‹ Back to podcasts ‹ Shifter

9/13/2017

Payr-Espen om klinsjen med medgründeren: «– Vi burde gått til parterapi allerede det første året.»

Espen Ein, grunnlegger av fintech-startupen Payr, deler sin historie om å bygge Payr og sine erfaringer fra å bygge Transfercar i New Zealand. Han snakker om hvordan Payr skal bli en markedsplass for betalinger, regningsbetaling, produktsammenligningstjeneste og til og med vise bankkontoinformasjon med brukerens samtykke. Han forklarer også utfordringene med å skaffe tillit, bygge en sikker plattform og kommunisere Payr til potensielle kunder. Han diskuterer også vanskelighetene med å håndtere konflikter med sin medgründer i Transfercar, og hvordan det til slutt førte til at han forlot selskapet. Til slutt snakker han om å være gründer og å bli pappa, og hvordan han og hans partner, som også jobber i Payr, håndterer å være foreldre og jobbe sammen i samme selskap.

00:00

Espen Ein presenterer Payr, en innovativ app for enklere regningsbetaling og smartere sammenligning av leverandører i sanntid.

08:15

Vi jobber mot å støtte bankkontoer og forbedre løsninger for unbanked gjennom nye reguleringer og partnerskap med banker.

21:58

Podkasten handler om erfaringene fra å studere i New Zealand, starten av et leiebilprosjekt og utfordringer med co-founderen.

34:17

Etter en frustrerende tid i selskapet ga jeg styret et ultimatum og valgte å trekke meg før demoday.

37:27

Taleren deler erfaringer om å håndtere konflikter med en medgründer og viktigheten av terapi for personlig og relasjonell vekst.

Transcript

Mentioned in the episode

Payr

En fintech-startup som Espen Ein har grunnlagt, som skal bli en markedsplass for betalinger.

Mint.com

En amerikansk personlig økonomi-tjeneste som inspirerte Espen Ein til å starte Payr.

Transfercar

Et selskap Espen Ein grunnla i New Zealand, som var en portal for å matche bilutleiefirmaer med fleksible reisende.

PST1

Et e-direktiv for utveksling av bankinformasjon som Espen Ein mente var et viktig skritt for Payr.

PST2

Et regulativ som åpner for at banker deler kundedata med tredjepartstjenester, som Payr.

Finansstilesynet

En norsk myndighet som godkjenner Payrs plattform for å operere i Norge og Europa.

Visa

Et kredittkortselskap som Payr støtter.

MasterCard

Et kredittkortselskap som Payr støtter.

Vips

En norsk mobilt betalingstjeneste som Payr planlegger å støtte.

MobilePay

En dansk mobilt betalingstjeneste som Payr planlegger å støtte.

Paypal

En global online betalingstjeneste som Payr planlegger å støtte.

Account Information Service Provider

En type tjeneste som Payr kan bruke for å få tilgang til brukerens bankkontoinformasjon med deres samtykke.

TripAdvisor

En plattform for å finne og sammenligne restauranter og andre reisemål.

The Church of the Flying Spaghetti Monster

En satirisk religion som inspirerte Espen Ein til å døpe barnet sitt i en sjokoladefontene.

Shameless Plug

Et brandingbyrå som hjalp Espen Ein og hans partner med å velge et nytt slektsnavn.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh.

Hertz

Et amerikansk bilutleiefirma som Espen Ein prøvde å samarbeide med for Transfercar.

Avis

Et amerikansk bilutleiefirma som Espen Ein prøvde å samarbeide med for Transfercar.

500 Startups

En akselerator i Mountain View, California, der Transfercar deltok.

Farmhølder Startups

En akselerator i Mountain View, California, der Transfercar deltok.

Mountain View

En by i California, der 500 Startups og Farmhølder Startups er lokalisert.

New Zealand

Et land der Espen Ein studerte og grunnla Transfercar.

Åkland

En by i New Zealand, der Espen Ein studerte.

Australia

Et land der Transfercar var populært.

USA

Et land der Transfercar utvidet til og Espen Ein opplevde kulturelle forskjeller.

Telekom

En norsk telekombedrift Espen Ein jobbet for før han flyttet til New Zealand.

Akter

Et selskap Espen Ein jobbet for før han flyttet til New Zealand.

Participants

Guest

Espen Ein

Host

Unknown

Sponsors

Cefalo

Similar

Loading

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Espen Ein. Hei. Formerly known as Espen Grimstad. Ja. Dette navnebyttet kan vi snakke mer om senere, men du er grunner av Payr. Kan du fortelle meg litt om hva Payr er?

Ja, jeg kan si at det Pær skal bli er en markedsplass for betalinger. Så uavhengig om du har bankkonto i flere banker, om du har lalitetskort, kreditskort, fond og så videre, så aggregerer vi all den informasjonen og presenterer det i en veldig enkel og oversiktlig måte.

På en måte litt sånn som det er selvangivelsen gjør for deg en gang i året, men vi gjør det real time. Og så lar vi deg gjøre alle bankhandlinger som overfører penger og betaler regninger. Og ikke minst at vi kommer med anbefalinger på hvordan du kan få bedre økonomi, bedre tjenester. Så det første produktet vi har kommet med nå, som vi lanserte rett før sommeren, det er en app for regningsbetaling.

Den er ganske lik det du har i nettbanken eller mobilbanken for regningsbetaling i dag, men den er litt smartere og gjør det litt mer morsommere. Men det store viktige er at når du er opp til høsten så kommer vi med en produktsammenligningstjeneste. Det vil si at i appen når du betaler regninger så vil vi da scanne markedet for å se om vi finner en bedre passende leverandør til den regningen du akkurat betalte. Så tilbyr vi deg å bytte til den leverandøren i en app.

Hvis du for eksempel betaler en telefonregning, så kan vi si at hvis du betalte telefonregningen til den og den, visste du at du kan bytte til denne leverandøren og få enten mye bedre produkt eller lavere pris, ønsker du å gjøre det nå. Så kan du gå gjennom en bytteprosess hvor du signerer med bank i det.

og er da blitt kunde på kort tid. Jeg betalte faktisk min aller første regning noensinne med Payr i dagens åres. Jeg tenkte at jeg kan ikke komme til denne podcasten uten å ha betalt en regning med Payr. Nei, det har jeg hørt. Og jeg ble jo lykkelig av å slippe å skrive inn det kid-numret. Ja, så det fungerte da. Det fungerte. Jeg synes det var veldig mye...

Det var egentlig derfor jeg syntes det var litt morsomme kommentarer og sånt noe innimellom der, men det var jo bare det å få kidnummeret slippe å taste inn i sånn 12, 13, 14, 15 siffra ting inni skiron. Det syntes jeg var mer enn moro nok for meg. Flott. Det var en av de tingene som vi fikk brukertestet veldig tidlig.

Vi visste jo ikke når vi skulle begynne at det var regningsutdeling vi skulle begynne med, men tilbakemeldingene fra når vi gjorde brukerintervjuer og brukerundersøkelser var at dette forhattet til kidnummeret. Folk synes det er noe herk å betale i hvert fall disse papirfakturene, eller det som ikke er e-faktura eller alt det å si det da.

Man måtte sitte og taste inn det. Å bygge en sånn faktura-scanner var en av de første tingene vi gjorde. Jeg er glad det fungerte. Den har rom for forbedringer, men vi får mye godt tilbake med det. Så var det en regning som jeg kanskje burde ha betalt for en stund siden, der det var et kontonummer han ikke ville betalt til. Hvorfor ville han ikke betalt til det?

Det har med konsertsjonshensyn, så det er noen fakturautsteder vi ikke kan betale til i dag. Vi jobber med de involverte for å se om det er en løsning på det, men det er at vi kan ikke betale til namnsmannen, eller vi kan ikke la deg betale regninger til hvis du får et krav fra namnsmannen, eller

Eller inkassoer kan vi ikke la betalt til. Også cryptocurrency exchange, alle bitcoins og skaper, kan vi per i dag ikke betalt til. Nå ble det veldig mystisk, men det var kona som hadde stoppet og parkert på seter eller noe sånt nå, og betalt 19 kroner, eller ikke betalt 19 kroner. Så fikk vi med purgebyr på en regning på 84 kroner.

Det er et eller annet. Nettopp. Det er nok et factoringselskap. Noen av factoringselskapene driver også en kassavvirksomhet, og det er ikke så lett for oss å skille mellom om det er en kassa eller bare en factoring. Så for noen av disse har vi vært nødt til å sette en grense på at dette kontonummeret kan vi ikke tillate fordi de driver med en kassavvirksomhet.

Men dette her handler litt om at fakturaskenneren skal bli smartere, og da skal vi kunne lese litt mer av fakturaen og kunne forstå hva det er også. Ikke bare se på kontonummer og bløp. Nå gikk vi veldig tidlig her på de små tingene. Men hvordan fikk dere ideen til å gjøre dette? Den er ganske langt tilbake. Jeg tror det var ikke et etterhavmoment. Det var mange en serie, tror jeg.

Ideen til Payr begynte en gang når jeg så Aaron Patzer, den opprinnelige grunnleggeren av Mint.com, en amerikansk personlig økonomi-tjeneste, pitche ideen sin på Stanford. Jeg var ikke på Stanford, jeg så det på en videooverføring. Men det var da en markedsplass for økonomi-tjenester, hvor inntektsmodellen var basert på kommisjon ved bytte av leverandører.

Og jeg tenkte at det er helt fantastisk. Dette her må vi kunne få til i Norden og Europa også. Men da var jeg involvert i en annen startup. En substartsselskap i New Zealand. Så det fastet ikke akkurat da. Men jeg var hjemme i Norge flere ganger. Løpet av den transfercar-reisen. Og så på markedet. Og så på om timingen var riktig. Det var det flere ganger ikke. Men...

Når PST1 kom, som er et e-direktiv for utveksling av bankimport, så begynte det å se ut som at nå begynner det å ligne et eller annet. Når PST2 kom, som er et regulativ som er på vei inn i Norge også, tenkte jeg at nå er muligheten her. Nå ligger ting til rette. Nå må bankene åpne opp og dele informasjon med tredjepartstjenester. Dette er tiden å gå inn som en startup inn i bank og finansiering.

Så det var liksom helt starten. Jeg solgte meg ut av Transfercar, flyttet hjem til Norge, og vi begynte etter hvert å starte Payr.

Men uten å vite helt hva det var vi skulle gjøre, vi visste vi ville drive med et eller annet innenfor å være med på den distribusjonen da. Nå har jo det blitt så veldig opptrykt ord, men da var jo det et hotord. Distribusjonen av bankene, eller banknæringen, for å si det sånn som det er.

Og så begynte vi å gjøre brukerresearch for å finne ut hva vi egentlig skal gjøre. Og det var jo da vi fant ut at regningsbetaling er noe folk fortsatt synes er tungvind. Så begynte vi å møste litt i det, men vi var inne om mange forskjellige områder. Vi var lenge tenkte at vi skulle gjøre noe for unbanked-segmentet, disse områdene.

Internasjonale flyktninger eller utlengder som kommer fra jobb i Norge, som ikke har bankkonto i Norge, men som allikevel får regninger og må betale de, må stå i kø i postkontoret eller på en bankskranke for å betale regningene sine. Så vi hadde vel lyst til å gjøre noe der, men etter hvert, gjennom at vi brukertestet masse og sittet med...

Kaffe og boller på Grønland og spurt masse mennesker, så fant vi at det egentlig ikke var så stor marked for det. Så da mini-pivota vi til regningsbetaling i stedet. Det er ikke så fryktelig lenge siden dere gikk vekk fra den ideen der. Jeg har hørt deg pitche den ideen for kanskje et halvt år siden, ett år siden. Ja, for et år siden. Det er bare halvannet år siden vi startet det her.

Da var det, stemmer det, da var det liksom at vi tre målgrupper, hvor en av de var foreigners, eller unbanked, som vi kalte det internt. Vi har ikke gått bort ifra det heller. Vi ønsker fortsatt å gjøre noe, og hvertfall etter hvert som vi går internasjonalt, så er det et kjempemarked, og på en måte tilby en løsning for de som ikke har alle kriteriene som skal på plass per i dag, og være med å påvirke det

reglative landskapet for å lage en god løsning for de som ikke har bankkonto, for eksempel. Men er det sånn at inni den betalingstjenesten eller regningsbetalingstjenesten dere har i dag, ligger det visa, masterkort og kreditkort, men blir det da direkte opp mot konto der nå snart også? Ja, absolutt. Vi kommer til å støtte bankkonto veldig snart. Vi jobber med en del banker allerede, sånn før

Nå kommer det til PSD2-regulativet da, jeg vet ikke hvor mye folk har kjent med det, men det er jo et regulativ som nå pålegger alle bankene og deler kundenes bankkontoinformasjon med tredjepartsjenester hvis kundene selv ønsker det. Det synes jeg er veldig viktig da.

Så dette her er jo en lov som tror i kraft neste år, men så er det mange andre såkalt RTS-er og tekniske regulativer og så videre, som gjør at det kan jo ta en stund før det blir en nasjonalstandard, eller nasjonaldekkende. Men allerede nå så jobber vi med mange banker for å begynne å implementere dette her. Så ganske snart så kommer de første bankene, så hvis du har kunde der, så kan du knytte opp et avdrekt ved konto, akkurat som du gjør i nettbanken.

Men vi kommer til å støtte masse andre betalingsmetoder. Så vi ønsker å tilby det.

folk, våre brukere bruker. Og da er det jo naturlig at vi implementerer Vips for eksempel, eller MobilePay, eller Paypal, eller hva det nå skal være egentlig. Men det enkleste veien til mål for å lansere fra begynnelsen av var med Visa MasterCard.

Men bare litt om det med betalingsdirektivet. Det høres jo litt skummelt ut å gi fra seg bankinformasjon, kontoinformasjon. Hva ligger i dette med bankinformasjon og kontoinformasjon?

Nå er ikke lovverket for Norge helt klart enda, eller i hvert fall ikke de tekniske standardene, så vi vet jo ikke helt nøyaktig hva det kommer til å bli. Men PST2 har, det er mange områder, men to hovedområder som start-ups er veldig interessert i nå, og det er dette som kalles Account Information Service Provider, hvor man kan da knytte seg til og lese av bankkonto, historikk,

Det er egentlig det samme som kontoinformasjonen som du får selv når du logger inn. Du kan se hvem som har betalt hva, hvilket sted du har handlet fra og beløpene og dato.

Det kan for eksempel payer få tilgang til med din godkjennelse. Du kan selv regulere hvor mye vi skal få tilgang til og hvor ofte. Så kan vi bruke denne informasjonen til å hjelpe deg med å få bedre oversikt over din egen økonomi. Det kan være at vi presenterer din økonomi-oversikt, for eksempel. Så mye bruker du på dagligvarer kontra å gå på bar eller andre bleier, for eksempel.

Eller, sånn som Peier kommer til å gjøre det antageligvis, er å lese av historikken for å se om hvilke tjenester bidro bruker for å foreslå til deg om det er noen bedre alternativer i våre øyne. Kanskje at det er en leverandør som har et bedre produkt eller et billigere produkt.

Men dette med bankene skryter jo mye av denne tilliten de har, at det er deres store komparativ fortiden. Hvordan skal dere klare å få den tilliten som man er avhengig av? Hvis jeg skulle gitt min bankinformasjon til deg, eller historikken til deg, så er jeg nødt til å stole på deg.

Høyt siktig. Vi må være like trygge som banken, og banken har jo et veldig godt rykte, spesielt i Norge, eller i Norden, så er jo bankkant sett noe av det du stoler mest på. Det vi har gjort er å fokusere veldig mye på å få konsumtion fra finansutstyrsene, og dekke alle de kravene som ligger inn i det, så det var egentlig en av de tingene vi begynte med. Vi skjønte veldig tidlig at vi

trengte konsertsjon. Så i stedet for å sette alle ressursene på tech og bygge produkt og så videre, så brukte vi veldig mye ressurser på å skrive konsertsjonsøknad, knyttet til oss advokater og selskaper som kunne hjelpe oss med ting som antivitvaskning og alle disse regulativene.

og compliance, og dette må kobles opp med bank i det for å sikre etalisering og så videre. Så vi har jo en veldig sikker rig. Vi er jo samme kravene som alle bankene har til seg i forhold til sikkerhet.

Og det har vi jo fått en godkjennelse for, så det er på en måte et stempel, godkjenningstempel. Men så må vi jo kommunisere dette her utad. Og det er jo mer en kommunikasjonsjobb da, å forklare at dette her, vi er ikke bare en startup som har funnet på at vi skal gjøre dette her. Vi har gått gjennom et år og mange tusen timer med søknadsprosess for å få bygge et selskap som er sikkert nok

Så vi har jo en del i vårt team som ikke kanskje alle andre start-ups har, som for eksempel jobber med det som kalles risk and compliance, hvitvaskningsgjennomgang, vi har noe som heter payments coordination, de går gjennom alle betalingene i ettertid og sjekker at dette her går til det det skal gjøre. Så

Men fortsatt, det er kommunikasjonsjobben utad. Samtidig så ser vi at det er et skifte i forbrukernes syn på tredjepartstjenester. Man er mye mer åpne nå for å bruke ikke-bank til banktjenester. Det er jo, jeg tror det var Bill Gates som sa for mange år siden at

at du trenger banking, men du trenger ikke bankene. Nå vil jeg si at vi tror bankene gjør en god jobb, men behovet for banktjenester kommer til å få bli, og der er vi inne og toucher inn på noen av disse områdene nå.

Så markede, eller forbrukernes syn på å bruke tredjeparts tjenester for finansformål, det er i endring. Har dere lagt en plan for hvordan dere skal gå ut i markedet og gjøre dere kjent der ute?

Ja, absolutt. Vi er jo heldige, vi har fått et ganske sterkt marketsteam allerede, som har vært veldig flinke, men vi har en markedsstrategi for å kommunisere dette utad, og også for å bygge til litt, absolutt. Hvilke kanaler er det dere skal bruke?

Nei, altså nå er vi først og fremst, og så ruller vi ut, altså det første produktet vårt er en ren mobilapp, som har kommet på iOS eller på iPhone-telefoner nå, og så kommer vi med en Android-versjon etter hvert, og da er vi ute på digitale flater og rettet hovedsakelig mot når folk er på mobilen, så vi prøver å nå ut til der de er, i stedet for å

Vi kommer ikke til å gå ut på boards eller i print med det første, for der er jo på en måte konverteringsraten mye lavere, det er mye mer, mange flere steg fra at du ser en board til at du kan lase ned en app, kontra det at du sitter på Facebook og får en mangsett der. Og der er det jo både, vi har jo mange markeds- eller kommunikasjonsutfordringer nå, vi må jo både si «hei»,

For det første, det finnes et alternativ til nettbanken for regningsbetaling. Det er jo en ganske stor barriere å kommunisere ut av. Og forresten, vi er like sikre som banken. Og forresten, hvorfor skal du bruke dette her kontra å bruke banken? Det må jo være noen fordeler med det. Så det er kanskje der vi har, slik at nå så tester vi ut veldig mange budskap da.

for å finne det rette. Men du, det med leverandører, det er jo mye produktpushing i samfunnet, både her og der. Hvordan skal dere gjøre det der uten at dere blir for pushy i salg eller videreformidlingen av de ulike tjenestene eller leverandørene?

Vi kjørte en stor runde med intervjuer før vi begynte å bygge pris- og produktsamlingningen. Og vi spurte folk nettopp etter hvor ofte du trodde du ville vært interessert i å bytte leverandør innenfor en rekke forskjellige bransjer eller kategorier, og hvor stor sannsynligheten for at du ville bytte til det hele tatt i en app som Payr. Og så prøvde vi å simulere dette der da.

Da fikk vi ganske klare svar, og det ligger gjerne med at folk er interessert i å bytte leverandør mellom en gang i året til hvert femte år, litt avhengig av hvilket produkt det er. Bolån for eksempel er ikke interessert i å bytte så ofte, mens leverandører kanskje de bytter litt oftere.

Og vi bruker den informasjonen for å passe på at ikke dette blir no pushy. Dette skal bli non-intrusive. Du må ikke bytte leverandører for å bruke Payern i det hele tatt. Og du skal veldig fort kunne velge deg bort. Så litt sånn som jeg sa innledningsvis, når du betaler en regning, første gang du betaler en regning innenfor en kategori, hvis vi tror at vi har noe som er

hvor du kan spare betydelig sum. Si til mobiltelefonen i leverandør, hvis du kan spare 3-4 000 kroner i året, så vil du kanskje være interessert i å vite om det. Da vil vi komme med et lite tips rett etter at du har betalt regningen. Si hei, vi så at du betalte den, vi tror du kan bytte, er du interessert i mer informasjon?

Hvis du ikke er interessert i merjonsområd, hvis du bare betaler regningene dine, så bare sier du nei takk, jeg er ikke mer interessert. Så da blir det på en måte sånn non-intrusive for å bruke et dårlig norskord som mulig.

Hvis du velger å bytte leverandør i Paywrappen, eller vi skjønner at du akkurat har byttet leverandør, for det kan vi jo se hvis du betaler strømleverandørregningen din til en, og så plutselig begynner du å betale til en annen, da vet du kanskje at du har gått gjennom å bytte utenom Pay. Så vil vi holde oss innenfor de grenser som vi har satt. Da venter vi for eksempel et år, to år eller fem år med å eksponere deg for noen flere budskap igjen.

Men, skulle du ønske å bruke Payr til å finne ut selv proaktivt om du kan få bedre leverandører, så kan du også gjøre det. Du må ikke betale en regning for å se hvilke andre alternativer som finnes. Du kan gå rett inn og aldri betale en regning i Payr-appen, og bare få bruke det som en måte å få oversikt over markedet.

Men tenker dere at dere også skal gå inn i real life, holdt jeg på å si? Mine kjøp, enten hos dekkforhandleren, eller kaffeskjappa på hjørnet, eller også

Ja, altså det er en viss del, regninger er på en måte noe du ofte betaler jævnlig, så da er det lettere å påvirke deg i ettertid. Vi kan jo på samme måte ikke, det er ikke noe vits å si at du brukte en krone for mye på kaffen som du akkurat betalte.

Det er litt sånn lost cost, du har aldri betalt, sunk cost, så det vil jo nesten bare kanskje bli mer irriterende å få vite om. Men det vi kanskje kan gjøre er jo å si at «Hei, vi så at du betalte, eller du handlet på en restaurant, så og så, visste du at rett rundt hjørnet så ligger det en annen som har bedre rating på TripAdvisor, så kanskje du er interessert i å gå dit neste gang?»

Det kan vi gjøre. Eller du vil ha en mulighet på deg å legge inn lojalitetskortene dine, slik at hvis du går på en kaffepar og drar kortet ditt, så kan vi i PayRappen minne deg på å bruke lojalitetskortet, slik at du får brabatt neste gang. PayR kommer jo også til å komme med et betalingskort, et såkalt proxykort, som vil bli utsett av PayRapp.

Ikke hvem, men en av de store kortselskapene, hvor du kan ta alle dine kort som du har i dag i lommeboka, og så kan du registrere det i PayRappen. Og så bruker du dette PayR proxy-kortet som det kortet du fysisk betaler med. Og så bruker du bare appen til å bytte mellom kortene som du faktisk har av dine betalingskort.

Fordelen med det er at da kan vi detektere når du handler og putter av kortet i terminalen, så kan vi detektere om du har, for eksempel siden du er på en kaffebar, eller om du er på Meny, eller du er på Ops, at hvis du har lojalitetskort som du også har registrert, så blir det automatisk registrert. Så slipper du å huske på å ta frem dine. Det kan være en ting.

Nå har vi hørt en del om Payr, men du har jo også gjort ting tidligere. Du nevnte New Zealand, at du hadde et opplegg der nede en ganske lang tid før du dro hjem til Norge. Hva var det du gjorde der nede? Først og fremst, jeg har startet litt forskjellige selskaper. Jeg har alltid vært veldig interessert i spesielt oppstartsfasen.

Så New Zealand dro jeg til for å studere. Det var rett etter .com-bobblasplakk. Jeg jobbet i reklamebransjen og fikk muligheten til å ta en sluttbakke. Og tenkte at nå får jeg endelig muligheten til å ta en utdannelse i å lære meg å dekke alle disse hullene som jeg hadde. For jeg var veldig mye selvlært for det.

Også fant jeg et studium på et universitet i Åkland i New Zealand. Og det virket helt perfekt. Og jeg dro bare, visste ingenting om New Zealand, men pakket kofferten og flyttet dit. Og det var...

Det er et veldig bra studie som passet meg hyppelig. Masse prosjektarbeid og fokuserte veldig mye på balansen mellom økonomi og markedsføring og personaldelelse. Sånn fin vekst der. Mens jeg studerte hadde jeg en sommerjobb på et bilutleiefirma, et lokalt bilutleiefirma i New Zealand.

Og ledelsen der, de lærte meg om et konsept som jeg ikke visste om, som gjelder for hele billeiebransjen, og det er at de har et enormt logistikkproblem med å flytte biler mellom utleiestedene hele tiden for å optimalisere flåten sin. Fordi folk stort sett leier bil, og så kjører de i en retning, og så er det ikke samme behov for å flytte bilen tilbake.

Så bil- og leiefirmaer over hele verden bruker enorme ressurser på å flytte biler med tog og trailer og båt eller profesjonelle sjåfører. Da fikk jeg en idé om at vi kunne lage en portal hvor bil- og leiefirmaene kunne liste alle disse bilene sine, og så kunne vi matche dem med fleksible reisende som reiste mot strømmen, for å si det sånn.

Og så kunne de få en gratis leiebil. Og så kunne vi, eller Transfercar, ta betalt hos bilutleiefirmaene for hver bil vi formidlet. Så det var mye, mye lavere enn det de brukte på transport ellers. Det er jo så veldig smart ut. Ja, takk. Det ble veldig populært inni Syland. Det tok bare et par år for hele leiebilbransjen der

tok det til seg og begynte å bruke det. Det hadde nok litt med kulturen og at det var veldig tradisjon for dette som kalles relocation cars, at folk ringte inn før og ringte til bookingsenteret og spurte om det var en ledig bil. Det var veldig noen kultur i bransjen for det. Men vi tok det videre til Australia og hadde ganske god suksess der også. Etter hvert tok vi det også ut til USA. Vi prøvde også på Norge litt, men

Men det ble USA som vi virkelig pushet på. Og der ble vi blant annet tatt opp i 500 Startups i Mountain View. Det er hovedaksjelatoren der. Så det var en stor læring. Det høres ut som en historie som bare vokser inn i himmelen.

Hvorfor er du ikke der fortsatt? Jeg var der i åtte år, så det var ikke sånn at jeg ikke var der. Jeg holdt på med det i åtte år. Jeg var hjemme i Norge flere ganger. Jeg holdt på å gå lei, og flere ganger holdt på å gi meg. Og det...

Det hadde vært flere ting, men det var ikke en enormt god økonomi i det. Det var en marginal inntektsstrømme, selv om det ble kjempepopulært og hadde hundre tusenvis av brukere, så var det ganske lave inntektsstrømmer, eller per bil i hvert fall.

Det hadde også med at vi hadde veldig store interne konflikter. Når vi startet Transfercard så fikk jeg med meg en av mine tidligere forelesere fra universitetet. Det virket som en god idé den gangen å få inn en som var motsatt av meg, veldig konservativ, fokus på økonomi og regnskap. Jeg følte meg ikke helt trygg på mine egne økonomieevner da, at jeg skulle kunne lede et selskap og styre økonomien også. Men

Å velge en co-founder som er helt motsatt, det viste seg etter hvert at det var kilde til mange konflikter. Og vi begynte etter hvert å dra selskapet i to forskjellige retninger.

Vi brukte veldig mye ressurser etter hvert på å dømme opp og passe på at den andre ikke skulle finne på å gjøre rare ting. Vi var nok to om å se det på den måten, men vi lagde blant annet en personalhåndbok som ble ganske omfattende.

bare når vi var, vi var vel 10 eller 12 stykker på det tidspunktet, bare for å sikre at den andre kaufvanderen ikke gjorde noe som kunne formidle feil kultur, for vi var alltid ikke på samme sted. Jeg var ute og reiste til USA, han var i New Zealand og Australia.

for eksempel. Og det er jo helt oppløy når du er så liten. Vi hadde jo også et sånt utgiftshanteringssystem, eller expense claim system, som vi lagde når vi var kanskje 15 ansatte. Var det fordi at vi ikke storte på at den andre ikke førte utgiftene, eller at det var mistillit der da? Men hva var det for noe med deg som krasja med hans kultur? Altså, hvem er du sånn kulturelt sett?

Ja, hva med kulturell sett? Jeg tror jeg er transparant, jeg liker å prøve nye ting, jeg liker å jobbe med innovasjon og komme opp med nye løsninger og teste ut nye ting, være kreativ, bygge produkt og på en måte hele tiden optimalisere da.

Men det gikk langt utover det. Det var kulturforskjeller. Vi hadde helt forskjellige syn på politisk, på hvem vi omgikk med. Etter hvert så viste det at det var en kollisjon på nesten alle fronter. Politisk også. Hvordan da at du var på den ene siden i politikken, og han var på den andre siden i politikken?

Ja, jeg kan jo si at jeg var mer liberal og han var veldig konservativ. Vi kunne liksom ikke snakke om politikk engang uten at det ble en hissig debatt, fordi vi så så forskjellig på ting. Det var nok etter hvert noe som, da lå det jo selvfølgelig mye etter hvert, det ble en del bagasje ute. Så det ble nok mer og mer touchy, kan man si. Dere kranglet åpenlyst da, også mens de ansatte var der? Ja.

Nei, heldigvis. Vi holdt det jo profesjonelt, men det ble nok ganske frustrerende for de ansatte etter hvert. De visste jo ikke hvem, for de hadde to sjefer, og den ene sa den ene ting, og den andre sa den andre ting. Så jeg tror det var ganske tøft å være ansatt der også, og hele tiden skulle ha to å forholde seg til. Og vi byttet jo litt på også. Jeg var hjemme i Norge flere ganger, og vi holdt på å si at nå gidder jeg ikke mer dette her.

Nå flytter jeg. Men så var det jo litt babyen, og det hadde jo vokst, og vi hadde enormt stor brukmasse, og vi hadde jo et slags forpliktelse overfor de da, å bygge ut tjenesten. Og det var gøy, den delen, produktutviklingen til den var kjempeomorsom. Men vi

byttet på å lede selskapet. Og det var jo også slik at, hvis det var en ene, man sier et år, og dro den ene retningen, og så orket jeg ikke gjøre den personen mer, for jeg ble møtt med som i motstand fra den andre. Og så byttet vi på, og da var det snuskuttet igjen og gått en annen retning. Det var nok litt skissofrent. Har du noen eksempler på...

For eksempel for en ansatt, hvordan er forskjellig å forholde seg til deg i forhold til han? Altså et praktisk eksempel. Ja, det er sikkert mange...

Ja, altså vi fikk en markedsansvarlig etterhvert, og når vedkommende var meg og reiste rundt i USA for eksempel, så var jo jobben og egentlig slik de ble rekruttert, i mine øyne, var jo at de skulle drive digital markedsføring.

Det viste seg kanskje etter hvert at Vedkommende ikke var så dyktig på en del av disse digitale flatene og jobbet med SEO og optimalisering og sosiale medier. Så vi prøvde på en måte å få dem mer inn på det sporet. Mens Vedkommende reiste tilbake til New Zealand til hovedkontoret og ble sett nær, så var det mye mer fokus på

tradisjonell markedsføring og liksom ut og gjøre flyers og prøve å få noen gode deals i aviser med markedsføring det er fordi at min co-founder hadde en annen oppfatning om det

Jeg tror det andre eksempelet er den kundeservicemedarbeideren som var den første vi ansatte, som var med oss i alle åtte årene før jeg sluttet. Hun fikk jo hele tiden nye beskjed i forhold til hvordan å håndtere konfliktsituasjoner, for eksempel. Mens jeg var veldig mer fokusert på at vi skulle alltid, på en måte, kunden alltid ha rett, så i hvert fall så

så vil det ikke koste mye, så svarer du alltid og løser problemene. Mens med en kofferhånd, det var mye mer på at, nei, hvis vi hadde rett, da skulle vi stå på det, og da skulle vi ikke betale en krone i kompensasjon, for eksempel hvis det hadde skjedd noe feil med bukkingen. Som jeg mente at var kanskje ikke så bra i det lange løpet,

Nå fargelegger jeg sikkert situasjonen her. Det er mange år siden, flere år siden jeg har tenkt på det, faktisk, når du spør det om. Men det er etter at jeg solgte meg til Transpacar og begynte med Player, så har jeg ikke tenkt så mye på disse detaljene nå. Men...

Men eksisterer det selskapet den dagen da? Ja, i høyeste grad. Det eksisterer i USA, Kanada og ikke minst Australia og New Zealand. Og er stort. Jeg tror det vokser, uten at jeg kjenner detaljene. Jeg er helt ut av det. Det virker som det går bra. Men tjente du gode penger på å selge ut, eller ble det sånn der, nå orker jeg ikke mer salg, så bare gi meg det du har, og så stikker jeg?

Det kulminerte ganske dramatisk. Når vi var på Farmhølder Startups i Mountain View, så ville de ha med oss ledelsen, og at det skulle være en gruppe, og det tror jeg ledergruppen ville også. Det er jo slik at vi endte opp med at vi var fire stykker, som da hadde vært vant til å operere fra forskjellige land. Møttes og skulle være på Farmhølder Startups i en intensiv tre måneders periode, og

og vi var godt over gjennomsnittet i alder, av de som deltok der. Snittalderen var rundt 35 eller sånn. Og i tillegg da, i ånden av å spare penger, så hadde vi jo leid en liten leilighet likevel, som alle fire skulle bo i. Og det var jo ganske tydelig med en gang vi kom dit, at disse konfliktene som skjedde,

som jeg og Kofan her min hadde, det var veldig trist. Vi jobbet alle veldig hardt for at det skulle fungere godt på Firebird. Vi ble virkelig pushet av de og utfordret på masse områder. Jeg tror alle var interessert i at det skulle fungere, men det var så tydelig at kulturforskjellene innad og den dårlige kulturen som jeg og Kofan her min hadde skapt,

Den satt så godt at det var ikke mulig å snu på det der. Det endte med at jeg i frustrasjon, for jeg følte at de andre var ikke med så mye på notene og på å dra og vi skulle skape masse traction her, at jeg sa til styret, jeg ga dem et ultimatum en dag og sa enten så går jeg eller så går han.

Og jeg er ikke lenger i selskapet. Jeg ville ikke at noen av oss skulle gå, men da hadde jeg på en måte sagt mitt. Og da hadde det kanskje også gått over streken i forhold til mistillit, i forhold til min kampanål. Da var det ikke noen måte å snu på det, så da sa jeg nå gjør meg. Så jeg...

dro fra USA, og jeg slutter på relativt kort tid, og jeg kommer til å ønske å selge meg ut. Så tok det litt tid, og så fikk vi en avtale som gjorde at jeg fikk litt penger, men

På ingen måte slik at det var hvert åtte års innsats og lav startup-lønn, men erfaringen og alt det på alle andre områder var jo absolutt noe jeg har brukt mye av. Så det lille jeg satte meg, det puttet inn i Payr. Men dro du igjen mens akseleratoren fortsatt pågikk? Ja, jeg dro to uker før demoday.

Men det hadde jo også med at USA for transfercard var et veldig tøft marked. Vi skulle gå og banke på dørene hos Hertz og Avis og

Og de virkelig store, og vi gjorde det, og vi fikk møte på hovedkontorene og alt sånt, men de hadde en helt annen kultur i USA i forhold til det som er relocation. En helt annen intern struktur, kjempestore organisasjoner, og få de til å skjønne at et konsept fra New Zealand, hvor du ga bort gratis leiebiler, det var helt åreisende. Så det var en veldig, veldig lang reise.

Og det var jo også slik at de startupene som var med på 500, som skulle presentere på demoday, de måtte i hvert fall ha fått noen ganske gode investorleads da. Og det hadde ikke vi fått. Så Transfercar presenterte aldri på demoday. Med eller uten meg da. De reiste dem de andre også? Nei, de ble enn de.

Men la meg bare få ha et sånt bilde av den lille leiligheten dere hadde. Hvordan det gikk for seg internt i den lille leiligheten. Var det liksom en sånn form for rotteforsøk som pågikk? Å putte to sånne gnager inn i en pittliten leilighet til Silkeveld? Nei, altså, det var jo ikke sånn at vi slåss, eller altså, det var, så Bustafek, det var vel bare mer en sånn

tungtrykket stemning da, vil jeg heller si. Det var vel mer som ikke ble sagt

Jeg og co-familien min hadde mange samtaler gjennom årene om dette her, og vi prøvde å treffes og finne ut av det. Det hendte at vi gikk ut og spiste middag og kanskje ble fulle sammen, og på slutten av kvelden satt vi og sa at dette er bare tull, og dette skal vi selvfølgelig finne ut av. Men når vi møttes igjen dagen etterpå, så var det de samme gnissningene der.

Og vi burde jo liksom helt fra begynnelsen, altså vi burde jo gått til parterapi, eller noe sånt, første året, når vi begynte å se at dette her var, at det var tydelige forskjeller da. Men vi var jo hele tiden profesjonelle på det, også når vi var sammen i denne leiligheten, og var sammen, så vi spiste jo middager sammen. Jeg tror ikke det var synlig for de andre på 500, at vi ikke var...

God vinner, og det viste seg at folk var veldig overrasket når jeg valgte å dra. Det er ikke det eneste bannet vår som ble sagt i en veldig liten. Nei, det tror jeg faktisk ikke. Men det har jo ikke vært alene oss to heller. Men det lurer vi på.

Et sånt forhold mellom to co-founderer. Er det mulig å klare å få reparert det, eller er det mulig å få parterapi til å funke på to sånne grunnere, eller burde det aldri ha skjedd at dere fant på et prosjekt sammen?

Det er vanskelig å spare på fordi vi ikke prøver paraterapi. Jeg har jo veldig stor tro på terapi, ikke bare i kofahandler, men i samliv og andre områder. Jeg tror det er veldig bra å snakke med noen og ha noen tredjeparter å forholde seg til. Sånn sett kan det hende at det har fungert. Men begge parter, hvis det er to, må jo ønske det.

Jeg har nå også samtidig lært noe at jeg ville ikke valgt

sammen med co-fander igjen, det hadde jeg ikke. Og det er litt viktig å kanskje si at dette er jo en ekte person, dette er jo noen som jeg har holdt på med i mange år, og han var jo en profesjonell og selvgående, og han driver jo selskap i dag, og åpenbart med suksess, så det er ikke det at det var en dårlig ukvalifisert person, men

Det er vel kanskje ikke alltid at alle er ment å være sammen. Skal vi si det sånn? Men du sier at du er glad i terapi og mener at det er en god ting å gjøre. Før vi begynte podcasten så sa du at du hadde gått til psykolog i mange, mange år. Hvorfor gjør du det da? Nei, altså... Jeg hadde...

en periode for ganske mange år siden hvor jeg trodde jeg var utbrent. Dette var før Drottning Siland og alt sånt. Men jeg har jobbet med et stort prosjekt som Telekom og Akter vil bygge fra nettløsningen der og fikk ganske mye ansvar. Kanskje mer enn jeg burde hatt i lalldagen. Og jeg taklet ikke helt. Så jeg ble, jeg trodde jeg var utbrent, men jeg ble vel litt bare sånn, så ble jeg deprimert da.

Og begynte å gå til psykolog, og syntes at det var helt fantastisk. Fikk snakket om veldig mange ting som jeg kanskje ikke hadde betrodd meg til så mange andre. Og det loste meg opp veldig mye. Jeg fant ut veldig mye om meg selv. Og så, når det...

Da perioden var over, syntes jeg det var så all right, så jeg fortsatte å ha kontakt med den psykologen. Og så etter at jeg dro til New Zealand, så hadde vi en meglighetsveksting og sånne ting. Etter hvert så, mens jeg ble i New Zealand, så fant jeg ut at det kanskje var lurt å gå til noen der, så søkte jeg en psykolog og begynte å gå der.

Og det jeg har funnet ut av er at jeg blir mye mer reflektert av det. Det er viktig å ha en psykolog som utfordrer deg. Ikke noen som bare sier, jaha, hva tror du om det? Eller, hva tror du det betyr? Men som faktisk har en egen, egne meninger og tørr å si det, tror jeg er litt bra. Og det har jeg tatt med videre, også i parforhold, som min

Min samboer nå. Vi har gått til psykolog sammen, og det har, tror jeg, både forhindret noen konflikter, men ikke minst gjort oss mye mer forståelse for hverandre. Du gjør det som en forebyggende greie?

Det har hendt at det har vært litt krise på hjemmebane at vi bare, ok, nå må vi i hvert fall gå til psykologen for å si det sånn, for å få snakket om det. Det er ikke sånn at vi ikke snakker om det utenom heller, men det er mest forebyggende vil jeg si. Det har i hvert fall vært

Tross og slett. Nå blir det litt mindre tid til da. Det er mye som skjer på hjemmebane. Før vi går på det som skjer på hjemmebane. Hvor ofte gjør dere det? Eller hvor ofte gjør du det? En gang i måneden, cirka. Tre kvarter time, eller lenge? Ja, det lønner seg ofte å ha litt mer tid. Så det er ofte en sånn dobbeltime, halvannen time.

Ellers så blir klokka... Siden det er bare en gang i måneden, så det skjer så mye i livet også. Så det var ikke nesten bare å fortelle om det som har skjedd siden sist, før man må gå. Så det er greit å ha litt tid til å drøfte ting. Men snakker du om det å være gründer og å ta opp problemstillinger med det å være gründer i psykologteamene? Ja. For eksempel hva da? Nei, det kan være...

Personalutfordringer da, for eksempel. Vi har jo hatt noen folk i teamet som vi hentet inn tidlig, hvor vi ikke hadde så god struktur på hvordan rekruttert og kvalitetskontroll og sånne ting. Vi fant at det ikke passet, og så har vi vært nødt til å formidle dette her til vedkommende og finne en løsning som ikke gir for mye konflikt eller friksjon. Jeg synes det der er kjempevanskelig. Det verste jeg vet er å liksom

skuffe folk, eller gi dem dårlig nyhet. Og det er jo en sånn ting som jeg snakket om, for eksempel. Eller ansvaret med når man er ute, vi har jo kjørt runde med fundraising, og det er jo tallet ganger hvor vi ikke vet, har visst om vi har hatt penger nok til å overleve de neste to månedene, eller noe sånt. Det er jo et stort ansvar som er veldig fint å snakke med noen om, som

Som ikke sitter i det selv da. Så da sover du dårligere og dårligere i dagene frem til du har vært hos psykologen, og så har du vært hos psykologen, og så er alt bra igjen, eller? Nei, altså metaforisk kanskje, men nei, jeg gjør vel ikke det. Det er ikke sånn at vi sparer det opp. Det er veldig bra de gangene det går litt, men det er ikke sånn at...

Altså hvis det er noe som er krise, så går det an å plukke opp telefonen og be om å få en ekstra time. Men ellers så sover jeg veldig godt. Jeg er heller dårlig på å legge meg. Når jeg først har forlagt meg, så sover jeg veldig godt. Bortsett fra nå nylig. Hva er det på søvn, da? Du har blitt pappa for ikke lenge siden. Ja, til nummer to.

Så nå har vi en syv uke gammel datter i tillegg til en treåring gutt. Akkurat nå er det litt, så var det kanskje ikke så godt. Nå er det litt opp på netten og sånn. Hvordan kommunerer man det å være i Gründer?

Jeg tror du har grunnet et barn hjemme, samtidig som du har grunnet et selskap. Det er to ganske gedigende prosjekter på en gang, samtidig som du har en treåring. Akkurat nå er det helt krise, egentlig. Vi har akkurat lansert vårt første produkt, og vi har akkurat lansert barn nummer to, og vi er midt oppi en fundraising-periode, så nå er det helt spinnvilt.

Det er faktisk veldig deilig å sitte her og snakke med deg, fordi nå er det en liten pause i hverdagen. Jeg har ikke noe så godt svar på hvordan man hører dette her. Det er helt annet i oss akkurat nå. Ja, for dere jobber jo i PearBank tools nødvendigvis. Stemmer. Så min samboer og jeg, vi

Hun har jo vært med på siden fra starten, og kom inn fullt i begynnelsen av dette året. Men nå er hun i mammaperm da. Men akkurat det har faktisk vært veldig bra. Overraskende bra. Og det var jo egentlig den psykologen som vi går til nå, som...

foreslo det at kanskje vi burde begynne å jobbe sammen. Vi har jobbet sammen før, vi traff hverandre på et konsulentselskap som vi jobbet sammen begge to, og vet jo at vi jobber godt sammen. Men etter flere år og på en måte knivet som

Prøvde å finne ut hvordan vi skal få kalenderen til å gå opp når begge har veldig viktige møter og veldig viktige leveranser. Få to forskjellige selskaper. Så har det nå gått over til å bli mye mer samkjørt. Nå drar vi begge samme retning, og det er veldig lett for meg eller for henne å si at

Hvis en må gå på noe, så er det jo for Peiers beste. Det kan høres ut som en ganske syk idé å putte begge foreldrene inn i en startup. Ja, vi synes også det var en syk idé. Det er fint å ha noen som en psykolog. Det kan være venner eller hva som helst, men noen som utfordrer en og som tør å si kanskje du skal prøve noe så uortodoks som

Og når dere har det så travert og tidsklemmer er der, begynn å jobbe i samme selskap. Det var ikke en sånn umiddelbar applaus fra vår side. Det måtte synke inn litt. Men du føler ikke at dere går litt opp på hverandre iblant?

Dere gjør jo praktisk til alt det, men blir det litt mye da? Og du har familien både på jobben og hjemme? Jo, men jeg tror det kan bli litt mer på hjemmebane. Og det er litt viktig en utfordring som vi har selv sett da, det er at vi snakker veldig mye om hjemme. Hjemme så er det såpass, nei på jobb så er det såpass travelt at, og vi har forskjellige områder og

Så der er det ikke sikkert at vi går så mye opp hverandre, faktisk. Men hjemme kan det nok bli litt mye noen ganger, og da er vi på en måte nødt til å passe på at vi ikke går inn i en fella. Så fort vi setter oss på middagsskolen, så begynner vi å snakke jobb igjen. Da må vi snakke om andre ting, og høre litt mer på hvordan barna har hatt det i barnehagen. Eller bare det. Ikke liksom diskutere hvordan det møtet før i dag var, eller noe sånt.

Men det er jo du som er sjefen, det er du som er CEO, er det ikke? Jeg er CEO. Da er du i prinsippet hennes sjef da. Jeg vet ikke om kona mi hadde likt det. Nei, jeg tror ikke det. Jeg er helt enig med deg at i utgangspunktet så høres det veldig feil ut. Nå er min samboer så sterk personlighet og sier så tydelig fra at det er vel ikke noe

Det har ikke vært noen utfordring. Det har vel heller vært slik at noen ganger har jeg kanskje følt at jeg ikke har blitt respektert som sjef. Hvis jeg sier at nå har vi brukt så mye tid på dette her og drøftet det her fra og tilbake, nå må jeg bare skjære igjennom for så vi ikke liksom drukner dette her, og så har jeg fått ganske klart tilbakemelding på at nei, dette her har vi ikke drøftet noe, eller dette her må vi fortsette å se på, dette her må vi bruke og teste mer, eller noe sånt. Men

Det har egentlig ikke vært noe problem, men nå traff vi hverandre i en situasjon hvor jeg var ikke sjef, men jeg var prosjektleder, og hun kom inn i prosjektet og profesjonellt sett kanskje har hatt litt den vekningen. Samtidig så har jeg veldig stor respekt for henne og hennes profesjonelle, faglige syn, sånn at

Hun stoler veldig på hennes avgjørelser der. Det har ikke vært noe funksjon, svært imot. Akkurat nå som hun er i permisjonen også, så savner jeg henne veldig i jobben sin. Hun er jo på det i ledergruppene, og hun utgjør et veldig viktig område som ikke vi har fylt nå som hun er borte.

Så der er det kanskje litt mer konflikt i forhold til hvor lenge skal permen være kontra hvor fort kan vi få den tilbake til peren.

Men hva tenker de andre ansatte? Det er kanskje litt vanskelig for deg å si, men dere må ha en bevissthet overfor dem også. For det er ikke sånn at herre og fruein skal liksom sitte på toppen i makthierarkiet sitt, og det kan fort bli kært oppfattet, kan det ikke? Jo, det kan det, men jeg tror det på en måte må kjenne oss til hele min samboer da. Hun, jeg tror...

Jeg tror ikke det oppfattes som at vi er den patriarkiske drevet selskap. Altså, vi har en veldig klar visjon. Dette er det vi skal. Alle som har hentet inn i selskapet er der av den grunnen. Vi skal gjøre folks personlige økonomiske liv bedre. Og det er det vi er motivert av alle sammen. Og ja...

det er kanskje litt vanskelig for meg å si, men jeg tror ikke det er oppfattet som det. Jeg tror hun er veldig godt likt i selskapet, og det er

Det er vel heller hvis vi er uenige, fordi vi kan krangle ganske høylytt og ikke redde for det, at kanskje nesten noen nye ansatte som ikke er så vant til det, at de blir litt skremt av det. Jeg tror ikke det oppfattes som at vi utgjør en maktelite som drar ut av retning. Tvert imot, tror jeg da. Det er mer sunne diskusjoner som kanskje ikke hadde kommet hvis det ikke var noen der som kjente meg så godt.

Men nå kjenner vi jo hverandre mange i selskapet fra tidligere jobber, og er vant til å krangle og diskutere og sånne ting. Så det er ikke så lett å sette så dypt inn i det. Men jeg er inntrykk av at folk er veldig fornøyd med det. Vi har jo hatt med

På noen viktige møter og sånne ting så har jo kommet jo samboeren min med vår sisteføtte og diskuterer, har noen workshops med gull på kluten og kidnene på skuldra liksom. Jeg synes det er litt sånn, så lyst er jeg dårlig etter. For de andre synes det også. God stemning. Ja.

Du kjente i hvert fall hennes nykker bedre enn han forrige co-founderen på New Zealand. Ja, jeg var også med på det. Hun ble jo med et år til New Zealand også, så hun fikk jo virkelig oppleve det. Men vi er jo i hvert fall ikke ulike. Så ulike. Så det er en litt annerledes...

Du, vi var så vidt inne på det før vi begynte å spille inn her. Dere er jo ikke sånn typiske bankfolk. Jeg oppfatter jo dere som en ganske løssnippet gjeng, egentlig. Kobbe har hatt her på bilder, og du døpte barnet ditt i en sjokoladefontene. Hvorfor gjør man det, egentlig? Det har vel et ønske. Dette er jo sånn

privatpersoner, så er jo jeg og samarbeid med en veldig glad i å være andre. Kanskje ikke bare som privatpersoner, det har nok forplant seg inn i Payroll også. Ja, altså, sjokoladefontenen var jo inspirert av The Church of the Flying Spaghetti Monster, som er en sånn liksom-religion i USA, som er litt liksom...

henspillet litt på at kanskje andre religioner er veldig mye der som høres veldig for godt å være samtidig ut da. Og så har man valgt å videreføre det, og så hadde vi lyst til å gjøre det, vi er ikke religiøse noe av oss, og vi hadde lyst til å lage en slags navnepest. Og så var det noen i den liksom kirken som hadde gjort noe litt lignende, og så valgte vi, og så tenkte vi at det er jo kjempemorsomt, hvorfor kan vi ikke

liksom ta litt flytende sjokolade med strøssel på hodet da, i stedet for vann, hvorfor skal det være vann, liksom. Det kan jo, ja. Så det er liksom et, jeg vet ikke, litt morsomt for oss, kanskje mer morsomt for oss enn, jeg tror ikke, hva skjønner Max hadde så mye, sånn,

Han hadde ikke så mye mot dem, han hadde så mye å gjennomføre. Men det ble jo satt godt imot av de som var der. Sjokladen. Ja, oppvisningen. Når vi gjorde det da. Men på hvilken annen måte er det dere gjør ting annerledes?

Nei, nå har vi byttet etternavn da. Det er noe. Vi er ikke så veldig tradisjonsbundet, eller føler at mange tradisjoner er... De har bare blitt tradisjoner fordi man har gjentatt det mange ganger, så blir det en tradisjon. Det er jo ikke spesielt innovativt, eller...

gjennomtenkt da men å gifte seg er ikke noe som vi noen ganger har tenkt at ville være så aktuelt for oss samtidig så er vi veldig glad i hverandre og tenkte at kanskje vi skal lage et nytt slektsnavn og så vi begynte en prosess for å gjøre det for tre år siden

og fant ut at det var veldig vanskelig å velge et helt nytt navn. Vi skulle jo ha et navn som både passet, og som ikke ble for komisk, og som hvertfall kan ta på telefonen eller en call-call uten at de andre endene reagerer på navnet. Samtidig så ville vi at det skulle være unikt, så ingen andre skulle ha det.

Så det ble veldig vanskelig, så vi kalte inn til flere workshops. Vi hadde blant annet en workshop med en hel vennigeng, og noen som var gode på å drive workshops kom, og vi satt en hel ettermiddag og kom fram til noen veldig gode navn, men de satt ikke ordentlig hos oss. Så etter å ha holdt på med dette her i et par år, så traff vi til slutt noen som jobbet i et brandingbyrå på en fest, og

pitchet ideen til de, om at kanskje de kunne hjelpe oss nå. Når vi kommer frem til det navnet. Så vi var så heldige å få Shameless Plug, maskinen, til å stille opp og lage og jobbe med utallige forslag over sikkert et år, som vi aldri var fornøyde med heller. Men til slutt så kom det

I våre så kom det et navn som vi var veldig fornøyd med, og det var Ein med E-I-N-N. Men det er det ingen i hele verden som heter. I hele verden vet jeg ikke, men i hvert fall i Norge så er det ingen andre som heter det. Eller nå er det jo fire da, så nå er det vårt. Hvis andre spør pent så skal de sikkert få lov til å være med på det, men det er litt sånn...

For oss å velge et nytt slektsnavn, Ein også henspiller jo litt, det er jo nordrømt og betyr den første, også er det jo noe, det er jo islandsk også og betyr en. For oss så er det jo at vi er på den første til å danne en ny slekt, så det blir spennende å se om den varer og rekker lenger. Vi får kanskje ikke være med å se på det, men det er en ny, det er jo litt sånn start-up da, på en måte en litt grunnerøyste det jo.

Det er jo det. Men når du gjør den type ting, døper barnet ditt i en sjokoladefontenne, du skal frem i etternavn, slektsnavn, du går med t-skjorte i stedet for slips og skjorte og sånn. Er det et problem for Payroll at det er så løs i snippen i forhold til det banknæringen tross snelt har vært?

Jeg vet ikke om så mange vil innrømme det, men jeg føler at vi kanskje blir straffet litt for det. Vi blir jo ikke ansatt som en del av bransjen. Jeg vet ikke om det er sånn at enkeltpersoner går og tenker så mye på det, men vi er jo på en måte ikke en del av den konformiteten som ligger i bank- og finansbransjen. Også er det sikkert mange som ønsker å gå bort fra det, og på en måte ikke det er så viktig. Men...

Vi i Payr er veldig opptatt av at det er kompetanse som gjelder, at man er profesjonell, og at man lager et godt produkt, eller lager en god løsning. Det er viktig, ikke om man går med skjort og slips, eller ikke. Det er på en måte egentlig en tradisjon som har blitt til, og som kanskje for oss ikke gir så mye mening. Men er det i endring, det å skrive?

Ja, det må det bli. Nå åpner det jo for at start-ups kan komme inn, og det ligger jo litt i start-up-kulturen kanskje, også en del av hvertfall, at man ikke er så opptatt av å klare seg formelt, og kanskje heller ikke deler de samme uskrevne reglene for hvordan man skal si og oppføre seg, og så videre. Men hvis man likevel greier å bygge gode, trygge produkter som kundene setter pris på, så vil jo det vinne frem. Det er jo til slutt at det ikke...

Det er jo ikke for de andre i bransjen man er i næringen, man er jo der for brukerne eller kundene eller hvem det nå er som er målgruppen. Så det vil jeg tro at det er.

Men dere skal jo ut og hente noen penger, eller er midt oppe i en fundingrunde også. Stemmer. Så derfor har du da den blå bleseren. Ja, det skal vi gjøre mest om etterpå. Noe må man jo ta på seg en bleser da, men så er det t-skjorte under. Jeg vet ikke om jeg skal gjøre så mye poeng ut av det. Det hender jo at jeg kler meg så formelt som situasjonen kreves.

Det er ikke om å gjøre å stick it to the man heller. Men vi er ute og henter en runde nå. Vi skal hente inn 10 millioner kroner som vi håper å hente inn nå i løpet av september. Som skal ta oss til dette her med pris- og produkt-samlingen din. Også få ut web-app og mobil-app før julen.

og skal gi oss en runway et stykke ut i neste år. Ser det lovende ut? Ja, kjempeinteresse, men det er jo sånn, nå har vi gått noen runder nå, og vi vet jo at det tar jo tid å få på plass disse tingene av turen, så det er det vi skal prøve å få til nå, men vi har jo greid å nå de fundraising-målene vi har hatt tidligere.

Og folk synes jo det er veldig gøy med en utfordrer. Det er jo ikke så mange akkurat nå innenfor betalingsbeise, her i Norge i hvert fall. Så det er ikke så mange hester å satse på. Selv om det kommer en hel skog snart, så er det... Ja, jeg vil si det er veldig lovende. Men apropos det, tror du det er målet? Eller...

Apropos det, hvor mange det er i Space, det er ikke så mange i Norge, men dere har jo internasjonale ambisjoner. Der ute er det vel noen? Ja, det er vel 3-2 tusen fintech-startupper i Europa og rundt omkring. Så det er ganske tett skog. Ja, vi har jo internasjonale ambisjoner, vi og det...

Vi tror vi har kommet langt, bare det at vi har fått en konsumtjon fra Finansstilsynet som kan pasportes inn i Europa. Vi har valgt leverandører som kan være med oss inn i en nordisk, om ikke europeisk, ekspansjon. Og så er det akkurat denne mixen mellom interbank-infrastruktur, altså regningsbetalingsdelen, og pris- og blittesamling. Det er det ikke så mange som drar med enda. Så får vi se om vi får en headstart på det.

Det ble kjempespennende. Espen Ein, formel noen, Espen Grimstad, takk for at du kom. Takk for at jeg fikk komme.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.