Velkommen til Skifters podcast. Jeg heter Per-Ivar Nikolaisen og er redaktør og gründer her i Skifter. I dag har jeg med meg Madeleine Bjørnstad-Rød, gründeren av investeringsappen StackXMe. Appen har som mål å få flere kvinner til å investere i fond og aksjer. Madeleine deler historien bak appen, hvorfor hun startet den, hva som driver henne, og hva hun mer må til for å få flere kvinner til å satse som gründere.
Hun snakker også om oppturer og utfordringer, blant annet hvordan folkfinansiering har vært en viktig brikke, og de dramatiske vendingene rundt forsøket på å kjøpe opp et svensk selskap. Til slutt ser vi fremover planene videre for StackXMI, og hva skal Madeleine gjøre i sitt neste grunneliv?
Skal vi ta det helt tilbake til begynnelsen, så startet jo egentlig stakk med at jeg byttet fra Pareto NSV Banking over til Pareto Asset Management. Og så lærte jeg meg alt om fond, og at det var lurt og alt det der. Og så begynte jeg å sjekke litt med veninner om de investerte i fond. Og så var det egentlig veldig skralt. Selv blant min vennekrets av denne håret som er god metall, god å jobbe. Vi hadde ikke barna nå, og eidleiligheter. Så de kunne jo spart ut husene hvis de måtte, men det de gjorde var å betale ned på boliglånet.
Da skro de meg at dette er et marked som ikke blir benyttet. Kanskje vi kan ta en markedsplass her.
Og så det som vippet meg over til starten var at jeg jobbet mot litt profesjonelle institusjoner i Storbritannia. Jeg skulle bygge opp Storbritannia for Pareto Asset Management. Og når du snakker med de så har de sånne lange due diligence questionnaires som det heter. Hvor får de å komme gjennom til på den neste delen av forandringen. Da er det kanskje et intermøte, de blir litt interessert og så får de masse merke til å komme gjennom.
På mange fall spør de om de har kvinner i styret, kvinner i forvaltning, kvinner i ledelsen, kvinner i ledelsen, minoriteter i ledelsen, minoriteter i styret, minoriteter på forvaltningsteamet. I Pareto var det nei, null, null, null, null på begge. Det ble vanskelig for meg å gjøre jobben min internasjonalt med profinstitusjoner der.
Litt engasjert i at vi skulle ansette en kvinnelig forvalter, fordi da kunne jeg selge mer. Det var helt egen interesse. Når du begynner å bli litt engasjert i det, så begynner du å grave i det. Da begynner du å komme bort i statistikken om hvor få kvinner som investerer, og hvor lite de investerer. På forvaltningssiden er det bare 9% kvinnelige forvalter i Norge, og det er faktisk dårligere enn internasjonalt.
Så der ligger vi lengre bak. Også har vi blitt gode på å spare tallene, men det blir ikke forvaltere av det. Det gjør det ikke. Og det er mye makt i det å være den som styrer hvilke prosjekter som skal få penger. Hvis man er storeier, så kan man gjerne ta styreplasset.
Så det begynte også bare å digge opp en slags indre sens av urettferdighet. At det blir så skjevt da når det står for kvinnlig forvaltning. Og så ser du at kvinnelige arvinger, jeg har holdt et foredrag for formue på en kvinnekveld i Larvik, og alle de jeg satt på brommet jobbet i barnehage.
Ja, av de arvingene. Skolen og barnehaget. Det virker som at de kvinnene som arver penger, og egentlig kunne gjort ganske mye med det, fordi man kan gjøre masse bra med penger, velger å gi det videre til noen andre. Forforvaltere kanskje i formue. Kanskje det er valgjort. Det kan godt være det. Men de gir jo fra dem den innflytelsen da.
Så jeg ble litt sånn, ok, men kan vi ikke på en måte motivere, kan ikke det være kult da? At kvinner også tar tak og eier og er med å bestemme hva de trenger det skal brukes på?
Og så gikk jeg gjennom masse plattformer og sa at jeg skulle lage en plattform. Det er helt andre typer plattformer, så det var bare litt sånn jeg kom på det. Du har jo Nordnet og disse store aktørene. Man kan jo når som helst bare opprette en konto der. Ja, men det jeg merket selv da, da jeg fikk min første bonus i Pareto, det var at jeg skulle investere de pengene selv.
Første året så kjøpte jeg bare aksjer. Jeg var på alle morgenmøtene og hadde masse ting jeg ville kjøpe. Du blir jo solgt av dine analytikere. Men så var det to år, tre år, så begynte det å bli mer penger. Og jeg begynte å tenke sånn, ok, kanskje jeg skulle hatt noe
Jeg hadde hørt at indexkontoen var lurt. Så går jeg inn på Pareto Online, deres online løsning, og så skjønner jeg ikke bare. Selv jeg som har en masse grad i finans, jeg jobbet på det tidspunktet, fem år i investment banking, jeg vant å jobbe i Bloomberg, jeg er ikke rent fortalt på noen måte, men nå er det bare noen av mine egne penger.
Så var det en helt annen uro. Jeg skjønte ikke hvordan det skulle gjøres. Det endte med at i Pareto kan du ringe meglene og så har du internpriser og det er ikke så ille. Så jeg fikk en megle til å hjelpe meg med å kjøpe indexfond. Og til og med han visste ikke forskjell på indexfond og ETF, så jeg endte opp med å kjøpe en OBX ETF. Så Oslo Børs Index med ny ETF-format.
Det betyr at du kan selge den litt raskere, eller at det på en måte er en slags nærmest du kan kjøpe og selge som en aksje? Ja, altså det er et børsnotert fond. Så det er jo på en måte litt samme som et indexfond i vanlig fondsformat, men det er mer kostnader rundt det. Ved å kjøpe seg så er det kortasje. Så akkurat på index så vil jeg anbefale det i Norge. I USA er det blitt ganske populært, for der har du ganske mye zero commission-kontrakter.
type løsninger, fordi markedet der er så ultralikvide at man kan leve av i hermetegn det å være en sånn payment for order flow provider som Robinhood. Men til og med Robinhood, vi så på deres redskap i går faktisk, bare for sammenligne, og selv de da som har miljødere dollar i assets under custody, de tjener jo bare peanuts, 40 millioner dollar tjener de på det, payment for order flow, når det er null commission, sant? Det de tjener penger på er options trading og crypto.
Mens i Norden er det såpass små illikvidnemerkeder at det er kostnader. Man må ha kortasje, og her er folk villige til å betale for den tjenesten. Det er å få skatterapporteringen sin. Du kan jo handle på e-tourer, men der må du gjøre alt av skatterapportering selv. Du får ikke noe hjelp, du får ikke noen analyse, du får ikke noe academy som vi har.
Så vi ser at det er betalingsvillighet hvis du får en bedre tjeneste. La oss lage en bedre tjeneste som appellerer mer til nybegynnere, som ikke gir den følelsen som jeg fikk når jeg gikk inn på Pareto online, som var sånn: "Hva er alle disse tallene? Er ikke noe greia? Jeg må ha litt hjelp." Og så er det jo ikke alle som kan ringe innmøgler. Og så spurte jeg da Kristine, som var min medgrunne, om hun trodde, fordi jeg ble også litt engasjert i at vi må jo lage noe som
som kvinner også har lyst til å bruke. Jeg har sett dokumentarer om at Nike plutselig revolusjonerte når de kom med "women's running shoes" og "women's train-crate clothes". Der skjedde revolusjoner på andre ting. Barberhøvler. Selvfølgelig bruker ikke kvinner de samme barberhøvler som menn. Vi har et helt annet bruksområde. Den typen ting kan vi gjøre det samme med.
for å gjøre det mer opplevende for kvinner. Og Kristine bare tente på det og ba: "Ja, det kan vi gjøre kult! Aksjer er egentlig gjerne kult. Hvorfor har ikke jeg gjort det?" Og så begynte vi å prate, og så var det egentlig hun som foreslå det at vi burde lage en app som ikke er mer om sosiale medier. Og det var jo på en måte den første hypotesen, men all researchen vi har gjort etterpå støtter litt opp under det da. Vi har mer sosiale beslutningsmønstre.
Hvor mange brukere har dere på dette her? Vi har 16 000 registrerte brukere nå. Hvor mange er det som er aktive på ADI? Eller hva slags, for eksempel, månedlig aktive brukere? Siden vi lanserte den nye appen, vi på en måte har et Google Analytics som måler mer aktive brukere og sånn, så har vi hatt over 11 000 brukere. Er det mange menn på appen også? Fordi det er jo pedagogisk lagt frem de videoene som dere har der.
Ja, det er 30% mannlige brukere. Eller nå begynner det faktisk å gå nedover mot 25%. Fordi vi har endret Instagram-strategien vår litt, og det er jo vår hovedkanal, bortsett fra LinkedIn og presset. Fordi vi ser at algoritmene på Instagram favoriserer å nisje det ned veldig.
Sånn at vi fant ut at vi kan jo vokse litt tregt på Instagram og egentlig treffe alle de vi ønsker å treffe, som er alle de som skulle ønske de investerte, men synes det er litt komplisert. Og der er det mange kvinner, men det er også en del menn. Men så fant vi ut at organisk på Instagram så må vi bare kjøre på. Da er det vår kjerne target group, de vi ønsker å få med oss, er jo kvinner. Sånn at der har vi gått litt mer over på å heie kvinner. Og det går veldig bra.
Men mennene blir vel ikke borta likevel? Ja, det vokser saktere mens kvinner tar litt mer over det. Vi vil jo gjerne at vi skal være en plattform med overvekt kvinner fordi det er så overvekt menn på alle gjerne. Noen må jo på en måte dyppe noe den andre veien for at det skal være balansert overall.
Hvordan er økonomien i dette og forretningsmodellen å ta, som alle andre typer apper som dette er, å ta en liten flike av det som kjøpes og selges? Ja, så på fond så er det jo veldig long game når man er distributør. Så der ser vi på en måte på å bygge opp AOM over lang tid. Så kortasje er litt mer sånn, hvis vi får fart på aksjer og fart på ETF-handel, så kan man bli den som med de aftaler vi har.
relativt fort, men vi må på en måte få ut aksjehandelen. Men det er litt lenge man skal, det er ganske stor skala, men når man har skala, altså du ser på de som er listet i Sverige, Nordnetter og Venstre, de har jo 50% nettomagina. Og det er jo ingen andre bransjer som har det. Sånn at hvis du klarer å på en måte få product market fit, få skala på det her, så er det en veldig lønnsom bransje. Det er ikke en bransje hvor det er på en måte null magina lenger.
Hvis du har et bedre produkt. Det er jo de som prøver seg. Savory i Sverige, de har vel strengt talt ei av skippstedet deres. Det var det i hvert fall. Så nå skal vi nedskalere ventureporteføljen etter hva Savory har blant de. Vi skal kaste ut av alt. Eller vi, vi er ikke vi lenger. For det er jo vi som er i mediedivisjonen. Vi er jo et annet selskap. Så nå kan vi jo si akkurat hva vi vil om den andre delen av skippstedet. Ja, ikke sant? Så at de skal selge ut de selskapene, det er...
Det får være deres sak, kan jeg si. Ja, men vi har vært mye i Sverige og snakket med investorer og sånt, så vi har fått litt sånn fugler som har sagt at Sabre er på vei ut, eller det er nedsalg der på gang. Og de har jo gått på pris. Leveler, som er Søderberg og Partners sitt konsert i Sverige, de har også gått veldig på pris. Og det er jo tapstyrke uten like. Og vi tror ikke på det at å lage en
ganske lignende app som Nordnet bare med litt dårligere funksjonalitet. Fordi la oss være ærlige, Nordnet har holdt på lenge, de har mye funksjonalitet, mye utvalg og helt ok priser. Så vi legger oss der fordi vi tror at er det bra nok så vil folk betale for det. Vi skal være bra på andre ting. Hva med Kron? De må være en konkurrent til dere. Absolutt, på fond er de det, men der er de jo bare fond.
De snakket jo også om aksjehandel, men jeg har ikke sett det enda. Så jeg trodde det var for sønder. Og jeg vet at etter de beskjedt til Storebrand så har det vært om brukeringer og prioriteringer. Så jeg vet ikke om det er på plan til Storebrand. De lanserte jo aksjer for noen år tilbake, Storebrand, og la det ned igjen. Men når jeg ser økonomien, hva slags tall har dere nå da?
Hvordan er bunnvinnet topplinje hos dere? I blodet! Vi er jo helt i startfasen. Husk at vi lanserte den nye appen i mai. Det var da vi tenkte: "Nå trykker vi på gassen." Og så er det jo alltid Linux.
Du vet når du lanserer en app og sånn. Og det var ikke bare vår app som er helt ny. Vi har byttet ut Frontend, vi har byttet ut Backend. Men Huddle Stock har jo også, som er vår backoffice-partner, de som leverer systemene for handel og sånn, og en del skattereportering og administrasjon. De kjøpte et selskap i Sverige som heter Bricknode.
Da byttet vi også portoføljesystem. Så alt er nytt. Ingenting av det vi lanserte som en MVP i 2022 var det vel vi lanserte forhåndshandelen i slutten av 2022 igjen. Det var en MVP, så det er jo alltid poenget at du skal bare teste. Er det noe interesse her?
Basert på at vi klarte å bygge opp kunder på den utrolig crappy appen. I all ærlighet liksom. Det var jo en app som så ut som den var fra 90-tallet. Men Folk Invest også viste jo det. At folk er giret for det. Folk ønsker å ha
en app som tilbyr noe annet. Men du har bygd opp dette her i en av de verste periodene i makroøkonomien, i alle fall siden dot.com-krasjen kanskje, for sånne som oss. Hvordan har det vært å være oppe i den situasjonen som du skulle bygge dette her?
Nei, det er jo aldri lett å være grunne, punktum. Men det å hente kapital som to kvinnelige grunnere, du får mye sånn "Åh, jeg skjønner ikke dette markedet" Det er bare kvinner, på en måte. Men jeg skjønner det, det er lettere å relatere til ting du tenker på, som aktuelt selv.
Så vi har fått veldig mye av den, fordi når du begynner å si hvor skal den til kapital, så får du mye tips. Og nesten alle engler du får tips om er jo middelalderne menn, som overhovedet ikke kjenner seg igjen i problemstyringen, som jeg synes er kompliserte å investere med å komme inn på investeringsappen. De er profesjonelle investerer.
De er veldig flaggt unna problemet. Og så er det de andre som snakker om "åh, en dame her, og en dame her" og ingen av dem har penger. Det er veldig mye startup-folk som er engasjert, men som ikke har gjort noe særlig exit. De har ikke voldsomt med penger. Du skal gjerne ha ganske mye for å dundre inn 1-2-3 millioner i en startup som er kjempe risikabel.
Rasjonelt sett så burde man ikke gjøre det hvis ikke man har veldig mye penger. Så det vi fant ut var at det var veldig mange som var giret, men de kunne ikke komme så mye. Det var sånn, åja, ok, jeg liker egentlig dette her, men jeg kan investere 50 000. Og så var det sånn, vi var kjempefornøyde, vi fikk en stor ticket. Den største cash-ticketen vi har fått, altså vi har fått større, men det har vært typisk en sweat, det er 350 000. Og vi har hentet 23,5 millioner.
Og da har folkfinansiering vært det dere har måttet ty til på grunn av at engelinvestorene ikke har godt tåling? Nei, og det skal sies at engelinvestorer i Norge sjeldent investerer så mye mer enn det. Det er ikke flere millioner fra engler i Norge typisk. Men mitt inntrykk er at for den store ticketset er det 300 000.
I hvert fall ikke verdt det de siste 2-3 årene. Så da fant vi ut at skal vi hente de summene vi må hente for å bygge det vi har lyst til å bygge, som er en tech-plattform, så koster det et par millioner. Og vi må jo også sende til de som bygger brand, bygger tillit, det er ting som tar tid. Dette er pengene til folk. De må være sikre på at de ikke putter den inn et sted hvor de kan gå tapt.
Og det kan vi ikke. Det er sagt på en måte. Vi har ikke pengene til folk. De sender vi jo videre til DNB og Storebrann og etablerte aktører. Så vi var litt sånn, ok, det koster, vi må ha en rigg.
Til sammenligning, Robinhood i USA, de har hentet 63 milliarder norske kroner. Med softfunding så har vi hentet 27 milliarder norske kroner. Så det er ganske store forskjeller, så vi passer ganske tidlig ut i løpet. Men det vi fant ut var at, ok, hvordan kan vi hente 10 millioner? Det er det vi må ha for seriøst satser et år.
Også snakket jeg med en av investorene våre, Lars Yse Kristiansen. Han var jo en av grunnerne i Otoro. Han holdt på med Wanda på det tidspunktet. Så var jeg litt sånn: "Åh, det er veldig vanskelig å skulle hente så mye når du bare får 50 her og 50 der." Jeg hadde tenkt på folkefinansiering da. Jeg har jo egentlig ikke det. Dere er jo en type selskap som passer egentlig perfekt for det. Ja, det var jo det. Jeg bare føler at det er veldig mye sånn...
nedsnakke av det i grunnen av miljøet. Så vi kviet oss litt for å gjøre det, for alle sa "nå går du cap table og da kan du aldri få større tickets og investeringer, du får aldri VSC" og det var så mye advarsler og sånn. Men så var vi litt sånn "Ok, hvis folk vil ha dette produktet, så er det bare kult at de får lov til å være med og vende det. Vi får ambassadører, det er jo... vi prøver!"
Jeg tenker det gir jo en mening fordi at du nettopp skal få ambassadører, det trenger jo at ordet sprer seg, i motsetning til kanskje noen av de kressene som du ser på folkfinansiering nå, som er mer sånn åpenbart at «Nei, her har vi ikke fått penger noe annet sted, så dette er siste, siste løsning. Vi kunne klare å få inn noe.»
Så jeg tenker at det er nok noe av den der nedstakking som pågår, er jo at andre grunner også ser det. Men det er jo sånn at VC-finansiering passer ikke for alle, ikke sant? Og vi er jo et regulert foretak, sånn at det har vært en del VCs som har investert i finansføretrykker. Mye i USA, for markedet er så sinnssykt mye større, der kan det på en måte gå globalt med å bare
I Europa er det litt mer språkbarriere, forskjellige kulturer. Du kan faktisk passeporte konsertsjon fra Norge til hele EU. Vi passportet fra Norge til Sverige, så vi kan selge fond i Sverige. Da har vi fått innvilget grensekristne virksomhet. Det var superenkelt, faktisk. Men det å fortsette språket, tilpasse lokale fond...
Men hvor mange investorer er det dere har nå, eller hvor mange er det dere har på CapTable? Vi har 900. Men det jeg skulle si da, det betyr jo ikke at vi ikke er en bra business som kan bli gigastor. Nordnet bygde seg jo opp på 20 år og var over 45 millioner i markedsverdi siste sjekket. Så vi kan jo fortsatt bli en unicorn, men det er nok ikke verseveien vi skal gå.
Der kommer folkefinansieringen. Hvis du er et investerbart case, som er i en tidlig fase, hvor du kanskje er for tidlig for family offices, du er for tidlig for børs, så er jo egentlig folkefinansiering et veldig... spesielt hvis du er et produkt som de kan bruke, kjenne, ta på og sånn, så ser vi på det som egentlig er en ganske fin løsning. Og i det store det hele, mye sunnere egentlig, fordi snittticketen på vår forrige runde, på 9 millioner, der var den på 15 000.
Så hvis vi kunker, så har vi på en måte... Ok, da er det masse folk som har tatt 5.000 her, 10.000 der, 15.000... Tingssummer som de kan tape. Det er jo egentlig bedre det, enn at du har en person som har gått all in med 2 millioner, 5 millioner, 10 millioner, og på en måte tapt hele formuen sin på deg. Samvittighetsmessig da.
Så dette er penger som alle de som har investert tåler å tape. Det betyr ikke at det er planen vår som liksom bare, å da er det ikke så farlig. Det er det overhovedet ikke. For det er utrolig, utrolig mye ansvar rundt det å ha folket finansiert og hentet masse penger fra venner og familie. Det har jo alle grunnene til.
Men hvem er de da? Venner og familie sier du, men det er jo 900. Og det er ganske mange. Og du har jo kanskje så mange venner som er villige til å kaste 5000 eller mer etter deg? Ja, jeg har faktisk veldig få venner nå som ikke har heltid vært på 5000. Så det er veldig, veldig hyggelig. For det er jo venner jeg ikke har spurt engang. Men de bare har fått med seg kampanjen, og det var litt gøy å si.
Vi bruker jo lett 5000 kroner på en eller annen veske. Du ender opp med ikke å bruke så mye engang.
Jeg tenker litt sånn, hvis folk har lyst til å heller være med og backe en venn eller en bekjent eller en løsning som de tror på, heller enn å sløse bort 5000 kroner på en shoppingtur på Hans Mørit, så tenker jeg sånn, why not? Jeg tenker det er bedre for samfunnet det. Fører du en liste over venner som ikke har investert? Mentalt, ja. Se litt stygt på.
Og så har jeg full forståelse, ikke sant? For noen er vi fortsatt gode venner, og jeg vet at de har gjort det før, har hatt dårlig erfaring med det, at de jobber steder hvor de føler det er litt vanskelig. Herregud, jeg har jo venner som jobber for kronen. Så, ja...
Journalister kjenner du kanskje? Det er litt rart å investere på folkfinans eller folkinvest hvis man er journalist, kanskje? Jeg vet ikke om man får lov en gang, jeg er mange steder. Hos oss så får man ikke lov. Nei, jeg vet hva, jeg har ikke så mange journalistvenner som har investert, faktisk.
Jeg tror for oss så blir det en litt sånn dobbeltrolle. Vi kan jo ikke drive å investere i startup samtidig som vi skriver. Selv om man kanskje har opplyst. Jeg tror at hvis vi hadde, jeg har regnet litt på det, hvis vi hadde investert 1000 kroner i hver av de jobbstartsselskapene vi hadde skrevet om i løpet av disse åtte årene, så hadde vi vært ganske rike nå, alle sammen tror jeg. Vi hadde hatt en helt sinnssyk portfølje egentlig, av ulike selskaper da. Men vi har aldri gjort det da. Så...
Men det er jo ikke bare venner da. Når du går gjennom listen, så er det masse nevner jeg ikke kjenner. En som kom med en ganske stor ticket, det var 200 000, aldri snakket med. Da tok jeg kontaktet bare, og hei, hva er det som går ut? Vi må jo snakke, så han bare fulgte oss på Instagram.
Så to dødene der til å bare plukke ut og så på Instagram. Og så har jeg sett gamle kollegaer fra Pareto på listen, gamle kunder fra Pareto, andre som jeg har jobbet med i andre banker, som har slengt inn en tikket her og der. Og det er sånn, det er hyggelig, da smiler jeg. Men jeg hadde jo aldri tenkt på å spørre de. Hva har vært den største utfordringen med å bygge frem til nå? Team. Det skal passe så utrolig godt.
timingmessig, fordi, familiemessig, jobbmessig, vi må jo ha penger for å kunne tiltrekke oss til de beste folkene, og før du har penger og det er veldig usikkert, så er det jo på en måte
En annen type som sier ja, kanskje ikke de riktige typene når det har gått et år. Vi hadde jo en konstellasjon hvor det var pappaen til Kristine som var City Overmars i begynnelsen. Han syntes det var kjempegøy å hjelpe datteren å bli tech-grinde. Det var noe James også var sånn: "Det har jeg aldri tenkt på meg, så utrolig fett! Jeg kan hjelpe datteren min bli tech-grinde, fordi jeg kan kode."
Og han var jo typisk old school utvikler. Han lagde jo den første appen vår, bare han. Og det er jo utrolig imponerende å lage en investeringsapp på et år, for de som er utviklere som hører på her. Jeg har ikke møtt noen utviklere av den yngre gardet som klarer å legge fra seg alle de der...
store greiene som du må ta noen shortcuts. James, han som er CTO'en vår nå, han får jo helt frysning av alle de shortcutsene som er tatt. Men det var det som gjorde at vi kunne lansere på et år. Hadde vi ikke klart å lansere, så hadde vi ikke klart å hente penger. Sånn at...
Vi brukte mye tid på å finne en kvinnelig co-founder. Vi ville snart beskrive meg og Kristine som kvinnelig tech-person. Men i alle ærlige, vi snakket med så mange, og det er kjempevanskelig å rive løs en jente i 30-årene fra en godt betalt jobb, typ millionlønn, til å hoppe ut i en start-up uten lønn i en periode. Særlig ikke gjøre det på si, rett og slett.
Som hun eneste satte oss, da var det bare sånn: "Øy da, en singlehjelm til tredjevårene." Jeg har faktisk ikke tid til å være city-johun i startup. Hvorfor ikke det da? Jeg måtte bruke tiden på å date og finne mann i sitt liv. Jeg tror kanskje menn føler mindre på det stedet. Fordi du kan jo ikke få barn til evig tid. Man kan jo faktisk få, når jeg ble litt engasjert i kvinnerstyrelsesystemet, og jeg fant ut at du kan jo faktisk være i PR-rummen under pause allerede fra tidlig tredjevårene.
Det er en risk man tar, hvis man bruker hele tredjevårene på å bygge selskap. Jeg er på en måte en nøkkelbrik i det. Jeg tror bare kvinner føler mer på det presset. Det var vanskelig å finne noen på vår alder. Så kom det en løsning med pappaen til Kristine, og så funket det bra. Men så var det alltid planen å ansette en TTO som skulle bygge team. Her var det en one man show.
Og det var kanskje det mest utfordrende, det var jo den overgangen der. Fra å hente penger, og så ok nå kan vi ansette noen, nå kan vi finne en CTO. Rekrutteringer av tech-folk er jo ikke lett. De som er CTO-typer har gjerne lyst å starte noe eget. Ja, ja. Men den forklaringen du hadde på hvorfor vi er folkvinner i tech da.
Det er folk kvinner som vil ut av tech innen startup. Men det du mener er at det har noe med etablering og det å få barn å gjøre, rett og slett? Ja, altså vi er litt sånn redebyggere, og vi blir jo på en måte fra vi er små, ikke sant, så snakker man litt forskjellig til jentebarn og guttebarn. Det er jo forskning fra Universitetet i Agder som viser det. Og vi blir på en måte snakket til om at vi skal...
vi skal på en måte være ansvarlige og på en måte spare og budsjettere og liksom kjøpe hus og betale på boliglåner og vi blir liksom fortalt at vi skal være en forsiktig og vi skal liksom
Være motpol til disse gutta som tar masse risiko. Testosteron har beviselig en effekt på at de gir deg mer risikovilje. Så vi er mer risikobevisst i hvert fall. Om ikke averse. Når vi trenger mer informasjon og mer push, så tar vi samme risiko når vi har nok informasjon. Men vi føler kanskje mer behov for det å fylle det. Det er jo veldig mye usikkerhet.
Så du får kanskje ikke den informasjonen med start-ups. Men jeg tror at det er en... Og så er det sånn at siden det er sånn, så vil jo veldig mange damer si... Det er en sånn kognitiv dissonans. Jeg har valgt den trygge veien, så dette er den beste veien. Og så på en måte fyrer vi hverandre litt opp om at det er jo barn vi skal ha, det er jo hus vi skal bygge, og så idealiserer vi det i det ideale. Og så blir det for det at det ikke er så kult å være tech-grunner som kvinner.
Men det synes jeg at det er da. Sånn at det er bare noe vi må jobbe med. Og rive flere ut av det. Men det er jo uten tvil mer komfortabelt å bare være ansatt et sted. Men fikk du barn før du ble grønnere? Hvordan var dette her? Vi startet vel i august, september 2020, ikke bare med en idé. Det tar jo litt tid før vi starter, og så ble jeg gravid den høsten da. Så jeg hentet jo første runden vår på tre og en halv mens jeg var gravid.
Tror vi var ferdig. Tre uker etter at jeg fødte, så ringte han i Vesterås og skulle ta en hel deal og bare "det blir ikke noe av". Da tenkte jeg liksom at vi var ferdige og skulle legge ned, men da var det Kristine som sa at "nei, men da må vi jo bare finne noen andre". Så da hentet vi jo, basically liksom, da hadde vi jo en del kommenter fra andre små investerer som vi hadde tenkt å bare si nei til. Ok, da bygger vi da på de, og så
Ja, fikk vi litt moment, og så ble vi litt overtegnet, og det var jo når babyen min var nyfødt da, egentlig. Men hva er det som er annerledes med deg enn de andre da? Eller kanskje flertallet av kvinner, hvis jeg skal tolke det her sånn? Jeg har en partner som tjener godt, i all ærlighet. Han jobbet i McKinsey, sammen med kresiner, det er jo som vi kjenner hverandre, at mennene våre jobbet i McKinsey. Og så gikk jeg ut i Mamma Pam, så det ga meg jo noen måneder.
Og så har jeg jobbet i Pareto hele min karriere, så jeg er vant til det med lav fastlønn, og så får du bonus en gang i året. Til hvert blir jeg komfortabel med risikoen. Jeg har vokst opp med en far og mor som gründer, som også bodde i familien, og en alene pappa.
Se kanskje ikke din tradisjonelle kvinne 34. Men i aller ærlig, så har jo både meg og Kristina en livsstil som på en måte, der det kanskje er vanskelig å skulle gå tilbake til å spise havregret. Vi har jobbet i Pareto, tjent godt der. Mannen jobbet i McKinsey. Vi bodde i en toppleilighet på Skøyen med sjøutsikt når vi var i slutten av 20-årene. Så vi har jo liksom levd en good life. No kids.
Veldig god inntekt. Men samtidig, når du sitter der oppe der, så kjenner du at det som gir meg noe, er å ha det gøy, skape noe. Jeg vil jo ikke spise havregret, men det trenger jeg jo ikke, for det har jo mannen min. Så det er kanskje forskjellen der. Hvis du er single, så er det mye vanskeligere å ta det. Og det tror jeg også for menn. Du har ikke lyst til å tvangsele leiligheten din. Jeg tror også mange mann hadde følt på det.
Men kanskje spesielt kvinner når du er i tredje vårene, at det er et vanskelig velg å ta det. I en småbarnsperiode i hvert fall. Så skjønner jeg nå når jeg har små barn hvorfor enkelte velger å gå ned i 8%-stilling. Fordi ikke alle som hadde giddet å leve sånn som jeg lever, hvor det flyter mye skittentøy og det er konstant rotete beskykkende. Jeg har ikke tid til å ta det. Jeg tar det ikke. Så tar mannen min det av og til. Men de fleste kvinner hadde jo bare ikke orket å leve i det.
Men det er de prioriteringene man tar. Hvordan delte dere foreldrepermisjonen? Denne gangen her, 50/50. Og det var faktisk mannen min som insiste etterpå. Forstakk er det jo billigere at jeg er mamma og perm. Jeg får gjort det ned likevel. Men siden jeg tok hele fellesperioden sist, så var det min tur. Og så endte det med at jeg fikk en ny kul rolle på jobb, da. Så jeg møtte at han begynte å jobbe 20%.
mens han var i pappapam. Og så tok moren hans den ene dagen i uken. Så det ble liksom sånn 50/50, men egentlig så tok moren hans 20% av hans del. Men hvor lett er det? Jeg tok jo selv 50/50, med mitt første barn iallfall. Så var det litt omvendt på den andre. Men hvor lett er det
For en grunn til å ta full permisjon? Det kommer helt an på babyen. Min første var kjempe rolig og lett. Og så har du bare én, ikke minst. Med nummer to var det litt mer, for du har en treåring i tillegg. Du blir bare mer sliten av det.
Men det fikk jo gjort en del. Men så er det litt annet med trøbbel og ting og tang, så det hadde ikke gått uten at vi var et team. Det hadde det ikke. Hvordan forbereder man seg på den fasen da man skal ut i foreldrepermisjon? Hvordan rigger man selskapet foran det? Nei, man må jo bygge team. Og det går. Så det er til tross for enkelte
mannlige investerer på min LinkedIn som mener at jeg hadde blitt la ut bilder av meg selv, ikke sant? Og det ser ut som om jeg bare melder at jeg er gravid. Men det er jo egentlig ikke. Jeg bare snakker litt om historikken. At jeg har blitt gravid. Og at det har gått fint. Og så sa jeg det at jeg var ikke gravid. Det var to år siden. Åja, ok, gratulerer. Ja, da kan det jo kanskje gå likevel, sier han. Herregud, for en holdning. Og det tror jeg på en måte vi må bare
Vi snakker med rundt kvinner at det ikke går faktisk å bli forbann mens man er tech-grunner. Vi må bare være et team, vi må hente penger. Hvis du er tilgjengelig, hvis du har innsikt på det at du kan være tilgjengelig, men at den andre gjør det arbeidet som krever at du sitter ved PC-en og knar. Det var ikke så lett for meg å gjøre, men jeg ble veldig god på å gjøre ting på mobilen.
kunne sende newsletters til 14 000 mennesker fra mobil, og alle Google Drive og Google App'ene har jeg jo på mobil, kunne liksom sitte i Excel på mobil, blitt veldig god på mobilbruk, for det kan du gjøre hvis du ammer, og der sitter du jo teamet, synes jeg, når du har en liten baby. Så det går jo, men man må rigge til et team. Det må man. Og der må man hente kapital, så med planlegging så går det jo.
Tilbake til det da. Kan man bare fortelle kvinner at det går helt fint å få barn mens man bygger et selskap? Kan man bare gjøre det så kommer alt til å gå greit? Eller er det andre grep vi må gjøre i samfunnet for å få flere kvinner til å gå inn i startups?
Jeg tenker jo at en type grunndagpermisjon som vi vet Marie Sunde har foreslått, hadde vært på en måte fordelaktig. Det er jo selvfølgelig mange ting man kan gjøre for å gjøre det lettere. Jeg synes ikke det hadde vært lett å gjøre det. Men vi har jo en gang vært gode i hermedegn på å hente kapital. Og det gjør jo at man kan finansiere et team som har gjort at det har vært mulig. Og jeg tror at det er en jobb der med å hjelpe kvinner med å hente kapital.
Litt mindre. Nå skal vi hjelpe deg med litt mentorship. Litt mer penger på bordet. Vi starter en akselerator nå i Stekk. Vi har et dataselskap som heter Stekk Media. Fordi vi vil ha verdipapir for takk, har vi ikke lov til å drive med podcast og sånne ting. Så det har vi tatt ned i et dataselskap. Der kan vi drive med litt forskjellig.
Vi brenner veldig for kvinnelige entreprenører og kvinnelig eierskap er jo egentlig det Stek jobber for. Og grunnerskap er jo en del av det. Selv om det ikke er fond, så er det jo egen aksjer. Så der skal vi sammen med andre kvinner nå jobbe sammen i et halvt år for å bygge selskapene våre et steg videre.
Jeg tror at med den rette veiledningen kan mange kvinner tenke stort. Jeg hadde en samtale tidligere i dag, og det er en som leier seg ut som compliance-ansatt. Det er så mye digitale CFO'er. Kunne ikke vi laget en digital compliance for høyere digital kompleanse? Kunne det vært noe? Ja, jo. Man må bare brainstorm litt. Det kunne vært en SaaS-software. Vi har beskjøpt den.
Men hvordan skal denne akseleratoren funke? Skal det være selskaper som dere allerede har eierskap i som skal være der, eller er det selskaper som dere inviterer inn utenfor som dere ikke har noe eierskap i? Ja, altså eksterne kvinnelige grunner, som er litt sånn uvildrette egentlig om hvordan de skal ta det videre. Gjerne folk som allerede er fulltid, men på en måte bare leier seg ut.
Det er en one man show, men de vil ta det videre da. Og jeg tror at veldig mange av dem har lyst til å sette seg, men de bare vet ikke hvor de skulle begynt med å hente kapital. Og...
Det er veldig mange som fokuserer på hvordan man skal få VC-kapital. Vi har sett det, det er ekstremt vanskelig. Så vi vil fokusere på, ja vi kan forklare hva det er, vi kan gi noen introer, vi kjenner mange etter dette. Men det finnes mange veier til rom, det er ikke bare VC-kapital å ta av. Og det har til dags dato ikke vært noen kvinnelige grønnere som har tatt selskapet sitt på Oslo Børs. Bortsett fra Nycord, hvor det var en kvinnelig grønne på timene.
Men det var ikke majoritetfinne eierskap. En som jeg har klart å finne, som har majoritetfinne eierskap, er Odd Fjell. Hun har jo arvet selskapet. Det er ganske skarpt. Vi har gått av å lære om folkefinansiering, friends and family. Det var utrolig klent i begynnelsen, når vi skulle begynne å hente penger. Og det var sånn at venninne bare: "Hæ? Ber du meg om penger?"
Nei, det gjør vi ikke. Vi prøver en investering. Noe du kan tjene penger på. Mens gutta er litt mer sånn, nå er det et spesielt miljø, men på en måte, mennene våre som har jobbet i McKinsey, har kanskje andre som har jobbet i McKinsey og har gode steder og har gode jobber, hvor det er mer slenger enn en hundrings her og der når kompiser starter ting. Og hundrings, det er 100 000. Det er 100 000, ja. Så det er selvfølgelig et spesielt miljø. Men det er jo litt mer...
Det er jo mye det startet Miljøet bygger rundt. De som har gode jobber og som i begynnelsen av en startfase, ok, kult, bidra med en hundringser. Men de mennene som du snakker om der, som bidrar med hundringser, klarer du å få de til å investere i kvinnelige gründere? Ja, noen av de har jo investert i stekk. Vi har jo mannlige investerer også. Vi har det, absolutt. I den første runden våre så hadde vi jo gründere som hadde fer, og vi hadde på en måte
En av mine bestevennene, den kjæreste som er i Private Equity, som også er en venn av meg. Men masse menn på den listen. Anders Lier var jo vår første neste år. Men vi hadde aldri kommet til mål med 10 millioner uten de kvinnelige investorene, for det er 70% av dem. Så vi har på en måte veldig mange første gang startet investorer som er kvinner.
og en del alvinger som har veldig mye penger, men de investerer fortsatt bare 300 000
Vi har Young Sisters, som er på en måte døtrene til Keddi. Det er kanskje det eneste selskapet i Norge som har i vedteknet sin at de kan kun ha kvinnelige investerer. Det er vel kanskje like strid mot EU-lovgivninger og sånne ting. Men de har et nettverk av døtre som investerer, og der er det en del arvinger og sånn. De har investert 90 000 i et fellesskap. Så det er jo på en måte småsummer, men kul å ha dem med uansett. Det er masse dører. Disse
gamle kollegaene dine fra McKinsey og Pareto og sånt nå. Er de liksom i en modus der de vil investere i kvinnelige gründere? Men mindre de kjenner de, så tror jeg ikke det, nei. Hvorfor er det sånn? Jeg tror jo bare generelt at i den fasen som er så tidlig, så investerer man sjeldent i folk man ikke kjenner i utgangspunktet.
Jeg tror det er mer det som er problemet til kvinner, det at vi kjenner for få av de mennene med 100 000 tickets. I hvert fall i en sånn nærrelasjon at de tenker sånn: "Det er gøy å jobbe ikke deg, fordi du er deg." Men jeg jobbet jo i den miljøet i åtte år, og Christine har vært med Lars i
Vi har vært i masse middagsselskaper og blitt kjent med disse folkene på en helt annen måte. Det er jo ikke ved legium. Men det er jo ikke de som har drept dille vårt, uansett. Det er jo ikke de som har drept stekkelen. Det har jo vært venninnene våre, og følgere på Instagram, og mine følgere på LinkedIn.
Så det er det vi skal hjelpe de kvinnene med, det er på en måte synlighet. Hvordan blir synlig på sosiale medier? Man tenker sånn, åh gud, jeg skal ikke selge via sosiale medier, det er ikke noe vits. Det bruker brand likevel.
De gjør det, de bygger brand, og det å være en kjent figur gjør jo at det blir lettere å få finansiere, men det betyr også at det er lettere å... "Hei gud, når jeg er synlig på LinkedIn så får jeg masse innkomming fra journalister som vil skrive saker, eller "Åh, hvordan kan du skrive denne kronikken her?" "Send den inn til oss også." "Du får spørsmål om foredrag forrige ganske mye når jeg går viralt på LinkedIn."
Den typen ting. Så du får mer ut av det enn du tror det. Og den effekten tror jeg er litt undervurdert på den kvinnelige grunnen der. Den personal branding-byten i sosiale medier. Men også bruker vi det som en sagskanal. Så det skal vi lære de. Også har vi lært oss mye om podcastproduksjon. Det skal vi lære de. Vi har lært oss mye om kapitalen henting i et kapittel for seg selv. Men det er også på en måte, ja, mentalt støtte i det å være et nettverk sammen. Så skal vi gjøre dette sammen da.
Er det først og fremst kvinner som ikke har startet noe ennå, eller er det kvinner som allerede er godt i gang? Jeg tenker begge deler. Ja, begge deler. Men man må ha energi rundt det å skulle skalere og starte noe ambisjøst. Og så tenker jeg at det skal være litt vår jobb.
Anja Hermann Sengertin er en av våre investorer. På øvrige er det mine naboer nesten i Larvik, men der har vi aldri rukket å tro for hverandre. Men hun har et veldig bra bok og podcast om hva som er mulig. Der tror jeg vi må være flinkere ved å vente til høstforandringen, og det er mulig. Vi kan gjøre det.
Det er så typisk at alle disse guttene tar seg en uke i kuttetur og ser på jenter når de skal gjøre ting. Så det er sånn at vi kan komme lørdag til søndag til Larvik. Vi rekker å være der til frokost på lørdag, og så skal vi være tilbake til legging på søndag. Vi bryr oss om hjemmet og at ikke mannen min klarer det.
De klarer seg jo helt fint. Så jeg tror vi må legge den litt fra oss. At vi må gjøre alt hjemme. Og at det er greit. Selvfølgelig. Det er kjempeverdifullt. Alle de kvinner som velger å være hjemme og gjøre de tingene. Men for de som har lyst til å skalere statene, så tror jeg man skal føle på den dårlige vittigheten av å ta det velget. Men da må vi være litt sammen om det, og så må vi høre det fra litt forskjellige. Fordi samfunnet er veldig sånn du burde ha det pete med
Du ser jo bare folk som er sykt fine hjemme på Instagram, ikke sant? Så vil du være en av de. Jeg ser også ut som etter veldig fint hjemme på Instagram, for jeg har bare tatt bilder av de stedene som er ferdig. Det er kjempeferdig. Vi mangler lista, og vi mangler, ja,
Jeg blir veldig glad faktisk, for vi har et vennepar på Gjælo, og de har kjøpt hus for mange år siden de også har. Så når de kommer hjem så synes jeg det er viktig å se sovevognet våres, for det henger sånne der senglige tepper over vinduene som gardiner, og de bare "åh, så godt å se at dere også har det sånn!"
Det der gjelder vel kanskje både menn og kvinner. Tørre å slippe kontrollen og bare la det gå. Hvis man skal bygge et selskap, så er det jo ting du ikke får gjort. Da må du bare la det gå. Er det så farlig? Det er jo ikke så farlig. Det er jo ikke det. Men jeg tror i større grad kvinner føler på et press av å skulle prestere på de arenaene.
Så der trengs det kanskje mer oppmundring til at, vet du hva, det er litt kult om du har sagt at det er kulere. Spør du meg. Hvis du er sånn, Pernilla Nygrønstendt som har selskapet sitt på Børs i Sverige. Det er hun jeg elsker, det er hun jeg synes er kul. Det er fint masse indre i Øreblokket, jeg klarer ikke å skille mellom de en gang. Sånn at, jeg tror at det må fremme litt flere forbilder.
Er du sånn som når du sitter i et middagsselskap og folk diskuterer det nye kjøkkenet sitt og hva de skal ha på det nye kjøkkenet sitt, blir du gira av det eller blir du sånn jeg kan ikke snakke noe om noe annet? Jeg må jo være med på de samtale, jeg må jo det, ja. Hvorfor det da?
Fordi at jeg er, altså sånn, vi grunnere er jo våre egne boble. Og folk synes ikke det er gøy å snakke om stekk hele dagen. Det gjør jo ikke det. Men, jeg hadde jo min bassegruppe i Lavik. Veldig cool liksom, veldig oppegående damer. Og der var liksom folk. En som jobbet i en familiebedrift, en som var sykepleier. Det var liksom veldig sånn...
normal uttrekk av befolkningen vil jeg si. Men likevel, alle der, uten at jeg pushet på dem, var de kirer på investeringer, alle sette opp sparing til disse barna sine, og vi hadde en sånn babytreff faktisk i Larvik, med investeringer, så vi ballet ut på sånn her babygruppe, kom masse folk, vi var noen og 20 stykker på kontoret mitt. Sånn at det er en presse, uten at du pusher for mye, men det betyr jo ikke at det er det eneste folk bryr seg om.
Jeg er fortsatt veldig keen på å ha sett meg ut noen gardiner. Jeg har sett litt på det, det er bare at det krever ganske mye det å faktisk kjøpe det. Det koster penger, og så må du finne ut hvilke skinner du skal ha, og så må du måle opp. Det er bare det talletider som du får gjort, og så må du bestille folk. Jeg er også interessert i pen-sjekken og gardiner. Men hvorfor er det sånn at kvinner ikke...
De er jo åpenbart interessert i og med at det er såpass mange brukere hos dere. Men hvorfor er det sånn at så få kvinner virker til å være interessert i økonomi? Og for eksempel aksjehandel eller fondshandel.
Det starter tidlig. Vi snakker forskjellig til jentebarn og guttebarn. Og så høyser vi opp idealet i ulike retninger. Og det å være en forvelter er på en måte ikke et ideal som man blir forut med når man er liten jente. Jeg ble jo faktisk investment banker fordi min stefar som jobbet i bank sa en eller annen gang. Han husker sikkert ikke hva han har sagt en gang, men det husker jeg veldig godt. Han sa, ah!
Må ikke jobbe i en bank. Han irriterte seg over at på grunn av bankbalansen kan du ikke betale ut så mye bonuser. Du har så mye kapital du må holde på balansen. Mye bedre å jobbe i en investmentbank uten bankbalanse. For da kan man betale ut mye høyere bonuser. Det husker jeg han sa en gang da jeg var 12 år.
Han sa det til deg da du var 12 år? Ja, og jeg tror ikke han tenkte noe over det. Men det var bare sånn at jeg fikk med meg det i en bisetning og sa ok, så det var liksom jeg var litt sånn fokusert på det når jeg begynte med at jeg skulle bli investment banker.
Jeg skulle til London og jobbe for Grommen 6. Det var min drøm. Det er veldig få jenter som begynner på NHH med det utgangspunktet. Så jeg er ikke riktig personlig å spørre. For det jeg oppdaget da jeg begynte på NHH, var at det er nesten 50/50 denne.
45 ikke, men på finans da når du studerer der så er det nede på 20% og der kan jeg begynne å skjønne hvorfor, for jeg følte jo veldig sånn det var veldig så selvsagt for meg at jeg skulle dit men jeg følte meg jo liksom som kanskje jenter føler hvis de skal studere IT da, og programmering det er så mange gutter der det virker som om de har sittet på gutterommet og kjøpt aksjer i
I 10 år, ikke sant? Og det hadde ikke jeg, selv om jeg hadde visst at jeg skulle bli en investment banker. Jeg visste ikke hva det var engang, jeg bare syntes det hadde vært litt skult ut. Jeg tror bare at det er veldig intimiderende, og det er en utrolig gutta stemning. Vi må bare få opp kritisk masse, og for å få opp kritisk masse så må vi aktivt fortelle kundene hvor viktig det er at det er verdidrevet.
Det er ikke bare på grunn av pengene at man vil jobbe med investment banking. Det er utrolig kult å være i skjerm av hvilke prosjekter som får finansiering, som får se livets lys. Det synes jeg var veldig gøy med det. Og det å være forvaltet, ikke minst. Du er jo pluss andres side av bordet bare, men du får velge hvilke dealer som får penger, hvertfall hvis du er med i emisjoner. Du får sitte og analysere aksel. Det er utrolig intellektuelt utfordrende. Det er også mange grunner veldig opptatt av. Sånn at...
Jeg tror det er bare den gutta stemningen som er litt intimiderende. Det er jo ikke alle parforhold som varer i livet ut. Det er vel kanskje halvparten eller noe sånt som gjør det. Den andre halvparten ikke. Og det er vel kanskje sånn at den situasjonen som oppstår når de ikke varer, ofte...
Da er det ofte at kvinner er mer utsatte fordi de ikke har sørget for sin egen kunnskap og sin egen økonomiske situasjon når det kommer så langt. 70% av kvinner som blir enklere eller skiller seg får en negativ overraskelse. De tror at man er et styr på økonomien, men egentlig har de en forbruk selv, eller de har mye mindre penger enn de hadde trodd.
Spilt bort, gamblet, eller bare generelt liksom hatt mindre oversikt enn det de hadde trodd. Og liksom, skiller du deg når du er 55, da er det tung materie å begynne. Selv om det ikke er for sent. Du skal jo kanskje leve til du er 90. Så du kan for alle begynne da, men med rente hos rente effekten, så er det liksom, du må spare ganske mye mer i måneden for å oppnå de samme beløpene. Så det å få innvarnet tidlig, normalisere det,
Forstå seg på aksjer. Det er veldig viktig å gjøre tidlig. Tenk deg at det der med outsourcing, ikke min del av familiebedriften var den som sa til meg en gang. Det burde alle kvinner gjøre det til. Nå har vi sett det at 1 av 10 blir utsatt for partnervold. 1 av 5 kvinner og barn blir utsatt for overgrep. Og veldig ofte blir man i de forholdene fordi man ikke ser en økonomisk utvei.
Det er utrolig trist. Sånn at jeg tenker sånn, selv om du har det bra, bare sånn, 50% skiller seg, vite det, 10% blir slått av partneren sin. Det å bare ha den makten til å kunne gå ut av det, eller til å starte noe eget hvis du har lyst til å si at du er kjæresten din, er utrolig liksom, ja, tror jeg er viktig.
Og så er du over på, ok, hvilke andre grunner det er, bortsett fra hvis du virkelig ikke tror at partneren din skal slå deg, eller at hvis du virkelig trives i jobben din, så da kan du bare outsource det til mannen din. Nei, det er fortsatt sånn at i dag så går det dobbelt så mye penger til forskning på mannes sykdommer enn kvinnes sykdommer.
Det går tre ganger så mye penger til prostatakreft som livmoderreft. Og så selvfølgelig det inntreffer oftere med prostata, men hvis du ser på hele spillet, dobbelt så mye. Vi må ha formundekinne som styrer hvor kapitalet går, hvis vi skal være med å forme verden. Vi må det, og da må vi faktisk være investerer, og vi må være aksjeeier, og vi må være grundere. Eierskap er sykt viktig, og det å få 40% kvotering i styret,
Det gir egentlig ikke noen beslutningsmakt, fordi et styre, er det flertallet som styrer? Hvis flertallet er menn, selv om det er 40% i alle styrer, hvis det er 60% menn i alle styrer, så styrer vi egentlig ingenting. Vi kan komme innstilt, men vi styrer ingenting. Du skrev til meg i den LinkedIn-meldingen før vi skulle ha en podcast, at du gjerne ville snakke om gründermeldingen. Den har jo blitt både skjelt ut og gjespet til av ganske mange gründere, for de er veldig opptatt av
dette med skatter som det ikke stod så veldig mye om i den meldingen det er forståelig, men hvorfor er du interessert i å snakke om den grunne meldingen? Fordi det var et punkt der om at de ønsket å få opp og frem flere grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige grunnlige gr
Altså, jeg blir jo bare sånn, det er jo symbolpolitikk. Det er leilighet på lørene, en firoms på løren. Ja, altså, i det offentlige så har de ikke engang rukt å skreve den meldingen uten å bruke opp de pengene. Så da kommer de sikkert til å ha et webinar da.
Hva skulle man gjort? Hva tenkte du da du leste? Det var helt uten konkrete målsetninger, var det første jeg tenkte. Bare viss vars og en symbolpolitikk. De skal bare si at de har en grunnemelding og at de er grunnevennlige. Ja.
Men de har ikke satt noen krav til de statlige pengene. Så er det sånn, ja, budsjettet skal balanseres. Jeg skjønner det. Du har kanskje ikke endelig med penger å bruke på ting. Men de kunne da jo satt noen krav til de statlige pengene og hvordan de blir brukt. Ikke sant? Du har jo InvestiNord. De putter penger inn i nysene. Tror de stiller noen krav til kjønnsbalanse i investeringene deres?
Det er vel ingenting i mandatet som sier noe om kjønnene? Nei, ingenting. Så jeg mener jo at hvis staten virkelig vil få opp og frem flere kvinnelige grunnlærer, så må de ha lomma som er dedikert til det. Og de må sette krav til de fondene. Og så er det sånn, ja, men vi kan ikke... Vi får jo dårligere avkastning hvis vi skal gå bort fra de kriteriene vi har, så det er sånn BS! Det gjør du ikke! Det er masse forskning som viser det. Du får bedre avkastning fra kvinnelige grunnlærer.
Jeg tror at du har satt kravene. Se, ok. Jeg er villig til å spise shortsene mine hvis de gjør det og at du får dårligere avkastning. Men nå har vel ikke InvestiNo hatt sånn superbra avkastning selv med bare mannlig gründermandat. Så jeg tenker sånn, kanskje jeg prøver å finne det. Jeg tror i hvert fall at staten
som er statlige penger fra både kvinner og menn, bør du kunne sette. Altså, private aktører, de får gjøre hva de vil. Men staten, de kan sette krav, og det er store penger, og de fleste fondlegger skal avhengig av å få inn de investerende ordene og sånn. Så hvis ikke de vil ha de pengene, og ikke vil ha de kravene, feil. Men hvis de skal ha de pengene, så synes jeg de burde stille krav. Hvordan skulle de formuleringene vært?
At de må vise til, for eksempel i minimum 20% investering i kvinnelige grunnlere. Og så snakker jeg med Startup Lab og andre som sier "Nå har vi jo kommet dit hvor vi har 30% kvinnelige grunnlere" Hva mener du? Ja, hvor det er minimum én kvinnelig grunn på time. Ikke sant? Og så er det 70% bare mannlige teams.
Og så presenterte jeg denne statistikken i Bergen på et møte, og så var det en i WC som kom bort og sa "Ja, men det tallet stemmer ikke, for vi har jo investert masse i kvinnelige grønnere." Fordi hvis du ser på bare kvinnelige grønnere, så er det under 1%. Og så sa jeg "Ja, jo jo, men de du snakker om er jo mikst. Det er en kvinnelig grønner på teamet, men hun er liksom en av flere." Og i og med at det er 70% eller 99% faktisk i Norge, rene mannlige grønnerteams som får funding, så er det jo også naturlig at det hadde vært noen rene kvinnelige grønnerteams.
Nei, det var jo ikke mangfold. På hvilken måte da? Hvorfor er ikke det mangfold? Fordi at det var bare kvinner. Og så sånn, jeg lurer på om vi er sånn jeg sitter og tenker det når de investerer i et rent mannlig team. Sitter der og sier at dette kan vi ikke gjøre for dette er bare ikke mangfold.
Så hvis du får to kvinner, så er det sånn: "Er det ikke mangfold?" Hvis du får to menn, så er det sånn: "Ja, sånn er det jo bare." Og så det beste er selvfølgelig mixteams. Alle er enige om det. Men i et økosystem, hvor du gjerne starter team med folk du har jobbet med og kanskje har et ekstra bra connection på jobb. Hvis vi alle er enige om at de fleste jenter har flest jentevenninn, og de fleste gutter har flest guttevenninn, vi har også noen kompiser, vi er også liksom... Vi blander jo litt, men at det er en overvekt av det, så er det kanskje mest sannsynlig at to kvinner starter noe sammen. Da må vi også være åpne for at du kan finansiere to kvinner.
uten at det blir nær det ikke mangfold. Hvordan tror du dette kommer til å gå fremover? Kommer det til å bli bedre, eller er vi på stedet vi vil om ti år altså? Jeg tror det kommer til å bli bedre, det er det vi jobber for i Sekk. Blant annet med kommunikasjonen vår på LinkedIn og Instagram og det communityet. Det er jo ikke bare en app hvor du kan kjøpe fond og aktier. Det er jo et community hvor vi blant annet tilbyr akseleratoren på nyåret.
La oss gå videre til noe annet. Dere annonserte jo her tidligere at dere skulle kjøpe opp Economista, som var et ganske profilert svenskt selskap. Du kalte det vel den ledende svenske finfluenseren, eller hva det heter. Men så har det ikke akkurat blitt helt sånn da.
Nei. Det er jo life learning. Jeg visste det jo egentlig fra feriettetiden at evaneid er et veldig høy risiko. Man burde jo aldri gjøre det når man har tidspress på seg. Vi kom veldig godt overens, det passet ut rolig bra. Hun trengte en partner. Hvem er hun? Pings. Herre Nøus. Ekonomister. Hun går sammen med Sverige. De har en podcast, Instagram.
Facebook-gruppen, men de har ikke fondshandel. Hun ønsker seg en tech-plattform. Vi har en veldig organisk go-to-market-strategi. Da hadde vi hatt de kanalen å bygge på, og fått en kickstart i Sverige. Så det var en god fit. Hun kunne vært siden i År i Sverige, hun var en bra figur, en bra dame.
Men så skar det seg bare i forhandlingene. Vi hadde tenkt å gjøre en deal på Termsheet. Det har vi gjort når vi gjorde bonddealer i Pareto. Finansierer et oppkjøp, og ser oppkjøpet på Subject, Termsheet, og så er det selvfølgelig SPA'en som skriver fullt ut etterpå når alle pengene er på plass, og du vet det blir noe av, og det er masse juridiske kostnader rundt det, og vi ferdigstiller et oppkjøp.
Så da skulle vi bare gjøre det på term sheet. Shareholders agreement og alt sånt. DATS lå jo klar, og vi var enige om de store linjene. Og det skulle finansieres med en folkfinansieringskampanje på Folkegymnesiet. Det har ikke så mange som har gjort før akkurat den der, selv om det er mange som har gjort det du beskriver i den Pareto-verdenen. Så er det ikke så mange som har gjort det på den måten der. Jeg har faktisk ikke fått meg innenfor startup-økosystemet iallfall. Nei, kanskje ikke.
Jeg liker jo å tro at det tenker litt nytt i nivåen også. Men det begynte egentlig med at jeg så at Motkraft hadde gjort en veldig stor deal og hadde mye egenkapital. Og så treffet jeg de på en fest en gang og så spurte jeg: "Ok, hvordan gikk det?" Og så viste det seg at de egentlig ikke hadde hentet så mye penger. Det var mye tingenskudd. Hva er tingenskudd? Nei, det er jo liksom at man skyter inn aksjer som egenkapital.
Så spurte jeg folkene mine: "Hvis du kjøper ekonomister for aksjer, kan vi få det inn som en ting innskudd?" Mye frem og tilbake, men strukturen skulle være at vi kjøpte det for det meste for aksjer, og så skyter de tilbake inn aksjene som en kapital. For det er jo en prisvalidering, det at de er villige til å selge selskapet for aksjer i sterk, til samme pris som de andre folkene der stod ned. Så det er en prisvalidering, og det er de veldig opptatt av.
i Folkeinvest. Så da jobbet vi veldig mye med det å få det til, men da må du signere SPA. Også må du på en måte ta styrebetak, også må du på generalforsamling, også må du få en revis ut og godkjenne en tellerkredit. Det er flere måter å gjøre det på. Men basically så kunne vi gjøre det. Det var det vi tenkte å gjøre. Men så ble det da at da måtte vi signere den SPA'en. Og det ble ganske mye juleskost, det ble mye tidspress, og så skadet seg.
Så det bestemte vi oss for å utsette det etter vi hentet penger. Hvorfor skal du sånn da? Det blir mye investering rundt en usikker situasjon. Vi har jo hentet folk i finansiering to ganger før, så vi er jo på en måte ganske komfortabele med den prosessen. Men det skal jo sies at
Det var ikke så mange inkluderte folk i meg selv som trodde vi skulle klare å hente den første runden vi gjorde. Som jo var overtegnet. Til slutt fikk vi inn folk i etterkant som sendte sånn: "Jeg vil være med på 300 000!" Folk ringte meg bare: "Får jeg da også være med på 200 000?" Jeg var sånn: "Ja, du får da bare sign opp." Og så plutselig dagen etterpå var det egentlig ikke plass. Da var jeg sånn: "Nå må du bare legge inn den ticketen hvis du skal være med." Så folk stresset liksom. For homo, rett og slett.
Og det er jo ikke gitt at man får. Det er jo mange som har prøvd på folk i Vestås å ikke få til. Men det er jo et eller annet med stakk-caser der som folk liker, som jeg føler er en markedsvalidering. For det har jo skjedd to ganger nå. Og den andre runden som vi gjorde, der skulle vi vente 6-10 og da havnet vi på 9. Men hadde vi kunnet
holde åpent 2-3 dager til, så er jeg ganske sikker på at vi hadde fulgt det på 10. Men folk har litt sånn rigide systemer med at du må være åpent en uke ekstra gangen. Vi var litt sånn: "Ok, nå får vi bare... 9,1 er bra!" La oss bare close nå, ikke holde åpent en uke lenger, og trekke det ut i tid, miste moment og kredibilitet.
til neste runde på at hvis du sier du skal close det, så skal du close det på en måte. Så da stengte vi den på 9,1. Men det er fortsatt bra. Det er bare masse moment og liksom... Det er alltid veldig gøy når du sitter der og sender ut en e-post, for du får jo sånne mailinglister som du bygger opp som sier de vil høre om emisjonen. Og så poster man på LinkedIn, man får så mye engasjement. Man poster på Instagram, man får så mye engasjement. For de synes at det er spennende, det blir jo en thriller, ikke sant? Hvor mye penger klarer man å hente? Klarer man å hente penger? Og folk er nede for det.
Og hele den prosessen vet vi nå hvordan det funker, hvordan vi skaper moment. Vi starter jo ikke fra scratch, vi har 35 000 følgere på sosiale medier, vi har 16 000 brukere-appene som er på nyhetsbrev, og de kan man jo ikke peppre, men man lager sånn: "Vil dere følge oss på dette sporet, så sender dere opp her", på en måte. Der er det jo nesten 800 som er sendt opp allerede på Folkeinvest, og vi har jo ikke engang begynt med våre egne
Så vi vet hvordan prosessen funker, men for utenforstående, disse svenskene blant annet, så høres det nesten søkt ut. Skal du hente 10 millioner fra små nestere som investerer 5000 kroner i gangen? Ja, det kan man. Men satt de ned i foten? Nei, så de sa vi utsatte. Dere kan gjøre uren deres først. Slipper vi stresse med SPA og liksom...
dra på oss masse ligokost og så kommer vi tilbake til det på nyår Nå er det bare det blå Ja, det er utsatt og så får vi se da om vi trenger de på samme måte når vi allerede er i gang i Sverige så er det jo en helt annen forhandling og diskusjon selvfølgelig men det er absolutt ikke på en måte ikke scrappet vi er fortsatt i dialog men det er ikke noe vi gjør nå Men nå er det du som blir sjepen i Sverige?
- Inntil videre? - Ja, vi får ikke noen egen landskjef da. Så da kommer vi til å lansere appen bare på svensk, med svenske folk. Vi har jo fått konsertsjon i Sverige, eller grensekursen i virksomhet. Og så vil vi jo bruke, la oss kalle det svenske influensere og sånt, til å markedsføre appen der. Og så skal vi finne en svensk daglig leder, det skal vi. - Kommer du ut å reise mye frem og tilbake da? - Ja, det skulle jeg jo uansett. Det kommer nok til å være der borte en gang i måneden.
Den overstretchen der, for jeg føler at jeg blir litt stresset, for jeg vet hvordan det er å være grinder, og jeg vet når man har så mange baller i lufta, sånn som du har nå, så er det fort gjort at man føler at noe faller ned på bakken og ruller vekk. Kjenner du på den nå, når du må ta den jobben selv i Sverige, som du kanskje egentlig hadde lyst til at Pingis kuttet av?
Ja, altså jeg skal jo finne en annen person til å ta det. Det skal jeg jo. Men her er kanskje kvinner bedre enn venn da. Vi er til å ha flere baller i luften samtidig. Så jeg kjenner jo at det jeg dropper da er kanskje... Ok, derfor dropper jeg det sosiale mitt totalt liv da. Eller det sosiale livet mitt totalt. På en måte kansellere noen turer og fokusere litt mer på businessen i et par måneder til vi finner en ny som kan ta det borte.
Stack-messig så går jo på en måte Norge litt av seg selv i hermedtegn. Jeg bidrar jo mye inn på sosiale medier, men det kan man gjøre på vei igjen, på en måte. Så Sverige er for meg noe jeg har jobbet med i tre år. Så det er bare at jeg fokuserer litt mer der nå. For det krever fokus, det gjør det, å lansere et nytt land. Når du sier at du må droppe det sosiallivret, er det et offer, på en måte? Ja, definitivt. Hva føler du da, da?
Det som er fint da når man er blitt nummer 30, man har jo så mange barn og alt sånt, de dreier seg jo rundt det uansett, og de kommer ikke unna. Så det blir jo bare til at når man passer barna i helgene, så passer man på å være sammen med andre som har barn samme alder. Og så har jeg jo masse venner og sånt som jeg ønsker å bruke mer tid med, og turer jeg skal ta til Bergen og sånt, for å følge opp gamle kjente og sånt.
Det jeg merker er at mange av mine venner følger oss i sosiale medier. Så når vi treffer, så føler de at vi har holdt kontakten. Du vet ingenting om hva de driver med? Nei, ingenting om hva de driver med. Og det skulle jeg være det, jeg hadde visst. Og av og til når jeg snakker med dem, så er det sånn "Åh herregud at jeg ikke har fått med meg alt dette her liksom". De har jo også kjempespennende liv. Men jeg tenker at gode venner, de tar man opp i en kontakt med, og de kjenner det liksom. Var det dårlig samvittighet for venner fordi du ikke har noen kontakt med dem?
Akkurat nå er vi i en fase hvor mange av vennene våre er for barn. Så folk har litt nok med seg selv. Det er ikke som i 20-årene hvor vi gikk mye ut på byen sammen. Jeg tror egentlig ikke at de merker så mye til det. Jeg var jo selv småbarnspappa da jeg startet skifter. Jeg følte ofte på den litt sånn
altså stretchen og jeg fant en sånn dårlig samvittighet over at jeg ikke fikk gjort alle de tingene med barna som jeg egentlig følte at jeg burde gjort, eller som jeg egentlig hadde lyst til å gjøre, men så ble jeg bare dratt inn i det ene etter det andre. Hva følger du på deg?
Vi har jo funnet en løsning. Jeg har som sagt vokst opp med en alene pappa. Så vi hadde en farmor som var en grunne. Hva var hun grunne? Hun importerte japansk kosmetikk. Det er et kannebor på det tidspunktet. Men nå heter det Shensei i det merket. Så det drev hun i 40 år. Det var bra business.
Jeg bodde faktisk i kjelleren til farmor fra før, under studiene fra nå. Hun var sånn som min i alder av liksom 72, satt oppe til to på morgenen og gjorde ferdig regnskapet, eller pakket varer hvis det var det, og hatet tomme butikker der.
Da var det med en gang det på lagret, pakkevare og kjøre det ut selv liksom. Hun var fortsatt der i 70-årene. Da fikk du litt sånn intramus inn i deg da. Ja, men samtidig så var hun alltid den som kunne stille opp. Hun kunne styre sin egen hverdag. Så hvis pappa ikke kunne, for han skulle ut å fly, han er pilot, så var det hun som hentet det. De som tok oss med på ferie og sånne ting. Så jeg var veldig sånn, ok, det er kult, du liker å jobbe ned, men du har all fleksibilitet i verden. Al fleksibilitet du kanskje drar ut, men du kan prioritere selv da. Og det er ingen som kan si nei.
Nå mistet jeg litt tråden her. Nei, du sa at dere hadde rigget dere til på en litt spesiell måte. Ja, apropos far og mor. Jeg har ikke dårlig som nyttigdom for mine barn, for jeg gir mye fra meg til mannen min, det er pappaen. De har det bra. Han er en veldig fin pappa. Og som sagt, så tok jo far og mor da 20% av hans pappaførmeste en dag i uken.
Der er de hver tirsdag overnatt og leverer begge to i barnehagene. Eller farma og farfa er begge to der på tirsdagen, men det er farma som er lydet, la oss kalle det det. Hun er fast nå grunnet og startet tre restauranter i Larvik. Akkurat denne uken, hvor det har vært mye syke barn, så har det vært sånn at jeg har vært "Farma, kan du hjelpe meg?" Så har hun drevet å åpne et restaurant, mens jeg har hatt call i restauranten hennes.
Så har jeg fått en halvtime til å ha en viktig call, så jeg har tatt barna hjem. Så har jeg gått og passet på din time, og så gikk det en halvtime hvor hun tok dem mens jeg hadde call i restauranten hennes. Sånn får vi noen dager til ungdomen. Det gir ikke meg noe nyttighet at de er med farmoren og farfaren sin. Og har kallet på morfar også over til. Det er jo bare bra. I takes a village. Jeg føler at vi har liksom...
Kanskje Instagram, Snapchat, som har gitt oss at mamma skal gjøre alt. Jeg tenker at barn har veldig godt av flere relasjoner. Jeg er en person som liker å ta tak og sånn, jeg skulle gjerne vært FAU. Meldte meg til det med nummer 1.
Jeg er inn som veldig fortatt: "Ja, hva er det? Hva er det? Hva er det?" Katastrofe-farger. Ja, da lar jeg svare. Ja, det er litt synd, men samtidig så tenker jeg at... Pass på alt du går på do når den avstemningen kommer opp. Ja. Eller 17. mai. Jeg skal aldri arrangere 17. mai. Det skal jeg ikke melde meg til. Det har jeg hørt fra en venninne som er firebarnsmor. Det er sånn: "Du får tvillinger på treet."
Det hadde vært katastrofe, så vi skal ikke ha tre. Men hun var sånn: "Ja, det er mye man kan melde seg til. Jeg får jo et greit som jeg aldri melder til 17. mai-komiteen." Nei, for det er mye pølser og is og ting og tang og pilkast og ringkast og alt mulig du må gjøre. Og da er du helt busy den dagen du har lyst til å være med barnet dine. Og frem til liksom da du ikke skal forberede masse familieting og kanskje familiefokus og sånn der. Men ja, så basically.
Jeg har ikke dårlig samvittighet. Det er masse jeg har ønsket å gjøre med de barna. Men jeg trøster meg med at de husker best 30 år det tiende. Og hvis jeg hadde vært en kul exit-mamma som har bygd opp en bedrift som de kan ha jobb i og se et forhold i, så tenker jeg at det... Men dårlig samvittighet er en ting, men det å ha
lyst til å være mer sammen med barna sine. Det er kanskje det jeg følte litt på. Ja? At, å, det er ikke det, de klarer seg helt fint uten at jeg er der. Men at jeg egentlig har lyst til å være mer sammen med dem. Ja? Ja.
Jeg er ganske mye sammen med de. Jeg har jo alle helgene, der kommer vi ikke unna. Jeg føler at jeg får mer enn nok som mannen min leverer, og så henter jeg stort sett hver dag utenom tirsdager. Så da har vi fire dager i uken hvor vi har det halve dagen. Pluss lørdag og søndag hvor vi får masse tid sammen. Jeg føler at jeg får nok. Du får mer enn nok. Skulle jeg vært mindre.
Jeg tar litt ekstra vann og pasta, så jeg er den typen. Det er bare å ringe. Du har 900 investorer, så kanskje de kan hjelpe deg litt. Min svigermor, far mot barna, sa en gang: "Du må bare si fra når det blir for mye." Jeg bare: "Det kommer aldri til å bli for mye." Så glad som jeg er å jobbe og trene og sånne ting. Men vi bodde der mens vi bygde hus. Da bodde vi vegg i vegg.
Da så jeg nesten ikke sønnen min. For han syntes det var så gøy å være hos farma. For der fikk han boller og is. Hun har en egen lekeplass under trappen. Hun kjøper tog. Hun er veldig flink med barn. Jeg så han jo ikke. Jeg trodde aldri jeg skulle si det. Men det er faktisk litt for mye. Du må slutte. Du må si at han får ikke lov til å gå opp til dere. Nei. Det kan bli for mye. Men jeg prater for han også. Så synes jeg det var veldig fint.
Du virker som en ganske travel person. Hva gjør du for å slappe av når du skal gjøre det? Klarer du å slappe av som grunner? Ja, de ukene jeg får det til, løpetrening på torsdager. Intervalltrening. Da er man så sliten og lukker ikke å tenke på noe annet egentlig. Hva slags intervaller er du løp i? Mye 4-6 intervaller.
Fire-syv for de som er formet, flere å gi meg på sex. I Bøkeskogen? Ja, faktisk oppe på stadion der. Løper rundt på banen der. Jeg var med oppe i Bøkeskogen. Det prøver jeg å komme meg på. Jeg har hatt en onsdagstrening med to veninner, egentlig. Trennstyrke.
Nå har hun igjen blitt gravid. Det er problemet med kvinner i vår aldersgruppe. Det er at det er vanskelig å få til ture for de alle er gravide hele tiden. Så nå er vi to igjen. Vi teit min kjelder for en uke. Styrketrening. Og så har meg og mannen min i sommer kaitet en del. Vi bor jo på kaitespotten i Larvik. Da er det også sånn. Det er så mye vind, og så mye vann, og så mye...
Fysisk aktivitet, det blir ikke så lenge av gangen, men det gir meg veldig mye. Bare ha en time hvor du fokuserer på det fysiske og blir bedre på det. Hva er det med grunner og kiting? Jeg føler at det er veldig mange grunner som kiter. Vi liker risiko. Risiko er kjempefarlig å få noen sånne snore rundt halsen, er det sånn?
Ja, men det er jo krefter. Det er naturkrefter. Jeg har jo fått alle bunnene ut av ledd. Vi var på bryllupsreise i Brasil. Og så var det en sånn tide vann. Basically da. Hvor det ble litt grunt, litt fort. Jeg bare digget og trikset og gjør gøye ting. For det var så flott vann, ikke sant? Og så plutselig så var det ikke vann.
Så da stumpet jeg bare rett fremover, tok meg for, og så har jeg bare sånn bild i hodet mitt av at armene mine, det var mye vind nå, flagret i feil retning. Og jeg trodde, for jeg hadde jo på meg en sånn der rashguard, sånn mot solen, jeg så jo ikke armene, jeg bare så at den hang og dinglet, jeg bare, nå har jeg mistet armene mine, liksom. Hahaha.
Jeg trodde ikke jeg hadde visst av meg, så jeg holdt den rundt meg, og holdt den på plass. Så jeg tenkte at jeg må få med meg armen, så de kan si en tå. Liksom i hodet mitt var jeg total survival mode. Bare jeg liksom la frem meg kiten. Først prøvde jeg å legge ned kiten, og så var det helt kvinnemulig å legge ned ut på det. Så det endte med at jeg bare slapp kiten, fikk den faktisk tilbake igjen, svømt igjen, og så var det liksom...
Prøve å i Brasil, midt oppe i Nord-Brasil, å få noen til å få den albumen på plass igjen. Så det var jo ikke bare bare. Jeg var jo narkos i Brasil, og det siste han legen sa, og da var vi på fjerde sykehuset som ikke ville ta meg inn. Det var sånn, du må liksom hjelpe meg, for jeg har armhjemmeblødlet. Vi hadde til og med med en fra kajteskolen som hjalp meg å snakke portugisisk og sånn. Men det var ikke bare bare altså.
Så sier han sånn, Do you feel that in your arm? That's what Michael Jackson died from. Det var det syske han sa til meg før jeg gikk i narkose. Ja, så det er jo litt risikosport. Apropos risikosport, hvor tror du Stacked X-Me er om fem år?
Da er vi et pan-europeisk selskap. Jeg tror hvis vi nå får product market fit, det føler vi veldig, veldig nærme, så kan vi fort ekspandere i EU på grunn av at man kan passe på til konstruksjonen sin. Vi må på en måte gjøre noe strategisk i 2025 med det kapitalmarkedet som er nå. Sånn at vi slår noe sammen med noen som har litt av dem, og så lager vi en større konstellasjon.
Og hvis vi da har et tech-produkt som virkelig gir vekst og gir nye kunder til markedet, så tror jeg det er mange som er interessert i å investere. Og da kan vi gjøre en større runde der. Da kan vi sette seg i Norge og Sverige. Men også er jo ryggen vår sånn at vi har jo på en måte ikke back-office-systemene. Så det er veldig lett for oss å koble oss på noen andre. Så det er derfor vi kan ekspandere internasjonalt og ikke, og noen av oss har valgt å holde seg lokalt. For de bruker egne infrastrukturer. Men det finnes veldig mange bra løsninger der nå.
Så da kan vi eksplodere internasjonalt og få flere kvinner til å investere og være den foretrukne investeringsappen. Det er målet på hele Europa. Hvilken rolle kommer du til å ta? Head of growth, tror jeg. Head of growth? Ja. Hvor lenge skal du holde på personlig? Nei.
Det har jeg ikke lagt noe plan for egentlig, men jeg har jo allerede ideer om jeg skal gjøre min neste start-up på en måte. Så jeg har jo tenkt når jeg ikke er viktig lenger at det er sikkert andre som er flinkere til dagligdirektivt stort selskap. Jeg trives jo med å starte nye ting. Det gjorde jeg jo i Pareto også. Jeg startet Paris Kontor, startet Leverage Finance Team, startet UK Satsing.
Og det er jo litt sånn samme her da, når vi har startet Norge, så skal jeg starte Sverige også. Kan jeg jo starte, jeg har bodd i Frankrike før, kun tenkt meg å, ja, amerikansk statsborger. Kanskje stikker til USA, starter det. Ja, det har vi også diskutert. At hvis man har product-market-fit, hvor er det man har lyst til å være. USA er jo drømmen, med det markedet som er der borte. - Men du er halvt amerikansk, eller? - Halvt, men jeg er amerikansk faststats, jeg kan jo dra dit og jobbe hvis jeg vil.
Men hva er den ideen din går på da? Har du en ny idé? Ja, altså jeg har lyst til å starte et VCs-selskap med en litt annen angle. Så det er jo på en måte den akseleratoren vår. Det er jo på en måte et steg i min masterplan for å få flere kvinnelige grunner og flere kvinnelige investorer. Men jeg har lyst til å lage et VCs-selskap som kanskje har en litt annen angle enn B2B-sass.
Du må ha tre tech-gründere. For jeg tror at man kan bygge veldig mye bra selskaper. Det kalles en quasi-VCP. Det kan være tidlig fase P. Man kan bygge bra selskaper på god kommersiell teft og business. Og så kan man techifisere det. Litt sånn Askeladden-style, men det trenger ikke være brick-and-mortar-butikker. Det kan godt være...
For eksempel, lage en digital compliance officer. Jeg tror spesielt nå med kunstig intelligens, det er utrolig mye muligheter til å skalere den kunnskapen som sitter der ute hos kvinnelige grunnere. Og så tror jeg man skal ha et rent kvinnelig grunnende mandat. Fordi for det første er det vanskelig å tiltrykke seg kapital til en sånn
Det blir jo bare 20% av grunnerne, som jeg håper blir 50% etter hvert. Men du har jo mer å spille på hvis du kan spille på begge kjønn. Men jeg tror at vi vil kunne finansiere flere kvinnelige grunnere, hvis vi har et mandat som tillater, og ikke nødvendigvis at du er et tech-selskap på dag 1, men at vi kan hjelpe flinke grunnere, flinke businesser, til å bli mer ambisjøse og mer tech-fiserte og skalerebare.
Det høres ut som dette er ganske gjennomtenkt allerede, så uansett hvordan det går med Stratlex Smi, så kommer vi til å høre veldig mye fra deg i årene som kommer, tror jeg. Håper det! Takk for at du kom hit, så ses vi igjen. Tusen takk for at jeg fikk komme.