5/22/2017

Google vs Amazon. OS vs AI. 100 milliarder dollar vs 300 millioner kroner.

I denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer Lukas og Salvador Googles I/O-konferanse, Googles fokus på kunstig intelligens (AI) og hvordan det utfordrer forretningsmodellen deres. De ser på hvordan AI kan bli en disruptive kraft for Google, spesielt i konkurransen med Amazon og Alexa. De diskuterer også Softbanks gigantiske fond på 93 milliarder dollar og hva det betyr for innovasjon og fremtidige investeringer. De stiller spørsmålet om Norge skal ta en aktiv rolle i den globale internettekonomien og diskuterer om landet bør investere i et eget techfond.

00:01

Diskusjonen fokuserer på hvordan Google og andre teknologigiganter konkurrerer om AI, og utfordringene de står overfor i annonsemarkedet.

18:06

Softbank har lansert et innovativt fond på 93 milliarder dollar for å løse store globale utfordringer gjennom strategiske investeringer.

29:36

Privat sektor må utvikle seg med AI for å finne sin rolle i den globale økonomien, ikke bare søke neste store suksess.

Ja, velkommen til Skifters

Transkript

Ja, velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss som vanlig, eller hvertfall på andre gang, Salvador Baie. Hei, Lukas. Hei, Salvador. Du er dagleder i Intellis. Yes. Og konsulent og jobber med corporate innovation og hva mer? Internettekonomi og...

Ja, corporate damage, internet economy og technology management. Og jeg er Lukas Ville-Gebril, journalist i Skifter. I dag har vi en spennende episode, håper vi. Vi skal gå rett i gang med å snakke om Google, som hadde sin IEO-konferanse forrige uke.

Og der ble jo lansert ganske mye spennende, Salvador. Veldig mye spennende. Men det som, jeg håper at du er enig med meg da, men det som var det mest spennende av alt, er all den bøssen og all den, hva kan jeg si, fokuset som Google har på artificial intelligence, kunstig intelligens. For det tok mye plass på den presentasjonen. Og det som også var veldig interessant å se,

at det ikke bare er Google, du har Amazon, gjør det samme, Apple gjør det samme, Facebook gjør det samme. Og det som er spørsmålet er selvfølgelig, hvorfor er disse, igjen, disse internettgigantene, hvorfor er de så fokusert på det, og hvorfor konkurrerer de til døden også på dette området?

Og jeg tror at svaret er egentlig ganske enkelt. Det som skjer er at vi har hatt de siste ti årene har vi opplevd det som man kan kalle mobiltelefon- eller smarttelefon-revolusjonen siden 2007, da iPhone ble lansert. Men den revolusjonen, den markeden, den industrien begynner å bli på en måte major, altså moden, ting som de er.

Apple har 10% av all hardware business, men kapper 90% av all profiten. Så har du Samsung som kapper den endre stedene 10%, og så er det alle andre, inkludert Wonder Chia Xiaomi, som taper penger, og det er det eneste de gjør.

Samtidig har vi Android som har tatt sin store posisjon, iOS som har sin store posisjon, også de som har klart overgang fra PC til mobiltelefon og smarttelefon, de trives og de har blitt enda sterkere og større som Facebook, Instagram, Snapchat, og de som ikke, så de er ikke her lenger.

De selvkomne nevner er vel bygget på smarttelefoner? Instagram og Snapchat er der. Men det som var interessant er hvordan Google og Facebook, analytikerne, hadde sine doubts. Kan de ta det steget? Mange mente at skjermen var for liten.

for å ha reklameplass der for Google Search. Nei, det er ikke det. Det er nesten som skjer at de tre-fire første resultatene du får fra Google er annonser. Hvor sustainable det er, det er et annet spørsmål. Men alle disse må fortsatt vokse.

Og vi ser et tegn som du nevnte sist også, at Facebook begynner å miste litt puffen. De trenger andre områder å vokse på. Google har et problem, fordi på mobilen er prisen på annonsene lavere. Det er bare de kompenserer med mer volym, men på et annet tidspunkt så er det ikke så seriøst lenger, og så videre. Så de trenger et annet sted hvor de kan vokse.

Og de vil fortsatt selvfølgelig knytte deg enda mer til deres ekosystem. Og de vil være de som du bruker som inngang til internett. Og de vil kontrollere og overhåpe internett og alt det der, og de vil ha tillegg til dine data. Så, og de har en ny måte å interaktere med deg, Finestead, og det er Assistants.

assistenter. De som forteller deg at det er mye trafikk i dag, eller husk at du har en sånn hairdresser appointment, en time med frisøren, husk at ditt barn har bortaksfest, og så videre. Og det som er så bra med det er at for det første, den nye generasjonen assistents er smartphone-independent.

Du ser hva Alexa med Amazon med Alexa gjør, hva Google med Google Home gjør. Det er nesten et rør

som sitter eller står i stua. Du trenger ikke til mobiltreffene på ingen måte. Det betyr at det er en ny arena som alle må konkurrere om. Og så er det jo OS Independent. Åja, OS Independent. Det var jo en nyhet som Google lanserte nå. Ja, stemmer. Google Assistant på iOS. Som betyr i praksis at...

at det er overalt da, mens Siri er jo fortsatt knyttet til iPhone. Apple er Apple. Ja, og her er det et sånn interessant skille da, synes jeg da, mellom Google som et slags tjenesteselskap som tenker på tvers av produkter, mens Apple primært sett er et produktselskap, og hvor nesten all software er bygget for å booste deres produkter. Ja,

Jeg tror at Google vil ikke, men de må. Og jeg skal fortelle deg hvorfor. De vil ikke hva da? De vil ikke. Egentlig hadde de vel elsket veldig godt at Android, altså sine tjenester, hadde vært bare på Android. Og knuse Apple selvfølgelig ville de det. Men, vent, vent. Jeg er uenig, men for la meg høre. Men, vent. Men de må. Altså det er sånn dynamikken i markedet har etablert seg. Fordi 75% av all search income som Google har, kommer fra iOS.

IOS. Fordi det er de menneskene som eier en iPhone, det er de menneskene som i stort sett, statistisk sett, er de som searcher mer og bruker mer penger. Og det er der Google rett og slett ser seg nødt til å være der også. Men ja, de er et tjenestegselskap. Jo flere som bruker dem, desto bedre.

10% av hele markedet for smarttelefoner hadde ikke vært så farlig hvis ikke det hadde vært for at de som har en iPhone er de som bruker mest penger.

Ja, det er riktig, og som du nevnte i sted, så er det jo Apple som, jeg vet ikke hvor mye jeg tar det, 90%, 95%, jeg leser til over 105%. Varierer etter kvartalet. Men jeg tror ikke, jo selvfølgelig, alle gjør ting fordi de må, men det er jo ikke derfor primært Google gjør dette. Google gjør dette fordi dette ligger i Googles natur, å være tilgjengelig overalt.

for å fange data. Dette er forretningsmodellen til Google. De lanserer jo Google Maps for iPhone. De lanserer jo alltid tjenester på tvers. Det er ikke noe som er knyttet til Android. Det er et markant skille mellom Apple og Google, er at alt primært det Apple gjør, er jo for å bygge Apple-produktene. Det er for å støtte Apple-produktene, mens det Google gjør, er for å bygge tjenester og hente data.

Apple tjener penger på hardware. De vil at folk blir knyttet til deres ekosystem for å selge mer hardware, mens Google er et tjenesteselskap. Men hvorvidt et tjenesteselskap hadde brytt seg om 10% av markedet, hvis det ikke hadde vært Apple og ikke vært iPhone, det er et annet spørsmål selvfølgelig. Men uansett, poenget er at Assistant er bra fordi det gjør iPhone, altså mobiltelefon, independent, noe som gjør at det plutselig er en ny arena der.

Og så er det også veldig viktig fordi du har ikke to assistenter hjemme. Du kommer til å ha enten en Google Home, en Echo Alexa, en fra Google, en fra Facebook, en fra Apple. Poenget er at du kan ikke ha to assistenter samtidig, og så spør jeg begge to om pizza. De som plasserer røret sitt i hjemmet ditt, de vinner deg, og sannsynligvis for en lang, lang stund.

Så da har du det. Altså, assistance er den nye frontier, den nye grensen. Og hva trenger du for å kunne levere gode tjenester på assistant? Artificial intelligence. Du trenger kunstintelligens. Du trenger å vite mer om deg. De trenger å vite mer hvordan du, egentlig dine interaksjoner med resten av omverdenen. Det er der artificial intelligence spiller en stor rolle, og det er derfor alle er crazy etter å bygge opp den. Ja, og hvem tror du vinner?

Akkurat nå tror jeg at, ok, etter all logikken skulle egentlig Google vinne. De har mest data, de har bedre resultater på sin Google Home, altså på deres algoritme. Og så har du Alexa som god nummer to, selv om Bezos pusher mye mer Alexa enn Google gjør med Google Home. Hvorfor det? Og her kommer vi til dette med disruption.

Google, Alexa, Google Home, alle disse assistentene, samtidig som de er The Next Frontier, så er de veldig disruptive for Google. Fordi hvis du snakker med en assistent og sier, Google Home, Google, jeg vil ha pizza. Hvor er reklamen da? Så det som er muligheten er at Google Home bestemmer hvilken pizza du vil ha, eller spør deg om hvilken pizza du vil ha.

Eller hvis du sier, jeg vil ha en pizza grandiosa, whatever, med pepperoni. Ja, vil du ikke prøve den andre typen som nettopp grandiosa har kommet med? Tenk hvor mye penger disse brands kommer til å kunne bruke for å være der helt på toppen av lista. Men det er bare en annonse. Det er veldig, veldig annerledes for enn det som Google er vant til på skjermen. Ja, for det blir jo en slags...

Death of ad. Det er interessant. Det ser kanskje ut som man går over til en slags mer affiliate-modell, hvor den aktøren som Google sender deg til

gir en katt av salget. Ja, nettopp. Men jeg tror det også ville måtte være basert på ranking, da. Og det var en nyhet som for eksempel som Google kom med på I.O. konferansen. Altså Google Sense, tror jeg det er. Hvor de legger på et kunstintelligenslag på mobiltelefonen, så du kan ta...

bildet av en restaurant, altså fronten til en restaurant, og så gir den deg ratingen på den restauranten. Det er en del mange sånne ting. Men poenget mitt er at nettopp hvis man går over til en sånn modell, så er det veldig skummelt for Google at hvorvidt man skal anbefale den leverandøren som gir den best kjøtt,

eller skal man anbefale det som er best for brukeren, men som gir en lavest køtt. Det åpner for forhandlinger. Hvis noen er åpenbart best, så vil du kunne forhandle med Google om at køtten vår skal ned. Alternativet er at du får sende det til konkurrentene våre som er en dårligere tjeneste, og som vil redusere kvaliteten på din tjeneste.

Så det åpner seg noen dilemmaer for Google. Jeg synes det blir veldig morsomt å se. Fordi Google har vært en mester når det kommer til å prøve, og noen ganger gjort det, og de skjøpte andre industrier. Hva kommer til å skje nå som Googles forretningsmodell blir de skjøpt ut med Jeff Bezos som første konkurrent og største konkurrent med Alexa og Amazon?

Jeg vil se hvordan det der utfordrer seg. Som du sa, hvem skulle vinne? Google skulle vinne. Hvem kommer til å vinne? Jeg vet ikke. Kommer shareholders i Google til å forstå den nye forurensmålen som du foreslår nå, Lukas? Kommer de til å kjøpe den? Kommer ledelsen i Google til å få panikk på et inn-til-gitt-punkt?

Jeg vet ikke. Jeg tipper at det blir veldig tøft fremover. Google har mange utfordringer fra mange kanter, men akkurat denne er noe som er en kjærlig bekymring, tror jeg, hos Bryn og Page. Ja, jeg er helt enig. Det er en stor utfordring. Men det som ser ganske tydelig ut per nå, er at Apple har ikke så veldig lys fremtidig møte.

Apel? Eller har de det? Nei, jeg synes at Apel har det. Også alle disse store koldstemmene har sine egne problemer. Bortsett fra kanskje Abesso som ikke bryr seg om noe som helst, fordi han har fått carte blanche fra aksjemarkedet. Men Apel har også store problemer. Hvor er ekkoen? Hvor er gode gode hånd? Hvor er silindrene? Røret fra Apel? Det virker som de menneskene som er i Apel lever såpass

fortsatt etter Steve Jobs sin legacy, at de ikke klarer å se det neste nye blad. Det er litt klokker folk har tatt seg. Men akkurat tilbake til det vi snakket om, det med produkt versus tjeneste. Apple er et produktselskap. Opp her nå er vi postprodukt.

Det er clouden, og det er AI-en som er viktig. Se på Echo til Amazon, den home-devisen deres, eller Google Home. Det er ikke noe avansert teknologi. Nei, det som er avansert er in the cloud. Nettopp, ikke sant? Hvor viktig blir da produktet? Hele Apples organisasjon er bygget opp rundt produkt.

og innovasjon på produkt, men det er ikke den største innovasjonen nå vil se fremover. Så derfor er jeg bekymret på å være med Apple. Jeg er ikke bekymret fordi de har fortsatt hva verdet er. En hel oljefond. De kan jo kjøpe Norge. Men det som er klart, det er ikke bare hardware. Det som er problemet med Apple er at de er et hardware-selskap, og de er et hardware-selskap som bare går inn i markeder som vokser og med store marginer.

Det var enkelt da Apple hadde iPod'en, og så fant de, ok, iPhone, hva gjør du etter iPhone? Det er ikke så mange industrier som har gode marginer, vokser, og der teknologi er, hva kan jeg si, kjerneteknologien som Apple kan levere, kan gjøre, kan make a difference. Du trenger en Steve Jobs, og han er borte.

Ja, jeg leste sjefen i Nvidia, altså denne grafiske prosessoren. Nvidia er veldig interessant også. Veldig interessant. Men han sa jo, AI is eating software. Den klassiske setningen er jo software is eating the world. Men nå er det altså AI som is eating the software. Du, vi må videre.

Vi kan jo ikke snakke om AI i evigheter, og jeg er litt sånn lei av alle som sier AI, AI, AI. Og alle lanserer jo AI, bare en liten morsom digresjon. Coop, altså Coop

butikkkjeden Coop har jo lansert sin egen AI nå, altså grillperfekt chatbot på Messenger, altså på Facebook. Problemet er at den er jo ikke smart, og da forsvinner jo hele poenget med AI. Altså jeg stilte spørsmålet, hvordan griller jeg en biff? Og svaret jeg fikk, jeg er en chatbot som stadig lærer nye ting, men nå skjønte jeg dessverre ikke hva du mente, Lukas.

Chatboten skjønte ikke at du skulle grille en bit. Hvordan? Det er det enkleste spørsmålet man spør en grillassistent. AI kommer vi til å snakke mye mer om i fremtiden, men hvis man først skal lansere en AI chatbot eller hva det vil, så gjør det i hvert fall bedre enn et vanlig søk. Nå skal vi videre. Vi skal snakke litt om et gigantfond. Softbank.

Softbank. Du kjenner jo til Softbank fra før. De fleste av våre lyttere vet ikke hva slags selskap det er. Hvem er Softbank? Softbank er en av de største telekomapparatørene i Japan. Softbank er en gigant, omsetter for CDF syv ganger mer enn Telenor, som er en gigant i seg selv. Og de har interesser eller eierskap i både Yahoo og Japan.

Jeg kjøpte nylig ARM, et selskap som eier IPR, Intellectual Property Rights, på å designe mange av de chips som mobiltelefoner og smarttelefoner er bygget på. Det er et gigantisk selskap, og jo, og eier en del av Alibaba.

Så de har lenge vært et selskap veldig opptatt av innovasjon og corporate innovation. Og de har gjort noe super... Altså, det er sjokkerende det det skjedde på lørdag, faktisk. De har åpnet et nytt fond på, hold deg fast, 93 milliarder dollar. 93 milliarder dollar? 93 milliarder dollar. Dollar? 93 billion dollar. Ok? Ja.

Det er noe av det største verden har sett. Vi snakker altså om over 700 milliarder kroner. Vi begynner å nærme oss oljefond. Det er et solidt norsk statsbudget. Ja, det er helt insane. Og hvorfor det? Hvorfor kan vi egentlig starte et sånt fond? Ja, for å se på de selskapene som er med på å investere hardt.

Apple, Foxconn, altså de som lager mobiltelefoner til Apple, Saudi-Arabias statlige fond, Qualcomm. Softbank har klart å samle de største teknologiselskapene og finansielle aktørene i verden og startet et fond på 93 milliarder dollar. Og vet du hva de skal investere i? Fordi dette er...

De skal investere for å løse det her står det, statement altså. We shall solve the biggest challenges forward for humanity today. Det er ikke små ord altså. Nei, det er ikke små ord. Det er ikke små ord i det hele tatt. Og for de norske grunnerne som vi som lytter nå. Men før du går til de norske grunnerne, jeg lurer på, hvorfor gjør du dette her? Ja, det kan jeg fortelle deg. Er det finansielt eller strategisk? Det er begge deler. Ja.

Softbank har skjønt gamet. Det finnes en del måter å innovere fra et corporate perspektiv. Du kan være organisk, eller du kan være disruptiv, eller du kan være radikal, du kan være arkitektur, det er mange måter, det er fire måter egentlig. Men det skjer at i noen land, under noen regulatoriske rammeverk, så blir det veldig vanskelig å innovere fra en siden.

Og du kan gå inn i Open Innovation, men det har også sine problemer, for du eier ikke det som egentlig kommer ut av det, i mange tilfeller. Ikke alle, men i mange. Så det som Softbank har bestemt seg for, er å starte en venture arm som ikke kommer til å ligne noe som helst, fra før. Men de gjorde det veldig intelligent, på en veldig intelligent måte. De startet med egne penger, kjøpte en del av Alibaba. De var flinke, rett og slett.

flinke, flaks, whatever. Men de hadde i hvert fall the guts. Og de satser på Alibaba, de satser på Yahoo i Japan. Nå på ARM. De har klart å drive corporate innovation fra et finansielt perspektiv.

Jeg skjønner ikke, hvordan er det corporate innovation? Fordi de driver med innovasjon. De driver med å skape nye tjenester og nye produkter som skal fremme menneskeheten fremover, ikke sant? Jo, men hvordan går dette inn i Softbank? Corporate innovation trenger ikke å være inn i Softbank. Så lenge du innoverer med de ressursene selskapet har, og i dette tilfellet er penger. Så det å investere penger? Og kunnskap.

Du kjøper ikke Alibaba hvis du ikke har kunnskap. På en måte er det samme som man kan ikke sammenlegne, men det er det samme som Sigve Brekka har sagt, at de skal gå inn i Ventures og de skal investere i selskaper der de forstår forhåndsmålene deres, der de forstår teknologien, der det er en match da.

Ok, så de innoverer gjennom å foreta kloke investeringer? Ja, der de sitter ikke bare med pengene, men også med kunnskap som er relatert til deres business. De vil egentlig investeres, ja de også. De vil investere i internett, teknologi og connectivity. Der begynner vi å snakke telekom. Jeg skjønner, men blir det ikke da bare et investeringsselskap?

Hvor er innovasjonen i kjerten til selskapet? Det er en annen type innovasjon. De bare innoverer fra bolsynet av selskapet, det er riktig. Likevel, det er ikke sagt at noen av de selskapene de kjøper fra nå, de er også sikkert med på det fondet, at de ikke kan bruke den teknologien til å gjøre sine egne operasjoner bedre. På en måte er det som

tapet betyr for Telenor i mange aspekter, i hvert fall som Sigve Brekk har sagt. De skal bidra. Så ja, det er en del av corporate innovation på en helt annen område. Og jo, og igjen tilbake til hva jeg skulle si.

For norske grunner er det kanskje interessant å vite hva dette fondet skal investere i. Vi skal investere i Internet of Things. Rart. Artificial Intelligence og mulig. Robotics. Infrastructure. Da begynner vi å snakke telekom. Da begynner vi å snakke vann.

Ikke sant? Snakker vi om artificial intelligence? Tenk infrastruktur med artificial intelligence. Det blir interessant. Å kunne tilpasse monumentale investeringer til det beste for brukerne. Det er en ganske interessant tanke. Biotech, fintech og telekomsel. Da begynner vi å snakke om å bruke penger for å investere i egen industri.

Så det er en veldig massiv fond, veldig interessant begivenhet. Men så tror du de kommer til å investere i norske grunnere? Unnskyld? Kommer de til å investere i norske grunnere? Det som jeg tror at hvis på en eller annen tidspunkt så kommer noen norske grunnere til å oppsøke dem og be om penger, hvis de har en god idé selvfølgelig. Men vi har et eget fond her nå, som er ganske nylig blansert. Vi fikk med deg det, AI-fondene. Nei. På en milliard kroner. En milliard. Som tar all nusta i spissen.

Hva tror du om det? Ja, jeg tror at det er en god idé. Det er for en god første stepp. Man må se alt i perspektiv. Dette er veldig interessant det du spør. Fordi vi har det fondet med en milliard, ikke sant? Også kroner. Også er det etter som for noen dager siden så ble det også annonsert 300 millioner til Innovasjon Norge, innovasjonslån. Og da må vi begynne å sette inn i perspektiv altså.

Hva er 300 millioner? Hva er en milliard kroner? Når vi snakker om 93 milliarder dollar som beveger seg i bare et fond. Altså det er et fond av mange. Google har uendelig tilgang til kapital. Det samme gjelder Apple. Det er bare et eksempel. Altså vi må sette ting i perspektiv. Og jeg tror at det er utrolig. Altså for eksempel grundeopprøret.

Vi vil ha 10 milliarder kroner. Og noen sa at dette var helt greit. Noen sa, er de gære? De er ikke gære, de er beskjedende. Altså, de markedskreftene som rår internettekonomien, de investeringsbeløpene vi snakker om,

er beyond your wildest dreams. Og så skal vi prøve å hjelpe norske grunnere med 300 millioner kroner som i tillegg, by the way, må skape arbeidsplasser i Norge. Jeg tror at innovasjon Norge går i riktig retning. Det mener jeg. Det går bedre og bedre med innovasjon Norge. De har en lang vei å gå. Men jeg synes at det er utrolig viktig at når det kommer til internettekonomien, jeg vet ikke om andre områder

Men i hvert fall når det kommer til internettøkonomi, der du trenger massivt med kapital, fordi det hele tatt blir relevant, så tror jeg vi trenger å sette oss ned. Innovasjon i Norge, industrien i Norge, folk som kan innovasjon, kanskje som deg og så, Lukas. Finansverden i Norge, og prøve å forstå hva skal vi gjøre med dette? Skal Norge ta imposisjon, eller skal vi la være?

Og hvis vi skal ta en posisjon, hvilke områder skal vi ta en posisjon i? Og vi må ikke glemme at dette vi snakket om, disse 93 milliarder dollar, er et fond som skal starte eller investere i veldig risikable prosjekter. Skal vi bruke penger fra olje, som vi velger i hvert fall frem til 2030, hvis vi har skjønt det riktig, kommer til å gi oss gode verdier. Skal vi bruke de pengene, en chunk med disse pengene,

på å sette seg på unicorn som 9 av 10 bare taper penger i massiv klasse. Hvor er strategien som dette landet må ha, må relatere seg når det kommer til internettekonomien?

Det savner jeg virkelig, for dette kan bestemme vårt lands fremtid. Eller i hvert fall mine barns landfremtid. Ja, jo da. Men tenker du at for eksempel at Norge burde investere, eller lage sitt eget techfond og investere i hele verden? Det er derfor jeg sier at vi trenger å sette oss sammen og tenke. Jeg har ikke det svaret akkurat nå. Jeg har ikke alle data. Jeg tror ikke at noen som helst i dette landet har data nok til å kunne ta en beslutning, rett og slett.

Og jeg gjerne vil at selvfølgelig at Innovasjon Norge tar en rolle der. Hallo? Men vi må virkelig tenke hva vi skal gjøre med dette. Skal vi gi penger til grunnere for at de skal skape arbeidsplasser i Norge? Hvor lenge? Og hvis Softbank kjøper dem, vil virkelig Softbank la disse arbeidsplassene være i Norge? Og hvis de skal et annet sted, eller bare ha ti arbeidsplasser i Norge bare for sånn kontor her, representasjonskontor,

Som Snapchat gjør, som Google gjør, som Facebook gjør, kommer nivån av Norge til å si nei, de pengene vil vi ha tilbake. Altså, vi må tenke hardt og langt og komme med en strategi her, for internettekonomin er ikke som andre industrier. Man må skjønne det, man må sette oss sammen, og vi må sette oss sammen og tenke hva vi kan gjøre, og hvilken rolle Norge må spille der. Ja, Google har...

AI over hele India, og vi har en grillperfekt chatbot her i Norge. Og så lanserer man et 93 milliarder dollars fond som skal investere i techselskaper i verden ut i verden. Og så bare leste jeg i kampanjen var det vel at disse digitalbyråene da, de er jo ferdige med å redefinere sin rolle litt fra sånn type marketing og lage websider til nå å

og noen år siste var Making Waves, som oppretter sitt eget solonskonsultskap, som skal finne det neste Finn og Vips for norske selskaper. Nettopp. Jeg bare synes perspektivene her er litt forskjellige. Ja, men disse er private aktører. De kan gjøre med sine penger akkurat som de vil. Men igjen, la oss ha litt perspektiv, og hvis

Hvis disse private aktørene vil bruke penger på å utvikle seg selv, selvfølgelig, men igjen, da må de levere et produkt i en nisje med entry barriers eller exit barriers, og med switching cost, som gjør at de kan vinne i det lange løpet. Google, bare en, IEO-konferansen, Google, de lanserte Google Transactions. Jeg holder på dette stolen.

De brukte Artificial Intelligence, altså den assistenten, til å superenkelt, fordi den butikken var integrert. Det var Panera, jeg husker hva navnet faktisk. Det var veldig enkelt, on stage. Panera, jeg ville bestille, jeg tror det var pizza. Og så dukket det på en stor skjerm, bilder av pizzaene.

Og så, ja, jeg vil ha den med pepperoni. Det kunne jeg sikkert sagt med pepperoni uten å se på bildene. Og så, ja, thank you very much. Do you want to pay? Now? Ja, jeg vil betale. Bam, transaksjonen er gjort. Pizzaen er i gang. Eller på vei. Det høres ut som en bra VIPS-utfordring, det der. Ja, og jeg tror at vi snakket om sist, om VIPS vil bli en plattform. Jeg tror at VIPS må begynne å tenke, og de gjør det sikkert også, tenker kunstintelligens, hvordan de skal integrere seg med våre vaner.

Har de nok data til det? Google har data. Har Leaps nok data til det? Og jeg tror at det tar tid å bygge opp data, ikke sant? Men jeg tror at de må satse skikkelig hardt også på det området, hvis de ikke vil at disse assistentene rett og slett

kommer og spiser deres lunsj. Eller med stor sannsynlighet, du kan aldri si never, ikke sant? VIPS og de DNB-folka, de er beviset at de er smarte. Og litt av poenget mitt med å trekke fram disse konsulentselskapene, som nå redefinerer sin rolle til å drive med innovasjon, er at det ligger så veldig, det er så lite ambisjøst

i det. Altså, skal finne det neste Finn og Vips. Og imens så er Google og Facebook og Amazon på et helt annet nivå. Så spørsmålet er jo ikke finne det neste Vips eller Finn, tenker jeg. Spørsmålet er å finne sin rolle i den globale internettøkonomins økosystem. Og det gjør du ikke ved å drive med inkrementell innovasjon. Se,

Jeg vet ikke helt hva de mente med hva de sa, altså med neste fin eller neste vips, men se hva som er den store forskjellen i visjonen mellom å finne den neste vips og den neste fin, sammenlignet med å solve the biggest challenges facing humanity today. Vi lever i en beskyttet anedam her i Norge. Jeg vet ikke, men hva jeg prøver å si er at sett ting i perspektiv, og hvis du vil starte med startup i Norge,

var veldig spisset, for vi har den finansielle musklen som man har i Norge, kan ikke sammenlignes. Det kan ikke sammenlignes. Selve visjonen også, ikke sant?

Kan ikke sammenligne, sa de. Igjen tilbake, hva gjør vi med internettekonomien i dette landet, og hva skal vi gjøre med det, og kan vi ikke bare sette oss sammen og si, skal Norge ta en rolle, skal Norge ikke ta en rolle, og hvordan, med hvilke aktører og hvilke spisekompetanse har vi dem? Har vi dem, Lukas? Skal vi løse varet? Ja, jeg vet ikke. Men jeg tror ikke at noen har data nok til å ta en beslutning som er rasjonell.

Og da blir det mye sånn innovasjon for innovasjonsskyld, eller nei, dette tror vi ikke på, fordi olje og gass er viktigst.

Det finnes sikkert midler i graven altså. Vi skulle egentlig snakke om et tema til. Det var om Elon Musk, Tesla og Boring Company, men nå ser jeg at vi har snakket alt for lenge om andre ting, så det kan vi utsette til en annen gang. Vi kan snakke om Tesla neste, for det er Elon Musk er, hvis Bezos er rå, så er det Elon Musk råere, rett og slett, og Tesla er et veldig interessant selskap fra mange, mange sikkerhetspunkter.

Ja, det hørtes ut som om det var et cliffhanger til en annen episode. Takk skal du ha, Salvador. Takk skal du ha, Lukas. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Ja, velkommen til Skifters podcast. I dag har vi med oss som vanlig, eller hvertfall på andre gang, Salvador Baie. Hei, Lukas. Hei, Salvador. Du er dagleder i Intellis. Yes. Og konsulent og jobber med corporate innovation og hva mer? Internettekonomi og...

20.360 s