Velkommen til nok en podcast her i Skifter. Det er da Per Ivert som holder den podcasten. Og i dag har vi med oss ingen lenger enn Johan Brandt i Kahoot. Hei hei. Hallo, det er Johan her.
Hvordan står det til? Det står bra til. Jeg er giret for Oslo Innovation Week, så nå har jeg mye energi. Hva har du gjort denne uka? Jeg har prøvd, jeg skulle egentlig ikke være her, men jeg har prøvd å få med det jeg skulle. For eksempel er det veldig gøy å få en award fra selskapet. Det er en kjempespennende plass. Og så har vi jo stilt opp på DNB Next, og har vært med på et par av etterfestene på Mesh og så videre. Kan du fortelle litt om den awarden?
Den awarden er kanskje en av de kuleste vi har fått. Ikke bare fordi det er en robot som lager en diplomi selv, som har vært utrolig kult, og ble veldig mottatt, men også dette med bærekraftsmålene for FN, som selvfølgelig er noe Norge faktisk har veldig kredibilitet på utlandet, og hvordan hun måler seg mot bærekraftsmålene.
Hva er bærekraftsmålene? FN har jo på en måte satt ned målene for samfunnet vårt, som vi alle har blitt enige om, at vi må nå, ha dem opp nå for å forbedre samfunnet, for å være sustainable, for ikke å gå under.
Og det er jo en av tingene jeg har satt seg som en visjon, at vi skal være en av de selskapene som er med på det. Og det gjelder jo ikke bare utdanning som vi gjør, men også dette rundt 24th century skills, og rett og slett samarbeid, kreativitet. Men da gjør vi det gjennom utdanning. Så vi er veldig stolte av at folk har sett det, og det er noe vi virkelig kan bruke, for første gang har vi en award vi kan bruke i markedsføringen av hva vi driver med.
Men apropos hva dere driver med, hvis mot all formodning er det noen som hører på dette her som ikke vet helt hva Kahoot er, kan ikke du ta en sånn 30 sekunder-pitch? 30 sekunder-pitchen. Som selskap er målet vårt å gjøre læring dødskult. Making learning awesome. Og det betyr at vi ikke fokuserer bare på utdanning, vi utdanner på det å bli inspirert for å lære. Og vi har laget en teknisk løsning for det som skaper sosial samhandling rundt det å lære.
og sette oss først som mål å ta klasserommet, for det er der vi lærer og lærer. Eller dessverre har det vært sånn at det er der vi lærer og ikke lærer. Vi har lek som vårt første språk, og så kommer den i skolen, og saknes ikke, så forsvinner det, og læring føles mindre og mindre relevant. Så vår jobb er å komme inn og lage en teknisk løsning som
gjør du for det riktige altferdene rundt læring. Så vi har laget et gameshow for klasserommet som lærerne setter i gang og får folk engasjert i materialet. Og så tar elevene ansvar selv og kjører gameshowet og lager innhold og blir inspirert til å lære og lære andre å lære. Det er formålet med selskapet at folk blir glad i å lære.
Og det er det 33 millioner nå? Nå er det 33 millioner unike hver måned, og det er jo ikke samme hver måned. Vi har laget et produkt som ikke er, hva man kaller, frequent enda. Noen bruker det mange ganger i uken, men de fleste bruker det ikke så ofte, og det har vært litt med vilje av det store jobbet nå, er at vi nå kan begynne å lansere ting som gjør at det blir 66 millioner om et eller annet tidspunkt som bruker det hver måned, og så videre, og så videre.
Før vi går videre inn på hva dere skal gjøre fremover, så, Johan Brandt, du er jo en personlighet i startmiljøet i Oslo og Norge, og egentlig litt sånn også etter hvert litt
litt der ute i verden. Hvem er Johan Brandt, bortsett fra at han er kahutsjefen som skifter på hvem han pleier å skrive? Jeg er født og oppvokst i Norge, men jeg har gått på amerikansk skole da jeg var 17-18. Jeg ble ferdig med American High School når jeg var 18, så kom jeg tilbake til Norge og tok to år til her. Så jeg er jo en som har gått på skolen og vært utdeklingsstudent, bodde i Amerika. Jeg gikk også litt på barneskole i England, for jeg er kvart engelsk.
Så jeg har også vært gjennom det engelske skolesystemet litt. Og en som har en typisk norsk, la i ski og seiling og alt det. Og så har jeg jo utdannet meg da, som man gjør. Men jeg...
Jeg valgte å ikke gå business. Det gjorde jeg en liten stund og hoppet av. Så studerte jeg kunst. Så jeg utdannet min kunst i Skottland. Så jeg valgte å bli en som bruker min kreative kraft for å skape bedrifter. Jeg synes det er veldig gøy. Som person er det nok det. Skapet menneske. For det var fotokunst, var det? Ja, jeg studerte film og fotokunst.
Hva slags bilder tok du om deg? Jeg tok bilder som ikke var så pene med vilje. Jeg var aldri opptatt av å lage kunst for skjønnheten selv, men jeg elsket å provosere. Så jeg lagde mye bilder som er ganske
men ikke nødvendigvis vakre. Kan du beskrive etterpå de bildene? Ja, Klassisk Mais kommer på første året på et filerstudio og sier at det siste jeg skulle drepe portrettfotografi, i alle fall for det synes jeg ikke noe om. Og det jeg gjør på slutten, som i min store ekshibisjon, er jo da selvfølgelig svære portretter av
av eldre mennesker som er veldig "in your face", som tar veldig undersøken hvordan mennesker eldes og hvordan vi forholder oss til det. Det er ganske provocerende å se på. Det er egentlig bare et klinisk bilde, som en operasjonsbilde av eldre mennesker før du skal gå operasjonstuen. Det er veldig gøy. Folk blir veldig provocert av å se eldre mennesker blåst opp i stor format fordi du blir konfentrert med noe du ikke liker, og det er alderdom. Men klart å selge dette?
De bildene har vært utstilt i Norge og i Australia og flere steder, så jeg har hatt utstillinger. Jeg kom ikke på østeutstillingen dessverre, det hadde vært veldig greit, men det var vel der man får vant til sånn profiserende kunst. Den overgangen fra å drive med kunst til det du gjør nå, du mener at det er en slags naturlig overgang det? Ja, det vil jeg tro. Ja, det er det. Jeg studerte faktisk kunst for å kunne gjøre det jeg gjør nå. Jeg...
Jeg var ikke så stor fan av forelesningssalen. Jeg var også stor fan av hvordan man lærte seg å skape ting via en måte... Som jeg er, så er jeg ikke så opptatt av å skrive essay nødvendigvis, og analyser på den måten. Jeg er opptatt av kanskje å angripe problemer, og prøve å skape dem rundt problemer. Så jeg så at kunststudiet er en veldig god måte å skulle sette...
Jeg setter fokus på et problem, og så skaper jeg noe rundt det for å provosere det. Og jeg er ikke en god skribent, så jeg kunne ikke velge å bli en journalist. Jeg måtte velge noe annet, og da var det foto. Så det og det jeg gjør nå, vi setter fingeren på et problem, og så prøver vi å skape noe rundt det. Vi prøver å skape engasjement. Og det er det fotokunsten også gjør. Du skaper engasjement rundt den ting. Men tenker du at den kunstbakgrunnen din, og det at du har den utdannelsen, er det viktigere enn at du visste at du hadde hatt en tech-bakgrunn?
Ja, for jeg prøvde å lære meg å programmere når jeg gjorde og levde litt av å lage ting. Det var ikke noe god. For min del så var det veldig bra. Jeg måtte bringe noe annet inn. Men min forståelse av utdanning, sånn som det er nå, så er det alltid veldig viktig. Fordi faktisk fremtidens utdanningssystemer lærer veldig mye av kunstutdanningen.
Det er faktisk morsomt. Man har neglektet egentlig hva kunstuddannelsen har i seg, men faktisk når du ser hvordan de moderne skolene nå optimaliserer pedagogien, så er det faktisk kommer fra kunstverdenen. Man ser veldig på prosessen rundt det man gjør. Går du på kunstskole, så
Så bildet på slutten, det er liksom the eye of the beholder. Det er nestiklet pent, det er ikke alltid noen bestemmer, men det de gjør er å se på prosessen. Hvordan kom du frem dit? Så det er veldig opptatt av å se hvordan tenker du? Hvilke valg gjorde du? Hvorfor gjorde du valgene? Ikke noe rett og galt, men egentlig tankeprosessen, og det er det du får karakter på.
Og det er jo litt det man prøver å få inn i skolen også, mer kritisk tenkning, mer samhandling. De lærte oss ikke å ta bilder, de lærte oss å stille spørsmål. Men du er...
Det er mange som ser på deg som en tech-dude, egentlig. Og tech-duder, de skal snakke om hvor viktig realfaget er, hvor viktig matte er, og om PISA-testene, og så videre, og så videre. Men hvorfor gjør ikke du det? Nei, altså jeg hadde ikke blitt ingeniør, jeg går opphentet nå. Jeg har vært kjempeglad i matte og fysikk, synes det er kjempegøy. Men matte og fysikk er jo nesten som språk, altså matte er et språk, egentlig, og det må vi bruke til sammenheng med noe.
Så det jeg har vært veldig opptatt av er at matte og fysikk skal være i kontekst av noe. Og det er det ofte blitt. Man har blitt så opptatt av matten for matten skyld. Og da faller det ofte litt igjennom. Men hvis du klarer å ha matte i kontekst av de problemer du har rundt deg, så blir det kjempespennende språk. Og da er det lettere å bli glad i matte. For da skjønner du hvorfor du gjør det. Så når jeg drev med animasjonen,
Og da jeg lærte meg å animere og lage 3D-modeller og sånne ting, så plukket jeg opp de gamle matte-kunnskapene. Da ble det gøy å lære meg mer dypere matte-tingene, og selvfølgelig med fysikk. Det var litt vanskelig etter hvert som du begynte å ta mer avanse av matte-byggere i går, og helt skjønne hvorfor.
For du hadde full pakke med fordypning i fysikk og mat og alt sammen? Ja, det var det jeg begynte på, men så hoppet jeg av det faktisk på fagrebor. Jeg tok en liten sånn reality-check med meg selv, og så så jeg det at jeg ville egentlig ha fysikk gjennom i tredje året, men jeg så det at det var ikke beste måten for meg. Så i tredje klasse hadde jeg ikke fysikk eller mat. Jeg hoppet jeg byttet rundt, og så endte jeg med biologi.
som er mer om konteksten. Du har mattefysikk i biologi, men da var det mer om
Det er jo det jeg kommer for da. Men det var mer morsomt å se på lysesbrytning i kontekst av dyrene og hvordan det var, og så heller lære seg matematikk og fysikken den veien. Så det er selvfølgelig individuelt dette også. Men det blir litt rarere overgang kanskje, men det var du snakket litt om problemer og kontekst og så videre. Jeg ser jo deg i
ganske mye overalt. Du er her og der, og du er i USA, og du fiker rundt omkring. Hvordan får du dette til å gå rundt? Har du familie? Hvem er du som privat? Ja, jeg har familie. Jeg har en familie i Norge, og så er jeg gift med en norsk jente som heter Mette Mossige. Han klarte å få meg tilbake til Norge, for jeg bodde i utlandet først.
Hun vil nok at jeg skal bruke mer tid på andre ting enn jobb også. Det skjønner jeg godt. Jeg bruker for mye tid egentlig rundt overalt. Så det er jo egentlig litt man skal passe seg for å være så mange steder. Jeg holder egentlig tilbake, men det er alltid så fristende hvis det er noen man har lyst til å sette fingeren på, eller noen vil at du skal ha en mening, og du har kanskje en mening. Så du er litt sånn en balansekunst der. Jeg gjorde det samme da jeg bodde i London. Jeg var veldig aktiv i miljøet der, og endte jo på TV, og fikk jo
repressaler for å si ting folk ikke ville og så videre, men det er litt gøy. Jeg liker litt å sette litt, ja, provosere litt. Hvor mye jobber du egentlig? For det var litt sånn, jeg sendte en mail på det her om dagen, for det var en del av disse utlendingene som mente at nordmenn jobbet for lite i
Jeg har inntrykk av at du jobber veldig mye. Ja, det er jeg egentlig ikke så veldig stolt av. Men det er nok fordi dette er så altoppslukende. Jeg synes dette her er så viktig. Så jeg jobber mye. Men jeg jobber jo ikke alltid så smart. Jeg har nok tendens til å avspore og forsvinne ned i et rabbit hole. Så jeg jobber altfor mye, og oppfordrer ingen annen rundt meg til å jobbe så mye. Jeg vil be folk å gå hjem. Ikke være her bare fordi jeg er her.
Så jeg må nok få meg en litt flinkere, eller det jeg prøver nå er å få mer rutiner som gjør at jeg ikke er et konstant av hodet i jobb. Har du et par tips da? Nei, det er klassikeren da. Trene deg.
trene og svømme og seile, da jobber jeg ikke. Det er jo helt klassikerne. Det er mange ting vi har gjort hele livet igjen. Når man gjør noe veldig fysisk med kroppen, så har man vanskelig å fokusere veldig på det. Mine kollegaer sier at når jeg kommer tilbake etter å ha svømt, for eksempel, så har jeg så klare tanker at da skjønner de hva jeg snakker om. Men hvis jeg bare har vært i det hele tiden, så fyker det så mange retninger at de klarer ikke helt det.
Det er litt vanskelig å skjønne hva Johan Brandt mener hvis han ikke har vært og svømt en stuke. Ja, det er helt riktig. Jeg har virkelig hatt kollegaer som har sagt, gå og ta en svømmetur du. Men da er vi litt inne på deg som sjef da. Du er en sånn veldig jobbjalt type, og du er lett å like. Men
Når man er sjef for et selskap som nå begynner å få ganske mange ansatte, så må det være en vanskelig balansegang. Det å være den jobbjale typen som er lett å like, og samtidig være den lederen som må ta beslutninger som kanskje ikke alle er enige i. Ja, absolutt. Og det er jo litt sånn klassikk at man ønsker å bli likt. Det er mye morsomt å være likt og ikke være likt. Ja.
Jeg er ikke så veldig opptatt av å bli likt av mennesker som jeg ikke jobber med. Da er jeg mer opptatt av å komme til bunns i sakene, så jeg skaper jo ofte litt for ordet. Men internt så er jeg jo opptatt av at vi skal ha et godt... Det skal ikke være en så stor avstand mellom det som oppleves som beslutningstaker og de som gjør ting. Og så er vi jo ikke... Nå er jeg som sitter og fremstår som sjef, og jeg uttaler meg mye ut av det, men vi er jo fire grunnere som alle har.
store ansvarsområder. Alle må ta vanskelige avgjørelser. Og det føler jeg at vi klarer ganske bra, men hvis vi tar avgjørelser som ikke alle er enige i, så er det vanskelig. Det er vanskelig å si at min jobb er ikke å være populær. Og det er den ikke. Og den synes jeg er vanskelig, for jeg liker veldig godt å jobbe med. Det er jo venner, og noen av dem har blitt nære
familievenner gjennom alle disse årene med Kahoot. Og noen ganger så må jeg ta avgjørelser som jeg ikke vet at jeg er enig i, og noen ganger så ringer jeg opp etterpå og sier «Jeg håper du ble provosert av den avgjørelsen». Men jeg har gjort det opp til flere ganger, og sagt «Jeg håper at du ble provosert av den avgjørelsen, for dette er ting du burde være uenig med meg i, men klarer du å se hvorfor jeg gjorde det?» Og som vanligvis når vi gjør det på den måten, så har vi en debatt om det, så er vi enige om at vi ikke var enige.
Og jeg må jo lære meg det samme også. Det er ikke alltid jeg er enig i andre avgjørelser som folk tar. Jeg har ikke noe sånn de facto veto i dette selskapet. Og da må jeg lære meg at ja, det var ikke jeg enig. Man er fire grunner, ikke sant? Da er det jo...
Da føler jo de grunndørene at hvis du skal beslutte noe, og de er uenige i det, så vil jeg tro at det blir litt gnissninger innimellom. Ja, vi har gode diskusjoner. Vi har en diskusjon hvor vi sier at vi får ansvaret for å ta denne avgjørelsen. Det går mellom alle oss på de forskjellige ansvarsområdene vi har.
Og da må vi jo på en måte, når du gir en annen person muligheten til å ta en avgjørelse, så må du stå bak den avgjørelsen. For da har du måte, det er som når du stemmer på en politiker. Jeg gir deg muligheten til å ta avgjørelser, og da kan jeg ikke alltid være enig i avgjørelsene, men jeg har gitt deg den batongen. Og det er sånn vi fungerer. Vi har jo måtte delt denne kjeftstillingen mellom oss. Liksom carved out hva vi skal gjøre, og jeg tar jo ofte den litt mer front-out-tatt.
Derfor opplever jeg meg som en sjef til det. Det er morsomt at folk kaller meg kaout-sjefen. Men det er bare fordi jeg fronter ut av det. Du er jo CEO, er du ikke? Jo, jeg er CEO. Det er nok en stilling for å gjøre det lettere å snakke med amerikanere. Men i god europeisk og norsk ånd har vi en veldig flat struktur. Men jeg er også en person som bryter litt dører og løper først, og er nok litt den som står på barrikadene. Da er det viktig å kunne ta avgjørelser.
Er det viktig at selskaper har en typ som også gjør det? At man har sine ulike roller i en startup som begynner å vokse seg ganske stor? Ja, det tror jeg er veldig viktig, for det er jo ikke mulig å skalere hvis en skal sitte og ansvare for alt. Det er vanskelig, jeg liker det jo ikke heller. Jeg elsker jo å ha fingrene mine i alt, og det klarer man ikke. Det er en av grunnene jeg jobber så mye. Det er jo ikke nødvendigvis fordi jeg burde jobbe så mye der, jeg er ikke klar i slipp.
Så det er den tingene jeg jobber med. Men du har reist mye til Amerika det siste. Hva har du gjort i Amerika, bortsett fra å få inn superstjerning? Vi har selvfølgelig noe vi alltid gjør, det er å dra til skoler og møte brukerne våre, som er utrolig viktig. Og selvfølgelig å hele tiden minne seg på at amerikansk skolesystem er vel annerledes enn norsk. Og hvor forskjellig i Amerika skolesystemet er så forskjellig.
Så vi har gjort det, og så møter vi jo partnerne, så jeg bruker min tid i San Francisco og Hollywood.
Vi er jo også et entertainment-selskap, som er ganske morsomt. Så vi har mye med Hollywood å gjøre, og store studioer og merkevarer der. Vi prøver å finne ut hvordan fremtiden ligger innenfor utdanning og læring. Det morsomme på det er at vi mener at skal læring fungere, så må det være relevant. Og popkultur og kultur.
Det skapes mye for amerikanere i USA, i Hollywood. Og da er det viktig å være der. Og det er de som tar kontakt med oss, for de har sett det sammen. Så jeg har møtt mye morsomme, både fra Hollywood-stjerner som har tatt kontakt og synes dette er ting de vil, synes de har lyst til å være med på, og merkevarer og studier som vil jobbe med Kahoot. Men kan du si noen navn? Ja,
Jeg vet ikke om jeg kan bruke direkte navn, men det er noen store tv-studior vi har møtt, som for eksempel en morsom er jo han som har produsert Donald Trump Apprentice. Så den som måtte eide det formatet og startet det. Han hadde jo sagt at han hadde møtt meg. Og det var ganske absurd, for dette var den samme uken som Trump kom i sine...
eller det ble avslørt hva han mener om hvordan man skal behandle kvinner. Og det var ganske spennende å sitte der i samtalen med disse menneskene som vi vet sitter med all innsiden. For da snakket du om den garderobepraten. Da snakket jeg om garderobepraten, og så gikk apprentice-sjefen ut og sa at vi sitter jo med mye verre ting enn dette her. Og da møtte disse menneskene meg. Det var ganske absurd. Hva sa han? Nei, altså...
Nå er dette på norsk, så det går bra. Han var jo ikke en spesielt sympatisk mann, så jeg vet ikke om han noen gang kommer til å slippe det, for jeg tror han satt på feil side av det bordet. Jeg tror han satt på samme bordet siden han bodde. Jeg vet jo ikke dette. Men bare til samtalen, så lyste det liksom ikke dette mennesket jeg har lyst til å jobbe med. De har ikke samme verdenssyn som meg. Men det var ganske spennende å møte det, og de er jo rådyktige mennesker på jobben sin. Men jeg synes på det nivået så har jeg litt vanskelig for å jobbe med
med kanskje mennesker som er synlige, men så må jeg ettertid ta meg litt tid og tenke, jeg vet jo ikke dette. Men det er så brutalt, måten de er på. De var betale med oss også. Du inviterer deg inn i et rom, du skal ha et møte, han har lyst til å ha et møte, men likevel så passer han på å bruke de første ti minutterne på å bryte deg ned, sånn at du føler deg som en liten skitt. Hvordan bryter du deg da? Nei, liksom sånn, de inviterer deg til møte, de vil at du skal komme, så kommer du inn i møterommet, og så sier de, ja, hvorfor er vi her?
Og du blir helt satt ut, ikke sant? Og jeg skjønner hvorfor han gjør det, for han vil jo se hvordan du er, og så vil du bygge deg opp igjen. Men jeg ville jo aldri valgt den taktikken. Og jeg kan liksom tenke meg, jeg skjønner jo, du vet jo, Apprentice er et program, du ser hvordan det er, det er jo, det funker på samme måten. Det er et veldig brutalt program. Så jeg ble litt sånn satt ut, jeg varmet jo ikke aktivt i tanke
å jobbe med den type mennesker. Jeg skal jo passe meg for å si sånne ting, men samtidig så er det nærlig som grunner, og man har ikke så mange muligheter. Man må velge å jobbe med de man tror behandler deg og din bra. Men what's in it for Kahoot, altså snakke med sånne mennesker? Nei, det er jo, og her snakker jeg om respekten vi har for sånne, at de har laget noe av de beste formatene i verden. Dette snakker vi om en av de beste TV-menneskene i verden.
Så du vil jo snakke, men du lærer mye av det. Det er jo spennende å høre hvilken idé de har rundt hva vi driver med. De må jo også begynne å bevege seg i en verden som ikke er TV lenger. At ting må ikke broadcaste lenger. Det skal jo eksistere på internett. På samme måte som podcasten har tatt radioen, så er det utrolig interessant å snakke med dem om hvordan de ser det. Og de ser oss som en av mulighetene for å jobbe med en ny måte å tilnærme seg ungdom og menneske på. Og at vi er en
Vi eksisterer som en plattform utenfor det etablerte systemet, men likevel har en enorm gjennomslagskraft. Og det er jo måten vi nå utforsker med disse selskapene på, hvordan ser fremtiden ut, hvilken rolle kan vi spille sammen? Og da lærer du mye av å snakke med topprodusenter, som selvfølgelig sitter med norminnsikt og har prøvd å feile litt på mange ting også. Og det er det som er kult med Amerika. De snakker om feilerne sine og legger frem ord for oss videre, og prøver å dra inn noen neste gang som vi styrer sånn og sånn.
Men du er ikke noen stor Trump-tilhenger, men det er jo 40 prosent av amerikanerne. Og hvis du skal lykkes i det amerikanske markedet, så må du jo også kunne forstå å snakke med de som du ikke liker. Ja, du må det. Du må det. Og jeg mener at jeg kan forstå hvorfor folk stemmer Trump i USA. Ikke at jeg er enig i det eller liker det. Men det er bare... Og det er lettere å si til Norge at vi ikke liker Trump.
Fordi vi må ikke forholde oss til noen av de realitetene han peker på. Så det må du. Og du kan ikke la politiske syn styre hvordan du ønsker å jobbe med i USA. Men menneskesynet ditt, og hvordan du behandler hverandre, det må du. For da blir du spist levende. Spesielt et sånt sted som Hollywood.
Men hvorfor stemmer de på Trump da? Nå blir det ytringspolitikk her. Nei, det er fordi amerikanerne lider jo av et samfunn hvor det er utrolig store forskjeller. Det er enorme forskjeller mellom mennesker. Og du har denne lite kulturen som veldig lite har tatt hensyn til vanlige mennesker. Og det er veldig lett når folk ikke vet hva de ikke vet, så er det veldig lett å spille på fryktene deres.
Og det er det Trump gjør. For alt er ikke bra oppe i Washington DC. Og det er lett å skylle på de der borte når du sitter i hverdagen din der og virkelig ikke har det bra. Møter du eneste sammen med amerikanerne så er det mye dårlig. Og da fremstår jo ikke Hillary som en endring.
Det skjønner jeg. Jeg var i bryllup der nå med noen venner jeg gikk på high school med, og vennene mine som er der borte. Der er en bestefar som er så hyggelig å ha kjent han i 20 år, men han hater Washington DC. Han hater det etablerte, fordi han aldri har følt at han har fått noe ut av det.
men han måtte, han har jo reist ut av USA, han vet ingenting, han sier det selv, jeg vet egentlig veldig litt om noe som helst. Ja, en sånn working class type? Ja, ja, han jobber med oljebrønner, egentlig kjørte rundt i Kalifornia og reparerte oljebrønner, ikke sant, sånne små som man ser fra westernfilmer, hele livet sitt, og
Ja, han har veldig lite referansepunkter, men det han vet er at jeg betaler veldig mye skatt, noe du gjør i Kalifornien, og får veldig lite igjen. Han betaler jo like mye skatt som oss nesten, og får veldig, veldig lite igjen. Så han synes ikke det funker. Og mer av det samme vil han ikke ha, da vil han ha noe annet. Han dessverre er alternativet da.
Men Kahoot som verktøy, dere får jo denne prisen, Oslo Innovation Award, for å støtte opp om FNs bærekraftsmål. Men det er jo et veldig mektig verktøy til å kunne bruke til det motsatte også. Det er jo et verktøy du kan bruke til propaganda for Trump. Jeg vil tro at det finnes repressjoner
republikanere på ganske far out på høyre siden som bruker kahuter mot belgjerne sine? Ja, det kan godt være. Og på andre siden også. Alle bærekanter. Folk er ekstrem i alle veier.
Det er faktisk Nir Eyal som holdt workshop her i Løftet Olsjøl og Norskjøvik. Han snakker om den adferdsmodellen som han jobber med, som jeg er undervist i og har jobbet mye med Nir med. Og der er det at den kan brukes for bad enn for good. Og det er det vi likte med det. Når noe som er veldig effektivt vil være liveffektiv begge veier. Og det er det som er kult. Det er et veldig godt læringsverktøy.
Og du kan bruke det til egentlig hva som helst, og det skal man passe seg for. Vi har en joken internt der, som sier at hvis du bruker Kahoot i Kina og lærer bort kommunisme, så lærer du også demokrati samtidig, for det er en demokratisk plattform. Så det er joken i det. Og det er bare gøy med Kahoot hvis man har det gøy sammen. Så selv om du måtte kanskje lære bort noe som er litt grusomt, så vil det myke Kahoot uansett være der. Og det er samhandlingen, det er smilene, det er lekene hverandre og så videre. Men vi kan jo på en måte ikke...
vi skal ikke ha støtende materiale, vi skal ikke ha ting som ødelegger for andre mennesker, men vi kan heller ikke ta et politisk ståndspunkt. Nei, men da er du inne i det Facebook- dilemma da, med Vietnam-bild og hele den debatten som gikk rundt det. Er det sånn at Kahoot, bortsett fra at det er støtende materiale, er det sånn at Kahoot...
må være veldig forsiktig med å ta en politisk standing overhovedet. Ja, altså dette er en ting som jeg egentlig er veldig festlig. Jeg trodde at det norske mediet skulle plukket opp mye før, med tanke på den standingen hun tar i
Men jeg tror folk egentlig ikke skjønner hvor stor Kahoot er, og hvor dypt vi er embedet inn i et samfunn. Men vi har jo vært på TV i USA. Jeg sitter på fly hjemmefra i USA en gang, hvor det plutselig hadde vært rasisme og antisemitisme i amerikansk skole, og Kahoot hadde blitt brukt.
da ble jeg ikke beskyldt. Da var man veldig klar på at dette er handlingene som personene har gjort på plattformen. Vi har systemer inne hvor folk kan rapportere og si at det liker jeg ikke, uansett hva det er. Og vi tar ikke standpunkt politisk til det, men hvis det er støtende og abusive og sånn, så mot andre, så uansett hva det er for noe, så skal det ikke være der. Men da var det veldig gøy å se hvordan folk opplevde plattformen, gjorde at skolen og lokalpolitikerne så at det var ingenting med å høre. Her er det et menneske som har tatt en plattform og gjort noe det ikke skulle ha gjort ut av våre retningslinjer.
retningslinjer. Det vil være forskjellig i alle land. Og vi konstant debatterer det her. Hvilken rolle skal vi ta? Hvilken rolle har vi? Er vi redaktører? Dette er ting man må forholde seg til hele tiden. For dere er ikke sånn at dere har et digerteam på Malta eller på Filippinene som sitter og skanner manuelt? Vi har et team på Filippinene som sitter og modererer
Men det de modererer for oss er egentlig alt som kommer inn, så har vi laget retningslinjer på at vi skal ikke ha støtende materiale, dette er en utdanningsplattform, så vi er ikke et propagandaverktøy, så selvfølgelig hvis du driver med hatiske meldinger og sånn og ødelegger for andre, så skal ikke vi ha det der. Da velger vi alltid med korsen, men alle får lage begrunnelse, vi kommer begrunnelse tilbake. Så vi har et team som gjør det, men alle oss er involvert i det hvis det er noe.
Og vi har prøvd å bruke common sense as we go along. Er det mye av det? Ja, altså jeg har ringt til rektorer i flere land. Jeg i starten, og jeg satt på det selv, og fortalte om hva som har skjedd, og sagt at jeg har sagt at stillingen til det er rett og galt, men dette har skjedd på skolen deres, og dette har elever gjort. Hva synes du om det, og hvis du ikke synes noe om det, så må du fortelle oss hva du ønsker at vi skal gjøre. Ja, for det er jo litt av et landskap. Det er barn, og det er læring, og det er et mektig verktøy for å
endre folks kunnskap og holdninger til ulike emner. Ja, det er det. Og vår holdning der, vi kaller det et gameshow, så det er jo opp til den som
som styrer det og som lager innholdet, må jo i en måte ha en frihet til å ha sine meninger og gjøre det sånn som de vil. Så det der er en ufattelig vanskelig debatt, så vi sitter egentlig ikke med noen fasit, men vi har bare sagt det selv. Hvis det der går i angrep av en annen person, hvis du mobber, så er det uaktuelt, og det er der vi vanligvis har gått inn og tatt kontakt med skoler og sånn, så er det når vi har sett mobbing, helt klart, eller noen ting vi mener er mobbing, så har vi tatt kontakt og sagt at dette her tror ikke vi er riktig, så vi sier fra, vi gir ikke personene det der noe sånn, vi viser materialet, så tar skolen hånd om det.
Det er egentlig mobbing vi tar, men seksualutvisning i Norge oppleves som støten i USA. Og der er det ikke vår jobb. Det må amerikanerne, da må de bare velge hvilket side. Men på hva type trending som dere har, Facebook prøver å gå inn og styre trending topics, og ha litt mer politisk korrekte saker, høyere opp klima, miljø, den type ting. Gjør dere det samme?
At dere tar det som er training, at dere modererer det? Nei, det er vi ikke. Vår trainingliste har mye å gjøre, heller ser vi så tidlig ut at vi er veldig uferdige. Vår trainingliste er rene algoritmer som følger litt kriterier rundt, som er helt sånn, uten noe som helst innholdsstyring.
Men etter hvert vil folk ha lyst til å følge matte, så kan de følge matte. Det er egentlig det som er enkelt med Krøftet. Vi er jo ikke en generell ytningsplattform. Folk snakker jo egentlig om at de elsker Disney, eller at de er veldig glad i matte, eller sånne ting. Så derfor blir innholdet litt sterd. Vi er jo heldige sånn sett at det er mye faginnhold, og mye om biler, eller om båter, eller rent fag.
Men det er jo, men allikevel da, som startup da, eller som en tech-tude,
som starter et eller annet så er du en du kommer jo, i det du begynner å vokse så kommer du jo fort inn på samfunns ulike samfunnsspørsmål ulike etiske dilemmaer ulike politiske dilemmaer sånn som vi har snakket om nå
Er det sånn at når man bygger disse teamene sine, og tenker over hva man egentlig selv kan, at startups tar for lite innover seg de dimensjonene, de etiske og politiske dimensjonene ved ideen sin, visjonen sin? Jeg kan ikke snakke for andre. Vi tok det fra dag 1. Når vi startet Kahoot, i navnet vårt, To Be In Kahoot,
i samhandling. Vi lagde noe som heter Include for Bare Education. Vi lagde også et konsept rundt det globale klasserommet, som handler om å få klasserommet til å snakke sammen for å diskutere issues. Noe av det første jeg lagde på plattformen var en debatt rundt tortur, for å få sørafrikanske barn, norske og amerikanske barn, til å diskutere tortur. Fordi du vet at jeg har vært i alle tre landene, jeg har brukt lang tid i flere landene der, så jeg vet at det er veldig forskjellige adferder rundt det. Spesielt når spørsmålene kommer opp på scenarier.
Så vi har veldig tidlig tatt det etiske ombord, og sagt at dette er noe vi ønsker å forholde oss til. Det gjør jo faktisk læring morsommere når det blir det vi kaller kontekstshow. Når du da også setter opp teamet, så blir du veldig klar til å tenke deg at vi har prøvd å få en ... Vi har et veldig multinasjonalt team. Vi har folk fra forskjellige kulturer. Det har vi prøvd å jobbe veldig mye med.
Jeg tenker, det er jo mange start-ups der ute i Norge nå. Det har blitt en bølge. Og det er veldig mange ideer av folk som prøver å få til ting.
Og mange av de ideene som vi først øyekast, altså de er kule, og man tenker at de kan bli store, men så når man begynner å tenke gjennom ideene, og hvordan de kommer til å, de diskusjonene de kommer til å møte når de faktisk blir store, med kontroverser rundt ideene og så videre. Sånn som Junakast da for eksempel. Ja.
altså sensorer på alt vi har rundt oss, og sensorer i butikkene og masse big data om enkeltpersoner vi heier på dem nå, men hva skjer den dagen unakast blir virkelig store tenk tilbake på Google, de hadde en ordtak don't be evil, på et tidspunkt så måtte de slippe det, fordi det er umulig å klare å forsvare det ordtaket når det blir stor fordi det er bare innbygde mennesker når det er stor, så er det på den måten evil å
Og faktisk er det noe vi gir et sånt ting med skolen som prager ikke ut, det er at elevene skal gå på skolen, og så blir det fortalt at verden der ute egentlig er stygg. De store selskapene, alt er så fælt, men det er jo de som blir arbeidsgiverne, og foreldrene ofte jobber der. Så jeg sier liksom at Intel er en av de store arbeidsgiverne i verden, men på skolen så kan det ikke være at folk er redde for at Intel prøver å selge ting, eller at Intel litt av det, men det er de som skal ansette ingeniørene.
Og hvorfor har ikke disse selskapene som blir store, som da du snakker om, som var en liten idé, blitt store? De må forvalte seg selv på en veldig god måte. Unakast må passe på at de har klare etiske retningslinjer for hva de mener er bra bruk av deres teknologi. Det er det Kahuto også prøver. Så det er man ser sitt ansvar, men så kommer man til en viss nivå hvor det er umulig å på en måte, selv om man tror på det selv som stor selskap, så tror jeg det er vanskelig å forsvare det, for du er stor. Ergo, du er ille. Litt sånn som USA. De er store. Da er du slem.
Jeg vet ikke. Vi har vært veldig klare på at Kahoot på et eller annet tidspunkt kommer til å bli så store at det stilles mye spørsmål. Det må vi tørre å ta. Når vi startet Kahoot, så skjønte vi at skal vi oppnå drømmen vår, så kommer vi til å komme i en posisjon hvor vi ikke lenger er the good guy alltid. Jeg tenker at dere har vært the good guy veldig lenge fordi dere ikke har tjent så veldig mye penger til nå. Det er det veldig som...
Det er veldig lett å like folk, og det vokser raskt. Men med en gang et selskap begynner å tjene litt penger, så er det noen som, og særlig kanskje knyttet rundt læringsverktøy, så er det folk som begynner å si fra. Og når du henter penger, for å være så klar, for vi snakker ikke så mye om dette med å få finansiering, for når det er store beløp involvert, så blir folk
skeptiske. Men hvorfor blir de det? Dere hentet jo penger fra Microsoft Ventures, blant annet. Jeg liker konseptet hente penger i virksomheten står en av koffertetterne sted til alle, altså bare finne. Men jeg skjønner, det er jo en sånn ordtak man bruker. Det føles jo selvfølgelig annerledes enn å hente penger.
Men, ja, det er helt rett. Og vi skryter ikke så mye av, og er ikke så opptatt av dette med finansiering på den måten som er at jeg, altså, for noen er jo det et game i seg selv. For vår merkevare og våre brukere, så de forholder seg jo ikke til denne verden, ikke sant? De er
tekst, det interesserer ikke noen hvordan vi har finansiert og så videre, det er noe vi vil vite ut fra trygghet at det ikke forsvinner og at vi har ikke slemme folk ombord men utover det så har ikke vi stått og skrøtt så mye av det for det er ikke så viktig for våre brukere men det er selvfølgelig når det kommer store beløp involvert, folk
Folk vet, og det er jo sant, at penger gjør mennesker korrupte. Penger er en stor fristelse. Det er det vi verdsetter veldig høyt i samfunnet vårt. Så når du har store penger nå, så stiller folk spørsmål, og det skal de gjøre. Det er jo kjempeviktig. Ja, for denne var jo liksom den trivelige Johan Brandt, og den nyttige gratisverktøy Kahoot går nå til sengs med Microsoft. Ja, ikke sant? Ja, det var vi redde for at folk skulle tro på.
Vi har fått enda mer folk som tror at det var Kahoot og Microsoft der noen har gikk ut. Det er jo bare investeringsarmen deres. De er en minoritets eier, funnert det. Så de er jo en ren finansiell investering for dem, for de har veldig tro på det markedet vi er i. De er jo der selv, og vi har jo kommet inn og blitt veldig store et sted de har prøvd å bli store lenge. Så det er en finansiell investering. Vi ser det som en validering at her har du noen som er ekspert på området.
Og det er det sånn vi har fortalt det til lærerne også, at sånn som vi ser det, så viser dette at vi gjør noe riktig. We're gonna be around. Men
Det er ikke bare valideringen, dere må få noe mer ut av det enn bare en validering med at du er Microsoft-hei på det. Ja, jo, selvfølgelig. Og da vi får den amerikanske Silicon Valley-basert investor ombord, som investerer i et norsk selskap på samme terms som vi har, så åpner det mye dører, det gjør det lettere med finansiering videre. Han som måtte ha ledet denne arbeidsfra, Microsoft, er en veldig respekteret person.
Så det er mange sånne ting. Og så, som alle investorer som du får, har jo et nettverk. Og Microsoft har jo et kjempenettverk. Hvordan i alle himmelens vann får man tak i en investor som det er?
Det hjelper å ha brukt mye tid i markedet lenge. Han jobbet for Qualcomm Ventures, som vi har et godt forhold til, som har vært på Startup Extreme for eksempel. Så her har jo både at vi har brukt tid i London og i Norge, våre eksisterende investorer kjenner til han.
Så det er jo mange sånne ting, det er derfor det er veldig viktig å ha en stage over hvilken investor du har, hvilken event du går på, hvordan du snakker, hva du gjør. Og så skal det si seg at Microsoft kjenner jo veldig godt til Kahoot. De er en enorm champion internt i Microsoft for oss, fordi vi er så store i klasserommet.
Vi er jo på en måte større enn dem i klasserommet. Så selvfølgelig, i Microsoft er Kahoot en ekstremt velkjent merkevare, helt til toppledelsen. Da er det lettere å få VSA-armen til å... Han kan jo bare gå inn og si, jeg trenger validering på Kahoot, og da sier de, men herregud, bang, bang, bang, bang, bang, bang. Og sånn får du det. Er Bill Gates på Kahoot?
Jeg har gått på scenen i USA i våres etter Bill Gates, hvor han holdt et innlegg, og så gikk jeg på scenen og spilte Kahoot, hvilket var utrolig kult å gjøre med hele toppen av toppen i USA. Så, ja, det er CEO-en i Kahoot kjenner jo, nei, sorry, i Microsoft kjenner jo også til Kahoot. Og det gjør de jo i Google og så videre også. Så det er jo kjempekult for oss å vite at vi er veldig kjent der.
Og det hjelper på å få tak i den typen av historier. Men de skal jo hjelpe dere med det som kanskje er det store spørsmålet, hvordan tjener penger
Hvordan skal dere tjene penger fremover? Det er egentlig morsomt. Microsoft er nok ikke så opptatt av at vi skal tjene penger, faktisk. Microsoft er mer opptatt av at vi klarer å gjøre ting som er mye vanskeligere for dem enn penger. Det er ikke så mye problem med Microsoft. Problemet for Microsoft og veldig mange storselskaper er jo å klare å
å engasjere sluttbrukeren, eleven og læreren, på en måte som at de må bruke produkten, hvilken produkt man har, og at det faktisk fremmer læring, og at det er noe som skjer igjen og igjen over tid. Og det er egentlig det som har vært vårt suksess, vi har fokusert på det som faktisk har vært vanskeligst, uansett hvor mye penger du har. Du har en nuscore på mange av dem, og brukt milliarder på dette, og ikke fått det til. Så...
så er jo vår utfordring, så måtte de andre ha fått det bra, og tjene penger på det de driver med. Og der jobber vi jo, og der er det egentlig noe vi selv skal løse. Det er ikke gitt at det kommer vi til å få hjelp så mye av disse store selskapene, men disse samarbeidspartnere, vi jobber jo også med Google, og det er ikke jo
vi jobber ganske bredt her, vi har ingen partnerskap, men det vi ser er jo at det vi skal tjene penger på, det er i dag en liten par prosenters aktivitet som vokser og blir mer og mer. Det er som mediebransjen, de etablerte inntektsmodellene nå, de blir mindre av, og de går nedover, og så kommer det nye inntektsmodeller, og vi optimaliserer for de nye. Men da er det vanskelig å skalere det, du må skalere mer i markedet.
Det er det vi jobber veldig med nå. Hvilken av de tre prosentene som kjøper plattformen kommer til å bli en 50 prosenter om tre år? Hvilke tre prosenter er det? Det vi ser er jo selvfølgelig rollen, og dette er mer i USA enn her, men rollen for populærkultur i utdanning.
er derfor Hollywood blir sterkere og sterkere fordi elever, spesielt når du blir videregående, begynner å miste interessen for utdanning, for det er ikke relevant for meg jeg blir jo med skateboard, men jeg lærer om helt sånn utresange bøker som er i amerikansk klass som er ti år gamle
Men når plutselig matematikken handler om snowball og skateboard, så blir den relevant for meg. Eller du klarer å si at skal jeg være musikkprodusent, så må jeg kunne masse ting. Så for vår del så handler det om å få den koblingen til å skje. Og så er det jo slik at vi ser den...
Disse modeller rundt microtransactions og så videre, som blir større og større. Det er ikke nødvendigvis at du skal selge til skoledistrikter lenger. Inntektsstrømmene kommer fra mange andre steder. Og det per i dag er sånne små prosentprodukser i andre metaplattformer, men det blir jo sterkere og sterkere. Social currency, som man snakket om veldig lenge, blir sterkere og sterkere. Snapchat er jo de som har kommet lengst med social currency. Og det er jo det vi ser på.
Hvordan er det vi kan spille en rolle der? Vi har gjort en del tester som er kjempespennende. I amerikansk kløsterom, så har du jo, hvis man er i Snapchat og bruker det, så har noe som heter Snapstreak. Og i Kahoot skal noen nå ha en Kahootstreak. Det snakker elevene mye om, og de er like opptatt av Kahootstreaken sin som Snapstreaken sin. Hva er det? Nei, i Kahoot handler det om å få x antall spørsmål rett på rad. Ja.
Og i utdanningssamling så er det veldig som bra for det er om accuracy, ikke sant? Det er ikke lenger om fart og speed, du må kunne bygge på konsepter til konsepter til konsepter, men du får en streak som folk elsker å la inn epic win. Men jeg vet at du irriterer deg litt over det spørsmålet hvordan skal jeg tjene penger, hvordan skal jeg tjene penger, at det er veldig mye fuss om det hele tiden. Og jeg, i
Jeg tenker at det er på en måte min jobb å stille det spørsmålet, men jeg skjønner godt hvorfor du irriterer deg over det. Men kan du si litt hvorfor du irriterer deg litt over det? Jeg irriterer meg ikke over det. Det som har irritert oss er at folk snakker til oss som om vi ikke har tenkt på at vi skal tjene penger. Jeg elsker når folk sier sånn «Ja, ja, men nå må dere tjene penger, gutter». Eller «Hei, jeg har en ide om at du skal tjene penger, for det gjør dere jo ikke». Fordi de ikke gjør det, så virker det som om de ikke har tenkt på det.
Når vi lanserte Kahoot, så satt vi med en inntektsmodell og en gratismodell. Altså en user acquisition-modell og en som var med for å gå revenue first. Da ble vi sterkt anbefalt å gå for den modellen vi trodde mest på, det var jo å gå user acquisition-modellen.
Og det har vi gjort, og det har vært planen av disse tre årene for landsløp. Vi skulle vokse med brukere, fordi det koster fra 50-10 dollar per bruker å få dem. Og da kan du tenke deg, hvis du ser noen av de tallene vi har, det er veldig dyrt å få det. Og så jobber jeg nettopp i en klassisk forstand, og da begynner man å ta ICD. Det er et veldig godt spørsmål. Det som irriterer oss med det er ofte at folk forventer at vi skal gi de svaret. Og det er jo en forretningshemmelighet også. Vi er jo et kjemperes mot mange andre selskaper.
Og de som overlever er jo de som klarer å tjene penger på brukerne sine. Det er en grunn for at Snapchat overlever, det er en grunn for at WhatsApp gjør det. Men det har vi ikke lyst til å spre rundt oss. I hvert fall ikke når vi må jobbe med mange modeller og prøve å tenke hva er det som er riktig. Og det jobber vi med hele tiden. Senest i går hadde jeg en debatt rundt hvordan vi kan teste en modell som vi har sett på lenge, jobbet med tre år. Så det er nok mer den litt sånn
Jeg irriterer meg at folk er litt naive rundt det, som om vi ikke jobber med det. Og så tenker vi at hvis vi ikke skulle få til dette, så kommer folk til å si «Ja, ja, skal du høre til meg? Jeg vet om du skal tjene penger». Er du litt redd for ikke lykkes? Alle er jo litt redd for ikke lykkes. Men nå er jeg ikke redd som person ikke for lykkes, men jeg tror Kahoot! U er noe så utrolig viktig for å få læring til å bli gøy, og få elever til å stille på skolen. At
Hvis vi ikke får det til, da har vi misbrukt en sjanse til å gjøre noe ordentlig nå. En ting vi skal snakke litt om før vi kommer inn på den store nyheten, er det med Hollywood og corporates inne i skolen. Merkevarer inne i skolen. Vi hadde en samtale om det her om dagen. Vi lagde noe sak om det den gangen, og du nevnte det nå. Populærkultur inne i skolen, for å si det på den måten.
Det er kontroversielle greier. Ja, det er kjempekontroversielt, og det er derfor det også er så relevant. Det er jo ofte sånn. Det er...
Og det kan du, hvis du snakker med folk som jobber med innhold på skolen, så sier du at et stort problem de har er jo at elever ikke engasjerer seg. Spesielt når du kommer opp og begynner å få en sånn personlighet og vet hva man liker, så er ikke skolen flink nok og klarer ikke å forholde seg til den virkeligheten barna lever i, ungdom lever i.
Og det som skaper kulturen vår er jo populærkultur. Og kultur er også merkevare. Shakespeare er en merkevare. Du kjøper den på Libris, du går og handler. Men det er jo godtatt. Det er noe du som voksen måtte se pris på. Du skal ha god verdin i det og så videre. Men vi mener jo at det er veldig mye populærkultur som er relevant for ungdom og barn.
som blir neglisjert i skolen og derfor også neglisjerer barna og ungdomsinteresse og gjør at de ikke klarer å se en sammenheng mellom hvorfor de skal lære seg det og her er virkeligheten min. Vi er jo helt motstandere av markedsføring i skolen. Hadde vi dømt markedsføring i skolen så kunne vi jo tatt masse penger, ads og så videre og overledt som selskap med en gang. Jeg vil ønske at folk kanskje respekterer oss mer. Vi har jo latt være
å drive med reklame og sånne ting, for vi mener det er helt feil. For å kunne bygge opp en argumentasjon rundt at populærkultur må være i klasserommet, da klarer man å få elevene interessert. Vi gjorde et eksperiment rundt snowboard og matematikk før i år, rundt X-Games.
Da endte vi med å få bilder fra Norge og NDLA og andre steder, spredt rundt i hele verden, rundt matematikk og snowboarding og så videre, hvor folk tenkte på når en snowboard gjør sånne vinklinger og hva det var, og barna klarte å forholde seg til det. Det er et veldig banalt eksempel, men jeg var litt redd for å ta debatten før vi var klare for den, men nå føler jeg at man må ta innover seg at populærkultur og skole
Det henger sammen, fordi det er populærkulturen elevene lever, og de skal ut og jobbe i populærkultur. Men er det sånn at jeg ser for meg, er det sånn at Disney skal putte penger inn i Kahoot, eller betale Kahoot for å ha noen Disney-bilder på en eller annen Kahoot-games og greier? Eller hvordan er det? Det er jo...
Det er jo problematiske ting. Ja, det er det. Du kan egentlig se Khan Academy, som nå er en stor plattform, som er gjort i samarbeid med Pixar, hvor Pixar selvfølgelig er verdens beste animasjonstudio og lager klasser sammen med Khan Academy for amatører.
Da har du populærkultur, figurer som vi alle forholder oss til, men du lærer animasjon. Det vi egentlig mener på populærkultur i klasserommet er å dra inn de jobbene som du faktisk kommer til å ha, og lære seg for eksempel animasjon, og så gjør man det vi har for morres skyld bare snakket om, om the dark side of physics, hvis du tenker på Disney. Dette er jo ikke noe vi har gjort med Disney, men det er mer sånn hvordan man faktisk kan bruke populærkulturen i Star Wars, som inneholder fysikk. Hva veier Death Star? Og så tar man scenarien rundt det,
og man lærer alt man trenger å lære, men man putter en kontekst som også er med storytelling og andre ting, og da begynner folk å få øynene opp. Men man skal passe seg, for man vil ikke skape kjøpepress og sånne ting, men Pixar, det er en arbeidsgiver, du lærer animasjon, du kan karriere der, det er som startåringeniør. Som foreldre er man også litt glad for at
at merkevaren ikke er der også. Det er endelig pustrommet fra Pop'n'Go og Star Wars og de du nevner da. Og det er du helt rett i. Og det er for det som bruker Intel som et eksempel. Det er for det som merkevare, store arbeidsgiver, og hvis du har lyst til å bli ingeniør, det er ikke sikkert alle synes en statøyler er ingeniøren jeg skal bli, og da er det viktig å se disse type jobbene som eksisterer i
der ute. Vi har ikke svaret, men vi mener at svaret er ikke å holde verden utenfor. Du klarer ikke å ha et skabeengasjement for læring og se en fremtid hvis ikke fremtiden er i klasserommet. Johan, du har jo akkurat slått en veldig stor nyhet, at du trekker deg litt tilbake og gir plass til en ny mann, og det er ikke en vilkenspelsmann. Kan du si litt om det?
Ja, Johan Brand trekker seg ikke tilbake. Johan Brand gir plass til en spiller til på laget, en stupestjerne. Vi har vært så giret på å få inn den type kapasiteter i selskapet lenge. Og dette er fra styrrommet til gjennom hele selskapet. Og Eric Harrell, som er en amerikaner som...
som har virkelig rockt i opera, har vi klart å få tak i. Og det kan du skape rom for oss andre grunnere, og spesielt meg, til å fokusere på å
å bygge en kjempeselskap som virkelig har gjennomslagskraft og med hans kapasitet på å ta et gratis produkt i en gratis kategori og bygge miljø og drift ut av det det er jo bare spinnvilt så dette er ikke nyheten om at Johan Brandt går på dagen det er nyheten om at Johan Brandt får drømmen sin oppfyllelse ja, det er det jeg har vært steinklar med alle på at jeg er ingen executive manager jeg er en person som bryter ned vegger jeg er en person som løper rundt og kjemper
noen har nok merket på scenen andre steder, jeg har mye meninger, og jeg trenger rom, jeg trenger space, og det gjør også Jamie og Morten og Osmund, for å gjøre det vi er gode til. Og da må du få en folk som har sett dette før, som har vært med på reisen, vi kaller det noe stretch goal, vi skal komme oss på det nivået der, og nå har vi fått Erik ombord, og nå skal vi komme oss på det nivået hvor han virkelig kan spille oss alle rå gode. Han er jo det du er som leder, du skal spille andre gode.
Ja, jeg møtte da Eric Harrell for to år siden etter anbefaling av Eilert, som er styrfamilien i selskapet. Og det var fordi han er en person som jeg da kunne lære mye av, og som var spennende å forstå hva han drev med. Han har jo tross alt jobbet med opera, har vært en av sjefene der. Så det var en veldig spennende møte, og etter møtet han så tenkte jeg at dette er en person vi må få ombord.
sånne mennesker ønsker jeg å ha med, men da var ikke det jo sånn. Da var han som vi sier, rocker et opera, og hadde jo masse han skulle gjøre, men det var bare gøy å møte ham. Du spurte den gangen da? Jeg spurte ikke den gangen, men det var jo underliggende selvfølgelig at vi ønsket jo i møtene å forstå hvordan han var. Parallelt så har jo også, jeg sitter jo i styret i Kahoot også, og styret vårt og våre samarbeidspartner, vi alle har jo helt enig vært enige om at vi må få en sterk kommersiell...
kunnskap i selskapet, folk som har gjort det før. Og det er det som vi har tenkt, når er vi klare, når er vi kule nok til å få inn den type kapasiteter, og vite at vi nå har klart å få Eric Harrell, som er amerikaner, bor i Norge, jobbet i opera i mange år, og virkelig tatt et selskap big. Og så kommer han til Lille Kahoot, og ser det enorme potensialet i oss,
og vil være med å styrke teamet, og da utvider vi jo ledelsesteamet, men det var et stort hull. Vi manglet den kommersielle erfaringen som han sitter med, som han har, og det fokuset, og han har sett det store, så vi kaller det stretch goal, han er en sånn person vi må strekke oss til. Det tok to år å komme til en nivå hvor han kan komme inn, og nå har vi jo satt barn høyt da.
Er det han jeg må kalle kahutsjefen? Han må du kalle kahutsjefen nå. Han skal ha CEO-titling. Og det er litt viktig. Skal du komme inn og ha den...
som vi ønsker at man skal ha, og skape rom, så må du også få en titel som passer. Det er spesielt for amerikanere og andre. Det som er fordelen for sånne som meg, er at jeg er jo founder også. Og da er det ikke så farlig. Du er the soul and spirit av selskapet. Og jeg tar en annen sjefstitel i selskapet.
Jeg blir en strategisjef. Han skal skape rom for meg og de andre til å virkelig skape en milliarder driftsuttak. Til å virkelig bli the global brand. Så Erik må komme inn og bli noen, for du kaller han kaosjefen. Og så får du finne noen annen morsomt ord til meg. Men dette her er for å amplify. Dette her er jo for å få en spike til i jule. Nå er det fem spikes i jule, så det blir fire.
Så vi er jo utrolig gira, men det er ikke bare bare. Dette har ikke vært lett. Jeg må si slitt på ting, og det er jo alltid balansegangen her. Som en gründer er du jo, som jeg sier, jeg skal ha fingrene mine i alt. Jeg ønsker å ha påvirkning på alt, og du må gi rom til en ny person.
Og vi gjør dette hva som er best for Kahoot. Dette er ikke første gangen jeg har ansatt en CEO. Jeg har ansatt den personen før også som CEO, og etter ikke så lang tid valgte han å si at han ville ha en annen stilling i selskapet. Så ble jeg CEO og har tatt den jobben og jobbet hele tiden og snakket internt om det til ansatte. Jeg kommer ikke til å være CEO av dette selskapet, for det er ikke sånn det fungerer i Kahoot.
Så nå kom Erik inn, og jeg, hvorfor jeg synes andre skal tenke på det, er for det norske startup-mødet å vite at et produkt som ikke tjener penger, som driver innenfor læring, kan tiltrekke seg en sånn type, altså Erik kan jobbe hvor som helst, kan du tenke deg liksom. At vi kan tiltrekke oss han, det er en, for meg er det en sånn stor akka som workshop, en sånn validering av det vi driver med, som kommer til å gi mye kraft til at oppstartsmiljøet i Norge er attraktivt.
Jeg skjønner jo det at dere har mange brukere, millioner av brukere. Men har du en sånn der bullet points på hvordan du får en sånn kar ombord? Hva gjorde dere for å få han ombord? Du var litt inne på det i sted, men det er noe med hvordan jobber man underveis? Ja, her handler det jo om, for det første må vi egentlig ikke
må jo synes at team og kulturen og grunnerne er spennende. Han må jo ha tro på at investorene backer selskapet. Det er utrolig viktig her, er jo at våre investorer har også vært veldig klare på at vi må tiltrykke en sånn kapasitet som Erik, har vært veldig klare på at vi må ha den type mennesker i selskapet, og det må grunnerne lage plass til. Det er jo sånn, man må ta seg selv som grunner, og at man må gi plass til andre. Det er lett å ikke ha lyst til å gjøre det. Man må, man vil det, så man må være klar når man møter Erik også, at vi vil
vil at du skal komme, vil gi deg plass. Så jeg tror du må vise at du er villig til å gi plass. At den personen skal få lov til å ha en flytelse på de områdene den personen skal ha en flytelse på. Og det er nok det viktigste for den personen som skal komme ombord, er å føle seg backet av styret, backet av eiret, backet av ansatte, spesielt backet av meg, siden jeg tross alt har sittet i den sjefstolen. Og at jeg gir han muligheten til å... Jeg er ikke sånn syvende far i huset.
Men heller at vi er, som vi sier, wingmen for hverandre. At jeg skal støtte han på det han trenger, og kan vi selskap inn og ut? Og det er også en fare i det. Så at han føler at han kan komme inn i et ferspektiv og bygge på det vi har gjort. Og det er det jeg styrer oss veldig klart på. At her må vi få inn en kar som kan bygge på det vi har gjort, og gi dere mer kraft. Vi er jo en gjeng med unge grønnere. Vi mangler jo mye kunnskap. Men hvordan, sånn i praksis, på hvordan?
Hvordan gikk dere til verks? Her er det fint å ha gode eiere som kan ta den forhandlingen parallelt. Snakke, snakke, snakke. Vi snakker med henne. Jeg har møtt henne mye på seiltur. Vi har hatt masse prat over lang tid. Vi har hatt en lang prosess med teamet. Vi snakker nesten om alt.
Og så er det viktig at man ser at dette er noe alle vil. Og det tar litt tid. Så det er egentlig bare å gi det tid, egentlig, og være veldig åpen, ærlig, på både det som er kjipt og det som er kult. Så det rene praktiske er nå å være seg selv. Si hva man ønsker. Jeg tror Erik, han må jo snakke for seg selv, men han sier til meg at han har veldig tro på det vi prøver å få til. Han tror vi kan bli et globalt miljøselskap, og han tror vi kan løse utfordringene vi har satt oss gjennom å lære en kult.
Han er en familiefar, han har jo barn, han har gått på skolen selv, han er amerikaner, han har tatt amerikansk kurssystem, han er i Norge, han vet hvor Norge er, så han har jo veldig mye kvaliteten vi sår etter. Han skal unikt også finne en som har bodd i Silicon Valley, drevet techbedrifter, har hele den profilen der, men samtidig har en forståelse av norsk kultur, og har jobbet mye i England, så skjønner han engelsk kultur. Så det praktiske grunnet har vært å bare finne alle de punktene.
og så prøve å overbevise han, men samtidig må han jo selv forelske seg i dette. Jeg skjønner at man må ha seilbåt for å kunne få en oppslott ombord. Men det var jo faktisk i seilbåten, en ting han stilte spørsmålet om, vi seilte sammen, og han ser hvor passionate jeg er for dette, så tar han jo og spør, er det noen andre du tjener penger?
Det er jo mange som tror at jeg gjør det som en misjon. Helt klart, selvfølgelig vil vi tjene penger, for vi ønsker å være sustainable, og at han vet at vi ønsker å lage et selskap som har overskudd, som vi kan reinvestere. Det er jo spennende for den type mennesker. Da hjelper det å stå i en seilbåt og vise hva du elsker, men samtidig at vi ønsker å være en god arbeidsgiver. Men nå får dere inn med en ny leder. Han har jo sin kultur med seg.
Hvordan skal han møte seg med den flate strukturen som dere har i Kahoot, og den...
Den kanskje litt mer jobbjale lederstilen som du og de andre grunnerne har? Ja, han bringer med en kultur som har sett dette før. Han vet jo hva det er. Han skal jo ikke komme med sin enkelte, han skal jo mer bygge på den kulturen vi har. Det er han veldig opptatt av. Den kulturen vi har, jeg har gjort det attraktivt for han. Han sier jo det, jeg kommer fordi han har en så god kultur. Jeg har en kultur som er sterk, og den vil han være en del av.
Og så vil han bringe et perspektiv inn som vi ikke har hatt før, som bygger på den kulturen. Men du kan ikke komme inn og endre en kultur som en sjef. Den kulturen er ikke en kultur, men den må utvikle seg hele tiden. Den må hele tiden treffe markedet. Nå går vi inn i en ny fase. Nå «gearer» vi opp, som du sier. Nå blir det høyere trykk på en kultur.
På selskapet, og da må du ha en folk som kan bygge opp det også. Vi skal jo ansette flere mennesker, det er jo ikke bare Erik som kommer inn, vi er jo på jakt etter topptalent i produkt, markedsføring, og ser helt uavhengig av location. Her ser vi Silicon Valley, her ser vi London, her ser vi overalt. Så han skal ikke endre kulturen, men han skal bygge på kulturen med oss. Det er fortsatt Norge som gjelder som base.
Kahoot har flere ansatte i England enn vi har i Norge. Vi ansetter i Norge og England, men jeg kan være i Norge og Erik er i Norge. Det er veldig viktig å ta med. Jeg jobber veldig tett sammen med det. Vi må bruke mye tid rundt om i verden. Norge er funderingshovedkontoret. Vi er et norsk selskap, men vi har et stort kontor i England hvor en av grunnerne sitter.
og mye produktutvikling i Kjærhengene. Så vi er et norsk selskap som er globalt fra dagen. Hvor er dere om fem-ti år? Om fem-ti år, følger vi planen vår, så er vi en av de globale aktørene innen læring. Og da tenk forbi utdanningssystemet. Da er vi en av disse selskapene du forbinder med at læring er kult. Vi er en global verkevareplattform.
Asia, Kina, Japan. Vi har allerede vokst ganske mye helt uten å ha gjort noe som helst i Asia. Thailand for eksempel er et kjempe marked for oss i vekst. Så ja, Latinamerika, Spania. Så vi skal vokse store, men vi har fokusert på USA. I USA er det store kommersielle markeder i verden. Du må lykkes i USA.
for å få dette til. Så vi skal fortsette med USA, og så skal vi, vi skal, om fem til ti år har vi gjort denne jobben, så vil folk huske, det kan høres ut som Google gjorde søk og internett egentlig transparant. Så vi vil være det selskapet folk husker for at læring har blitt relevant. Det er noe folk snakker om, altså når vi møtte en sånn talkshow host i USA, som er en av guttene som har gjort late night show, som har kommet til oss og sett at vi er en hostplattform, har han sagt det,
Jeg gir av for å gjøre noe med dere, fordi i USA har det blitt inn å ikke kunne noe. Det er kult å være dum, og det er helt riset. Jeg tror dere er en plattform som skal gjøre det kult å kunne noe igjen. Det er det vi ønsker. Vi ønsker å få med oss de store verdens talentene, samtidig som vi ønsker å få hver eneste lille, morsomme person til å lage noe.
Men Johan Brant da, hvor er han enn? Kommer han alltid til å være den syvende faren i huset som sitter der og er kahu-typen? Eller er det sånn at du har lyst til å tenke at hvis dette blir en milliardbedrift, kommer du alltid til å ha en dragning mot å grunne noe nytt?
Jeg vet ikke. Det jeg vet, som vi har snakket mye om ved alle grunner, er at når vi ikke er relevante lenger, så gjør vi noe annet. Jeg er ikke relevant lenger. Og i den prosessen her til og med, så har jeg bestilt meg selv hvor pass jeg er inn etter selskapet. Jeg har alltid vært klar på at jeg ønsker ikke å være CEO. Det er allerede noe Sean Presley vil kalle meg, den reluctant CEO-en.
Men jeg ønsker å være en leder, jeg ønsker å drive selskapet fremover. Jeg er på en måte den menneskelige stemmen for Kahoot. Jeg driver visjonen, jeg står i barkadene, og det er det jeg skal nå. Jeg skal fortsette jobb- og produktutvikling i Kahoot.
Så lenge jeg er relevant der, så lenge jeg kan stå i barkadene, så lenge jeg kan stå i styrerommet og holde stemmen der, og være en... Ja, jeg jobber jo tvers gjennom selskapet, så vil jeg synes det er gøy å kontinuere det. Jeg er jo evangelist på selskapet. Jeg snakker med politikere i alle steder i verden, altså vel så mye i Amerika som mye i Norge. Så lenge jeg kan...
drive med denne visjonen vår og gjøre læringen kul. Kahoot er den beste plattformen for meg, så jeg er i Kahoot. Jeg håper jeg har så mye kulere mennesker som jobber i dette selskapet fremover. Alle disse vanskelige jobbene som gjøres, er det andre som gjør. Det er det som er poenget. Du klarer ikke å skalere en bedrift. Skal vi klare å ta det markedet vi snakker om, så må vi tiltrekke oss superstjerner. Da må jeg gjøre det selv. Du må spesse mer og mer i hva jeg gjør.
Så jeg skal kunne syne for i huset. Jeg håper jeg blir en kraftig selskap. Jeg håper jeg kan være en støttespiller for de andre. Er du opptatt av payback til...
Norske startup-miljø. Kommer det til å gjelde, eller blir det noe så stor at dere... Nei, det håper jeg virkelig. Jeg har jo fått kjeft, for selvfølgelig har jeg vært mye i det lokale communityet på det. Jeg gjorde det veldig mye sammen da jeg var i London. Jeg var veldig mye på å drive med det. Det kommer alltid til å være det, for jeg er veldig opptatt av den delen. Du skaper endring på...
i tidlig fase, hvor de store endringene egentlig skjer, hvis du ønsker å jobbe med det langsiktig. Så det vil jeg fortsette med, og det er to endringene som Erik har kommet inn for å gjøre, for jeg skal bli frigjort å gjøre det i hutsgrunderfase, at jeg kan gå inn og bruke tiden hvor endringene skjer. Så jeg ønsker, og det er derfor jeg snakker om dette med Erik på den måten, at jeg føler at en måte å snakke om hvorfor vi har gjort det, andre har kommet til meg som jeg har fortalt om i grunnen av miljøet og sagt, jeg ønsker også å ansette en sånn type. Jeg ønsker å skaffe en ny sjef.
Hvordan gjorde du det? Så jeg ønsker at vi skal bruke våre erfaringer på samme måte som andre har gitt oss. Jeg har snakket mye med Rolf til opera, og får masse god råd av han, og den måten han har vært en rådgiver for meg helt siden Kut var ingenting, ønsker jeg å gjøre også med andre. Vi vil være med å bygge oppstartsscenen i Norge og i UK. Jeg vet at du er en travelmann, og vi hadde omtrent en time, og en time er omtrent godt. Jeg skal slippe deg videre, men
Da får vi se mer til deg, og vi får høre mer til deg. Jeg forsvinner ikke fra Kahoot, så kan du dessverre høre mye om meg, og det er jeg som kommer til å snakke på vegne av Kahoot. Ja, du kan jo høre til å være rundt i Oslo her, innimellom når du ikke er i Hollywood, eller i Silkevelde, eller i London, eller hvor noen du er. Jeg lever livet mitt her. Veldig bra. Takk for at du var med oss. Takk. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.