‹ Tilbake til podkaster ‹ Shifter

11/9/2022

Zaptec- og Heimdall Power-gründer Brage W. Johansen om strøm og hvordan lykkes med å bygge selskap

Brage W. Johansen, gründer av Zaptec, Heimdal Power og Desert Control, diskuterer sin erfaring med å bygge opp selskap i Norge. Han mener at folk flest ikke forstår strøm, og ser på dette som en viktig utfordring i en tid med energikrise. Han er kritisk til nettselskapenes konservatisme og mener at sensorer som Heimdal Power utvikler kan effektivisere strømnettet betydelig. Han snakker også om sin oppstart av Zaptec og Amina, og om viktigheten av å ha et klart fokus og å spinne ut selskaper når de blir for store. Han diskuterer også viktigheten av visjoner, historiefortelling og kultur når man bygger et selskap. Han avslutter med å dele sine tanker om romfart og bærekraftig utvikling.

02:19

Energikrisen avslører konservatisme i strømmarkedet og behovet for støtteordninger til norske bedrifter.

07:51

Talen diskuterer utfordringer ved å koble solceller til strømnettet, spesielt knyttet til kapasitet og sensorer.

11:46

Selskapets reise fra Zaptec til Heimdal Power illustrerer utfordringer og lærdommer i innovasjon og produktutvikling.

22:56

Selskapet Zaptec, og videre initiativer som Easy og Amina Charger, illustrerer viktigheten av innovasjon og strategisk fokus i lading av elbiler.

39:18

Kampen mot ørkenifisering og bevaring av flora og fauna er avgjørende for bærekraftig landbruk og vannforbruk i fremtiden.

Transkript

Nemnt i episoden

Zaptec

Et norsk elbilladeselskap, grunnlagt av Brage W. Johansen og Øyvind Etterland, som har fokus på profesjonelle ladere.

Amina

Et norsk elbilladeselskap, grunnlagt av Brage W. Johansen, som tilbyr billige ladere med minimal funksjonalitet, omtalt som en "dumme lader".

Heimdal Power

Et norsk selskap som utvikler sensorer som kan gi en riktig diagnose av strømnettet og øke kapasiteten i hele nettet.

Desert Control

Et norsk selskap som utvikler en teknologi for å gjøre ørkenområder dyrkbare ved å blande vann og leire på en spesiell måte.

Statoil

Et norsk oljeselskap som Brage W. Johansen jobbet med tidligere, og som utviklet hydrogenstasjoner og -sportsbiler.

NASA

Det amerikanske romfartsprogrammet som støttet Zaptecs utvikling av en plasmabor for Mars.

ESA

Den europeiske romfartsorganisasjonen som støttet Zaptecs utvikling av en plasmabor for Mars.

Tesla

Et amerikansk elbilmerke som Zaptec pratet med i starten av sin virksomhet.

Renault

Et fransk bilmerke som ble en av Zaptecs første hovedkunder, med et ladingssystem som var spesielt utfordrende for Zaptecs teknologi.

Easy

Et norsk elbilladeselskap, grunnlagt av Jonas og Kjetil, som har fokus på hjemmeladermarkedet.

BayEasy

En hjemmelader utviklet av Easy, som bruker Zaptecs versjon 2-ladete teknologi.

Silicon Valley

En region i California kjent for sin teknologiske industri, som Brage W. Johansen sammenligner Stavanger med, da det er mange innovative selskap i begge områdene.

Fairchild Semiconductor

Et amerikansk selskap som startet med halvledere, og deretter ble delt opp i flere selskap, inkludert Motorola og Intel.

Tibber

En norsk strømleverandør som kan brukes til å styre Amina-ladere, som ikke har en egen app.

Fjordkraft

En norsk strømleverandør som kan brukes til å styre Amina-ladere, som ikke har en egen app.

Subtech

Et selskap som Brage W. Johansen jobbet med før han startet Heimdal Power, og som også har teknologi for betalingsløsninger.

Blackberry

En smarttelefon med fullstendig tastatur som var populær blant businessfolk før iPhone kom.

Steve Jobs

En ikonisk gründer og tidligere CEO av Apple, som var kjent for sin minimalistiske designfilosofi.

iPhone

En smarttelefon utviklet av Apple, som er kjent for sin brukervennlighet og minimalistiske design.

Intelisat

Et internasjonalt satellittselskap som Brage W. Johansen jobbet med på tidlig 90-tall, og som lagde kommunikasjonssatellitter for flere medlemsland.

Elon Musk

En gründer og CEO av SpaceX og Tesla, som er kjent for sine ambisiøse prosjekter innen romfart og elbiler.

SpaceX

Et romfartsselskap grunnlagt av Elon Musk, som har utviklet bærekraftige raketter og satellitter.

Starlink

Et satellittinternett-nettverk utviklet av SpaceX.

Jeff Bezos

En gründer og tidligere CEO av Amazon, som også har et romfartsselskap kalt Blue Origin.

International Space Station

En romstasjon som kretser rundt jorden, og som er et eksempel på bærekraftig teknologi, da alt resirkuleres.

Leif Eriksson

En norsk viking som skal ha nådd Nord-Amerika før Columbus.

Civilization

Et dataspill som Brage W. Johansen liker, og som han håper at teknologiene han utvikler skal bli en del av.

Baseline Energy

Et selskap grunnlagt av Brage W. Johansen, som utvikler et energispidometer for å øke folks bevissthet om strømforbruk.

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere og bygge utviklingsteam i Bangladesh.

Hjernesterk

En bok om hjernen og stress, som anbefaler fysisk aktivitet som en løsning på stress.

PC

En personlig datamaskin, som Zaptec hadde som visjon å ha i alle hjem.

Nordkorea

En stat som Brage W. Johansen bruker som eksempel på et samfunn hvor det er viktig å ha ære i å levere og å være positiv, selv om det er vanskelig.

Deltakarar

Guest

Brage W. Johansen

Host

Unknown Host

Sponsorar

Cefalo

Lignende

Lastar

Hei og velkommen til Skifters podcast. Ukens gjest er Brage Johansen. Han er grunner av ladeselskapet Zapptech og Heimdal Power og Desert Control. Han sitter også nå i utallige styrer. Da jeg mailet med han for å komme til denne podcasten,

I innspillingen sendte han meg en mail tilbake og skrev at etter å ha bygget hydrogenstasjon og hydrogensportsbil for Statoil, elbylladere, saptec og amina effektiviserer strømnettet gjennom Heimdall Power og jobbet med autonome kjøretøy i Columbus, konsulterer jeg at folk flest forståelse av strøm er nær null.

Hva mener du med det? Strøm er jo et vanskelig fag, har jeg funnet ut. Det er få personer som egentlig skjønner strøm. Da snakker vi om strøm som fag, men ikke minst det folkelige. I dag vet ikke folk hva en kilowattstrøm er for noe. Hva det betyr, de vet ikke hva en kilowatttime er. Man får en strømregning som man ikke skjønner bæret av.

Så det er jo en av de viktigste innsatsfaktorene i samfunnet som folk egentlig ikke har forståelse for. Er det slik fordi at strømmen egentlig har nesten vært gratis? Så du har ikke trengt å bekymre deg? Ja, det er selvsagt et av poengene. Det er at det er gratis, og så

er det det at vi, strømmen i Norge har jo alltid gått på, altså når vi trykker på knappen så er strømmen der. Så det har aldri vært noen spørsmål.

Men det er klart, hvis strømmen blir borte, og det blir rasjonering av strøm og alt mulig, så begynner folk å tenke, hvor kommer denne strømmen fra? Er det virkelig sånn at når jeg setter på induksjonsovnen min, eller lader elbilen min, så går det faktisk noen liter ekstra vann oppe i et magasin her oppe? Er det virkelig sånn det foregår? Det tror jeg vil være en helt ny...

Virkelighetsforståelse for mange. Det må jo være at du er jo helt sinnssykt godt posisjonert innenfor det som skjer akkurat nå med energikrisen og fokuset på strøm og å spare strøm, effektivisere nettet, etc. Men du har jo sett at dette har pågått lenge. Ja.

Det er pågått lenge, og det kan du også si om strøm. Det er jo en hundre år gammel teknologi som ikke har forandret seg så veldig mye, i hvert fall ikke når det gjelder strømnettet.

Sånn som i Heimdall Power, hvor vi har en ny løsning som helt beviselig vil skape en bedre effekt for, bokstavlig talt, for strømselskapene. Og likevel så nøl de så med å ta det i bruk, så viser det også for en konservatisme det er i strømbransjen. For det er en så gammel teknologi, og den har fungert så lenge. Ja, ikke sant? Det er vel også et poeng at de tjener nok penger.

Ja, nei. Nettselskap skal ikke tjene penger. Og egentlig bør ikke kraftselskap heller tjene penger. I hvert fall ikke de som er statlig finansiert, og det er de aller fleste. Fordi strøm er en innsatsfaktor som samfunnet skal bygges på.

Så jeg leste nettopp en artikkel om at det var et nordlandsk selskap, de er jo ikke koblet til det europeiske nettet, i hvert fall ikke med gode ledninger. Så da var det, vi kunne jo solgt strøm for 10 millioner, og det kunne vi gjort hvis vi var koblet til.

Men det er en helt, den totale misforståelse av oppdraget sitt, vil jeg si. Fordi at det de egentlig skal si, det er at vi har strøm her for 10 millioner. Hvilken bedrift vil komme opp hit og bruke strømmen vår? Det er egentlig det de burde stille spørsmål om. Og det samme i den norske debatten.

Det hjelper ikke at Statnet eller andre, Statskraft og Enselskjøl, tjener milliarder hvis det er virksomheter i Norge som har legget ned og tatt opp samfunnet enda flere milliarder. Så det er et... Det er ikke Statnet og Statskraft som er skyld til å gjøre en situasjon, men det er i hvert fall en liten hjertesukk for meg. Ja, og det påvirker jo, og så får vi høyere matpriser da. Ja, faktisk. Altså...

Og spesielt når det går utover bedrifter, så er det jo det. En ting er jo enkeltindivider, men når det samtidig går utover bedrifter og man ikke har tilsvarende strømstøtte. Hva tenker du om det med strømstøtte? Hvordan tenker du at dette blir håndtert? For det første er det veldig respekt for at det er komplisert, og hvilke effekter man egentlig får.

Og sånn sett er det en fortvilt situasjon at vi har den krigen i Ukraina, og jeg har også sympati med at vi må være solidarisk med Tyskland og andre land som sliter mye mer enn oss.

Men vi er nødt til å hjelpe våre bedrifter, og Norge er nødt til å bruke penger på det. Vi vil ikke hjelpe noen som helst hvis jeg sier det litt sånn tabloidsk at Norge går konkurs mens vi sender all strømmen til Europa. Så vi er nødt til å finne på støtteordninger for bedrifter som kan hjelpe oss.

Ja, minimum bruk alle pengene som kommer inn. Det var vel 60 milliarder siste så. Ja, fordi de har vel kommet noen forslag til strømsønderte bedrifter, men er ikke det bra nok? Det må være litt innrømmende, jeg har ikke satt meg inn i det. Nei, nei. Ok, uansett. Du nevnte Heimdall Power. Mm.

Jeg tror de fleste kjenner til Zaptek, som er en kjent elbillader. Og Amina nå, som du også er involvert i, som er den såkalt dumme elbilladeren. Det er noen som liker å kalle det det. Verkelig. Det kan være en dum lader, men det kan være en veldig smart strategi bak. Og så er det Heimdall Power. Hva er Heimdall Power?

Ja, Handle Power er sensorer som du kobler til strømnettet, og med å måle temperatur, volt, spenning og strøm, og andre faktorer, svingninger, vinkel på ledningen, så kan du gi en riktig diagnose av strømnettet.

I dag liker ikke nettselskapene at de sier det, og de vil protestere mot det, men jeg sier det likevel. De kjører nettet blindt i dag, eller på gammel magefølelse. I dag er det det og det været, og vi har den og den belastningen, og dermed tåler nettet det og det. Men med en gang du putter sensorer på og får ekte data,

fra ledningen, så vil du finne ut at du kan kjøre kapasiteten mye høyere. Og det er til glede for hele samfunnet. I stedet for å bygge nye ledninger, eller i hvert fall mens du venter på å bygge nye ledninger, så kan du øke kapasiteten i hele nettet. Og det er kjempeviktig når du skal lade flere elbiler, når du skal

bruke mer strøm i det hele tatt i samfunnet, men også når du skal koble på småkraft, sånn så vannkraft og solceller og den type ting. Ja, for hva er utfordringen med å ikke kjøre så mye du kan? Ja, nei, det er det at når du ikke vet helt hva diagnosen på ledningen er, så du kan prøve selv da, og så ring til «Hva blir det her for noe?» Det blir Elvia. Ja.

i Oslo, ringer du dit og sier du har lyst til å hive opp noen solceller. Jeg har fått lov å hive opp noen solceller på et jorde her. Det er så mange kilowatt eller whatever. Kan ikke jeg bare få koblet med påledningsnettet også? Så sier de, nei, det kan du ikke. Hvorfor ikke? Nei, det går ikke. Ja, hvorfor ikke?

Ja, vi vet ikke hvilken kapasitet de har. Men innrømmelsen kommer litt senere uti der. Ja, ok, når TV vet dere det da? Ja, da må vi sette i gang et eget prosjekt, og så neste år på denne tiden her, så skal vi nok gi dem beskjed. Det er dagens, jeg håper å si, doktrine.

Mens hadde de hatt sensorer på nettet, og vi snakker ikke om mange sensorer, det er noen få sensorer på nettet sitt, så ville de ha visst nøyaktig hva kapasiteten er. Ok, så det eneste du vet i dag er at hvis de overblasser nettet, så går det ned, og derfor må de seife, så de har noen sånne tommelfingleregler, og så må de da seife og holde det, men så sier du da at man

det er fortsatt masse å gå på. Hvis man hadde sensor, for da kunne man vite hvordan det nøyaktig var da. Kan man la oss si at man tenker at det ligger på rundt 80%, men så ligger det faktisk på 50%, da har du faktisk 50% til du kan bruke. Stemmer det, og det er akkurat sånn som du sier det her, og

Tommelfingerregelen er å alltid ha 30% tilgjeng. Aldri være i nærheten. 70% kapasitet, for å si det på den måten. Det er tommelfingerregelen. Du skal alltid ha den bufferen. Hvorfor det? Det er rett og slett ikke feil. Strømledning er veldig lang. Mange kilometer. Det er det svakeste leddet på den ledningen som du må passe på.

Men det vet du ikke alltid, hvor det svakeste leddet er. Du aner det. Og de som har erfaring i GM, de vet at når ledningen går ned i en dal og gjennom en skog hvor det er veldig lite vind, for vind har veldig mye å si for avkjølning av ledningen, så vet de at det er der antageligvis det svake punktet er. Pluss at der kan du få snø om vinteren og den type ting. Så de aner hvor hen det svake punktet er, men de vet ikke helt. Og så vet de ikke når tid det skjer.

Og derfor kjører du bare veldig konservativt. Og det har jeg respekt for. Det er ingen operatør som vil brenne opp ledningen sin, bokstavlig talt. Men det er jo noen som ser verdien av denne Heimdals-sensoren. Ja, vi får kjempegode tilbakemelding fra

Vi har snakket med, på min tid, det er jo et par måneder siden jeg var ute med systemen, da hadde vi vel 200 kunder vi hadde pratet med, og 199 av disse hadde sagt at dette var en god idé. Ok, så passet. Men så er det sånn at

Det er fremdeles sånn, og det her er ikke bare i Norge, det er veldig likt i mange land. Heltene i et nettselskap, det er de som bygger linje. Og det er da du får en milliardbudget. Og det er da du rykker oppover på prestigekanalen. Nå sier jeg det litt på sånn da, men de gjør en kjempegod jobb. Men insentiven ligger der. Insentiven er for å bygge ny linje. Ikke for å optimalisere det du har.

Så det er en faktor. Og det andre er selvsagt at dette er et software-datasystem, og da må du involvere IT-avdelingen, og det er

Det er det mange som kvier seg for, rett og slett. Med mange rett og slett dårlige IT-prosjekter som har vært. Og så disse sensorene, hvor plasserer du de? På linja. På linja? På ulike steder da? Og så kan de, avhengig av avstand, så kan de beregne hva som skjer mellom dem? Ja, da kan vi lage en digital tvilling, som er ekte digital tvilling av dette nettet da.

Ok, nettopp. Dette selskapet her startet du i 2017? Ja, jeg kom inn i det i 2017 da jeg var ferdig i Subtech. Og så...

Og da heter selskapet Polycon, men så rebrandet vi og startet på nytt praktisk talt, og kalte det Heimdal Power. En god logo synes jeg, og masse rart. Ja, men også veldig sånn norsk profil, Heimdal, Guden, det er jo veldig sånn...

det traff på den. Jeg synes det var gjennomtenkt, ja. Så dette selskapet, du var faktisk ikke med fra dag 1 i dette selskapet? Nei, det er en oppfinner jeg av først, og da var det heter det Polycon, og så jobbet de på. Men det var jo når jeg kom inn, og så sammen med en ny nest, da, Sarkia Sid og Nest i Nord, og den type ting, som det da, jeg må si,

Begynte å bli et ekte startup-selskap. Nettopp. Men før det så var du jo i Zaptec. Ja. Og var du med fra starten der? Ja, da var jeg sånn med Kjetil Nershe og Øyvind Etterland og første investeringset til Olav Bryn. Så fortell litt om Zaptec. Hva var liksom første gnist til den ideen?

Det var Øyvind Vetterland som var i ferd med å utvikle verdens minste og beste transformator, skildetrafo. Det høres litt usexy ut, men det er nesten ikke en plass i verden med elektrisitet igjen hvor ikke dette ville vært interessant.

Målet vårt var hele tiden å utvikle denne modulen, og da plassere den i veldig mange forskjellige industrier. Vi var veldig kreative, må jeg si, så vi hadde jo 30 forskjellige forretningscase ganske tidlig. Det var alltid fra Boring på Mars.

hvor vi faktisk fikk støtte fra både NASA og ESA for å utvikle en plasmabor på Mars, til da å lade elbiler. Og de første kundene som vi fikk der, som vi pratet med der, det var faktisk, vi pratet med Tesla, og

For de som er unge i dag, så må vi huske at i 2012-2013 da vi startet, så var det så mye crap på markedet av elbilladere. Og så var det veldig stort spørsmål om de vil tåle å lade, spesielt i Norge, for vi har et spesielt strømjording i Norge.

Så det å lage en sånn skilletrafo, det var gull verdt, og vi fikk enorm oppmerksomhet. Bare helt sånn, hvis du kan forklare for meg som ikke har peiling, hva er en skilletrafo? Hva gjør den egentlig? Den separerer strømmen slik at når du plugger i et elektrisk apparat, så forstyrrer du strømmen nettet litt. Men med en skilletrafo imellom, så gjør du ikke det.

Og for eksempel, de store problemer som jernbanen har her i Oslo, det er stadighet at det er stopp i togene, og da er det en eller annen trafo, eller en eller annen skildetrafo som ikke funker, og de var kjempeinteressert i vårt produkt, bare for å si det. Og de har hundrevis, om ikke tusenvis av sånne

som skal passe på at strømmen er ren og pen, og det er det en skiljetrafo gjør. Så den sørger for at nettet er stabilt hvis man skulle koble på en ekstra kilde? Yes. Ok,

Fordi når du da kobler på en elbil som skal lade, for eksempel, så vil den kanskje utgjøre en stor... Ja, den sender en stor pulse. Nå tror jeg de har blitt litt bedre etter hvert, men i begynnelsen var det jo enorme pulser. Og det var en bil som nesten ikke kunne lade i Norge i 2014, og det var Renault. For deres system var design og sånn.

De kastet seg over selskapet vårt, og så fikk vi Renault som første hovedkunde. På godt og vondt. De ville ha skilletrafoen vår integrert i en strømkabel, og det laget vi faktisk. Det var egentlig en kjempeprestasjon. Problemet vårt der var at selvsagt hadde de alt for dårlig tid.

Og her kommer det lærdom nummer en når man jobber med ingeniører. Versjon to er sinnssykt mye bedre enn versjon en. Mens investorerne og eierne har lyst til å selge versjon en, så bør alle ha is i magen og vente på versjon to. For det nedbærer helt et kvantesprang bedre, og det har jeg lært i så mange produktutviklinger nå.

Og det gjorde ikke vi i Zaptek. Så vi begynte å sende ut versjon 1 av denne ladekabelen, og i ettertid, altså, det var jo ikke bra.

Får du fortelle hva skjedde? Var det noe som sprengte? Nei, så ingen flamma, ingen eksplosjon, ingen smelting, det funket. Men det funket ikke godt nok. Den hadde vel, hvis jeg husker rett, en ganske high-pitch lyd, så du får elektrisk apparat som ikke er helt tunet inn. Og den så ikke bra ut.

Ok, for det er viktig. Ja, det er det. Det er ekstremt viktig. Fordi at ZappTech, så er det begynt som en slags B2B-selskap, ikke sant? Men hvordan fant dere veien i ZappTech?

Jo, som sagt, vi utviklet jo, vi hadde jo litt for mange forretningsområder, ingen tvil om det. Det var en svensk investor som sa at han kallet navnet på oss, han hadde lyst til å investere i oss da, men kallet navnet det var Hybris AS, over mot AS. Så vi hadde jo litt for mye å gjøre. Tenkte du det selv da? Ja.

Hvorfor var det sånn da? Jeg hadde ikke lært med å si nei. Og jeg hadde så lyst, jeg hadde så ekstremt lyst at vi skulle ha suksess på flere punkter. Jeg snakket med mange grunner om dette her. Er det ikke nettopp det som er den grunners utfordring? Man har så lyst til å skape så mye, men hele reisen man er på er å klare å si nei og fokusere. Det er det. Og jeg ser det jo, jeg har jo lært med det nå gjennom mange år, at

det begynner her med den berømte Alf Preussen-sangen, hvor du ender opp med skjærefjøler. Og så er det også et visdomsord at det første produktet skal være flaua, ikke sant? Fordi det er overhovedet ikke sånn du tenkte det skulle være. Men det funker kanskje. Og så videre og så videre. Så ja, jeg har lært med det. Ja, det er noe topp. Ok, så... Ja, sattek. Hvordan... Altså...

Gikk dere fra B2B til B2C? Ja, vi gikk jo ikke derifra. Vi var fremdeles B2B og B2C fordi vi hadde tre-fire forretningsområder når høsten 2016 skjedde.

Men da begynte vi å selge det som nå er kjent som Zaptek-laderen. Og den begynte å gå bra. Og så fikk vi inn en ny CEO til å ta over det. Og han var kjempegod. Og jeg tenkte at jeg skulle fokusere sammen med Kjetil Næsj, jeg skulle fokusere på Zaptek Power, som for en del var en opprinnelig idé vår, med oss å videreutvikle den.

Og så fikk vi en likviditetsskvis. Det skjer jo aldri i startups. Og heldigvis hadde vi inne en investor som var

Han redde selskapet, og det var Lars Helge Helvik, som også har vært i Norsk Vinn og nå i en rekke selskap. Men han redde selskapet, så fikk han masse aksjer, og det har han heldigvis tjent gode penger på. Men i den prosessen bestemte styret seg for at de ville kutte alt som ikke var

ga penger, og da var det kun Saptek Charger igjen. Og da ble alt lagt ned, rett og slett. Og det er klart, for meg var det jo en enorm skuffelse akkurat der og da, men jeg har etterrasjonalisert at det var en veldig fornuftig beslutning. Himmel og hav, ikke sant? Saptek ble jo et lønnsomt og bra selskap.

Men det var ikke den visjonen du hadde? Nei, nei, nei. Det er lett å etterpå rasjonalisere, og det har vært bra med Zaptec. Men hva tenkte du i den situasjonen? Hva følte du da?

Det er veldig kaotisk i en sånn situasjon. Jeg skjønte jo at vi var i beit av penger. Vi var nødt til å tjene penger. Vi hadde jo det på i fem år nesten, uten noe stor inntekt.

Så jeg skjønte jo at vi hadde strukket stikken langt. Men det er uansett veldig kaotisk, jeg husker det var veldig sånn, jeg var ganske svimmel og ør i hodet i de to månedene det pågikk, kan du si det, en

på engelsk realization of reality ja, fordi det er jo tøft å være grunner og det er tøft når sånne ting skjer hvordan takler man det?

Ja, det er jo ekstremt mye stress som bygges opp, og du kan si at når vi startet Zaptek, så var det jo også på det viset. Jeg tok jo pant i huset mitt for at Zaptek skulle ha kredit til å starte det første året, og

og det fortalte jo kona litt senere så det etter nå 12 år i gamet da så har jeg jo blitt vant til å våkne opp om natta og være i sånn fosterstilling og tenke har vi lønn og så videre men i akkurat den situasjonen der så var jeg også veldig frustrert fordi at jeg følte vi var så nært i septic power

sikkert mye utvikling igjen, men likevel har jeg følt vi skuffet verden på en måte det var den vi egentlig skulle redde verden med det var ikke laderen vi skulle redde verden med men er det for sent?

Jeg håper jo hvis Jonas og Kjetil hører på dette så håper jeg at Easy faktisk kan ta det videre. Det her ble jo etter hvert Kjetil, altså det var sånn Øyvind Vetterland som er ironisk nok en Amina charger nå da. Men det var jo Kjetil som hadde regien på dette her.

Og jeg håper jo at Easy blir noe annet enn et ladeselskap i fremtiden, for det er disse som har muligheten til å bli det, tror jeg. Apropos Easy, Jonas jobber jo med deg. Ja.

Men så sa han opp for å, eller han forsvant for å da starte Easy. Ja, ja. Eller hvordan var det historien? Ja, historien er jo som følger at i januar 2017 så ble jeg, som det heter, enig med styret om å ta ferie. Så det gjorde jeg. Og så

prøvde, og igjen da, Kjetil som var jo the mastermind på Zaptec-laderen, han visste jo nå hvordan han skulle bygge nummer to. Versjon to. Og så så han og Jonas, de så at det var hjemmeladermarked, for Zaptec Charger var et, kan du si, et sånn profesjonelt marked, og det er jo fremdeles det. Men de så at hjemmeladermarkedet kommer til å eksplodere.

Og så prøvde de, det er for det jeg har hørt, så prøvde de i noen måneder etter evadrett å overbevist styre i Saptek om at de burde lage en ny lader, en hjemmelader. Og så, igjen, dette er jo, jeg har ikke...

Jeg har ikke det her skriftlig, men så vidt jeg skjønte, så sa styret i Zaptek nei til det, for de hadde jo nettopp fått en suksess av å si nei til alt. Så dermed så kunne Jonas og Kjetil, litt sånn triumferende egentlig, gå ut av Zaptek. De hadde et eller annet skriftlig på at de kunne ta med seg denne versjon 2-laderen, og det er BayEasy-laderen. Og

Og jeg synes, helt ærlig, jeg synes det er helt fenomenalt. Jeg synes det er utrolig kjekt at vi har nå flere ladeselskap i lille Stavanger, i oljebyen Stavanger, som nå har blitt ladehovedstaden. Så det er fantastisk flott. Og det minner meg litt om, det var jo sammen med Silicon Valley, hvor det var jo en...

En bedrift som startet med halvledere, og så var det åtte stykker som prøvde ut å lage fire nye selskap. Fairchild? Nei, Semiconductor? Ja, Semiconductor. Så ble det Motorola og Intel, og alt det der kom ut ifra samme selskap. Ja, det er litt sammenligning med det som har skjedd nå i Stavanger. Og nå med Amina Charger som det tredje selskapet, og

Jeg pleier å si at de som synes det er for konservativt i Zaptek, og de som synes det er for crazy easy, de går til Amina. Og der er du også involvert, ikke sant? Ja, bare som rådgiver. Men du har jo litt akseskjål, kanskje? Ja, det har jeg. Vi hadde nydelig en sak om at de hadde forhåndsholdt ladere for 75 millioner rød på el-kjøp.

Og det er en, som du sa før opp innspilling, det er en såkalt dummeladderen. Ja, det er jo en som har lyst til å kalle den det da. Men det er jo en tanke bak det, men jeg må spørre om, for hele poenget med at den skal være en billig lader, er

og koster rundt 4000 kroner, mens en vanlig, en easy lader, vil koste 12, 10, 8, 10, 10 kroner. Ja, ja, både, altså Zaptek er jo dyrest, også er jo easy nummer to, og så nå kommer da min av sånn den billigste. Men tanken der er vel at, altså det er ikke noen smart styring og sånn av den? Nei, det er ingen app. Ingen app? Nei. Men det går an å styre den? Ja, og tanken er at det skal skje i en,

Et tredjepart software. Det betyr at du kan bruke Tibber, eller du kan bruke Tesla sin app, eller bilappen. Jeg har jo satt dekladere hjemme. To. Aldri brukt appen. Aldri åpnet den. Jeg har Tesla, og det er den som er regulert nå når jeg ikke vil...

gå opp i kategori hjemme. Men den har jo også møtt litt kritikk for å ikke være smart. Hva tenker du om det? Ja, nei, det er bare...

bullshit fra de som har alt for stor softwareavdeling. Du trenger ikke en egen app på en ladeboks. Med mindre. Det har jo Subtech, og det får sikkert Easy ganske kjapt nå, altså en betalingsløsning.

For det er noe, da. Da skal jo flere bruke det, og du er nødt til å ha software som styrer. Så skal vi si at Aminat Charge kan aldri bli en betalingsautomaten. Ja, det kan jo bli det også, da. Det kan jo McTel noen ting, der. Men det er i hvert fall... Men det å styre ladingen via en smartlader hjemme, det er en omvei. Det trenger...

Det trengs ikke. Nei, for det kan du gjøre i Tiber, eller en annen... Ja, eller bilappen stort sett. Ja, ikke sant? Ja, det er topp. Ok, ja, men så det var Kjetil og Jonas i Easy. Ja, som gikk ut av Zaptec. De gikk ut av Zaptec og gikk over til Easy, og hvor de nesten hadde en velsignelse til å kunne gjøre det. Bygge en hjemmelader. Ja. Så...

Det er lett å si at det var en feil beslutning. Det er lett å si fra styret eller ledelsen. Men det kan jo også ha vært en riktig beslutning, men med dårlig resultat.

Fordi det å si nei til ting har jo gitt en effekt. Ja, definitivt. Men er læringen der at fokus er viktig, men du må aldri lukke øynene for muligheter? Ja. Hva skal jeg si? Du er jo nødt til å ta vare på nye løsninger. Og det som er ...

dilemmaen, ikke sant? Når du får et suksess med et produkt, så begynner man å ta livet av alle de andre gode ideene rundt omkring det. Men der håper jeg virkelig at, altså, det har jo EASY profilert seg på det, og jeg tror på det. Jeg tror de kan være et av de mest kreative selskapene hvis de lykkes, men det blir vanskelig. De har jo en supersuksess nå, og

Kommer det nye gode ideer? Du har rekruttert masse, masse folk. Kommer det nye gode ideer der? Det skal bli interessant å se hvor godt de kan ta vare på det. Ja, for det er noe annet som du sier da, som du sa før vi begynte å spille inn, at du trives opp til med 20 ansatte. Det er noe annerledes å drive det, enn å drive et veldig, veldig stort selskap med 1000 ansatte, og få

tusen ansatte til å være innovative. Det er det. Det er krevende. Ja, og den løsningen som jeg har ikke jeg har funnet opp, men som jeg har lært da, det er å spinne ut selskap.

Det er den beste måten å gjøre det på. Hvorfor er det det? Fordi du er nødt til å gi den nye ideen rom. Ikke bare kreativt med nye folk som fokuserer og tenker på den, men også finansielt.

Jeg sitter jo i et annet selskap i styret der, og der har vi nettopp besluttet at der skal vi begynne å spinne ut flere bedrifter. Det er fordi at moderbedriften som det vil bli, det har ikke kapasitet til det. Det har bygd opp sin kompetanse på et marked med salgstab og alt mulig. Et nytt produkt der vil være nesten kamikaze.

Men det å lage et nytt selskap, staffe opp med nye folk, nye investorer, lisensier det ut, tål at moderselskapets prosent skal ned mye etter hvert, det er

Det er en god strategi. Jeg gleder meg virkelig nå til å se en ny selskap som blir spønn ut av det. Hvilke selskap er dette? SAID AS. Hva er det for noe? Det er noen som er veldig gode på plasma-teknologi.

Så der har vi flere produkter som kan, det er et eget foredrag, så jeg vet ikke om det. Det skal spinnes ut i ulike selskaper, nettopp. Jeg er jo tusen prosent enig i det du sier, men hvorfor er det ikke flere som er enige i det? Jeg tror det er flere faktorer der. Det ene er jo det at

Når man har bygd opp et selskap, så ønsker man å gjøre det der. Fordi at man ønsker kontroll, man ønsker ikke minst eierskapet, prosenten, man ønsker ikke å miste kontroll. Så det er en psykologisk faktor. Men så er det det at det er veldig få, tror jeg, som leder en stor bedrift som kan dette. Som vet at dette er en mulighet.

Det er litt kryptisk, det er litt rart. Hvordan skal vi gjøre det her? Så det er jo et... De kan jo nettopp det å ikke gjøre det. Ja. Det er det de kan, og det er det de er gode på. Og det er litt sånn, det er vanskelig å være verdensmester i 100 meter og maraton samtidig. Stemmer det. Da spring den distansen du skal være god på. Så...

Så jeg har tatt konsekvensen av det. Jeg er blitt en sånn ekte start-up på den måten at jeg skifter meg selv ut når det blir litt for stort. Vil du beskrive deg selv som den der start-up-personen?

i den skapende inntil sielle, altså det å få noe fra 0 til 1, er det der du er, måtte jeg si. Ja, eller faktisk. Jeg liker veldig, veldig godt å være med i oppstørrelsefasen og få ting opp å gå, og

Ja, jeg trives utrolig godt med det å lage historier rundt et produkt, det å utforme de første versjonene av det, til de første salgene, er utrolig viktig. Fordi man tenker jo, i den første fasen, så tenker man jo veldig ekspansivt. Ikke sant? Man tenker jo utover, men så kommer det til et punkt hvor man må gå innover igjen. Hvor man må fokusere. Ja, det kan jeg si. Og du nevnte tidligere at det var en lærdom for deg. Er det fortsatt vanskelig for deg å

Fokusere når du ser så mange muligheter så stert.

Ja, hvis du spurte meg for to år siden, så ville jeg nok si at det har vært vanskelig for meg. Men ikke nå lenger. Nei, hva har skjedd da? Jeg har lært meg å lage datterselskap. Så fokuset skjer i de. Men går du da inn i datterselskapene? Ja, det er et kapasitetsspørsmål det her, og litt sånn hva jeg interesserer meg for også. Men ja, jeg har en liten portefølje nå, og da

Jeg har også investert i selskap, eller vært med i verksatt noen ting som jeg ikke følger opp, men jeg prøver å følge opp og hjelpe til så godt jeg kan i en eller annen rolle. Ja.

Du har også vært såkalt sjef og co-founder i Desert Control. Hva er det for noe? Ja, Desert Control er noe helt annet. I den grad strøm og kraftbransjen har blitt min kompetanse, da.

så er jo dessutom kontrollen noe helt annet. Men det er en så crazy idé, så i den graden ligger at crazy ideas er også min kompetanse, så det passer bra. Det var to oppfinnere som kontaktet meg rett etter at jeg var ferdig i Subtech, og de hadde prøvd i ti år å skape en bedrift av dette. Og de spurte meg, eller de hadde gitt opp, da hadde de gitt opp.

Og så trodde jeg på ideen, forstod ideen, og vi startet opp da, let's give it a shot, så startet vi da opp et helt nytt selskap, og fikk det opp å gå.

Da var jeg også leder for Heimdall Power. Så jeg var både leder for deskontroll og for Heimdall Power i to år, så det er litt for mye. Jeg er ikke noen sånn Elon Musk-kapasitet i den forstand. Så da måtte jeg vel, men det som var veldig lykkelig da, det var at jeg hadde både fått inn en fantastisk styreleder i deskontroll, og så var det en

Som jeg egentlig prøvde å rekruttere til Heimdall Power, som da tente på desertkontroll. Og sette det som sin livsoppgave å være CEO der. Så hva er desertkontroll? Hva gjør desertkontroll? Desertkontroll er rett og slett en mixing av vann og leire, som mixes på en veldig spesiell måte.

sånn at leirflakene får en liten elektrisk charge, så det er litt elektrisitet der også. Når du da sprøyter det på ørkensann, så klistrer disse leirflakene seg helt perfekt til sandkorn. Så du får en perfekt miks av sand og leire. Og det er ikke trivielt.

For hvis du drar ned til et ørkenland, så vil du se at de prøver å blande inn leiremanuelt med spade eller gravmaskiner, men det blir utrolig dårlig resultat. Så det at vi kan gjøre det på denne måten her, bare spray på rett og slett, vannet på, så får du en helt annen substans som du da kan dyrke i.

Og dette er, dette har blitt bevist, altså det funker, og vi har nå... Er det sånn at det varer, liksom? Ja, det varer. Hvis du ikke pløy, så varer det veldig lenge. Men hvis du pløy, så ødelegger du jorda. Det gjør det for så vidt overalt. Men... Så du kan gjøre ørken til dyrkbar mark? Yes. Make earth green again.

Men det høres ut som noe sånn science fiction. Ja, det er helt nært. Jeg har boktappet alt. Men det vil jeg si at grunnen til at jeg ble veldig tenkt på det, og også alle som har blitt med på dette her, vi bygger opp en kjempestor organisasjon i Stavanger på dette her. Paradoxalt, masse ørkenkompetanse nå i Stavanger. Så det at vi ser at dette prosjektet er faktisk et av de beste

klimatiltakene og miljøtiltakene som du kan gjøre, det er også bekjemp desertification. Hva er det på norsk? Av ørkenifisering? Ja, noe sånt. Det å bekjempe det, og gjøre å få tilbake flore og fauna, eventuelt agriculture, altså jordbruk, det er en enorm gjevinst, både for jorda og for oss. Men har du et eksempel på et sted hvor det er gjort og det har blitt bra? Ja, ja, ja.

Ja, så i sånn små skala så har vi noen mål her og noen mål der. Så det vi de på...

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Men nå er det jo å oppskalere det her, sånn at dette skal kunne gjøres over store områder. Og det bøyer nå, men vi har...

Vi har, som sagt, i Midtøsten og i USA har vi kommersielle kontor og aktiviteter. Forhåpentligvis skriver vi noen store kontrakter der om ikke lenge. Men er det ikke utfordringen med ørken at det er mangel på vann?

Jo, så derfor bør du gjøre det her, slik at du kan bruke mye mindre vann. Ja. Sånn typen 50% mindre vann. Ok, så du kan bruke mindre vann når du dyrker? Ja, ja, ja. Så det er ikke slik at du kan slutte å bruke vann. Nei. Men du kan bruke mye mindre vann, pluss at du kan bruke mye mindre gjødsel. Det er topp. Har du snakket med Hydra om dette, eller?

Ja, det har jeg med det. Ja, vi har nevnt det før da. Ok, så du er ikke fortsatt leder i Desert Control? Nei, det er jeg i styrene. Og du er heller ikke leder i Heimdall? Nei. Så du er inne i to-tre år, fire år? Ja, jeg synes jeg har vært flink. Jeg har vært inne i fire-fem år i to av tre selskap. Nei, tre av tre selskap. Men du er ferdig med å lage noe nytt nå? Ja. Hva er det for noe?

Ja, det er et selskap som heter Baseline Energy, og der tar vi fatt i egentlig den problematikken at ingen vet hva slå med, for å knytte tilbake den åpningstatementen. Så det starter ut som et morsomt prosjekt, og det kan også være veldig bra.

å starte den enn, jeg tenker jo hele tiden å være fokusert på å redde verden nei men i dette tilfellet her så fant vi ut at vi har lyst til å lage et speedometer et energispidometer og dette er det er mange som sier ja, vi har jo en app, vi har jo app i dag vi kan se på en app Tibber sin, Fjordkraft sin, mange andre apper men det gjør vi ikke

Du ser på det kanskje om morgenen, og så ser du på det om kvelden når du legger det. Men hvorfor må du lage en app som man skal se på? Ja, just. Derfor har vi laget energispydometer som en hardware. Som en ny, kul skjerm. Som en bitteliten skjerm. Du er nødt til å se den, for den er så fin. Som er diskret, men samtidig så kan du se på den hele tiden. Akkurat som med sånn her

Husker du den vippa som var inne i gamle hus fra 70-tallet? Da var det alltid vippe som viste når du gikk over. Så besteforeldrene våre, de vet alt om hvor mange kilowatt som går på kokkpotet. Vi aner ikke det.

Men de vet det, fordi de har følt med på en vippe der. Og vi kommer med i digital vippe. Men hvorfor er det et mål å følge med på den? Fordi da kan du spare strøm. Du kan ikke spare strøm ved å se på historikken på en app. Men er det ikke en sånn engangsgreie, så du skjønner hva du skal gjøre, og så er det på en måte...

Eller skal du følge med på den hver dag? Vi har jo en pilota ute da. La meg si det sånn. De skapte diskusjon i familien, også to måneder senere. 6 kilowatt. Hvem er det som bruker strøm nå? Er målet å utdanne befolkningen på strøm? Det er det som er greia. Som man vet er... Forhold til strøm. Men dette her er ikke noe som konkurrerer mot Tiber, etc.? Nei.

Dette konkurrerer ikke mot, det er et supplement. Så vi har jo hatt samtaler med en del av disse aktørene, og de ønsker dette veldig velkommen. Hvor langt unna er dette produktet? Nei, de tusen første skal ut til jul. Hva er bakgrunnen for dette produktet? Bakgrunnen er rett og slett at dette var et produkt som jeg ønsket meg.

Ok, så det var din idé, sånn. Jeg skal også, ok. Så la oss si du ligger en kveld, og så tenker du på den ideen, og så hva gjør du? Hva er neste steg da? Det er et lykkelig sammenfall her da. Fordi at Basin Energy, det var et selskap som nettopp hadde gått inn i. De har et produkt til som går på energi, forecast og sånt. Men de hadde kompetanse på dette. Og så tenkte jeg,

Dette produktet her, hvis det skal realiseres fort, så kan det gjøres i baseline energy. Så dermed var det både kompetanse tilgjengelig og en god idé. Hvordan vet du at det er en god idé? Fordi jeg har løst på meg. Jo, men av og til er det sånn. Men har du hatt noen gode idéer som ikke har vært gode idéer? Ja, altså de som...

vil gi meg et stikk i siden, det vil jo si at jeg har hatt ganske mange romfartsideer som jeg har vært, som i beste fall er forut sin tid. De blir gode om 20 år. Skjønner. Nei, for det er interessant å liksom, hvordan vet man at man har en god idé? Fordi at man kan jo lett la seg lure av at man blir forelsket inn i det. Klart. Og mange oppfinner at det blir det. Og så vil man ikke...

Man må jo ha så mye stål i magen at man kan spørre en ekte kunde om dette er en god idé. Og man bør jo lytte til kunden. Men kunden har jo ikke alltid rett. Det har jeg i hvert fall lært med. Kunden responderer på det den ser. Og hvis du viser noe annet, så vil du få et annet svar.

Så man må jo stole på at man har lyst på dette produktet selv. Jeg er helt enig med deg, og du har det klassiske sitatet med Henry Ford. Det er akkurat det. Nei, altså hadde jeg spurt folk hva de ville ha, så ville de ha bedt om en raskere hest. Yes, yes. Ja, stemmer det. Fordi en kunde kan ikke sette ord på noe den ikke har erfaring med. Nei.

Og jeg vil også tilføye at hvis du viser et brukergrensesnitt til en kunde, så vil kunden i 99% av tilfellene alltid be om en ekstra knapp. Har du en knapp, så kan du gjøre det. Og det er jo egentlig der jeg tror Steve Jobs ble så legendarisk. For han var jo helt arrogant på det der. Ikke sant? Det var sånn en

Nei, du får ikke en ekstra knapp. Han tok jo bort knappen. Det var hans mission. Ja, ja, ja. Så jeg tror det var derfor han fikk sånn... Hvis du tar da iPhone, som er jo ikonisk. De samlet jo alle disse... Vet du om du husker mobiltelefonene i 2006? Det var liksom om å få flest mulig knapp på en lille dingsen der. Brett ut masse knapper, og så tok de bort alt.

Og kunden visste ikke at det var det vi ville ha.

Nei, hadde du spurt kundene, så hadde du fått en ekstra kampe. Det som var mest populært, eller i hvert fall blant businessfolk, var den der Blackberry med fullstendig tastatur. Men er du inspirert av Steve Jobs på det minimalistiske, det enkle? Du tror på det enkle? Ja, helt klart. Jeg tror også på dette med god design og

Og at det skal være vakkert. Han hadde jo lyst til at ting skulle se vakkert ut inni også. Stibåsninger. Ingen ser inni. Det betyr noe for meg, sier han. Og det er vakkert. Jeg føler det er en litt sånn emosjonell side av det. Du har en rasjonelle som er, jeg kaller det styret ditt da, i Zaptec. Men så har du en emosjonelle som er sånn du bare føler at det er riktig. Ja.

Jeg kjenner ikke deg godt, men jeg føler samtidig at du er litt intuitiv i forhold til dette, på hva som fungerer, hva som er riktig og hva som er bra.

Ja, men jeg går jo også i den fella at det jeg ser, eller for å si det på den måten, man vet det er riktig når man ser det. Og det irriterer meg grenseløst når jeg hører ofte konsulenter til å gjøre en jobb, og så gir de meg bare ett alternativ. Jeg ber om tre alternativ, men så gir de meg bare ett alternativ.

Men jeg tenker for alle som skal være med i en produktutvikling, du må se på masse alternativ, eller flere i hvert fall. For da plutselig ser du et eller annet som bare klinger. Og sånn som i dette energispidometret, så hadde vi tre forskjellige hardware, tre helt forskjellige typer skjermer. Men det var bare en som bare, bong, den. Dette vil jeg ha. Uansett hva skjermen viser, så vil jeg ha det. Forstår du hvilket behov du dekker med den devisen?

Ja, hvilket behov er det? Det er behov for å få kontroll over strømmen. Trygghet. Men jeg tror faktisk også det er så kult, synes jeg, at det gir et...

Jeg håper en designbevisste vil velge dette. Interessert i strøm eller ikke. Hvor viktig er design generelt?

Det er kjempeviktig. Det er superviktig. Jeg tror at hvis jeg skulle levd livet mitt om igjen, det er ikke mange ting jeg ville gjort forskjellig, men jeg tror jeg ville ha studert et eller annet designfag på NTNU i stedet for jeg studerte data. Men fordi at jeg er kjempefascinert av hva en god designer kan gjøre. Både med hensyn til

utforming, men også når du skal masseprodusere et produkt. At du tenker gjennom hvordan ting skal monteres og hvordan ting skal settes sammen. Jeg synes det er en sånn type kompetanse som er utrolig spennende. Man ser jo ofte på design som sånn som kommer på slutten.

Hvis du skjønner hva jeg mener, alle gjør ikke det, men mange gjør det, og man ser det på noe sånn hadde vi kunnet unngå det, så hadde vi unngått det, fordi det koster penger. Og i en liten startup, så er det på en måte, du begynner ikke med design ofte. Tenker du at man burde tenke litt motsatt? Ja, jeg begynner med design. Jeg begynner å tegne ting, hvordan jeg har lyst til at ting skal se ut. Men så er det jo klart, så er det jo et samspill da, etter hvert, fordi at

Plutselig ser et kretskort seg for stort. Du kan ikke kreve at de ingeniørene som skal få det her, som sier på nordnorsk, mannskiten til å fungere. Du kan ikke kreve at de skal gjøre magi heller. Det er noen fysiske begrensninger. Da vil jo dette vi utformer av det også, det er kanskje et...

Krav om at det skal være IP67 og så videre. Det er mange krav som kommer inn. Men jeg tror det er utrolig viktig å lage noen bilder. Jeg er litt sånn fortvilt over de som sier at nå skal vi ha en visjon. Visjonen vår skal bli topp tre innenfor den industrien. For meg er det ikke en visjon. Visjon er et bilde. Det er det ordet visjon betyr. Det er et bilde av hvordan du vil at fremtiden skal være.

Visjonen min for å ta dette energispidometret, det er jo at det skal, andre kvart hjem, så skal det være en liten sånn lovely speedometer-ding som noen år.

visjon for Zaptec. PC in every home. Ja, PC in every home, og Zaptec, eller OEC og de her, Amina, det er jo selvsagt å få en boksen på flest mulig. Det er en visjon. Og da må du nesten klage noen bilder på hvordan det skal se ut. Så visjonen er en, du ser inn i en fremtid hvor produktet ditt spiller en rolle i det. Som en viktig rolle. Ja.

Det er for meg en visjon. At du skal tjene penger og bli topp innenfor et segment, det er sekundært, men det er jo ekstremt viktig å tjene penger her, for en ut. Men... Ja, for du har vel tjent litt randt på Swaptech og... Ja, jeg har ikke tjent så mye som jeg gir dem. Nei. Ja. Ok, det er interessant det med visjon. Når du vurderer en ny idé, vurderer...

Tenker du det er visjon? Prøver du å se det for deg? Kan dette være en del av alles hjem? Må det være så stort? Ja, jeg har lyst til å si at hvis noen kommer til meg og sier at de har en bedre ostehøvel, så vil ikke det tenne meg. Selv om du skulle selge milliarder av de.

Så jeg er nok litt sånn overambisjøs på at det involverer meg i skal skape en endring og bringe, det er så store ord her, men likevel bringe sivilisasjonen fremover. Et av mine favorittspill, apropos, på datamaskinen er jo sivilisasjon da.

Og jeg spørte litt om jeg ikke spørte, men jeg tenkte at de teknologiene som jeg var med å utvikle, de skulle komme inn på teknologikartet til Civilization. Skulle gjøre en sånn samfunnsbenefit som du kunne måle i. Poeng. Ja, nettopp. Det ender vel opp på at du reiste i verdensrommet, ikke? I Civilization. Det gjør det. Det er dit man skal. Ja, nettopp. For du er jo også veldig involvert i space og romfart. Ja.

Det er det som jeg har studert astronomier også. Jeg skulle jo bli astronom på et eller annet punkt. Så måtte jeg forklare alle sammen at jeg ikke skulle bli astronaut, men jeg skulle bli astronom. Eller astrolog. Ikke astrolog. Ikke astrolog. Så ja, veldig oversnitteinteressert i det temaet der. Og har jo egentlig, og det blir

Det begynte jo med saptech, egentlig. Det så vi også, at hydrogener jobber med hydrogen i statoil. Så var det jo fordi at det som tegnet meg virkelig, det var jo at spacefuel. Nettopp. Men jeg bare så på LinkedIn din at det første stedet du jobbet,

Intelisat? Nei. Ja, Intelisat, ja. I Washington DC, ja. Er det noe med satellitt å gjøre? Ja, ja, ja. Definitivt. De har masse satellitter, ja. Og de er et satellittselskap til NASA. Er det sånn at det er liksom, nå hører det seg skikkelig dumt ut, hva er det? Er det det største satellittselskapet i verden? Nei, nei, nei. Men det er et internasjonalt satellittselskap som faktisk lagd kommunikasjonssatellitter til på en litt sosialistisk måte, eller solidarisk måte heter det.

Sånn at det er mange medlemsland som kan bruke de. Ja, nettopp. Kommunikasjon. Så ettersom du var der på tidlig 90-tall. Tidlig 90-tall, ja. Og hvordan var det å jobbe der med satellitter? Er det i Seattle, var det? Nei, Washington DC. Washington DC, ja.

Jo, det var fantastisk interessant. Jeg hadde jo en datajobb der, jobbet med å lage noen system der. Det var utrolig både for den internasjonale erfaringen og å se hvordan en sånn type organisasjon fungerte.

Så det var en veldig viktig erfaring å ta med seg. Så hva er din visjon for rompart? Jo, der er det jo sånn at jeg håper jo, jeg mener jo på at vi må ut i rommet, altså menneskeheten må ut i rommet. Vi må både for å produsere ting, for å høste energi,

for å komme oss til månen og videre til mars. Men det som er den store barrieren i dag, det som stopper, for det finnes masse av forretningsplaner for å gjøre ting i rommet, men det stopper alle sammen på et punkt, og det kommer seg fra jorda og opp i jordbane. Det er det dyreste, det absolutt dyreste du kan gjøre.

Når det er jordbane, så er det faktisk den samme energien som du bruker fra jord til jordbane kan bringe deg til hvor som helst. Så derfor er det at hele romfartsverdenen heier på Elon Musk. Det er han som er a new hope. Men er det liksom alle egne i en kurv?

eller Jeff Bezos har vel noen greier på gang nå? ja, ja, ja, kan hoppe han ligger langt etter på Brage, Johansen det er mange selskap nå det er mange selskap som jobber med bosalutrettet rakettforskning men det er jo SpaceX altså Elon Musk sitt selskap og Starlink for den sors skyld som har kommet lengst og det man håper på at det skal bli såpass billig at man kan iverksette disse planene ja

Men er det ikke en ting at vi ødelegger vår egen planet, men skal vi også ødelegge veinsrommet? Hvor skal jeg begynne? Veldig mange av de miljøteknologiene som vi utvikler i dag, de er jo veldig beslektet med rompartsteknologi, eller kommer fra rompartsteknologi. Hvis du skal til den mest

Den bærekraftige og miljøvennlige plassen som mennesker har skapt, er det internasjonale space station. Der brukes alt om igjen. Du renser CO2 ut av atmosfæren, du drikker din egen urin, hvis det er et mål. Alt brukes om igjen. Det er masse teknologi som er utviklet for rommet som igjen kan brukes på jorda.

Så det er et aspekt ved det. Men det andre er at jeg mener på det er en del av menneskets utvikling. På samme måte som det var mange som mente på at Columbus ikke burde dra til India, som gjorde at han oppdaget Amerika, det klassiske. Fordi Leif Eriksson hadde jo allerede vært der. Men det var ikke så mye. Men mennesker kan ikke stoppe utvikling.

Og det å utvikle seg i romfarts, jeg er helt sikker på at romfartsutviklingen er det prosjektet, menneskerettens prosjekt som vil gjøre mest teknologisk og økonomisk og kulturelt igjen over de neste 20 årene. Men er det ikke også veldig mye space waste? Ja, visst er det. Det er feil ord å bruke waste, men det er mye partikler og

Ja, skrot som går i baner rundt jorda, ja. Men altså, jeg vet ikke, det er ikke noe grunnlag for å si det ene eller andre, men det er jo noe med at vi har et stort problem som må løses på jorda. Det er et stort problem. Ja, og kan man liksom ikke si, la oss løse det først, og så kan vi dra...

Man kan jo ta noen andre poster først, som bruker mye mer penger enn rompart. Det kan jo begynne med forsvaret. Vi kan ta parfymeindustrien. Trenger vi egentlig så mye parfyme?

joggesko. Det er mange som har mye større omsetning, eller ikke omsetning, men som bruker mye mer penger enn romfartsindustrien. Så jeg vil jo begynne på, hvis du først skulle begynne å spare på en liste, så ville du nok begynt med noen andre poster for...

Ja, kanskje vi skal sette norske regjeringer på det? De er flinke til å stoppe opp litt. De har allerede kuttet romfartsbudgettet til minimalt. Ja, det gjorde de.

Ok, du, jeg vil bare snakke litt om, altså det å bygge selskap er jo å bygge selskap, ikke sant? Altså en ting er jo det, å sette det produktet til livet, men et annet aspekt på det er jo å bygge selve selskapet, ikke sant? Etablere rutiner, strukturer, få ansatte til å levere på en visjon, etc. Hva er det du sitter igjen med, hva er det du har lært ved å bygge selskap siste årene? Ja.

Og det har jeg tenkt litt på, fordi at jeg har jo lykkes litt. Så jeg begynte med en selvrefleksjon. Da må jeg vel gjøre noe lurt, da.

Og jeg tror at for det første så er jeg god til å lage historie, lage en visjon, gi et bilde av hvordan fremtiden bør være. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi at da kan folk jobbe etter det, og du trenger ikke ha detaljstyre. Så så lenge man er enig om at dette vi skal fortelle er inspirerende, så vil jo folk gjøre sitt ytterste for at det skal skje.

Og så tror jeg i samme setning, så å si, så tror jeg jeg er veldig god til å gi de rundt med selvtillit. God selvtillit. Sundt?

synd selv til ditt. Og det gjør at folk jobber hardt og er lykkelig. Det høres ut som han i Nordkorea. Jo, jo, jo. Work hard, be positive. Det er jo litt...

Det kan vi si når det gjelder rekruttering av folk. Det er klart jeg har respekt for kompetanse, at folk kan faget sitt, men det er jo egentlig de to. Nordkorea er en sak der folk må ha ære i å levere. Du kan godt si fra at du ikke greier å levere, og helt respektabelt, og du sier at du må ha ekstati og sånt, men du må ha ære i å levere.

Det er det ene, og det andre det er å bli positiv. Hvertfall i en tidlig fase av en startup, så du kan ikke ha negative folk. Har du opplevd negative folk? Svært sjelden. Og så er spørsmålet da om jeg omgir meg med positive folk, eller om

Eller jeg hadde flaks. Men jeg har sett noen, ja. Og de må vekk. Ja, ikke sant? Det er akkurat det. For hvor viktig er det å få de vekk? Jo, det er veldig viktig. Men nå snakker vi om negative folk, ikke kritiske folk. Nei, nei, nei. Som du rett og slett... Som har en negativ øye. Som kalt toxic people, da. Toxic people, ja. Fordi det kan ødelegge en hel kultur. Ja.

Har du vært i situasjoner hvor du måtte håndtere det? Ja, ja. Hvordan håndterer du det? Jeg sier det opp. Og det har jeg gjort. Jeg hadde en liten opptelling, men jeg tror det er en tyvetals personer som jeg har sagt opp i løpet av de 20 årene jeg har det på meg, forskjellige ting. Og da...

Det har gått helt kreit. Ja, fordi at man ser det jo ikke med en gang. Man må jo gi benefit of the doubt, som heter. Så hvordan er... Man prøver jo selvsagt først å forandre. Men hvis det ikke går, så må man...

Har du blitt god på å filtrere ut det i rekrutteringsfase? Ja. Hvordan ser du det? Det er jo når man prater med folk og får et inntrykk av det. Jeg er jo blitt såpass gammel nå at nå ser jeg jo også hvis folk prøver å late som også. Men når det er sagt, så må jeg jo si at

99% av alle mennesker jeg har møtt i hele mitt liv er gode folk. Så har jeg møtt noen som har vært betalt for å være ond. Det er nesten trist å si. Avdeles det er stillingsbeskrivelsen sånn at folk blir ond. Men de aller fleste vil være nyttig. De vil gjøre en god jobb.

Ja, det er jeg helt enig i. Og jeg tror ikke det er noen som... Jeg tenker prøver å si at alle mennesker blir jo født...

og har ikke lyst til å være noe annet enn å være et menneske. Det er utgangspunktet. Og så er det ting som skjer, som påvirker, som gjør at noen blir det, og andre kanskje ikke blir det. Men grunnleggende menneske ønsker man jo å gjøre noe bra, å lage ting og føle seg av verdi. Er du ikke enig? Det er en grunn som du må finne den der... Og så tror jeg også på dette relasjonelle perspektivet. Og det er det at

Du er en person sammen med meg, men så kan du være en annen person sammen med en annen. Og så er det liksom å finne ut hvor du blomstrer mest opp. Det er utrolig viktig å ha med seg. Det skjønte jeg ikke helt. Hvis du er sammen med...

Tore og Hanne, så er du en veldig humoristisk person. Fordi at det er bare den dynamikken som er mellom dere. Mens når du er sammen med Sam og Sanne,

så forteller ikke du en eneste vits. For det faller liksom ikke i god jorde. Altså, det er et banalt eksempel, men du kan være en litt annen person alt etter hvem du er sammen med. Og det kalles relasjonelle perspektiver. Og det å ofte så kan det nytt snakke om litt større organisasjoner enn startups da. Men hvis det er en person som ikke fungerer, og prøver en person i en annen gruppe,

Og hvis det der er samme atferdsmønster og samme stående, så bør du bekvitte en person. Men ofte kan en person ha et annet atferdsmønster og blomstre opp sammen med noen, mens sammen med andre ser man litt en annen. Og det er jo egentlig ...

Det er jo en leders ansvar å sørge for at hvis en person ikke fungerer, så er det jo lederen som ikke har gjort noen god nok jobb i enten rekruttering eller følge opp eller få den ut over til noe annet som vedkommende kan fungere bedre til. Du er sammen for panning. Og så har jeg gått en del lederutviklingsprogrammer, så jeg har lært meg også at som leder er man nødt til å sette seg inn i situasjonen.

For det er ikke sikkert at det er den første versjonen som stemmer. Er du strukturert? Ja. Overraskende strukturert. Hvordan gir det seg utslag i hvordan du bygger selskap? Jo, ja. Jeg bruker egne ark veldig mye. Jeg bruker egne ark kolossalt mye. Både for å strukturere mine egne tanker og i alle sammenhenger.

Og det gjør at i bunn når jeg utvikler et selskap så har jeg en strukturell trygghet på at for et selskap skal også utvikling finansiert og cap table er kjempeviktig for å få rette dynamikken i et selskap i tidlig fase. Så

Så det bruker jeg mye tid på. De selskapene du har bygd opp, har dere implementert noen slags struktur for å gjennomføre ting? Eller hvordan fungerer det i selskapene dine? Det er interessant. Før covid var man veldig opptatt av møtestruktur. At man skulle ha møter, et eller annet.

COVID lærte oss jo flere ting. Det ene var at folk kan levere, selv om de ikke sitter i møter hele tiden.

Jeg er faktisk mer eller mer tilbake på dette med at du må bare gi folk i retning. Og så må vi kommunisere selvsagt, men du trenger ikke møte for det hele tiden. Man har jo felles databaser, man har felles ting man jobber på, og så må man koordinere. Men jeg ser meg tilfredssett på at

De fleste mennesker gjør å koordinere seg selv, faktisk, og koordinere seg med andre. Det høres litt ut som en bok om Netflix, som heter No Rules Rules, eller noe sånt, tror jeg. Strukturen for hvordan de bygger selskap og kulturen og så videre. Der snakker du om leading by context. Det vil si...

En av de viktigste delene er at du som leder må kommunisere kontekst eller retning, som du sier. Det kan ikke underkommuniseres. Så er det jo sånn at man ansetter så flinke folk at de klarer å la seg styre etter det. Du skal ikke være en micromanager. Men er du litt der? Ja, og kanskje hakker jeg enda lenger at jeg gleder meg over at folk gjør det på sin måte.

Så hvis noen kommer med noe til deg som er utenfor

som du ser ikke fungerer. Hvordan ser du på det? Ser du på det som at du selv ikke har vært god nok på å kommunisere kontekst? Eller hvordan ser du på det? Ja... Nei, da sier jeg at dette fungerer ikke. Jeg vet ikke. Må vi prøve å coache folk...

Jeg hadde en selger her som ikke likte salgsmøter. Da må du punkt 1 prøve å få din person til å gjøre noe annet, eller coache din person til å trives med salgsmøter. Så jeg vet ikke om det er noen ansvar eller? Nei, det er ikke det. Det henger sammen med kultur, men hvor viktig er kultur?

Jo, kultur er kjempeviktig. Hvordan definerer du det? Ja, det er mange måter å definere det på. Men det ene er jo at kultur er ting du gjør selv om du ikke blir målt på det. For eksempel, hvis du har noen søppel som ligger, fordi at ingen så det, så driter du i å rydde opp etter det. Da er det en dårlig kultur, tenker jeg. Så kultur er for meg at

For meg som leder, så er det jo ledere eksempel. Å vise at jeg er redelig, at jeg er systematisk, at jeg er ærlig og snill. De selskapene jeg jobber med har jo alltid jobbet med bærekraft, så det søppel-eksempelet var jo veldig...

Vi rydder opp etter oss. Vi skussler ikke med det. Så det er jo å få inn sånne type verdier. Du sa dette med visjon, historiefortelling, den biten av det. Hvis man skulle rangere i prosent viktighet, hvor viktig er det? For jeg har inntrykk av at det er veldig mange startup som ikke ...

Det som jeg jobber med er teknologistartups. Hvis du tar alle startups i hele Norge, så er vel 80-90% å kjøpe en vare og selge den videre i en butikk.

Så det er klart, der er kanskje visjonen å bli rik. Eller for all del. Det kan være å skape en koselig butikk. Vi snakker jo på nettet også, for den saks skyld. Men det er jo de fleste start-ups. Og da har man kanskje ikke noe sånn at man skal forandre verden. Sikkert ikke.

Men de teknologistartupene som jo skal utvikle et nytt produkt, de tenker de er nødt til å ha den visjonsøkta. Ellers så blir det veldig tomt, tenker jeg. Det er vanskelig å styre folk. Da må du styre dem med noe annet. Da må du styre dem med lønn og straff.

Du har investert i en del selskaper, ikke sant? Og du har sikkert hørt flere pitchere enn du har investert i. Du investerer jo litt i alt, du ser. Ja, jo, nesten. Det må du ikke si, for da får du masse mailer. Hva er ditt inntrykk etter å se de pitchene? Er disse selskapene generelt gode på historiefordeling?

Nei. Og det er jo bra for meg, fordi da føler jeg at jeg kan hjelpe dem veldig raskt. Så det er en god del av de selskapene som er noen som er veldig gode på det, men det er noen som jeg har involvert meg i, så har det vært et av bidragene mine. For som sagt, de selskapene jeg har

investert i da, de har jo også involvert meg på et eller annet vis. Er det typen som rådgiver? Rådgiver eller styremedlem. Hvor viktig er det at grunderne da er såkalt coachable? Ja, det er jo viktig. Det er det. Har du opprettet at det ikke er det? Ja. Hvordan? Da gikk jeg inn. Da investerte jeg. Da investerte du ikke, nei.

Hvorfor er det viktig? En ting er coachable, men det har litt med det å være et menneske. At man kan lytte, og at man...

Ja, eller to ting. Det ene er at man som menneske kan lytte. Det andre er at man ikke skal drepe seg selv som grunner. For hvis ikke du greier å ta inn råd og agere på de, så vil du jo brenne deg ut. Det legger du alt på deg selv, og det er veldig, veldig få som greier det. Har du vært nær å brenne deg selv ut? Ja. Hva skjedde da?

Nei, det er jo at man får en opplevelse av at man er ekstremt matt, og så er det ikke covid. Man går og stresser veldig lenge, og det føler på seg i dag. Det går jo spesielt på at man

sett opp noen forventninger, både overfor seg selv, men også mot eksternt. Nå har jeg fortalt deg det, at nå skal jeg lansere et energispidometre, og da setter man det opp i en liten stupebrett. Jeg pleier å si at å være gründer, det er jo hopp fra timet til enn.

og så lurer du på om det er vann i bassenget. Og den følelsen i det svervet der, det tror jeg de fleste som har hoppet kan identifisere seg med, og det er nok, hvis man er for lenge i det svervet, så kan man nok fort bli utbent. Mm.

Når man blir utbrent, mister man energi? Er det det? Det er helt klart at det mentale har en fysisk effekt på kroppen. Og

når du går for lenge med for høyt adrenalin og for store bekymringer og sånt, så vil det få et fysisk utslag. Når det er sagt, så er det jo veldig mange som kurerer det nettopp med å være fysisk. Og det inkluderer meg selv, det å ta en joggetur, det å få ganske mye drit ut av systemet bare med å være fysisk. Fordi vi er jo fremdeles, det er jo ikke mange år siden vi gikk på Savann, skulle jeg si, og det at vi sitter...

så mange timer i ro hver eneste dag og bare bygge opp bekymringer og stress uten å få det ut, det tror jeg ikke er sunt. Nei, det er ikke det. Apropos, da har jeg lest en bok som heter Hjernesterk, som dere kan alle lese. Der snakker man om at det som hjelper best på stress, det er fysisk aktivitet. Det er uavhengig

Uansett hvordan du vrir deg på det, fysisk aktivitet. Og gjerne kondisjonsaktivitet. Nå får jeg et slags utslag i kroppen. Du ser at du holder deg i god form i alle fall. Jeg prøver, jeg prøver. Det er bare amatørmessig selvsagt. Og der igjen, jeg må melde meg på en løp.

5-10 km løp, da føler jeg at jeg må trene. Så det er litt en egen disiplin på det. Helt avslutningsvis, du har jo vært gjennom en del, hvilke lærdommer er det du sitter igjen med? Hva er det du...

Har du tatt beslutninger som du har lært veldig mye av? Og hvis du skal gi noen råd til de som kommer etter deg i løpet, hva ville vært de viktigste rådene? Nei, vet du, det...

Det blir jo sånn floskla. Det blir sånn floskla, dessverre. Jeg har ikke noe sånn genialt. Det er jo dette. Hvis man skal utvikle noe, så må du jo like det selv. Noen vil si at man må være passionate rundt det, og det er nok riktig. Du må jo brenne for det. Som startup'er og sånt, dette forumet her, det er å slå inn. Vi åpner lovedøret da, men du skal tåle så mye

stress og ja, leve på knekkebrød og god morgen yoghurt og liksom ikke ha det gode livet og likevel den for ideen din så du er nødt til å være passionate om det og ja, er du ikke det så så tror jeg det blir vanskelig å få gjennom noen ting. Mhm.

Brage, tusen hjertelig takk for din innsikt, både innledningsvis om strømmarkedet, men også i det du har bygget. Det blir veldig spennende å se dette nye speedometret ditt. Hva kalte du den? Energi speedometer. Hva heter det? Baseline Energy. Når kan man bestille den? Vi kommer til å lansere den i november, den nettbutikken. Er det direct-to-consumer da, eller?

Det blir både direkte til konsumeren, så prater vi med noen som har tenkt å kjøpe noen tusen og prøve å få det ut. Det er ikke tidbil, Rumbel? Det kan jeg riktig si. Ok, tusen takk Brage, og masse lykke til videre.

Hei, hvis du likte denne episoden, så abonner på den og gi den gjerne en 5-stjerners rating med dine tanker. Hvis du er interessert i temaene vi tar opp på denne podcasten, så anbefaler jeg deg å gå inn på skifter.no. Og hvis du mener vi fortjener deg, så kan du gjerne støtte oss ved å abonner på Skifter. Takk for at du hørte på, så ses vi neste uke.

Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.

Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.