Hei, dette er episode 4 i serien «Ta bedre beslutninger» med psykolog og forfatter Jan Ole Hesselberg. Forrige episode handlet om gruppebeslutninger og hvordan optimere for dem. Hvis du ikke har hørt den eller foregående episodene, anbefaler jeg deg å lytte til dem først.
Denne episoden handler om hvordan de beste beslutterne tar beslutninger. Ja, de kalles faktisk for superforecasters, og det er en greie. Du har et kapittel i boka som heter «Slik tenker de beste». Hvordan tenker de beste? Nei, altså det har gjort en del forskning på det. En som heter Philip Tetlock, som har hatt et forskningsprosjekt som har pågått i 50 år.
hvor han har fulgt eksperter og vanlige folk som skal forsøke å predikere viktige hendelser, enten innenfor økonomi eller innenfor politikk. Og da har folk fått spørsmål, for eksempel da blir Joe Biden sittende ved neste valg eller ikke? Det er ja-nei spørsmål, og du skal oppgi hvor sikker du er på vurderingen din.
Og så har han sett at for det første så treffer mange eksperter veldig dårlig på de prediksjonene, og for det andre så er det en del vanlige folk som treffer bemerkelsesveldig godt på de prediksjonene, som han kaller superforecasters. Mhm.
Er det litt wisdom of the crowd? Nei, det er det ikke. Det kan brukes som et element om man vil gjøre gode vurderinger, men det har noen mennesker som bare er liksom wisdom of the crowds i seg selv da.
Og spørsmålet er, hva er det de gjør for noe? Noen av disse presterer bedre i sikkerhetspolitiske spørsmål enn det ekspertene i CIA gjør med tilgang til masse informasjon som ikke disse menneskene har tilgang til. De har slått dem i konkurranser om dette. Og jeg har intervjuet en sånn fyr i boken, og det som kjennetegner dem da, det er at de er
De er veldig ydmykke til legende antakelser. Så de er aldri veldig sikre. De setter aldri at de er 100% sikre på svarene sine. De er moderate. I tillegg så når de gjør feil, så er de ikke så opptatt at de tar feil.
De forsøker å finne ut av hvorfor de tok feil. Så de er utrolig nysgjerrige. Du nevnte nysgjerrighet her i sted. Det er kanskje det som kjennetegner dem aller, aller mest. De er informasjonshungrige, og når de har gjort en antakelse, så justerer de den ofte. Og når det går skjeis, så går de ganske raskt i analysemodus.
Og så er de veldig precise. Det er alltid sånn, det var et eksempel i boken her, for å avslutte en samtale jeg hadde med han, han drev og seilte i vikingeskip, han er en amerikaner som bodde litt i Norge, og jeg spurte om han, hva er sannsynligheten for at du skal ut og seile igjen? Og da sa han, jeg sa seile i båt, og da sa han,
Hva mener du med båt? Ja, nei, da mener jeg blå blå. Ja, hva mener du med seile da? Er det ute på sjøen eller i... Det var bare egentlig et sånt small talk spørsmål, men han ville ha presisjon da, for å kunne si noe om... Det føltes som noen samtaler jeg hadde med Inga Stromkjø. Det var mer om intelligens. Ja, det var et paradis spørsmål der, ja. Du ble grillet der, da. Ja.
Men det er, og det, så poenget er hvertfall at de angriper det på en veldig sånn strukturert måte, og det er ikke sånn at vi skal, det er jo, det er ikke sånn at vi skal. Aldri, ja, men, bare.
Det blir noe semantisk. Hva er meningen med livet? Men ja, det er presise. De vil forstå spørsmålet. De gjør det bra på eksamensoppgaver, fordi de leser spørsmålet og svarer på spørsmålet. Og det er klassisk. Sånne ting bommer vi på hele tiden da.
Et eksempel, en liten digresjon, men jeg har skrevet et innlegg der jeg har kranget litt på trusselvurderingene til PST. For de bruker en sånn skala over hva de mener er hvor sannsynlig en hendelse er. Så blant annet har de sagt at det er mulig med høyere ekstreme terroranslag i Norge. Men hva betyr mulig? Hva tenker du på når du hører mulig?
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.
Hva jeg tenker folk tenker på, for å svare på den måten da, når man hører mulig, så er det sånn at det er faktisk sannsynlig at det kan skje. Hvis du skal sette prosent på det? Altså mer enn 50 prosent da. Mer enn 50 prosent. Ikke sant? Ja, det er morsomt.
Fordi jeg lagde en undersøkelse der 2000 mennesker svarte på hva de legger i ulike sannsynlighetsord. Og mulig, det er det ordet som tolkes viest av alle. Fra 1% til 95% sikkert. Og snittet ligger på 36%. Og det er bare et eksempel på hvorfor presisjon er viktig. Og hvorfor vi ender opp med ulike vurderinger. For det er jo kanskje noen som blir
De blir dødsredde av å høre det, mens andre tenker at det er veldig usannsynlig. Det sier noe om hvorfor når vi snakker om å ta viktige beslutninger, det er viktig med presisjon i både spørsmålet og informasjonsgrunnlaget vi har. Så det du etterlyser er at de sier for eksempel prosent da?
Ja, det tok jeg et ord for i den kronikken. Faktisk året etterpå så begynte de med det, men jeg tviler på at det hadde noe med min kronikk å gjøre, for det er mange som har foreslått det før meg. Så de har begynt med det, nå sier de at det betyr 40-60 prosent da. Men hvorfor skal man ha ordet der i det hele tatt?
Hvis man må ha prosenter for å spesifisere det, kan man lure på. Det er litt sånn der klassisk journalistspørsmål, hvor man stiller, man vil ønske gjerne å få noe ut av inntilbøkene, og så bare, kan man utelukke at det vil skje? Ja.
Altså, man kan ofte ikke utelukke at noe vil skje. Og så blir titlen «Utelukker ikke». Jeg vil jo si at journalisterne bruker det litt sånn tendensiøst noen ganger da. Nettopp fordi de vet at folk folker det på bestemte måter. Ok, så disse supertenkerne, nei, superforecasters,
Og så hvordan identifiserer man en sånn person som han seiler? Hvordan finner du han? Det gjør da Philip Tetler ved å be dem om prediksjoner, og følge opp, se på skåren deres, og se hvor rett de faktisk har, konkret. Ja.
Det kan man gjøre med egne prediksjoner også. Jeg har gjort det i noen sammenhenger hvor jeg har forsøkt før styremøter og sånn, så har jeg tenkt hva er det jeg mener bør bli utfallet her, og hva tror jeg styret kommer til å bestemme seg for? Og så har jeg anslått, sagt hvor sikker jeg er på det.
Og jeg sitter i noen offentlige utvalg også, hvor jeg også har gjort det da. Er du en superforkaster? Jeg er ikke det. Men det som er interessant med det er å se, altså bare få et innblikk i hvor upresise man er, hvor dårlig man er til å egentlig forutse det. Altså, mitt eget styre i stiftelsen, jeg kjenner det jo kjempegodt. Likevel så er jeg ikke spesielt treffsikker i å vurdere hva utfallet av de, hva sakene blir da. Mhm.
Men blir du bedre på beslutninger ved å trene på dette?
Det kan du bli. Kan du bli? Ja, absolutt. Kan bli? Hvor mye prosent er det? Du må jo angripe det på rett måte da. Hvis du hele tiden tar alle treffene dine som en geni-erklæring, ikke sant? Hvis du treffer så tenker du at det var bare på grunn av mine fantastiske vurderinger, og så bortforklarer du de bommene du har, da lærer du jo ingenting av det. Nei.
Men han, som jeg intervjuet i denne boken, han angrep det på en systematisk måte, var veldig dårlig, ble mye bedre. Altså, er sånne folk som er veldig rike, fordi de bare vet hva de skal...
Det tviler jeg på, fordi det er så mye randomness. Så det er jo stor usikkerhet uansett. Men jeg vet at angivelig, så du kan leie inn disse folkene. Kan du det? Ja, ja. De er organisert i en gruppe, og angivelig så var de for dyre for det norske forsvaret. Hahaha.
Men du kan leie dine, ja. De har, altså hvor har de, altså har de fått en sånn klassifisering da? Både
på de der superforecasters fra DNV? Ja, det tror jeg ikke det er, men de deltar i konkurranser. Så det som skjer er at han Philip Tetlock har jo sammen med noen andre laget et system for å innhente de prediksjonene og for å se hvor godt de treffer. Og det de ofte gjør er at de slår sammen vurderingen til flere av disse superforecasterne
Og så har de en algoritme for å justere det også. Så et eksempel er for eksempel hvis du har tre sikkerhetseksperter som forteller at det er 60% sannsynlig at det blir et terroranslag, så er det ikke sikkert at du skal bare bruke, siden alle sammen lander på 60%, at du skal bruke 60%. Fordi hvis de har ulike grunner for hvorfor de lander på at det er en sannsynlighet for det,
så betyr det jo egentlig at kanskje du bør oppjustere litt. At det bør være mer enn 60 prosent. Mer robust samlet vurdering, fordi det er flere parametre som danner grunnlag for antakelsen. Ja, ikke sant? Så hvis bærer du en av tre grunner til at det bør være 60 prosent, og de er ulike, så er det ni grunner, og da bør du oppjustere det.
Så det er også en sånn tweet man ofte kan gjøre hvis man skal ta beslutninger. Hvis ulike mennesker lander på samme konklusjon, men av ulike årsaker, da bør man gi større tyngde til den konklusjonen. Ok, vi skal avslutte med disse syv stegene til en bedre beslutning.
Det første steget er å beregne din VT-score, altså viktighet og tid. Heisan, Lukas her. Neste uke er siste episoden i serien om beslutninger, og da presenterer jeg Jan Ole Hesselberg sine syv steg for å ta gode beslutninger, pluss en rekke andre tips. Så kom tilbake neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.