‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

10/3/2016

Nir Eyal on «‎How to Build Habit-Forming Products»

I denne episoden av Shifter-podcasten snakker vi med Nir Eyal, forfatter av boken "Hooked: How to Build Habit-Forming Products." Eyal forklarer "Hook-modellen", en rammeverk for å forstå hvordan man kan lage produkter som folk bruker ofte. Han diskuterer hvordan man bruker modellen til å analysere eksisterende produkter som Facebook og Google, og hvordan start-ups kan bruke den for å skape habitt-dannede produkter. Eyal er bekymret for potensialet for misbruk av Hook-modellen, men mener at det er et etisk rammeverk for å sikre at den brukes til gode.

01:43

Bruk av "hook"-modellen kan hjelpe ulike bransjer med å skape sunne vaner hos brukerne.

07:47

Teknologiske produkter som Facebook og Google blir bedre med bruk, og bruker investeringer fra brukerne for å forbedre brukeropplevelsen.

13:26

Amazon har endret handlevaner, og konkurrerer nå med hvordan folk organiserer kjøp, ikke bare med andre detaljister.

18:01

For å oppnå suksess med online produkter, må man skape vaner eller fellesskap blant brukerne.

25:59

Investoren deler erfaringer fra investeringer, inkludert sin stolthet over å støtte Kahoot og samarbeide med grunderen.

Transkript

Nemnt i episoden

Hooked: How to Build Habit-Forming Products

Eyal's book that teaches how to build habit-forming products

Shifter

The podcast where the interview takes place

Corporate Innovation Day

An event where Nir Eyal is speaking

Oslo Innovation Week

The week where the event takes place

Abelia

The organization hosting the event

SKIFTER

A discount code for attending the event

Kahoot

A Norwegian company that Eyal has invested in

Facebook

A social media platform used as an example in the Hook model

Twitter

A social media platform used as an example in the Hook model

Instagram

A social media platform used as an example in the Hook model

Whatsapp

A messaging app used as an example in the Hook model

Snapchat

A messaging app used as an example in the Hook model

Slack

A messaging app used as an example in the Hook model

Google

A search engine used as an example in the Hook model

Amazon

An online retailer used as an example in the Hook model

Walmart

A competitor of Amazon

Hallmark

A company that sells ornaments and has a club for collectors

Hallmark Keepsake Ornament Club

A club for Hallmark ornament collectors

Product Hunt

A company that Eyal has invested in

Eventbrite

A company that Eyal has invested in

7 Cups

A company that Eyal has invested in

TechCrunch

A technology news website where Eyal has been featured

Ink

A magazine where Eyal has been featured

Psychology Today

A magazine where Eyal has been featured

Cefalo

A Norwegian outsourcing company

Bangladesh

A country where Cefalo employs developers

Harvard

The university that Mark Zuckerberg attended

Stanford

The university that Kevin Systrom attended

Chaucer

An English poet mentioned as an alternative to Facebook

Deltakarar

Guest

Nir Eyal

Host

Unknown

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

I dag er vi så heldige å ha forfatter, gründer, adferdsdesigntenker Nir Eyal på besøk i Skifters podcast. Nir er nemlig i Norge så aktuelt, da han kommer for å holde foredrag på Corporate Innovation Day under Oslo Innovation Week. Du kan derfor se ham 20. oktober, og har du ikke billett, så er du faktisk litt heldig, for hvis du bruker koden SKIFTER, så får du rabatt. Altså søk opp Corporate Innovation Day hos Abelia, og når du skal betale, så velg partnerkode og koden SKIFTER. Nir er også investor, og har blant annet investert i norske kahut.

I podcasten snakker vi om bakgrunnen hans, vi snakker litt om hukkmodellen hans og hvordan man applicerer den, og vi er også inne om hvorfor han investerte i Kahoot. Hvis du jobber med innovasjon, enten som gründer eller i en større bedrift, så anbefaler vi deg å høre på denne episoden. Nok mas fra meg, her er Nir. Så Nir, kunne du fortelle oss litt om din bakgrunn?

Jeg begynte i gaming og advertising-industrien mange år siden. I disse to industrien har jeg hatt vantaget til å se mange ulike eksperimenter. Jeg har jobbet med advertiser og gaming-styrer, og jeg så dem bruke ulike taktikker og persuasivteknikker for å få folk til å gjøre ting. Disse to industrien er masterer av mindre kontroll. Så fra denne vantaget,

Jeg har lært mye om hvordan enhetene forandrer behandlingen vår. Etter at min siste egen kompetanse ble kjøpt, hadde jeg tid på hånden, og kunne analysere hva jeg hadde lært i disse to industrien. Det jeg bestemte meg for å gjøre, var å stålte ned disse læringene om hvordan man kan forstå folk gjennom produkter spesifikt.

All sorts of people in all sorts of different industries could use these same techniques for good, right? So that it doesn't have to be social media and games and advertisers that use these techniques. My hope is that we can use these same exact techniques that get people to repeatedly check apps and games and et cetera to use those same techniques to help people build healthy habits in their lives with the products that they use.

Cool. La oss gå inn i modellen, du kaller den "hook"-modellen. Hva er den, og hvorfor bør noen som skaper produkter være med om denne modellen?

Det er en del av høyestandard-modellen. Hvis du bygger et produkt som krever utførelse, hvis du ønsker at folk kommer tilbake til ditt produkt eller service på egen hand, det betyr at du ikke må spende penger på å kjøpe, du ikke må sende dem en masse spamme-messinger. Hvis du har målet å få folk til å sjekke dette produktet, appen, webseiten, noe som det kan være, på egen hand, ut av habitt, da må du skrive en høyestandard-modell.

Bygget er at ikke alle bedrifter må formere en habitt. Det er mange måter å få folk tilbake. Hvis din bedriftermodell er en habitt, som noen av de mest grunnleggende bedriftene i den siste dekaden, Facebook, Twitter, Instagram, Whatsapp, Snapchat og Slack,

Alle disse firmaene, fundamentalt, har bygget user-havits. Hvis de ikke kan lage en user-havit, dør de. De går ut av business. Hvis du er i denne slik businessen, hvis du begynner å forstå disse habitene, så må du ha en huk. En huk har fire basale deler. Kan jeg forstå deg litt der? Du sa at det er et slikt type produkter som

er nødvendige på forhold til forhold til hver type produkt. Er det rett? Ja, ikke alle bedrifter trenger et forhold til forhold til. Du kan ta folk tilbake med ader, du kan ta folk tilbake med search engine optimisering, du kan åpne opp en fysisk storefront, du kan åpne opp en skjerm på en korte. Ingen av disse bedriftene må ha et forhold til forhold til.

Jeg ser det. Men de store bedriftene som Facebook, Snapchat og Twitter, de er uansett om du har en vennlig, for annars er det for kjøtt å kjøtte deg tilbake. Er det rett? Ja, det er rett. De bedriftene kunne ikke støtte deg. Kan du forstå at Facebook hadde å betale en ad til å bringe deg tilbake til siten hver gang de gikk ut av bedriften? De kan ikke forstå å gjøre det.

Ok, så la oss gå inn i modellen. Jeg er veldig usikker på at jeg har lagt deg til å snakke om den. Jeg elsker den, så gjør det mer. Jeg vil gi deg en liten overvei på modellen. Det er mye mer i boken, så jeg har brukt den her for å snakke om den snakk.

Men i alle fall har Hook-modellen disse fire basiske stegene: en trigger, en aksjon, en utfordring og et investering. Så, triggerer, det er to typer. Den som de fleste er nærmere av er ekstrem trigger, som er noe som forteller brukeren hva å gjøre neste med noen slags informasjon. Så det er en kall til aksjon som klikk her, eller kjøp nå, eller spil dette. Noe som forteller deg hva å gjøre neste.

Internale triggerer kommer vi tilbake til i en minutt. Neste steg av kjøkkenet etter externale triggerer, så la oss si at i Facebook-situasjonen får du en notifikasjon, en e-mail som sier "Hey, se hva som skjer på Facebook." Aksjonen er det enkleste behandlingen i forhånd til en utfordring. Det er noe så lett som å klikke på en knapp, eller spille en YouTube-video, eller en snakk på Google. Disse utrolig enkle aksjoner som vi gjør med mindre eller mindre sannsynlig tro. Så kommer denne variablen utfordring.

Og denne variablen er der brukerens skratt er. Men det forstår dem at de ønsker mer. Det er noe mer de ønsker å utforske, og det er der variablen kommer inn. Dette kommer fra noen veldig gamle forskninger fra BF Skinner i 1950-tallet om hvordan når en utfordring er givet på en variabel skjerm for forhånd, blir vi mer engasjert. Det er mer forholdsformel når det er variablen involvert. Vi kan snakke mer om det også.

Ja, og med "varibild" mener du at det ikke er forhåpent hva som kommer til å skje, ikke sant?

Det er ikke bare online, men hva gjør sport?

Hvorfor ser vi en fotballgame? Hva gjør romans interessant? Hva gjør en novell eller TV-show verdt å se? Det er variablete, uansettelsen. Hva skjer neste? Det er i kjøret av alle disse produktene som er så habittreffende. Du nevnte Google i boken som et habittreffende produkt. Er Google...

You probably wouldn't know the search result, right? Otherwise you wouldn't be searching. But still, you're seeking to

for å løpe et spørsmål. - Riktig. - I Facebook løper du ikke et spesifikt spørsmål, du løper kanskje en kjøring av en bortom. - Riktig. Jeg vil si at det er et veldig pertinert spørsmål. La oss ta denne hovedkanten for de to, siden du har nevnt dem. For Facebook er spørsmålet

Det er vanskelig at du sier at det ikke er et problem. Jeg tror det er et av de største problemer som mennesker har hatt i de siste 200 000 årene, og det er å forsøke sosial tilknytning. Vi er en tribal spesie. Vi liker ikke å være alene. Når vi er forlatt alene...

Vi dør. Litt. Vi blir depresert, og vi dør. Så folk trenger hverandre. De trenger sosial tilknytning. Og hva Facebook gjør, er å gi folk sosial tilknytning over tusen av myre fra hverandre. Og så er det det som er det. Det er det internse triggeret for noen som bruker et produkt som Facebook, er denne behov for tilknytning. På Google er det uansettelse. Jeg vet ikke hva som er svaret til noe. Hvor skal jeg gå og få det?

The action is to open the app, or in the case of Facebook, in the case of Google, it might be do a quick search result. And the variable reward on Facebook is what's posted, right? What's going on on Facebook as you scroll the feed. On Google, it's where is my search result? And there's of course variability there, right? You're hunting in those search results for which one of these links is going to give me the answer I'm looking for.

Men hva om det er noe du vet at du kjenner for på Google? Noen ganger søker jeg for en resep, og jeg vet hvilken site det har, og jeg vet hvilken resep det er. Men jeg bruker Google i stedet for å gå inn på sitene, fordi Google er en bedre søkning. Så noen ganger vil produktene inserte variabilt, og andre ganger opererer de i forhold som er inheterlig variabelt.

Så i fallet av Google, søkning for noe er inherentlig variabelt. Det er alltid en spørsmål om hvor er det jeg ser på? Det er alltid variabelt. Og uansettelsen er, hvordan får jeg det? Hvordan finner jeg det så snabbt som mulig?

Så noen ganger vil mennesker ønske å addere uansettelse. For eksempel, hvis intern triggeren, hvis itjen er bortom, så vil du ønske å insertere variabiltet for å fornøyde. Men hvis intern triggeren er uansettelse, så vil du ikke nødvendigvis ønske å insertere variabiltet, fordi det er allerede variabilt. Så i stedet for det du gjør, gir du useret større agens, større kontroll over noe som er inheterlig variabilt. Så eksempelet her er, se, hvis din laptop plutselig krasjer, ikke?

Det er en utfordring, men det er ikke så engagerende. Vi hater det, for selv om det er en utfordring, har man ingen kontroll over det. Hvis det er en situasjon som er utfordrende, som Google eller Uber, så vil en kompani ødeleggende kontroll over noe som er utfordrende.

Det er sånn at det er utfordringen, hva skjer etter utfordringen? Så finner vi investeringen. Investeringen er der brukeren legger noe inn i produktet i forhånd til en fremtidig tilbud. Noe som gjør produktet bedre med bruk.

and loads the next trigger. So something that brings the user back with use by making it better and better and better with you. So on Facebook, every time you like, every time you comment, every time you submit a photo, every time you give them any data, any time you accrue friends,

Alle de tingene du gjør er form for investering, både passivt investering og aktivt investering i siten. På Google er det faktisk at når du søker, så forteller du søkningen, basert på dine klikk, hva du er interessert i, hvordan du skal forbedre resultatet. Og i faktisk, det er evidens at det er sånn. Hvis du logger ut av Google, eller hvis du går inn på Google på inkognitiv måte,

Du får faktisk veldig ulike resultater enn når Google vet hvem du er, fordi de har bygget et profil, de samler data om deg, gjør dine søkninger bedre med bruk, i stedet for når du går inn i Cognito og de vet ikke hvem du er, så ser du helt ulike søkninger. Så det er et eksempel av investering. Jo mer du bruker produktet, jo bedre det blir. Og dette er en veldig stor deal. Ja, men...

- Sorry, sorry, go ahead. - That property is something that you, it's very difficult to replicate in offline products, in that most offline products, things in the physical world, made out of atoms, supposed to bits, they depreciate, they lose value with use, right? So your clothing, your chair, your table, everything that you use loses value.

Men det utroligste med disse teknologiske forvandlingene er at de gjør det annerledes. De oppfatter i verdien fordi av dataene vi tar inn i dem, følgere, reputasjonen vi har på disse plattformene, de blir bedre og bedre til å bruke. Hvor krusiv er forskjellen mellom dette å være eksplosiv?

Gmail. Når du skriver en e-mail og støtter mer data, blir det mer kvalifikt. Det er veldig eksplosivt, for man kan se det.

Men når Google bruker dine klikk for å bedre dine søkninger, er det implisitt. Du ser ikke det, men det er bare bedre. Er det en forskjell der, på grunn av at du skaper en habitt? Det beror på produktet. Det er ingen regling som gjør at det gjelder alle produkter. Jeg tror det er prinsippet mer enn applikasjonen. Er dette bedre eller det er bedre? Jeg tror svaret er

Do it all. If you can. Very few companies have the luxury to do more than one of these investment techniques. What I see much more frequently is that companies don't ask for investment at all. The traditional orthodoxy around how we build products, specifically online products,

er at vi bare får brukeren til å kjøpe ut så snabbt som mulig. Gjør det til din kart, gi oss dine penger og gå ut av her. Og det er en forståelse, fordi vi fokuserer så mye på å kjøpe ut, og vi må fokusere mer på å kjøpe inn.

Så det typiske å sjekke ut steder er e-commerce, eller webshopper. Kan du skrive en webshop? Er det mulig? Absolutt. Jeg tror det beste eksempelet er Amazon. Amazon er...

Dette er det som gjør at det er en stor problematikk.

should be freaking out right now. Because Amazon has captured the habit even away from Google. People will go to Amazon.com before they go to Google.com or Bing.com when they need to buy a product. 50% of consumers, I think this was only in the United States, but that's phenomenal. And if you think about it, Amazon is no longer competing with the habit of shopping at its competitors. They actually don't even care about Walmart anymore. The habit they're going for

er å opprette skjermen på skjermen på liste. Tenk på det. Det de ønsker er å gjøre det lettere å bruke de Amazon-servicene, ikke bare appen, men også Amazon-servicene, slik at det er lettere enn å skrive ned hva du vil kjøpe, slik at du kan kjøpe det senere. Og evidens for dette er, se på deres strategi over de siste fem årene, mellom

Takk for at du så på.

at de utgjorde, og alle i USA har en dag som er April Fools-dagen, hvor folk spiller jokker på hverandre den dagen. Alle trodde det var en jokk. Det er ikke en jokk. Det er geniøs. Hva de gjør, er at de gjør det så du kan kjøpe et produkt som du regelig kjøper,

by not having to go online at all. You just push literally one button and diapers will come to your door the next day. Then you've got the Amazon Alexa, the Echo device, where it's all voice driven. You just say, Alexa, order me more diapers and boom, it's on its way. So they are really in competition with this old habit of the shopping list, not even their competitors anymore. So online retail, it must form a habit or else you're in big trouble.

La oss si at du ble CEO av en online-retail-stasjon i morgen. Hva skulle du gjøre når du har konkurrenter som Amazon? Prøve å selge til Amazon, det ville være et godt første. Jeg tror du må forandre mindsetet for hvordan vi interagerer med konsumenter. Jeg tror at hvis du er under denne oppsikten,

at alt vi må gjøre er å lage en god produkt og at det er bra nok, så er du i for en stor overraskelse. For det er ikke de beste produktene som vinner. Det er ingen regling, ingen 11. ordning som sier at den beste produkten vinner. Det er ikke den beste produkten som vinner, det er produkten som kjøper monopolen i mennesket. Den første til å vinnere løsningen. Det er den som vinner markedet. Så hvis Amazon har monopolen i mennesket for e-markedet,

Det er utrolig å starte en landskap. Denne kriget er fortsatt i forhold til. Det kan være for tidlig for noen kategorier av produkter. For eksempel bøker. Det er for tidlig. Det er en forhold som er tatt for. Men ikke med alle vertikale produkter. Det kan være andre produkter som du kan gjøre bedre jobb med. For å formere en konsumerteknikk. Men hvis du tenker at du kan...

sell stuff online and people will magically find you when they remember you, I think those days are quickly numbered. So instead, what I would recommend doing, the problem is that for many companies, using their product, buying the product, is just not frequent enough. So the bar that I talk about in the book is that your product has to be used within a week's time or less, or it's not going to become a habit.

Det er derfor Amazon er så smart til å bli en "everything store". De vil ikke bruke dem bare når du trenger bøker. De vil bruke dem hver gang du trenger noe. I San Francisco, og dette er en av testgrunnen der de er, bruker jeg Amazon for kjøkkenene, for filmene, for alt jeg kan kjøpe på Amazon. Jeg kjøper på Amazon. Jeg er også en kjøpende. Jeg elsker sammenhengen.

For å få fullt utslutning. Det betyr at for noen som selger noe online, kan det ikke bare være om dine produkter. Hvis dine produkter ikke er noe folk bruker i en uke eller mindre, og se, de fleste produkter som er kjøpt online, er ikke ting folk kjøper i en uke eller mindre,

Du har noen valg. Her er tre valg du har. En er å finne ut hvordan du skal ut av det. Det er det største tilfellet. Hvis ditt produkt ikke blir konsumert ofte, kan noen andre spise din mat, uansett om du finner ut hvordan du skal ut av det. De andre to valgene, som er mer kjærlige for folk, er å bygge inn kontent,

eller kommunitet rundt ditt produkt. Hva betyr det? Så hvis ditt produkt ikke er noe som kan bli en habitt i seg selv, hvis det ikke brukes fremgående til å bli en habitt, prøv ikke å gjøre at du bruker produktet som en habitt. Det du kan gjøre i stedet er å bygge en kommunitet rundt denne habitt. Så for eksempel, det er en

Dette er et amerikansk-centric eksempel, men det er det beste jeg kan tenke på. Det er en veldig gammel kompani som heter Hallmark i USA som gjør ornimenter, kristneornimenter. Nå, dette er ikke et frekvent kjøpt produkt, ikke sant? Folk kjøper kristneornimenter en gang i året. Men det Hallmark har gjort i år og år nå er at de har noe som kalles Hallmark Keepsake Ornament Club.

Klubben har over 300 000 medlemmer. Det er en stor klubb. Det interessante med klubben er at ornamentene er bare grunnen til det folk virkelig ønsker, som er å sammenheng til andre mennesker. De som er kollektører av disse ornamentene, de samles sammen i steder, de kommuniserer via e-mail, de er i kontakt hele tiden.

ut av forholdet, det er forholdet som når det er tid til å kjøpe ornamenter, de kjøper mye av dem men egentlig er målet av dette klubbet å gi folk en samfunn, det er det produktet er om. Det andre eksempelet er kontent, så det er en eksplosjon nå i kontentmarked

hvor mennesker finner ut at, se, da det er mer mulighet til å reise folk som er interessert i hva du gjør, de ser på å konsumere ut av habitt, ikke sant? Så interessante artikler, lifestyle-spillene, selvsagt nyheter, det er så mange steder å finne den informasjonen nå, og det er ikke nok. Så mennesker finner at de kan gjøre en god jobb av å holde folk engasjert med

Så du sier at vi er i en era hvor

hvor vi kanskje kan kalle det enden av et produkt, eller at produktet bare får deg til startlinjen. Da må du faktisk bygge, bygge den beste habiten er faktisk det som vil forskjelle deg og gjøre deg vinn i konkurransen. Jeg tror bare at å ha en storefront online er en veldig gammel...

antikvært modell. Hvis du tenker at i offlinere, så må du bare åpne en stor, og folk vil gå ned og kjøpe ting. Det fungerer ikke online mer. Og grunnen til at det ikke fungerer er at folk glemmer at du eksisterer.

For denne enkelte fakten. Så hvis du ikke kan skrive en habitt, hvis du ikke kan få dem til å prompere seg selv til å komme tilbake, det betyr at du skal ha å spenge penger til å opprette de menneskene for alltid. Du skal enten ha å spenge penger ved å sende dem messager, du skal ha å spenge penger ved å rentere utgiftsspasen på noen annens site. Så det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Hvis din business model kan forholde det, det er ikke et problem. Jeg sier bare at hvis du ikke formerer en habitt, du kan

- kompetitivt på en utfordring. At noen kan komme inn og ta kjøkkenet av deg - - ganske enkelt, hvis du ikke formarer en venn. Hvordan kunne start-ups leverere dette?

Ja, så det beste du kan gjøre er at hvis ditt produkt krever en habitt, hvis det er et produkt som bruker fremdeles brukere som bruker det produktet og kommer tilbake på deres egen, det beste du kan gjøre er å ta ut denne høkmodellen, denne fire-steg-prosessen som jeg beskrev tidligere, og det er detaljert i min bok. Og med bare en pensel og papir kan du sitte ned og spørre deg selv disse fem fundamentale spørsmålene om

Hva er intern triggeren? Hva er ekstrem triggeren? Hva er det enkleste behandlingen en bruker i forhånd til en utfordring? Er utfordringen forfølgende, og gjerne gjerner brukeren å ønske mer? Og så finner vi hva investeringen er som brukeren gjør for å gjøre det mer sannsynlig for dem å komme tilbake i fremtiden. Ved å spørre seg disse fem fundamentale spørsmålene kan du redde deg mye hendel, mye vanskelig tid og mye vanskelig penger ved å sørge for at du har en huk før du bygger inn

Teksting av Nicolai Winther

Så hvordan vet du om du har en god huk?

om våre forståelser er korrekte. Har vi gode internse triggerer? Er aksjonen lett nok? Er utfordringene utfordrende? Og er brukeren investerende på en måte som tar dem tilbake? Så da må man faktisk bygge noe og teste disse forståelsene. - Og dette betyr også for folk som jobber i større samarbeid med innovasjon, fordi jeg forstår at dette er lettere for start-ups å gjøre når de ikke har produktet, når de begynner fra start.

enn å begynne i større samfunn med et stort kultur og rutiner. Det kan være å prøve å forstå at du må gjøre det på en annen måte. Hva synes du? Ja, det er vanskelig å ha store mennesker. Men det er ikke bare store mennesker. Det er to steder hvor folk bruker å kalle meg for å konsultere eller hjelpe dem.

I veldig tidligere dager, når det bare er en idé, eller kanskje det er en tidligere prototyp, at de har mye frihet og lege til å forandre produkten. Så de kaller meg da for å se hvordan de kan, før de har spist mye tid og penger på produkten, hvordan de kan sikre at det øker sikkerheten. Så det er det jeg mest liker å være involvert i.

The other place that I get called in is when typically a venture capitalist will call me and say, look, we just plowed a ton of money into this company. They were doing great. They were growing. They figured out how to make their product go viral. And then we put in the money into the startup, and nobody sticks around. Right?

Nå er det en lekerbukk, det betyr at kjøpene kom inn, men kjøpene gikk ut. De er ikke sammenlignet, de bruker ikke produktet. Det er en trådlig tid å komme inn. Når jeg kommer inn, er jeg plommeren for å stoppe leker. Jeg må finne ut hvilke av de fire tingene som er misset. Trigger, aksjon, utgift, investering. Så høyreget blir en diagnostisk tool, som er veldig nyttig. Hvis ditt produkt ...

Let's say you have a product in market already that needs to become a habit, but users aren't engaged, they're not coming back. Well, then all you have to do is ask yourself those questions we talked about earlier about the hook, and you can hopefully diagnose what's wrong with your hook. And then, you know, I would say about 50% of the time,

Vi finner ut at det er noe som er ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske gans

Ja. Har du en historie hvor du har sikkerhetsfullt

- å bruke dette til å oppleve et produkt? Jeg har satt penger i hodet med mange produkter. Mange ganger når jeg ser en kompani som kommer til meg for konsultasjonsservis - - og jeg liker den kompani, så kan jeg til og med investere. Jeg har gjort flere investeringer nå. Jeg har investert i Product Hunt, Eventbrite - - en god produkt i psykoterapi-spasen som heter 7 Cups -

Og selvfølgelig er min eneste investering i skandinavisk område denne kompani Kahoot, som jeg er veldig stolt av å være en investerende i.

Kahoot er ganske kjent i norsk start-up-familie. Jeg har snakket med CEO-lederen noen ganger, og vi hadde en presentasjon på et event. Han sa fra et sted at investereren han var den største med var deg. Kan du fortelle oss hvordan du sammenlignet deg med Kahoot?

Jeg tror han hadde lest min bok da vi først var sammen. Han kom til meg i veldig tidlig tid. Han gjorde noe jeg elsker. Det som er så mye i hjertet min er når en entreprenør leser boken,

Jeg prøvde å gjøre boken praktisk, og gi instruksjoner på hvordan man kan bygge en høk. Det var det Johan gjorde. Han sendte meg høkenet og sa: "Her er hvordan vi bruker høkenet. Hva synes du?" Han sendte meg en bilding av høkenet. Han skrev ut alle de fire stegene. Han kjente hva han gjorde etter å ha lest boken.

Så jeg kom inn og sa at dette lukter, men vi kan kanskje forandre dette, eller hva med å gjøre dette litt bedre? Jeg var så imponeret av hvordan han tok det til høyre og hvor solidt han var, at jeg spør om jeg også kunne bli en investerende. Hvordan kan investerende bruke dette modellet til å evaluere fremtidige prospekter?

Det gjør jeg. Jeg investerer mye i angelinvesteringer. Hvis jeg ser på en kompani, er det bare en av tre ting jeg ser på. Jeg ser også på "GEMS". Jeg skal faktisk publisere dette artiklet. Jeg har ikke publisert det, men det blir på bloggen i de neste uker. Jeg ser på GEMS. Det betyr "gross".

engagement and monetization. Growth, engagement, monetization. So each of these three things is necessary but not sufficient. So growth has to do with how you acquire new customers, how good you are at finding people who need your product. Engagement is all about what we've been speaking about so far. How do we keep people coming back to our product and service? And then monetization is how do we turn the value we create into cash? And is there enough of a market...

utenfor å vokse en stor samfunn. Så, samfunn, alt om forholdene er bare en av tre nødvendige komponenter, så jeg ser for alle tre. Men når det kommer til samfunn spesifikt, ved å se gjennom lensen av HOOK-modellen, er det en ganske god måte å filtre ut samfunn som

har ingen mulighet til å lage en habitt hvis de ikke fyller ut de fire kvadrene i høyden. Så det er et veldig godt filter for meg å se på en kompani som sier "Ja, vi kommer til å være så habittformet som Slack og Instagram og Whatsapp" eller noe annet. Men hvis de ikke kan fortelle meg høyden, så investerer jeg ikke.

Smart. Hva om etikken av hook-modellen? Jeg har lurt noe i boken din at hvis den ikke kan bruges for dårlig, så er den ikke en supermål. Og under

for å forstå behandling og kraft av forhold kan være brukt for dårlig, kan det ikke? Ja, jeg tror det kan. Jeg tror det er noe jeg er bekymret over nok at jeg har skrevet en hel del i boken som heter Moral av manipulering. Jeg snakker om denne etiske testen som jeg gir til designere. Dette er en test

ikke for deg å bevare andre eller andre å bevare deg, det er bare en test jeg bruker. Hvis du er en designer, en entreprenør eller en invester, og du vil spørre deg selv om du bruker dette for godt, er dette noe jeg spender min menneskelige kapital, min lignende tid på jorden, vildt, så er det en to-part-test. Og den to-part-testen går slik. Den første parten av testet er,

"Er jeg gjør noe som materiellt forbedrer menneskene?" Når du ser deg i møtet og spør deg om det du jobber på, er dette materiellt forbedrer menneskene? Bare du kan gjøre denne valgjudgjørelsen, men det er en "ja" eller "nei" svar som må komme ut av deg for det. "Er det noe jeg jobber på som materiellt forbedrer menneskene?" Den neste delen av denne spørsmålet, det er ikke nok, er det ikke nok av en test. Den neste delen av testet er: "Er jeg denne brukeren?"

Er jeg brukeren? Hvorfor gjør jeg folk å svare på den andre delen av testet? Fordi det er en regjering om å gjøre småpås. Har du noe å vite om den første regjeringen? Jeg vil ikke ta deg på spot her, men har du noe å vite om det? Ikke gjøre småpås? Kjent. Ikke gå høy på ditt eget forhold. Det er den første regjeringen om å gjøre småpås. Ikke gå høy på ditt eget forhold. Så jeg forstyrrer folk til å brekke den regjeringen.

Hvorfor? Fordi hvis du bruker produkten din selv, blir du første til å vite om hvilke delateriske effekter produkten har. Så jeg forstyrrer deg til å brekke denne rullen. Så hvis du er den slags person som tror at det er materiellt forbedring av menneskens liv, og du er også brukeren, så er du hva jeg kaller en facilitator. Og jeg synes det er en god moralt sted å være. Fordi du bygger noe for deg selv.

Teksting av Nicolai Winther

og de trodde at det materiellt forbedret menneskene. Jeg synes det er en god moral til å være. Du kan ta penger ved å svare negativt på de to spørsmålene. Dette handler ikke om om du kan ta penger eller ikke. Hvor er et etisk tilstand? Det er et godt sted for deg å bestemme om dette er en god måte å implementere disse teknikkene selv.

Det viser ikke om vi bestemmer andre menneskes produkter. Det som er på menneskene mindre er om folk ikke er addikte til Facebook. Mark Zuckerberg syns at han hjelper folk, men er han det? Er folk ikke overbevist på Facebook og addikte til det? Det er en annen spørsmål. Jeg vil si at det er en del av det.

disse produktene har stort sett forbedret livet vårt. Og det er alltid en slags tilgang. Det er alltid en tilgangsperiode til noen nye teknologier. Men på og med, folk vil ikke gå tilbake til dager før disse teknologiene. Men forståelig, hver gang vi har en ny teknologi, er det alltid negative forhold. Den første personen som inventerte skjepet, inventerte også skjepet Rekt.

And I think what we're seeing is that there are, of course, negative consequences to using these technologies or using these technologies too much. And so what all of us have to do is to figure out how to put technology in its place. But I think for the vast majority of people, that's a personal responsibility issue, right?

Hvis Facebook ikke sluttet i morgen, og vi alle begynte å lese Chaucer, så ville folk se TV, de skulle se fotball, de skulle gjøre andre ting for å bli fornøyd, for å spille tid på å gjøre andre ting. Jeg tror at det vi må spørre oss selv er, hvordan vi kan sette teknologi i stedet, hvordan vi kan få disse teknologiene til å servere oss, i stedet for å servere dem. Men jeg tror at det er en personlig spørsmål.

Takk for innstillingen din. Når du er ute og konsulterer, hvilke problemer er de største du møter? Det største problemet jeg ser er at folk ikke tenker på psykologi alls.

De tenker at hvis produkten er teknisk bedre, hvis den er teknologisk større, så vil den regne større markedsadopts. Og det er bare ikke sant.

Som jeg sa før, er det ingen sikkerhet at den beste produkten vinner. Den største problemen jeg ser er at, særlig i en kompani som er redd av ingeniører, i forhold til folk som forstår konsumersykologi, er at de tror det er nok å ha en god produkt. Mark Zuckerberg hadde to majorer før han droppet ut av Harvard. Han var en komputerskaps- og psykologimajor.

Kevin Systrom, founder of Instagram, was a symbolic systems major at Stanford, which is a combination of computer science and psychology. These people have backgrounds in psychology. They understand what makes you click and what makes you tick better than you understand yourself. And so I think that's the biggest problem I encounter, is that people think, well, if we just make the product better, then that's enough. And that's not enough. You also have to understand how people work, their deeper psychology, in order to make better products.

- Takk for at du var med, Nir. Det har vært veldig interessant å snakke med deg. Du kommer til Oslo den 20. oktober. - Jeg kommer. - Er du nødvendig? - Veldig. Jeg kan ikke vente.

Det er kult. Og du vil være på et event som heter Corporate Innovation Day under Oslo Innovation Week. Gi oss pitchen. Hvorfor bør vi ha folk til å se deg? Jeg vil gjerne se deg der. Det vil være greit. Så mange som kan være der og er interessert i å bruke psykologi til å forandre userbehavet, det vil være fantastisk. Jeg vil gi en

overvei av min modell, men med mye mer dømt enn vi snakker om i dag. Jeg vil vise eksempler, jeg vil vise case studies om hvordan man kan putte denne teorien faktisk inn i praktikk.

Det høres ut som det er greit. Og i faktisk, hvis du vil gå, og dette er til våre lyttere, så kan du bruke koden SHIFTER, og du går under partnerpass, og du får faktisk en diskount. Så du bør bruke denne koden, og få en diskount, og gå til Cinear, det er

Han er en verksomt opptatt tenker i behøvelsepsykologi. Og boken din har vært på bestselling-listen på Wall Street Journal, er det rett? Det er det, ja.

Ja, og du har også bloggen som vi bør ønske folk å se på. Det er nirandfar.com. Og du er også på TechCrunch, Ink-magasinet og Psychology Today. Så Nir, en gang til. Takk for at du tar tid til å gi oss noen innledninger på behøvende psykologi.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.