3: Klarna-gründer Sebastian Siemiatkowski om innovasjon i et voksende selskap, fintech og netthandelens fremtid

Hei, dette er Lukas i Skifter, og velkommen til Skifters podcast. Jeg vil først bare takke for alle de tilbakemeldingene vi har fått på første episode. Og ja, vi vet at det var en smule lang episode, og vi skal prøve å ikke lage episoder som var i halvannen time. Men vi kan jo selvfølgelig ikke garantere noe. Men det vi kan garantere er at dagens eller ukens episode er mye kortere. Per Ivar og jeg var en liten tur i Stockholm for et par uker siden, og besøkte blant annet Spotify og Klarna. Og der så fikk vi tatt en prat med Klarna-gründer Sebastian Siemjadkovski om litt fintech-trender, netthandelsfremtid og litt om hva han ser på som suksessfaktorer for å utvikle den norske og nordiske start-up-scenen. For dere som ikke kjenner til Klarna, så er det et selskap som tilbyr betalingsløsninger til nettbutikker. Selskapet ble grunnlagt for rundt 10-11 år siden. I fjor omsatte det, det er vel første halvår i år, 2016, så har det omsatt for 1,7 milliarder kroner, og har et resultat på rundt 113 millioner kroner. Så det er et lønnsomt selskap, og gründerne driver fortsatt bedriften, altså Sebastian. I Vi vil gjerne opplyse om at den flybletten til Stockholm ble betalt av Klarna, men at vi skifter reistid på et selvstendig redaksjonelt grunnlag. Tusen takk for at du lytter på vår podcast, og vi setter pris på at du reiter oss på iTunes. Jeg vet det sikkert er litt krunglete å reite oss på iTunes fra der du sitter akkurat nå, men gå gjerne inn og gjør det, og hvis du får det til, så er du en av 0,001%, og da tilhører du en ganske eksklusiv klubb. 0,001 prosentsklubben. Du, send selvfølgelig ris og ros til lukas at skifter.no og nå skal jeg ikke masse mer. Her er Sebastian i Klarna. Kunne du forklare litt om hva er Klarna veldig kort, og hvordan startet Klarna? Absolutt. Klarneis egentlig, altså hele start handlet jo noenstans om at på den tiden så fanns det bare kortbetalninger på nettet, og vi ville gjøre noe som var enklere, man bevde ikke fylle kortnummer og alt det ene, og tryggere, gjennom at man fikk hem produktene og kjenne og trykke på dem innen man betalde for dem. Og det har vel egentlig vært den bærende ideen fra den aller første børjan. Og Og dermed også så leder jo det til at om konsumentene kjenner seg tryggere og det blir enklere, så selger handlaren mer, for flere konsumenter handler liksom. Så det har jo vært den bærende tanken. Sen har det jo blitt utrolig mye mer komplekst og masse greier omkring det der, men liksom grunntanken. Vi var jo egentlig tre studenter på handelshøyskolene i Stockholm som hadde denne ideen og kunne ingenting om finansbransjen, om bank og alle de her greiene, uten vi var jo vanlige studenter. De var 23 år gamle og liksom tykte at det her var jo spennende. Man skal komme ihåg at det var jo litt annerledes på den tiden. Det var jo etter IT-bubblene og alle våre kompiser ville jo bare løpe og løpe på Gommel Sax og Måne McKinsey og liksom så der. Vi var jo litt konstige som satt oss der i en kjellere og skulle kjøre eget. Men Men det har jo gått bra. Ja, det har det. Men når dere vokser fra 300 til å bli et milliardforetag, hvordan klarer du å bevare innovasjonskraften? Hvor mange ansteller har det? 10 000? Ja, 1500. Oi, det der kan man skrive en bok om. Men jeg tror at mye handler om at liksom Jeg kjenner nok ikke fortfarande at jeg har forstått hvordan man gjør det. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Nei, men jeg tror vel at det finnes mye greier man kan si. Jeg tror at i dag har jeg nok en bedre oppfatning. Men jeg skulle ikke si at jeg tycker at vi enda riktig gjør det igjen. Men jeg tror at i grunn og botten så handler det noenstans om at Det som fungerer ekstremt vel i en liten firma er jo at det er veldig nære mellom kunden, kundens behov, hva kunderne sier om man jobber med foretager eller konsumentkunder. At få den feedbacken og forståelsen for den er veldig nære, og dermed så blir man veldig fokuseret på å løse kundernes problem initialt. Og sen når et bolag vekser, så skal man få begynne å skape ulike funksjoner og spesialiseringer, og folk kommer lengre og lengre ifrån kunden. kunderne liksom og da tapper man innovasjonen egentlig for innovasjon for meg er jo ingen egen syfte det finnes liksom ingen poeng i at vi tar på oss hattar og sitter og kommer på masse rolig ideer, utan innovasjon egentlig er bare resultatet av at vi forsøker løse kundernes problem på et bedre sett enn noen annen har gjort Og da når vi lykkes med det, da er vi innovativer. Men det er ikke et egen syfte. Og det man bør gjøre i en stor organisasjon, det betyr at man bør sikre at man lykkes å formedle Hva er det her vi er her for? Vi bruker å prate om vision og mysjon, men det handler egentlig om hvilke problemer vi er her for å løse. Hva er kundernes problem? For det er ikke selvklart for alle. Å få den innsikten og forståelsen bygger ofte på erfaring. At man har jobbet nære i et tidlig skjede med produkten og utviklet den og forstått og lært seg. Men når man kommer lenger og lenger ifra så må man formedle den kunnskapen internt. Og så må man også fordele arbeidet med å løse dette, fordi det blir mer og mer komplekst, det blir en større ekvasjon, så må man hitte smarte sett at du tar ansvar for just den delen, og du tar ansvar for just den delen. samtidig som man må motverke at den delen innebærer at du bare begynner å optimere for det som du bryr deg om og skiter i resten. Man må forsøke å finne et mål å samverke. Og det er derfor vi skaper organisasjoner og vi skaper møtesstrukturer og ulike mål å jobbe sammen og finne sammen kopier og alt. Det handler mye om å sikre at vi jobber mot samme mål. For poenget med å være et stort foretak er jo at vi fortfarlig jobber mot samme mål, men at vi har mer ressurser. Annars kan vi like gjerne, om alle skal jobbe mot ulike mål, da skal vi være ulike boliger. Så Så at noen steder så her, formedla hva er det egentlig vi er her for, hvilke problemer vi er her for å løse, hvordan fordeler vi den arbeidsutgiften på et bra sett, så at alle forstår hva er mitt ansvar, hvordan bidrar jeg til den helheten. Og sen slutligen då, noen slags challenge management, at liksom, nå skal vi løse de her oppgifterne, men vi skal løse dem på ti ganger bedre sett enn noen annen har gjort. Vi skal være smartere i våre løsninger, de skal være bedre, de skal holde en høyere kvalitet, de skal være liksom... Og der noen steder skaper man en konkurransfordel, om man lykkes med det. At man, faen, denne løsningen var liksom bedre enn noen andre jeg har sett på samme problem. Og da er man innovativ i min. Hvordan komponerer du den utfordringen med den utfordringen at dere hele tiden vokser? Altså dere blir jo stadig flere. Dere har vokst fra... Ja, men det er jo det som er svårt. Gud, hva kan man gjøre? Det handler egentlig bare om å forsøke rekruttere så godt man kan, hitte så duktige mennesker man kan, og våge å innse når man har rekruttert feil og ta konsekvenser av det. Og sen kontinuerlig jobbe med å spride denne kunnskapen og forsøke å evaluere hva fungerer og hva fungerer ikke. Jeg tror ikke det finnes noen silver bullet solution. Kanskje det er noe stadig vær i konstant bevegelse, i en konstant dynamikk at man ikke kan stoppe opp. Ja, nei, precis. Absolutt. Og sen kan jeg tykke at sånn her, Når man ser rundt omkring er det lett å bli bløtt av hverandre. Visse forhold som Google er et bra eksempel, som er et fantastisk bolag på mange måter, men det er jeg ikke sikker på at man egentlig... Man har jo gjort en søkmotor som fungerer fantastisk bra, som spyr ut penger, og så har man gjort masse greier, men liksom... Hvor mye har man forbedret den affæren? Verkligen utmanet seg selv. Jeg vet ikke. Men jeg kan tykke Netflix for meg er mye coolere, der man liksom i utminst en eller to tilfeller har sagt skit i vår gamle affær. Liksom, nå sluter vi å skikke DVD-er i bokser, uten nå blir vi en streaming-tjenest. Og nå er det som man har sagt, skit i streamingen. Vi skal tilverke verdens beste content. Og man har totalt liksom bare slengt over bord hva man har vært duktig på. Eller man har jo fortfarlig anvendt det, men man har liksom Ofte på handelseskolen, på ekonomistudier, får man lese sånn, «What's your core competence?» Og så «Focus on your core competence». Mens Netflix er sånn, «What we would like to be our core competence? Let's get it!» Det er en helt annen, det er rett coolt. På hvilken måte er det klar nå, distributivt? Ja, det er en bra fråga. Jeg tror at vi, altså noenstans... Hvor vår fordel har legat i er jo at vi har hatt en bedre forståelse for enn de klassiske betalbolagene. Ditt visakort, ditt mastercardkort, din bank. Vi har hatt en bedre forståelse for hvordan man tilhandaholder en betaltjenest som løser så enkle saker som enkelhet og trygghet når man handler på nettet. Sen så er det så klart at det som hender nå er at bankene kopierer oss og forsøker å gjøre liknande løsninger og så videre. I fremtiden så må vi fortsette å gjøre at innovere kring dette og liksom skapa bedre tjenester som liksom tilfredssteller våre kunders behov. Og om man gjør det og virkelig anvender teknologi på et smart sett til å gjøre det, da blir vi disruptive, og da blir konsekvensen at vi kan potensielt konkurrere ut bankene. Ikke. ikke i alt, for det er ikke heller vår ambisjon. Vi skal ikke bli, vi kommer ikke til å holde på med bostadslån. Men innom betaltjenester, innom det som man kaller for ditt kort, der finnes det utrolig mye å gjøre. Og da er vi disruptive. Ja, så tror du, altså bankene, måten de blir angrepet på, da, av ulike bolag, er det fordi at bankene tradisjonelt sett har vært veldig breie til at de har tilbudt veldig mange ting, og så kommer det da fintech-selskaper og går... Er det sånn du ser på det? Ja, og jeg tror det er også... Altså det som man ser med hele internett driver er jo en globalisering av produkter og tjenester egentlig, der bolagen blir mer og mer nischede og spesialiserede, men veldig globale da. Men innen fintech så fordrøys det her av det faktum at det er så sterke regleringer som er veldig lokale. Og da går det ikke like snabbt. Men det er høyst naturlig på sikt at du kommer til å se exakt samme utvikling. Og derfor sitter lokale banker som har et ekstremt bredt produktutbyggende, men er veldig tunt utspridda på det, sitter jo da i en veldig utmanende situasjon. Hvordan skal bankene, hvis du har vært en bankkjef, hvordan skal bankene møte denne konkurransen? For min del, så er det precis som ved alle andre industrielle revolusjoner som har skjedd, liksom jernvegsindustrien og alt for å ha vært som har kommet. Så jeg tror at det bare, det finnes tre set. Antingen gjør de ingenting, og da på sikt så blir de stykkede, eller ja, konkurs kanskje ikke, men stykkede og solgde. Två så kjøper de fintekbolag, hvilket kommer være en strategi. Og så kommer det finnes noen få som faktisk lykkes liksom gjennomdriva, får en modig vd som våger liksom drive forandringen internt og som kommer å overleve på grunn av det. Men det kommer jo nok å være ovanligere. Det vanligeste kommer jo å være acquisitions. Er det klar nå til salgs? Nei, absolutt ikke. Så, men hva tenker du om blockchain og bitcoin da, for klar nå? Det der er litt sånn som jeg sa tidligere, for meg børjer all innovasjon i hvilket problem vi har å løse, og blockchain er litt sånn som mye annen teknikk, børje med her har vi en fantastisk løsning, låt oss hitte et problem. Og jeg tykker ikke, først var problemet anonymt og alt annet, og senere viser det seg at det bare var drug lords som hadde nytte av det. Da prater man nå om at det er ikke bitcoin, det er blockchain, og det skal anvendes for det ene og det andre. Men jeg har enn så lenge sælge sett saker som blir framgangsrike som børjer med løsninger og ikke med problemer. Det er en dårlig product market fit. Ja, eller liksom det finnes sikkert tilfellene den teknikken kan være tillemplig liksom, men Du er ikke bekymret med tanke på det? Nei, jeg tror ikke riktig at jeg vet ikke, jeg tror at det finnes jeg tror ikke at innovasjonen kommer fra derifra. Hvordan ser du de store trendene innen, hva er de største trendene innen fintech som du ser det? Nei, men jeg tror at det som, jeg tror det er en viktig sak som jeg ser nå, det er at det finnes en hel del supportbolag innen fintech, og det er ganske interessant. Man titter til eksempel på just det her, hva er det som hindrer en globalisering innen finansielle tjenester, så er det jo just det her at du har lokale krav, regulatoriske krav, til eksempel en veldig klassisk greie, anti-money laundering og privacy og know your customer og sånne saker. Det er veldig svårt å sikre at man er compliant i alle land. Og da begynner du å se supportbolag som kommer inn og sier sånn, vet du hva, vi tilhandaholder en AML og noe customer tjenest som innebærer at et annet fintech-bolag kan skala og ikke bør bry seg om just denne delen. Og det for meg ble liksom den logiske sluta seg når det blir et ekosystem av fintech-bolag som supporterer hverandre i å kunne skape de forutsetningene for at det verker globalt innen de her tjenestene. Og det tror jeg er det for meg mest interessante trenden, at det kommer lede just til at den her disruption kommer å skje. Og det i kombinasjon så klart med PST2 i Europa som jo leder når man kan legge API'er på API'er på det her settet, så tror jeg kanskje at det kommer snabba på. Jeg har alltid trott at disruption innom, jeg har alltid vært den som er mer konservativ. Det kommer ta 10 år, 20 år, men nå måske jeg ser, jeg kom ut i noen produktmøter på Klana her forrige uke, så kom jeg ut i en møte og bare kjente sånn her. Det kan være to år. Jeg var sånn, shit, jeg så liksom det kan gå riktig fort. Det får vi se, men man skal ikke overskatte folks, hur snabbt folk byter beteende, men jeg har blitt Dere var jo en startup, dere definerer kanskje som en startup fortfarande, men har dere blitt etableret, og er dere nå i en posisjon hvor dere blir angrepet av andre små startup-projekter? Ja, absolutt. På hvilken måte blir dere det? Nei, men jeg tror det er klart at det finnes mange som gjør en klane og alt det ene. Jeg kan tykke at jeg blir litt besviken i at man mer kopierer enn forsøker innholdet. Det er litt tråkigt, og det kjennes kanskje ikke som at det kommer å fungere. Men absolutt, som vd er jeg mye mer opptagen med å studere og følge hva start-ups gjør enn hva de store bankene gjør. Altså jeg titter jo mer åt det hållet enn jeg titter på det andre hållet. Og det er forvånende med at bankene traditionelt har tittet mye mer på hverandre enn kanskje tittet. Just nu bør det, tror jeg, forandres. Men det er litt forvånende. Ja. Hvis du skulle gjort noe annet enn Klarna, hvis du ville ha sittet og solgt selskapet eller noe sånt, hvilket område ville du gått inn i da? Hvor ser du muligheter? Oi, jeg vet ikke. Nei, men jeg tror nok at jeg vet. Jeg vet ikke. Det finnes så trolig mye. Jeg skulle kanskje tenkt en masse roligere saker å gjøre. Ja, da har du noen ideer om noe som du ser. Ja, men absolutt. Jeg har jo masse greier. Hva er moden for disrupsjon som du personlig ser? Ja, oi. Slik jeg forstår klarnas, så handler det om å redusere friksjon. Og det er veldig mye friksjon i alle områder. Er det noen steder du ser at her er det veldig mye friksjon? Jo, men det finnes alt ifrån veldig nærliggende greier som til eksempel, vi har jo vært veldig fokusert på konsumenter som handler, og det finnes jo hele foretags siden så klart. Det er jo mer nærliggende. Men jeg mener, det er jo rolig å tenke på masse hva Hva vet jeg, gjøre film eller gjøre hva som helst. Det er masse roligere saker man kan gjøre i livet. Men samtidig så er jeg, jeg vet ikke, jeg har også, til skillnad mot mine medgrunner som har gått valgt nå, å gjøre andre saker og teste seg. Så for meg er det ganske kul å bli duktig på noe. Jeg opplever at jeg har blitt ganske duktig. Jeg kan det her ganske vel, betalinger og alt. Og da er det ganske kul å se, hva kan jeg ta det? Hvor stort kan det bli? Liksom, Og ha litt tålemod med. Klarna har eksistert nå i 11 år. Og det har jo skjedd mye innenfor e-handel i den perioden. Hvordan vil du beskrive hvordan e-handel var bare for fem år siden, versus slik det er i dag? Og hvordan tror du fremtiden vil bli? Det er ganske enkelt å si, for det har jeg fundert mye på. Men jeg har i alle fall en stark teori. Sånn kan jeg ha fel. Altså, om man titter på... Når den digitale kanalen kom som et sett å selge, så var det ekstremt mye barnsjukdomer og otydeligheter. Hvordan gjør man en kassa? Hvordan presenterer man en produkt? Liksom alle de her greiene. Så at initialt så liksom om man får lite forenklet for ti år siden så kanskje liksom, oi det er ingen annen som selger kattpida på nettet. Ja, men du legger opp kattpida så kjøper jeg litt Google AdWords. Så ser jeg på slutt så hadde du nedhandel med litt omsetning. Det er jo lite forenklet. Men litt så var det. Sen Over tid, og visse av disse bolagene vokste opp og ble store, og visse ble mindre store, men det var varieret litt. Men det var ganske, var man litt påhittig og forsøkte å løse logistikk og betalinger og hitte noen bra leverantør og sy ihop der og så videre, så kunne man få en business å snurre. Nå tror jeg mye tydeligere at det som hender er at vi får en separasjon i tre kategorier av bolag. Du har liksom det vi kaller for Discovery, hvilket egentlig er all typ av ulike sett å opptekke produkter på. Det kan være blogger, det kan være Pinterest, det kan være Google Adwords, det kan være alle mulige sett å opptekke produkter. Og det ser vi jo også folk som til eksempel har sett bolag som børjar som YouTube-kanaler og prater om smink, og sånn børjer med e-handelsforskjellning, kopplet til det. Det er et tydelig sett hvor Discovery blir e-handel. Sen har du infrastrukturen. Det handler om hemsider, distribusjon, logistikk, payments. Sen har du product and brands. Det er Tittar man på klassiske e-handlere, så har mange e-handlere litt fastnat i at jeg er både infrastruktur, jeg har vært ganske duktig på å løse logistikken og alt annet. Jeg er også noen type av discovery. Jeg vil jo at folk skal komme til meg og ikke bare velge produkten etter pris, uten at jeg skal rekommendere en produkt eller addere noen slags medvede. Og så har visse sagt at jeg tjener for lite på å selge andres produkter, så nå skal jeg begynne med mine egne varumærker og alt annet. Så man liksom er litt midt i mellom på alt det her. Jeg har svårt å tro at det kommer å fungere, for jeg tror at man må velge. Amazon har jo valgt veldig tydelig å bli infrastruktur. Og liksom, vi behøver ikke være verdens beste Discovery, og vi skal absolutt ikke ha våre egne products og brands. Sånn at Så man har virkelig fått valgt spår på et helt hyvlig sett. Og det er det jeg tror er handelen. Og så til droga på dette så kommer jo da cross-border som gjør at du kan se at folk kommer å handle med produktene over hele verden. Så jeg tror at når infrastrukturen mognar, så er det kanskje om fem år, så er jeg helt sikker på at vi kommer å lese i tidningen om, precis som vi nå leser om denne digitale apputveklaren som bygde Candy Crush og ser på hvordan man får milliarder, så kommer vi om fem år å lese om om noen designer i Finland som ritet et par jeans og sålde liksom 2 millioner på en vekke og ble liksom multimillionær. Derfor at infrastrukturen kommer til å være tilgjengelig mogen for at den liksom bare legger ut sine jeans og så helt plass så bare sælger de hele verden. Så infrastrukturen har ikke en konkurranse for det lenger? Nei, precis. Utan da kommer det liksom bli, og precis som vanlig da, at product and brands har marginaler, infrastrukturen har bare skala og låge marginaler med stor skala. Og så har du Discovery, der tror jeg fortfarlig kommer vi å fortsette å se masse innovasjon kring ulike sett å oppdekke produkter, og buy buttons som sprids ut og så der. Det kommer ta å ta inn en del mogner. Så hvis jeg forstår deg riktig, så mener du at Amazon er kanskje litt feil strategisk plassert? Nei, absolutt ikke. Jeg tror bare at det er en fråge om at er man infrastrukturbolag som tradisjonelt, da handler det om skala. Du måtte være størst, du måtte være ett av de fem infrastrukturbolagen som kommer finnes. For det kommer ikke finnes 200, det kommer kanskje finnes fem som er globale og har en global tekning. Så det er bare en fråga om hva man vil være noenstans. Men som en startup, så visste man at man skulle starte Fokuser på noe, så er det kanskje ikke infrastruktur det lurer seg mot? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at det er mer på Discovery-spåret der det finnes utrolig mye. Hvordan kan man opptekke nye produkter og sammenføre seg? Der har vi sett en del interessante... Ja, men eksakt. Den typen av greier. Og der har vi sett en del interessante nytt komme. Litt om startup-scenen i Stockholm, eller Sverige. Etter din mening, hva har vært suksessfaktorene for start-up-scenen i Sverige? Og hvordan skal Norge lykkes med det samme? Ja, altså, jeg tror jo at for meg handler det jo om... Noen ting. Jeg tror at Göran Persson på sin tid tok noen smarte initiativ. Han gjennomdrev PC-hjemmereformen som innebærer at folk som jeg selv som ikke hadde råd helt plutselig fikk en dator mye tidligere enn vi hadde kjøpt anners for at staten subventionerer det. Man skyndet på bredbandsutbyggnaden i glesbygd og i alle kommuner. Man drev på 3G og 4G-utrullningen fra staten og subvensjonerte det. Så i denne tiden så drev man, og så hadde man jo så klart nytte av at Eriksson lå her, men det her drev jo at svensker og Norden generelt hadde en mye høyere internettpercentrasjon, større anvending av mobiltelefoner, smartphones og så videre. Og da, eftersom det kommer hit først, så blir det også konsekvensen at vi blir først med å utvikle tjenester, e-handelen var sterkere her enn på andre ställen, og da skapes det livskraftige, konkurrenskraftige bolag som senere ekspanderer intentionelt, liksom. Og sen tror jeg at vi hadde tur til viss del at vi fikk et bolag som Skype, til eksempel, med Niklas, som tidligere på noe måte ble en role model. Det går. Du kan, du behøver ikke sitte i Silicon Valley. Du kan bygge et bolag utenfor Europa som får global spridning. Og nå har jo Daniel Ecos Spotify bevist at det er igjen. Så det er jo liksom... Det tror jeg har vært en inspirasjon. Jeg tror for Norges del, en utmaning så klart, og det er en utmaning i Sverige også, men kanskje litt mer i Norge, som har å gjøre med work-life balance. At bygge bolag og være med og forsøke å bygge konkurrenskraftige bolag, det kommer ikke å funke på 30 timer og så går vi ut på tur. Det krever en tuff arbeidsinnsats. Det krever en oppoffring av noe annet i livet. Jeg mener, jeg åker til Kina og når jeg ser hvor hårdt de jobber og alt jævla vestlønnsk skitsnakk om at de ikke er kreative og alt det der. Nå bør vi jo se sånn WeChat og andre greier og bare shit liksom. Men de jobber ihjel seg. De jobber så jævlig hårdt. Og jeg tror ikke at vi kan, vi måtte innse noenstans at liksom, og det bør ikke alle mennesker gjøre det. Men om man vil liksom bygge et framgångsrikt bolig så må man innsi at det kommer kreves en arbeidsinnsats. Precis som at om man vil spille fotball i Champions League så kan man ikke trene 30 timer i vekken liksom. Føler du det er en stor forskjell mellom Norge og Sverige i forhold til arbeid? Ja, altså jeg kan, og nå kommer jeg få så mye skit for det her, men jeg kan jo si sånn her. Det er litt mer trafikstokkning når jeg prøver å åke til flygplassen klokken tre en fredag i Oslo enn det er i Stockholm. Det er litt tidligere. Trafikstokkningen begynner litt tidligere. Men liksom, det tror jeg er en utmaning som vi måtte noenstans hantere. Og samtidig så finnes det et enormt starkt sosialt trykk på at du måtte ha din work-life balance, du skal være en god far, du skal trene, og du skal... jobbe og gjøre karriere, men du skal også liksom, altså du vet, du skal ha hobbies og alt det ene. Altså vi skaper jo sånne enorme forventninger på. Kanskje det er fint at jeg bare gjør to saker i livet, men ikke gjør fem. Hvordan er din work-life? Nei, men jeg jobber mye. Jeg jobber ikke lenger 80-100 timer i vekken, men jeg jobber i alle fall 60 timer i vekken. Jeg vil jobbe så mye. Jeg synes det er kul. Jeg trives med det. Jeg velger bort andre saker. Jeg har ingen fritids. Jeg spiller ikke golf. Og jeg forventer meg ikke at alle på Klarna gjør så, men jeg tror at om man liksom jobber på en mer senior roll, så skal man forvente seg et høyere arbeidstrykk enn hva man kanskje gjør på et vanligt foretak. Absolutt. For at vi er her for at vi vil vinne Champions League, og da krever det litt mer. Sen sitter ikke jeg og rekner timmer, men jeg vil samtidig være realistisk med liksom at klare de her utmaningene og kunne være med og bidra til det som vi vil åstakomme, så krever det litt mer. Precis som om man spiller fotball, så kan man velge å spille korpen eller Champions League, og da vet man også at innsatsen i arbeidet kommer å være derefter. Føler du det er en verdi som startups har, men som ikke de etablerte bolagen har? For da er man bare en anställd og kanskje ikke samme motivasjon, jeg vet ikke. Hva tenker du om det? Hvorfor da? Hvorfor mener du det? Nei, altså den man gjør når man er gründer, så jobber man hardt for man har en idé og en visjon og man vil få det til. Ja, men så er det jo. Og på et tidspunkt blir det ikke jobb lenger, og det er en voldsom kraft i det, som kanskje ikke de etablerte bedriftene har i samme grad. Nei, men så er det jo sikkert. Men samtidig, de etablerte bedriftene har jo også kan jeg tykke er fordel i at de ofte har utrolig mye strukturkapital. De vet liksom, hvordan de fordeler sine arbeidsgift og så videre. Så det finnes liksom, det finnes iblant en tendens til å overskatte startupsens fantastiske effektivitet, faktisk. Men jeg skal si en sak til på hva Norge kan gjøre bare, sånn tror jeg liksom at, dels finnes den der liksom, noenstans akseptansen for at det måtte være ok å jobbe liksom, Men den andre greien tror jeg det er jo typ som jeg foreslog i Sverige om vi nå til eksempel vet at vi prater om Internet of Things vi prater om at alt skal være oppkopplert Hvilket er en helt rimelig og naturlig utvekling. Det er svårt å tro at det skulle slutte på noe annet sett. Om man til eksempel fra statens sida subvensjonerer og sier at internetttilgång skal være gratis. Det er mest basic form. Sånn at man anvender skitmykke, da får man betale ekstra. Så det skal ikke være sånn at folk kan freeride på det her. Men hvorfor er det selvklart at vegnettet er gratis. Men hvorfor skal ikke internett kunne være gratis? Altså, grunnformen av det. Så kan man ha private entreprenører som tilhandaholder det her. Men da tror jeg at, da blir vi kanskje Norge det første stedet i verden som har helt gratis basic internet. Da blir Internet of Things helt plasselig mye mer relevant, derfor at du ikke bør tenke på den delen av kostnaden, og du har et nett som fungerer overalt. Da kommer det masse innovasjon kopplet til det. Da kommer de foretagen finnes først Det er precis som Sverige nå har taget et smart initiativ til å satsa på Arctic testing av selvgående fordon. Det er som å tenke så. Der tror jeg man faktisk med policy kan styre og skape instrument. Så Norge da, med sine oljepiljarder, burde investere seg pengene her i digital infrastruktur? Ja, til eksempel. For om det finnes noe som vi vet av all sammensøkonomisk forskning, så er det at infrastruktur har alltid... Det er sånn, er det Sundsbron som alle diskuterer, det er så selvklart i dag. I Sverige prater man om Botniabanan, jeg er helt sikker på at over tid så kommer den gynne, altså at å skape kommunikasjon og møyeligheter for det, det har alltid viset seg på sikt være gode sammensinvesteringer. i prinsipp, det er jo ekstreme eksempler så klart men overlag, og jeg tror at en digital infrastruktur er precis like dagen, så å kunne promote den, å trykke ut den å se til at den er verdsklass tror jeg man har nytte av, liksom, å ligge i fremkant Så er det en ting som har størst effekt så er det dette? Ja, jeg tror faktisk det Jeg tror det er en slags som man kan gjøre uten at det finnes så mye negative risikoer med det for et land som Norge. Hva skulle det verste være da? Ja, men da har vi litt bedre internett enn noen andre, litt billigere. Ja, supert. Tusen takk for å være med oss. Ja, takk selv, Arne. Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.