‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

4/23/2025

Modellen som slår markedet – Thomas Nielsen om å vinne i aksjeverdenen uten å være smartest i rommet

Thomas Nielsen, fondsforvalter i First Fondene og Årets spare- og investerprofil 2024, diskuterer sin modellbaserte investeringsstrategi i Shifter-podcasten. Han vektlegger enkle modeller som overgår menneskelig dømmekraft, og viktigheten av å kjenne egne begrensninger. Nielsen fokuserer på langsiktige investeringer i kvalitetsselskaper, målt på lønnsomhet, vekst, robusthet og pris. Hans modell overstyrer følelser og tankefeller, og har gitt høyere avkastning enn indeksfond.

00:02

I denne episoden diskuterer fondsforvalter Thomas Nilsen hvordan enkle modeller kan overgå menneskelig dømmekraft i investering.

04:38

Investeringsstrategien fokuserer på modeller for å unngå emosjonell påvirkning og bias som preger tradisjonell aksjehandel.

16:38

Selskaper som tilpasser seg nye markeder og kriser, har ofte bedre muligheter for langvarig suksess og investeringer.

21:00

Menneskelig grådighet og sjalusi vil forbli konstant over tid, uavhengig av ytre faktorer og kriser.

25:48

Investering i kvalitetsaksjer er strategisk viktig under kriser, og rebalansering av porteføljen gir muligheter i ustabile markeder.

Transkript

Nemnt i episoden

Thomas Nielsen

Fondsforvalter i First Fondene, Årets spare- og investerprofil 2024. Hans investeringsfilosofi er hovedtemaet i episoden.

First Fondene

Nielsen jobber her, et fond som er nevnt flere ganger

Årets spare- og investerprofil 2024

En pris Nielsen har vunnet, og som er relevant for hans ekspertise.

Shifter

Podcastens navn, der intervjuet finner sted.

Aksjemarkedet

Markedet Nielsen investerer i, og diskuterer strategier for.

Modellbasert investeringsstrategi

Nielsens tilnærming til investering, som er hovedfokus i episoden.

Kvalitetsselskaper

Typen selskaper Nielsen fokuserer på, målt på spesifikke parametere.

Lønnsomhet

Et av kriteriene for å velge selskaper.

Vekst

Et av kriteriene for å velge selskaper.

Robusthet

Et av kriteriene for å velge selskaper.

Pris

Et av kriteriene for å velge selskaper.

Daniel Kahneman

Forfatter av boka "Noise", hvor Nielsen sitt arbeid er nevnt.

Noise

Boka av Daniel Kahneman, referert til i intervjuet.

Simple Models Beat Humans

Et konsept fra Kahnemans bok, og et sentralt poeng i Nielsens strategi.

AI

Kunstig intelligens, nevnt i sammenheng med dataanalyse og modellbygging.

Jon Fredriksen

Nevnt som et eksempel på en vellykket investor i en annen sektor.

MSCI World Quality Index

En indeks nevnt for å illustrere avkastning på kvalitetsselskaper.

Nokia

Et eksempelselskap nevnt i diskusjonen om selskapers levetid og endringer i markedet.

Kodak

Et eksempelselskap nevnt i diskusjonen om selskapers levetid og endringer i markedet.

Fjordkraft/Elmera

Et eksempel på en dårlig investering, på grunn av eksterne faktorer.

Terry Smith

En annen forvalter nevnt i intervjuet.

Morgan Housel

Forfatteren av bøkene "Same as Ever" og "Psychology of Money", nevnt i intervjuet.

Same as Ever

Boka av Morgan Housel, referert til i intervjuet.

Psychology of Money

Boka av Morgan Housel, referert til i intervjuet.

Donald Trump

Nevnt i sammenheng med markedsuro og Nielsens reaksjon på det.

Globalt indeksfond

En type fond nevnt som et alternativ til aktiv forvaltning.

Univeb

Sponsor for podcasten.

Deltakarar

Guest

Thomas Nielsen

Host

Lukas

Sponsorar

Univeb

Poeng

Enkle modeller slår ofte menneskelig dømmekraft.

Fondsforvalteren argumenterer for at enkle, regelbaserte modeller er mer effektive enn menneskelig dømmekraft i investering, da de eliminerer følelser og biaser.

Det er viktigere å vite hva du ikke vet, enn å være smart.

Et sitat som understreker viktigheten av selvinnsikt og å begrense seg til områder der man har kompetanse.

Folk flest har for høye forventninger til sin egen evne.

En observasjon om en vanlig menneskelig bias som påvirker investeringsbeslutninger.

Å tape penger er dobbelt så ille som gleden av å tjene penger.

En menneskelig bias som fører til at folk ofte sitter for lenge med aksjer.

Simple models beat humans.

Et sitat fra Daniel Kahneman som oppsummerer hovedpoenget i intervjuet.

Påstandar

92% av alle aktive fond i Europa gjør det dårligere enn sin referansindeks.

En påstand som understreker utfordringen med aktiv fondsforvaltning.

Å investere i kvalitetsselskaper er bedre over tid.

En påstand basert på historisk data fra MSCI World Quality Index.

Gode selskaper får bli gode.

En påstand om at vellykkede selskaper har en evne til å tilpasse seg og dra nytte av endringer.

Lignende

Lastar

Skal du starte et nytt selskap, kjøpe et domene eller sette opp en ny e-postadresse? Univeb fra Tønsberg leverer webtjenester som domener, webhosting og e-post. Univeb har 4,8 av 5 i snitt på 160 anmeldelser på Google. Det som trekkes frem er enkle løsninger samt rask og god hjelp fra flinke folk. Univeb for deg som vil ha webtjenestleverandør til å stole på og service som hjelp deg når du står fast. Sjekk ut univeb.no

Hei, ukens gjest er Thomas Nilsen. Han er fondsforvalter i First Fondene, som nylig ble kåret til årets spare- og investerprofil for 2024. Thomas har over 20 års erfaring innen aksjemarkedet, først som analytiker og senere som fondsforvalter. Han er vel den første fondsforvalteren vi har hatt på denne podcasten, men jeg synes han har en interessant filosofi, og jeg tror mange har mye å lære av Thomas.

I dagens episode skal vi blant annet snakke om hvorfor enkle modeller ofte slår menneskelig dømmekraft, og hvorfor Thomas mener det er lurt å kjenne sine egne begrensninger, og at det er nøkkelen til å lykkes som investor. Så da ønsker jeg bare god lytting.

Hei og velkommen til Skifters podcast. Jeg sitter her med Thomas Nilsen som er fondsforvalter i First Fondene. Han ble blant annet kåret til årets spare- og investerprofil i 2024. Velkommen Thomas. Tusen takk, hyggelig å få være med.

Hvorfor ble du kåret til årets spare- og investorprofil? Hva ligger i det? Det må jo på tids de som har nominert meg og stemt meg frem svare på. Jeg legger jo mye vekt på å være transparent og aktiv og kunne svare når folk lurer på noe. Så det er kanskje det som har gjort at folk har lagt merke til meg. Så det er bare sånn jeg er.

Hvor mange år har du? Kan du bare kort fortelle litt om din karriere innenfor fondsforvaltning? Veldig kort, så begynte jeg å jobbe med aksjeanalys i 2003, og så var jeg aksjeanalytiker i cirka ti år, og så har jeg vært fondsforvalt de siste drøyt ti årene, fra 2014 til i dag i Norge.

I Odin først, jeg forvalgte deres eiendomsfond, og så begynte jeg First-fondet i 2019, og forvalgte da First Nordic Real Estate, som er et eiendomsfond, litt på samme måte som i Odin, men litt annerledes også, og et fond som heter First Veritas, som er et nordisk aksjefond, som er en regelstyrt kvalitetsstrategi. Så, hvis vi går rett på sak, du har et fond som folk kan kjøpe seg inn i, men hvordan plukker du hvilke aksjer som skal være i dette fondet?

Det er jo en prosess der vi måler selskaper over ti år, hvordan prestasjoner er her, for vi tror veldig mye på at handling betyr mer enn ord. Mange selskaper, sikkert over halvparten av selskapene, sier at det er mer enn snittet. Så faktisk, prestasjoner betyr mye mer enn ord, og derfor måler vi selskapene over ti år. Vi måler over lang tid, for gode selskaper kan ha dårlige år, og dårlige selskaper kan ha gode år, så vi måler over lang tid for å omfavne den underliggende kvaliteten i selskapene.

Da måler vi på, som kort sagt, fire parametre. Tre går på kvalitet. Det er hvor lønnsomme de er. Det er hvor mye de klarer å vokse inn vannet, så de vokser uten å bruke for mye penger på det. Hvor robuste de er, basert på både finansiell stabilitet og inntjeningsstabilitet. Og til slutt, hvor mye de koster, altså prisen på selskapet. De fire parametrene sammen måler vi på tvers av drøyt 140 selskaper i Norden, som dekker

to tredjedel av markedsvalget til den nordiske børselen, og så skal vi eie mellom 12 og 18 selskaper basert på det. Så min prosess er veldig metodisk, og ikke masse synsing, fordi du kan si, tror jeg AI er en hype, eller tror jeg AI er bare helt i startgruppa, kan jeg sikkert dele noen synspunkter om det, det vil være ganske verdiløst, for jeg har ingen forutsetninger for å kunne sånn til den andre, og det er veldig viktig, poeng med måten jeg investerer på, at jeg må investere på

en arena som har forutsetninger for å slå andre. Og det finnes jo en vitte mye smarte folk der. Hvis jeg skal starte et shippingfond og slås mot Jon Fredriksen, da kommer jeg til å tape. Så jeg må finne et område der jeg har forutsetninger for å slå de andre, og det er det jeg prøver å gjøre med fondene. Så har vi hatt flaks så langt, og takk i børskuden for det. Men da må jeg spørre deg, hvorfor har du bedre forutsetninger enn andre med denne

med det du sier da? Det ligger i mange ting. Det er interessant at vi snakker sammen akkurat da, for nå er det masse støy. Da er det trøm, og det er toller, og det er stor uro i aksjemarkedene, og folk er usikre.

Så det er jo en ting å bare styre unna støy, og derfor har jeg laget en modell, og det er ikke fordi jeg er smartere enn andre, men fordi jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg er en masse preget støy. Jeg må ha en modell som overstyrer det. Samtidig er det kanskje enda viktigere, så har vi en masse tankefeller, eller biaser som det heter på engelsk, som gjør at det huvudet vårt er skrudd sammen for å lure oss

For eksempel så synes vi at å tape penger er dobbelt så ille som gleden av å tjene penger. Det gjør at vi ofte blir sittende med aksjer alt for lenge, for vi bare har lyst til å gå et pluss før vi selger dem, selv om det kanskje er riktig å selge dem og kjøpe dem på annet sted enn.

For eksempel, jeg bruker eksempel med mannlige bilsofører, så er det noen som tror at 90% er bedre enn snittet. Og fondsvalgere, så er det 74% i stedet for måling som tror at de er bedre enn snittet. Og det er jo statistisk umulig, men det gjør at folk flest har for gode kjørkler. Og det aller kuleste vi ser i grunnen til å gjøre, det er det som blir rik fortsatt. Du kjøper et eller annet med høy risiko, og skal du doble penger før sommeren, og nå har det gått ut i april, så da må du kjappe deg, skal du klare å doble dem.

Men det viser seg over tid at sånne investeringer har både

risiko, åpenbart, og de har dårligere odds. Så lavere forventningserverdi vi gjør og sånt. Men folk flest tror at, jeg vet akkurat, jeg klarer kanskje å finne akkurat den der dobbeltkannet, for jeg har jobbet med finanslengel, jeg kjenner en turnaround case eller noe sånt. Så folk feiler og kører kapp av det, bort fra sånne blir ikke sakte, bygger sten på stenselskaper og over andre ting. Derfor er jeg en modell som overstyrer meg og mine følelser og mine biases, for de investerer der på en rasjonell måte, og

på det jeg mener er rasjonelle parametre, fordi et indeksfond er jo også en regelstyrt algoritme der man bare investerer i selskapene som har høyest markedsverdi eller fri frit markedsverdi som det så fint heter da.

mens vi styrer etter andre algoritmer. Vi er samtidig regelstyrt, for jeg kan ikke spå renter og oljepris, og hva skjer i Midtøsten, og hva skjer med Trump, og sånn. Jeg har ingen forutsetning for å spå det, bare en masse folk som sitter og analyserer det hver dag. Ingen grunn til å tro at jeg skal slå de. Og så nærmest ser jeg på makroøkonomer også, som skal spå renter og sånn. Jeg husker rentekuttet som skulle komme for et par uker siden, som ikke kom. Jeg tror det var 100% sannsynlig at det skulle komme, basert på makroøkonomene, som så i byen sin nærmest. Og så kom det ikke litt av det her.

Rett og slett etter covid var rentene null, og man trodde det skulle forbli null. Så nei, det skulle ikke det like. Litt som Charlie Munger sier, det er viktigere å vite hva du ikke vet, enn å være smart. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg må overstyre meg selv med en modell.

Og det tror jeg fungerer veldig bra, fordi folk flest gjør ikke det. Folk flest liker å ha en hånd på rattet. Og det gjør at man kanskje kjemper på arenaen man ikke har forutsetninger

for å vinne. For å si en ting til bare, for da prater jeg fælt, men denne boka til Kahneman som heter Noise, så hadde du jo din eget avsnitt som heter Simple Models Beat Humans, og en modell av deg slår deg, for den har ikke støy og disse biasene i seg da.

Jeg tror det er veldig rasjonelt og fornuftig. Ja, det høres ut som det er 100% rasjonelt. Null emosjonelt, er det litt det som er tanken. At emosjoner skal ikke påvirke modellen.

Nei, det er helt korrekt. Og jeg har jo masse følelser. Jeg sitter og gir inn meg selv på film og alt det der sånn. Men i aksjemarkedet, når du skal investere, så tror jeg følelser burde holde dem utenfor da. Eller bruke de på andre faser av livet. Men for å sitere, var det Daniel Kahneman som sa det? Hva sa du? Kan du si det igjen? Simple models beat humans.

Ja, og at en modell av deg vil slå deg. Ja. Ikke sant? Men kan man ikke si det samme om deg? Og modellen din? Kan ikke modellen din bare rett og slett fides inn i en AI for å være 100% rasjonell? Jo, det kan du si. Og måten jeg taster regnskapshold på kan jo sikkert AI hjelpe mer med, og så gjør det selv lykkevel fordi du lærer mer om selskapet, og det er såpass mye

mikk du må ta inn da, med regnskaper føres ulik på tvers av selskapere. Jeg bruker AI masse til for eksempel i Excel eller til å diskutere måter å måle ting på og sånn, men når du skal finne tall og selskapet definerer på ulike måter så tror jeg det var menneskelig for å

for å overstyre det. Så jeg prøvde å lage en modell av meg på det. Man må også huske at det investeret er veldig personlig, og folk har forskjellige egenskaper, folk er skrudd sammen med forskjellige. Jeg liker selskap med god cashflow, og selskaper med...

som viser god kapitalavkastning av tid. Det er ikke noe jeg sier for å snikskryte, for det finnes mange andre måter å investere veldig fluftig på, med fryktelig gode resultater, men det er ikke noe for meg da. Jeg får ikke til det. Så jeg må velge der jeg har mulighet til å kunne slå andre. Jeg synes det er veldig interessant å snakke med deg, nettopp fordi du føler deg motsatt ende av å investere i start-ups.

med høy risiko. Ja, det er et veldig godt poeng at når vi krever tiårssyster i de investeringene, så da får vi ikke start-ups å holde på i minst ti år og sannsynligvis mye lenger da.

Hvis du skal investere i startups, så kan det frykte lite, men jeg tipper at du må være en god menneskekjenner for eksempel. Det er jo ikke jeg. Jeg bruker ikke noen bedre menneskekjenner. Jeg tipper sannsynligvis at jeg er en dårligere menneskekjenner enn andre. Jeg vil misslykkes med stor sannsynlighet til at jeg skal begynne med startups, for da må jeg ha et helt annet mindset for å lykkes. Er det sånn at denne modellen er noe du har landet på etter mange år, eller har du hele tiden vært modellfokusert?

Det har jo vært en læring i det. Når jeg jobbet i Pareto og var analytiker der, så tok jeg og testet hvor bra var mine egne estimater egentlig. Jeg så på estimatene jeg lagde et år, og så var jeg på de et år etter hvor godt jeg treffet. Og det var jo ganske deprimerende, så jeg kuttet ut å ha estimater etter tid. Så det har vært en læring opp igjennom at det å spå er fryktelig vanskelig.

Så det er lagt det til siden. Det kan jeg ikke. Jeg kan spå at det blir varmere sannsynligvis neste part i rådene. Det er en verdiløs spådom. Så det å spå andre ting, det tror jeg ikke at jeg klarer bedre enn andre, og da må jeg ikke prøve å gjøre det heller. Er det sånn at du kun baserer alt på historiske tall, og at de er gode, rett og slett? Ja. Kan du si noe om avkastningen du har hatt med å gjøre på den måten?

Ja, vi har vel hatt kan det være en sånn rundt 17-18% oljeavkastning på det første veritetsfondet siden vi startet. Og jeg kan ikke si at det er bra, fordi når jeg krever 10 år av selskapene for å si at jeg synes de er bra eller dårlig, og så sitter jeg her og holder på i drøyt fem, så vil jeg liksom møte meg selv i døra. Men vi kan si at vi har et høyere avkastning enn alle de sammenlengbare indeksene, globalt indeksfondet og konkurrentene våre. Så det er jo

Hyggelig å ha fått til det så langt, og så får vi jo vente til det har gått ti år før vi kan si litt mer om bare flax eller ikke. Ok, så det må gå ti år. Det er ikke noe sånn fasit, det er akkurat ti år, men jo lenger tid det går, jo mer sikkert kan det være at det er noe annet enn flax, og så er vi ikke der enda.

Når du sier at du har slått indeks, for det tenker jeg bør være et minimum når det er et aktivt forvaltet fond. Er det ikke litt av poenget at du betaler for at noen skal enten kjøpe aksjer, eller du kan lage et system som du gjør, som plukker aksjer, og som gir en høyere avkastning enn om du skulle bare putte det rett i en indeks, for eksempel?

Definitivt, det er et kjempeviktig spørsmål. Hvis jeg gjør det dårligere enn indiktsordtid, så mister jeg jobben. Det er ingen som gidder å se det i det alle på meg. Det må jeg finne på noen annen tøyere. Og ser man over lang tid, over ti år, som jeg nevnte tidligere,

Så vil du si at 92% av alle aktive fondene i Europa gjør det dårligere enn sin referansindeks? Men det skjønner jeg ikke. Eller blir lagt ned? Men hvordan er det mulig? Altså 92% gjør det. Hvorfor er det så sinnssykt mange forvaltere da? Blir ikke de lagt ned? Blir ikke bare de som lykkes stå igjen? Jo, det har vært en vesentlig økning av kapital i passive fond relativt til aktive fond. Så det har vært en trend over lang tid.

som er på mange måter fornuftig, i og med at de fleste aktive forholdene gjør det dårligere, eller blir latt ned underveis, som er en survival-sip-bias i seg selv. Så det er veldig relevant å se på forskjellige avkastninger mellom de passive indeksfondene og aktive fond. Vi ser at det er mye større i favor av passive fond enn kostnadsforskjellen skulle tilsi. På litt enkelse kan man si at et aktivt fond koster 1 prosentpoeng mer

enn et passivt eller et indeksfond. Sånn er det 0,2 mot 1,2 prosent, røffelig. Avkastningsforskjell er mye større, så de aktive fondene tar jo dårlig aktiv valg i tillegg. Du betaler ekstra for så dårlig aktiv valg fra forhold til din. Og det er en utfordring, så jeg har på en måte ikke valgt en enkel bransje. Når vi starter på det utgangspunktet, så er det

Så det er en erkjennelse at det ikke er lett å slå markedet. Du nevnte dette med å bli rik fort. Jeg har inntrykk av at det er veldig mye...

spesielt sosiale medier, med ting du kan gjøre for å bli kjapt rik, er mye bitcoin, det er mange strategier for å bli kjapt rik, mens det du snakker mer om er mer sten på sten. Hvis man har en sten på sten filosofi, kan man garantere en viss avkastning over tid? Eller er det, jeg skjønner at det er vanskelig å garantere, men er det lett å bli rik hvis du bare gjør det sakte nok? Man kan aldri garantere noe selvfølgelig, og

Hvis du spør meg hvor sikker jeg er på selskapene jeg investerer i, så er jeg ikke sikker på noen av dem. Men jeg er ganske sikker på at summen av dem skal fortsatt gjøre det godt. I fondene er selskapene i snitt stiftet i 1975, så de har holdt på i 50 år allerede da.

Vi håper at det skal holde på i mange år til, så jeg tror at dette er selskap som ikke kommer til å bli borte, og som ikke har høy risiko i seg. Selskapene her har også gode og dårlige tider, og det er ting som påvirker dem negativt til tider, og noen er covid-inner, noen er covid-tapere, noen blir forekant negativt til tolvende, og alt det er sånn. Det er jo ingen garanti, men hvis vi ser siden 1981, så er det en indeks som heter MSCI World Quality Index,

Det er de 300 selskapene i verden med høyest kvalitet, målt på kapitalavkastning og lav belåning og stabil inntjening. Selv på de hadde de gitt cirka tre ganger så høy gevinst som å investere i et vanlig globalt indeksfond, altså det vanlige MSCI World, som ikke er kvalitetsindeksen. Vi tror at å investere i kvalitetsselskaper er bedre over tid. Dette er også bevist at gode selskaper får bli gode.

De er gode på et eller annet, og de klarer å tilpasse seg nye markeder og nye situasjoner, så de klarer å dra nytte av endringer også over tid, og spesielt kriser og sånn kan jo være bra for den type selskaper som ikke har lån, og som andre må si opp for, kanskje selskapene våre kan ansette folk for det er mulig til det, kanskje kan investere, gjøre oppkjøp, få mer markedsfølge på penger og andre ting, så vi tror litt sånn der kriser er bare helt tipptopp og innmellom det, altså. Ja, vi skal komme litt tilbake til det, men altså,

Hvis man skal følge din filosofi, så bare si for meg Nokia 2007. Veldig bra spørsmål. Vi kan definitivt få en Nokia, men nå har ikke jeg målt om Nokia ville vært et kvalitetsselskap, men de var jo åpenbart en leder på telefoner på den tiden, når det begynte å bli litt smart sånn som ikke hadde touchscreen da.

Vi har Kodak som er et annet eksempel, og andre også. Noen ganger er det different this time. Det er helt klart noe som kan treffe oss på enkelselskaper. Vi har hatt ett eksempel på det allerede. Vi investerte i Fjordkraft, eller Elmera som de heter nå. De hadde utmerket en ekkeltall over lang tid. Så kom det mange ting. Det kom ny konkurrente, de fikk omdømme problemer, og strømprisene gikk feil vei for dem.

Det gjør at de sannsynligvis ikke kommer til å komme tilbake til den lønnsmøten og den kvaliteten som de hadde tidligere. Så det ble en dårlig investering. Og det vi forventer at kommer inn i mellomført, ikke alle selskaper som får bli gode, men de fleste gjør det, og forventningsverdien å investere i gode selskaper er veldig positiv.

Kan man si, nå kan jeg bare kaste ut en brandfakkel, om at selskaper lever stadig kortere. Ergo vil det å investere i lang historikk bli stadig mindre relevant.

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har ikke statistikken på det. Det har sikkert du på at det blir flere selskaper som lever kortere, men jeg tenker at hvis du har klart å leve en god stund, og gjort det godt over en god stund, så er ikke det noe som er nytt fra nå, som denne indexen er fra 1981. Det har ikke vært noen endring over tid i den meravkastningen på å gjøre det, så

Jeg tipper kanskje det er sånn argument folk vil bruke for å nettopp, og som et motargument jeg får inn i Velland da. Nettopp for at de har lyst til å gjøre det på en annen måte. Det er klart, selskapene vi har investert i, de var startup en gang de også. Så alle har jo startup en gang, men vi ønsker da å vente en god periode. Som en annen forvalter i England som heter Terry Smith sier,

Vi prøver ikke å finne morgendagens vinnere, vi prøver å vise dere selskapene som allerede har vinn i. Det tror jeg er en viktig del av filosofien, som gjør at jeg ikke er en startup- og venture-investor, men kanskje det er motsatt til det, men du skjønner. Ja, absolutt. Når du legger det frem på den måten, for meg, så fremstår det så idiotsikkert. Selvfølgelig investerer man i selskaper som beviser at de kan tjene penger år etter år, så hvorfor ikke alle det, tenker jeg da?

Nei, men jeg tror det bare ligger i det menneskelige sinnet. Som sagt, de to faktorene at folk tror at det er bedre enn det faktisk er. Når 70-50 tror jeg er bedre snittet, så er det statistisk mulig. Og vi har lyst til å bli rik fort, og akkurat jeg er klar til å finne det. Og det er veldig viktig for min strategi at noen blir rik fort, som gjør at folk fortsetter å feile og klippe opp betalt. Det står om lov.

Det står aldri om han i avisa som tappte 200 kroner på lotto. Det står om han der som vant 15 millioner, ikke sant? Eller så stod det i fjor om Kristian Fallnæs som hadde tjent en milliard på shipping. Å tjene en milliard, det høres interessant ut. Kanskje shipping er noe for meg? Det er viktig for oss at folk fortsetter å feile alle kirkeapparater, alle gjør det samme som meg. Da blir jeg snitte, og da har jeg ikke noe jobb lenger.

Nei, ikke sant? Så jobben din er egentlig bygget på at mennesker er feilbarlige. At mennesker har den der altså det gene som gjør at vi blir for vi har en bias som vi ikke ser. Ja, det var godt sagt. Tilbake til tulipankrisen, jeg husker ikke noe på 16-17-tallet, men den eneste spådommen som har kommet, og det leste jeg egentlig i denne boka som heter Same as Ever, som Morgan Housel har skrevet. Han som også har skrevet Psychology of Money, så er det en veldig bra bok.

Det han skriver er at den eneste spåbommen du egentlig kan gi på lang sikt er at folk kommer til å være like grådige og sjalu om 100 år som de er i dag. Se meg selv, det er liksom hva som kommer til å være likt for alltid da. Og det var en sånn viktig poeng. Jeg tror folk, om 100 år kommer folk til å bli irritert fordi naboene har tjent mer penger, og de kommer til å prøve å bli gikk fort av seg. Så jeg tror at dette her er liksom menneskelig natur og kommer til å være vedvarende. Så jeg tror kvalitetet her kommer til å få bli underprisa da.

Er det ikke litt... Ja, sorry, unnskyld. Nei, nei, jeg var ferdig, ja. Det er jo litt sånn paradoksalt at din filosofi er veldig rasjonell, men det baserer seg egentlig på en menneskelig natur som er emosjonell. Ja, det er godt sagt. Nå avslurer alle hemmelighetene mine her, altså, men...

Ok, akkurat nå så er det jo kaos i verden. Takket være en person som Trump. Det fikk jo meg til å selge meg fullstendig ut, for jeg ble jo superstresset. Jeg har jo skjønt at det er idiotisk, og alle sier at det er idiotisk å selge seg ut av markedet. Men det er min menneskelig natur som drar meg i ulike retninger til hver tid. Nå ser det ut som det er ferden på å gå. Vi må jo ikke si når klokka er klokken.

klokkeslett og dato. 10. april klokken 13.27 så ser det ut som børsene er ferdig med å innhente en del av det tapet. Men du har nevnt dette med to ting. For det første, betyr det noe at når det er kaos som er forursaket av en person, at det ikke er noe strukturelt egentlig, det er bare en person som har gjort det,

Så den personen kan også snu, som har skjedd nå. Er det en forskjell på om det er det som er grunnlaget for at ting blir kaos, eller om det er noe strukturelt kaotisk som er ukjent, som man ikke vet enden på? For eksempel covid eller andre eksterne faktorer. Det er bare masse usikkerhet. Man vet ikke enden på det. Har det noe å si hva slags type eksternalitet som spiller inn?

Skal du starte et nytt selskap, kjøpe et domene eller sette opp en ny e-postadresse? Univeb fra Tønsberg leverer webtjenester som domener, webhosting og e-post. Univeb har 4,8 av 5 i snitt på 160 anmeldelser på Google. Det som trekkes frem er enkle løsninger samt rask og god hjelp fra flinke folk. Univeb for deg som vil ha webtjenestleverandør til å stole på og service som hjelp deg når du står fast. Sjekk ut univeb.no

Jeg er ikke noe god på å analysere sånt, så jeg vet ikke. Som du nevnte, covid kom, krigen kom, inflasjonen kom, mer krig, ikke sant? Nå er det Trump på toller, så vi har alltid noe å bekymre oss for.

uansett, og nå er det kanskje enda mer enn vanlig, og det er sånn at det blir spørt, så sier jeg at det er mer urolig nå enn det pleier å være, for det er jo stort sett ikke det. Så jeg tror ikke jeg er noe god på å panelisere det, og som du sier, børsen gikk ned, så den gikk litt opp, og så hvis det går videre, det er umulig å spå det på kort sikt. Men jeg tror da, historikken viser at det lønner seg å være investert i markedet over tid, og så prøver vi ikke å syke ut de tider det er dårlig da.

Nei, men du har jo sagt tidligere at dårlige tider kan være bra, hvis du plasserer pengene på riktig måte, i anfallstegn. Så hva legger du i det egentlig? Det er egentlig to deler av det. For det første er selskapene vi investerer i, de skal være bra. Og de skal håndtere kriser bra, fordi de har ikke høy risiko, de er flinke til å avakere kapital, de er flinke til å

til å tilpasse seg og utnytte situasjonen til sin fordel. Og gjennom covid så var det masse muligheter, gjennom både oppkjøp og andre som lå helt nede i fortelling. Folk hadde ikke råd til å investere, så det var mye lettere å ekspandere virksomheten sin med lønnsomt. Det er jo tross alt i dårlig tid man gjør de beste investeringene. Og det gjelder jo ikke bare for oss som privatpersoner, men også for selskapene.

Så det er jo en ting at de klarer å takle kriser bedre enn andre selskaper som ikke er like godt skrudd sammen, som kanskje er mer sårbare mot eksterne faktorer, at de ikke gjør interne ting bra nok. Så jeg tror det er en ting i seg selv. Fondet hadde veldig høy avkastning i 2020, så var det sånt da. Jeg tror jo dårligere verdenssykdom er, jo bedre er kvalitetsselskapene.

En vanlig økonomi og en dårlig økonomi er bra for det. Og en kjempehype økonomi, der arbeidsledigheten går helt innrull, rentene går opp, det er vanskelig å vokse lønnsomt. Det er litt tidevann, det løfter alle båter, det er kanskje de mer risikable selskapene som vil gå bedre i en sånn periode. Så det må vi leve med.

En annen ting er jo oss som investor og jeg som fondsforvalter bruker denne modellen selvfølgelig til å styre, for når det er kriser så blir man litt stresset. Nå faller aksjer mye, nå faller ikke mye. Nå må vi rebalansere fondet på en rasjonell måte, ikke bare herregud, dette går helt galt, og så kaster vi kortet, men en modell som overstyrer hva jeg føler. Så jeg tror de to faktorene sammen gjør at å investere i kvalitetsfokuserte aksjer er bra, spesielt når det kommer kriser. Har du rebalansert nå?

Jeg handler i aksjer hver dag nesten, sikkert tre-fire ganger i uka. Jeg handler i aksjer fordi vi får ubalanser i porteføljen. Jeg har jo, uten å bli for teknisk, denne modellen skal gi selskapene en målvekt, altså hvor mye vekt det skal ha fondet. Den faktiske vekten vil jo variere fra

minutt til minutt, ikke sant? Ut fra aksjekursen som går opp og ned, og kvalitetsfaktorene vil jo på de som har endret seg når det kommer kvartalstall, men det gjør at vi må rebalansere porteføljen ganske ofte for at vi skal komme i vater, som man pleier å kalle det da. Ok, men når du sier rebalansere, betyr det at du befinner deg innenfor samme kallet selskapsunivers, men at du går mer inn i noen og mindre uten å andre? Ja, jeg finnte at du påpekte det, at vi handler i de selskapene vi har, fordi når noen faller mye

folk er stresset av det, eller som opplevde mange ganger at det hadde vært støy i selskapene. Så for eksempel Avanza, som hadde Sveriges tilsvarende Nordnet, de hadde en del IT-problemer for et par år siden, og de skulle ansette en ny CEO, og så fikk de blikkant godkjent av Finansinspeksjonen i Sverige, og alle var kjempenegative til Avanza, men vi kjøpte jo mye aksjer da, for at modellen viste at dette er et bra selskap, og at dette er støy.

Så det skaper muligheter. Et eksempel til, Paradox, et selskap som lager dataspill, hadde et par dårlige spill for et par år tilbake, og alle begynte å bli negativt i selskapen. Men man må jo prøve for å få til ting, og det er ikke at selskapet blir dårligere fordi du mislykkes med et par spill. Og bare å dra en liten sitat fra Jeff Bezos i Amazon, som jeg tror i 2016 skulle de lage en egen telefon som heter FireFoam,

Så gikk ikke det så immare bra, så ble han spurt på en kvartalsprestasjon, hvordan går dette her? Så hørte han, I can assure you, we're working on much bigger failures right now.

Så du må prøve for å få til, og hvis du får til alt du prøver på, da prøver du ikke på nok ting. Så som vi lever med, det skaper noen ganger støy, og det skaper deg muligheter, så det synes vi bare er helt ideelt. Jeg vet ikke om vi var inne på det, men eksternaliteter, typisk teknologi, trender, alle sånne store ting, betyr det egentlig ingenting i din modell?

I modellen gjør de ikke det, fordi de fleste ganger er gode selskapene flinke til å tilpasse seg selv. Og så skal vi ikke være så ovenpå og si at det aldri kommer til å påvirke noe negativt heller. Fordi som du nevnte Nokia for eksempel, så er det respekt for at det er innemellom, så vil vi ha et selskap som går fra å være bra til å bli dårlig. Og det er forventningsrett at sånn er det.

Hvis du kunne lage en modell som alltid funket, så ville oppenbarligvis alle brukt den, og da ville noen sluttet å funke, så det går ikke an å finne noe som alltid funker. Du vil alltid ha selskaper som går fra å være dårlige til å bli bra, sånn at det blir rik fort økskjør, og du vil enkelte ganger ha bra selskaper som blir dårlige også. Det må jo bare anerkjenne at sånn er verden.

Ok, jeg vil gjerne snakke litt om beslutninger, det å ta beslutninger. Du har nevnt det innimellom her med ulike biaser. For eksempel det at du sa du hadde flaks, og hadde en avkastning. Og det ligger jo faktisk noe i det, fordi en god beslutning ...

en god enkelbeslutning skal jo egentlig ikke defineres av resultatet alene. Det er en veldig god poeng. Så hva er en god beslutning? Og hvordan klarer du å, hva heter det med outcome bias? Hvordan klarer du å på en måte hedge for outcome bias? Jeg klarer jo ikke det. Det tror jeg er helt umulig, men det blir litt sånn at hvis du

Hvis du er på fest, og så kjører du i fylla hjem, og så går det bra, da. Var det en god beslutning, eller var det ikke en god beslutning? Det var sannsynligvis ikke en god beslutning, da. Sånn kan det være i aksjemarkedet også, at du gjør en dårlig beslutning, og så ble det kjemper, eller du kan gjøre en beslutning som egentlig var veldig rasjonell og forventningsrett, og så ble det gærent, liksom. Det er fryktelig vanskelig å analysere, hvis du ser noen mønster av det. Jeg bygde denne modellen, så har jeg basert det på en del av mine egne mønster, før det er det jeg gjør.

gjorde en del konsekvente feil da. Jeg solgte for tidlig som en helt så klassiker, fordi jeg hadde gevinst, jeg ble aldri fattig av gevinst, og så selger man, og så går aksjen videre opp, og så du solgte bare for noe gevinst, du så ikke at selskapet gjorde det bedre da. Man kan gjenkjenne en del sånne feil, jeg kjøper selskapet mye hjelp,

og så går det bra, så er det ikke sikkert det er en god beslutning. Men det er et veldig godt spørsmål. Jeg har tenkt mye på det. Det som skiller flaks fra dyktighet er ikke lett, og det å vurdere om en beslutning var bra, er ikke alltid så lett heller. Bare hvis du kjøpte en aksje og den gikk opp 100%, var det en god beslutning? Kanskje. Ikke sikkert. Nei, nei. Så hvordan jobber du systematisk med dette? Altså, blir bedre på å ta beslutninger?

Jeg vet ikke. Ikke noe sånn bevisst. Jeg trekker jo det vi gjør, og hvis jeg ser noen mønstre i det vi gjør som er feil, så vil jeg prøve å rette opp det. Jeg bruker mye tid på å rette opp i modellen på ting som vi har gjort ikke optimalt tidligere. Altså hvordan vi måler kapitalavkasten for eksempel. Det blir veldig detaljerte nærmere greier, så jeg kan gå inn på det. Men så er vi målt ting for dårlig, da må jeg endre på det. Det er en sånn læring hele veien. Det er en systematikk i akkurat det da.

Vi tar bedre beslutninger, det håper jeg, men det er ikke sånn...

bevisst akkurat det, kanskje. Vi har snakket om forskjell mellom aktiv og passiv, som egentlig er to ulike modeller. Men den investeringsfilosofien som du representerer, for å snakke om andre typer, hvilke andre filosofier finnes som også er ute i markedet på den aktive siden?

Min filosofi er veldig sjelden. Jeg tror de aller fleste liker å ha en liten hånd på rattet og følge et passasjer og mene noe. Hvis du sitter et møte og svarer at du aner ikke på alt, så er noen kanskje redd for det. Jeg har jo lyst til å mene noe om Trump, eller om krigen i Midtøsten, eller noe der jeg tror måleprisen skal opp for de, eller noen argumenter for det.

Så tror jeg det er viktig å kunne distansere seg fra det. De aller fleste mener at vi skal ha mye oppdrettselskaper i år, for jeg tror at biologien og fiskedøden blir lavere, og det kommer til å bli bra for selskapene. Eller nå tror jeg vi skal ha for eksempel AI-aksjer, for jeg prøvde å skjøtte IPT litt, så jeg tror det kommer til å bli kjempemarked.

Så blir det litt sånn first level thinking ofte over det, at de du kjøper i aksjene også, de sitter med samme informasjon som deg, så hvorfor vil han selge de aksjene når han vet det samme? Jeg tror de fleste, eller andre, skal forsvare for seg, og veldig mange aktive fond gjør det veldig godt også, med å være helt annerledes enn jeg er, så stor respekt for at andre har helt andre egenskaper enn jeg er. Som jeg mente, Jon Fredriksen var ganske flink på shipping da.

Så han får sikkert til å gjøre gode dealer, og han er veldig flink på det. Så det har vi stor respekt for. Men jeg tror generelt for andre fond, så mener de mye mer aktivt om selskapene, om markedene, sektorene og land enn det jeg gjør. Men tror du at det største flertallet gjør en feil i å mene?

Det vil si, du nevnte at 93% eller 92% av alle aktive fond er dårlig i en indeks. Det er bare et eller annet noe rundt. Kan man mene noe som helst? Ja, selvfølgelig kan man det, men jeg tror du generelt sett ikke har så mye forutsetninger for å

for å lykkes med det da, selvfølgelig hvis folk kan være kjempeflinke på IT og teknologi eller andre ting, så er det stor respekt for at noen får til det. Noen kan være kjempegod venture-investorer, ikke sant? Plukke alle de gode selskapene som blir store til slutt, da. For hvert Microsoft, så er det sikkert en million som ikke blir Microsoft, liksom, eller noe i den stilen, da.

Så selvfølgelig er det noen som er flinke på andre ting enn jeg er flinke på, og lykkes på den måten, så det er veldig enkelt å anerkjenne det. Men samtidig tror jeg kanskje mange tror at de er flinkere enn de er, og derfor tar litt sånn first level thinking beslutninger som viser seg å ikke bli bra. Og at man blir for preget av støy og tankefeller også.

Veldig interessant. Men du har vel meninger generelt sett som et menneske? Eller mener du ikke noe om noe som helst?

Jo, jo, jeg har masse meninger, og noen av det er veldig fullementert, og de fleste meninger er sikkert ikke det da. Så selvfølgelig mener jeg masse ting, og så må jeg passe på at det kan være i andre sammenhenger, og jeg kan mene masse om politikk og samfunn og alt hva det er. Men når jeg skal investere, så må jeg være faktabasert, og kjenne hvor jeg faktisk har en evne til å kunne gjøre det bedre, og hvor jeg liksom ikke har det. Altså jeg kan lese aviser og sette sammen ting og logikk, men

det er ikke sikkert det blir noen gode investeringer av den grunnen, for det vet alle andre også. La oss være litt sånn, hvis vi måtte

litt mer sånn matnyttig med tanke på, man skal investere for første gang i aksjer, eller i aksjefond. Altså, hvordan, jeg vet at det spørs på hva målet ditt er, og så videre, hvordan du setter sammen den porteføljen, og så videre, men er det en sånn, la oss si da du har en tiårshorisont, altså hvordan setter du

setter du sammen risiko? Hvordan vurderer du risiko versus det å satse? Hvordan ser en OK portefølje ut, uten at det er noe hogget i stein? La oss si man skulle allokere 1 million kroner, og om 10 år skal du ta ut pengene. Hva er en fornuftig strategi da? Det kommer litt an på hvordan du er som person også.

Hvordan risikotoleranse du har selvfølgelig, blir du jævla stresset hvis ting faller 30% eller 40%, for det gjør det innmellom. Hvis du blir immer stresset av det, og sover dårlig og kaster kort da, så burde du kanskje ikke gjøre det. Hvis du ikke er noe interessert i å investere egentlig, bare du er interessert i helt andre ting i livet da, men har lyst til å investere de pengene ikke på en helt lustete måte, så er kanskje det å putte det til et globalt indexfond, ikke noe

dum strategi, ikke sant? Et måned til å spare eller putte det der og ha det i ti år da. Det gir deg en soppa svanger og sånn, så sannsynligvis så går det bra i en tiårsperiode, selv om det kan være perioder det går dårlig i ti år også.

Hvis du er interessert i investeringer, så kan man kanskje velge andre fond. Hvis du finner et fond som oppfyller det du liker, så er det veldig vanskelig å vurdere fond igjen også. Og hvis du er enda mer interessert, så kan du kjøpe enkeltaksjer og sette sammen din egen portefølje av en del selskaper som du liker selv og det.

Da må du på en måte følge litt med. Noen kan du bare putte i skuffen, andre ganger så blir selskapet for dyr, eller det begynner dårlig, og andre ting som gjør at du kanskje burde rebalansere, eller bytte de ut også. Hvis du er veldig interessert i det, og synes det er gøy, så synes jeg det er verdt å kunne investere i enkelselskaper også. Gjør du det? Investerer du i enkelselskaper?

Nei, jeg kjøper bare fondet mitt. Du kjøper kundene ditt? Ja, fordi selskapene jeg synes er bra nok, hvis de er bra nok for meg, så er det bra nok for fondet. Så det er ingen investering ved siden av fondet. Men er det en god strategi hvis du ikke har mye tid til å følge med? Selv om du har mye tid til å følge med, det å investere i enkelakker er ikke et veldig høy risiko hvis du ikke vet hva du driver med? Jo, hvis du ikke har peiling, så må du kanskje erkjenne det, og da kjøper du et globalt indeksfond i stedet for eksempel.

Det kan være en bra strategi. Hvis du har litt penger du kan ta på, men er lyst til å lære litt, så kan det være en lærdom som kan bli litt dyr, men kanskje den er verdifull likevel, selv om du tar på penger, og kanskje du faktisk lærer såpass mye at du synes det er kjempegøy og vil investere mer i det. Hvis du er interessert i det, så kan det helt klart være fint å ha enkeltaksjer og

Det tvinger deg litt til å bli mer interessert, og du leser kortasereportene, følger på hva de sier, og leser aviser eller andre steder om hvordan markeden utvikler seg med det de holder på med. Det er masse å lære av å investere i en klokke. Jeg begynte jo med det selvfølgelig. Jeg fikk masse rare greier. Noe gikk bra, noe gikk ikke bra. Det er litt sånn modellen har blitt til med å gjenkjenne mine egne mønstre på hva som er bra og ikke bra.

For sånn som deg, hvor er det du følger med? Leser du bare kvartalsrapporter? Eller leser du aviser og

og alle andre ting, eller er du kun på tallene til disse selskapene i Norden? Det er mest kortalsreportere, så pleier jeg å samle opp avisen, og så leser jeg dem i helgen, for da blir jeg litt mindre preget av det. Det er sant. Jeg pleier å samle opp avisen, og så sitter jeg og leser den her, og jeg koser meg av det, for det er litt noe dagersen det er gått. John Templeton var en kjent investor, han bodde på Bahamas, han leste alltid Financial Times dagen etter han kom, for da var han mindre preget av det.

Jeg tror jo det at jeg kan liksom ikke melde meg helt ut. Thomas vet at Trump har blitt president. Hvem da? Så du må liksom være, du kan ikke melde deg helt ut da. Men det blir kanskje mer for nysgjerrigheten og interessen og bare sånn fritidens skyld, eller sånn underholdning. Jeg leser aviser om underholdning, jeg bruker ikke det til å

til å investere. Men nå kan det komme et tips, at du står og vet at et selskap, det selskapet har jeg ikke sett før, kan jeg kikke på det, og så kan jeg, det så ganske interessant ut, og så lager jeg en modell på det, og sånn er det ikke så bra likevel. Det var faktisk bra. Jeg hører ikke masse podcaster og andre ting, for å plukke opp ting, og ikke investere bare fordi noen sier at det er bra, jeg vil jo alltid lage min egen modell på det først.

Men det er primært kvartalsrapporter som er min fakta-baserte input-kilde. Ja, så det er ikke sånn, man må ikke være hekta på nyheter?

for å være en god fondsvalter? Nei, det tror jeg kanskje blir det motsatte, at det blir alt for preget. I går på mandag var børsen masse ned, og i dag er det masse opp. Da må du ha kontroll på egne følelser, hvis du skal holde på på den måten. Hvordan forholder du deg selv personlig når markedet i prinsippet krasjer?

Det vil jo bare modellen si. Nå må du kjøpe de aksjene, så du selger de aksjene, og så rebalanserer du på det. Det er ikke noe særlig mer enn det. Et eksempel er bare sånn, under covid så hadde vi aksjer i H&M.

hens med Ørits, og så den skårer ganske bra i modellen, så labber jeg en tur rundt i Oslo, så er alle butikene stengt da må du skjønne at det neste kvartalet blir ikke så bra da så vi kan ikke være sånn it's better to be roughly right than precisely wrong som heter så i litt spesielle tilfeller så må vi jo, og ikke at det er noe sånn å skulle spå bedre enn andre, men hvis det er helt opplagt forventningsrett og faktabasert så må vi jo justere modellen for det også da, så vi kan ikke bare kjøre i brynet liksom

Du, Thomas, det har vært utrolig morsomt og inspirerende å snakke med deg nå. Jeg ønsker deg egentlig bare takke deg for dette, og ønsker deg lykke til videre med fondene dine. Hvordan ligger den så langt i år da? Er det et spørsmål man kan stille til deg? Jeg har ikke sett på det de siste... I dag så blir det sikkert en del opp, da i går så var det sikkert litt ned, så jeg tror kanskje vi... Jeg sitter foran skjermen her, jeg kan ikke altså sjekke hva...

Jeg prøver ikke å følge med på det, for du vet det, hvis aksjekursene går opp, så får du bare kjempegod kjørtelig til å tro at det er bedre enn det er. Hvis det går ned, så blir det bare dårlig humør. Så jeg har sett de kursene så lite som mulig, jeg har bare sett modellen i stedet. Men for to dager siden var vi ned 4,9 prosent i år. Ja, nettopp.

Så jeg tipper det blir litt bedre når vi ser etter i dag, men det vet kanskje jeg masse før børsen stenger i dag også. Det høres veldig deilig ut å ha en sånn modell som deg, for da er det både der du kan ikke gjøre noe til eller fra, så det er ikke noe å bekymre seg over. Det er litt sånn stoisisk over det. Ja, jeg prøver å... Jeg er ikke så flink til altid, men jeg liker å leve stoisk liv. Prøver på så godt jeg kan, og så har jeg fortsatt masse å lære fra de her, så

Så irriterer jeg meg av ting som jeg ikke burde, men det er noe stort i skovene, det er en behagelig livsstil, synes jeg. Ja, så bra. Ok, Thomas, du har jo tilfeldigvis en AI, du har ikke laget en klona-modell din som du har lyst til å dele?

Nei, det har jeg ikke lagd. Det vet jeg ikke hvordan jeg gjør heller. Det ble tatt på senga. Tusen hjertelig takk for at du kunne stille. Og masse lykke til videre med fondene dine. Takk, Lukas. Det var hyggelig å få være med. Lykke til videre du også.

Takk for at du så på!