‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

1/18/2018

Bankenes fremtid og PSD2 med Christoffer Hernæs i Sbanken

Denne episoden av Shifter-podcasten diskuterer PSD2, et nytt direktiv i EU som gir tredjeparter tilgang til bankdata. Kristoffer Hernæs, CDO i Sbanken, diskuterer hvordan PSD2 kan påvirke norske banker og hvordan Sbanken bruker dette til å gi kundene mer kontroll over sine data. Han mener at PSD2 vil føre til en økning i innovasjon og nye tjenester, men at det også kan være fare for en misallokering av kapital. Deltakerne diskuterer også fremtiden til norske banker og hvordan bankbransjen vil endre seg i møte med PSD2 og GDPR.

01:50

Bankene må tilpasse seg åpne standarder for datahåndtering, der kunder kan utvikle egne løsninger og dataeiendomsretten er i fokus.

12:48

Bankene vil forbli dominerende i verdikjeden, men konkurransen fra tredjepartsaktører vil tvinge frem bedre brukeropplevelser og lavere priser.

21:47

Det norske bankmarkedet endres med færre banker, nye aktører og vekt på API-strategi for bedre kundetilpasning.

26:12

Podcasten diskuterer hvordan selskaper som Amazon og Facebook har effektivt bygget plattformer ved å fokusere på enkle løsninger og brukervennlighet.

31:25

Bankene vil kjøpe opp vellykkede fintech-innovasjoner, noe som skaper spennende tider for investorer og øker innovasjonskraften i bransjen.

Transkript

Nemnt i episoden

PSD2

Et nytt direktiv i EU som gir tredjeparter tilgang til bankdata.

GDPR

General Data Protection Directive, regulerer behandling av personopplysninger.

Sbanken

En norsk bank som ledes av Kristoffer Hernæs.

Scandi-Banken

Tidligere navn på Sbanken.

Hernes.com

Bloggen til Kristoffer Hernæs.

Bitcoin

En digital valuta som Kristoffer Hernæs mener er ubrukelig.

Forskningsrådet

Et norsk forskningsorgan som søker en IT-sikkerhetsrådgiver.

USPL

Et selskap som søker en offensiv IT-sjef.

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap som søker head of product management.

Aftenposten

En norsk avis som søker en frontend-utvikler.

Arduino

Et åpen kildekode elektronikkplattform som brukes til å lage koblinger.

Pengebingen

En mobilbank-app laget av en Sbanken-kunde.

Scania-banken

Tidligere navn på Sbanken.

Amazon

Et amerikansk e-handelsselskap som ofte nevnes som et forbilde for banksektoren.

Facebook

Et amerikansk sosialt nettverk som nevnes som et forbilde for banksektoren.

Apple

Et amerikansk teknologiselskap som nevnes som et forbilde for banksektoren.

Google

Et amerikansk teknologiselskap som nevnes som et forbilde for banksektoren.

Spotify

En svensk strømmetjeneste for musikk som brukes som eksempel på et verdiøkende økosystem.

Tinder

En dating-app som nevnes som et eksempel på et økosystem.

Vips

En norsk mobilbetalingstjeneste som nevnes som et eksempel på en tjeneste som begynte med en enkel use case.

EIKA-gruppen

En gruppe norske sparebanker.

Sparebank 1-alliansen

En allians av norske sparebanker.

Aprilia

Et norsk fintech-selskap som fokuserer på API-ekonomien.

Israr Khan

CTO i Aprilia.

Kvontfolio

En investeringsrobot som Sbanken har investert i.

Itslearning

En norsk programvareleverandør som har en ny investeringsrobot.

Confolio

En norsk spareapp som nevnes som et eksempel på en spareapp i konkurranse med bankene.

DNB

En norsk bank som nevnes som et eksempel på en bank som tilbyr spareapper.

Kron

En spareapp fra Formusforvaltning.

Dreams

En spareapp som Storbrann har gått inn i.

Spiff

En spareapp som Nordea og BN Bank har gått inn i.

Nordnet

En svensk nettmegler som tilbyr gratis indexfond.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på rekruttering og bygging av utviklingsteam i Bangladesh.

Corusoid

En prosessmotor fra Privatbank i Ukraina som brukes til å sette sammen ulike tjenester.

Coinbase

En amerikansk kryptovalutabørs.

HBO

Et amerikansk kabelnettverk som produserer Game of Thrones.

Game of Thrones

En amerikansk fantasy-tv-serie som er produsert av HBO.

Buddybank

En utfordrerbank i Italia.

Number26

En utfordrerbank i Tyskland.

Fidor

En utfordrerbank i Tyskland.

Solaris Bank

En tysk bank som er et forbilde for API-ekonomien.

HSBC

En stor global bank.

Barclays

En stor global bank.

Bank Santander

En spansk bank.

SEPA

Single European Payment Area, et harmonisert betalingslandskap i Europa.

Gartner

Et amerikansk forsknings- og analysefirma.

Andreas Torsheim

En gjest i podcasten.

Deltakarar

Host

Salvador Baie

Host

Lukas

Guest

Kristoffer Hernæs

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

Velkommen til Skifters podcast om internettøkonomien. Med meg i studio er som vanlig Salvador Baie, dagleder i Intellis og rådgiver innen teknologiledelse og innovasjon. Hei Lukas, god morgen. God morgen.

Også har vi med oss Kristoffer Hernes, som er CDO i S-Banken, tidligere kalt Scandi-Banken. Han er også blogger på Hernes.com og mener at bitcoin er ubrukelig. Velkommen, Kristoffer. Takk skal du ha. I dag skal vi snakke litt om PSD2, blant annet. Men før vi gjør det, så har vi noen stillinger ute på skifter.no som jeg vil informere om. Det er forskningsrådet som søker en IT-sikkerhetsrådgiver.

USPL søker en offensiv IT-sjef, Telenor søker head of product management, og Aftenposten søker en frontend-utvikler. Sjekk ut stillingene på skifter.no. Og så tilbake til podcasten. På lørdag ble PSD2 innført i Norge. Kristoffer, hva er PSD2, og hvordan vil det påvirke norske slash europeiske banker?

PC2 er det nye reviderte betalingsdirektivet, og bare det høres utrolig kjedelig ut, så man skulle lure på hvorfor snakker så mange om dette her. Men det direktivet sier er jo at på et eller annet tidspunkt så vil tredjeparten få tilgang til å hente ut kontoinformasjon, og at du kan også gjennomføre betaling i en tredjepartsflate.

Så var den offisielle datoen for innføring av PST2 på 13. januar, for det har EU-kommisjonen holdt fast for at det skal være en hard date. Men du kan ikke stille krav til noe slik uten å ha noen ganske gjennomtenkte tekniske standard for hvordan det skal funke. Og disse er altså ikke klare. Så selv om jeg har skrevet mange sider og mange artikler om nye konkurransehverdager for bankene, så ser ikke hverdagen noe annerledes ut i dag enn hva den gjorde på fredag.

Men det stopper jo ikke bankene med å gjøre en del grep i forkant. De tekniske standardene skal være ferdig i Norge i september 2019, og i banktempo bør man være godt i gang allerede nå for å ha noe klart til den måneden.

Men PC2 er jo egentlig litt sånn katalysator for en ny måte å tenke på for bankene. Man begynner å tenke åpning grensene, man begynner å tenke API'er, og open banking har jo blitt et begrep som blir veldig innarbeidet i bankverdenen fra å være et litt obskurt egenskap.

engelsk ord som handler om noen tekniske greier som egentlig bare IT har skjønt noe av, så er det nå på alle slepper. Så selv om den tvungne åpningen lar vente på seg, så er det nok flere banker som kommer til å åpne i god tid før det. Vi åpner på onsdag for at våre kunder får tilgang på sine data og lager sin egen nettbank.

For de som da er lei av å vente på at banken skal komme med en god løsning, så tenker vi, la oss, la kundene lage sin egen løsning på sine egne data. Det er de som eier det, det er de som har full rådrett over det, og så passer det veldig godt. For da Scania-banken, som het da, ble startet, så var jo slagordet å la kunden være sin egen banksjef.

Så av en av merkelige grunner så ville folk være banksjef på den tiden. Nå er det jo ikke banksjefene, men utviklerne som er de nye heltene, så da tenker vi at vi må forny oss vi også. Så da lar vi kunden være sin egen utvikler, og sin egen fintech-grunder som dere har skrevet om tidligere. Men er det slik at, når du sier at kundene kan utvikle sin egen bank,

Da sikrer du det til de av kundene dine som er utviklere? Det stemmer. Du skal kunne skrive kode for å skjønne noe av det. Du skal gjerne kunne skrive kode en god del bedre enn meg for å klare å lage noe meningsfullt. Men vi har jo sluppet på noen interne allerede. Det er jo allerede i produksjon og sett hva de har laget. Det er fryktelig gøy. Hva har de laget da?

Det er noen som har laget en kobling opp med Arduino, som har puttet inn i en plastiksparegris, kjøpt fra reikbutikken, skåret ut snuten på den og satt inn et LED-display, og kan vise da samtidig hvor mye penger som står på konto over wifi-et sitt hjemme. Og det er en som har laget en helt fullt brukendes mobilbank-app, som kalles Pengebingen, med musikk og lyd og musikk.

mye gamification-elementer som ser veldig annerledes ut enn hva en bank noensinne hadde lansert. Og det er utrolig gøy å se den kreativiteten fritt fra de selvpålagte rammene at det må se sånn ut, og må se sånn ut, men samtidig så må det være innenfor da sikkerhetsmessige trygge rammer, så det er jo viktig. Og det tror jeg nok veldig mange må huske på i møte med open banking, at veien fra datadreven innovasjon til en

En økt operasjonel risiko er veldig kort. Man skal være framoverlent, men på ingen måte må man være uforsiktig i denne settingen. Nei, sånn det går.

Det var en fantastisk forklaring av hva PC2 er. Det som jeg har stilt spørsmål noen ganger rundt dette her, er hvordan EU-kommisjonen snakker med, eller EU-burekratene snakker med hverandre. Og det er fordi du har to regelverk, regulations, den ene er PC2, det er akkurat det som Kristoffer beskrev akkurat nå, og den andre er GDPR, det

Det er den General Data Protection Directive som er regulatøri. Og det er det som egentlig skal gjøre at vi som forbrukere skal på en måte eie våre, i hvert fall rettigheter over våre egne data. Og der er det ikke helt klart med mindre, Kristoffer som jobber i banken kan gi en bedre forklaring, men det er mye forvirring rundt hvordan disse to regler

skal jobbe sammen. Fordi det som PTC2 gjør er egentlig å bryte en verdikjede som bankene eier, og så kommer det inn nye aktører. Og disse nye aktørene er disse third-party payment providers som skal ekstraere den informasjonen som er på konten din og jobbe med konten din.

Men det er ikke klart om det er ... Du som forbruker må gi samtykke for at noen bruker dataene dine. Og det er ikke automatisk at noen som ekstraerer data fra deg, en third party for eksempel, at den kan gi den videre til banken, eller banken videre til dem. Altså det der, den broen der, er ikke fastlagt, er ikke helt klart.

Og det er grunn for at mange har skrevet hvordan vi egentlig skal implementere disse to regulations samtidig. Det som jeg har lest og jeg har reflektert over, er at i så fall bankene kommer til å inngå alltid

den sikreste veien og gi tilgang til så lite informasjon som mulig for at ingen kan komme tilbake og si hva er det du har gjort eller en datatilsyn hva er det du har gjort, hvorfor har du gitt disse datene til en tredje part og den dikodomien der er noe som en av de punktene som jeg som vanlig når det kommer til levekommisjon kan være litt oppskure så jeg

Noe som jeg egentlig har veldig lyst til å spørre Kristoffer, er hvordan disse to regulations kan spille sammen, og hvordan bankene betrakter det spillet der. Ja, så sier jeg at disse både overlapper og skiller seg fra hverandre. De innføres i samme år, og har begge to en hav med tre bokstavførkortelse, både i navnet, men også i de underliggende betingelsene og standardene. Og Gud vet, for de som har lest det, de vet jo hvor...

jungel av begreper dette er. Det som er felles er at begge deler handler om at brukerne skal eie sine egne data. PC2 definerer det ganske smalt. Det er betalingsdata, det vil si da kontoutskriften som jeg sa tidligere, og det å gjennomføre betalinger vil

Tredje parten får lov til å utføre. Det er jo interessant i seg, for hvis du ser på brukstatistikken på egentlig samtlige nett- og mobilbanker, så er det de to tingene som kunder stort sett gjør, og derfor har banken så høy attention på det. GDPR handler om alt annet av data. Det handler om samtykke, som Savado sier. Det kommer litt tilbake til hvordan det kan være litt utfordrende i møte med PC2.

Så handler det også om den retten til å bli glemt og dataportabilitet, at man har rett til å ta med seg sine egne data.

Her er et område som man kanskje blander litt sammen med de to. For der PC2 har den tydelig definerte tekniske standarden hvordan tredjepartet skal kunne aksesere de dataene på vegne av kunden gjennom standardiserte grensenitt, så er det ingen tekniske standard i GDPR annet enn at det står litt sånn mellom linjene at du skal kunne utlevere til kunden på maskinlesbart format. Men der har du en tidsdeleie og så videre, så du kan ikke bare lempe ut alle de andre dataene og kleme GDPR for å få masse data ut som tredjepart.

Men der det er problematisk er jo når du som kunde autoriserer en tredjepart til å hente data gjennom PC2, og hvordan den tredjeparten behandler disse datene. For der handler det jo om et behandlingsgrunnlaget som er litt sånn utydelig, hvor ligger egentlig ansvaret for behandling av data her?

Det kan tolkes i mange tilfeller. Skal du lage en tredjepartstjeneste som skal vise saldinformasjon og leverende verdi for kundene, så holder du ikke bare liste opp transaksjoner på samme måte som banken gjør. Da må du gjøre de betalingsdataene litt mer meningsfulle, og da behandler du dataene.

Så hvor dette samtykket skal ligge, hvem som har det endelige ansvaret, her er det jo litt sånn utydelig, men sånn som det ofte er, så er det jo bankene som sitter der som øverste ansvarlig. Det er jo vi som har den tyngste konsertsjonen, det er vi som har vært der lengst, det er på våre konti pengene står, og hvis man er i tvil om hvilke av de to man skal da bryte,

Så ikke brukt GDPR, den veier tyngst på det å faktisk beskytte kundene.

kundedata. Så vi har et ansvar her, og så er det jo den konservativismen som ligger i det. Det merker man jo når man begynner å jobbe litt med tjenester for bankkunder. Bankene er konservative i seg selv, men bankkunder er også konservative av natur, selvfølgelig. Det er jo pengene dine det er snakk om. Du vil heller at de skal være trygge enn at ting skal være innovativt.

Ja, for det kan ikke være begge deler. Hva? Det kan ikke være begge deler. Det kan være begge deler, og det er der man må være oppmerksom på hva man gjør, vite hvilke rammer man kan innovere innen, men dette har jeg sett ganske mye på. Du kan gjøre utrolig mye gøy innenfor gode, trygge rammer og være compliant innenfor både PC2 og GDPR, men du må vite hva du driver med. Det er noen fallgruver på hver side der som du bør unngå. Ja.

Ja, det er jeg helt enig. Men ja, det virker som virkelig det er en sånn utydelighet rundt GDPR og PSD2, og jeg er helt enig at GDPR var i antagelig stengst. Det som jeg synes er så fascinerende med PSD2 er

Som dere vet så har jeg mye bakgrunn fra Telekom, og jeg pleier å sammenligne PC2 med det som skjedde med MVN-ord, altså disse virtuelle mobiloperatørene.

Og det som man ser hva som skjedde der, var at ja, telekomoperatørene, de som eier nettverket, de måtte åpne sitt nettverk for tredjepartsaktører, MBN-ord, Volvig og de andre. Men det som etter hvert har skjedd, er at hvor mange av dem er uavhengige ennå.

og som er relevante, bankene, unnskyld, telekomoperatørene, har tatt. De har kjøpt dem tilbake. Ja, de har rett og slett kjøpt dem igjen. Det betyr at, og jeg tror at... Da kan jeg bryte inn her, for det som skjer da, da blir du markedsføringsselskaper. Da må du være best på markedsføring. Og er det innovasjon?

Det er en annen, men det jeg prøver å si er at det jeg ser for meg er at det er en utvikling hvor, altså det står ikke noe i PC2 om at banken ikke kan ta alle de rollene i den verdikjen hvis jeg ikke tar feil. De kan ta den rollen, så jeg tror at

Bankene har fortsatt de musklene og den beste posisjonen til å egentlig fortsette å være hovedaktøren i denne verdikjeden. Det som også er interessant da. Jeg kan jo skytte inn der, jeg sa jo at denne rollen som tredje part til TPP, som skal hente data fra da bankene, jeg tror ingen bank med vettig behold som ikke kommer til å ta

den rollen. Så bankene kommer til å være der på den arenan, både som avgivende med data, men også kort å konsumere data på tvers av hverandre. Du kan jo se da alle dine bankkonti samlet et sted hos den banken du velger å gå til. Det er en kjempefordel. Vi ble jo...

oppgradert og anbefalt forrige uke på grunn av dette her. Vi ser jo det at du går fra å streve til å være hovedbank til å være favorittbank. Det er der du har lyst til å gå inn og gjøre dagligbank oppgaven dine. Det er jo den flaten som vinner. Det handler jo om markedsføring, men det handler jo i stor grad om...

et emosjonelt forhold og en lojalitet til en aktør som du stoler på kan gi deg den beste brukeropplevelsen. Så brukeropplevelsen blir jo viktigere enn noensinne. Så brukeropplevelsen er jo alt. Men innenfor bank så handler det også om å kunne da

i en fair deal. Det handler om å være åpen og transparant, at det er ikke noen skjulte ting som skjer i det møtet der. Jeg er delvis enig med deg i sammenheng med telekomselskapene, men i Norge så er vi litt annerledes. For PC2 trekkes vi fram med store, store summer med revenues at risk for bankene, men veldig mye av det er jo betalingsinntekter. Ja.

Det er jo fortsatt vanvittig mye byrere bare for å betale minstelille ting hvis du drar til Frankrike, Tyskland og så videre.

Det ødela jo egentlig Skanebanken i 2000, da man ble lansert. Da bestemte man for at i Norge så driver vi ikke med gebyrer. Så den kaken som PC2 angriper er jo vestlig mindre i Norge. Men det betyr jo ikke at man skal lene seg tilbake og tenke at dette er ikke noe farlig, for det er jo inngangen til distribusjonen av de øvrige produktene. Det er jo låne- og spareproduktene vi tjener pengene våre på.

Men det spiller jo ingen rolle hvor gode produkter vi har hvis butikkvinduet ikke blir besøkt. Det er litt sånn som å drive en døde butikk i en gågate som er ferdig med å dø, for kjøpsenteret har kommet til bygda. Så fyller man jo gjerne på med mer og mer og mer produkter, butikken blir mer og mer rotete, men det er jo ikke noe besøk, for kundene besøker et annet sted. Og det er jo det det egentlig handler om her, er å klare å følge

hvorfor brukerne beveger seg. Og i en digital verden så er det ganske uforutsigbart. Det er vanskelig linjært å sette seg ned og bestemme at vi skal være der om 4-5 år. Det handler om en helt annen agilitet å være der hvor kunden er og kunne følge kunden. Jeg bruker å bli det ene ting. Det er viktig. Men nordmenn er jo veldig opptatt av pris.

og pris på lån. Jeg tror det vil være en veldig, man kan godt snakke mye om innovasjon og markedsføring og bla bla bla, men i bunn og grunn så tror jeg en av de viktigste driverne vil være prisen på lånet du får i banken. Definitivt. Ikke sant? Så det tar unna en del av alt det der

Alt det snakket om konkurranse og så videre. Men kan man se for seg at det blir litt sånn som Amazon gjør, at de skal ha lavest mulig margin

Laves mulig margin for å ha størst mulig volym i tillegg til en god brukeropplevelse. Det er ikke om du tjener mest på kundene sine, men det er om du får flest. Og da er det en naturlig scenario. Og, sorry, bare for å gi en forhold til det, vil vi da se færre norske banker i fremtiden? Det er noen færre norske banker som kan...

Kristoffer svarer på, men det som jeg synes er interessant er at det spørsmålet du stiller, hva med lån? Hva med pris? Og det som jeg ser for meg er at disse tredje parts aktørene, det viktigste de må gjøre med en gang er å skaffe seg kunder. Å skaffe seg kunder først og raskest, fordi det er egentlig ikke så store inngangsvarier for å bli en sånn tredje parts aktør i denne betalingskjeden.

Så det som jeg tror kommer til å skje, er at de kommer til å

prøve å gi så mange mulige tjenester gratis eller sterkt rabattert som mulig for å skaffe seg kunder. Samme som du ser med strøm for eksempel, da har det også regulatorisk sett, strømleverandet har egentlig blitt delt i to. De som har eieringsfra struktur, i dette tilfellet hadde det vært banker, og de som har eier som gir tjenesten selve tjenesten, altså strømmen.

og da er det sånn, ja, bli med oss, og så får du rabatt her og rabatt der, og 10% mindre og så videre, ikke sant? Så jeg tror det kommer en veldig hyggelig scenario for oss forbrukere, der disse tredjebassaktorene kommer til å gi oss rabatter og bedre pris, og kanskje hvis du er kunde hos oss, så får du, da må du ikke betale for betaling, for å betale selv, da får du betalt for det, eller får du 10% mindre, 10 og 20% mindre.

Jeg tror det blir et veldig døft landskap for alle de nye aktørene som prøver å inkludere seg og insertere seg i den verdikjen. Og der selvfølgelig kommer en god del innovasjon rundt det.

Men jeg er litt, ikke bekymret, men jeg ser for meg at mye av det som kommer til å skje er en stor misallokering av kapital der også, som vi har sett med unicorns, med endgjøringer. Det er masse innovasjon, men det er mange, mange som selv om de har en stor markedsverdi, så taper de penger i stor skala, a la Uber og Spotify og så videre.

Jeg tror at mye av det kan skje. Det er altså mye innovasjon, men at disse tredje par aktørene kommer til å være desperate for å skaffe seg kunder, og da kommer vi til å se mange interessante utviklinger som kommer til å skje. Er du enig, Torbjørn?

Når vi snakker europeisk, så er jeg enig i å se på de utfordrerbankene som har kommet, spesielt i Storbritannia, men også i Tyskland, så gjør de akkurat det. De gir bort veldig mye gratis, de tjener jo ikke penger. De kommer nå til et punkt hvor de kommer til å få en utrolig bratt opp på bakken på å skalere, samtidig det å gå fra å være en sånn

ren på toppenflate som tilbyr enkle dagligbanktjenester. Hvordan skal de klare å tilby da balanseprodukten, det vil si lånene? I Norge er det ikke så mye tav du kan gi rabatter, rett og slett. Det er vanskelig å konkurrere med bankene på å tilby de bolånene til en bedre pris, fordi man har en banklisens, og den gir en rett til å fønde. Du kan ta de pengene du har på innskudd, og så kan du trylle de til manngangene på utlånstiden.

Og på noen av produktene, uansett hvor mye cloud lending løsninger du prøver å sette opp, så vil du ikke klare det. Det har jeg kunnet brukt halvtime å forklare i det regnestykket, for jeg har gjort et par runder og håpet at det var mulig å gjøre det. Men dessverre, på noen områder ja. På BM for eksempel, Monner som lanserte nå forrige uke. De har jeg sittet og regnet på dette her sammen med, så jeg vet jo at der er det absolutt...

Absolutt mulig. Men ser man bredere utover bare PC2, for eksempel på spareområdet, så er det jo veldig mye som kan gjøres, og derfor ser du nå at det er jo en kamp i gang på sparing, hvor vi har spareapp, DNB har spareapp, du har Kron som kommer fra Formusforvaltning, du har Dreams som Storbrann har gått inn i,

Spiff har fått med seg både Nordea og BN Bank på laget. Så her er det fortsatt deler av verdikjeden som er up for grabs, og det er mulig å gjøre noe innenfor sparing. Så det kommer til å bli et utrolig spennende område i året som kommer. Selg ut noe, PST2 får å tvinge gjennom noe. For da har du både konsumentene som skjønner at man må ta større grad ansvar for egen sparing,

Og teknologien gjør det nå mulig å presentere det som tidligere var veldig komplekst på en god måte. Jeg liker å si at før i tiden så var det slik at de formuene kundene fikk investeringsråd, og vanlige folk fikk muligheten til å spare på kontoen.

Men nå er det å kunne demokratisere den investeringsrådgivningen til folk flest, som er en kjempeinteressant mulighet. Det er grunnen til at vi har investert i Kvontfolio, for å bygge en investeringsrobot basert på den, og demokratisere det og skape en formue ut av ikke nødvendigvis ha fem millioner som inngangsbillett for å få en investeringsrådgiver.

Nei, ja, stemmer. Det rikker jo inn i kontofoliet. Er vi ved 36 prosent nå? 34 prosent? 40 prosent, sikkert. 40 prosent, ja. Til itslearning-grunnerne. Sin nye investeringsrobot. Men dette med norske banker, vil dette føre til færre norske banker?

Hvis du ser på de siste årene, så har det blitt færre norske banker bare i de foregående årene. Det har vært fusjoner innad i både EIKA-gruppen og i Sparebank 1-alliansen. Jeg er usikker på antallet norske banker akkurat nå, men det er fortsatt over 100 banker på litt over 5 millioner mennesker. Det sier seg selv at vi trenger kanskje ikke så mange banker i markedet, men samtidig så kommer det flere banker til, og det er spennende.

kommer også en ny bølge av banker i Norge som ønsker å gjøre ting på en litt annen måte. Førstebølget var jo en rekke forbruksnående banker, men nå er det jo flere som også tar steget inn i bedriftsmarkedet, så det er jo veldig spennende. Ja, og der er du blant annet delinvendert. Stemmer. Du skal lage en egen...

bedrifts-SMB-bank. Og så opptalte vi jo i forrige uke Aprilia, som du kjenner jo, Israr Khan. Ja, CTO-en her er en av mine beste venner, så du kjenner jeg veldig godt til. Jeg tror du skrev på Facebook at de gjorde alt rett med tanke på API. Hva mener du med det?

Det er å skjønne at du har kjernesystemet, det ligger der også i core banking-systemet, men å bygge det rundt en god API-plattform og ha en API-strategi som er forankret på hva du skal forretningsmessig fra starten er veldig riktig. Disse tre bokstavene som IT-avdelingen har fått lov til å forandre.

holde litt så skjult, fordi ingen har hatt noe forhold til det. Det blir jo veldig viktig at alle banker har på toppnivå i sin strategi å forstå hvordan åpne grensenitt for datautveksling er helt avgjørende for å ta steget fra linjære verdikjede over i det som dere snakker om hver uke, over internettøkonomien. Det å kunne gå fra å være bare en digital nettside til å faktisk være del av et digitalt økostem får du ikke til uten å ha gode appgir for utveksling av

av data. Og det igjen handler om å følge kundene der hvor de er. Det er ikke alltid de vrider inn på

april.no eller s-banken.no, kanskje de har lyst til å gjøre tjenestene sine et annet sted. Da må vi som aktører gjøre våre tjenester og data tilgjengelige i de stedene hvor kundene er. Noen ganger vil de være i vår flate, og da må vi sørge for at vi fyller den med den informasjonen som er relevant for kundene, slik at det blir en komplett opplevelse. Men også kan vi fokusere på å være best på det vi skal være best på,

og koble oss og samhandle med de som er best på andre ting som også er viktige for kunden, som ikke vi gjør selv. Dette med Aprila er egentlig utrolig spennende. De går rett inn i det som man kaller API-ekonomien, altså der API-en er sentralelementet i foreningsmodellen. Og da jeg begynte å lese om Aprila, hva de prøvde å gjøre, så forstod jeg ikke helt med det samme, men så tenkte jeg, fordi de sier at de skal gjøre det.

noe med den API-en de har, og så skal de også åpne for andre som skal bruke den API-en, så skjønte jeg etter hvert at ok, dette er full-fletch API-ekonomi de egentlig vil prøve. De prøver å lage en API først som kobler seg til regnskapssystemene, slik at man kan gi dem tjenester i forbindelse med andre banker kan

kan tilby, eller de selv. Men så kan de tilby den API-en til andre aktører, slik at de ikke blir bare en API-tilbyder. De blir, altså Aprilia blir en plattform. Aprilia? Aprilia, ja. Ikke Aprilia som motorcykler, som er veldig fine, men Aprilia. De blir en plattform, og da kan andre koble seg til den plattformen med sine egne API-er. Unnskyld, eller

De kan tilby den appelleringen som de har til andre, utvikle flere appelleringer som kobler seg til hele det ekosystemet. Hvis Afriela gjør det riktig, så kan de virkelig lage et ekosystem i Finans-Norge som vi ikke har sett før. Og så gjør de noe som er veldig, veldig riktig også, synes jeg, at de prøver seg med en veldig enkel tjeneste. De går på et veldig konkret segment. De går på SMB.

De går til dem og tilbyr deg noe så enkelt som likviditet. Hvis du er en kunde hos oss, så kan vi tilby deg likviditet umiddelbart nesten, i stedet for å vente lenger at du får penger fra banken din.

Og det gjør at de har et konkret segment, som antageligvis er veldig interessert i det de prøver å tilby, med en tjeneste. De har noe veldig enkelt å kommunisere, og da kan de vokse seg store ut av det. Altså, de gjør alt etter boka, og det synes jeg er utrolig spennende å se sånne profesjonelle aktører som gjør at det er så bra. Etter den nye boka, det vil jeg merke. Det hva? Den nye boka. Ja.

Den nye boken. Ikke den gamle. Ikke strategiboken fra til sted. Men det er et veldig godt eksempel på hvordan de tenker som en plattformsøkskap, og det blir jo hver gang noen nevner Amazon i forbindelse med bank, så blir jeg veldig fornøyd, for da har man virkelig skjønt hvem man skal

Både frykte og se opp til, der er jo både Amazon og Facebook enere i klassen. Man har snakket veldig mye om Apple og Google, men å vært litt inne om disse kinesiske var en trend å nevne de fleste ganger i løpet av samtalen her i våre hus.

Men det er virkelig Amazon og Facebook. Man skal se til å forstå hvordan de har gjort sine ting. Hvis du ser på hvordan Google, som har vært regnens mest innovative selskap, fortsatt er et søkeselskap, kontra hvordan Amazon er et plattformselskap som begynte med å tilby bøker, har nå sørget absolutt alt mulig gjennom sin plattform. Amazon Cloud Services er den raskest voksende internettplattformstjenesten noensinne. De har streamingtjenester, de har...

Da går jeg i strupen på de som lager grafikkmotorer til spillutvikling, med å tilby dette gratis gjennom Amazon Cloud-plattformen. De bredder ut den utrolig for å se at det er plattformen som er det de virkelig skal gjøre. Hvorfor snakker du om assistentene? Hvis vi kunne ramst opp alt, så hadde vi jo holdt på ganske lenge. Tilsvarende med Facebook, hvordan de skaper et verdiøkende økosystem. Jeg liker å bruke Spotify-integrasjonen som et eksempel. Hvordan da

Facebook ser at ved å koble seg opp mot Spotify, så kan de få tilgang på en del verdifor data om brukerne. Samtidig så har jo Spotify, da de virkelig kom, en av de tingene som var appellerte til meg, var jo da at du hadde sosiale elementer i Spotify. At du kunne da lage spillelse sammen med vennene dine, kunne se hva vennene dine hørte på for å da finne ny musikk og så videre. Hadde aldri vært mulig uten Facebook sin API'er, eller enkelt Tinder og Facebook.

hva enn alle disse andre dating-appene heter, hadde heller ikke vært mulig uten at Facebook hadde tilgjengelig gjort API'er og skapt et økosystem rundt det som er deres kjerne, din sosiale, digitale identitet. Ja, men sosiale i form av leisure, altså fritid, ikke nødvendigvis business. Ikke nødvendigvis business, og der har Facebook vært flinke til å være tydelig på det. De flørte litt i rand med å la deg legge inn litt arbeidsgiver og sånt på siden der, men

De har holdt sin sti ganske ren der. Der har Mark Zuckerberg vært veldig tydelig på hva det skal være og ikke skal være å jobbe med at Facebook ikke skal være en datingplattform, for eksempel. Det hadde sikkert vært veldig lett å falle for fristelsen der. Så hvordan Facebook...

Facebook har styrt så tydelig etter det som er en veldig gjennomtengd strategi, synes jeg er utrolig imponerende. Det handler om å begynne smått. Hvis du ser på, som du nevnte med aprila, ta Vips for eksempel. De begynte med en ekstremt enkel use case, sørger for bare å være utrolig god på en ting, bygge brukere, være tålmodig, bygge enda flere brukere på det ene use case, før man begynner å putte på mer og lese ned plattformen med features.

Fordi når alle selskaper er teknologiselskaper, som man sier, så er det en ting teknologer er gode på, så er det feature creep. Og forskningen jeg ser på der, 40% av all software som utvikles, er i features som aldri bruker. Som da på en eller annen workshop eller stand-up tenkte, dette må vi også ha.

Og så blir det liggende der. Tynger plattformen, det blir tregere, og det blir dårlig brukfølgelighet. Det som er imponerende med Facebook, de er veldig gode på å prøve å feile. De prøver seg med sånne features her og der, og så går det ikke, så gjør de ikke det. De har ikke noe problem med, de har ikke noe stolthet rundt det. Hvis noe ikke fungerer, så fungerer det ikke. Og det er all ære til Mark Zuckerberg som

Ikke som Stig Ljøfs var, at han må ha det. Men en ting som jeg ville, fordi det er det som vi nevnte akkurat nå, er dette med aprila og hva som var viktigst for dem akkurat nå. Og jeg leste en intervju ut som de hadde med dem, med de to grunnerne. Og det som de sa var viktigst var å skaffe seg kunder.

Da er vi tilbake til det med hvordan skal disse nye aktørene skaffe seg kunnet så fort som mulig. At jeg trenger de partnere, sa de selv. Kanskje den beste parten kan være en bank. Eller kanskje den beste parten kan være Facebook. Det er det de har nå, men etter hvert kommer de til å ekspandere. Vi kommer til å oppleve nye ekosystemer og nye konstellasjoner av folk som

som samarbeider med hverandre, som er helt utrolig, og det jeg også tror, men det kan, Gustaf, begreppet og avgreppet, jeg tror det blir

Bankene kommer til å sitte der litt, se på hvem av disse innovasjonene som egentlig lykkes av disse trepartiene, og kjøpe de beste. Til en premium, selvfølgelig, men da sparer de seg for noen prøver og feiler prosesser som i konservative miljøer som bankene kanskje har, kan være litt tunge å svelge. Det blir veldig interessante tider for investorer i finans fremover. Hmm.

Er du enig i det? Du ser jo flere bankene som er litt større enn oss, som har allerede etablert investeringsfond, og det er jo det du ser også i Europa. I første gang er det mye konsolidering mellom ulike fintech-selskaper, hvor man setter sammen verdikjeder basert på spesialiserte selskaper som gjør ulike ting. Men det er jo, som Sala sier, naturlig i en etablert bransje som blir utfordret at da

De som er etablerte setter i gang en konsolideringsløp på et eller annet tidspunkt hvis det er noe man sier at dette trenger man. Vi har jo allerede kjøpt en ikke betydde andel av Confolio for hvis de hadde laget noe som vi kunne tenkt oss å gjøre, så hvorfor skal vi sitte og gjøre akkurat det samme selv? Det tror jeg representerer en

veldig mindset-endring da, i bankbransjen kontra hvordan det var for et par år siden. Da var det helt utenkelig å satse på et lite grunnerskjelskap, kontra å henten bare gjøre det selv, eller bestille det fra Evry, eller Nets, og det øker jo innovasjonskraften i bransjen, og skaper da en åpenbar vin-vin-situasjon for både banker og da

oppfølge startups som ser at her er et område som jeg kan utgjøre en forskjell. Ja, så jeg tror jo evnen til å kunne identifisere, evnen til å kunne kjøpe opp, altså ha opp midler, og det siste, evnen til å kunne trekke verdi, altså enten inkorporere i eget produkt, eller la produktet vokse best mulig på egen hånd. Den tredjelingen der, det tror jeg vil kanskje være viktigste

altså uansett bransje, men folkordning til å gjøre, altså at man bør sette det i system da

Ja, så er evnen til å faktisk skape en ekte vinn-vinn-situasjon, at begge parter da skal søge for å ha en mindset hvor de vil ha mest mulig av den kaken som står på utsiden, men er veldig reuse med hverandre, og er åpne og ærlige, for med en gang en av partene vinner bare bittelittegrann mer enn den andre i en sånn konstellasjon,

så vil det på et eller annet tidspunkt strande. Og der er det, jeg har jo vært vittne til og vært del av flere av disse dialogene, og der syndes det jo grovt hvertfall på begge sider av bordet på hvordan man egentlig kan innlede og ikke innlede sånne diskusjoner. Men vi har hatt et par caser i Norge det siste, som jeg tror har skjerpet litt det klima, så man skjønner at

her må man oppføre seg skikkelig hvis man skal gjøre noe. Men jeg tror den største utfordringen der er jo å komme raskt til en avklaring om dette her er et fruktbart samarbeid eller ikke. For det er fort gjort at man sløser tid på begge sider av bordet. Og der...

Egentlig er det ingen av partene som har mye tid til overs, men delayen betyr veldig mye mer for en startup enn for en etablert aktør. Så da må man jo ha respekt for tiden til et nyetablert selskap som brenner av den lille pengesekken de har, når man da går inn i en dialog for å kunne raskt avslutte. Det er jo ikke noe hyggelig å si.

å si nei, men det er jo mye mer realt å si nei i døren hvis du ser ved starten at dette her det passer ikke av ulike grunner enn å holde ting sånn halvunkent for man tror man gjør noen tjenester. Jeg tror at det som det som Skrivstofø sier er helt 100% riktig. Ja.

Er du noen uenige mytetopper? Ja, vi har vært kollegaer i samme selskap. Vi har vært grunnere sammen. Vi har vært mye uenige. Det har skjedd. Men det som jeg synes er utrolig interessant med det som Skistopper skisser nå, og skisserer nå, nå tenker jeg mens jeg snakker, men det prøver jeg også å gjøre,

at når disse nye EU-reguleringene gjør at det blir et harmonisert betalingslandskap i Europa, slik at inngangsbarrieren for en bank for å gå fra et land til et annet blir mindre, også i dette tilfellet juridisk sett da.

Når GDPR kommer, så blir alt mye mer harmonisert. Når de fleste av disse innovative tredjepartsaktørene fintech-startups

i sin natur, prøver å være globale, så tror jeg nok at vi kommer til å se en ristelse også i Europa rundt hvilken bank som egentlig kjøper hvem, og hvem som kan prøve å sitte på toppen av den verdikjen, og prøver også selvfølgelig å gjøre banken til den infrastrukturelle leverandøren. Så jeg tror det blir en del...

forsoner, akquisisjoner, mergers og all det der, og barneskap på tvers av land i Europa som vi ikke har sett før. Og det gir selvfølgelig utrolig interessante konsekvenser for norske banker, norske entreprenører, og

og at kanskje det er godt råd å gå ut og se hva som skjer der ute i Europa, for det er mulig at du kan lage nye ekosystemer, og noen andre vil lage et ekosystem, men akkurat det produktet eller den tjeneste du vil ha,

og skape noe ekstremt spennende som du kanskje ikke som liten startup i Norge ikke hadde tenkt på. Så det blir veldig interessant å se hvordan dette utvikler seg. Der kan jeg følge opp med å være uenig med deg faktisk. Selv om betalingslandskapet blir harmonisert under det man kaller SEPA, Single European Payment Area,

så vil jo balansedelen av bankene fortsatt være multinasjonalt. Og selv de store globale bankene, HSBC, Barclays og så videre, har jo merket hvor tungt det er å drive det man kaller universal banking, og har trukket seg tilbake.

For balansen, den vil ligge per land. Bankkonsertsjonen er per land. En del integrasjoner som man gjør for å nettopp bidra til den kostnadseffektiviteten vi har i Norge, ved at du har tinglysning av eiendom, du kan hente inn lønnsopplysninger fra skatteetaten automatisk, du kan gjøre skatterapportering også automatisk ut mot grenssnitt, som tilbyr sa det offentlige, er jo også veldig multinasjonalt. Så

Den pengetjenende delen av bank, den vil jo fortsatt være landbasert. Inntil videre kan det skje noe der også, men da begynner vi å snakke litt om wildcards på utsiden.

Jeg tror det er veldig mange som kommer litt fra siden, og selv også før jeg kom inn i bank. Jeg jobbet mye med media og telekom selv, sammen med Salvador. Da er man vant til å tenke transaksjonsorientert rundt det. Man ser seg fort veldig blind på transaksjonsdelen av banking, som er en utrolig viktig del av det. Det er jo der kunderelasjonen ligger, rett og slett.

Men pengene ligger jo på innskudd og utlån på balansen. Å klare å skille de to, men samtidig se hvordan de henger sammen, blir veldig viktig for å forstå hvordan bransjen fungerer.

Men flere par sektorer kan være pan-europeiske. De kan koble seg til ulike bankkontor fra ulike land. TPP-en kan være pan-europeisk, så hvis du finner ut at en whatever-TPP fra Italia er den foretrukne måten å

se på kontoinformasjon og gjøre enkle regningsbetalinger, så kan du fint bruke den i Norge. Eller Spania for din del da. Spania for min del. Bank Santander for eksempel. Tvilsom om noen vil bruke italiensk bank i Norge, tror jeg. Jeg vet ikke, jeg kjenner godt han som er da...

Dagleder i det som heter Buddybank, som er en av utfødrebankene i Italia. Jeg synes det er ganske kult. De bygger hele banken uten konsierskonsept, som skal ligge litt på toppen og tenke litt ulike forretningsmodeller. Så det er ganske mange som sier vi kan ta løfteblikket og se utenfor Norge og land som vi

Kan se litt ned på, hvis vi ser på kontantandelen i Tyskland, så ligger de et par ti år bak Norge på betalingsformidling, men banker som Number26, Fidor og så videre, er jo utrolig spennende. Solaris Bank er jo de som virkelig har ledet an med å tenke API. De er kanskje det forbilde som veldig mange ser på når de lager en plattform for å drive.

banktjenester gjennom åpning resten ut. Kan man se for seg en verden hvor vi har

banker som har gjort moduler ut av alle tjenestene sine, typ lån, alt er moduler, som man kan dra inn i en tredjepartsaktørs bank, slik at du får din personlige bank med de tjenestene du ønsker. La oss si du har banklån fra DNB, du har sparing i fond via Confolio i Skandia-banken, du bruker også Spiff,

fordi du har lyst til å spare til en reise med venner, så videre. Du kan også kreere ditt eget grensesnitt med de tjenestene du måtte ønske. Det er egentlig litt som en mobiltelefon her i dag, med de appene du har valgt å ha på mobiltelefonen. Kan man se for seg det? Det er nesten uengåelig, men det kan Kristoffer, som er representant for en av bankene, snakke.

Ja, definitivt. Det handler jo bare om hva som blir gjort tilgjengelig fra de ulike aktørene der ute, og du har jo noen lignende der. Du har Corusoid fra Privatbank i Ukraina, som har jo laget en sånn prosessmotor du kan sitte og sette sammen litt ting. Det er jo ikke helt der hvor du kan dragge det opp fra alle mulige leverandører, men det er jo ingenting som hindrer det scenarioet der, annet enn viljen til de du skal hente dataene fra. Det er jo ikke sikkert det skjer, men teknisk sett er det mulig, og jeg kunne...

Gjerne sett at det er sånn. Allerede i dag så har vi masse ting på vår plattform, og tilbake til utviklerportalen, hvis noen har lyst til å lage det selv, så gjør det fint. Vi distribuerer DNB sine fond, Sparbank 1 sine fond på vår plattform i dag, fordi vi driver ikke fondsorganisasjon. Det er det andre som

gjør, og vi har ikke tenkt til å begynne med det. Så det finnes vel indexfond man kan investere som ikke nesten er gratis, altså Nordnet har jo gratisfond i og. Ja, ja, hvis du vil gi oss indexfond, men det leveres jo av noen det også, og vi har jo ikke valgt å levere indexfond i gang, vi tenker at den laver, det er noen som tjener penger på indexfonden også, og

Det er jo fullt mulig, og det handler jo om å være veldig tydelig tilbake til Facebook. Hva skal du gjøre, og hva skal du ikke gjøre? Det som er interessant er det du sa om apper. Da må jeg igjen tilbake til å skaffe seg kunder over å gjøre seg relevant. Apper? Nei, apper. Apper, ja. Den analogien som du gjør. Poenget er at alle de appene som finnes, det er bare en brøkdel som i det hele tatt blir nedlastet, brukt to ganger.

Og at de som tjener penger, hallo, da går vi sånn infinitesimelt med alle greier. Så jeg tror, igjen, det blir, altså, du trenger et maskineri for å skaffe deg kunder. Og det jeg tror at, og det scenario du snakker om, er for Lukas, formidlel unngåelig. Men det blir veldig interessant å se hvilke aktører som egentlig gjør den aggregatorrollen, fordi du trenger et maskineri og en kraftforskning

som ikke ellers så er det vanskelig. Eller mye penger fra VC. Ikke minst hvilken form dette kommer til å ta innen vi er der. Det er med stor sannsynlighet at hele app-mindsetet er over innen vi er der. Og Gartner er veldig tydelig på det. At de mener at vi er allerede i en app-fatig. Det er for mange apper der ute. Det kommer stadig nye til, og på et eller annet tidspunkt så vil man gå videre. Og da er det jo disse virtual assistentene som Salvador snakker om, som er

de som spås å kunne overta hele kunderelasjonen. Det er uenig med Gardner, hvis man kan være det. Det er uenig med Gardner. Det er en veldig unuansert syn på apper, og hva er en app? Nei, altså jeg tror det er ikke noe...

app i seg selv er noe heldig som kommer til å bestå i halv fremtid, men det handler jo om å ha tilgjengelig de tjenestene du bruker på tvers av ulike plattformer. En app representerer en slags forbedring av mobiltelefonen, og i lyset av det så mener jeg at man kommer til å ha ulike tjenester på mobiltelefonen, uansett

grensesnittet mobiltelefon vil ikke forsvinne på grunn av digitale lydassistenter. Det er kanskje ikke det Garten betaler. Jeg sa jo at det var unngåelig. Det stiller spørsmål. Hvem som kommer til å ta den rollen egentlig?

Men da er vi tilbake til måten man må klare å jobbe for å følge kundene. Jeg tror det viktigste, hvertfall for oss som utvikler disse tjenestene, er å minne oss selv på hver eneste dag at det er ikke jeg som er kunden. Fordi jeg skal ikke lage en tjeneste for meg, jeg skal lage en tjeneste for de hundre tusener av kunder som vi har.

Og hva de velger å bruke, det er jo ikke alltid like godt å si. Hvis du bare sitter på bakgrunnen og prøver å tenke deg ut til det, da må man gjøre litt sånn som Facebook. Prøve å feile litt, komme med litt nye features, se hva som setter seg, gå videre med det. Se hva man feiler med, og trekke det tilbake. Vi har gjort det litt gjennom beta-versjonen av Facebook,

av nett- og mobilbanken. Så langt har vi kommet med ting som folk virkelig har trykket til sin bryst, det bruker veldig mye, det er integrasjonen med Coinbase, eller at vi har en abonnementsoversikt som viser

hvilke streamingtjenester du abonnerer på. Den har vi fått vanvittig mye tilbakemeldinger på, ved at folk bare sier «Jøss, jeg visste ikke at jeg hadde alle disse abonnementene». Og nå hvis de viser at HBO kommer jo ikke med Game of Thrones før i 2019, så da kan jeg avslutte den for nå. Men det handler om at de tingene du kommer med må oppleves nyttige i kundens hverdag. Hvordan har du kommet fra de tjenestene der?

Det er jo å lytte litt på kunden, se på kunddaten, se hva de gjør. Jobbe med på en veldig MVP-basis. Første versjonen ser jo ikke sånn kjempepen ut. Vi tar den ut, vi tester det, vi sjekker tilbakemeldingene. Vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger på begge deler, og har aktivt videreført det.

jeg gleder meg til den dagen vi kommer med noe som er skikkelig skivebom, fordi da viser det at da har vi klart å tenke tilstrekkelig utenfor boksen, at vi kan vise at vi også kan feile litt i dette settinget, for det er jo der Facebook er utrolig god. Plutselig mandag så ser det et annet ut, du synes det er helt forferdelig, Facebook skjønner at

og onsdag så er det tilbake til det gamle. Facebook kjører ikke rett ut på alle? Nei, de kjører på A, B, S ting. Det er litt sånn som vi også gjør det. Vi kjører ut gjennom de som har meldt seg på S-banken beta. Så de har jo sagt seg villige til at her kommer det til å komme litt ting som er litt sånn halvferdig, hvis det da

er litt nedertid på det, så er det beta-versjon. Men de som da vil ha en trygg og god mobilbank, bruker den ordinære løsningen. Og problemet med det er jo at du får de mest tech-sevige folkene. Altså det blir ikke et representert utvalg som tester det. Mens Facebook gjør det jo i det skjulte. Du vet ikke hvem...

Derfor får vi tenke at vi er bank, ikke Facebook. Noen begrensninger må vi legge på oss. Det er ikke så feil å gå for early adopters heller. De som egentlig forstår mest greia. Etter hvert er det veldig mulig at den forståelsen breder seg ut

i befolkningen, så jeg synes det er helt fint det dere gjør, Kristoffer. Ja, altså jeg kunne vært Skandabanken, jeg har vært Skandabanken-kunden, eller nå er det jo S-Banken, men det var jo det tidligere. Men når jeg skulle ha lån, så ble det så veldig, det var så...

Så dere har en prosess for å få lån som er litt sånn strukturert. Vi er litt strenge på akkurat hvem som kan ta det. Så det er noen som får tjene de pengene hos meg. Yes, jeg tror vi må avrunde. Det har vært veldig hyggelig å ha deg på besøk, Kristoffer. Det er spennende å snakke om PST2. Nå er jeg veldig usikker på hva som kommer til å skje. Alle er jo det på hva det faktisk vil føre til.

Mye nytt. Mye nytt? Det er jo ikke sikkert, er det? Det som blir åpenbart er at selve PST2-innføringen lar vente på seg, men det har jo vært mer en katalysator for tankesett hos bankene, slik at bankene åpner opp nå, uavhengig av PST2-tislingen, den ligger der, og den er der. Men så begynner man å teste hvordan man kan åpne opp for å da skape en sideverdi mellom seg selv og tredjeparter,

et eget spor. Og begynte å tenke annerledes. Sånn sett har jo PC2 allerede, altså diskusjonen om PC2 og det lille man har gjort forløpig har jo vært en suksess. Bare det er bra. Hvis vi bare avslutningsvis tenker på hva er hensikten ved PC2, er jo noe så unikt som et EU-direktiv som har som mål å fremme innovasjon. Og vi

Hvis det er det som er målet, så har man allerede nådd målet. For mindsetet og diskusjonene er jo helt annet nå enn det var for et par år siden. Det var gode avsluttende ord fra Kristoffer. Da sier vi takk for i dag, og så høres vi neste uke, og da er det vel Andreas Torsheim som kommer? Ja, som kommer. Det blir veldig interessant å ha han på besøk igjen. Takk for at du kunne komme, Kristoffer. Takk for at jeg var med.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.