‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

6/19/2024

Karen Dolva om å bygge No Isolation fra idé til utrulling i flere land. Dette har hun lært.

Karen Dolva, medgründer i No Isolation, forteller om selskapets historie fra idé til utrulling i flere land. Hun deler sine erfaringer med å bygge en startup, inkludert utfordringene med å finne kunder, rekruttere og skalere. Hun reflekterer over hvor viktig det er å fokusere på inntektsbringende aktiviteter og å ikke være for innovativ, og deler sin mening om at det er lurt å teste markedet grundig før man skalerer. Dolva sier også at hun har lært at det er vanskelig å være et «one-product company» og at det er viktig å ha en god kultur i selskapet.

00:00

Karen Dolva diskuterer hvordan teknologi, som roboten AV1 og nettbrettet KOMP, kan bekjempe ensomhet og inkludere sårbare grupper.

03:13

Podcasten diskuterer utfordringer med å balansere PR-oppmerksomhet med inntektsgenerering og betydningen av å være åpen for nye muligheter.

10:49

Podcasten utforsker prosessen med å utvikle en robot for å bekjempe ensomhet hos barn.

13:22

I dette segmentet deles erfaringer fra de tidlige dagene av et oppstartsselskap, inkludert utfordringer og suksesser med investering og utvikling.

17:42

Norsk offentlig sektor er fragmentert og utfordrende for innovasjon, mens markeder i Storbritannia og Tyskland er mer proffe og effektive.

Hei, og velkommen til Skifters

Transkript

Hei, og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Karen Dolva, medgrunder og daglig leder i No Isolation. Hei, tidligere daglig leder. Tidligere, ja, du har gitt det, du. Jeg har gitt meg, for straks et halvår siden. Nettopp. Så da begynner vi på nytt. Tidligere daglig leder, men fortsatt medgrunder. Slutt. Av No Isolation. Dere startet i 2015. Helt i slutten av 2015, ja. Ja, og...

målet med Noria's Generation, det er egentlig å bekjempe ensomhet, er det ikke det? Jo, det vil si å vise at teknologi kan føre folk sammen. Ikke bare være kaldt. For ellers er det bare kaldt.

Det er i hvert fall ofte blitt beskyldt for å være kaldt. Mange av tech-gigantene har ikke hatt som mål å føre folk sammen, så det har blitt kaldt. Ikke sant? Og da, dere har den roboten AV1. Stemmer. Og Komp. Stemmer. Og den roboten er en slags avatar, er det ikke det? Som kan bli med rundt om i samfunnet. Jo, nå er hun god. Lagd for barn med langtidssykdom i utgangspunktet, og så...

Er langtidssykdom også et litt vanskelig begrep? Så nå alle barn som ikke av ulike årsaker kan delta på skolen over lengre tid, kan bruke en av en til å delta da, og være med i egen hverdag. Ikke sant. Og komp er en slags tablet, en iPad-ting, som er enkel for eldre å bruke, som er enskilde? Den er jo på en måte en PC, ikke touchskjerm. Den er en vanskelig kategori å definere. Litt som da iPaden kom,

kom, så var det jo ikke padding. Og ja, den er lagd ikke nødvendigvis for eldre, men for de som er analoge, og de er veldig ofte eldre. Så det går litt hånd i hånd, men ikke helt sammen. Men apropos det, vil det da etter hvert dø ut, siden de nye eldre er vant?

Er han digitale på et eller annet tidspunkt? Faktisk ikke, og det var en av de veldig spennende tingene i startfasen av KOMP når vi gjorde research der. Hva er grunnen til at du er analog? Det kan man jo spørre seg først. Noen er det fordi de ikke har vært borte i teknologi før, men veldig mange er analoger fordi de får en synshemmelse, hukommelsesproblematikk,

at noe stopper dem. Kanskje du skjelver så mye på hendene at det ikke er mulig for deg å operere en telefon lenger. Og da faller du ganske fort av, fordi det meste av flatene våre er laget for at du er veldig funksjonell. Så nei, egentlig ikke. Jo lenger vi lever, jo lenger lever vi også med sykdom. Vi har prøvd å få deg til å hente på dette i kommentarfeltet,

Jeg vet ikke, kanskje fire år, fem år? Unnskyld. Nei. Jeg er her nå. Men vi skal i hvert fall ha på at du har prøvd mye. Det har dere, definitivt. Det kommer alltid til å... Det er litt dårlig samvittighet hos meg for at jeg har vært så dreig. Ja, men det er bra. Da har vi litt sånn gudvil hos deg. Det har vi. Vi snakket litt om det rett før vi begynte å ta opp, og det du sa var at du egentlig bare skulle fokusere på ting som tjente penger for selskapet. Ja. Og så sa jeg, det er litt skummelt.

Og kjempekjedelig. Men også av og til riktig, tror jeg. Og særlig for kanskje et selskap

som No Isolation, hvor det er lett å snakke om ting som ikke leder til kundedialog, og lett å få oppmerksomhet for tingene vi gjør i et publikum som på en måte ikke kan gjøre noe for oss. Så vi gjorde jo veldig mye de første to-tre årene spesielt, for å skape blest oppmerksomhet rundt oss selv, og

Min medgrunder og kommunikasjonssjef Anna var fantastisk på å bygge opp meg som en profil. Og så så vi at vi klarer ikke å få den oppmerksomheten ut i kroner. Og da sitter du og tenker, hvordan gjør vi dette her?

endte opp med å ta, ikke pause, men litt pause fra alt som ikke vi kunne se av dette inntektsbringene. Men en ting er å ikke delta på sånne PR-messige ting. En annen ting er jo, det er mange som tenker sånn, i perioder også, at man skal noe fokusere, man skal si nei til kaffer, etc. Og jeg har også hatt sånne perioder, hvor jeg har egentlig vært litt sånn, hatt fokusperioder. Men jeg har innsett at det egentlig

for min del, eller sånn, det er liksom skummelt og litt feil at du må skru av og på. Det er bedre å liksom ha, det må være litt åpent hele tiden. Ja,

Helt enig. For det skjer jo ting som er uforutsett. Du kan ikke planlegge for ting som kan være... Nå kaller jeg det for flaksballer. Jeg hørte en fra entreprenørskolen kalle det det en gang, og tenkte at det stemmer ganske bra. At du bare kaster muligheter ut der, så blir det noe av noe. Ja, akkurat det. Jeg er helt enig i det. Jeg tror...

bor å fange litt. Vi inviterte jo veldig inn, og da får du på en måte mer enn du kanskje trenger å ønske deg. Og da må du stoppe mer enn du trenger å ønske deg. Så det er tvegets verd, men...

Hadde jeg skulle gjøre det samme igjen, så hadde det nok vært en litt roligere start, og så kunne man holdt det mer jent og trutt igjennom. Ja, for du var jo, til ditt forsvar, du var jo veldig mye oppmerksomhet rundt deg. Ja, og mye som ikke vi ba om, måtte bare komme. Ja, men også, du var en av de tidlige kvinnelige tech-gründerne, som betydde at det var veldig interessant å ha deg med på ting.

Ja, det var jo in high demand, dette er jo nå snart ni år siden, men vi var jo fire kvinnelige tekker under ryggen, så hvis du skulle ha et arrangement, og det var helt klart press på alle arrangører å ha kvinner til stede,

Og det presset ble videreført. Det måtte jo være en av oss fire. Nå sier jeg det, eller flest, det var selvfølgelig flere, men det var alt for få. Nå er det heldigvis flere. Det er fantastisk. Fortsatt for få, men flere. Og det er jo bra. Men, ok, no isolation. Hvor kom ideen fra?

Det er et spørsmål vi alltid har fått, og som jeg fortsatt synes er vanskelig å svare på, for det er jo en serie uheldige hendelser som leder til alt i livet. Ikke noe lyspære øyeblikk. Marius, Mathias og jeg kjente hverandre fra startuplem, så vi var ekte barn av det systemet. Vi hadde drevet andre startupler der før, og

Og jeg lette aktivt etter noe å starte. Og så var det en venninne av meg som jobbet som sykepleier, talte om disse barna, og en ting ledde til en annen. Men hva jobbet du med på start-up-lab?

Og forskjellige ting. Jeg begynte der ved siden av studiene i informatikk rett og veien, fordi voksen ville at noen skulle få campus inn i Startup Lab. Så jobben min var å rekruttere inn IT-studenter og passe på at arrangementer fikk med seg studenter. Alt mulig rart egentlig. I starten var jeg veldig potet.

Og så startet jeg UX-lab sammen med noen medstudenter og gjorde det i et år før jeg begynte i Startup-lab igjen med det som har blitt partnersatsningen deres. Så jeg føler liksom jeg er

to ganger sitt i start-up som grunder, og jeg har hatt litt forskjellige roller i det teamet, og sett det gå fra sju start-ups, som det vel var, som satt der den første gangen jeg var innom. Nå er det jo enormt. Godt over 80 selskaper sitter vel der til den hver tid nå. Absolutt. Men UX-lab, hva var det for noe? Og hvorfor startet du det? Konsulentselskap med UX, altså User Experience, som fokus. Det var mange grunner til det, men

Et par av de studentene jeg hadde hjulpet å rekruttere inn i Startup Lab, som hadde funnet veien ditt selv, de hjalp selskaper med brukertesting, design, prøve å finne ut om det funker det du har lagd når du er ute i den ekte verden. Og det vi så var at de aller, aller færreste startupene brukte tid og energi på å teste produktene sine på ordentlig. Du sjekket med...

han som satt ved siden av, for det var en han. Eller med familie, og det holder ikke. Så vi tenkte, dette kan vi tilby. Vi kan hjelpe dem å teste ting skikkelig, sørge for at dette blir produkter som tåler å lanseres. Ja.

Det var kjempegøy, bortsett fra at konsulent skulle jeg ikke bli. Det var vel egentlig det. Det var kjempegøy, men du skulle ikke bli konsulent? Nei, vi startet jo litt også for å ikke havne i et av konsulenthusene. Det var jo det som var den soleklare oppsjen for alle som størte informatikk. Det var mye konsulenthus som man ga på døra. Og så fant vel jeg egentlig at hver gang jeg ble glad i et prosjekt, eller hver gang jeg hadde fått budskap,

fått satt meg inn i det, så skulle du gi det fra deg. Da var du ferdig. Og det passet akkurat dårlig nok med personlighet. Da er det ikke konsulenten man skal bli. Nei, det tror jeg er enig med meg selv og fortsatt. Men den metodikken

Det å bruke teste, det å finne brukerbehov, et cetera. Det må jo kanskje ligge litt i grunnen for No Isolation? Hele kjernen i No Isolation. Vi startet med helt blanke ark. Vi startet med helt blanke ark, eller vi visste at barn med langtidssykdom er den første gruppa vi skal jobbe med. Og vi visste at vi skulle kalle oss No Isolation, fordi det er ikke kun...

i kun denne gruppa som er isolert. Så tanken var jo derfra på en måte dagen, at her kan vi gjøre noe for alle grupper i samfunnet som av en eller annen grunn er sosialt isolert. Og

Jeg synes prosessen er utrolig tøft og privilegiert å få lov å gå så hardt uekstrevet ut og si at vi skal løse det problemet og finne den beste løsningen. Og det ble jo av en til slutt. Men vi var inne om et par andre veldig dårlige dyr først. Jo, men ofte er det sånn at man har ideen. Man begynner med ideen. Og det jeg tenker da, det synes jeg folk må gjerne begynne der, men da...

Et skritt tilbake, hvem er det du løser et problem for? Gjør litt research på den gruppa, fordi jo mer du graver, jo dårligere blir den første ideen du hadde. Jo, men du har helt rett til den, samtidig det er en sånn enorm kraft i en idé da. Ja, men jeg tror den idé nummer tre kan ha enorm kraft den også, som må liksom gi deg en rom til å komme, og så plutselig er det ikke sånn at du egentlig må kill your darling, du bare fikk en som var mye bedre. Som den andre står i bakgrunnen. Ja, og jeg

Altså, jeg er jo helt enig med deg. Men jeg har jo vært selv i en situasjon hvor man har en idé. Ja. Og det er bare sånn, ja, dette er jo no-brainer. Ikke sant? Det må jo bare gjøres. Og den, altså, hvis du måtte, da er det jo ideen av en forelsker, ikke problemet, ikke sant? Ja, men det er det som for meg, jeg tror alle, da,

Det er så kunne du tenke på den ideen. Hvorfor er det en god idé? Det er jo fordi det løser noe for noen. Det føles forløsende. Her er det noe som ble fiksa. Hva er det? Å gå den runden, det burde alle unne seg, for det er ganske magisk. Ja, for dere begynte helt med blankark. Dere skal løse ensomhet for barn. I utgangspunktet. Og du sa at dere hadde noen dårlige ideer. Hva var dårlige ideer?

Og vi var inne om flere ting. Og sånn blir det jo i en prosess, det gikk heldigvis fort. Vi hadde lyst til å lage en egen, ikke iPad, men tablet for barn med eget operativsystem. Tenkte vi må gjøre det lettere å manøvrere digital teknologi, for disse barna er jo ofte da ikke i form. Jeg er veldig, veldig glad vi gikk

lagde en dårlig iPad. Og vi var innom stor skjerm i klasserommet om folk kunne sende

meldinger og beskjed som involverer den som ikke kunne være der. Jo flere intervjuer vi gjorde, jo tydeligere ble det at det de barna her savner er ikke info, eller at noen sier hei, de savner å være der. De må se ting selv, de må kunne kommentere på ting som faktisk skjer, ikke bare ha fått beskjed om at i dag gjorde vi dette, så prøve å finne på noe å si, det er vanskelig. Og da kom ideen om robot,

Da kom tanken om telepresens, og så gjorde vi ganske mye research på det også. Det var en ganske morsom periode faktisk, hvor Double Robotics seilte litt opp, og det var mange amerikanske sitcoms som gjorde litt narr av det, at du kunne kjøre rundt med en iPad på toppen av en Segway og være der.

som var kjempenyttig for oss, for det viste jo ganske mange svakheter med å ha noe som er to meter på hjul med en skjerm på toppen. Det er vanskelig i det hele tatt. Men litt av det la grunnlaget for et par av restriksjonene vi satte, blant annet ikke hjul, for dette er et klasserom med 30 andre elever. Det kommer ikke til å la seg gjøre, stakkars lærere også.

Liten nok, men stor nok til å føles som en tilstedeværelse. Ja, det var en kul tid. Og da, hvem var dere da?

Da var vi Marius, Mathias og jeg de aller første månedene, og så fikk vi jo med oss Anna ganske kjapt, for trengte jeg en ikke-teknolog. Hun prater med folk og lærer oss å prate med folk. Og så ble vi jo ganske fort før vi var flere, for vi hentet penger tidlig. Når hentet du penger? 2016? Starten av 2016, ja. Og var det vanskelig?

Ja og nei. Ikke umulig. Hvor ligger grensen for vanskelig? Var det mye jobb for å få de pengene, eller var det at dere surfet på en robotbølge? Det er så vanskelig å svare på. Nei, jeg kan prøve. Det var masse jobb, så ikke...

dritlett, men ja, vi hadde mange ting som jobbet for oss. Det var stor entusiasme rundt oppstarter generelt, så det var mange som begynte å etablere seg som engelinvestor og tidligfasinvestor, som var kjempehjelp for oss, selvfølgelig. Vi hadde en del ting som jeg tror gjør at folk

skjønner hva du driver med, har lyst til å være med på det. Du har hjerte med deg også, og det gjør det lettere. Spesielt for private investerer, når det er du som råder over dine egne penger, så har du jo lyst til å gjøre ting som er bra for verden. Så, nei, vi hadde mange ting som sikkert gjorde det lettere enn det kunne ha vært, men jobba, livet av meg, ja. Det er

Men hadde dere en prototype på roboten da? Hadde dere en prototype på roboten? Vi lagde prototypet fort, for jeg begynte jo å jobbe med dette i det små i august 2015. Ventet på at Marius og Mathias skulle være ferdige med oppsigelsestid i en tre måneders tid, mens jeg gjorde intervjuer og alt mulig rart. Så innen vi faktisk startet i oktober, så begynte det å være det skal være robot, og vi skal gjøre litt sånne her ting. Markedet hadde vi jo definert

så godt at vi sliter å oppgradere de tallene i dag. Så det er jeg kjempefornøyd med at vi gjorde litt ordentlig research på hvem er det vi faktisk snakker til her. Så der vi hadde en 3D-printet prototype, vi hadde et pilotprosjekt satt opp med Universitetet i Oslo, Sundhås sykehus og St. Olavs i Trondheim. De skulle hjelpe oss å rekruttere brukere, barn. Og

Vi hadde jo ikke noe salg da. Vi hadde prototyper som skulle ut i markedet. Ja, og dette kjøpte investorene? Ja. I tidlig fase investorene. Husker du hvor mye dere hentet? Ja, det ble 7,5 til sammen, men i utgangspunktet hentet vi 5. Og så fikk vi en investor til som ville være med på 2,5 et par måneder etterpå. Som måtte inngikke i den samme grunnen. Hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde dere noen sånne...

konverterings... Det var konverteringsplån, ja. Så ikke noe prissetting i den runden? Nei, nettopp. Dere har jo hatt en del runder etter det også. Det har jo vært godt opp og ned. Vi skal komme litt tilbake til det. Men ok, dere klarer sikkert de første pengene. Dere er fire medgrunner. Hvem er de første dere ansetter da?

Åh, nå du stiller veldig gode spørsmål som jeg burde ha gravd i min egen hjerne for. Men hva slags funksjoner er det dere trenger da? Vi trenger jo folk som kan hjelpe oss å i utgangspunktet utvikle denne roboten og selge denne roboten og finne ut mer og mark det vi skal inn i. Jeg husker det som overrasket meg mest var hvor vanskelig det var å finne en researcher, fordi vi...

vi skulle jo på en måte inn i noe udefinert. Vi fant ingen andre som rettet seg mot barn med langtidssykdom, ganske spredd gruppe, mye forskjellige diagnoser. Og det synes vi var overraskende vanskelig, for det var en jobb jeg tenkte, der finner vi en smarting som vil være researcher, og vi fant til slutt en Nora Sjel som var fantastisk, men det var vridt. Salg, alltid vanskelig å ansette, men det

Men det gikk vel det også, på sitt vis. Ja, merker du sånn at du grinner om å selge selv? Jo, jo, hundre prosent. Det som kanskje var en større vanskelighet for oss enn det å rekruttere selgere, er hvem er kjøperen? Ja, hvem er kjøperen? Skoler?

Ja og nei, kommuner helst. Og jeg tror vi har nesten gjort oss selv en bjørntjeneste i å være fra Norge. For da vi senere lanserte i Storbritannia og Tyskland, så møter vi markeder som er proffere, rett og slett, og som evner denne type innkjøp på en helt annen måte enn Norge gjør. Ja, dette må du fortelle nærmere, for i Norge er det jo

offentlige. Yes. Det er det sånn, det er regel nummer fem, kanskje. Ikke selv til det offentlige. Ja, i Norge. I Norge, ja. Selv til det offentlige. Tyskland, Storbritannia har faktisk, det er ikke lett, men det er i hvert fall, det finnes ruter. I Norge er det offentlige så fragmentert at du bare, du kan ikke begynne å forstå. Vi har like mange kommuner som Storbritannia, men de er 60 millioner mennesker. Så vi er i sånn, ja.

og vi har veldig lite sentrale avgjørelser som tas i Norge så det er ikke, staten sier ikke dere skal kjøpe inn dette her, eller dette er godt nok eller sånn skal skolen være det er mye som blir fordelt ut til fylker og kommuner så når du står der og er en av tusen grunner som sier mitt produkt er dritbra så skjønner jeg at kommunen blir sånn åh, men jeg har hørt et par andre si at det er kjempebra og så er det ingen som på en måte har helt overskudd og energi til å

finne ut hva som stemmer og ikke stemmer, og de gangene har jeg snakket mye når man er rundt på Harndalsuka de siste X-årene, om pilotsyke i Norge. Vi er kjempeflinke på å snakke om innovasjon. Det jobber en i kommunen som ansvar for det første innkjøpet, men har ikke budsjetter til å følge opp. Norge er et veldig merkelig land. Jeg håper det

det blir lettere, spesielt for oss som har offentlige tjenester. Så med det du vet nå, og hvis du hadde gjort det på nytt, da hadde ikke Norge vært første markedet? Nei, jeg tror vi hadde etablert oss i Storbritannia med en gang, bare gjort det. Og så skalert det fra ut. For det er

Fortell om forskjellen mellom Norge og Storbritannia i måten dere blir... Er det kjappere prosess? Det er nødvendigvis. Den enorme forskjellen, som er det mange, men den jeg opplevde sterkst på kroppen, var at våre kost-nytte-analyser faktisk spiller en rolle der. Et barn som faller ut av skolen koster samfunnet ennå.

enormt mye penger. Hjemmeundervisning koster enormt mye penger. Spesialskoler koster enormt mye penger. Så alternativene til av en er veldig dyre. Og når du kommer med det, og du faktisk kan legge tall på bordet som sier at de 30 000 kronene her, det er ikke av verden i det løpet denne eleven er i nå. Nei, men ser ikke norske kommuner det på samme måte?

De ser det, men du har... Ikke insentivert for det? Det virker ikke som du er insentivert for det, og det virker ikke som at budsjetteeierne er de samme. Ender du opp som statens problem, så er du statens problem fordi du er ufødtrygd ut, for eksempel. Det er en eller annen logisk brist i det der, som gjør at forebygging er veldig vanskelig i Norge. Men som jeg synes at Storbritannia har en litt proffere tilnærming til. Men det er også i andre land.

Ja, Tyskland er der vi satt opp sist, og de begynner jo det å være en god del år siden også, rett inn i pandemi. Men de også er jo oppe og går forbi Norge i omsetning, og det er liksom, ja. Vi har sparket mye grusen her hjemme, og vi fortsetter å prøve, og jeg håper å ha tro på norske kommuner. Jeg husker at dere hadde samarbeidet med Atea. Ja.

Hvordan fungerte det? For det er interessant med det, en ting er å jobbe opp mot kommunen, en annen ting er å jobbe gjennom en partner som har etablerte kanaler inn til deres målgruppe. Jeg tror Atea er en fantastisk

salgspartner for de som har etablert et kundforhold hvor kunden vet at jeg skal ha enten A eller B av denne typen, jeg skal kjøpe det inn, og så er Atea verdens mest solide partner å kjøpe det fra. Når vi sto der med en robot som ingen kommuner hadde hørt om eller prøvd, da blir det litt feil. Men guttene vet at vi ga det et ekte forsøk, både Atea og vi, så heder og ære til dem. Det var...

Nei, vi lærte veldig mye, og vi fikk det jo inn ganske mange steder. Jeg er imponert. Dere fikk inn roboten mange steder? Ja, altså veldig mange kommuner som har testet den roboten, og som har vært fornøyd, og så lykkes vi jo ganske godt i Sverige, som var hyggelig, sammen med Thea. Men så kommer denne...

er det kun Atea som selger, eller selger vi også, og hvis begge selger, hvem eier hva, og hvordan fakturerer du det? Ja, for det snakket dere ikke om så mye i starten. Det ble bare kommet i gang. Jo, det, men ikke nok, ikke sant? Og vi visste jo ikke nok om hvem vi var og hvem vi ville være til å egentlig ha noen gode svar på det. Og dere er jo selvfølgelig startup og tar imot hjelp fra store Atea. Jo, jo, jo, det. De kjøpte jo inn roboter fra oss, og for oss var det fantastisk. Så hvis du skulle vært kjøpt

sjef i A.T. Og så kom det en gynder med en

en robot. Hvordan vil du satte det opp? Jeg tror både Athea og vi burde gjort flere tester av salg før vi ble enige om at dette er noe vi virkelig skal gjøre sammen. Vi hoppet inn med begge beina alle sammen. Dette får vi til. Og det tror jeg nok Athea veldig ofte gjør. Det var ikke...

vi har ofte ikke vært symptomatisk fordi vi ikke passer inn så godt et sted. Vi er ikke ren editek, det er ikke ren meditek, det er ikke... Da blir det unormalt og nytt og spennende, og så gjør man ting og tenker, oi, hvorfor gjorde vi det ikke sånn som vi pleier å gjøre det? Men er ikke det litt som kjentegnende start-ups da? De lager ting som ikke er helt

jo, passende. Hvis du skal være skikkelig smart, så starter du jo et SAS-selskap innenfor et etablert marked som løser et svært definert problem i det markedet, og så blir du rik. Ja, ok. Så for eksempel på det. Oi, jeg har noen kompiser som akkurat har startet nå. Det er kjempespennende, vet jeg ikke om jeg får lov å prate om. Men Simon Omundsen og Espen Nær. Men ideen, eller hva, inn mot hvilken bransje?

Viter skal det hete, og inn mot egentlig alle som har sluttbrukere. For det optimaliserer på en måte all innhenting av data fra bruketesting. Så hvis du har en produktsjef eller en UX-designer, så trenger du på en måte å få tak i kunddataen, og organisere den, og skjønne hva du skal lage. Sånne ting, det er smart. Der sitter det noen med produktansvar, med budsjett,

Det er etablerte strukturer. Du gjør hverdagen deres litt lettere. Så er det verdt litt penger, og så slipper du å velte helt om på hvordan skolen er organisert. Fordi der begynner du å være idiot. Skjønner. Så jeg har også kommet til denne kjennelsen. Faktisk, at det er smarte å gjøre. Ja.

er å ikke være altfor innovativ. Nettopp. Passe. Litt innovativ. Det er helt... Og det er litt sånn den der askeladden før vi ligger. Åh, kjempesmart det. Men de gutta er jo smarte. Jo, jo, men de er kind til folk, ikke sant? De har jo skjønt det. Ja, ja.

Jeg har alltid vært litt tulling, det skal jeg fortsette å være. Men jeg har veldig tro på at verden skal bli bedre, og at det er mennesker som gjør det. Så jeg fortsetter å velge å tro det. Det er bra. Og hvis nå isolation lykkes, så er det jo en helt hårreisende, fantastisk historie å kunne fortelle. Man kan vel si at det har lykkes?

Og jeg synes det er så vanskelig, for jeg vil så mye mer. Jeg vil at det skal bli så mye mer. Men for å sette det i perspektiv, den enkelte eleven som nå kan være sammen med sine venner og sine skolekammerater på grunn av teknologien deres, bare det ene mennesket. Nå er det mange, mange tusen av dem som er kjempe, kjempegøy. Så dere har jo lykkes med målet deres. Og så er det jo spørsmålet om dere klarer å bygge en business som er

bærekraftig. Ja, det er jeg også helt sikker på at vi lykkes med. Så bærekraftig får man til, og så var det disse ambisjonene som er igjen. Da er det Morten som jobber med det, og jeg har ståltro på at vi er i riktige hender. Så dere endte opp med Atea, det var et morsomt eksperiment som dere brukte litt tid på. Men var det da slik at dere nå, altså alle de salgene dere har gjort nå,

Det jeg gjør direkte. Ja, vi har en partner i Østerrike og litt sånt, men direkte har vært ruta. Og dere har en del kunder i Norge? Ja. Og da er det kommuner som er kundene, ikke sant? Kommuner er den ideelle kunden for enkeltskoler. De kan jo kjøpe de, og vi sier jo ikke nei til det. Nå snakker jeg jo for Morten, det kan gå til at Morten vil si nei til det. Men kommuner har et helt annet

Helt annen verktøykasse når det kommer til å fordele denne typen teknologi. Dette er noe du trenger i to måneder eller to år, og så skal du jo tilbake igjen og utleve en ny person. Så det gir mye mer mening at kommuner fordeler og omfordeler noe som dette. Men dere har jo lykkes å komme inn, på en måte. Jo. Og hva var det som gjorde at dere lykkes? Var det sånn at dere måtte komme med de første, og så ble det en snøballeffekt? Eller var det noen konkrete grep som gjorde at dere lykkes?

Jeg synes i det hele tatt at det å komme inn i kommunen i utgangspunktet er ikke det verste. Jeg skal ikke si at det er lett, men det er fantastisk mye flinke folk som jobber der rundt om, og de bruker de verktøyene de har. Så de får kjøpt inn det du selger hvis de synes det er smart. Det å skalere det til det behovet som faktisk er øyentlig,

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Oslo burde hatt mange hundre roboter. Det er en helt annen story, og der begynner det som for meg fortsatt er en labyrint av hvem er egentlig beslutningstagerne, hvem eier egentlig budsjettene, og jeg har fortsatt ikke klart å helt fordele hvordan angriper du de beistene der. Så det er å få bli vanskelig. Ja.

Ja, skjønner. Så det handler ikke om å komme inn, men det handler om å få den skalaen som det fortjener. Ja, og ikke være en pilot som gikk bra. For det er vondt. Har du en konstant følelse av å være pilotmodus rundt omkring? Jeg har i hvert fall hatt det i Norge i veldig mange år, hvor en pilot forlenges, og så er det det, og så er det en annen pilot, og den forlenges, og så er det det. Men her må det jo...

Dere må jo ha systemer for å vurdere seriøse oppkjøp, og så opplever man ikke at man har det. Ikke sant. Men i USA, kanskje det skal inn der etter hvert, men i Storbritannia, så har det lykkes. Betydelig bedre. Hvordan ser det ut fra dere ikke er der, til at det er der? Hva er prosessen for å få et salg? Ja, godt spørsmål.

Det begynner jo alltid med pilot, det gjør det i England også, eller i Storbritannia, betalt piloter. Men det jeg opplever der er at de er flinke på å evaluere gikk dette bra eller ikke bra. Hvordan kommer de til pilot? Du kan ikke bare sende en kald e-post? Jo, det er klart du kan sende en kald e-post, markedsføring, du kan ringe. Så vi har ringt og ringt og ringt og sendt e-post og e-post og e-post og gjort markedsføring rett.

da, mot ulike roller i disse aliasingene og matsene da. Ja, så det er jo litt sånn, det er ganske sånn... Det er vanlig salg. Ja, altså det er ikke alle som driver vanlig salg på den måten. Det er ganske, altså, hvis dere er veldig spesifikke, ikke sant? Altså, men det er B2B-salg, ikke sant? Det er det. Du må være rett av. Men jeg har inntrykk av at dere har vært flinke på PR i Storbritannia.

Det har vi, definitivt. Så har det betytt at noen har tatt kontakt med dere, eller gjør det at de er litt varmere når de tar kontakt? Varmere når vi tar kontakt, tenker jeg, er den vi sitter igjen med, og det er jo det som, tilbake til det vi startet med, det som har vært så vanskelig for oss å måle

måleverdien av PR'en vi har fått. For hadde telefonene ringt etter en fantastisk artikkel, så hadde det jo bare vært å telle her fikk vi dette ut av det. Litt verre når ingen ringer, men du står på en messe to måneder etterpå, og det er fem stykker som kanskje har hørt om deg fra før, og det har jo en verdi. Det er jo en mye varmere kunde. Så...

Du har fått et slags godkjent stempel. Nettopp. Så vi har jo et brand i Sputania, men

Ja, hva den har gitt oss, det synes jeg er helt umulig å svare på. Ja, for du har jo vært på BBC. Mange ganger. AVN har vært mange flere ganger enn meg. Ja, og dere har vært som jeg sa, AVN på Premier League-kapper, og så videre, og så videre. Ja, nei, det har vært noen ordentlig, ordentlig store brett oppslag, og mange av dem. Jeg mistenker at dere bruker den der Benjamin Webb-kappen.

Den berømte Benjamin Webb som jeg tipper absolutt alle i Startup Norge enten har møtt eller kommer til å møte i snar fremtid. Han har vi brukt, og han er i mitt hodet fantastisk når han lukter blod. Da er han kjempemorsom å jobbe med, og så må det nok hjelpe han litt å lukte blod hvis ikke det bredder. Han er veldig smart da.

Det er veldig sånn, apropos smarte gründere, versus andre gründere. Han valgte seg et nisje, og så... Ja, og det er et behov, og så er han... Han har jo jobbet, han og jeg vet jo hvor mange ganger han har invitert seg selv til oss, jeg føler vi sa greit, herregud, vi får jobbe litt med deg da. Ja, det er topp, ikke sant? Han er på. Han har pushet seg på der, ja. Så bra. Ok, så men, det virker som dere har ganske bra fotfeste i Storbritannia, og også i Tyskland. Det er altså vesentlig større markere enn Norge, altså by far. Det er...

Ja, en null bak og litt til, så ja, veldig mye større. Ja, ikke sant, nettopp. Og er planen nå å øke videre der? Er det tatt ut på nesiale, eller skal det videre til nye markeder? Dette er ting jeg ikke tror jeg skal svare på i dag, for nå er det en CEO som har kommet på plass for en fem måneders tid siden, og han kommer seg på plass. Men vet du svaret på det? Ja og nei. Hva er det du vet da?

Nei, jeg tror jeg skal la Morten. Du må invitere Morten Jørgensen på Volkess, så kan han fortelle om alt noe isolation skal fremover. Det hadde han sikkert syns før. Skal dere mye fremover? Ja, det er ikke noen mindre ambisjoner i alle fall. Og Komp, denne kommunikasjonsenheten for eldre, har den, hvordan har den gått? For den har vært litt mer som B2C. Den er B2C, eller har det vært en blanding av B2B og B2C? Den er...

i sin helhet solgt til Abilia. Så vi skilte ut i noe vi kalte Company med K, som jeg synes er verdens morsomste navn. Mange andre synes jeg er peit. Det er solgt til dem, og nå er det de som skal skalere. Er det kjent?

Jeg har ikke fått med meg. Nei, det gikk jo ut litt nyheter på det, i hvert fall fra dem, men fra nå isolation så er det jo fullt fokus av en, så det blir jo på en måte ved siden av. Ja, ok, så det er bra. Selv ennå får du fokus. Du får både litt penger og fokus, så det, nei, jeg tror

Sånn i retrospekt så er det nok det skille. Vi begynte jo for lenge siden å spille kompo av en innen i Company og nå isolation gjør av en. Og det var fantastisk deilig. Nå skjønte jeg Company. Du skjønte Company nå? Nei, det er akkurat så teit at det skal ta et sekund. Men hadde du lest så hadde du sett det en gang. Da blir det så dumt. Ja, ja.

Nei, det skille og det å få lov å jobbe med ett produkt, det er vel en av de største læringene jeg tar med meg fra reisen nå i isolation. Du skal være ganske stor og ha ganske mye muskler før du klarer to. Hvorfor startet du da Komp? Vi hadde en styreleder som var helt obvist om at vi ikke kunne være et one product company.

Martin Hauge. Han var veldig tydelig med meg. Du skal ikke være en one-trick pony-karen. Dere blir robotselskapet. Det er noe som viser at vi kan mer. Jeg er på mange måter fortsatt en dag i dag helt edermann. Men vi skulle ha sett nøyaktig hvilke kunder vi selger av igjen til.

og lagde noe mer til dem. I stedet for å starte på scratch igjen, som var det vi gjorde med Komp. Vi begynte jo med virkelig blanke ark, for vi hadde sagt, ok, nå skal vi til og med velge problem. Og det er masse synergier mellom AVE-en og Komp, og mange ting som vi kan kjenne igjen mellom de. De har nok...

tjent hverandre litt, men de har kostet hverandre mer i energi og fokus og i det hele tatt. Men Martin Haugøy, han er en ganske prominent type. Han er vel ikke styrleder nå? Nei, det var de første to årene, og så var vi nesten tre, og så ble det tydelig for alle at vi selger til kommuner. Dette blir ikke en kjemperask venture-reise. Og det var han egentlig tydelig på fra dagen. Det er på en måte derfor han er med.

Men når det ble kommunisert, var du helt enig i det da? Eller hadde du... To produkter, ja. Ja, eller hadde du en måte valgfølelse? Nei, så hjertens enig. Og det er jo fortsatt at jeg, helt uten begrensninger på penger og alt mulig rart, for å lov å bare surre rundt evig, så hadde vi laget veldig mange flere produkter. Ja.

Det høres ut som ekte grunner, ikke som vi snakket om, ikke som de smarte grunnerne, selvfølgelig, men det er en idealistisk og full av ideer og aksjon, og dette må jo...

jeg skjønner deg veldig godt og så er det veldig morsomt, for nesten alle grunner i intervjuer de sier at det de har lært, er det du sier nå det er akkurat det du sier det kan ikke være sånn du er du må smarte deg opp en grunners kamp er nettopp å temme seg selv ja, og der har du jo fine folk rundt deg som kan hjelpe deg med det men jeg er ja

Nå har du i hvert fall stålt unna og tjent litt penger på det. Det er bra. Nå får du fokus. Det å hente penger underveis, det har jo ikke bare vært enkelt. Absolutt ikke. Å hente penger er alltid mye jobb. Ja, og dere har jo vært nær, virkelig nær døden. Vi har sett dødens dal og gått gjennom den et par ganger. To ganger faktisk.

Og så har det gått da likevel. Ja, fortell om den første gangen du møtte Dødensdal. Åh, det var... Vi vokste jo kjempefort og fikk vanvittig mye ommerksomhet første to og et halvt, nesten tre årene. Hadde det gått det tredje året der også, så hadde dette vært veldig gøy. Men vi begynte jo på et tidspunkt å forstå at det gjennomføres.

det hjelper ikke å putte en krone inn, for vi får ikke to ut. Vi kan putte masse energi inn i dette her, og så får vi det samme tilbake på en måte. Og det er jo ikke noen måte å skalere på. Da blir det jo bare dyrr og dyrr. Hvordan det smaker. Og i det, den mynten falt ned. Ja, vel starten av 2018 begynte nå dette, og innen sommeren så var det helt klokt.

klokkeklart, ble det jo en helt annen business. Da skulle vi ikke lenge vokse i det tempo vi hadde sett for oss. Vi måtte være mye mer nøysomme med at det er lange salgsprosesser. Vi skal inn imot kommunene. Vi må ha god tid. Så vi må kutte

og vi må kutte kost brutalt. Og det gjorde vi jo. Og jeg tror mye av grunnen til at vi hentet penger i 2018 var fordi disse myntene hadde falt ned. Vi hadde Kump, som var ekstrem optimisme rundt, også da helt nytt. Så AVEN-reisen hadde endret seg litt. Vi hadde endret teamet, og vi hentet penger på nå vet vi mer hva vi skal gjøre med AVEN, og vi har Kump som måtte komme til å ta av. Så...

Ja, helt dødens dal var det vel ikke der da. Vi klarte å hente penger. Vi klarte å hente penger, og det var ikke alt for brutalt. Det var ikke det. Det har det aldri vært, egentlig. Selv om du rekker å bli svett, så...

alltid betalt lønn. Jeg har ikke hatt en måned i Novi Station hvor ikke ansatte har fått lønn. Det er ikke noe stolt av. Det er mange ting jeg sikkert burde være stolt av, men dette er jeg ekte stolt av. Fra start. Så når man sier svett, så er det jo på en måte å døden stalt, så

hadde jeg nok holdt ut veldig mange grader til av død, før det faktisk hadde vært dødt. Men dere har jo måttet akseptere noen nedgang i verdi, et cetera, for å holde... Ja, når pandemien blåste opp, da var vi jo cash positive, og tanken var at vi skulle fortsette å være det, og V1 hadde blitt litt helt igjen før pandemien, og så kom pandemien, og kom eksploderer jo.

og da begynner da snur man måtte om strategi igjen fra sånn vi skal bygge sten på sten til vi skal skalere fort og det slo oss ganske hardt i drunnen når pandemien var ferdig som det gjorde med veldig mange andre så jeg er vi har vært med på opp og ned og frem og tilbake har du noen gang vurdert å gi det?

Å gi opp? Ja og nei, men når det blåser så har jeg ikke vurdert å gi opp i det helt tatt. Det var noe som begynner å stabilisere seg og sånn, ok, det synker inn hos meg også at du skal ikke finne på noe nytt, vi skal ikke gjøre noe annet, vi skal ikke endre noe, vi skal bare gjøre det vi gjør litt bedre. Det er da jeg kjenner at da er det kanskje ikke meg. Ja, for nå har du gitt deg på toppen. Hva er grunnen til det?

Mange. Timingen ble veldig gitt av unge nummer to. Jeg fant ut at det kom litt brått på oss. Jeg fant ut av det, så jeg så at nå har dette gått og spunnet i hodet, så da er dette tiden. For med første så var jeg ute i Perm så kort du kan være i Perm. Jeg gikk og klødde etter å komme tilbake. Jeg var liksom, ok, jeg skal på jobb igjen. Og så endte jo mannen min opp med å ta...

nesten et år ubetalt fordi vi ikke fikk barnehageplass. Og han ville ha den lengste delen av permen, men han ville nok ikke ha halvannet vårt sammen i permen. Det ble mye. Så når vi da får nummer to, så er det sånn ok, men nå er det jo egentlig min tur. Han har fått kul jobb i en annen startup og nå er det meg. Og hvis jeg skal ut i en ordentlig perm, da kan jeg ikke egentlig ha å si å sitte som et ansvar som er mitt.

og så ikke være der. Så ja, det ble veldig lett, selv om det, jeg skal ikke late som at det var bare for barn, for det var det ikke. Jeg var ganske bestemt på at nå har jeg prøvd mange ganger. Jeg har fått lov å prøve, som jeg bare, åh, jeg er så takknemlig og egentlig nesten sjokkert over. Så det var tiden å gi seg uansett, altså. Ja, og er det deilig å gi seg litt? Er det

Det er det mest fordi vi har fått inn en jeg synes er bra. Hadde det nå sittet noen og rasert noen av slasjonene jeg kjenner, så tror jeg ikke jeg hadde syntes det var like lett. Du har gjort din jobb da, du har gjort din del. Jo da, men det er jo babyen liksom, når du sender den i barnehagen, så er det veldig deilig at den er i barnehagen, men det er også

det er også veldig fint hvis det er fine foresatte, nei, fine voksne der. Selvfølgelig, men du har fortsatt en rolle i Innovation? Jeg sitter i styret, og jeg er jo eier, så... Så du har ikke noen rolle operativt i selskapet? Ikke nå, jeg har ikke det. Så hva er din plan nå da? Ingen plan. Det skal jeg finne ut av. Ok.

Er ikke det spennende? Du har tenkt på noe. Åja, masse tanker, men det blir jo for dumt. Ja, men altså, tanker er ikke dumt. Jo, jo, men dumt å dele. Ja, men du kan jo, nei, det er ikke dumt å dele. Apropos flaks. Flaksballer. Flaksballer. Men sånn, bare innenfor hvilket område tenker du at du kunne, hva er det som er spennende? Hva er spennende området for deg?

Og det er mange ting som er spennende områder for meg. Jeg er jo litt lettengasjert, dessverre. Jeg synes det NOI Station gjør er det kuleste i hele verden. Så alt som har med inkludering å gjøre, det er at det finnes en

Det finnes måter å gjøre denne verden litt bedre på, både i stor skala og liten skala. Det synes jeg er kult, så jeg kommer nok til å fortsette å ville gjøre noe i den broen der. Så er det fortsatt åpent om jeg skal tilbake til Noice Station, for hvis de har en kul jobb til meg, så sier jeg plutselig ja til den. Men dealen er at han skal få komme på plass, finne ut av alt sammen, og så vil ikke jeg tvinge meg på et selskap hvor det ikke er en jobb som er riktig.

Det har jeg kjent litt på. Og som grunner er det kanskje litt viktig i en podcast som dette er. For det er jo på en måte alltid en plass for meg i No Isolation. Men det skal være riktig plass, kjenner jeg. Jeg er

kan ikke gå rundt der. Du er jo mye gammel kultur, eller kultur, ikke sant? Og så bare i kraft av at du bare sier noe, uansett hvilken rolle du har, så betyr det noe. Nettopp, og da tenker jeg at da hvis jeg skal tilbake, så må jeg ha en rolle hvor jeg har så mye å dreve med, at jeg ikke rekker å mene noe om alt annet. Ja, exakt. Så jeg ikke fucker opp for alt annet. Men er det da tilbake til sånn UX og den type ting? Ja, det kan godt være. Jeg er, men igjen, jeg... Eller vil du ha tenkt på å ta et ny start-up?

Jeg har tenkt på å starte en ny startup en gang i uka de siste 15 årene, så det teller ikke. Men tenker du da idéer, eller har du idéer om løsningen som vi snakket om i starten, eller er det idéer om problem du vil løse?

Jeg er skrudd sammen likt som alle andre, så man tenker jo ideer, man gjør jo det, og så er jeg nok ganske god på å tenke hvorfor det. Før vi går videre, så var det en idé som du tenkte på? Nei. Som du ikke kommer til å gå videre på? Nei, det tror jeg ikke på sparket. Så spør meg igjen om ti minutter, så skal jeg se om jeg har summet meg i hodet mitt. Men jeg er ikke... Nå får du høre som jeg er en idé-maker, og det er jeg ikke nødvendigvis. For jeg tror...

av en, ikke min idé. Det var i forhold til å slutte av en prosess. Kom, ikke min idé. Men du blir inn på ting som er gøy. Men ideen er kanskje at du kan lage noe ut av luft. Det tror jeg på av hele mitt hjerte. Og så vet jeg at alle får helt sinnssykt mange gode ideer det sekundet jeg gravde seg ned et problem. Sånn er det bare. Hva er det verste som har vært med å være grunder? Hva er det du tenker

Hvis noen skal bli grunder, så er det dette de bør tenke på.

for min del, kompleksitet. Jeg synes alle oppgavene jeg og vi som team har hatt, har vært løsbare å være for seg. Fundraising lar seg definitivt gjøre det, og spesielt hvis du bare hadde det å drive med, men så har du liksom absolutt alt annet. Så det kompleksitetet seg selv synes jeg er en ekte utfordring. Og så sliter jeg med sånn der 3-5 års strategi. Jeg

Jeg er... En måned? Jo, men jeg er...

ordentlig god på, det høres jo dust ut, men jeg er ordentlig god på execution hvis jeg vet hva jeg skal gjøre. Det kan jeg. Jeg har ingen konfliktskyhet og sånn, ok, skal jeg løse en oppgave så gjør jeg det. Og visjoner er det letteste i verden, synes jeg. Det ser for seg 50 år frem i tid. Kjempe lett. Det som er imellom der, det er for meg en sånn, men det kan vi jo ikke vite. Er du god på, nå går vi litt over på ledelse da, er du god på å få organisasjonen til å være god på execution?

Ja og nei. Hva er din metode? Jeg tror jeg igjen er veldig god på å få folk til å exekute i øyeblikket, men ikke nødvendigvis god på å samle folk om denne 3-5 års planen, fordi jeg er ikke noe god på å sende for meg eller kommunisere den. Men at vi alle er busy hele tiden, det er jeg helt sikker på. Og så blir jo spørsmålet hvor gode er vi når ikke alle vet hvor vi skal være. Det er det. Jeg har vel inntrykk av at folk vet cirka hvor de skal være da.

eller hvor de skal. Jo da. Du er ikke den som snakker om visjonen hele tiden. Visjonen snakker jeg om hele tiden, hele tiden, hele tiden. Men det er noe annet enn treårsstrategien. Det er der jeg tror jeg skal gå hjem og øve masse. Det er den kjedelige, men litt viktige tingene. Kjempeviktige tingene, og det

Jeg tror jeg egentlig aldri har undervurdert det, det bare faller meg ikke naturlig. Men for hvilket som helst individ i et selskap, hvis du vet hvor vi skal være om tre år, blir jo alle avgjørelser lettere å ta. Så du blir litt hjelpesløs når du ikke har den peilet du har gått nok. Og så har jeg hatt veldig lyst til å tilby denne, her er passet. Men ikke helt lykkes med det, føler jeg.

Tilbake til execution, og hvordan du får folk av rundt deg til å eksekute på en optimal måte. Har du hatt noen systemer for execution? Jeg har veldig god erfaring mot QR'er. Ikke fordi jeg har ledet det best selv, men fordi Anna har ledt det, og det...

Som leder i en organisasjon er OKR helt nydelig, fordi du får et helt annet overblikk over hvordan folk jobber, hva de jobber med, hva de skal next. Nå er vi på innværende kvartalsplanlegging, og der trives jeg veldig godt. Det synes jeg er et perspektiv jeg både mestrer og liker. Har du jobbet et sted hvor det ikke har vært noen OKR-er?

Ja, alle steder jeg har jobbet har vel ikke hatt noe å være i. Nå må du huske at jeg har rukket å være i et veldig ungt start-up lab, i et helt nyoppstartet UX lab, og ellers er det noe isolation store for meg. Du er ung egentlig, du kommer rett fra blinderen. Rett fra blinderen, inne i den verden her. Så jeg har rukket å ha deltidsjobber i store organisasjoner, blant annet for skippsted. Men da er det jo på en måte en erte.

Hvert. Ingenting. Fordi du jobber deltid på siden av et eller annet. Frister det å jobbe i et stort selskap? Nei. Hvorfor ikke det? Jeg tror ikke jeg vet hva det er. Så det er et godt spørsmål. Det kan gå til at jeg har trivd det kjempegodt, men jeg vet ikke hva det er. Og da er det jo utrolig vanskelig å si at det er det jeg har lyst til. Tilbake til det med ledelse. Hvor bevisst har du vært på deg selv som leder?

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

Jeg har blitt veldig bevisst på meg selv som leder. Jeg tror jeg i lang tid gikk i samme fella som nok mange gründere gjør, og ikke tørre å være det. Å reise og si at, ok, men jeg leder dette her. Og slite fortsatt med det. Det er noe inni deg som har lyst til å bare være en av alle. Og gjøre ting. Ikke på en måte skulle stikke seg ut. Nei, hvordan definerer jeg seg? Jeg tror jeg er...

Veldig ærlig. Både på godt og vondt. Tydelig når jeg vet hva jeg skal være tydelig om. Nei, hva mer? Snill. Jeg er ganske sikker på at jeg er domsnill av og til. Har du fått et spark i noen? Å, Lukas, jeg har sparket så mange at jeg vil ikke tenke på det.

Jeg har rundet 100 oppsigelser ansikt til ansikt. Basert på de 100 oppsigelsene, var den den metoden som har funket for deg, som man kan gjøre med integritet og verdighet? Jeg er veldig glad i dag for at jeg er...

god venn med de fleste av de som har måttet bli nebemann til Navi Station, som er veldig lettende og bra. Det er utrolig mye lettere å nebemanne en gruppe mennesker enn det er å si opp et individ. Det er to vitt forskjellige ting. For det ene er faktisk ikke personlig, og det andre er det. Så sammenlignet de to, det blir jo på en måte bare tøys. I en nebemanning så

er det puste med magen, være tydelig og ærlig, men ikke få panikk. Jeg tror det er veldig mange som får panikk i en sånn situasjon, og det må man bare virkelig ikke få. Og jeg har vel egentlig opplevd at organisasjonen alltid

de forstår, så lenge man forklarer, så ta seg tid til å forklare, bruke tid på å prate med de som trenger å prate mer. Lene seg på NAV. NAV har ganske gode verktøy, både for permitteringer og for nebmaninger, med at de både hjelper folk å søke jobb etterpå, men de kan også komme inn og råde i prosessen. De er der, for de vil jo ikke at nebmaning skal skje de heller, og de vil i hvert fall ikke at de skal skje uryddig. Nei, jeg...

Jeg synes alt i alt, så lenge man ikke bare har surret seg opp i noe, og sånn, opps, nå ble det sånn, så er det greit. Alle som starter en startup skjønner jo at man tar en sjanse. Hvor bevisst har det vært dette med kultur? Veldig. Kultur er jo alt. Måten man snakker til hverandre på, måten man er. Og jeg tror ikke det finnes...

Det finnes jo ikke et ja- og nei-svar her på hva som er god og dårlig kultur. Og jeg tror det vi lykkes best med i No Isolation på kultursfronten var at den var ikke nødvendigvis ledet av meg. Men at vi, både Anna og Mathias, jeg har vært veldig bevisst på at dette lages av alle. Så vi må lage rom for at det lages av alle. Og det har vært ganske kult. Da får du...

Men kultur betyr jo veldig mye hva slags type gründeren er. Absolutt. Det definerer jo litt sånn hvordan det blir. Hva vil du si kjennetegnet dere som gründere og som du så igjen i kulturen til Noe Isolation? Nei, alle sammen er en litt lengasjert gjeng som har veldig lyst til å få til ting. Ja.

Det har preget oss i mange år at vi startet unge. Vi var jo 25, Mathias 24. Så du merket det, og den endret seg ganske brutalt da man ble eldre og plutselig har noen barn. Men jeg satte veldig pris på de overgangene. Det har vært ganske stilig å se at en organisasjon tåler å endre kultur. Det må ikke være på den samme gamle måten alltid. Nei.

Ok, da skal vi avrunde. Hvis du skulle startet på nytt igjen nå, vi har kanskje vært inne om det, hva har vi gjort annerledes? Hatt mer is i magen i starten, og tatt mer

Vi hadde fryktelig dårlig tid de første to årene. Og jeg tror vi hadde spart oss selv mye smerte hvis vi hadde gått litt saktere. For eksempel på hva da? Vi lanserte jo i Nederland med en gang

vi, Barnkanslerfonden i Sverige var kunde nummer to. Vi skulle ut, ut, ut, ut. Og jeg er helt enig i Born Global. Men det er noe med å få lov å kjenne på de første kundene man har og om det funker eller ikke, og hvor det butter, sånn at man kan fikse det før man plutselig står til knærne i problemer, i stedet for å bare ha dyppet en tå. Så jeg tror den...

Og bruke litt mer tid per steg, selv om du løper. Kjenne på skoene først. Det skulle jeg gjerne gjort. Leser du noen bøker? Ja, en god del. Mest lydbøker, og spesielt nå, for nå triller jeg og driver på, og det er lydbok. Fantastisk. Hva er det du kan anbefale en lydbok eller en bok? Oi.

Vet du hva, jeg skal ha en god gammeldags klassiker fra Peter Thiel, som jeg ikke synes så veldig mye om som type, men som er åpenbart, sinnssykt smart, fra... From Zero to One. From Zero to One, måtte jeg tenke meg om. Fra null til prøvde jeg på, det ble jo ingenting, men fra Zero to One, det synes jeg... Den tåler av folk å bli minnet om at man må høre. Ja, det er en veldig god bok, jeg er helt enig i...

Din beskrivelse av Peter også. Trygt, smart, fælg, fyr. Ja, nettopp. Hvis man blir veldig smart, blir man fælg. Er det litt sånn?

Man blir som bikker over et punkt. Nei, det tror jeg ikke. Man tror man enten bikker over eller blir forsker. Ja, nettopp. Og de hører vi ikke så mye fra. Karl, tusen hjertelig takk for at du kunne komme. Endelig. Det var veldig hyggelig at du kunne komme og vært spennende å høre om historien din og Tino Isolation. Og så ønsker jeg deg lykke til videre med det valget du måtte ta rundt hva du skal gjøre next. Tusen takk for at vi fikk komme her, Marve. Skal du også si tusen takk? Nei, ikke ennå.

Og det er altså Marve, sønnen til Karl, som er opptatt av det til Flexnes. Ja! Det er veldig morsomt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh.

Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Hei, og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Karen Dolva, medgrunder og daglig leder i No Isolation. Hei, tidligere daglig leder. Tidligere, ja, du har gitt det, du. Jeg har gitt meg, for straks et halvår siden. Nettopp. Så da begynner vi på nytt. Tidligere daglig leder, men fortsatt medgrunder. Slutt. Av No Isolation. Dere startet i 2015. Helt i slutten av 2015, ja. Ja, og...

28.440 s

00:00:00

målet med Noria's Generation, det er egentlig å bekjempe ensomhet, er det ikke det? Jo, det vil si å vise at teknologi kan føre folk sammen. Ikke bare være kaldt. For ellers er det bare kaldt.

11.280 s

00:00:28

Det er i hvert fall ofte blitt beskyldt for å være kaldt. Mange av tech-gigantene har ikke hatt som mål å føre folk sammen, så det har blitt kaldt. Ikke sant? Og da, dere har den roboten AV1. Stemmer. Og Komp. Stemmer. Og den roboten er en slags avatar, er det ikke det? Som kan bli med rundt om i samfunnet. Jo, nå er hun god. Lagd for barn med langtidssykdom i utgangspunktet, og så...

24.160 s

00:00:40

Er langtidssykdom også et litt vanskelig begrep? Så nå alle barn som ikke av ulike årsaker kan delta på skolen over lengre tid, kan bruke en av en til å delta da, og være med i egen hverdag. Ikke sant. Og komp er en slags tablet, en iPad-ting, som er enkel for eldre å bruke, som er enskilde? Den er jo på en måte en PC, ikke touchskjerm. Den er en vanskelig kategori å definere. Litt som da iPaden kom,

28.960 s

00:01:04

kom, så var det jo ikke padding. Og ja, den er lagd ikke nødvendigvis for eldre, men for de som er analoge, og de er veldig ofte eldre. Så det går litt hånd i hånd, men ikke helt sammen. Men apropos det, vil det da etter hvert dø ut, siden de nye eldre er vant?

18.800 s

00:01:33

Er han digitale på et eller annet tidspunkt? Faktisk ikke, og det var en av de veldig spennende tingene i startfasen av KOMP når vi gjorde research der. Hva er grunnen til at du er analog? Det kan man jo spørre seg først. Noen er det fordi de ikke har vært borte i teknologi før, men veldig mange er analoger fordi de får en synshemmelse, hukommelsesproblematikk,

23.740 s

00:01:52

at noe stopper dem. Kanskje du skjelver så mye på hendene at det ikke er mulig for deg å operere en telefon lenger. Og da faller du ganske fort av, fordi det meste av flatene våre er laget for at du er veldig funksjonell. Så nei, egentlig ikke. Jo lenger vi lever, jo lenger lever vi også med sykdom. Vi har prøvd å få deg til å hente på dette i kommentarfeltet,

23.440 s

00:02:15

Jeg vet ikke, kanskje fire år, fem år? Unnskyld. Nei. Jeg er her nå. Men vi skal i hvert fall ha på at du har prøvd mye. Det har dere, definitivt. Det kommer alltid til å... Det er litt dårlig samvittighet hos meg for at jeg har vært så dreig. Ja, men det er bra. Da har vi litt sånn gudvil hos deg. Det har vi. Vi snakket litt om det rett før vi begynte å ta opp, og det du sa var at du egentlig bare skulle fokusere på ting som tjente penger for selskapet. Ja. Og så sa jeg, det er litt skummelt.

28.060 s

00:02:38

Og kjempekjedelig. Men også av og til riktig, tror jeg. Og særlig for kanskje et selskap

7.140 s

00:03:06

som No Isolation, hvor det er lett å snakke om ting som ikke leder til kundedialog, og lett å få oppmerksomhet for tingene vi gjør i et publikum som på en måte ikke kan gjøre noe for oss. Så vi gjorde jo veldig mye de første to-tre årene spesielt, for å skape blest oppmerksomhet rundt oss selv, og

22.980 s

00:03:13

Min medgrunder og kommunikasjonssjef Anna var fantastisk på å bygge opp meg som en profil. Og så så vi at vi klarer ikke å få den oppmerksomheten ut i kroner. Og da sitter du og tenker, hvordan gjør vi dette her?

20.700 s

00:03:36

endte opp med å ta, ikke pause, men litt pause fra alt som ikke vi kunne se av dette inntektsbringene. Men en ting er å ikke delta på sånne PR-messige ting. En annen ting er jo, det er mange som tenker sånn, i perioder også, at man skal noe fokusere, man skal si nei til kaffer, etc. Og jeg har også hatt sånne perioder, hvor jeg har egentlig vært litt sånn, hatt fokusperioder. Men jeg har innsett at det egentlig

28.680 s

00:03:57

for min del, eller sånn, det er liksom skummelt og litt feil at du må skru av og på. Det er bedre å liksom ha, det må være litt åpent hele tiden. Ja,

9.720 s

00:04:26

Helt enig. For det skjer jo ting som er uforutsett. Du kan ikke planlegge for ting som kan være... Nå kaller jeg det for flaksballer. Jeg hørte en fra entreprenørskolen kalle det det en gang, og tenkte at det stemmer ganske bra. At du bare kaster muligheter ut der, så blir det noe av noe. Ja, akkurat det. Jeg er helt enig i det. Jeg tror...

21.980 s

00:04:35

bor å fange litt. Vi inviterte jo veldig inn, og da får du på en måte mer enn du kanskje trenger å ønske deg. Og da må du stoppe mer enn du trenger å ønske deg. Så det er tvegets verd, men...

15.920 s

00:04:57

Hadde jeg skulle gjøre det samme igjen, så hadde det nok vært en litt roligere start, og så kunne man holdt det mer jent og trutt igjennom. Ja, for du var jo, til ditt forsvar, du var jo veldig mye oppmerksomhet rundt deg. Ja, og mye som ikke vi ba om, måtte bare komme. Ja, men også, du var en av de tidlige kvinnelige tech-gründerne, som betydde at det var veldig interessant å ha deg med på ting.

24.140 s

00:05:13

Ja, det var jo in high demand, dette er jo nå snart ni år siden, men vi var jo fire kvinnelige tekker under ryggen, så hvis du skulle ha et arrangement, og det var helt klart press på alle arrangører å ha kvinner til stede,

16.920 s

00:05:37

Og det presset ble videreført. Det måtte jo være en av oss fire. Nå sier jeg det, eller flest, det var selvfølgelig flere, men det var alt for få. Nå er det heldigvis flere. Det er fantastisk. Fortsatt for få, men flere. Og det er jo bra. Men, ok, no isolation. Hvor kom ideen fra?

21.280 s

00:05:54

Det er et spørsmål vi alltid har fått, og som jeg fortsatt synes er vanskelig å svare på, for det er jo en serie uheldige hendelser som leder til alt i livet. Ikke noe lyspære øyeblikk. Marius, Mathias og jeg kjente hverandre fra startuplem, så vi var ekte barn av det systemet. Vi hadde drevet andre startupler der før, og

24.340 s

00:06:16

Nemnt i episoden

No Isolation

Et norsk selskap som utvikler teknologi for å bekjempe ensomhet, spesielt for barn med langtidssykdom.

Karen Dolva

Medgründer og tidligere daglig leder i No Isolation, gjest i podcasten.

AV1

En robot utviklet av No Isolation for å hjelpe barn med langtidssykdom å delta i skole og samfunnsliv.

KOMP

En kommunikasjonsenhet utviklet av No Isolation for eldre og analoge personer.

Double Robotics

Et amerikansk selskap som produserer telepresence-roboter, som No Isolation gjorde research på i starten.

Sundhås sykehus

Et sykehus i Oslo som No Isolation samarbeidet med for å finne brukere.

St. Olavs Hospital

Et sykehus i Trondheim som No Isolation samarbeidet med for å finne brukere.

Atea

Et norsk IT-selskap som No Isolation samarbeidet med for å selge AV1-roboten til skoler og kommuner.

Abilia

Et selskap som kjøpte KOMP-produktet fra No Isolation.

Company med K

Navnet på selskapet som ble skilt ut fra No Isolation og solgte KOMP-produktet.

Martin Hauge

Tidligere styreleder i No Isolation, som mente at selskapet ikke skulle være et «one-product company».

Peter Thiel

En amerikansk entreprenør og investor, forfatter av boken «From Zero to One».

From Zero to One

En bok skrevet av Peter Thiel, som Karen Dolva anbefaler.

Benjamin Webb

En kjent PR-person i Startup Norge, som No Isolation brukte for å få mer oppmerksomhet.

Simon Omundsen

En gründer som Karen Dolva nevner, sammen med Espen Nær, som har startet et selskap som optimaliserer datainnsamling fra brukertesting.

Espen Nær

En gründer som Karen Dolva nevner, sammen med Simon Omundsen, som har startet et selskap som optimaliserer datainnsamling fra brukertesting.

Viter

Navnet på selskapet som Simon Omundsen og Espen Nær har startet.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer og bygger utviklingsteam i Bangladesh.

Barnkanslerfonden

En svensk stiftelse som No Isolation solgte AV1-roboten til tidlig i selskapets historie.

Premier League

En engelsk fotballliga som No Isolation har markedsført AV1-roboten til.

BBC

Et britisk kringkastingsselskap som No Isolation har vært omtalt i.

Startup Lab

Et inkubatorprogram for startups i Oslo, hvor Karen Dolva startet sin karriere.

UX-lab

Et konsulentselskap Karen Dolva startet sammen med medstudenter.

NAV

Den norske arbeids- og velferdsetaten, som kan hjelpe både ansatte og arbeidsgivere ved permitteringer og nedbemanninger.

Skipsteknisk

Et norsk selskap som designer og bygger skip, hvor Karen Dolva har hatt deltidsjobb.

Morten Jørgensen

Nåværende CEO i No Isolation.

Deltakarar

Guest

Karen Dolva

Host

Karl

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar