, og åpner av vår, herregud jeg fikk ikke sove i natt. Men det er viktig å kunne åpne seg til andre grunnere, til støtteapparater. Her har jo de som driver akseleratorer, inkubatorer, og kommer ikke til steder et ansvar. følg med på de som, hvis det kommer en person inn som du ser at ringene blir bare større og større, og du ser at personen håper at de ikke har det bra, så liksom følg litt med, bare spør hvordan går det. Og jeg synes ikke at du er venlig skal gå til en investor og si dette her, men, og ikke minst også være åpne med investorer du allerede har, hvis du selv merker at det er utfordrende da. Men praktisk sett, hva gjør du for å få den der workbalansen din? Jeg prøver jo, det er ofte du gjør mye i hverdagen som tapper deg for energi. For eksempel hvis du har mange møter som har gått dårlig, så har plutselig jobben tapt mer energi enn den har gitt. Andre dager kan jo jobben i seg selv bare gi masse energi som du kan leve på i flere dager. Men når du har hatt en sånn dag hvor du ikke har fått så mye energi, så er det det å finne ut av hva det er jeg kan gjøre nå som fyller på tankene igjen. Så for meg er det bare viktig, det her er jo det alle sier, husk som grunner at du må ha noe å gjøre ved siden av. Jeg er også heldig at jeg har to hunder som jeg går til med i skogen, og da klarer jeg å etter hvert begynne å slappe av og koble av og bruke det veldig aktivt. Noen ganger så må jeg rett og slett dreie for å bo en tur i skogen, og så komme tilbake på kontoret for å få roet litt ned. Du blir jo på en måte tvunget hjem av de hundene, for de kan jo ikke være alene hjemme. Nei, ikke i hundre timer. Det er en måte de gjør som hundre flest, gjør fra seg her og der hvis de er for lenge inne. Men de andre gryndene som har en hobby som ikke er levende, de går kanskje bare rundt og har dårlig samvittighet fordi de ikke får pleid hobby og venner og så videre. Ja, det er viktig å sette av tid til det. Og så er det ikke minst viktig å bare i hvert fall ha noen å snakke med. For meg hjelper det alltid veldig å bare kunne si, som jeg sa her i sted, hvis du alle de tankene hadde du går og grubler og har i hodet, men en gang du får sagt det høyt til noen, så er det mye løst bare ved å si det. Det er ikke at den personen skal gi deg noen råd eller løse det for deg, men bare at du har fått sagt det høyt hjelper veldig. Så det er det jeg mener med at det er så viktig å ta vare på hverandre når vi er founders og vi møter hverandre på alle disse eventene og sånn. Det er ikke alle founders som har et så stort nettverk rundt seg, nettopp fordi man jobber litt for mye, og ikke har så mye nær kontakt med nødvendigvis venner og familie. Og hvis man ikke har det, så er det i hvert fall viktig at man kan gå til en annen founder, og bare ventilere litt. Jeg tror med en gang man alle får ventilert litt, så går det mye bedre, og man må ha flere steder og muligheter hvor det er helt ok. Men du går til noen annen founder, men å gå til teamet ditt, det er jo kanskje ikke særlig smart med tanke på smitteeffekten ditt, litt dårlig humør du kan ha på deg. Ja, man må jo tenke litt sånn, man er som en fotballlag, og ikke skal på tegn, pussle en dårlig dag, og si det til de andre, så har du pusslet ødelagt litt. La oss ta på denne kampen, faktisk. Ja, ikke sant? Så selvfølgelig, man skal ikke være helt gameface, og man må være åpen og ærlig med teamet, og herregud, vi er det alle mennesker, og alle kan ha en dårlig dag. Men det er jo ofte en viktig jobb man har som founder, er jo å motivere eget team. Så man skal følge å være åpen om hvilke utfordringer man har, og forklare at ting er ikke romsrett, og dette er det vi har å strime. Men hele tiden ha et positivt mindset overfor dem, og gå heller til en annen founder og og si at du har en skikkelig, skikkelig dårlig dag, og gå inn og si det til teamet, så det smitter også, forresten. Grinn litt. Finn en prest eller en psykolog. Ja, finn en eller annen og bare gråt litt. Eller moren sin. Nei, moren sin er kanskje ikke så smart, for de blir ofte bekymret av det. Ja, det blir bare vondt verre. Dere har jo ambisjoner om å lykkes internasjonalt. Dere har jo vært på flere turer til USA siden oppstarten. Hvordan går dere frem for å få til det? For dere har den norske satsingen, parallelt med et internasjonalt blikk. Ja. Vi gjør det ganske systematisk nå, ved at nå er mestparten av innholdet vårt norsk, der har vi også plattformen norsk. Og vi jobber nå med å hente inn internasjonalt innhold i første omgang. Da gjør vi jo innsalg mot internasjonale medier, hvor vi sier her har du en gratis diskusjonskanal til norske folk. Og etter hvert som vi øker mengden av internasjonalt innhold, så gjør vi jo bare om plattformen til engelsk. Og så kan vi også begynne å distribuere selve plattformen til forbrukere i andre land. Så vårt hovedmål nå er å ta Norden og England til å begynne med. Ikke å hoppe rett til USA. USA er et stort og fristende marked, men det er også fallhøyden desto større. Er det noe du har opptaget på de turene du har vært på? Nei, det er bare det at Ja, man har jo for så vidt merket det litt, men det er også noe med at det er lettere å gå til Norden, som er ganske lignende markeder, ganske like forbrukere, og England ligger også såpass mye nærmere, bare rent geografisk, enn å skulle dra over til USA, men der er det også en helt annen kultur, en helt annen holdning. Det å drive business i USA er noe annet enn her i Europa. Ja. Så da vil jeg gjerne ha brukt lenger tid på å forstå hvordan GM fungerer der borte før man går dit. Hvis man drar for tidlig, så kan du feile ganske raskt enn hvis man er forberedt. Det er jo en del konkurrerende tjenester der ute. Du kan ligne litt på det dere gjør. Det er folk som samler kvalitetsstoff inn, og du får det inn i en feed. Hvordan skiller dere dere ut fra de, og hva tenker du om de konkurrentene som er der ute? Som jeg sa, jeg er egentlig en konkurrent på tid. Ja, vi har noen lignende produkter, men de skiller seg ganske mye fra vi også. Vi har jo disse appene. Man har jo en svensk app som heter Weedly, og så har du mange av USA, Mags, Rosinio og disse, hvor du laster ned en pdf av et magasin, og så sitter du på mobilen din eventuelt. Først må du vente til den er lastet ned, og så sitter du og blarer den med fingeren, og så zoomer du inn for å lese den. Den brukerplevelsen er ganske annerledes enn vi jo. Sånn sett så tror jeg det er mer den, vi har samme utfordring i andre land som i Norge når det kommer til å få folk til å huske å gå inn og lese en god artikkel, enn å gjøre noe annet da, når de har tid til å overs. Så du tenker at det er mange aktører der ute, men deres styrke er designet og hvordan det ser ut inne på tjenesten, ikke sant? Og at dere har fått disse avtalene med enkeltaktørene. Men hvordan skal dere få de avtalene med enkeltaktørene utført? ute i verden? For det er en ganske arbeidskrevende prosess det å sitte og forhandle sånne enkeltavtaler. Det kan man sikkert spørre Daniel Eke i Spotify om. Ja, det er derfor vi starter med det er de som tar lang tid, det er de store mediehusene. Det er det som tar lang tid. Der er det byråkrati og det er advokater involvert når man skal inn på en avtale og så videre. Sånn som vi kommer til å vokse er at vi tar mindre uavhengige magasiner og mer nisjeinnhold i hvert land og begynner med det. Når du har nok av det så kommer også disse store aktørene på banet hvert og skjønner at dette må jo være en bok. For det har vi lykkes med her i Norge. Så det skal vi også gjøre i de andre landene. Og det å inngå avtale med de er er ganske mye mindre jobb. For de over halvperen har ikke engang en digital tilstedeværelse, så de har rett og slett gjennom VIO muligheten til å være digitale, og det gjør at de er veldig interessert i å innmå samarbeid som oss. Så det er en ganske effektiv måte å få med seg nye parter. Men hvordan har brukerveksten vært her i Norge? I antall brukere? I antall brukere? Nei, vi har jo til nå har vi jo bare et par hundre som betaler for VIO, og så har vi mange som er inne og prøver. Altså vi har jo selv til rabattkoder, og man har gratis prøver på Rode. Så vi har ikke hatt noe voldsom vekst til nå, men det er jo der vi må gjøre jobben vår i form av å minne folk på VIO, klare å kommunisere tydelig nok hva VIO er, og ikke minst få det ut, så at mange mennesker får med seg VIO. Hva slags type mennesker er de som dere har innenover? Så nå er det typisk de som har litt interesse av dine mer nisjeblader, de som er ganske kulturelle av seg, de som du ser, de går på kunstutstillinger og museer og konserter, og de som er typisk interessert i kultur, de vet ofte om disse små, litt mer sånn nisjebladene og når de markedsfører vi jo sine kanaler, disse bladene så er det ofte sånn de får med seg vi og så blir de brukere hos oss da så nå har vi startet med den lille gjengen kan man si, og så blir det å bygge større og større segmenter av brukere etter hvert så vi får større og større portefølje av blader da så det blir sånn høne og egg greie, for jo flere brukere jo flere blader, og jo flere blader jo flere brukere Så vi kommer til å jobbe litt sånn med å få for eksempel mer og mer inn i økonomi, så kan vi etter hvert begynne å targete alle de som jobber i næringslivet, og som drømmer om å ha alt inn i næringslivet på et sted. Og så får vi etter hvert mer og mer interiørblader, og så kan man selge en interiørpakke til alle de der ute som driver og pusser opp. Så sånn er det vi kommer til å jobbe med å bygge opp content-baser for å se og nå type brukere. For det, hvis det koster 99 kroner i måneden, så må man jo, det må jo være mer enn ett magasin som man interesserer seg for der inne. Absolutt, og det er litt av utfordringen vår nå, for du må starte et sted, og den type content vi har nå har vi nettopp valgt for å tilbestille en viss type bruker. Og da får man mye kritikk fra alle de andre som ramler inn på produktet som du egentlig ikke har betalt for å nå ut til, men som tilfelligvis går inn, og så sier de, ja, men her var det ikke noe jeg liker eller interesserer meg for, og så Før vi forklarer det at akkurat nå er ikke du helt i målgruppen. Det er den lille utfordringen vi har akkurat nå, at jeg skulle helst ønske at vi hadde alt, og kunne nå ut til alle med en gang. Man blir jo fort litt utomodig. Men man må bygge sten for sten, og nå et segment av gangen. Men de aller største herrelamme, sånn som Aftenposten, VG, NRK for så vidt, skulle ha hatt mer magasinstoff, som er luket. Hvordan skal man få med seg de? Nei, jeg tror det er tilbake til en høne av egge. Så fort vi har mange nok brukere, så blir det relevant for dem. Nå har vi gått for de mediene som har tro på VIO, de som ser oss, som skjønner at vi vet hva vi driver med i form av å gjøre journalistikken på brukernes proviser, tilhengere den på sånn som de vil ha den. Så nå har vi fått med alle de som har tro på oss, som ser litt lenger frem i tiden, og ser at ja, VIO er ikke der hvor du som en publisist tjener millioner i året på å være på VIO ennå. Men vi vet hvor de skal, og vi har tro på den visjonen. Så de er jo helt superparende og støttespillende som virkelig har troen på oss, og rett og slett har investert i å være på VIO. Men så har du alle de som ikke blir med før de har beviset på at de tjener penger på det. Og det er de andre aktørene som ikke får bli en på bio, som vil slenge seg på etter hvert som vi vokser. Men hvordan er modellen for de magasinene som er med? Vi har jo samme som Spotify i forhold til at 70% går tilbake til partnere. Og vi er veldig opptatt av at det bare skal være kvalitetsinnhold der inne. Det vil si det skal ikke være noen misslydende titler eller noen saker som rett og slett ikke har god kvalitet. Så måten jeg kvalitetssikker innholdet på er at for hver gang en hel artikkel er lest, så får man penger tilbake da. Sånn sett sikker vi at man tjener ikke noen penger som publisist for å være på VIO med mindre saker faktisk vi leser. Det er ganske ambisøst da, at man skal gjennom hele artiklet. Ja, eller ikke hele da, men i hvert fall halve. Så vi jobber med, vi har algoritme på det som legger merke til om du har klikket, og hvor lenge du har vært inne i antall sekunder, og hvor mye du har scrollet da. Sånn sett så registreres det som lest. Så det gjelder å legge inn noen sånne cliffhanger i byrkesanleksene så at du kommer deg av folk helt til slutt da? Ja, det gjør man jo når man lager artikler. Man forsøker i hvert fall. Det er tid, det verste finnen der også. Så jobber dere med influencers. Det gjør jo alle for tiden. Alle gjør det for tiden, og vi er ikke noe mer unike der. For det er en av de tingene jeg gleder meg til å begynne å jobbe med nå. En måte vi kan kombinere redaksjonelt innhold med uten at det er nødvendigvis en redaktør som har satt agendaen, men at det kan være influencers som har satt agendaen. Så det vi ønsker å gjøre på Vimo er, og etter hvert vi har jo mange kategorier, og innenfor hver kategori så er det en influencer der ute, som de fleste som er interessert i dette temaet kjenner til. Og det vi ønsker er at den influenceren kan komme med bidrag til å kurere artikler, og være den som for eksempel velger ut artiklet til leselisten man får på mail på fredag, eller Så det gleder meg veldig til å jobbe med det prosjektet. Det er en av de tingene vi skal starte med snart. Hvem type mennesker er det? Er det fagfolk innenfor de ulike temene? Jeg kan gi noen eksempler på hvem som kunne vært innen influenser. Ja, det kunne jo vært, altså innen mot, for eksempel, det kunne vært framme innvold, eller det kunne vært Harald Eia innen mental helse. Det tenker å være en fagperson, men en person som folk har litt tiltro til innenfor den kategorien. Har dere begynt å hente inn noen? Nei, det er det vi skal begynne med snart. Hvordan skal dere gå frem for å få dem med? Det blir veldig spennende. Det blir jo forhåpentligvis å få dem til å skjønne hva vi vil med VIO, og være med på det, se det engasjementet vi har, og vil videre, og virkelig ser alt det gode innholdet vi har, og hvordan vi vil at det skal nå fram til forbrukerne. Så at vi forhåpentligvis bare er helt med på hva vi driver med. Og så blir det spennende å se om vi også må finne alle de insentiver for å få dem med. Så klar det er. Ja, masse godteri for eksempel. Men er det sånn at dere også tenker at en viss del av pengene eller inntektene skal gå tilbake til influencers? Nei, ikke nødvendigvis. Det har vi ikke tenkt på, nei. Skal influencers på en måte idealisme for saken da? Det eller om man kanskje jobber med en form for at man får, at vi jobber med et eller annet med verdiene på selskapet da. merkevarebygging. Absolutt, at de får nye lesere, at de selv får flere fans. Hvor lang tid gir dere dere selv på å lykkes med prosjektet? Vi har jo prøvd å gjøre en form for sånn, dette skal vi få til innvendende datum, hvis ikke sånn vi begynner å revurdere. Men nettopp fordi stahet er både styrke og svakhet, så har jeg selv ikke klart å få til å nødvendigvis gi opp eller tenke at nå må vi gjøre noe helt annet hvis man ikke har nådd et mål. Så det er alltid veldig spennende, synes jeg, den der hvorvidt man, når lønner det seg å være stad og bare fortsette til det funker, og når er det det lønner seg å være mye flinkere til å raskt si at nei, nå må vi enten gjøre noe helt annet, eller kanskje til og med ikke gjøre det i det hele tatt. Jeg vet ikke om det bare gjelder meg eller andre grunndrømmer, men det er noe av det jeg synes er litt utfordrende. At jeg har alltid tenkt at som grunndrømmer er det den som er stavest som vinner, den som aldri gir seg og bare står på til den drømmen du en gang hadde blir en realitet. Men den drømmen må jo endre seg, og man må hele tiden forandre på den måten. Det sluttresultatet blir jo ikke sånn som du hadde tenkt da du startet, uansett. Så man må være flink til å hele tiden gjøre nye ting og endre planer, og ikke minst også på et tidspunkt kanskje innse at dette går ikke, hvis ikke det ser lyst ut. For meg rent personlig er det bare at jeg er så stad at jeg tenker alltid hva om. Jeg er ikke noe redd for å, jeg kan godt lage en artikkel, jeg er jo om hvordan jeg eventuelt feilet den dagen jeg eventuelt gjorde det. Jeg synes ikke det er noe flaut. Fordi heldigvis, det er en ting som er kudos, den kulturen vi har i Oslo nå, at jeg synes der har man virkelig tatt seg sammen og skjønt at det å feile er bare en veldig, veldig, veldig viktig del på veien. Har du ikke feilet, så har du ikke lært noe på en måte. Du bør helst ha reist deg til feiling. Ja, ja, selvfølgelig. Men jeg mener at du skal feile litt før du lykkes. Det er ikke noe flaut å feile på veien. Men for meg er det mer den der, ja, men tenk om man bare hadde fortsatt, og så hadde det gått bra. Jeg vil aldri gi meg med noe eller endre retting på noe før jeg vet at... Det er sikkert på at det går til helvete. Ja, nettopp der den da. Så jeg er nok litt for stavt og på sånne ting at vi må fortsette litt til noe. Og det er både en styrke og en svakhet da. Det er sikkert en styrke når du skal vinne med Finnmarksløpet også. Ja, og ikke gi seg en. Hvis du skal gjøre det, så må du kanskje snart hjem til hunden dine, som det er litt tidlig på dagen. Vi har sittet her en stund, så jeg skal si takk for at du kom. Takk for at jeg fikk være her. Tusen takk. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.