Seriegründer Olav Nedrelid har bygget selskaper i tre verdensdeler. Slik lærte han av sine feil når Domos nå skal løse "trådløse verdensproblemer"

Velkommen til nok en podcast her i Skifter. Det er da Per Ivar som holder sin første podcast, så det blir spennende. I dag har vi med oss Olav Nedreli i Domos. Hallo. Hei, hei. Kan du si litt om deg selv, hvem du er og hva Domos er? Jeg heter Olav. Jeg er serigrynder. Jeg har startet og bygget tre selskap nå. Gjennom 15-20 år egentlig. Et internettstartup i Norge som heter Entresport. Bygget et teknologiselskap i Beijing, som er litt sært. Og de siste tre årene har vi bygget noe som heter Domus Labs. Vi bruker kunstig intelligens til å løse problemer med wifi-nettet hjemme hos folk. Så vi gjør det raskt og stabilt og enkelt å bruke. Hva er problemene? Oi, det er mye. Mye noe visste vi om før vi begynte, og enda mer ble avdekket, hadde det vært, som vi hentet data. Så det er dels problemer som på en måte går mellom deg og huset ditt, og brevånsleverandøren. Folk er opplært til å tenke at det er bondberedde som er hastighet og det som er viktig. Det som vi så var større betydning, er det som kalles latency, altså hvor lang tid hver pakke tar fra deg til innholdsleverandøren eller de du skal. Det er veldig varierende og har veldig stor betydning og er nesten helt ukjent. Hvordan merker jeg det på min følelse? Du merker det på at for eksempel hvis du gjør som det vi gjør nå, sitter og snakker på Skype eller FaceTime, eller har en toveis forbindelse, så vil du få veldig stor forsinkelse. Og hvis du har virkelig mye letelse, så vil du rett og slett bryte sammen. Hvis du er gamer, så vet du veldig godt hva letelse er. For da er du død hvis du har for mye av det. Så det er noe med at nett er på en måte satt opp asymmetrisk. Det er på en måte designet for at man skal konsumere trafikk i en vei, typisk laste ned og strømme. Og så er det mer med to veier, så mer og mer opplasting, og det er egentlig ikke nettet designet for. Så det er på en måte en problemstilling, og så er det også ting som rett og slett går på plass på wifi-nettverket. Og så har vi mye av det som i bransjen kalles for bad apples, og noe av det er Apple-enheter, men det er noe som det er andre. Det er rett og slett at noen deviser kommuniserer veldig tregt mot ruten, og det som skjer det er at de tar all plassen på nettet. Sånn at en enhet kan kompensere trekt, og da er bombenbrennen din ned til 2-3 megabit. Det høres jo veldig irriterende ut, og jeg tror kanskje jeg har opplevd å ha noen sånne dårlige epler i krummen min hjemme. Veldig mange har opplevd det. Jeg tenkte vi kan gå enda litt mer inn på det etter hvert, men du sier at du har grunnet selskaper i 20 år, var det det? Ja. nesten, 15 i alle fall Hva er det du har i blodet ditt som ikke vanlige folk i Norge har? Ingen som ansetter meg antagelig men nei, det er jeg synes det er utrolig givende det er en gave å kunne få lov til å få se av den friden skape ting, bygge ting definere på en måte sin egen vei sitt eget produkt sitt eget selskap hvem man har lyst til å jobbe sammen med og sånn og så er det bare så givende du har en idé du ser på en måte en mulighet å ta det til virkelighet er spennende og så er det spennende å jobbe på både forskjellige områder som jeg har gjort og forskjellige steder Og du tar på alle roller. Du må være HR, teknolog og nerd, og så må du selge, og så må du drive med finans, og så må du kjøpe kontorutstyr og alt sånt. Du får et variert hverdag. Sånn til lytternes opplysning så kjenner jeg Olav litt fra før. Vi har vært i periferien og forsøkt å se litt nærmere hverandre gjennom orienteringsmiljøet i Norge. Har du sett disclosure? Ja, jeg tenkte at det var en disclosure. Det er jo disse bindningene og nettverkene som er overalt, men de er overalt, så da tenkte jeg at vi skulle gjøre det synlig. Så jeg har fulgt med en del på det du har gjort, og det er jo utrolig mye forskjellige ting. Den første ideen du fikk, hva var det? Da var vi en gjeng kompiser, som var veldig engasjert i idretten. Først i orienteringen, og senere også i andre idretter, dels som utøvere, og som ledere og administratorer. Dette var sent 90-tall, internett var akkurat kommet, og du så på en måte hvor mye mer effektivt ting kunne gjøres da. Så det vi gjorde da var å lage en portal som dekket en hel idrettsbevegelse. Vi hadde 1,3 millioner medlemmer i Norge, og vi hadde 3 millioner i Sverige. Og rett og slett diktualiserte idretten. Som var en bra greie, og så ble det plutselig veldig mye dot.com, og så ble det masse penger ut, og så havnet det inn i hele dette. Det høres ut som noe som kunne blitt veldig stort hvis dere hadde vunnet det globale markedet innen idrett. Jeg tror det. Vi var på en måte tidlig ute. Jeg lærte veldig mye av det. Vi var veldig fokusert på de første kundene våre. Bygde for idretten i Norge og idretten i Sverige veldig lenge. veldig dypt og langt ned, og så skulle vi på en måte ta steg ut. Vi var på en måte tett dialoger med FIFA, UEFA, IOC, VADA, leverte oss til VADA en stund. Men vi endte på en måte å bli nummer to alle stedene, og sånn i ettertid så var det på en måte så at vi hadde bygget et system som var veldig fast perfekt på en måte for modellen her, mens den ikke passet så bra for hvordan ting fungerte ute da, og det hadde vi på en måte brukt mer tid i forkant, altså tidligere på en måte på å lære oss å forstå hvordan vi hadde likheter og med oss ulikheter, så kunne vi bygge ned produktet mye tidligere, og da tror jeg vi kunne lykkes globalt. Var det snakk om kulturforskjeller? Nei, det er rett og slett organisering i første omgang. Her er det idretten her i Norden er på en måte paraplybevegelser hvor finansiering styres av toppen det fungerer ikke på samme måte ute og da er det på en måte at du har bygget opp mye av grunnfunksjonaliteten som vi bygde opp som var, altså i Norge så er det typisk du har et anlegg, en fotballbane som deles av uhorvelig mange mennesker og forskjellige idretter og alt sånt så det er masse algoritmer og ting for å optimalisere det og sånn og det har en nullverdi for at det funker ikke på den måten så du ender opp med å lage en veldig spesial løsning for akkurat den kunden som du ser og kan bruke nå som er veldig bra, du lærer masse av det men samtidig så må du klare å se at ok, dette er gjenbrukbart, dette kan skalere andre steder mens denne biten er noe vi bare må løse her og nå og vi bruker for lang tid tror jeg på det Det å ha den forståelsen for hvordan noe organiseres andre steder i verden, det har du skjønt at er en viktig ting. Når vi startet doma, da satt jeg i Byring og Bent satt i Oslo. Så tok jeg litt, og så dro jeg til sykkenvelding i nesten et år, bare for å være sikker på At vi skjønte hvorfor dette ikke var gjort allerede, og var sikre på at vi bygde rett sted og bygde rett ting og bygde lokalte. Det er kanskje litt overforsiktig igjen, men det var en direkte konsekvens av Entry og læringen der. Ok, men du satt i Beijing da dere startet Domos. Kan du ikke fortelle litt om det med Beijing? Kan vi kalle det et eventyr, eller hva skal det være? Ja, det er jo en blanding mellom eventyr og katastrofe, men det er jo veldig spennende. Norge er på en måte et fantastisk land, men det er på en måte en helt annen hverdag, og mye mindre fart, liksom. Så jeg dro til Beijing, jeg tok en MBA etter en tretthvert, og gikk i klasse med halvparten asiater, det var mye kinesere, så jeg endte opp med å starte et selskap sammen med to klasskamrater. en amerikansk kineser og en kineser. Da var Pantabering et naturlig sted. Alle hadde teknologibakgrunn, og egentlig ikke så mye mer gjennomtenkt hva vi skulle gjøre. Så det ble en reise hvor vi bygde opp et dels produkt og dels godstredskap. 150-200 personer. På slutten var vi... ledende på syteknologi, altså sykekompetanse i Kina. Vi ble leide inn av Microsoft til å lære opp Microsoft ansatte og sånt på teknologien. Sånn sett så var det kjempespennende. Men det er jo en, ja, 200 ansatte er på en måte stort i Norge, men det er ikke så stort i Beijing, så vi hadde fortsatt litt å gå på. Men det å starte et selskap i Kina, må man ha med seg kinesere på lag da, eller er det mulig å gjøre det som hvit nord-europer? Alt er sikkert mulig, men svaret er nei. Det er rett og slett bare lokalkjennskap. Tenk deg hvis du kommer andre veien fra, og plutselig skal aldri vært i Europa eller Norge, og du kommer fra Beijing og skal sette opp et selskap her, og kjenner ingen, har ingen altså, innganger vet ikke hva, hvordan ting fungerer. Så, ja, du må på en måte ha noe forankring, eller innsikt, da. Så er det flere måter å på en måte tilegne seg det på. Men, altså, slutt den, så når du starter noe, så må du på en måte skape noe nytt, eller noe som ikke finnes der fra før, da, eller noe som på en måte er bedre enn noe konkreter som er attraktivt for en kjøper, liksom. Så, Så det vi gjorde da var å bygge videre på en global kultur i et landskap som var veldig kinesisk. Så vi skapte en virksomhet hvor alle snakket engelsk, alle tenkte seg, alle jobbet direkte mot kunde. Alt var mye mer kreativt enn det som var banen rundt oss, og det var vår kultur. vår greie inn i det markedet. Hvor lett var det å få til der borte? Å ta med seg en sånn kultur? Jeg tror for så vidt ikke så veldig vanskelig. Jeg tror problemet var på en måte å skalere den videre enn det vi klarte da. Det er en ganske krevende modell som kulturmessig, altså det å bygge det inn i alle menneskene. Så det blir litt sånn spesialist business, mer enn ting som på en måte kan vokse og bli veldig stort. Men vi hadde jo egen engelsklærer, vi hadde fulltid og masse opplegg rundt for å bygge den tryggheten i i oss, altså i alle ansatte og alle teamene. Vi turte å mene noe, vi turte å stå for det, vi klarte å kommunisere det. Men dere leverte produkter til hele verden, eller? Ja, både lokalt og her og i USA og rundt. Litt gjennom nettverk og kontakter og sånn. Og så etablerte vi også etter hvert kontor her og i Stockholm. Og vi hadde folk i USA som jobbet for oss også. Hva er de største utfordringene? Jeg skjønte at du nevnte at det ikke bare hadde vært et eventyr. Hva var de største utfordringene? Kina er jo en historie seg selv, så det ble jo det ble lite luft etter hvert både for obessivflytter og andre. Miljøet ble dårligere og dårligere. Kanskje vi skal flytte og komme oss unna. Du tenker på luftkvaliteten i Beijing, ikke det at det er en metafor du bruker? Det var direkte. Luft under vingene var mer at du er i et landskap eller en økonomi hvor ting går så raskt. Jeg tror vi hadde 20 prosent årlig lønnsvekst i bransjen. i Beijing, så fra når vi startet så var det på en måte en virkelighet, og når vi begynte mot slutten så hadde jo på en måte alle da i av bedriftene rundt oss etablert outsourcing til billigere byer i Kina fra seg selv, ikke sant? Så det ble litt sånn, skulle vi på en måte gjøre det så måtte vi etablere oss i billigere lokasjoner for å ha konkurransdyktig på å henge med da, og det ble litt sånn orker vi det og sånt. Du hadde ham da lenger og lenger utenpå landsbygd av hina. Sitte med en laptop utenpå en rismark i Skianen. Ja, nå tror jeg det er ikke så mye rismark igjen. De har bygd ut det meste. Så ting gikk bare veldig fort. Det var i løpet av 60 år. Så du må på en måte henge med på det gamen. Da skal du skalere. Det ble litt sånn at vi satt Vi satt og solgte for hverandre og liksom orket vi fem år til med det, eller skal vi henge oss på noen som allerede har den skala, så vi venter på å selge. Hvor lenge holdt dere på? Totalt var det vel syv år. Men det var fem-seks år som vi siste enda i selskapet. Så da solgte vi til Symbio. Det var en grei exit, men du har ikke blitt noen Bill Gates-ene? Nei, det var helt fint. Det er ikke noe mål om å bli en Bill Gates-seller nødvendigvis, men det er et mål om å bygge ting så langt det lar seg gjøre. Jeg tror at læringen fra Eto var litt mer at modellen kanskje var litt feil i utgangspunktet. Det funket, og det var bra, men det var en modell som var vanskelig å skalere av andre grunner enn N3. Og det var også en greie på når vi startet om oss, så var det sånn ok, nå har vi gjort noen halvfine historier. Men skal vi gjøre en til, så skal det være noe som virkelig kan ha mulighet til å skalere. Men hvis vi tar litt til om Kina, før vi går videre. Litt nysgjerrig på det. Disse oppfatningene vi har her i Europa om kinesere hvilke av de oppfatningene stemmer hvilke oppfatninger har vi her? nei, man har kanskje en oppfatning om at de er veldig de har en veldig sånn autoritetstro kanskje bare på grunn av systemet rett og slett ja, det er feil det er feil ja De aksepterer autoriteten så lenge de ikke skader det, og ikke legger begrensninger på det de har lyst til å gjøre. Partiet er noe av det mest kommersielle samfunnet jeg har sett. Det er en kommersiell kultur, og det er jobbetid. Alt går på å tjene penger, og skaffe ting og bli rik. Det begynner å endre seg litt også, men det har vært det siste 10-20 årene i hvert fall. Og så aksepteres partiet litt fordi man er opplært til at Kina er sterk når det er samlet, og det er på en måte en pragmatisk løsning, så lenge de ikke bryr seg med ting som folk bryr seg med. Så det er egentlig en interessant form for direkte demokrati der, som egentlig er vei Kina, så vi tjatt, som er den Facebook i Kina, men i mente, hvor nå er, som du snakker om chatbot og sånn i våre løsninger, de har hatt det i tre år, og alt i internett er inn på en løsning som heter WeChat. Og er det noe lederne og partier lytter på, så er det kritikk på WeChat, som foregår på litt ulike former, humor og alt annet der, og du kan sensurere, men kinesisk er et språk hvor hver lyd betyr hundre ulike ting, så du kan alltid finne andre tegn som høres likt ut med det som blir sensorert, og så skjønner alle hva du egentlig mener, så da er det sånn at Katamalske rundt det. Men du har flere eksempler på nå hvor policyer og ting blir tatt tak i, fordi at ting blir adressert på WeChat, og du får en rask respons. Så det er på en måte et regime som skjønner at de har ikke noe legitimitet utover å levere resultater og de vet det på en måte. Så det er ikke noe piskeregime. Selvfølgelig er det folk som blir unntrykt og alt sånt, så jeg skal ikke benekte det, men den jevne på en måte Kineser er ikke redde for myndighetene. Det er bare hva myndighetene kan levere til meg. For oss som selskapet her var det aldri noen korrupsjon eller noe til å betale ting. Det var hvor mye vi kunne få i støtte fra de lokale myndighetene for at vi skulle ha kontoret vårt der eller kontra der. Hvor mye kunne de hjelpe oss? Det er på en måte et veldig kommersielt samfunn. Men hadde dere noen gang utfordringer med myndighetene? Nei, vi hadde ikke det. Det ville jeg nok hatt hvis jeg hadde vært rent ekspert og utlending og satt opp. Da kommer du på en litt annen klasse hvor man forventer at du kommer inn med mye penger og at du skal kjøpe deg inn i et marked. Mens hvis du er et lokalt selskap så behandler du det annerledes. Men apropos oppfatninger, for det var du som sa jo selv at dere brakte inn en vestlig forretningskultur, en vestlig måte å gjøre det på, sa du, eller en global måte å gjøre det på. Hva er den største forskjellen? Nei, så nå tror jeg mye har skjedd over ti år siden vi begynte. Da var det fortsatt veldig sånn at du hadde bygd opp lag av kriarki og kommunikasjon mellom leverandør og kunde og mellom utvikler og leder og teamleder og prosjekter og alt sånt. Så det var vanlig at alt ble jobbet veldig hierarkisk og hvis du skulle lage et produkt så var det en som bestemte og sikkert nedover. Mens vi, om det er vestlig eller globalt, det er for meg en teknologikultur. Du bygger et produkt sammen, og du bringer kreativiteten inn fra hele timen. Og det var noe vi søkte å gjøre. Og da var det en del som går på en bevisstgjøring og en holdingsendring. Og så var det rett og slett. Vi lagde et globalt miljø. Vi hadde gått fra... fem-seks verdens deler på en tidspunkt. Vi var, vi prøvde å skape en sånn egen greie der da. Så det var veldig morsomt. Nå er det domos for alle penger og så har du snakket om ting du har lært fra de ulike grunder prosjektene du har hatt tidligere. Ja. Kan du si litt mer om det? Hva er det du har tatt med deg inn i domus nå, som du gjør annerledes i domus enn det du gjorde i Entret og i Ethos? I første sted er det et måte at vi tenker stort fra starten, og tenker at det skal være et problem som er veselig nok å forandre. generelt nok til at du kan funke like bra her som overalt ellers. Og så er det noe med hvordan du kan bygge det. Det å gjøre en skytjeneste som kan skaleres og bare disperes ut kontra det å bygge en organisasjonsskulptur og bygge mennesker som tar ut som er kjempegøy, men som har masse tid å skalere. Så noe rundt det, og så var det rett og slett det å ha mulighet til, kanskje ikke alt så mye før, altså mulighet til å på en måte få den innsikten fra andre steder i verden. Jeg kjente jo da godt, altså jeg jobbet med OEM-ene på Taiwan, med mye nye type innovasjonsløsninger som de prøvde å gjøre. Så jeg skjønte mye mer om hva som skjer på hardwaresiden, en som tross alt har kommet fra sky-siden. Og så har du et nettverk og muligheter til å snakke med mennesker og lære hva de tenker. Hvem du kan jobbe sammen med, hvordan du kan... funke inn i verdiskjeden det vi lurte mest på var at vi hadde en idé vi så helt klart potensialet vi klarte ikke å skjønne hvorfor ingen hadde gjort det nei, det var det jeg tenkte også første gang jeg hørte om dette her det der må jo noen ha gjort før vi holdt på et år før vi begynte å bygge det må jo være en grunn det må jo være noe vi ikke har sett der det må jo være noe som gjør at det ikke funker Det er det til en viss grad. Det vi skjønte etter hvert var at på ruterne er det på en måte ulike aktører i verdiskjeden, og det er veldig få av de som har noe softwarekunnskap. Veldig mye av det kommer fra de som gjør chippene, og de er veldig opptatt av å gjøre ting på ekstremt lite data, og har egentlig ikke noen forretningsmodell videre. De som burde gjøre det, som vi mente, var brevmålsleverandørene, som er telkover og er veldig linjeorientert og er risikovars. Så det er ikke naturlig å komme fra den siden heller. Og så er det noe med at i USA fungerer brevmålsmarkedet annerledes enn i Europa. Det er rett og slett mindre konkurranse, og det gjør at det som vi gjør nå, jobber med bredbåndsleverandørene og gjør de gode og distribuerer vår software ut på alle eksisterende ruter, anses som helt umulig i USA, som en go-to-market approach. Det gjør at ingen Silicon Valley-initiativ og startups går den samme veien som vi gjør. Alle der går hardware. så de lager på en måte sine egne Google lanserte en kopi i går som er nå etter wifi, men du har Eero som kom, Luma kom, Netgear sin du har en bunch av de som på en måte løser coverage og til en del grad til en viss grad, noe av det vi gjør men det koster av 500 dollar og da må på en måte hver kunde kjøpe 5000 kroner i Norge, ikke sant? Det er jo dels noe som vil ta mye tid, så kan man virkelig løse problemet. Og det andre er at det vil på en måte radere ut muligheten for en brevmålsleverandør til å levere digitale tjenester hjemme. Så det å på en måte ha den muligheten er unikt her i Europa. Men man tenker jo på USA og Amerika som det liberale store landet som slipper alle konkurransekreftene fri og så videre. Men da høres det jo veldig rart ut for meg at det er vanskelig å få til noe sånt, og at det er veldig rigid på bredbåndsmarkedet. Hva er årsaken til at det er sånn? Velkommen til The Cable Lobby, egentlig. Det er rett og slett... Ja, det er noe av det verste korrupsjonen jeg har sett, er hvordan lobbyistene i USA, altså Comcast 1810, rett og slett kjøper politikere og etablerer lover. Så når noen, Google blant annet med Fiber, og andre prøver å etablere co-sponsored utbygginger, så tar det en måte, så er det forbudt. I senat, altså i delstaten. Det er donasjoner til valgkamper og den type ting. Men det kommer da en lov som er skrevet av lobbyistene, og som argumenteres for av lobbyistene, og som vetes av senatet. Så kan du, hvordan de får det til, er litt mindre interessant. Men kan man se for seg at dette kommer til å endre seg i en ganske kort tid? Jeg tenker at det er jo et... I USA så er det jo ikke noe... For de som skal bygge løsninger oppå en god wifi, så er jo ikke dette et konkurransefortrinn? Nei, nå tror jeg det er to ting med konkurransen. Det ene er på en måte tjenesteleveransen i hjemmet, altså over trådløst og wifi. Og det andre er selvfølgelig rent kapasitet i nettet. I USA så finnes det ikke fiber til hjemmene, for eksempel. Som i Europa er et 20-20 mål om å ha 50% tekning, som er godt på vei til det. Så du har jo også en ren infrastrukturkomponent. Og det tror jeg nok noen vil, hvis de blir på en måte leggende og sakner for mye akter ut, Da er det jo valg snart, så vi får se. Men hvis de ser at den modellen ikke fungerer, og at det på en måte går utover konkurranseheven på sikt, så vil det nok sikkert på et eller annet visstast tak i, men det er en stor prosess, for det er så inngrodd på en måte. På wifi-siden, der vil du få mer enkeltleverandører som leverer direkte til konsumerløsninger som du begynner å se nå. Så det blir en annen modell. Men jeg sitter og tenker litt sånn, du i entretsport så forstod dere ikke helt det store idrettsmarkedet. Det er ikke sånn at dere ikke helt har forstått hvordan Amerika fungerer på brevbålssiden her også? Jeg tror jeg, altså jeg var der, jeg var på en akselerator i Silicon Valley som et alkemist, som er på en måte anerkjent som den beste B2B- akseleratoren og nettverket der. Så det ga meg på en måte tilgang til å snakke med alle. Kanskje jeg har mistet noe, men jeg kjenner hele industrien, alt fra de som lager boksene til de som lager chipene til ISP-ene og Telkomene. Vi har snakket masse med Comcast, snakket masse med AT&T, Men produktet til domos da, vil det kunne nå det amerikanske markedet, eller ser vi for oss at det er amerikanske produsenter av hardwaren som dytter produktet inn i sine enheter? Ja, det blir litt sånn teknisk, men jeg tror vi hvis vi, når vi blir store nok her, så vil vi bli interessante helt nede på chip-nivå. Det er på en måte tre aktører i verden som lager wifi-chipper til brevbånd hjemme. Og har du en tydelig value proposition for de, så tror jeg du kommer inn på markedet den veien. Det kan selvfølgelig gå via retailpartner og sånn også, men vi har vært veldig bevisst på at vi ikke skal gjøre hardware for å kunne flyte og distribueres på eksisterende hardware, og for å kunne være den løsningen som kan fungere på tvers av ulike leverandører og så videre. Så for oss er verdien å Vi har selvfølgelig noe interface mot utenlandske, for vi trenger å ha noe data ut for å se hva som skjer på nettverket og kvaliteten på nettverket. Vi ønsker å være biblioteket på skyen som har alle, eller verktøykassen med alle løsningene, som kan kjenne igjen alle problemene og applicere den riktige løsningen. Da er det volum som teller i forhold til å få mest data først. Og vi tror det å kunne distribuere først med brevmålsleverandører i Europa vil gi oss en skala som de ikke har matchet. Hvordan bygger dere dette nå fra Norge? For dere sitter jo fortsatt oppe på Startup Lab, på en open desk nærmest. Hvordan gjør dere det? Nei, vi blir der egentlig, fordi vi har begynt å jobbe tettere med, vi vil jobbe fortsatt ikke med universitetet, men vi får rekruttert gode folk fra IFE, eller fra universitetet. Og det er på en måte det som bestemmer om vi kan være i Oslo eller ikke. Og nå funker det kjempefint. Og så lenge vi har nok tilgang på talent på det, så blir vi her. Det er en grunn til at vi ikke kan gjøre det herfra. Men det er klart, det er jo også et tema hvor mange talent finnes det, og hvor langt når det er. Vi ansatte jo to av fem i år fra robotikk og intelligentsystemer. Så da er det ikke så mange andre som kan bygge på samme måte. Ja, for du skrev et innlegg i skifter om det, at dere har ansatt nesten halvparten av de som kommer fra den studieretningen. Ja. Og jeg måtte jo dobbeltsjekke disse tallene flere ganger. Men fem, det høres jo uhyre lite ut. Det er nok en liten håndfull til som vil bli ferdig, men som var forsinket. Så det var fem av 60 som startet. Så problemstillingen her er at det ikke er det letteste studiet. Det er litt nervøst å ha litt sånn kanskje ses som litt sært. Men så krever det også på en måte, altså det bygger på ganske avansert matte og grunnlag, som da heller ikke er, man er ikke nødt til å ha det en gang for å komme inn. Så det er litt sånn, det er et avansert studie, du bygger på avanserte ting, og du går langt opp, men du trenger ikke å ha byggklossene for å få begynne på studiet. Og grunnen til at jeg skrev innlegget var at akkurat da var det ikke noen i Norge og Jonas Karstøre var ute og snakket om at det var alt for få IKT-studieplasser og det måtte være mange flere studieplasser, men det er litt sånn, altså det er bedre å fokusere da på å få brukt de vi har. enn å pøse på enda flere som ikke har grunnlag til å... Du trenger ikke noe matte eller fysikk? Jeg trenger noe, men du trenger ikke en... Jeg husker ikke hva fagene heter, men jeg har fått ett vesentlig mattefag som man trenger for å forstå det, og det må man ikke ha. Men er det andre steder i Norge, NTNU, i Bergen? Nei, jeg vet det. I NTNU så finnes det også. Så for oss har det vært naturlig å bygge rundt miljøet på IFI, siden vi sitter der. Så det finnes jo selvfølgelig andre miljøer og sånt, men jeg tenker fortsatt at det på en måte er, hvis du på en måte har en debatt om om du skal ha flere plasser enn 60, så vil jeg heller fokusere på å få folk ut fra de 60 plassene som er, heller enn å se om du skal ha enda flere som ikke blir brukt. Du og de andre i Domos, dere er nørder. Kan du si litt om hvem dere er? Er det bra eller dårlig? Jeg tenker at det er blitt et mer og mer positivt begrep, i hvert fall i mitt hode. Jeg har faktisk en fra BE, så han er liksom en alibi. Men Det er jo en glede i å jobbe med teknologi og data og se på de resultatene. Så jeg tror man må selvfølgelig ha bakgrunnen av studiekompetanse og sånn, men det er noe med å ha interessen og føle at det er noe som er kult. Når du begynner å få inn all dataen og du begynner å å se ting, altså når teamet vi sitter og liksom første dagen når vi får inn data og vi ser at plutselig her er det en ting som ingen har sett før som vi ser som liksom 20% av verden sliter med liksom det er utrolig kult du blir bare sånn du blir trolig gira da så er dere er dere sivilingeniører alle av grunnen der da? Ja, begge. Begge, for det er du og Bent-Erik Skjær? Ja. Og dere er ikke i Trondheim sammen? Ja, eller vi løper på orientering i Trondheim sammen, så vi har selvfølgelig gått forskjellig inn i det samme. Så han er, hva heter det på den tiden da? Jeg har fått mer av sånn computer science vanlig. Så jeg har gått noe som heter kumulantikk. Så for så vidt var numerisk analys og det som i dag er AI, men det er helt annet. Jeg vet ikke hva det heter nå, men det er i hvert fall mye av det samme. Så det er mer matte og mer den type approach på problemløsning. Men hvis vi går til fundamentet som du var inne på i det innlegget ditt, så var det Bare at man ikke har en god nok matteundervisning lenger ned i systemet. Hva er det man må få til? Hva er det som er dårlig, og hva er det som må forbedres? Jeg tror det viktigste med matte er for meg, og det blir jo et veldig sært tema da, men det går fint. Det viktigste med matte i forhold til de tingene vi gjør, og for så vidt mye annet, er på en måte å ha intuisjon for det. Altså å ha en Det er ikke snakk om å pygge formelen og kunne putte ting i en kalkulator, men det er på en måte å ha en greie med å se at dette trekker på en måte meningen ut av dataene, eller ut av mønsterne, eller på en måte se at her er det noe som står ut. Dette er noe som er systemisk, eller noe som du på en måte kan gjenskape, og for oss er gjenskapet å finne ut hva er årsaken, og å bygge din vertikassene slik at du kan fikse det, ikke sant? Flere ganger. Akkurat det å se det er litt sånn kunst. Ligger det i genene, eller går det an å lære seg? Jeg tror det er trening, men jo mer data du har sett og greier du har sett, jo mer er det, men det er også mye rekketing og tall. analyser bak det. Statistikk, selvfølgelig, som også er noe de ikke har, men som de nå har fått inn i faget. Men er det sånn at disse menneskene som eventuelt har det med seg fra fødselen da, er det sånn at de glir unna og blir noe annet? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Jeg bare... Jeg tror bare at man skal på en måte... Det er viktigere å fokusere på å finne den evnen og bygge rundt sånn at det er bedre gjennomføring. Å tenke hva er det som skal til for å gjennomføre, hva er det som kreves før du starter, og hva er det som kreves en vei til og sånt. Heller det når du bare pøse på med flere plasser som ser fint ut på papir. For produktselskap og sånn som oss, det er ikke volumtent heller. Det er en liten kjerne av i teamet som gjør at du kan konkurrere med det beste. Vi konkurrerer med Google, vi konkurrerer med de store. Du trenger 20 000 mennesker, du trenger 20 000. Og det er liksom at det er de 20 rett og at vi har det vi kan bygge det her da. Det er egentlig det som vil være definerende for om vi lykkes i hvert fall om vi kan bygge her. Hvis ikke så må vi flytte over til noe annet sted. Men Det er mange som mener at man i dag så er det så mye som er hyllebar at man har man en god idé, er en normalt oppgående menneske, så kan man bare plukke teknologi herfra og derfra og realisere ideen sin. Er det ikke noe sant i det også? At At man kan gjøre ting uten å være teknolog? Jo, jeg tror teknologi er blitt mer om ikke helt hyllevare så i hvert fall mer hyllevare enn det var. Jeg tror innovasjonen og nyskapning nå skjer mye mer på data. hvorfor er det litt sånn? Jeg tror vi på en måte har mer sensorer, du har mer tilgang til det, du har skytjenester og kapasitet til å lagre det og behandle det. Det er veldig få år siden du ikke hadde det. Så det er ganske nytt da. Et tiår var kanskje internett, et tiår var kanskje mer mobil og det type ting. Jeg tror tiåret som vi er i nå er data og innsikt i data. Og det er ikke ulevarig. Fordi du har ikke innsikt i data hvis du ikke har dataene. Så du må, først må du begynne der, og så må du ha evnen til å skape innsikten. Ja, det er på en måte rammeverk og ting som kan hjelpe deg å gjøre det innenfor kjentholdet ditt. Men jeg ser ikke at ... Problemene er ulike, og vi har sett etter det, vi har prøvd å teste brukestandard rammer, men problemstillingen på wifi er helt kaos. Alt kan gå feil, det er åpne frekvensområder, alt kan forstyrre. Laderen til PC-en din, mikrobelgåvnene, alle dingsene rundt deg, naboen og alt sånt. Det er en million ulike caser, Og så skal du finne systemet i det. Hvis jeg kunne bare dyttet de inn i et eller annet drammeverktøy, og gi meg svaret, så hadde jeg selvfølgelig gjort det. Men det går ikke. Det funker ikke sånn. I løpet av de årene du har vært gründer, si at det ikke funker sånn, men at det er en del som er hyllevare. I løpet av de årene du har vært gründer, har mennesketypene i det vi kaller gründersamfunnet endret seg? Du, jeg vet ikke. Jeg har ikke noe begrep om... Det er på en måte blitt et begrunnet samfunn her nå. Det var ikke det forrige startupet her i Entry. Da var det jo .com. Da var det jo på en måte... Alle som var med da vet jo at det var et vannskap. Men det var en helt annen type community. Ellers så føler jeg at det er litt annet. Hvert sted har sin... sine ulike kulturer rundt det også. Jeg tror Oslo er på en måte et relativt lite miljø, både på byggesiden og grunnesiden, og på fundingssiden og på kundesiden. Og det er den største styrken vi har, men jeg, er å være best på å på en måte koble sammen de rette fort, sånn at man kan få testet ut ting og lært og og bygd løsninger som kan skalere videre. Hva var spørsmålet? Det var en fin overgang, men kanskje ikke helt svagt på spørsmålet, for jeg følte at du unikte litt. Jeg tenker at mennesketypen som så at det var mer rene teknologer før enn det det er i dag, I hvert fall ikke .com. Da var det stikk motsatt. Er vi inne i en sånn history repeat itself? Er vi på vei inn i en ny .com? Nei, det er vi ikke. Hvorfor ikke? Jeg har noen historier derfra som er helt syke. Det er helt utenfor rasjonalitet. For eksempel? Nei, det var jo mobilt internett, husker jeg var en stor greie, etter at selve internettboblen sprakk. Vi satte jo da på en måte eide av kommersielle rettigheter til sportsinnhold, om ikke på toppnivå, så på distribuert nivå. Så vi var veldig interessante som innholdsleverandører. Sonra, som var det finske nasjonale telko, var tidlig ut og lagde noe som heter Zedd, eller Sondra Zedd, som var den første VAP-portalen, som på en måte hadde noen resultater, eller på en måte fikk en greie. Stopp litt der. For de yngre leserne, kan du forklare hva VAP er for noe? Eller yngre lytterne? Det er et veldig godt spørsmål. Det var en greie om man skulle bruke internett med en tekstbasert som en dos, eller en sånn kommandovert linjeverter på telefonen. Jeg klarer ikke å forklare, altså det var jo helt, helt fryktelig. Ja, men fortsett, ok, vi husker alle hvor fryktelig det var, så fortsett. Nei, så de hadde jo da, jeg tror de hadde kanskje noen hundre brukere eller noe, og så var de, og det var liksom den store suksessen, ikke sant? Og så var de ute etter liksom om... Vi kunne ha noe innhold som kunne gjøre det mer etter hvert. Og kanskje de hadde tusen, jeg husker ikke. Det at de hadde den storien på Zedd, altså Sonra var på en måte halvparten så stort som Telia, og halvparten så stort som Telenor. Zedd doblet verdien av Sonra. Tusen brukere på mobil-tvifi. Hvor mye penger? Nei, altså en halv Telenor da. Det er ganske mange per bruker. Og da satt jo Telia og Telenor, de satt jo og så på dette her og skjønte jo ikke helt hva skjer nå, liksom. Så Så da bygde jo Telenor bygde D-Juice og Telenor og hele BOP. D-Juice var en sånn et kopi egentlig, eller måtte det skulle komme med. Det satt liksom 200 Accenture-konsulenter ut på kjolen min å bygge noe. Og ja, det var bare ikke mål og mening. Det var liksom helt irrasjonalt etter markedet som gjorde at beslutningen blir helt feil da. Alle satt oss opp og sa ok, dette er en løsning den har dobbelt verdien på et nasjonalt elko liksom. Da må jo vi bygge det også selvfølgelig. Det er jo mye mystikk rundt dette med AI kunstig intelligens Går vi nå inn i et slags science-fiction samfunn der alt tenker av seg selv og vi kan bare sitte og ikke jobbe og motta borgeløn? Ja, som det var i industrielle revolusjoner og PC-en og sånn. Jeg tror ikke helt på det. Men det kommer til å være nok jobber. Du har ikke bort jobbene til folk. I forhold til om det er science-fiction, så jeg føler det er litt sånn Det var science fiction, AI var science fiction da jeg gikk på NTNU. For da var det vi drev med problemløsning, og så var AI en sånn Frankenstein-greie som skulle få, da var det kunstintelligens var mer tenkt på som en kopi av naturlig intelligens. Nå er AI og kunstintelligens blitt egentlig snart det vi kalte computing. Alt er på en måte det, fordi at veldig mye mer går inn mot data. Jeg tror at så lenge man ser teknologien og metodverket som et middel for å løse faktiske problemer, og ikke bare som en mål i seg selv, så er du på ganske safe grunn da. Hvis du begynner å bli at greia er å gjøre AI, og det er ikke så farlig hva du gjør det på, så er jeg litt mer usikker. Men det er jo ikke lenge siden i går jeg, tror jeg jeg leste en eller annen sak om en robot som hadde like mye intelligens som en femåring. Jeg tror du har på VG.no. Så det er jo veldig mye hype rundt det også. Ja. Vil du ganske kommentere hva som står på veg.no? Det trenger du ikke, men at det er noe for allmennheten, et eller annet tiltrekkende med disse tenkende robotene. Jeg skjønner, jeg er veldig sånn, og nå er det ulike meninger ved dette her, og du har på en måte Ylva Møsk, og du har folk som er veldig dyktige og blinke og sier at dette er farlig, og dette kan liksom utslette menneskeheten og sånn. Jeg ser ikke det, jeg skjønner ikke det. Alt jeg ser er ting som er programmert, og det er programmert av mennesker for å løse et problem. Og da er det på en måte, den roboten, kanskje den har fått den delen av intelligensen, nå hermetegner jeg, men det synes jeg ikke, fra de som har laget den. Men du får ikke en robot da til å begynne å tenke selv. Den kan ikke gå lenger enn det den som har lagd den har tenkt at den skal gå. Så jeg skjønner egentlig ikke det. Hva er det vi er redde for? Er det at noen kan programmere ting som er skadelige? Det skjer allerede. Du kan ha... hackerangrep, og du kan sikre infrastruktur og strømnetverk, for det er farlig hvis noen får tilgang til det. Men det er på en måte menneskene som er farlige, ikke maskinene, for det er maskinene som er skapte av mennesker. Men hva er AI i dag? Hva er det viktigste... være den viktigste kunstig intelligensen som faktisk er i funksjonen i dag? Jeg må være veldig forsiktig nå, for jeg blir arrestert hvis jeg bruker feil teknologi. Du har kunstig intelligens, du har maskinlæring, du har deep learning. AI er for meg, jeg er egentlig ikke så opptatt av det her, for jeg er bare opptatt av hva vi kan løse. AI tror jeg brukes som en helvekkende greie for alt som kan på en måte nærme seg inn for å være kunstig intelligens, eller å være automatisering, eller å være innsikt fra data, eller altså veldig bredt. Og så har du maskinlæring som sånn definisjonsmessig sett skal det på en måte da være at maskinen kan lære av seg selv. Det har jeg enda ikke sett et enskilt eksempel på, men det er metodikk som gjør at du kan bygge inn feedback og på en måte programmerer inn at du på en måte lærer fra den feedbacken da inni systemet, det er fortsatt selvfølgelig programmert inn Deep learning er på en måte en sidevariant som er veldig fokusert på veldig mye data, og kunne hente ut, altså Google Søk for eksempel, hente ut veldig mye, hente ut raskt innsikt fra en bredd av data. Så nå kommer vi på superspennende ting som med Alexa til hjemmesånd og alle assistentene hjemme, ikke sant, som du snakker til, og den Siri på Apple og sånt, som liksom svarer og det funker jo, det høres ut som en person, til du spør om noen ikke vet om. Jeg er fortsatt litt skeptisk på vei med Siri, fra de første Siriene som kom. Så jeg mener at det produktet kanskje burde vært enda litt mer komplett i det de slapp. Er det viktig at det ting burde være komplett? Det kommer på konsekvensene å slippe noe. Det er jo selvfølgelig Det er noe av grunnen til at det er vanskelig for corporate å skape innovasjon. Det er vanskelig å teste ting som er feil, fordi da går hele selskapet rundt med omdømme ned, mens et startup kan lage ut nytt. Så har vi lært av det. Så det er jo noe med, selvfølgelig ikke skade mennesker, selvkjørende biler og sånn, så bør du være sikker på at at ikke gaspedalen plutselig går inn. Men i dag da, innenfor kunstintelligens, det er jo veldig store forventninger til kunstintelligens akkurat nå. Er det ikke en fare for at verdien også drives i været på selskaper som har mye bomull? Det er jo definitivt hypekurve. Så jeg tror ikke jeg er nærmest av det å si jeg. overpricing og sånt i Oslo eller i Norge for det er ikke nok investermiljø forløpig. Jeg tror det har vært tendenser i USA og så tror jeg det har gått litt ned. Det har ikke vært så mye hype rundt AI ennå. Det har vært mer rundt delivery to the home type ting, så Uber og Airbnb og hele delingsøkonomi og sånt. Men det er på en måte en modell hvor, altså forskjellen på .com og nå er at, ja, det er fryktelig høye priser og store verdier og alt sånt, men det er faktisk selskap som har en forretningsmodell. Og så kan du på en måte, det er fortsatt risiko hvor langt den vil gå og hvor mye den skal gjøre og sånt, men det er en underliggende forretningsmodell her som funker, liksom. Og det var det ikke da. Det var ren luft. Var det fordi vi kunne så lite den gangen, at dette var noe nytt for oss? Jeg vet ikke, det ble sånn, det var jo på en måte, altså internett er en fantastisk greie, det å være på den versjonen som måtte koble verden sammen, og hele den muligheten som ligger i det, og veldig, altså, av de tingene som feilet i Nolcom har jo blitt suksess senere, det tok bare litt lenger tid, og du trengte egentlig mobilen til mye ting for å på en måte virkelig gjøre det tilgjengelig nok da. Hvis du er og lager en podcast nå for eksempel, det var jo tenkt at det skulle være stort for noen år siden, og så gikk det ned, og så har det gått opp igjen. Ja, det er mange modellene som har kommet, men det er vel bare sånn at du... Det blir masse kose, og alle føler at de holder på å miste toget, og veldig mange hopper på toget som ikke burde vært på toget, og ikke vet hva man må drive med. Så blir det for mye penger inn, så er det bare overinvestert. Men I den grundebølgen vi har nå, for det kalles jo gjerne en grundebølge, i hvert fall hvis de som sitter litt utenfor sier det, og du ser jo også at det har skjedd ting nå. I Norge så er det det, men det er en veldig særnorsk greie, og det er rett og slett fordi vi har endring i økonomien, og nå skal vi askevelere meg til å holde meg til det, og det er noe alt mellom hengene, men Du har ikke den samme dynamikken ute. Andre land, der har det enten vært grønnerbølge mye tidligere, som i Stockholm og Berlin og London og sånn, eller så er det på en måte mer sånn. Det er nesten den andre veien, den måtte ned, fordi at det investeres i Silicon Valley, så er det på en måte litt investerturken nå, når de snakker om det. Så det var mer hype der for kanskje to år siden, generelt sett. Så i Norge er det på en måte en naturlig, på en måte, fokus på det. Alle talentene har gått til en sektor, og nå er det mulighet til å bruke hodene til noe annet. Da går du fra null til at du kan få en fornuftig grunnevirksomhet. Nå skal vi begynne å avslutte her, men er det noen som er på dette grundertoget, som vi kan kalle det i dag, eller på denne grundebølgen, som kanskje ikke burde være det? Er det sånn? lukker det til seg en del elementer som er med på hypen? Jeg tror ikke det er en problemstilling. Jo flere som prøver, jo større sjanse er det for at vi får noen som lykkes. Det er klart at man kan utdanne eller sørge for at folk lærer fort om det funker eller ikke. At man ikke sløser med tid og penger for lenge, men Men jeg tror ikke noen, altså det å vite hvem som kan lykkes og ikke lykkes, og si at nei, du er feil type, og sånt, da, hvis du virkelig, hvis du er god på det, da bør du bli investor. Og så bør du slutte med day job og bare gjøre det. For det er mange av dere som lykkes, en av ti eller to av ti, eller et eller annet. Og det er ikke... I forhold til Silicon Valley, så er det jo virkelig hype rundt det. Der er det på en måte dra til Silicon Valley for å bli mestor, og så finner du ut hva du skal lage. Der er det jo helt hype opp og Texas rundt det. HBO-serien er spot on, så hvis du er ute etter hvordan ting fungerer der. Vi er langt unna i Norge, altså. Det er mye å gå på. Men hvis vi snakker om å lykkes da, noen kan ta en avslutning på det. Hva er drømmen din som grunder med Domus? Når har Domus lykkes? Når det ikke er det eneste wifi-problem igjen i det eneste hjemme i verden. Ligger du under torva da? Ja, hei ja. Jeg er ikke så gammel. Nei, altså dette går fort. Så det er på en måte å ha en modell som skaleres ut. Poenget er på en måte at Jeg tror det er rett. Det er greia å bygge det og løse problemene. Det er det som bør være drivkraften. Alt annet er egentlig støy og ressurser du trenger for å... Du må selge til mest store for å få penger til å bygge så du kan løse problemene. Du må selge til kunder for data. Du er der for å fikse det. Det er det som er... Det er det som er givende og det som er modet. Men hvor lang tid frem til? Da vanligvis erfaringen min tilgjører at det tar i hvert fall fem år fra du måtte komme i gang til å ha nådd så langt som jeg har nådd før. Og så ønsker vi å skalere det lenger nå. Men problemfrie Wi-Fi får vi det før vi får selvkjørende biler overalt? Ja. Da tenker jeg vi avslutter med det, vi. Takk skal du ha fra Duamos. Takk for at jeg kom med. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg, så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.