‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

6/28/2023

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

I denne episoden av Shifter-podcasten snakker Lukas med Cathrine Barth, fagleder for sirkulærøkonomi i Natural State, om sirkulærøkonomi og hvorfor det er viktig å bry seg om bærekraft. De diskuterer systemorientert design, hvordan EU er i ferd med å regulere sirkulærøkonomi, og hvordan bedrifter kan forberede seg på denne endringen. Cathrine mener at de som ikke har en plan for sirkulærøkonomi, risikerer å miste markedet i fremtiden, og hun oppfordrer til å tenke på materialer, ansvar og å lage produkter som varer lenge.

00:01

Cathrine Barth diskuterer betydningen av systemorientert design for sirkulær økonomi og innovasjon i bedrifter og samfunn.

05:53

Talen diskuterer Shinto-religionens syn på menneskets plass i naturen og nødvendigheten av sirkulære økonomiske modeller for bærekraft.

10:18

Taleren diskuterer betydningen av taksonomi og sirkulær økonomi i EU, og hvordan selskaper må tilpasse seg for å unngå risiko.

14:18

Endring og transformasjon krever bevissthet, vilje til å avslutte gamle modeller, og bygge en sirkulær økonomi for fremtiden.

18:32

Diskusjonen fokuserer på bærekraftig teknologi og nødvendigheten av sirkulære økonomiske modeller i ulike bransjer.

Transkript

Nemnt i episoden

Sirkulær økonomi

Cathrine Barth er fagleder for sirkulær økonomi i Natural State.

Natural State

Et strategiselskap som jobber med strategi og planlegging.

Systemorientert design

En designmetode som fokuserer på å forstå hvordan alt er en del av et system.

EU

EU er i ferd med å regulere sirkulærøkonomi.

Green Deal

EUs ambisiøse plan for å gjøre EU klimanøytralt.

Taksonomi

Klassifisering av finansielle produkter, som inkluderer sirkulærøkonomi.

Linjær økonomi

Et økonomisk system basert på produksjon, forbruk og avfall.

Sirkulære forretningsmodeller

Forretningsmodeller som fokuserer på gjenbruk, reparasjon og resirkulering.

Frans Timmann

Toppsjefen i EU som sier at de vil la mer verdier med mindre ressursuttak fra jorda.

Celsia

Et selskap som leverer bærekraftsrapporteringsverktøy for bedrifter.

Sustainable tech

Teknologi som er designet for å være bærekraftig.

Shinto-religionen

En japansk religion som ser på mennesket som en del av natursystemet.

Ellen MacArthur

En seiler som ble den første kvinnelige soloseileren rundt jorden.

Bill Mack

En ekspert på bærekraft i byggebransjen.

Lukas Matematikk

En metafor for å forstå at man må slutte med noe for å begynne med noe annet.

Akersgata

Et område i Oslo der mange medier holder til.

Nettavisen

En norsk nettavis som ble lansert på 90-tallet.

Gunnar Stavrum

En norsk journalist og redaktør.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som rekrutterer og bygger utviklingsteam i Bangladesh.

Discovery

Et amerikansk mediekonsern som lanserte HD-TV i 2007.

Adidas

Et tysk sportsmerke som ble dømt for å markedsføre recyclet klær feil.

Rwanda

Et land i Afrika som har forbud mot plastposer.

Handelsmiljøfond

Et fond som støtter miljøprosjekter, finansiert av plastkjøp i butikker.

Kiwi

En norsk dagligvarekjede.

Rema 1000

En norsk dagligvarekjede.

Kate Roberts

En økonom som har skrevet boka «Seven ways to think as an economist in the 21st century».

Donut economy

En økonomisk modell som fokuserer på bærekraftig vekst.

McKinsey

Et globalt konsulentselskap.

Yale

Et universitet i USA.

Banofi Leather

Et selskap som lager lærprodukter av bananavfall.

Chanel

Et fransk luksusmerke.

Atea

En norsk leverandør av IKT-utstyr.

Global Talent Week

En global konferanse for talenter.

Bright Minds

En organisasjon som jobber med bærekraftig utvikling.

Paul Fristvold

En EU-ekspert.

Bryssel

Hovudstaden i Belgia.

iPhone

En smarttelefon produsert av Apple.

Nille

En norsk kjedebutikk som selger billige varer.

Europris

En norsk kjedebutikk som selger billige varer.

Jula

En svensk kjedebutikk som selger varer til hjemmet.

Klaas Olsson

En svensk kjedebutikk som selger varer til hjemmet.

Philips Lighting

Et selskap som produserer belysning.

Skifter

En podcast om innovasjon og bærekraft.

Kjetil og Marissa

To venner som bygde et bærekraftig hus.

Sol og Kvasir

Et norsk IT-system.

Besøket-podcasten

En podcast.

Deltakarar

Host

Lukas

Guest

Cathrine Barth

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

Hei og velkommen til Skipters podcast. Ukens gjest er Cathrine Barth. Hun er fagleder for sirkulær økonomi i Natural State, som er et strategiselskap. Er det det? Stemmer det? Ja, vi jobber med strategi og planlegging. Ja, nettopp. Og du jobber da med...

såkalt systemorientert design og forretningsutvikling for sirkulær verdiskapning for bedrifter, foreninger og regioner. Det var en fin... Jeg kunne trengt en liten komma i den setningen. Jo da, det er kanskje systemfaget som har fått meg fra en linjær teknologiverden til en sirkulær naturorientert verden. Fordi det er systemorientert design. Systemorientert design, hva betyr det?

Det betyr at egentlig alltid en forståelse av at alt vi er og gjør er en del av et stort system. Den koppen jeg holder i kommer fra et sted og skal et sted. Den kaffen som er i koppen har hatt en lang, lang reise. Og i den reisen til jeg får kaffe i koppen så har for eksempel det jeg har lært av det verdikjedessystemet er,

99,3 prosent av energien eller råstoffene i kaffen er blitt borte på reisen. Det er brent, det er kastet. 99 prosent? Ja, ja. Så når du, denne koppen jeg skal bruke, 40 minutter så har denne kaffen verdi før den ikke finnes. Sånn at det er denne erkjennelsen av at, som er ganske flott når vi jobber med innovasjon og nyskaping, at

Det er veldig vanskelig å kanskje endre ett element. Skal du få til noe som kan forandre og skalere, så må du se hvordan det passer sammen med hele systemet. Dette er jo ikke noe jeg kom på av meg selv, men det finnes et fantastisk fagmiljø som jeg oppdaget etter å ha jobbet med teknologi i mange, mange år og var med på den digitale revolusjonen som innholdet mediebransjen gikk gjennom.

SD-TV til HD-TV, og kunne bruke den erfaringen hvor mange alle som var med på det, skuespillerne måtte få ny type sminke, kameraene måtte bli lettere. Plutselig en dag når alle fragmenter og pikseler i et stort, stort milliardsystem som var rigget for en tjukk, svær TV som hadde en helt annen forretningsmodell, plutselig ble det snudd på hodet. Men det var da en av de satellittingenørene jeg jobbet med, Katrine, det tar syv år å endre et system.

Jeg ble nok litt sånn systemjunkie da, og så lærte jeg systemorientert design i et fantastisk designbyrå som jeg jobber med. Det er jo en av være ordet. Det heter integrerte operasjoner og komplekse systemer, det vil si systemer.

teknologi som ikke kan gå feil. Vi snakker om oljebransje, gass, fly, det som er skikkelig farlig. Der sitter det folk og jobber med man-maskin, human interface, empatisk tilnærming. Så du kan spille ut og tegne ut hvordan du kan lage et nytt system for å erstatte det gamle. Er det et poeng at systemet må kunne opprettholde seg selv?

Altså i systemfaget, det er Einstein selv som sier det, at når det oppstår en feil i systemet, fordi systemet er en feil, så kan du ikke fikse den feilen fra det systemet hvor det oppstår. Dette skjønner IT-folk også, ikke sant? Og så var det kanskje hun som ble min engel, Ellen MacArthur, som er en liten legende som er så flink å bruke bilder og metaforer.

Hun er jo en seiler, og hun ble første kvinnelig soloseiler. Hun gjorde det rundt, og når hun hadde tatt jorda en gang, så skal hun ta verdensrekorden. På 74 dager forteller hun alt hun tenker på, når hun sitter i den bitte lille båten ute der, helt alene, borte fra alle systemer og inne i natursystemet. Så skjønner hun at alt vi har, alt vi gjør, er bare som den lille båten. Hun ser på himmelen og havorisonten som er uendelig, så noen ting forandrer seg aldri.

Nesten aldri, og noen ting er i kontinuerlig endring, og så sitter hun og ser på land, og ser bare alt med at det systemet er feil. The system is broken, we have to make a new system. Og det var kanskje en sånn litt sånn mektig setning som berørte hjertet mitt, og tenkte, ja, men shit,

Kanskje sånne som meg kan brukes i klima- og miljøsaken, med nettopp systemtilnærming. Men er det klima- og miljøsaken, handler det egentlig om om vi skal overleve som mennesker, eller ikke? Er det eksistensielt? Først og fremst handler det om naturens overlevelse.

Jeg synes det er utrolig interessant å prøve å lese inn menneskehetens herskedømme. Når begynte vi å trå ut av naturen, ta kontroll over den, og så revigere den, og så ødelegge den, og så destruere den. Det er den destruktive faktoren. Jeg tror ikke jeg skal bruke så mange minutter på den med human factor i dette, men human factor er superviktig for tilpassning.

Jeg har en fantastisk kollega i Natural State, vi er nydelig komplementære, og han minner meg om at han har 13 bedrifter i Japan, og han gir meg trua på at entreprenøren og innovasjon skal løse oppgaven. Vi ser, da har du sjans til å se verden fra et annet sted, du kan lage noe på nytt, du har ikke teknisk gjeld, eller du har ikke en gammel kultur du må endre. Han er

supergod på å implementere, men det er også hans evne til å minne meg på at Shinto-religionen i Japan er eneste av storeligionene hvor mennesket er en del av natursystemet. Alle de andre storeligionene som har vært med å forme tankekapasiteten og vår spirituelle kapasitet, den grad man ønsker å være en del av det, så er det at mennesket skal rå over naturen og rapporterer til noe vi ikke har sett eller vet om finnes, og det er en idé om en gud.

Sånn at det er jo det å utfordre de tankemønstrene da. Sånn at når du sier om det poenget er menneskets overlevelse, det kommer vi ikke til å vite noen ting om, men det er jo veldig vondt å se hvilke valg mange mennesker, eller noen mennesker, jeg begynte å fikk noen fortellinger siste uke, det kan være som ikke ønsker å lage barn, for vi tror ikke på en fremtid.

Vi som har barn får bare jobbe for å lage den fremtiden som er mulig. Fra filosofi og barn til hardcore business. Nå er det jo snakk om bærekraft overalt, og man må bære bærekraft, sirkulære, nye forretningsmodeller, etc. Må man det? Hva er det som skjer nå?

Det som skjer nå, det er at det vi trodde var riktig i et nesten over 200 år gammelt økonomisk system, hvor industrialiseringen, vi har hatt masse produsere, masse uttak, greide, og aluminium var sjelden, og jeg kommer fra Kongsberg selv, har fortalt sølvhistoria i 400 år. Så den reisen av materialverdi og mulighet for å ta og bruke, og så har vi et forretningsmodell som gjør at

meningen med linjære økonomien er nesten hedonistisk sagt å produsere mest mulig avfall, fordi ting skal ut av kretsløpet, for da kan vi bruke arbeidstiden og verdien av arbeidstiden vår på å kjøpe mer.

Så det er ikke rart at vi tror det er sant, men når det kommer sirkulære forretningsmodeller, og jeg synes det var superspennende, når jeg begynte å liksom, oi, her er kanskje mitt språk og din metode, for vi hadde jo jobbet med digitale forretningsmodeller som låne, leie, dele, leasing, altså denne at vi bruker, og jeg behøver ikke eie en svær motorklipper hvis jeg trenger den to ganger i sommer, altså denne eiermodellen da, så

kan gjøre at vi kan ha høyt velferdsnivå med lavere ressursuttak. Og det er ingen vei utenom. Jeg følger EU-bildet nøye, for jeg savner veldig denne råe, grunnleggende erkjennelsen i forbrukslandet Norge, hvor vi har mest avfall per capita etter covid. Nå går forbruket opp igjen kjempebra. Kunne vi skrudd oss inn på en annen måte?

Frans Timmann sier det veldig klart, og det har han gjort i mange år, toppsjefen i EU, og som bare, vi skal la mer verdier med mindre ressursuttak fra jorda. Det er det det handler om. Og de sirkulære forretningsmodellene har vi begynt å trene på lenge før det het sirkulært, men det var delingsøkonomien og nabobil og det har vært en svær, svær utviklingsbølge i to-ti år som gjør at jeg tror nettopp i Norge, eller Norden da, har vi sjans til å

endre dette, ha god lønnsomhet i sirkulære forretningsmodeller uten at transaksjonskostnader blir forhøyde? Men må man, altså som en bedrift, må man forholde seg til dette her? Eller kan man la de som er disse hippiene som er opptatt av disse tingene gjøre dette selv, og så fortsetter vi som før? Eller er det ting som skjer nå som gjør at du ikke

Kan det overse det? Jeg tror at har du ikke en plan for dette, så kan det godt være at du ikke har et marked om tre eller fem år, fordi markedet gjennomreguleres en hurtigtakt uten like. Hva er litt om det? Det er kanskje derfor det er litt sånn marshmallow rundt hodet, for vi sitter ikke så tett på EU som lager dette skjer nå. Vi er midt i en 15-årsperiode, altså 2023, der syv år siden EU begynte dette åpnet,

og de har jobbet supergrunnig, og de har syv år igjen til den skal være gjennomført. De lagde en trestegsplan, som er vanlig i utvikling og innovasjon. De første fire årene var closing the loop i det, hvor de bare undersøker og gjør innsikt på nøkkelsektorer. 2019 kom det som vi kanskje traff oss i Norge, for dette kunne vi oversett å forstå, men det ble plutselig berørt for vi er i Østland.

Så du kommer inn, sakte men sikkert, og det er Green Deal. I Green Deal fikk vi ord som taksonomi, som vi har hørt om i to år. Da kom plutselig sirkulærekonomi inn. Hva betyr taksonomi? Taksonomi er jo egentlig bare klassifisering. Det er jo ordstammer. Det er et måte, altså i biologien, Karl von Linné har ordstammer for bregneplanter og bringebærplanter. Og i taksonomi så har du, og i EU så er det hvilken klassifisering

som finansbransjen kommer til å godkjenne og putte pengene og investeringene, og ikke minst investorer. Det finnes veldig svake finansinstrumenter for sirkulær økonomi, for den har en annen konstruksjon. Men heldigvis er den taksonomien som ble lagt ut av EU, det er vel to år siden,

som sier at dette, alle investeringsprosjekter, må gjennom en av disse seks klassene, og noe heter klimarisiko, og noe heter hva, men en av de seks, altså nummer fire, heter sirkulær økonomi.

Man må ikke oppfylle alle i sex, men man må i hvert fall oppfylle en eller to eller noen av de, sånn at som bedrift som skal være i markedet og ha forsikringen i orden og kundene ha tillit til det, så må du i hvert fall, altså det beste, om du greier å sjekke på alle, da kan du leve lenge og lykkelig kanskje 100 år i landet liksom, for da er du fremtidsklar. Men det er veldig tydelig signal, samtidig så er det litt fremmed språk. Hva blir et eksempel på et selskap som ikke oppfyller seg tingene i dag?

Det som skjer nå, jeg føler vi er litt sånn internet 1994. Jeg kan ha hørt om det, jeg kan ha sett det. Det som skjer med et selskap som

ikke engang har begynt å se på dette, da vil jeg sagt snudd på det, da vil jeg sagt du har skyhøy linjær risiko. You're in a linear lock-in. Fordi da sitter du i et forsyningssystem og en verdikjede hvor du oppstrøms, altså de som selger, er du i restaurant, altså du lager sportstøy da, eller du lager bildekk, eller solbriller, altså alt, alt

kommer fra et sted og skal et sted. Så hvis du ikke har orden på hvor råstoffene i solbrillene eller vaderomsflisene kommer fra,

så har du linjære risiko for at produktene dine risikerer å bli regulert. Men det som er superspennende, det er at du får et ansvar selv. For når jeg har solgt deg inventaret, og du har kjøpt et superdyrt baderom, hvis jeg ikke har kontroll på hvor skal disse materialene gå, har jeg en retorordning for dette, eller jeg selger superkule baderomsfliser, jeg kan smelte de om, og neste gang når det ikke er det, så kan de bli til noe annet. Så det er liksom det materialene er framtidsklare.

Da er du egentlig klargjort, men hvis du tror at dette må kunne løse seg selv, dette avfallsproblemet knuser i, dette kommer til å komme svigende. Kan man si at disse, var det seks ulike søyler? Ja. Kan man si at hvis man oppfyller de seks søylene, så er man som 100% sirkulær? Ja, ja, ja. Og så hvis man bare sånn, sånn Lukas matematikk da, hvis du fjerner en, så er det liksom...

74% linjær. Ja, og det som er spennende med de, er at egentlig alle hører sammen. Det er ikke sånn at du kan si den, eller den, eller den, eller den. Og jeg kommer vel fra den delen av Røsla, som jeg tenker sirkulære, hvor vi henger sammen med absolutt alt. Fordi at, en av disse heltene, Bill Mack, Donnie, ja, ikke sant? Det er så viktig med sånne som egentlig

kommer fra forretningsfag, og han er byggebransjen supernestor, men det er jo gyldig for alle sektorer at hvis du designer for sirkularitet, så har du tatt bort 50% av utslipp, altså du kan designe bort avfall, du kan designe bort klimagasser, du kan designe bort sånn at det handler ikke om hvordan du løser avfallsproblemer, for da er det for sent. Når vi begynner, hvis du er en oppstartsbedrift eller en virksomhet i endring som sier ok, nå skal alle produkter og tjenestene våre

designet for sikker klaritet, da har du gjort en bevissthet som sannsynligvis oppfyller du i hvert fall to, tre eller fire av de andre uten at du må snakke om liv i vann eller om ...

Jeg merker engasjementet ditt. Du klarer ikke å... Så vi må bare... Det er like Lukas matematikk. Hva er det enkleste enkle i dette her? Det enkleste er at du må slutte med noe for å begynne med noe annet. Og jo mer du tjener på noe, jo vanskeligere er det å slutte for å begynne med noe annet. Og derfor, jo fort

Hvertere, det er ikke sånn at det er ordtak som sier beste tiden å plante tre på var for 30 år siden, men den neste beste tiden er i dag. Ja, for eksempel. Så det er egentlig bare å komme i gang. Hvis du er på en linjær modell, så må du også på en sirkulær modell, men det er ikke gjort over natta.

Nei, det er ikke gjort over natta, og det er kanskje derfor det er artig å se på. Det er ganske mange i Norge som har vært gjennom denne type transformasjoner før. Endring og transformasjon. Hva er et eksempel på det? Altså mediebransjen. Alle som har trøtt i Akersgata, eller jobbet med film, eller TV, eller kultur. Fundamentale endringer i bransjen som endrer rammeutgang. Strukturen, det du var god på, musikere, altså...

lansere en ny plate for 20 år siden og plutselig etter to år så er hele utrolig interessant. Jeg prøvde å lære hva skjer når fundamentet blir borte i det du trodde var safe som kjerker. 100 år gamle forretningsmodeller blir borte på to år og det som har slått meg er at mens det først begynner å romme deg, så er det mye lettere å ty til det vi gjorde før enn å prøve seg på hva som kommer etterpå.

Og jeg synes kanskje det er derfor det er spennende det som skjer nå, for det kommer noe etterpå, eller så skjer det ikke. Det er noen ting du ikke kan stoppe. Så det er jo det, og der mener jeg grunner og innovatører, de er klargjort for det, for de forbereder seg på å lage noe vi enda ikke vet hva som er. Ja, og de har ikke noe gjeld

Nei, nei, nei. De har ikke noe teknisk gjeld, de kan jo starte fra scratch. Ta nettavisen. Den dagen nettavisen kom ut og skulle liksom bare snakke om det var latter og spetakel. Altså nettavisen.no? Ja, ja. Heldigital nettavis på 90-tallet. Hvor jøk går det nå å være, og hva tror du papirsjournalistene syns om dette her? Å, det var billig, og det var tarvelig, og sånn og sånn.

Nå sitter noen Gunnar Stavrum der, og han startet uten 150 år gammel avishistorie, hvor makten ligger hos distributørene, og tellekanten er forskjellig når du kan starte fra null, eller når du sitter med kulturell gjeld og teknisk gjeld. Så man må egentlig se for seg en sirkulær økonomi fra dag 1, og bygge på toppen av det. Da har du både et effektivt produkt, eller et effektivt tjeneste,

men den er også mer eller mindre framtidssikker i, altså ikke sikkert noen vil ha produktet, men grunnlaget. Du kan se den som en del av et system. Ja, og så kan det tenke seg å ta syv år før du slår gjennom, og det er dette som er dødens stall og grunndernes helvete og alt sammen, men dette må komme. Og derfor tror jeg veldig på markedet. Hvordan kan markedet brukes, og markedsmekanismene brukes? Hvordan kan

det være reelt behov, og at vi ikke skjemer, men som grunner tror jeg det er superspennende å gå inn den døra, for vi har akkurat nå litt sånn arbeidstid før dette plutselig må skje. Så den som legger seg på været nå, ligger foran, kommer til å kanskje bli en Gunnar Stavrum da, og være den som var først på det neste. Og det er veldig masse spennende utfordringer

ting som må skje. Men tenker du, for det er forskjell på det å lage en business på sirkulær økonomi, for eksempel, du har jo en kjente til Celsia, som er et selskap vi har skrevet mye om, de driver med sånn bærekraftsrapportering, et bærekraftsrapporteringsverktøy for bedrifter som må rapportere på bærekraft. Som er sånn, ja, fordi det kommer direktiver, så må du rapportere på det, og da er det et verktøy som hjelper deg med det.

Jeg kaller det sustainable tech, som handler om akkurat dette her, versus produkter og tjenester som egentlig ikke handler om hvor essensen er sustainability, men hvor tjenesten må bli en del av en sirkulær modell. Forstår du hva jeg prøver å si? Jeg prøver.

Nei, det er noen selskaper som går direkte inn og skal løse sustainable ting for andre. Og så er det andre som for eksempel selger t-skjorter. Ja. Ikke sant? Målet deres er ikke å skape en bedre verden i seg selv, det er å selge t-skjorter, men de må gjøre det på en måte som gjør at verden ikke blir dårligere da.

Dette er superviktig, for jeg tror at de gamle bransjene, altså siloene, sektorene, og når jeg begynner å snakke om det, så ranter jeg vei, og jeg kan være ganske caps lock og utestemme byggbransjens evne til selvtransformasjon eller tekstilbransjens. Jeg tror at det legget som ligger der, selv om de er ressursbrukere og selgere, så tror jeg at de du snakker om nå, det er tjenesteleverandørene, kompetanseleverandørene, IT-sektoren, transportsektoren, du tror ikke at det er de, men dette blir

nøkkelbærerne da. Å få hjul på sirkulærekonomin, og få den fordi at, og så har du tech-gjengen, så jeg hadde hele dags seminar på CTO-treff med de største business architecture, ERP, var liksom bare drønn fra gamle dager. Og så bruker de en hel dag, og så har de ikke sagt dette ordet bærekraft.

Og så ble jeg bare sånn, ja, men hvis vi skal, det er litt sånn designet for sirkularitet, eller begynner å snakke om sirk-tech, eller søst-tech, eller whatever, men det er liksom, kall det hva du vil, men nå har du ikke den liksom hashtaggen med deg, og så føler jeg det er som, og jeg var jo med og ledde Sol og Kvasir på sluttet av 90-tallet, så det er liksom sånn at en gang så hadde man en diskusjon om, og dette var gøy da, utviklergjengen tenker annerledes, men det er så

Derfor trenger vi forskjellige typer tenkninger når vi skal lage noe som folk mest vil ha. Og det var en veldig artig diskusjon blant utviklerne og designerne

om det var nødvendig med et søkefelt på Kvasir, kunne man ikke bare skrive inn URL-en liksom? Og den anekdoten, hva var det å fortelle disse tingene? Nei, det skjønte jeg ikke. Ja, så tenk om du hadde, for du kan bare skrive inn URL-en til dit du skal. Ja, men det er ikke poenget at du skal søke, etter hva du la. Men man skal lage en forside på Kvasir eller Google uten søkefelt. Ja, ok.

Det er sånn jeg føler metaforen min er at hvis du driver med teknologiutvikling eller planlegging, planlegger et system, alle fagområder, eller rapporteringssystem, hvor du ikke skriver inn bærekraftsfaktoren i selskapet ditt,

så mister du en vanvittig kundemulighet, og da kan det være at du ikke, altså da havner det i blindsona di, fordi du ikke setter det først. Sånne selskaper, de kommer til å være avgjørende for at systemstøtteleverandører kommer til å være superviktige, at de leverer på høyt prestasjonsnivå her da. Ja, for jeg skulle justere et spørsmål. Hvis vi skifter jobb, men vi er nettavis, altså hvordan...

Vi lager jo ingenting. Vi lager ikke noen ting du kan ha på deg som ødelegger. Vi sitter og jobber på datamaskinen. Hvordan kan vi bli mer sirkulære? Det er mange grunner som jobber med en digital... En spareapp, eller de jobber med ting som... Det er et digitalt produkt.

Altså, hvor... Det som er gøy, altså, det er jo, jeg håper å si, ressurser kan jo ha verdi som et produkt og et marked, og så kan... Sannsynlig så bruker dere veldig lite. Dere bruker ikke arbeidstøy og kjeledresser, eller trenger en traktor for å jobbe på jobben, liksom. Ingenting. Ikke sant? Så da er det fysiske materialavtrykket som er kanskje det som

prøver å lage et språk for det, men det headsetet ditt da, kan du gjøre noe, er headsetet ditt, er disse skumdåttene på øra, er det i et plastfossilbasert material, da kan det være når du velger teknisk utstyr til deg og team og redaksjonen din. Ja, for vi kjøper mye. Det tror jeg på. Så hvordan kan dere endre deres leverandørskjede til å si, jeg vil at dere skal ha

full materialkontroll. Er dere et selskap som tar ansvar for materialene når vi er ferdige med denne leasingperioden, håper jeg, kanskje, på PC-ene deres? Og hvordan kan de tingene som åpenbart er karbonbasert, eller sånn plastbasert, kan dere da

prøve å bestille fineste headset som har regenerative materialer, eller har disse materialene vært et annet sted en annen kretsløp før? Ok, for å stille et motspørsmål til det da, så la oss si at jeg som daglig leder da, har nok av ting å tenke på. Jeg orker ikke å forholde meg til sirkulariteten i datamaskinen. Hvorfor skal jeg bruke tid på det?

Nei, og det kan godt være du ikke trenger, eller behøver, eller kanskje spiller ikke noen rolle, liksom. Kanskje er det de der åtte timer haslet, har du heller lyst til å bruke på kollegene dine enn på en drittleverandør, liksom. Ja, eller hvordan hjelper det meg å være...

Jeg vil jo tenke som redaktør og som journalist og som kompetanseutvikler. Gud hjelper meg, er det noe vi trenger nå? Så er det sylskarpe journalister som forstår og bruker samfunnsmakten sin, fjerde statsmakten sin nå, på å stille spørsmål ved systemer som brister.

Så kanskje ved at du selv setter deg, og dette er sånn design feel the pains til deg, bruker en sko, sånn at da du kjenner på smerten ved at jeg får faen ikke til å få tak i produkter hvor jeg har full naturkontroll, så kan jeg faktisk få noen ideer. Jeg kan få på plass tre nye saker. Det trener meg til å stille nye spørsmål. Og jeg går rundt og sånn, dette her var først.

Jeg har ikke sånn bærekraftspinn, for jeg prøvde å finne ut om bærekraftspinn, hvor de kommer fra. Om den selve pinnen er bærekraftig? Ja, du vet hva folk har på jakka. Og hvor mange tonn med sånne fargeknapper går folk til å ha på jakka. Det er fint, og det har kanskje jeg aldri sagt før. Første gang jeg var i Arndalsuka hadde jeg også lyst på en pinn, men så tenkte jeg, hva kan jeg gjøre?

Så jeg brukte, og det tok noen uker nesten, det er bare et enkelt symbol, men jeg tenkte det er et livets tre-symbol som jeg synes er pent, for det er et rettsløpstegn. Dette ser ut som en forvokst ol-logo. Ja, den er litt OL-pinaktig, det er en sirkel i midten og seks sirkler rundt.

Er det guld? Nei, dette er bransje, men det er poenget med denne bransjen, det er at den har vært i kretsløpet før. Så når jeg skulle ringe sånne merch-greier, at jeg ikke kjøpte mer søppel og dritt som ble borte, så tenkte jeg, kan dere levere en jakkepinn og et par stykker og trykke på bunken, men kan du garantere at materialet har vært i kretsløpet før? Og det var det ingen av disse merch-greiene som hadde peiling på.

Og så gikk det en uke, og sikkert to, og plutselig var det den som ringte tilbake. Du, jeg kunne ikke la være, jeg måtte teste, og nå har vi funnet den. Så kult. Og da produserte de opp en special made jakkepinn med hvor jeg vet materialet har vært i kretsløpet før. Og da blir det en historie jeg kan dele med deg, og uansett hvem som hører på nå. Åja, er vi i minibankkortbransjen, kan vi bruke plast eller noen andre materialer i disse plastkortene? Kan disse chippene

Tenker du noe som ideer til journalistiske saker? Ja, ja, ja. Og jeg er med på den, delvis i hvert fall. Men målet er jo ikke da nødvendig at vi er så sirkulære og bærekraftige, men det er fordi vi tenker at noen vil lese det. Interessant. Ja, men samtidig så setter du for at ingen blir sirkulær over natta, du setter i gang en prosess også hvor...

Men kan jeg komme et argument som er til å forføre? For jeg tenker på det. Hvis du vil tiltrekke deg til de beste folka, så må du ordne synsakene. Da må du leve som du ... Practice what you preach.

Og hvis du kan si at vi skal være tilnærmet 100% sirkulære, alt vi kjøper innom materialer, alt vi gjør er gjennomtenkt sirkulært, så gir det mer mening for de flinke folka som er opptatt av mening å jobbe hos meg, for eksempel, enn å jobbe hos konkurrenten som ikke tenker på disse tingene.

Vi har en leveregel som er at det lønner seg alltid å være på lag med fremtiden. Selv om det ikke lønner seg i dag, så lønner det seg. Jeg har bare et eksempel. To gode venner, Kjetil og Marissa, de har bygd et hus. De er veldig miljøorienterte. Dette er en stund siden nå, men de bygde hus med...

vannbordvarme, bergvarme og solceller på taket. Og det er sånn som folk, mange folk tenker ikke lønner. Altså for noen år siden, så var det mange som tenkte at det lønner. Kan ikke regne det hjem.

Men nå kan de le hele veien til banken, fordi det som skjer er jo at det er voldsomme energipriser. Det henger jo også sammen med hvor vi går, med verdenssituasjonen, etc. Men poenget er at hvis du tenker fremtidig i det du kjøper, så kan du være relativt trygg på at det vil lønne seg over tid. Du vet ikke helt når det vil slå til, men

utviklingen tilsier at det kommer til å slå til på et eller annet tidspunkt. Bare sånn. Det er ikke alltid det er korrekt, men det ligger noe med å være på lag med fremtiden. Du er absolutt spot on, og den som liksom kunne vite hva fremtiden er, det er jo, holdt på å si, sånn er det bare å være menneske, men det å forstå

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men det er ikke så mye du kan gjøre.

Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. TV-bransjen og filmbransjen, så var det ikke det å lansere en ny storfilm. Nå går jeg rett inn. 7. januar 2007, så er det...

Discovery som tar råtta på egentlig hele HDTV-løpet, for dette kommer til å ta 10 år, 20 år, 30 år, og det blir så dyrt og så mye investeringer, og hvem er først ut, og masse forhandlinger. Og plutselig sier du, fra i dag skal alt vi gjør være HD-klart. Fordi hvis ikke, eller så mister vi longtail-inntektene våre, for det er det som faktisk holder lagret vårt i gang.

Og den som ser den tipping point der, og nederlandske banker, de sa, jeg snakket med en bankchef et par år siden, de sa etter 2023 så finansierer vi ikke vi dette og dette og dette. Hvilke lov er det som får dere til å liksom si det? Nei, vi trenger jo ikke lover, men vi vil jo ikke at porteføljen vår skal miste verdi, og det er vårt ansvar som bank

Og dessuten, så det er fordi de som har så mye jobb å tenke langt frem i tid, for eksempel eiendomsbransje eller bankbransje, hvis ikke de har sett, altså din jobb er å levere en god sak hver dag, det er ikke om du skal ha gode saker i 2038, men noen skal faktisk nå planlegge verdier i 2038, og vennene dine som bygger hus, de kommer til å ha superutdeling for verdier.

Den ekstra investeringen, det var å være først ute da. Kultur og folk, altså tankemønstre er i endring. Du får ikke lurt en ny generasjon inn i gamle tankemønster.

Det var super, jeg var på kulturrytring tidligere, nå åpningen der, og så var det ei som hadde vært på ungdomstreff. Hvordan de skal forberede seg på fremtiden, og det er ganske rå stemmer som kommer. Nei, altså, de må bare dø. Jeg sitter med en generasjon som har fete jobber, superkunnskap, og gjør absolutt ingenting.

Jeg skjønner jo at desperation til de som vet hva som må skje, må det ta lang tid, eller kan vi bare begynne? Men du nevnte disse tre fasene til EU. Først planleggingsfase, som vi har vært igjennom, og nå er vi i en klargjøringsfase, er det det? Ja, klargjøringen. Det er jo Green Deal. Og hva betyr det? Hva gjør vi da?

Det betyr at da går lover og regler ut, direktiver, det betyr at vi kommer til å få produktansvar, altså det kommer insorteringskrav til produkter, man må rapportere på hvor kommer produktene fra, det kommer krav til materialpass, sånn at du kan faktisk spore og aggregere data, hvor er det det finnes?

Og iPhone er jo superinteressant. 78 av materialene i denne her består av materialer som jorda har knapp råstoff på. Sånn at det er klargjøring av næringsliv og bedrifter og bransjer til det som kommer, som starter i 2024, og det er implementeringsfasen. Og da kommer det til å gå fort, fordi i implementeringsfasen er det ikke bare at dette bør skje og regles, men da blir det jo forbud og, holdt på å si,

Og den som ikke har klargjort seg da, den må stå. Og det er dette som blir ganske spennende. Men du, for eksempel, Nille. Ja. Eller sånn rust, eller bare sånn rælebutikker. Ja, som selger billig ræl, som er billig da. Det er jo fint, men det er ræl. Hvordan går det med sånne?

Superspennende. Håper vi tar gjerne kontakt. Vi kan jo gå gjennom dette sammen, fordi det er jo ikke meningen at de gamle kunderne... Det er ikke meningen. Nille-sjefen her på Besøket-podcasten er veldig spennende. Poenget mitt er... De som lever og selger mest mulig ting. Ja, som europris. Jeg håper og tror at det sitter noen på bakgrunnen og klargjør seg.

Det skal jo være mulig å kjøpe verandalykter og halloweenpynt. Men kanskje få din annen forretningsmodell. Jeg sto akkurat, og en av foreldrene mine har vært i flytting nå, og så står det med alle disse jula sine pappesker. Så først har du kjøpt det, og så skal de på brøtten, altså på søppelen etter flyttinga.

Men jula skal jo leve av noe de også, ikke sant? Men hva kan jula gjøre da for å kanskje, så var det sånn, men kan du lage flyttekasser som varer, så du kan planlegge for at disse kan brukes minst ti ganger, og så har du kjøpt flyttekasser for 500 kroner uansett, så kan du heller lise leie disse flyttekassene, og i stedet for å sende til på bratten, så kan det faktisk være... Tenk deg å være sånn, så mange flyttekasser du bare ønsker for 500 kroner.

For eksempel. Og så må vi få det tilbake når det er ferdig. Og du kan ha det i 60 dager. Ja. Ikke sant? Og så kommer det til oss, eller vi kan til og med hente det hos deg, så du slipper at du hopper seg opp i garasjen. Og her er det arbeidsplasser, her er det verdiskapning over tid, her er, jeg håper å si, jeg elsker jo nummer, altså den der nummersorteringen på Klaas Olsson, det er så nydelig sortert, men hvordan, hvis hver av de produktnummerene hadde vært en sånn

Ta det og kom tilbake. Og så har de til og med en del av, og det er de nye yrkene da, det er jo tjenesteyrkene og tjenesteleverandørene det her. Men vi snakker jo, ja, det er min skyld da, men vi snakker jo mye om fysiske ting. Det blir jo fort en snak, for det er jo, naturen er jo fysisk, men tilbake til det sånn digitale, er det noe sånn, for digitale produkter og tjenester, er det noen sånn, kommer det noen krav der også? Kommer det noen krav til sånn, når du skal kjøpe inn ting, for eksempel, eller hva er det?

Jeg skal møte Paul Fristvold nå i ettermiddag og snakke om det for å få en liten overblikk på hva som kommer. Han er altså en EU-ekspert, er han ikke? Ja, du må invitere han.

glede å lytte. Mine venner, Kjetil og Marisa som bygger hus, de har faktisk jobbet sammen på ord. Det var veldig gøy, for jeg har jobbet mye med politikk, men jeg har jo ikke, det er jo litt statsvitter, men da jeg skjønte at dette kom i 2015, så tenkte jeg bare, jeg har ikke peilen på hvordan det skal gjøres, men da tørte jeg å gjøre noe. Jeg var veldig modig, jeg tørte å ringe til Bryssel-eksperten på Frisvold og spørre, kan du holde utkikk etter hva som skjer? Så det å ha en som satt midt i endringen og har holdt

nøye utsikt. Men det du spør om, det er digitalisering og... Nei, jeg vil mer sånn digitale produkter som egentlig ikke har sånn fysisk fotavtrykk. Som for eksempel hva da? ERP-systemet, konferansefolkene dine da, de som lager et regnskapssystem. Har de noen krav? Ja.

Ja, det gjør de. Og det er veldig gøy å se de som allerede ligger foran, sånn at jeg får lov til å kikke litt bak gardinene, for eksempel også Atea. Så sitter de og lager helt fantastiske, litt sånn bleksprut-aktige sløyfer, liksom...

Tallene på tastaturet ditt er fra et blekk som kommer derfra opp i rinnelsen. De er jo en av store leverandørene av IKT-utstyrt og offentlig sektor. De trener på å ha fullstendig materialkontroll på alt de har ansvar for ut til sluttkundet. Når dette kravet kommer om det blir obligatorisk, det er vel sånne ting jeg skal prøve å tømme hodet til påhold for, men selvfølgelig gjør det det.

Så hvis jeg forstår... Det kommer til å se ut som noe annet, og det er da jeg tenker, hvis alle forestiller seg at du har et materialpass, da. Og så tenker jeg, må vi ikke gjøre materialpasset så innmari skummelt, for når du kjøper en liter melk, så har du en sånn barcode, og når du kjøper klær, så har du en vaskelapp i nakken. Så jeg fatter og begriper ikke hvor vanskelig det er å tegge og treise dette materialet, som vet hvor lenge har denne skjorta vært i omløp og sånn. Så dette tror jeg kommer til å bli like...

standard som vaskelappen og balkoden når vi bare har knekt det liksom markeds... Men hva er sånn tracer? Nei, utfordringen nå er at det er ingen sitt ansvar, for det faller imellom og snakker vi med digitaliseringsdirektoratet i staten de har ikke fått noe tildelingsbrev på dette, og jeg snakket litt med Brønnøysunderegisteren skal dere liksom fangste samfunnsdata eller materialdata

og hvordan kan vi treise varer og tjenester inn i landet, og så aggregeres det, kan vi telle materialer som vi teller mennesker, materialereisende mellom bransjer, det er super, men det er ikke noe krav hvordan dette skal styres og drives i dag, men det er kanskje derfor det tar tid da. Men hva gjør man da, hvis det ikke er noe krav, altså hvordan begynner man, altså la oss si man er en gründer eller et selskap, og så skal man ønske, man ønsker å,

bli sirkulær før man blir tvunget til å bli det, eller blir tvunget til å dø da. Så hva er stegene? Hva gjør man? Du risikerer at du bommer for du løser feil problem, ikke sant? Eller så kan du for eksempel si at jeg har lyst til å bli den som skal treise materialene, så jeg kan prøve å lage den kippen som faktisk da begynte å treise fiskeholdbarheten med denne artige lille temperaturgreia som plutselig gjør at du kan være med å forandre markedet, fordi i

Det må være et enormt potensial i markedet. Ja, så i mangel på krav, så kan du klargjøre å gjøre noe som skaper tillit til produktreis og produktinnhold som markedet tror på. Og du kan risikere å være en av de første som faktisk løste koden. Men bare tenk på sånn, nå skjer det en voldsom forandring, og det må jo være mange businesser man kan bygge på det. Fordi at alle, altså hvis du endervenner rammebedingelser for selskaper, så har de masse problemer som de må løse. Ok.

Selv er det et eksempel på det. Man har jo tilbytt noen reporteringsverktøy, for de vet at man må reportere på ting. Men det må jo være masse muligheter for grunnerne her. Det er akkurat det. Når du ikke ser dit alle ser, hva må vi gjøre å reguleres? Men jeg har en sånn inndlingsgrunner, en ettergjenalig modig, og vi var med å arrangere første gang Global Talent Week, så hvordan kan vi få talentsverdenen rundt til å løse dette problemet?

og så hadde vi forskjellige år, var det fire bærekraftsmål, og så neste år blir det fire nye, så det kunne vært gøy å se på dette her sammen, hva trenger talenter som skal ut i markedet? Og det var 150.000 påmeldte, og i den kategorien jeg jobbet med, som da var sirkularitet, det var så spennende, Bright Minds fra Singapore, og noen fra Calcutta, og så var det hun som...

hun som nå er den som er min sånn tagg da, hun er avhopper fra McKinsey, studert ved Yale, og plutselig så har hun liksom sett at hun sitter jo selv, og hun er opprinnelig fra India, og så har hun sett denne, når du vet hva er problemet for bananbransjen, og dette treffer alle bransjer, å produsere et tonn bananer, genererer fire tonn banana waste, og da snakker vi ikke om bananskal, da

Da snakker vi bananekrops, og hva snakker dette om produksjonssted og brinnelseslandet? Og det er også en annen fun fact som jeg ikke visste at banan 3 lager bananer bare en gang. Det er ikke flere sesonger. Ja, en gang i sånn evvel. Ja, så når vi har fått bananstokken inn på Kiwi, så er praksis at de brenner alt. Denne kroppbrenningen ...

lager et utslippsproblem. Og 1 tonn bananavest lager 4 tonn bananavfall. Hva er de 4 tonnene? Og i bioskjermen kan du lage hva som helst av hva som helst. Og det har hun også lært.

Så hun har laget et fantastisk lærprodukt som er Banana Leather. Så hennes grunneselskap, Banofi Leather, det ser ut som krokodillskinn, altså det kan være stater og vesker, og hun drømmer om at Chanel skal lage en Banofi design. Hun kommer til Norden i løpet av høsten, så skal vi se om vi får henne innom...

Innovation Week eller noe sånt, men det er denne tilnærmingen at naturen har jo ikke avfall, kan vi ikke begynne å tenke på, se på alt det skreppet som lages, så

Enten må vi slutte med det, eller så må vi omdanne det til noe annet. Og jeg er helt sikker på, og det som hun gjør, hun forandrer også forretningsmodellen, så hun betaler jo bananbønnene for å kjøpe denne wasteen deres, i stedet for de har et kostnad- og utslippsproblem. Så fjuler hun en forretningsmodell hvor hun deler og sprer og lager et nytt økosystem rundt dette. Ja, for det alternativet var å brenne det. Da vil de eventuelt brenne penger da.

Ja, ikke sant? I en sånn økonomi, og hvem vil brenne penger? Det er verdier da. Skjønner, ok. Men hvis vi skal prøve å oppsummere litt da. Det er åpenbart mange muligheter innenfor dette spaceet.

Men det kan være smart å være på lag med fremtiden, for å sitere meg selv. Lukas Matematikk, ja. Ikke sant? Dette. Å være i forkant. Hvor finner man ut av hva man bør fokusere mest på? Hva er de tre tingene man kan gjøre som har mest verdi? Det er litt det du snakker om kultur her nå. Dette handler ikke bare om materialer, men mennesker.

Og det er nesten sånn, og så har jeg spurt sånne flinke fagfolk, hvor begynner man å være en perfekt strategiprosess, og hvor starter man, og hvor slutter man, og når vet du når du er i mål. Og så kommer liksom en av de litt sånn savvy nederlendere, go where the energy is. Altså der er det mye motstand, bare dråp det, men prøv å se rundt deg, og så er det kanskje å finne sin egen motivasjon, fordi av og til, det er ikke så innmari vanskelig, hvis man skal, jeg skal være litt sånn

fagnerd som sier det er IT-folk og marinbiologer som catcher sirkulariteten først, for de kommer fra havet er grenseløst, og det samme er IT-systemer, så det å akseptere at det er no boundaries, det er hardt når du er i silo-system og kommer fra en en bransje. Så man begynner egentlig også å se på, og så er verdiskapen ingen skjer imellom, så det kan være hva har jeg lært fra der hvor jeg er, hvilken nøkkelparatbiten har jeg med meg?

Jeg kan ikke bli marinbiolog, for det er jeg ikke, men jeg måtte sette sammen min kunnskapspakke og bruke forutsetningene, og så må du bruke dine. Jeg tror det å klargjøre seg selv er steg 1, å finne sin motivasjon.

Og så tenker jeg at det gøye her, ting må ikke være så stort, begynn lite, bitte lite. Kan du lage, jeg har en drøm om å lage dunbarna, kan jeg redde alle de gamle dundina, skal vi lage dunklær på, i stedet for at disse duna skal brennes. Når du ser på noe lenge nok, da,

Den der 50 timer, hvem er det som sa dette her? Du har sett problem på en time. Bruk 55 minutter til å se på problemet før du begynner. Så jeg tror det. Og så kjenner jeg noen av disse grunnerne som hopper ut i det. Og så er det litt sånn, jeg synes jo, høynegjengen, de som bare bestemte seg for å lage ombruksteil, plutselig bare...

Kabe Francisco, og så hadde jeg tenkt på en hel del at Norge, å bare kaste seg ut til det, og jo bedre den reisen er røff, men det å finne et nettverk, å finne et økosystem, å finne ut hvem andre som, det er veldig lite konkurranse i sirkeleirbransjen, overrasket hvor vennlig og hvor delings, og egentlig hvor lite og tilgjengelig nøkkelfag personer er da.

Så det blir en del av den der, hvordan kan jeg være ressurs for andre? Men for de som ikke er i sirkulære økonomien, de som selger andre produkter, er det liksom, som vi snakket om i sted, kan det være et råd å se på hva man kjøper inn? At man har kontroll på... Ja, på sitt eget forbruk, ja. Sitt eget forbruk, ja, i selskapet. Altså, det er mye penger. Ja, ja, ja. Og må du kjøpe en ny hytte, eller kan man dele den? Kan man, må vi ha... Altså, det er jo alle det der, alt du kan, liksom...

Du kan utfordre ditt eget forhold til eierskap. Må jeg eie alt mulig rart? Men det er en del sånn bullshitting her også. Vi har et lån, et såkalt vekstlån i banken, og for å få det lånet så måtte vi sende over våre verdier rundt knyttet til bærekraften.

Så da bare lagde vi det. Ja, hva strev du da? Nei, det blir jo sånn, altså vi er jo, man er jo selvfølgelig enige i alt, men det er jo bare tull, ikke sant? Vi søker å gjøre det. Skjønner du, altså det er mye sånn her rapportering som bare er sånn, man rapporterer for å rapportere, så gjør man, det har ikke ført noe fundamentalt annerledes hos oss, men det er bare en sånn ting man må gjøre. Jeg føler det er mye sånn her,

akkurat nå så er vi i en fase med litt sånn greenwashing, som det heter. Det er litt mye ekte. Sikkerhetsvaskingen kommer til å bli verre før det blir bedre. For det er liksom, åja, jeg bruker arve... Når det er masse som er

Det er masse som en del som ikke nødvendigvis er bærekraftig. Så jeg bruker aldri det grønne språket. Ingenting er grønt for meg. For meg er grønt en farge, ikke et merkesymbol. Så du trenger ikke å ta sånne gåshøyene en gang på grønnvaskinga, men for meg er det en glede når danske forbrukere oppenbar at man kommer og forbyr bruk av floskelspråk, som klima- og miljøvennlig, bærekraftig og sånn. Men

med mindre du ikke kan dokumentere det du skal kunne dokumentere. Det er hvor kommer ting fra. Så kommer dette som du etter hvert på dette bærekraftslånet ditt da. Green bonds.

Det er mulig jeg er språknærd, men og så har du blå, hydrogen og grønn. Disse fargene, det lager kaos i et allerede talsk område. Det som irriterer meg, som gjør en eller annen, implementerer en eller annen sånne ting, og så er det egentlig bare for å skryte av det. I sosiale medier, det er bare skryt. Nå har vi ansatt to kvinner, så vi har kvinnehandelen vår er nå på 37% opp fra syke sent, og så bare sånn, det skulle

du skal bare mangle skal du få en premie for det det er så mye sånn man skal jeg vet ikke, jeg bare sliter bare gjør det uten å si det

Gjør det uten å si det. Ja, det skulle bare mangle, ikke sant? Det skulle bare mangle, og kanskje det kan være litt skummelt, og kanskje den risikoen ligger litt, for jeg kom jo selv vært i kommunikasjonsledelsesfag og risikoledelse, så det er kanskje risikoledelsen som fikk meg inn her, men det jeg så, det var jo mange av mine fagfølger, plutselig over natta, så heter kommunikasjonen bærekraftsjef, eller var det HR-bærekraftsjef, og så måtte jeg selv, når jeg ikke skjønte dette som forretningsutvikler, så tok jeg liksom et økonomisk

et fag på BI for å lære meg bærekraftsøkonomien, og det å pugge pengesystemet. Plutselig så slapp det inn, så jeg er jo livredd for disse. Åja, jeg synes synd på de som plutselig har fått ansvaret på skuldrene sine, og kommunikatørene som skal ut og

prøve å kommunisere noe som er kjemperisiko. Jeg føler at bærekraft er en ny innovasjon. Før var det innovasjon, som barn sa, vi er innovative, og nå er vi bærekraftige. Og så er det reelt sett så er man ikke innovativ, og reelt sett så er man ikke bærekraftig. Det er noe der da.

Ja, og dette språket er utvikling, det er det du helt retter. Innovasjon har jo vært gjennom slitagefasen i høyeste grad. Vi søker innovative, kreative, mangfoldige, jeg er helt enig. Det gjør det ikke...

Men dette er jo kanskje en stor risiko, for folk blir redd fordi språket er blurry, og i Frankrike så er de veldig teknisk orientert på det her, og de bruker rettssystemet. Adidas er dømt fordi de har markedsført seg feil, og dette her recyclet klærne som du ser i kjedene nå, at liksom polyester har vært i kretsløpet før, og nå får klesbransjen, unnskyld fransk, men en satans jobb med å rydde opp i ord og praksis

For det at de bruker gamle plastflasker til å lage nye boblejakker, det er mange av oss som ikke synes det er helt innenfor. Hvorfor er ikke det bra? Altså, jeg velger å...

Det er noen kamper jeg liksom ikke trenger å ta, fordi det blir mest mye bråk da. Vi trenger å ha god samarbeidstone, men faktum er jo at oljebransjen og fossilbransjen, når de skjønte at transportbransjen nå trapper ned, så har de sett seg ut et nytt marked, så de produserer opp, og plastproduksjon, fossilplastproduksjon, har økt i samme periode som vi klager over at plastflasker lekker ut i havet, vi har ikke kontroll. Jeg var på, jeg sitter i en sånn

standardiseringskomiteet som jobber i 85 land sammen. Og i fjor så var møtet var ikke gale i Rwanda. Og Rwanda er jo da nye land. De har vært gjennom en ordentlig nasjonal traume, men det er interessant å se. Da tenker du nytt på veldig mange plan. Og tilgir fortiden. Og blant annet så ble jeg stoppet i tollen for jeg kom med plastpose.

Akkurat alkohol, det var plastposer, for det er plastposeforbud. Det er ikke plastposer. Så hvis plastposer er problemet, og plast er problemet, kan vi bare ikke ha en prøve å tenke at vi har plast for by, kan vi ha plast for bransje, så er ikke vi med på å skru opp plastbehovet. Kan vi finne opp morgendagens funksjon av dagens emballasje?

Så jeg synes plastmonstre, og nå kommer tekstil, og tekstil kommer til å bli den nye plasten. Hvorfor er det plastposer i butikk egentlig? Jeg kjøpte faktisk en plastpose i går med litt dårlig søvnfittighet. Jeg kan gi deg et paradoks. Når jeg...

Jeg tenker det finnes sånne journalistsaker jeg hadde hatt lyst til å gå på hvis jeg hadde hatt et sted, men det er jo også at jeg lurer på ting. Hvorfor har vi plassposer i butikk? Jeg forstår ikke hvorfor vi har plassposer i butikk. Men det er også noen ting med hvem skal løse hvilket problem, så vi har fått et paradoks.

Når du jobber med forretningsmodellinnovasjon, så det du lever av i dag, det er vanskelig å kutte ut det som er nøkkelinntekten din. Så vi har et fantastisk fond som varehandler lag, som er Handelsmiljøfond, og hver gang du kjøper en pose plass, så går det en krone til det fondet der. Det betyr at de har en kvart milliard kroner,

for å løse plastproblemet, eller hva skal de løse? Så vi opparbeider fantastisk innovasjonsmidler, men det er jo et paradoks at de tjener penger. Hvordan kan du skru av plast når det som fjuler fondet er plastposer? Det er bare tankekors. Ja, det er jo en sirkularitet med en feil. Det blir en sånn ond spiral, føler jeg. Problemet er nettopp det som finansierer det. Det er jo

Det er jo en interavhengighet som... Som igjen fører til at det blir mer problem. Det er enkelt, men det er komplekst. Det er et bra system for å ødelegge... For å generere penger. Nei, det er et bra system for å generere penger. Hva gjør du med penger da? Du deler jo ut til støtte til plastrydding og plastting, men det er ikke sikkert de endrer strukturerne i plastproduksjonsindustrien, eller at kan vi lage...

Algeplast, kan vi lage bioplast, kan vi bruke granbar, granavfall til plast, ikke sant? Vi kan...

Jeg var på Kiwi i forrige kors, og der kjøpte jeg sånn gjenbruk. Ja, dette grønne nettet. Ja, riktig. Og så tenkte jeg, jeg glemmer alltid å ta med den når jeg skal til butikken. Sammenhånden min er veldig flink på grunn av en væske. Men så tenkte jeg, hvorfor kan ikke det bare være en greie du får all gang du er i butikken? Så kan du få med et sånt nett, og når du samler opp syv stykker hjemme, så kan du ta med tilbake, og så får du... Jeg vet ikke...

Det er liksom en sånn pantordning da, at det er verdt noe som du kan levere tilbake, eventuelt. Kjempegøy det. Og så kan det ikke bare være sånn, så trenger man aldri å kjøpe en plastpose. Det er litt sånn som i Bergen da, når du kommer og har en sånn superfin paraply, og nå går du på bar, og så er det sånn barstativ, og så sitter du der, men det er liksom alles paraplyer, alles paraplyer. Så det endrer av fra at du må gå med billig paraply eller dyr paraply her, og passe på, mens da er det liksom du tar den som er ledig, og sånn er det litt, ja du er inne på noe. Hvorfor gjør ikke Rema 1000 det?

Hvorfor gjør de ikke det? Altså, er det kostnadspørsmål? Og hva er verdien av at de gjør det, med tanke på at kunder tenker at det er bra? Og så kan man si at folk er ikke opptatt av disse tingene. Og det er et poeng, er det ikke? Nå pøker du på de, altså vi snakket om de som lager rapporteringssystemer. Emballasjebransjen er superviktig. Det er nesten lime i samfunnet vårt. Det er lime i økonomien. Det er i matsikkerhet. Og

Men ingen har liksom emballasje helt, eller jeg drømmer om å jobbe med packaging. Men folk vil jo ikke betale mer i penger da, for en emballasje. En plastemballasje, tror du?

Tror du det? Nei, det stemmer jo ikke. Unboxing-opplevelsen av å pakke ut en sånn telefon, enn å liksom kjøpe... Embarage-opplevelsen, og jeg tenker at jeg vet ikke om folk betaler mye for det eller ikke. Jeg prøver å ha et avfallsfritt liv, og da må jeg teste sånne ting som jeg må... Da må jeg se på avfalls... Jusboksene mine...

I fjor var jeg irriterende. Men bruker litt til å dyrke. Jeg hater disse her, alt det plastet som hopper seg fra vaskerommet. Men går du nå i fella og tenker at folk flest er som deg? Nei, men det har jeg vel sluttet med for lenge siden. Jeg tenker, kan jeg bruke det til noe nyttig? Ja, jeg bare tenker sånn, folk flest er opptatt av pris.

Det beveger seg ikke så kjapt som vi skulle på. Jeg har lyst til å ta deg litt på den. For dette her er Kate Roberts, en av de andre gudinnene. Hun sier «Seven ways to think as an economist in the 21st century». Den dagen jeg får tid, så oversetter jeg den til norsk eller noe annet. Jeg synes den er så utrolig obligatorisk. Og det er «donut economy»-familien. Og en av de, det er det økonomiske mennesket. For vi...

økonomene har lært oss til at vi er fullstendig ubrukelige som konsumenter. Vi er grådige, vi er kjipe, vi vil bare det billigste, og jeg vil bli rik, kan jeg lure deg så kom jeg til å gjøre det hvis ikke vi har en kontrakt, og

Så det går egentlig fra det instrumentelle menneskesynet til en garding at egentlig så er vi empatiske, vi er solidariske, vi er samarbeidsvillige, vi kommer fra systemer hvor vi er avhengig av samarbeid og samspill, vi har et utenførskapssituasjon som er

helt utenfor tåleevnet. 25 prosent av unge ramler ut av videregående, og har du ikke den bøfferen? Så jeg spoler tilbake og sier, nei, jeg er ikke med på at vi bare vil ha billigst, billigst. Men situasjonen, måten vi handler og kjøper på, og hele konsuminustrien er lagt opp til sånne mønstre. Men alle mønstre kan brytes og endres, og da er vi tilbake til ...

Nei, jeg er ikke enig med deg. Folk flest er ikke bare... For å moderere meg selv litt, så er det litt sånn, hvis du spør folk, går det til økologiske ting, eller går det til det som er billigst, så vil mange, altså de fleste faktisk, vil si billigst. Ja, men billigst i en linær økonomi,

Da må jeg tilbake og er irriterende nærmere til at dette er det økonomiske systemet, fordi det er ikke billigst. Nei, nei, nei, men for den enkelte personen der og da. Prisen er billigst. Og hvordan endrer man det? Kan man noen gang endre? Hadde det vært enkelt, så hadde det vært gjort for lenge siden, ikke sant?

Jeg tror at dette kan endres, og det som er verre enn å prøve å endre, er å ikke prøve i det hele tatt. Og det lønner seg å være på lag med fremtiden. Så endre først. Hva er det som endrer?

ikke være noe som må bli endret. Ja, for det tror jeg kanskje er det verste, det å sitte stille nå og se hva som skjer. Det er liksom bare bli med. Prøv, prøv. Jeg føler nå etter denne samtalen her, så tenker jeg at jeg kommer til å tenke på disse tingene nå, i en periode, og så kommer jeg til å glemme dem. Og så blir jeg tvinget til å tenke rundt innkjøpsrutiner. Så tenker jeg, det jeg må finne ut av nå, er hvordan skal jeg finne motivasjonen? Hvordan skal jeg lage det som en sånn, i år skal jeg faktisk løse det?

og det er et bidrag, og da skal jeg finne motivasjon, hvor finner jeg motivasjon? Man hører på sånn som deg, det er bra, er det andre steder jeg kan finne motivasjon? Ja, for det er mye prat, og jeg har ikke lyst til å være noen pratmaker, men jeg tenker hvis du får en idé, altså du behøver ikke å tenke både på plastposen og headsetene og pinnen eller noen, men hvis du kan tenke, er det en ting som kan bli liksom min lille greie?

En ting jeg er opptatt av, det er, hva kan jeg prøve nytt? Nå har jeg en idé. Hæ? Nå har jeg en idé. Ja, få gjøre det. Ja. Ok, vi har mange grunner som leser skifter, og ikke for at vi skal være en business, men alle grunner har såkalt merch da. De har sånne gensere med egen logo og sånne ting. Så kunne vi lage, og siden grunner er på skifter, kunne vi lage en sånn liten nettbutikk for merch, som er kun ting som varer dritlenge. Ja. Ja.

Da bidrar vi jo til at det blir kjøpt bra ting, ikke for at vi skal tjene penger på det, men fordi det er... De som lager ting for varighet, husk det, verdens eldste lyspære lyser fortsatt etter 100 år. Det går an å lage lyspære som varer i 100 år. Er det sant? Ja. Men lys som tjeneste er jo den spin-offen til Philips Lighting som har blitt signifikt.

Så det er ikke nytt når de leverer lys som tjeneste, men alt den som lager hundreårsprodukter, bare den rare ideen å lage noe som varer, og så hvis du kunne være en outlet for noe som bare skal vare, så har du gjort en kjempefin ting for en eller flere, eller det er jo superspennende i det da.

Ok, så de som hører på dette, send meg en mail til lukas.skift.no hvis du er grunner og vil ha kjøpt merch som er 100% bærekraftig. Eller du går kanskje ikke til 100%.

Vet du, det er greit om det er 13 eller 63, jeg pleier å si det. 63% er godt nok. Det er liksom litt innenfor og litt utenfor. Du, Cathrine, veldig inspirerende å snakke med deg, og jeg ønsker deg bare masse lykke til i det som er din livsmisjon, som det jo nå er, egentlig, og det er jo å få oss over i en mer sirkulær økonomi. Masse lykke til, tusen takk, og jeg ønsker deg all lykke. Riktig god søndag til deg også.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.