Hei, dette er episode 5, og siste episode i serien «Ta bedre beslutninger» med psykolog og forfatter Jan Ole Hesselberg. Forrige episode handlet om disse superbeslutterne. I denne episoden presenterer Hesselberg sine syv steg for å ta gode beslutninger. Vi skal avslutte med disse syv stegene til en bedre beslutning. Det første steget er å beregne din VT-score, altså viktighet og tid.
Eller kan ikke du forklare det bedre? Jo, det handler egentlig om at du bare har et bevisst forhold til om det er en beslutning du skal faktisk investere tid i. For det første så må du ha tid.
og så må du må beslutningen være viktig nok. Så jeg har laget en skala på 1-5 på viktighet, hvor du bare skal vurdere det, og så 1-3 på tid da, om du har mye tid, så gir du 3, og hvis beslutningen er veldig viktig, så gir du 5, så da kan du da ender du på en maksskår på 15. Det er selvfølgelig en veldig grov algoritme, men det er bare for å
Gi deg selv en tommelfingerregel på om du bør gå videre eller ikke, og så kan du sammenligne med andre beslutninger du står i. Så det viktigste er egentlig å bare få en sånn referansramme når du skal ta beslutninger. Ok, og så er det da å få opp flest mulig beslutningsalternativer?
Ja, du bør generere hva er egentlig mulighetene her, for det er litt sånn brainstorming-session egentlig, bare du får opp alternativene, og ikke begrense deg selv for mye i den prosessen. Nei, men hvorfor flest mulig?
Ikke best mulig? Det er det tilhører prosessen litt senere å skrelle av de alternativene. Selvfølgelig. Du kan ikke være helt fullstendig fri selvfølgelig, men det å ha
Det å lukke seg i handlingsalternativene tidlig, det er problematisk. Da bereder du grunnen for bekreftelsesfølgen, at du bare samler inn bekreftelse på at det du valgte ut tidlig er det viktige. Så begynner brett der. Så er det neste trekk, det er å skaffe seg informasjon.
Ja, du må jo finne informasjon som skal berede grunnen for beslutningen din, og en ting som vi går i der er at vi er alt for snevre, at vi går til de kildene vi alltid bruker,
og at vi lukker oss for tidlig, og at vi finner bekreftende informasjon. Så det er lurt å stille seg noen sånne kontrollspørsmål. Hvilken informasjon har jeg ikke lyst til å finne? Hvis du søker et informasjon og du tenker, jeg håper ikke jeg finner en. Da bør du lete litt etter det. Ja, ikke sant.
Og så er det da testinformasjonen, og da har du den der crap-regelen, har du ikke? Ja, det er en av tingene du bør gjøre når du først har samlet informasjon, sitter på god informasjon. Jeg vil bare legge til at jeg mener at man bør se etter forskning, det er jo veldig ofte så finnes det. Hvordan ser man etter forskning? Må du søke på det? Ja, jeg skriver litt om det i boken, at du bør...
du bør søke etter det som kalles kunnskapsoppsummering, eller systematiske oversikter, systematic reviews på områder. Så hvis du skal se, er det bør jeg lytte til en fondsforvalter? Så kan du søke på systematic review og bruke de engelske begrepene på det, så finner du antageligvis noen som har gjort kunnskapsoppsummeringer av all forskning som finnes. Ok, så det er meta-studier da? Ja,
De heter systematiske overskrifter, og noen ganger så inneholder de meta-analyser, andre ganger ikke. Men det er det du kan se etter. Ok, så du nøkkelordet er systematic review? Systematic review, ja. Så jeg gjorde det for eksempel, skulle by på huset vi bor i i dag, og
hva slags budstrategi bør man bruke, da fant jeg en som sa noe om det. Og det er derfor du fikk huset? Det vet jeg ikke. Antageligvis ikke. Så hvorfor søkte du da?
Fordi jeg tror det er bedre enn å bare at jeg skal gjette på det. Så tror jeg det likevel er bedre. Så kanskje det er marginalt bedre. Kan man orientere for at det gir støy til beslutningen din? Hvis den ikke er applicerbar, den informasjonen, så gjør den det. Men du har en underliggende tro på forskning da? Du har en bias mot, eller ikke mot, men towards forskning.
Det vil si, hvis forskningen sier noe, så tror jeg på det som faktum. Den informasjonen teller så høyt. Jeg tror ikke det er noe vei utenom det. Jeg tror ikke man kan lande på en annen konklusjon. Fordi, i alle fall hvis man snakker om god forskning, for god forskning handler jo egentlig om å rydde bort biaset som vi har, og kontrollere for alle de fellene vi går i. Så det er...
objektivt sett, den beste måten å vurdere informasjon på. Men, det er jo massevis av dårlig forskning. Det er masse ting vi ikke skal høre på. Det er veldig ofte veldig vanskelig å vurdere. Selv om du har riktig forskning, så kan du bruke den feil inn i det du skal vurdere. Men det blir jo ekstra kraftfullt fordi det er riktig forskning. Så går det en sånn felle, fordi du tenker at du har gjort en feil et annet sted.
som gjør at det er feil å bruke den forskningen for å ta en beslutning på dette. Ikke sant? Så generaliserbarheten er et kjempe stort spørsmål, ikke sant? Er denne egentlig applicerbar på det jeg holder på med nå? Så jeg sier på ingen måte at man ikke kan gå i massevis av feller når man baserer seg på forskning, men at god forskning
er bedre enn å bare søke opp et tilfellig blogginnlegg med en eller annen fyr som mener noe om hvordan du skal by på leiligheter. Det mener jeg er hevet over en verdtvil at det er en bedre strategi da. Så jeg begynner alltid der, og så kan man bevege seg nedover i det hierarkiet etterhvert. Men du er tilbake til budgivningen. Hva var strategien?
Nei, da var spørsmålet om, var det en god strategi å slenge inn et høyt bud for å riste av seg de andre? Og nå husker jeg jo ikke hva resultatet var en gang, men sånn jeg husker det, så var det ikke en spesielt god strategi å bidra, ofte til høyere pris enn hvis man ikke gjorde det. Mhm.
Så kan du stille masse spørsmål her med deg, ikke sant? Fordi det er hva slags type setting var det? Hva slags regler er det rundt budgivningen? Snakker vi om funker det på norske hus, så vel som amerikanske settinger, ikke sant? Det er masse visse av utfordringer, men jeg tenker for min del så tenkte jeg, ja det er bedre enn ingenting. Da gjør jeg det. Det er bedre enn å følge, begynne å lage sin egen teori på det. Ja, jeg har en egen teori på det. Ja, du har det. Hahaha
Teorien min er at du må tenke, de fleste tenker, er dette et godt kjøp, eller ikke? Og jeg har motsatt syn på det. Derfor vinner alle buddhene. Men det er å tenke, jeg tenker, i løpet av 20 år, er dette et godt kjøp, eller ikke? Og er det noe, er det en høy interesse av
Er det mange som skreves opp på liste? Er det noen som har sett noe unikt ved denne leiligheten eller denne boligen? Hvor mye kan jeg gi for å sikre meg denne her? Det henger jo sammen med hvor viktig er det for meg å bo her? Mer enn å gjøre en god deal.
Jeg har funnet ut at det å gjøre en god deal er nettopp å treffe på de tingene som er viktige for deg, at du tenker langsiktig, etc. Da gjør du som regel, og det er noe at den har høy... Altså, ofte blir jo en leilighet med masse interessenter blir jo dyrere. Mhm.
Gjør den det? Vet du at det er en sammenheng mellom antallet som setter seg på liste og hvordan den omsettes 20 år etterpå? Nei, det vet jeg ikke. Dette er et dårlig beslutning. Helt konkret, mitt anekdote-eksempel. Vi kuppet en leilighet, 500 000 overtakst, før budrundet. Jeg tror det var 70 på lista.
på den der. Og vi solgte den da tre år senere, 850 000 over takst da, og det var sånn vi tjente 2-3 millioner på den lærheten. Og da fikk vi faktisk et tilbud om å selge den før visning til 600 000 over takst, med takket nei til.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg,
Ja, ja, altså, jeg betyr... Dette er litt utfordringen med anekdoter, ikke sant? Hvis vi tar og spør de kontoret her, så har vi sikkert noen eksempler på noe annet. Jeg går etter sånn følelsesfølge nå også. Jeg merker det. Dette er jo bare tull. Du sitter jo...
Jeg er høflig og smilende, men jeg innser jo at det bare er tull. Men jeg synes det er interessant, for det du gjør nå, du bereder jo grunnen for en antakelse som man kanskje kan vite noe om eller ikke. Jeg tenker jo det er superinteressant. Ja, kanskje sier antallet mennesker som setter seg på den lista noe om gjensalgsverdien om noen år. Det er jo ikke urimelig å tenke det. Det er en veldig plausibel hypotese.
Som jeg ville vært veldig nysgjerrig på å teste ut. Og jeg ville også vært nysgjerrig på å finne forskning på det. Det er typisk sånne ting man kan kanskje finne forskning på. Så kanskje er det en genial idé da. Det har i hvert fall resultert. Jeg har en sånn leveregel når det kommer til det. Det er at du selger bolig når du kjøper den.
Du må tenke salg når du kjøper den. Og da er det sånn, vil mange ha denne leiligheten her, eller vil mange ha dette huset her? Hva er en god indikasjon på det? Jo, det at man setter seg på lista, for eksempel. Hvis det er 70 stykker på denne lista, på denne leiligheten, ok, her er noe som folk vil ha. Og mest sannsynlig underprisa. Kanskje, kanskje sant. Eller det kan være noen, tilfelligvis noen ord eller begreper som er brukt i...
i annonsen, eller måten bildene er tatt på, som slår spesielt heldig ut for den, ikke sant? Og at når man kommer, kanskje man har satt seg på lista før
egentlig man har vært der. Det er vanskelig, det er mange faktorer. Men poenget er vel at det er veldig mange som har sine egne teorier om hvordan ting fungerer i verden. Ikke sant. Så det er egentlig litt det du vil til livs da, i boka. Ja, eller man bør i hvert fall kunne tenke at det er mulig at dette er feil. Vi må lage teorier, og jeg gjør også det. Men da bør man kanskje tenke at jeg velger å satse på
at dette med antallet på liste er et parameter som jeg skal ta hensyn til. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg tar hensyn til det. Og så skaper det litt usikkerhet, men jeg har lyst til å hvile på det. Det er helt fint det. Det er ikke noe problem det. Man må bare ikke tenke at det gir meg svaret.
Det er masse usikkerhet i det. Men jeg merker at jeg tenker at det gir meg svaret. Skjønner du? Altså jeg bare føler det. Det er svaret. Og den er jo vanskelig å overkomme, at du klarer å ta et steg ut fra deg selv. Ja.
Ja, men da burde du jo, hvis du tenker det, så er det jo bare å investere heavy i alle, med mange på lista. Det jeg prøver å si er at denne følelsen er veldig sterk. Ja, ja. The feeling is strong. Og den vil jeg kanskje til livs da. Nei, men det er en bevissthet rundt det, er jo, altså hver gang man har sterke, hvis man har sterke følelser om noe, så bør man kanskje...
tenke gjennom ting. Hvorfor har jeg sterke følelser rundt dette? Ja, det tenker jeg er en god strategi. Yes. Skaff informasjon, test informasjonen, og så vurder. Ja. Og da er det da du skal få alle disse beslutningsalternativene til å bli...
Da skal de bli ferdige. Da må du kutte, og da er du forhåpentligvis i en situasjon hvor du har skaffet informasjon, du har testet informasjon mot de ulike handlingsalternativene dine, som må du begynne å kutte ned. Hva er det som taler for de ulike, og hva er det som taler imot det? Og det...
Jeg vet ikke hva du sier nå sist. Du kan gjøre det så grunnig du bare vil, men det er jo en subjektiv vurdering av massevis av faktorer her. Så du kommer ikke utenom det, men antageligvis har du et litt større og mer oversiktlig bilde enn du ville gjort om du bare stupte rett inn i vurderingen. Og så er det stresstesting.
Ja, du bør sjekke om beslutningen står seg. Du bør ta et siste grep for å unngå den bekreftelsesfellen. Det enkleste grepet som også er testet i forskningen, er faktisk å bare anta at du tar feil. Nå har du landet på en beslutning,
Og så skal du se for deg at du tar feil. Ja, og hvorfor tok du feil? Og så beskrive hvorfor tok du feil. Det kan også gjøres i grupper. Da kalles øvelsen gjerne premortem, altså før død. At alle sammen skal se for seg at et år har gått. Beslutningen gikk til helvete. Hva skjedde i løpet av det året? At alle vær for seg.
skriver litt om hva som skjedde i løpet av det året. Det er en oppgave som tar typen ti minutter kvarter, og som veldig ofte ender med at folk kommer inn med poenger som ikke er godt nok adressert enda, og veldig ofte kommer de med ulike ting inn, så alle har ikke samme bilder av hva som kan skjære seg.
Det er egentlig et veldig godt verktøy, da. Veldig godt verktøy, og det tar lite tid. Så det å gjøre den øvelsen, det er noe jeg har gjort til en vane når viktige beslutninger skal tas da. Grunnen til at jeg synes det er et bra verktøy er at du framer spørsmålet på en måte hvor det er insentivert for å være kritisk. Og det er ofte, altså man er veldig prestige-orientert rundt at man vil ha rett.
men her tvinges du til å ha rett på hvorfor det er galt. Så du får det, du klarer det. Jeg tenker det er et veldig genialt spørsmål, synes jeg. Ja, og i gruppe også så skaper du et rom for at nå skal vi gjøre det. Det er en kjempeenkel øvelse som også har godt hold i forskningen. Og så er det da å bestemme seg. Da er det jo bare å ta et valg, og da evaluere.
Evaluering. Hvor mange evaluerer beslutningen? Det er veldig mange som evaluerer det, men de aller fleste gjør det på en veldig ustrukturert og dårlig måte, vil jeg si. I alt for liten grad, ikke sant? Når man skal ta den beslutningen, så bør man egentlig komme med en prediksjon. Hva tror jeg blir resultatet av det? Ja.
Vi slutter å selge klær, som du brukte som eksempel. Hva gjør det med omsetningen vår? Vi tror at det ikke gjør noe med omsetningen vår. Derfor er det kanskje en god beslutning. Det er en prediksjon. Det kommer ikke til å skje noe med omsetningen vår. Du har muligheten til å faktisk måle om du nådde den prediksjonen eller ikke. Det er mange ting som kan spille en rolle. Du bør også si noe om hvor sikker du er.
Det er forskjell på om du bommer på noe du er 100% sikker på, eller du bommer på noe du er 60% sikker på.
Så bare bered grunnen for at du stiller deg noen spørsmål når du har gjort beslutningen, som du skal evaluere senere, og bestem hva som egentlig er utfallsmål for de ulike spørsmålene. Veldig ofte så tar vi bare beslutningen, og så ser vi tilbake etterpå, og så husker vi ikke helt hva vi egentlig trodde kom til å skje.
Vi snakket så vidt om det før vi begynte å ta opp, men jeg nevnte dette med hvorvidt den er reversibel. Du nevner jo tid og viktighet, men reversibilitet...
reversibility. Det er vel litt kost som vi kanskje kommer frem til, men det må jo bety ganske mye, er det ikke? Ja, og det er mange faktorer som man kunne ha lagt med en sånn vurdering av om man skal bruke tid på en beslutning, og som du er inne på, det med kan den omgjøres, den beslutningen, er jo selvfølgelig
et veldig viktig faktor, og jeg tror som du også nevnte nå, at vi det er, kan falle inn under det som kalles kostnad ved beslutningen da, så
og der kan vi legge inn, er det reversibelt, hvordan vil det påvirke det sosiale faktoret, altså andre arbeidstakere, hvis det blir masse motstand mot den, så er det en høy kostnad, vil det kreve masse penger å gjennomføre beslutningen,
Så det er helt klart en dimensjon som også kunne vært med her, bare i forenklingens navn. Så tok jeg det ut av det. Ok, vi må avslutte. Er det
Jeg skrev et nyhetsprøving i skifter, og argumenterte for at det vanskeligste er egentlig enkle beslutninger. Fordi hvis den er vanskelig, så er det, som vi snakket om, så er det for og mot på begge sider. Så da er det egentlig bare å flippe på koin. Og så blir det det det blir, fordi det kan uansett ikke være en perfekt beslutning. Er det riktig? Ja, i noen tilfeller så er det det. Hvis det er
masse randomness i spill. Hvis det er såkalt onde læringsmiljøer, sånn som vi snakket om, det skiller mellom gode og onde, eller wicked environments, som man kaller det på engelsk. Hvis du er i ordentlig onde beslutningssituasjoner, så er flip over coin helt greit. Det er litt som, skal du velge Statoil eller Aker?
Du vet ikke egentlig det, så da kan du vel like godt kaste en mynt. Så i noen situasjoner er det så uforutsigbare at det kan man gjøre. Men man bør ikke lande på den for ofte. Jeg tror jo ikke at det er det vanligste, at folk kaster mynt for ofte. Jeg tror heller det er vanlig at de...
At de bruker for mye tid der de ikke trenger å gjøre det. Ja, du som er opptatt av beslutninger, det er jo en sånn supervillen i Batman-universet som heter Two-Face. Han har alle beslutninger. Det er en toss over point. Ja, det stemmer det. Ja, ja, ja. Ok, Jan Ole, tusen hjertelig takk for din innsikt. Og bare et siste spørsmål. Hvis du skal gi ett råd
til norske ledere og gründere. Hva er det i rådet rundt beslutninger? Å, shit. Det er vanskelig å møte dem. Det hadde vært lettere med fem, kanskje. Nei, men da vil jeg ha fremhevet det med nysgjerrighet. Dyrk nysgjerrigheten rundt egne beslutninger og utfall av egne beslutninger. Hvis du ikke er nysgjerrig,
Rundt det å bare lande på at dette skjedde på grunn av det, da er du på feil sted, altså. Nysgjerrighet, er det en sånn superskill? Det gjelder alle deler av livet, hører du ikke? Du er psykolog. Nysgjerrighet på seg selv. Det er en skill som også har en negativ side, som alle andre ting, vil jeg si. Det er positivt i de situasjonene der, og det er veldig bra for læring, men det
Det kan også være en hemsko, ikke sant? Det kan være at du ender opp med å bruke for mye tid, at det blir litt omstendelig, og at du kan tynges litt av den kunnskapen som du erverver deg. Det var et veldig komplisert svar, men det mener jeg oppriktig, at det er bra når du skal lære deg å ta gode beslutninger,
men ikke nødvendigvis bra i alle sammenhenger. Er det noe som er bra i alle sammenhenger? Nei! Jan Ole Hesberg, tusen takk for at du kunne komme, og masse lykke til videre med å hjelpe alle med å bli bedre på å ta beslutninger. Du har boka «Bedre beslutninger». Den selges i butikken, og kan kjøpes på Kageforlag. Og på Lydbok. Og på Lydbok, på Fabel. Ja, den må kjøpes på Fabel forløpig, så kommer den på Storytel neste år. Ok, da venter vi til neste år da.
Ok, takk skal du ha, og lykke til. Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den, og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no, og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, og så sees vi neste uke.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.