Fra 100.000 i EK til 2,5 milliarder i inntekter. Suksessgründer Jørn Lyseggen.

Hei og velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss en slags legende. Han var en odelsgutt fra Trysil som endte opp med å drive et suksessfullt selskap med 26 000 kunder og i 55 land. Og med hvor mange ansatte, Bjørn? 1600 i nå. 1600 ansatte. Så da skjønner dere kanskje at det er Bjørn Lysøggen som sitter her foran meg. Jørn, du startet jo Meltwater i 2001. Hva er Meltwater? Meltwater er et softwareselskap som analyserer store mengder data. Vi startet med online news for å hjelpe folk å forstå hva som ble skrevet i mediene. I dag analyserer vi nyheter, sosiale medier, Stillingsannonser, patent filings og en rekke andre datatyper. Så det er en slags måte å filtrere internett på? Ja, du kan nesten tenke deg på det som en BI-software for eksterne data. Ja, men reisen din begynte jo langt tilbake. Melkplotter startet i 2001, men lenge før det igjen så bodde du i Trysøl. Ja. Var det planen å bli en Silicon Valley-grunner? Ja, nei, jeg er jo en odelskudd fra Trysø, jeg da. Så folk ler i når jeg sier det. Men nei, jeg hadde jo aldri planer om å bli entreprenør, for å være helt ærlig. Jeg tok ikke visst engang hva det var. Så man levde jo en veldig god og beskyttet barndom i Trysø. Men man visste jo ikke så mye om verden. Det gjorde man ikke. Og entreprenørskap tror jeg faktisk ikke var kjent med det begrepet i det hele tatt. Men jeg endte opp med å ta en ingeniørutdannelse, så jeg studerte elektronikk. Da oppdaget jeg at jeg var en veldig dårlig elektronikkingeniør, for det var jo litt tilfelle hvordan jeg ble det. Jeg skjønte at jeg ikke kommer til å være i stand til å konkurrere med de andre som var superpassionette i forhold til elektroengineering. De åpnet radioer og TV-er siden de var en knyttendeve stor. Så jeg søkte tilflukt i et lite område innenfor elektroengineering, som kalles digital signalbehandling. Og innenfor det området er det enda mindre område som heter rett og slett artificial intelligence. Da var jeg i USA på det tidspunktet, men da gikk det på nevrale nettverk, fysiologikk, alle mulige stokastiske modeller. Det var på den måten jeg snublet inn i the world of artificial intelligence. Så dette er tilbake i tidlig 90-tall? Det er tidlig 90-tall, ja. Hva er en stokastisk modell? Det er rett og slett statistikk. AI er jo veldig spennende. Du var tydeligvis veldig tidlig ute. Nå er det jo veldig hype med AI. Veldig stort. Jeg fikk jo forklart forskjellen på AI. Tidligere prøvde man å replikere menneskehjernen. Nå har man gått mer over til at man prøver å bygge et selvlærende system. Stemmer det? For å være helt ærlig, så må jeg faktisk si at min største overraskelse når jeg studerte kunstig intelligens, var at kunstig intelligens er ikke intelligent. En måte å beskrive det på er at det faktisk er mer begreper og uttrykk som brukes for å markedsføre et område som tidligere ikke fikk så veldig mye oppmerksomhet. Man bruker ord som nevrale nettverk. modeller som skal emulere hjerneceller. Man bruker ord som training, learning, cognitive algorithms. Alle disse tingene føler jeg er litt missvisende. Det synes jeg er litt trist, fordi AI er en kjempeviktig teknologi. Men når slike ord brukes, så skaper det en distans mellom de som faktisk jobber med det feltet og de som prøver å forstå det. Men sånn som jeg vil beskrive Artificial Intelligence, eller kunstig grens, er rett og slett at man bruker datamaskiner til datamaskiner er veldig funkelig til, og det er å prosessere store mengder data. Og datamaskiner bruker da også statistiske metoder for å finne mønstre eller patterns. Det er egentlig kunstig grens, så som jeg ser det. Det er liksom basis for machine learning, det er basis for neural networks, det er basis for veldig mye av de tingene vi snakker om i dag. Er du en av de som tror at maskinene kommer til å ta jobbene fra oss? Nei, jeg er faktisk ikke en av de. Jeg tror det er en misforstått forståelse av kunstig grens. Altså kunstig grens, Det er feil ord. Det er feil begreper. En maskin har null intelligens. Men den er like stor intelligens som dette glasset med vann. Nemlig null. Det er en maskin som utfører masse prosessering. Se på det som en kalkulator. En kalkulator er kjempeflyngd til å finne kvadratroten av et kjempestort tall. Og det skjer lynerast. Men det betyr ikke at kalkulatoren er mer intelligent enn deg. Men hva er intelligens da? Det er selvfølgelig litt av det der hunden er begavet. Dette blir nærmest et filosofisk spørsmål. Hva er intelligens? Hva er tenkning? Hva er consciousness? Men det som jeg kanskje ikke liker, det er at man snakker om kunstig intelligens og mulighetene av kunstig intelligens, og hopper veldig elegant over disse viktige spørsmålene som hva er intelligens, hva er consciousness, hva er tenkning, og tillegger maskiner disse egenskapene. Veldig mange som snakker om kunstig intelligens i dag tror jo nesten at det er en sånn liten person inni datamaskinen som tenker og spytter ut et fantastisk svar til slutt. Men det er ikke noen bevissthet, det er ikke noen skapning i denne maskinen. Den bare utfører instruksjoner skritt for skritt, nøyaktig, slik den ble instruert til å gjøre av våre softwareprogrammer. Men kan ikke disse systemene utvikle sine egne algoritmer? Jo, men det er også en feilstopp bruk av ord. Ja, den kan utvikle sine egne algoritmer, men det er jo fordi den er blitt programmert til å gjøre det. Det er ikke sånn at den kommer på, nei, men vet du hva? I dag skal jeg lage et nytt programmeringsspråk. Og tenke litt sånn, hvordan skal man gjøre det? På slutten av dagen, er det et nytt programmeringsspråk som er laget? Dette er jo bare en deterministisk prosess. De bare er executing instructions according to instructions. Så automasjon er et bedre ord? Ja, nesten. Du kan nesten si det på en måte at det er en slags automasjon. Maskiner utfører oppgaver i den fysiske verden, og datamaskiner utfører automasjon i den digitale verden ved å behandle store mengder data. Jeg beklager at nå sporer vi av, og det er min skyld. Jeg synes det er så spennende. Det er kjempespennende. Men tilbake til tidlig 90-tallet. Du fikk deg jobb i Norsk Regnsentral. Hva gjorde du der? Så der jobbet jeg som forsker på Norsk Jensutdahl. Og da jobbet jeg med maskinstyr, digital signalbehandling, bildebehandling og... Ja, vi kan kalle det kunstig intelligens. Ja, men du ble ikke der så lenge? Nei, jeg ble ikke der så lenge. Og det som skjedde var at jeg falt pladask for... Noe som heter internett. Så på slutten av hverdagen så satt jeg og nørda og lekte med nye teknologier. Og en av de tingene som dukket opp var noe som heter Netscape, som er en fantastisk browser- Og i Netscape 2.0 så kom det noe som heter Java Applets, og dette er jo litt sånn nerdet da, men Java Applets er jo da softwareprogram som kan eksekvere i browseren. Og frem til da, som jeg sier, internettet var helt fantastisk spennende, blant annet basert på at du kunne publisere en HTML-side, bare ved å trykke på en knapp så kunne du publisere en HTML-side, og da var den instantaneously tilgjengelig over hele verden. Så Det er klart at det er fantastisk, for veldig mye av innovasjon er en funksjon av distribusjon av informasjon. Dess mer informasjon er tilgjengelig, og dess raskere nyheter spres, dess mer kan man bygge på andres ideer, dess mer kan man bygge på andres innovasjon, og det akselerer innovasjonen. Derfor var jeg veldig fascinert av det. Men det som ga meg et ordentlig hakeslepp med Netscape 2.0 var at nå kunne man publisere software-apper med samme is som websider. Og lagde man en Java-app som hadde ordentlig following, så kunne du få tusenvis, kanskje millioner av downloads. Og det betydde i praksis at du kunne da du kunne håndtere, eller du hadde tilgang til ressurser som var på tusenvis eller millioner av datamaskiner. Det betydde at du hadde democratized supercomputing. Hadde du noe spennende software, så kunne den bli lastet ned kanskje i millioner, og du kunne da faktisk aksessere en supermaskin, en supercomputer med tusenvis eller millioner av datamaskiner. Og det var liksom, det kunne alle gjøre. Så jeg husker jeg gikk hjem igjen Den natten, og det var jo sent, det var liksom stille, tre-fire om morgenen. Jeg husker jeg gikk hjem igjen og var bare utrolig inspirert. Jeg følte meg utrolig privilegiert. Jeg tenkte at jeg var liksom fantastisk heldig som levde på den tiden, levde på akkurat den tiden, skulle få oppleve hvordan internett skulle endre verden. For det var liksom ikke tydelig i mitt hod at dette kom til å bli stort. Dette kom til å endre hvordan vi jobbet, hvordan vi levde. For meg var det like viktig som electricity. Kanskje enda viktigere. Kanskje enda viktigere. Det har en enorm impact. Er internett begynnelsen på slutten for menneskeheten. Det er i hvert fall begynnelsen på veldig mange ting. Om det er begynnelsen på slutten, det vet jeg ikke, men det er en fantastisk kraft som ligger i internett. Og det var litt som det jeg følte meg veldig privilegiert for. Jeg følte det var utrolig heldig som at jeg snublet over dette. Jeg hadde en teknisk utdannelse som var litt sånn tilfeldig. Og at jeg var der på riktig siste punkt for å si at dette kom til å ta av. Men det var jo tidlig, dette var jo liksom i 1995. Men neste dag så sluttet jeg jobben min i Norsk Jensentral. Dette var fra en dag til den andre? Ja, ikke sant? Så neste dag så sluttet jeg jobben min og startet mitt første selskap. Og grunnen til at jeg startet et nytt selskap, det var ikke så mye for at jeg hadde en business egentlig, men det var bare at jeg hadde lyst til å bruke all min tid på denne tingen som ble kalt internett. Og jeg skjønte at den eneste måten å gjøre det på var å slutte. Så det var, du så på det som ditt kall i livet å bli med på dette her? Ja, det var rett og slett. Jeg visste jo ikke bedre, men jeg var jo ung, jeg tenkte jo veldig lite på praktiske ting som jeg måtte... Har lønn og sånne ting. Det var mer at jeg var... Jeg var bare... enormt giret over det som kom til å skje. Dette kom til å bli veldig stort. Da du startet EU-nett, media, var det det? Ja, det var det. Hva gjorde EU-nett og media? Det vi endte opp med var å bli evangelist av internett. Vi var veldig giret over internett og hjelpe andre bedrifter å nyttiggjøre seg av internett. Det var det vi endte opp med. Og dette var jo tidlig. Jeg husker at hvis vi var i et møte hvor det var andre som hadde en e-mailadresse, så var det litt sånn, det var kult. Da skjønte jeg at det kom til å bli et bra møte. Og jeg var litt sånn, å, du har en e-mailadresse du også? Vi har noe tilfelles. Tilfelles, ja. Var det en liten sånn, følte man som en del av et riktig fellesskap? Ja, men også litt sånn nølende... fellesskap i den forståelsen at vi var gira, men det var jo liksom, det var ikke kitt at internett kom til å bli en kjempegreie heller. Det var liksom, hvordan bruker du e-mailadressen din? Er det liksom, hva tror du om internett? Liksom det var på det nivået da. Ja, for det er jo så tidlig at nettverkseffekten har ikke slått ordentlig inn. Ikke helt tatt. Så det er vanskelig å se nytteverden. Ja, nettverden var veldig tidlig, så Jeg husker liksom, vi hjalp jo veldig mye av de norske avisene på nettet. Det er ikke Dagblad, Hegnar-gruppen og Finansavisen og så videre. Så vi hjalp de på nettet. Vi hjalp Nettavisen, som er Norges første online-only-newspaper. Vi hjalp jo Oslo Børs med å publisere sine børskursene online, og det var jo revolusjon på det tidspunktet. Det var jo 15 minutter for skinka dog, men det var jo likevel en kjempegreie. Så det var en slags konsulentselskap som hjalp bedrifter til internett? Ja, så vi kallte oss verdens eneste internettkonsultantselskap som ikke touchet HTML. Så vi jobbet bare med soffebyten i et kant. Ja, riktig. Var det noen historier med Jensidie også? Jensidie, riktig. Bra research. Jensidie var en av de store kunderne. Når var det? Jeg lurer på om det var i våren 1996 eller 1997, tror jeg, så lanserte vi en kjempesite for Jensidie. Da kunne du, ved hjelp av en musikklikk, forsikre hunden din eller pappegøyen din. Så du kunne faktisk gjennomføre en slags transaksjon? Ja, absolutt. Vi gjorde noen transaksjoner allerede i desember 1995. De første online-transaksjonene gikk gjennom vårt system. De aller første online-transaksjonene i Norge? Ikke i verden, men i Norge. Så 23. desember 1995 så solgte vi en diamantring på vår site. Vi solgte også bøker, hva var det det heter? Om meg bokhandelen. Jeg har sikkert spist det på Amazon i disse dager, men det var en veldig innovativ bokhandel så lenge siden, så jeg husker ikke helt. Du solgte også bøker? Solgte bøker... kniver og gaffler. Det var litt sånn forskjellig. Vi hadde en sånn julegate. Nettopp. Ok, ja, riktig. Men som er med noen assorterte produkter. Ja, som er noen ulike butikker da, som kunne gå inn og liksom handle litt forskjellige ting. Så vi hadde gulds med, vi hadde bokhandler, litt sånn forskjellige ting. Nettopp. Det må jeg si. Det var jo forutfordrende tid. Ja, Det var tidlig. Men dette ble jo solgt, og så startet du et lignende selskap. Det som ble skjedd var at vi solgte det, og så gikk vi inn. Mogul var et selskap i det norske markedet som var veldig mye flinke folk, men som aldri hadde tjent ordentlig penger og så videre. Så vi gikk inn og bygde opp Mogul. snudde Mogul til å bli et veldig lønnsomt selskap. Mogul var jo også et veldig anerkjent navn i Norge. Så solgte vi til et svenskt selskap, Og da fikk jeg ansvaret for å bygge opp en nordisk, eller konsolidere internettkonsulenter på tvers av Norden. Så det var på tvers av Norge, Sverige, Finland og et lite selvkopp i UK. Og da jobbet vi knallhardt. Jeg husker det var nesten som et sort hull i mitt liv, men det var ett år jeg bodde i Stockholm og bygde opp disse forskjellige internettselskapene. Og så børs jeg trevlig på olistan i Sverige. Ja, for det... I følge internett så solgte du det første selskapet for 7 millioner dollar, og det andre selskapet for 40 millioner dollar i 1999. Jeg vet ikke om du vil bekrefte eller avkrefte det? Ja, jeg husker ikke nøyaktig hvor mye det var. Det var jo kroner og ikke i dollar, men ja. Men det betyr jo at du hadde litt penger? Ja. Du klarte å komme deg inn av .com? Ja og nei, for i mesteparten av de pengene jeg tjente investerte jeg i min neste selskap typisk. Så jeg gikk inn med veldig mye penger også i modul for å bygge det. Og jeg har aldri vært interessert i penger isolert sett. Ting har jo alltid endt opp positivt og bra liksom. Men jeg har aldri vært interessert av pengesiden. Så jeg må jo faktisk si at det er Første gang... Mitt første selskap som ble solgt, så ble jeg nesten litt flau over hvor mye penger folk var villige til å betale for det. Jeg følte jo liksom at da hadde jeg jobbet med det drøy to år. Samfunnet verdsetter ulike arbeidsinnsatser veldig forskjellig. Og... Noen ganger, i mitt tilfelle, så var man jo veldig heldig. Men det er jo folk som jobber enormt hardt og gjør kjempeverdige, kjempeviktige jobber og innsatser for samfunnet, fra skolesystemet til sykehussektoren, altså helsesektoren. Og jeg har jo en far som har jobbet hardt hele sitt liv. Han har jo vært all fra snekker til bonde og så videre. Så jeg bare vet hvor hardt mange jobber. Så jeg føler kanskje det er nesten litt synd at veldig mye av startup-biten kan handle mye om penger også. Det er hvor mye penger man har reist, hva slags exit man får, hvor man har flippet selskapet sin for. Jeg tror det på en måte ... er også litt usynt selvfølgelig er det bra at de som tar en risiko og bygger ting får økonomisk betalt for det også det synes jeg er kjempebra, det er selvfølgelig flott men jeg tror også liksom alle snakker om penger, for eksempel noen ganger så får jeg liksom en resumé fra folk som sier jeg har reist liksom 50 million dollar og 250 million dollar Og kanskje det er en prestasjon i seg selv, men det er jo en veldig tom accomplishment. Å reise penger er jo en ting, men hva har du brukt pengene til? Hva har du skapt med de pengene? Så det er kanskje en ting som jeg føler faktisk er en av de tingene i Silicon Valley som skurrer litt for meg. Det er veldig mye hvor mye penger du har reist, hvem du har reist pengene fra, og kanskje mindre hvor mye verdiskapene du har faktisk gjort. Kanskje jeg er litt gammeldags, kanskje jeg tenker litt for mye på andre ting. Du har et poeng. Det er Steve Blank som sier at det å feire og hente penger er som å feire at du har kjøpt kondomer. Man har fortsatt en jobb å gjøre. Jeg har aldri hørt den, men jeg er litt i samme gaten der. Jeg støtter det. Jeg føler faktisk at jeg er noenlunde respektløs. å være stolt av selvfølgelig kan du feire at du har reist funding for det du går videre, men liksom det er jo kanskje bra, men det er jo mye mer, er du et ansvar så liksom hvis du sier, jeg reiste 100 millioner dollar, og fra det så skapte jeg XYZ Ikke sant? Og fra det så skapte jeg 30% return for mine investorer, jeg er det som skapte 30 dollar millionærer i mitt selskap. Det har på en måte tatt, det er jo, hva har du skapt av det? Og det tror jeg er en veldig viktig sak å Jeg synes det er fantastisk gøy det som skjer i Norge. Jeg synes det er fantastisk gøy at det er så mye fokus på innovasjon, så mye fokus på entreprenørskap. Jeg synes det er kjempegøy at det er mer og mer akseptert å ikke jobbe for de store prestigefylte selskapene, men hoppe av, starte en liten bedrift og gi det man kan for å bygge et nytt selskap. Det synes jeg er kjempebra. Jeg tror det er viktig å holde ... på de riktige perspektivene. Dette er liksom ikke om å, først og fremst, om å reise penger og liksom, og flippe det og selge det til noen andre der. Man må skape noe som er verdifullt for folk der ute. Du nevnte dette med at samfunnet verdsetter Altså arbeidsinnsats og ulike ting man jobber med forskjellig. Men hvordan løser man det? Hvordan kan lærere få mer betalt? Eller hvordan gjør man det? Det er et kjempegodt spørsmål. Og egentlig burde vi kanskje tenke mer på det, mange flere. Fordi hva er de viktigste tingene som... Hva er de viktige verdiskapning som skjer i samfunnet? Jeg snakket med en person i dag, som jeg har jobbet med i mange år, Han fortalte at han var så kjempegira fordi hans eldste datter har fått en sånn fantastisk lærer. Når du har små barn og barn begynner på skolen så tenker du veldig på det. Alle kan jo huske tilbake til sin barndom og hvor viktig de ulike lærerne man hadde. Noen lærere hadde en kjempeimpakt. kanskje inspirerte etter å bli kjempegod i matematikk, eller litt til å bli flink til å skrive, eller hva det måtte være. Så vi tenker på hvor stor impact de har. Så egentlig burde vi kanskje tenke på hvordan vi kan insentivere den type jobber, og gjøre det mer prestigefylt, hjelpe dem å få kanskje at de får en økonomisk oppsida av det også, som er litt høyere enn en dag. Etter en invitasjon til grunnerne, å finne ut hva det er. Ja, jeg synes det er et kjempeviktig spørsmål, fordi Hvis du tenker på det, lære er kanskje en av de viktigste rollene i et samfunn. Jeg må innrømme at jeg beiler litt ut der, men min ambisjon var etter mine studier å være lærer et par år. Nettopp fordi jeg husker hvor fantastisk viktig det er, hvor stor innpekt det hadde på meg. Men så beiler jeg ut da, dessverre. Men det er ikke for sent. Det er ikke for sent. Du er fortsatt ung, du er født i 68. Ja, jeg er det. Ung er jo et relativt begrep, men jeg liker å tenke at jeg fremdeles er i hvert fall ung til sinns. Jeg har ikke noen som sier at det første menneske som skal bli over 500 år er allerede født. Ja, det er riktig det. Men du, vi må videre, fordi vi har dårlig tid. Men ja, du solgte siste selskapet i 1999. Og så startet du Meltwater i 2001. Og da fant jeg et sitat fra deg fra Dagbladet fra 2010, hvor du sier at «Vi startet Meltwater Group på Sjuholmen i Oslo med to mann, en kaffemaskin og 100 000 kroner i egenkapital». På det tidspunktet hadde dere 50 kontorer og omsatte på 500 millioner. Men hvorfor bare 100 000 egenomdahl? Du må jo ha hatt litt mer penger enn det til å kunne... Det som er litt funnig, det er at jeg startet tre selskaper på det tidspunktet. Og det selskapet som fikk minst til si, og minst tid, og minst penger, det var Meritvoter. Hvorfor det? Jo, fordi vi startet et selskap som et R&D-selskap innenfor kryptografi. Jeg feilte en patent i 2001, patentfeiling. Jeg trodde det skulle ta et par år. Det tok ti år. Det tok ti år og ti millioner dollar for å få opp det selskapet. Så teknologien var mye vanskeligere å få til nå. Er det noe som eksisterer i dag? Ja, det eksisterer i dag. Det er et veldig kult selskap i dag. Ikke så stort som Meltwater, men de kjører store prosjekter og voting-systemer og så videre. De prosjektene er fra 10 til 50 millioner dollars selskap. De heter Genki, og de har fremdeles ambisjonen om å bli større enn Meltwater, så vi får se hva som skjer der. Det var et selskap. Det var der jeg brukte mest tid og mest penger inisielt. Jeg hadde også et gaming-selskap som ble lansert i 2002. Det var tekstmelding. Det var en multiplayer... Massive multiplayer-game. Supergøy. Superspennende. Men det ble rett og slett for dyrt, fordi du måtte betale per tekstmelding på det tidspunktet. Så jeg er liksom... Sverige har sikkert kommet tilbake i gaming-sektoren en gang, men jeg tror ikke det har hatt tid. Men det selskapet som fikk minst oppmerksomhet, men som skulle bli det meste vellykket, det var faktisk Meldfotter. Så det er et tips til norske grunner å gi selskapet litt oppmerksomhet? Ja, det som skjedde var faktisk at på grunn av at vi brukte så mye tid og kreft på de andre selskapene, så måtte Meldfotter liksom fikse ting med det de hadde. Så derfor brukte vi veldig mye tid initielt. for å stå hvordan meldfaktorer skulle klare å bli cashflow-positivt og self-sustainable, for vi brukte så mye penger på de andre tingene. Så fant vi en nøkkel for det, og en av nøkkelfaktorene der var å fakturere kundene for et år i forkant på en subscription. Det var veldig uvant på det tidspunktet, for det var typisk kvartalsvis fakturering på det tidspunktet. Men vi gjorde analysen og så hvordan fantastisk stor forskjell det gjorde. Men det som var, det var et produkt som hadde veldig god product market fit. Jeg husker, noen av de, på de første årene så hadde vi to ganger at det følgende skjedde, og det var at vi solgte til en kunde, og så på slutten av samtalen så sa kunden, har du snakket med konkurrenten min? Så sa vi nei, og så sa han, hvis jeg kjøper en lisens til Kan du love å ikke selge til konkurrenten min? Det skjedde to ganger. Det er product market fit. Du kan ikke få bedre feedback fra markedet enn det. Jeg leser at dere skulle ut og selge dette her, så var dere i kontakt med 1500 selskaper og fikk 1400 nei, og ett kanskje. Det er helt riktig. Til å begynne med var det jo en hel katastrofe. Det sa han at to resellers Fordi tanken var at Meldfold skulle være veldig lite, vi skulle være verdens minste software-selskap, vi skulle være fire ingeniører, og så skulle vi outsource alt på salg og alt annet. Så etter et år, etter å jobbe et år med teknologien, så outsourca vi salget til to resellers, og de presenterte dette til 1500 selskaper. Og da fikk vi faktisk 1499, nei, og fikk én kanskje. Så det var jo helt tragisk. Så da ble vi litt bekymret om om vi kanskje hadde undervurdert hele markedet. Eller overvurdert, da vi hadde tenkt på det. Men til slutt så konkluderte vi at grunnen til at vi startet MentorVote var jo at vi så en stor trend, en makrotrend, som vi synes var veldig spennende, og det er at det er så mye informasjon på internett. Tanken var at det er umulig å keep track of that yourself, så du må ha en software for å gjøre det. Så jeg klarte ikke å slippe den tanken, og tenkte at, vet du hva? Det er en verdi her hvis dette blir sålt på riktig måte. Så derfor plukket jeg inn et par selger som jeg jobbet med tidligere, og fortalte dem at du får ikke lov å snakke om produktet ditt. Produktet er ingen verdi før du forstår problemet til kunden, før du forstår pain på kunden. Og først da kan du snakke om produktet. Og uten å endre produkten, uten å endre prising, men bare endre måten vi solgte det til i markedet, så var det som en lysbryter fra det ene til det andre. Det var helt fantastisk interessant. Er det ditt beste solgstips? Ja, jeg tror det er en veldig viktig ting. Å faktisk forstå hva er problemet du ønsker å hjelpe kunden med, og så begynne å tenke på teknologien, og så begynne å tenke på det produktet, hvordan du kan løse problemet. Så fra den gikk det veldig rar det. Vi ble nummer én i Norge, bygde veldig stor posisjon i Norge, gikk også i Sverige. Sverige gikk kjempebra. Det var cashflow positivt etter 22 uker. UK sleit vi veldig med. Så vi sleit et år der. Det er lang historie, men vi sleit et år. Fikk ikke til å virke. Så sendte vi av gårde mennesker fra norsk organisasjon som lærte opp en del fresh university graduates fra UK og da løsnet det så vi hadde en bergenser som heter Paul Larsen som vi sendte til UK og han bygde opp et fantastisk organisasjon i UK fra den organisasjonen så ble det også utviklet veldig mye ledere på tvers av Og de lederne ble sendt senere til Hongkong, til Dubai, til Sør-Afrika, til Australia og til og med i USA. Så det kontoret fra London ble en veldig viktig nøkkel for vår internasjonale ekspansjon på et senere tidspunkt. Ja, for det er jo en salgmaskin. Dere er jo veldig dyktige på salg. Ja, altså veldig mange sier det, og jeg tar jo det som et kompliment, men det mange ikke forstår, det er at jeg tror faktisk vi er ok på salg, ikke så bra på salg, men jeg tror det vi er veldig flinke til er å utvikle salgsledere. Og jeg tror vi skal bygge en organisasjon både som skalalerer og som liksom er sustainable. Det er ekstremt viktig å utvikle interne ledere. Du må utvikle ledere for det internt. Den største bottlenecken til ekspansjon er din evne til å tiltrekke deg og utvikle deg ledere. Så det sa vi alltid, our bottleneck to growth is our ability to attract, train and develop leaders. Og hvordan vet man det? Jo, man vet det veldig raskt, fordi sitter man som en leder i et selskap, og dette var jo mitt fjerde selskap som jeg bygget, så en av de absolutt største bottlenecks er leadership. Jeg tror det er nesten alltid i tilfellet, uansett hva slags organisasjon det er, det er alltid leadership og leadership bandwidth. Noen ganger spørte folk meg, for vi satt jo på veldig mange kontorer over hele verden, hvordan beregna du, hvordan fant du ut hvilket marked og hvilket land du skulle etablere deg i? Min standardsvar var at leser du nyheter, så er det antageligvis et bra marked. For de viktigste spørsmålene for oss var ikke hvor, men hvem. Hvem kan vi sende til Montreal? Hvem kan vi sende til Tokyo? hvem har vi som vi tror kan faktisk lykkes i det markedet? Alt fra kulturforskjell, languageforskjell og så videre. Og som i tillegg hadde en proven track record innen selskapet. Og det andre spørsmålet, vet du hva det var? Det var også hvem. Det var også hvem kan fylle den personens plass? For den personen er jo en veldig viktig spiller i den eksisterende organisasjonen. Det var de to viktige spørsmålene man alltid diskuterte før du satte på et nytt kontor. Min joke var at vi kommer fra Norge, et lite land. Det er busslommer utenfor New York med større økonomi enn det vi har i Norge. Og sjansen er at hvis du kjenner navnet til byen, hvis du kan navnet på byen, så er antageligvis et minst like stort marked som det er i Oslo. Oslo er liksom 500 000 personer. Det er ikke mange byer som du kjenner til som har så lite innbyggere som 500 000. Så egentlig er Oslo et bra sted å validere en idé? For oss var det jo det, men det er jo fordi vi er norske. Og jeg tror på det å bygge noe som er bygget på home turf, der du er kjent, der du forstår markedet, der du forstår kulturen, der du forstår de spesifikke markedsdynamikkene. Nå bygger du et selskap, og det går fort, så er det en del voksesmerter. Har dere opplevd det? masse, masse voksne smerter. Masse, liksom, masse utfordringer. Og det er, hver gang du enter et nytt marked, så er det en veldig humbling experience. Det er nesten som å starte et selskap på nytt igjen. Så jeg nevnte jo liksom UK. Kjempetøft. Det tøffeste markedet alle var faktisk Tyskland. Det var to år med liksom beating og humiliation. Det var liksom veldig, veldig, veldig tot. Og Tyskland er liksom veldig, veldig vanskelig å overbevise. De skal bli veldig, veldig overbevist om å skifte sin leverandør. Men det vi fikk til slutt var jo en tysker som klarte å bli utviklet til å bli leder der, og da gikk det veldig, veldig mye bedre. Så det er ledelse? Ja, det er to ting. Kultur og ledelse. Hvordan bygger du kultur i dag? Kultur er veldig komplisert, veldig vanskelig. Det er kanskje en egen podcast i seg selv. Men jeg, når jeg var ingeniørstudent, så husker jeg at jeg kom en professor inn og snakket om kultur og så videre. Og jeg må si at på det tidspunktet så avfeide jeg det som veldig politisk korrekte bullshit. Det var liksom veldig vanskelig. Litt håndfast? Ja, litt håndfast, veldig intangible. Men det må jeg si, dessverre har jeg jobbet med teambygging, bygge organisasjoner, bygge selskaper. Det er mer... Ydmyk er jeg blitt for hvor viktig kultur er. Hvordan skaper en lederkultur det? Det er veldig, veldig hardt arbeid. Delvis må det være en kultur som er autentisk, som du står for, som du liksom lever. Det andre er hva slags mennesker du rekrutterer. Og det tredje er liksom hvordan du liksom make decisions, prioriterer, hvem du promoterer. Så jeg har en veldig enkel seng for hva kultur er. Kultur er altså, på norsk så kaller vi det, kulturen er det du ser i øynene på din leder. Så uansett hvor i organisasjonen du kommer inn, det er liksom måten din leder behandler deg på, det er kulturen. Uansett hvordan du definerer det, så er det liksom kulturen. Men Men i Meltford har vi en definisjon på det, og kultur er what you say, what you do, and how you treat people. Det er kultur. Og det er syretesten. Men vi har jo, i Meltford, verdier som vi har bygget kulturen på. Det er fire norske ord som alle i hele verden lærer. Det første er moro. Og det er fordi vi tror ikke du kan bli world class og exceptional i noe, med mindre du virkelig har moro og enjoy det du gjør. Det andre er enere. Hvis du først skal være med, hvis du first throw your hat in the ring, så er det jo veldig mye morsommere å vinne enn å bli nummer to eller nummer tre. Og det tredje verdien er respekt. Det er en viktig verdi, for de skal balansere enere. Enere kan være en farlig verdi, og respekt er derfor å minne om folk at det er viktig hvordan man blir nummer én, det er viktig hvordan man vinner, det må gjøres med dignity og respekt. Hvis du tar de første bokstavene av de verdiene, moro, enere, respekt, da får du mer, og mer er jo en aspirasjon for kontinuerlig forbedring. Så vi er veldig fornøyde til å feire victories, men vi forsøker ikke rest on our laurels og hele tiden bli bedre. Så historien om Elfotter høres ut som en jørn lysøker som danser bortover på roser, og alt går din vei. Ja, det vet alle at det ikke er et tilfelle. Var det på et tidspunkt du tenkte at, nei, Nei, nå orker jeg ikke mer. Det går ikke. Nei, det var det aldri. Men det har jo vært tungt i tak. Hva er det verste som skjedde? Nei, jeg vet ikke. Det som er kjipt, kanskje det verste er ikke sånn som du tenker, de store overskriftene og hva som har skjedd. Det er folk som du har jobbet veldig tett med som faktisk slutter. Ja. Det har vært tilfeller hvor det er noen som har sluttet å starte en konkurrerende selskap for eksempel, og i den forbindelse tatt med så mye kundedata. Ting som man kanskje blir veldig skuffet over. Men blir du da skuffet over personen, eller blir du skuffet over deg selv som ikke er klar til å beholde den? Nei, det er vel kanskje en kombinasjon av mange ting. Men mest av alt så blir man liksom bare, det tapper man jo for mye energi, ikke sant? Så det var kanskje det mest skuffende tingene som har skjedd. Men det er ikke nødvendigvis noe som er liksom det er ikke nødvendigvis sånn eksistenskjell risiko for selskapet. Men det har jo vært liksom situasjoner hvor det har vært cashflowen er veldig lav, hvor vi måtte kjempe til alle mann til pumpen og liksom for å komme dit vi ønsket. Men det på en måte er liksom mindre dramatisk på en måte. Ja. Vi hadde jo et veldig tøft år, og det var i 2012, og da måtte vi si opp for første gang, da sa vi opp mer enn 50 personer, og det var tøft. Men det var noe man måtte bare gjøre, liksom. Det var liksom der man var, men... Det var likevel tøffere når folk bare jobbet veldig tett med å bestemme seg for å stikke av og bygge en egen virksomhet. Du har jo fått familie på dette. Dere bor vel i Silicon Valley? Ja, så jeg er faktisk skilt, men jeg har to døtre, og de bor sammen med moren sin i Silicon Valley. Er hun norsk, eller? Hun er ikke norsk. Jeg møtte henne i studien i USA. Hva føler barnet seg som? Amerikanere? Norske? De føler seg norske. De gjør det? Snakker de norsk? Ja, de gjør det. Spesielt hun eldste. Jeg spør av og til hva de føler seg. Fordi når du møter dem, så er de jo veldig amerikanske. De har blitt veldig amerikanske både i språk og så videre. Men det er morsomt. Det er rart med dem. De ser alltid at de er norske. Og det er jeg litt stolt over. Når du er sammen med familien, klarer du å være til stede? Jeg tror det har vært en utfordring i mange år. Jeg tror jeg har blitt flinkere og flinkere til det, og jeg tror det er generelt å være til stede ikke bare med familie, men når man ikke er på jobb. Men opp gjennom årene har jeg blitt veldig flink til det. Vi holder presentasjoner, og vi gir litt råd og så videre. Et av de rådene er å relax, to relax, å slappe av. Og det tror jeg faktisk har blitt ganske flink til gjennom årene. Gjennom helgene jobber jeg typisk ikke. Jeg slapper av i helgene. Og det er liksom fordi at det er en maraton, det er ikke en sprint. Og nå har jeg holdt på med å gjøre det til 16 år, og ser for meg at det kommer til å bli i hvert fall 16 år til, så Du kan ikke jobbe som en madman i syd av uken. Men når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Da kjører vi hardt, men helgene er det bra å få distanse til alt. Hva gjør du når du slapper av? Jeg er veldig glad i mat. Jeg spiser mye. Min joke er at når vi er på ferie, så bruker vi Tiden, først og fremst, til å planlegge vårt neste måltid. Men nei, jeg leser en del. Hvert år så drar jeg på fisketur. Jeg er glad i å fiske litt. Men det er mest liksom downtime og bruke kvalitetstid med mennesker utenfor jobben. Du har jo også noe som heter Meltwater Foundation. Ja. Hva er det for noe? Meltwater Foundation er et initiativ vi satt i gang med for snart ti år siden. Vi bestemte oss for å starte en skole i Afrika. Vi har en skole i Afrika og et inkubator-nettverk som er panafrikansk. Skolen hjelper top university graduates fra hele Afrika. Vi har mer enn 6000 applikant hvert år. Så får vi også plukket ut 60, de topp 60, og det er basert på aptitude og social skills og andre ting. Vi lærer å programmere, vi lærer å lage apper, mobilapper, webapper, og så lærer vi de basic og business model, go-to-market strategies og så videre. Og final examination, det er en investor pitch, og da flyr jeg inn bedst fra Sirkan Valley og andre steder. og klarer å overvise en real world panel, world class real world panel, så gir vi de funding, og da gir vi de fra 50 til 200 000 dollar i funding. Så jeg er veldig stolt av våre entreprenører. Har de skapt noe som du er stolt av? Ja, absolutt. De har skapt selskap innenfor e-commerce, innenfor classifieds, vi har to exits. Den første afrikanske startupen som gikk til TechCrunch Disrupt i San Francisco, det kom fra vårt program. Den første 500 startup kom fra vårt program. Så vi har entreprenører som har gått til Techstars, YC og andre, og reiser funding internasjonalt. Det siste jeg hørte nå var at en classified i Ghana på real estate, de out-executed to andre lokale aktører. En av dem var Rocket Internet backup-selskap. Så de hadde fått masse kapital og Det var jo typisk Rocket Internet-modell med McKinsey-folk og så videre. Men våre lokale gutter, de out-executed de internasjonale aktørene, så de tror at de får mye mindre penger, mye mindre ressurser. Så en måned siden ble det annonsert at de kjøpte opp Rocket Internets selskap, så de er nå totalt dominerende innenfor real estate i Ghana. Hvor viktig er dette for deg? Hvor viktig? Nei, det er kjempegøy. Det er jo... Jeg pleier å si at å starte en skole i Afrika for software-entreprenører, det er den absolutt craziest beslutningen jeg har tatt i hele mitt liv. Men det er også en av de absolutt beste beslutningene. Noe som jeg synes er kjempegøy. Det er også en måte for meg å kanalisere min entrepreneurial energi. Jeg drar ned dit, jobber med fantastiske unge talenter, får lov til å være med dem og coache dem. Jeg sitter og styrer på alle selskapene. Og så kan jeg connecte dem med folk i Silicon Valley og andre steder og dra på det nettverket som vi har utviklet i Silicon Valley. Vi må avrunde litt nå. Du sa du leste mye. Er det noen bøker du vil anbefale? Ja, absolutt. Jeg har min absolutt favorittbøker. Ikke så mye business realitet, men det er Guns, Germs and Steel. Mange snakker om Sapient. Veldig mye av det som var i Sapient kommer fra Guns Kjøl, for å si det sånn som jeg sier det. Det er en fantastisk bok, og det er en fantastisk bok for å hjelpe å forstå, deles hvordan verden har utviklet seg gjennom historien, men også en fantastisk inspirerende bok i forhold til hvordan det er mulig å connect the dots og se sammenhenger som andre mennesker ikke gjør. Og Jared Harmon, som skrev den boken, jeg fikk en pølsepris for den, tror jeg, men hvordan han samler sammen ulike data points og er i stand til å veve alle de datapunktene sammen til en coherent forståelse og en narrative, er fantastisk inspirerende. Hjelper det deg i jobben din? Jeg vet ikke. Det virker som en løfteperspektiv. Ja, det tror jeg det gjør. Det er jo inspirerende det er med på å løfte ditt egne perspektiver og dine egne standarder. Og det er også inspirerende til å gjøre en enda bedre jobb når du opplever andre mennesker som er bare ekssepsjonelle til det de gjør. Jeg vet også at du er investor i Mesh, stemmer det? Ja. Ja, jeg sitter i styret i Mesh og synes Anders er en fantastisk karl. Det hjelper meg å holde litt kontakt med det som skjer i Norge. Jeg er jo ikke så ofte i Norge lenger dessverre. Jeg sitter jo i Silicon Valley. Men jeg synes det er kjempegott å se alt som skjer i det norske markedet. Det Anders står for og det Mesh står for. er noe som er veldig positivt for hele det norske ekosystemet, og jeg synes det er veldig gøy å kunne prøve å bidra litt igjen der. Du skal si noen avsluttende ord til norske grunnere. Hva skal det være? Det jeg tror er at ønsker du å lykkes og bygge opp et signifikant selskap, så tror jeg man må ut av Norge. Ikke fordi man skal flytte ut for evig. Norge er et lite land. Er det for få som tør å gjøre det? Jeg tror det som er utfordringen med Norge og norsk entreprenørhistorisk, det er at de tenker for mye på Norge og Norden. Men, som jeg sa innledningsvis, en av de mottoene vi hadde er at det er busselommer utenfor New York med større økonomi enn det vi har i Norge. Ønsker du å bygge et stort selskap, så må det internasjonalt. Du må konkurrere på det internasjonale markedet for å være world class. Kan man gjøre det for Norge? Kanskje. Men for oss var det naturlig å flytte ut. Når skal man flytte ut da? På hvilket tidspunkt skal man ta steg ut? Jeg tror det er veldig individuelt. For oss var det først når vi hadde bygget en veldig sterk base i Norge, Sverige, UK og Tyskland. Så vi ønsket å ha en sterk posisjon i Europa før vi flyttet til USA. Jeg tror det varierer fra selskap til selskap og business to business. Supert, tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å gjøre lyset igjen. Nå er du på vei inn på en scene, for vi går med å nevne at du kommer med en bok nå. Ja, jeg skal lansere en bok i dag, som heter Outside Insight. Det var en bok som jeg egentlig hadde ventet på skulle komme, men det var ingen som skrev den, så da bestemte jeg meg slutt å skrive den serien. Hva handler den om da? Det handler om hvordan ekstern informasjon kan brukes til å gjøre veldig verdifulle beslutninger. I dag tar folk beslutninger først og fremst basert på interne data, og så glemmer de all den verdifulle informasjonen som er eksternt. Vi tror at verden kommer til å gå mot et behov hvor man har en software som analyserer eksterne data på en måte som BI-software analyserer interne data. Yes, igjen, tusen takk, og lykke til med boka. Takk skal du ha. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.