Velkommen til en ny podcast i Skifter. Privar er programleder, og i dag har vi med oss Kristin Spiten. Hei. Velkommen hit. Tusen takk.
Før vi snakker mer med deg, skal vi få med oss litt fra Lukas her. Kollega Lukas som er med i studio, du har noe viktig å fortelle. Ja, vi har en konferanse som sikkert flere av våre lytter har hørt om, som heter The Shift, som vi skal ha 20. april. Hvor vi har invitert masse tech-gründere, investorer og mange innovatører til å komme og feire entreprenørskap.
Hva er det du lager med, Lukas? Vi har Dané Ringelmann, som co-founded Indiegogo, faktisk fant opp crowdfunding. Fredrik Assel fra investorselskapet Creandum. Lise Reschsteiner fra Bauer Media, tyske VSN. Johan Brand, vi har Sjartan Slette, Carl Muntekås, Mursid Ali, Anne Vorse, og vi har Benjamin Ratz fra Nordic Makers. Og
Forhåpentligvis kan vi snart gå ut med et ganske spennende navn til. Jeg ville jo spørre deg helt objektivt, hva er det som er så bra med konferansen, Lukas? Ok, nå skal jeg prøve å selge inn konferansen. Det som er bra med konferansen er mye bra navn, spennende foredragsholdere, spennende debatter og gode workshops, og ikke minst mange muligheter til å drive nettverk. Vi skal både la publikum connecte med speakers, men også med investorer og medarbeidere,
og andre grunner. Hvordan får jeg tak i de bilettene? Da kan du enten gå inn på skifter.no, det er det enkleste, og i menyen der er det en link til theshift.no, som også er adressen til vår eventside, altså www.shift.no. Men du, nå skal vi snakke videre med noen ekte grunner her, ikke bare sånne mediegrunner som deg. Så takk for at du kom, Lukas. Bare hyggelig, vi snakkes. Kristine, hva er BlueEye for de som ikke vet det?
Blue Eye er et selskap som ble etablert for langt år siden. Vi lager undervannsdroner og gjør det dermed mulig for folk flest å utforske havet. Hvordan funker dette her? Det er så enkelt som en flyvende drone, men under vann. Du kan styre denne fra din egen smarttelefon eller tablet eller PC. Det den gjør er rett og slett å gi deg et øye under vann. Den går ned til 100 meters dyp.
er utstyrt med kamera og lys, og denne styrer du da enten med touchpad eller en gamekontroller. Veldig enkelt, veldig brukvennlig, veldig spennende. Du får se ting du kanskje aldri har sett før. Hvordan kom dere på dette her? Nei, den ideen kommer egentlig fra flere hold. Vi springer jo ut fra NTNU på veldig mange måter, og holder til Trondheim.
Så de hadde jobbet med denne ideen der en stund. Samtidig og parallelt med det, så hadde jeg fått veldig stor interesse for havet, det har jeg fortsatt alltid hatt, men veldig stor interesse for det å synliggjøre det, og tilgjengeliggjøre det for flere. Og gjennom det så skrev jeg,
om verktøy som kunne gjøre dette mulig, og kom da ganske fort inn på en av hans droner-
Og jobbet også for et selskap i San Francisco. Det kan vi sikkert komme inn på mer senere. Men så ideen kom fra flere hold. Og vi møttes, kort fortalt. Og ble enige om at det her er jo for bra til å ikke gjøre noe med. Så vi etablerte et selskap. Og nå halvandet år senere så...
så har vi lansert produktet. Det er mange sånne droner og unnvannspåter og så videre her ute. Hva er det dere gjør annerledes som ikke finnes fra før da? Vi putter det du får i de profesjonelle produktene inn i noe som er tilpasset for brukere. Så det som finnes, som du sier i dag, er jo industrielle ROV'er. Og det har eksistert kjempe lenge.
for olje- og gassmarkedet eller for forskning. Dette er store industrielle, tunge produkter som koster millioner av kroner, og som krever spesiell kompetanse å operere. De siste årene har det dukket opp noe i andre enden, som er mer på leketøysnivå, som for så vidt gir tilgang under havoverflaten.
men som ikke egner seg for de forholdene som vi har på havet, i tøff sjø. Så det vi lager er noe som du kan ta med deg ut på sjøen, som tåler strøm, bølger og mer krevende forhold, og gir deg de samme mulighetene som de proff-produktene. Men hvorfor skal man kjøpe de proff-produktene hvis dere klarer å lage noe som er like bra til en veldig mye lavere pris? Nei, vi ser jo det at vi...
vi appellerer veldig til proffmarkedet også. Så vi har fått masse henvendelser fra oppdrettsnæringen, fra forsikringsselskaper, søk og redning, og havneinspeksjoner, skipsinspeksjoner,
som ønsker å ta i bruk våre produkter. Så det er rett og slett bare det at det ikke har vært tilgjengelig. Det har ikke vært noen insentiver, tror jeg, for de proffaktørene til å gå ned i pris og til å fokusere på brukvennlighet, for betalingsviljeten har hele tiden vært der i disse markene. Men dette er noe som har endret seg.
I løpet av de siste årene. Forsikringsselskapet er det folk som har dumpet bilene sine. Folk dumper biler og båter. Du finner mye rart langs hysten av Norge, og dette har forsikringsselskapene blitt klare over. Hva er det vi finner i havet? Hva er det som er der ute langs hystlinja? Hvis man tar den dronene ned, da begynner du å kikke der. Først og fremst er det et yrende liv, i hvert fall her i Norge.
Utrolig mye kult å se på. I tillegg dessverre så er det mye søppel og ting som ikke hører hjemme. Avfall fra oss forbrukere, men også fra fiskenæringen og industri. Og så er det liksom, altså vi snakker om...
om høye fjell og imponerende landskap på land. Men det er jo minst like imponerende å se på under vann. Har du dykket sånn, eller hva er det som gjør at du lar deg fascinere av alt dette her?
Jeg tok ikke dykkelappen før jeg begynte i Blue Arm, men da var jeg jo nærmest nødt. Jeg ble så fascinert av hele denne verdenen jeg plutselig fikk se. Så jeg fikk lyst til å være der selv også. Nei, jeg har seilt siden jeg var liten.
og tilbrakt så mye tid jeg kan langs sjøen og helst i det og under overflatene. Hvilken sjø da? Hvor er du seilt? Jeg er fra Asker, så jeg seilte gjennom Asker Seilforening, men har konkurrert i mange år i alle seiling. Så jeg har vært på de fleste seilklubbene i landet, og også i andre land.
Jeg føler jo ikke så godt med på seiling, men har du vært skikkelig god? Jeg var det da jeg var yngre. Jeg ble Norgesmester i 2007. Men så kom den perioden hvor jeg la seiling litt på hylla og var opptatt av andre ting på slutten av videregående. Så har jeg tatt opp igjen nå, så nå seiler jeg konkurranse igjen, og det blir endemå nordisk til sommeren.
Hvordan får du tid til det når du skal drive en startup oppi det hele? Det er jo heldigvis sånn at startupen også dreier seg om havet. Så jeg kan være litt sleip, og så kan jeg ta med undervannstroene på disse konkurransene. Og vips, så treffer man veldig mange andre som også kanskje ønsker seg en undervannstroene. Jeg er heldig da, som kan kombinere hobby og fritid med jobb.
Jeg studerte indøkk på Ås, NMBU. Det er bare i hodet mitt så går alle på Trondheim, ikke sant? Det er bare jeg som er i... Ja, nei, men de aller fleste forbinder indøkk med Trondheim. Men nei, jeg studerte på NMBU i Ås, så midt ut på et jorde begynte jeg kanskje å lengte til skjønne.
Og tok en del fag innenfor reguleringsteknikk, robotikk og så entreprenørskap ved siden av mitt eget studie. For jeg fikk en sånn veldig trang til å sette disse ingeniørfagene ut i livet. Spesielt de siste årene på studiet. Så jeg har oppsøkt nok vel i de entreprenørskapsmiljøene. Jeg har satt mye på mesh og lekte med...
ulike tanker om hva jeg skulle starte når jeg en gang ble stor og ferdig med studiet. Og så bestemte jeg meg ganske raskt for at det måtte i hvert fall være noe med hav. Og jeg hadde et internship en gang i 2012 for Kongsberg og Statoil på et sånt...
integrert miljøavvåkning, SUBSI. For første gang fikk jeg disse enorme ROV-ene, eller unnvannsdronene, som industrien brukte, og begynte å tenke på at dette må jo bli tilgjengelig for alle. Hvordan kan vi gjøre det? Er det sånn at folk er for lite opptatt av havet, og for mye opptatt av verdensrommet og de høye fjelltoppene?
Ja, i hvert fall for lite opptatt av havet. Jeg sier ikke at verdensrom er uinteressant, og fjellet er fantastisk. Men jeg synes det er fascinerende å tenke på hva vi kunne fått til av kartlegging av hav, dersom vi hadde brukt samme potten med midler som vi har brukt på forskning i verdensrommet. Så jeg tror det handler veldig mye om at
at det som er under havet, det har vi ikke sett. Vi har ikke hatt tilgang på å se det. Fjellene kan vi se, de går vi på. De finnes i nærheten, liksom. Og av helt åpenbare fysiske årsaker, så har vi kunnet gå til toppen av dem, i hvert fall noen av oss, til det høyeste. Mens under vann, så er det mer krevende, da, å få tilgang på det. Men nå er det jo en gang sånn at...
teknologien utvikler seg. Det skjer masse, og det samme gjelder jo også under vann, så nå må vi jo bare benytte oss av de mulighetene som finnes i det. Men er det et sånt miljøengasjement som ligger til bunn for det du gjør, eller er det en sånn nysgjerrighet, eller hva er det som gjør at du går inn i det? Det er begge deler. Jeg er kjempenysgjerrig, absolutt, og
Det drives veldig av den kjærligheten som gjør at når du, spesielt når jeg bruker disse dronene, dykker ned og ser på noen ting, og så oppdager du noe du ikke hadde forventet å se, og så må du bare fortsette å se hva er bak neste stein, eller hva finnes egentlig inni det vraket som ligger der, og så...
Jeg er veldig drevet til å underskjære rett under vann, men også generelt. I tillegg har jeg alltid vært veldig opptatt av å ta vare på miljøet, eller ta vare på kloden vår. Nå er det noen gang sånn at mesteparten av den er dekket av hav. Det miljøengasjementet har jeg tatt med meg inn i dette. Du har vært på feltarbeid i Tanzania og...
Brasil, var det det? Det var mens jeg skrev masteroppgaven min om bruksområdet for små unge vannstroner, så kom jeg veldig raskt inn på dette med miljøovervåkning. Og både i Tansania og Brasil så dreide det seg spesielt om overvåkning rundt korallrev, som er truet i dag. Vi er i ferd med å miste enorme arealer av koraller. Ja.
Og de økosystemene som er bygget opp rundt koralrevene er uhyre viktig. I tillegg så er det sånn at koralrev både i Brasil og Tanzania fungerer som bølgebrytere. Sånn at forsvinner de, så er det rett og slett sånn at da er man nødt til å bygge opp noen falske koralrev hvis man ikke...
ville risikere å miste store landområder som ville erodere ut i sjøen. Det var et veldig spennende case å skikke nærmere på i masteroppgaven, og så hakket jeg sammen min egen lille undervannsdroene og tok den med meg først til Brasil og senere til Tanzania. Og det som også er felles for de to landene der er at
De har ikke like gode råd som oss. De har ikke tilgang på det samme utstyret. Så spørsmålet var kan vi komme opp med et billig produkt som gjør
som gjør det mulig også for dem å kartlegge og ta gode valg for å ta vare på disse områdene med koraler. Så det produktet du eller dere nå har laget er også for det markedet der? Det er ikke bare til hobbybruk for folk med litt mye penger her i Norge? Nei, vi håper jo at dette er noe som vil bli tatt i bruk for å ta vare på havet i stor grad.
både gjennom forbrukere som ved å få øynene opp for miljøutfordringer under vann, kan engasjere seg i det, men også for de som jobber med miljøovervåkning. Forskere kan gjennom å bruke et sånt produkt få tilgang på data og informasjon som de trenger.
Så vi går jo nå til markedet med det første produktet, som vil være for noen kanskje et lektøy, for andre et verktøy. Man vil alltid putte på argumenter for hvorfor skal jeg...
kjøpe dette her. Så i tillegg til at det er gøy, spennende å fylle på med nysgjerrigheten, så kan du utforske og se nærmere på ankringen under båten din, eller du kan bruke dette mye. Men på sikt vil vi komme med flere produkter. Vi vil ikke være et sånt one product company, men vi har strategi og planer for flere produkter i løpet av.
Og ett av dem er ett som er mer tilpasset proff-markedet. Så vi har gått inn i flere prosjekter nå, hvor vi jobber med ulike aktører innenfor proff-markedet, for å forstå på best mulig måte hva det er de vil ha, hva de har behov for, og hvordan kan vi tilpasse dronene våre. Men du, jeg er litt bursjælig på deg, fordi
Ja, jeg tenker at det er mange som kan tenke seg å starte et droneselskap, men hvordan gjør man det egentlig? For dette er jo high tech, og det er jo å finne de riktige samarbeidspartnerne og de riktige folkene. Hva slags gruppe er det dere som har startet av?
Vi var fire stykker, så vi var professor fra NTNU, og så var vi Erik Dyrkort, som er vår leder, som har mange års erfaring innenfor maritim teknisk selskaper, og som er god på forretningsutvikling.
Så var det meg som har denne brennende interessene, engasjementet og teknisk bakgrunn fra NMBU.
Og så har vi hele tiden underveis hatt veldig stert fokus på å bygge et kompetent team og tilknytte oss den kompetansen vi mangler. Så helt fra starten av så fant vi ut at designere som forstår hvordan du designer en god brukeropplevelse, det er vi nødt til å ha med oss. Hvis ikke så blir vi bare enda et tech-produkt som ikke treffer
Det kunne fort blitt vanskelig å styre dette greiene. Nei, det er ikke vanskelig å styre det. Det kunne ha vært det, hvis dere kan tenke på det. Absolutt. Da ville det kanskje blitt en billigere løsning for proffmarkedet, men som fremdeles krevde kompetanse å bruke det.
Så det ønsket vi ikke. Vi ville at dette skulle være tilgjengelig å ta seg i bruk av mann i gata. Og da var vi nødt til å sette mann i gata, eller brukeren, i fokus. Og se på hvordan kan dette bli spennende og enkelt og brukvennlig helt fra starten.
Men selve start-upen, er den da delvis eid av utdanningsinstitusjoner i en tilknytning dere har til NTNU, eller hvordan er det? Ja, NTNU har vært inne på eiersiden fra starten av gjennom T2, eller dette Technology Transfer Office som hovedtid er, og er også inne i styret vårt.
Men med en avtale om at eierandelene der blir overført til andre etter hvert. Så de har solgt en del av sine eierandeler. Så fra starten av så var de en helt...
vital brikke i å få etablert blua. Så det var utrolig viktig for oss å både få tilgang på den kompetansen gjennom professorer og gjennom doktorgradsventer som har sittet og jobbet for oss. Vi har også tilgang på mastersenter som kan sitte og fokusere på ett og ett område på prosjektbasis.
Pluss at vi satt på kontorer oppe på NTNU og har fått brukt testtanken. Så det har vært en helt uverdelig side ved det å starte opp Lua. Men så er det klart at når vi vokser til å bli et stort, globalt, internasjonalt selskap, så vil ikke NTNU ha den samme rollen lenger. Men...
Men det har vært viktig for oss til nå, og er fortsatt viktig i forhold til tilgang på kompetanse. For det er jo det som skiller BlueEye på veldig mange måter fra andre aktører i markedet, er jo det at vi har med oss verdensledende kompetanse på undervannsteknologi, som er utrolig komplisert. Så når det kommer andre fra...
Kina eller Silicon Valley skal starte opp å produsere undervannstråner, så ser vi at det er helt andre produkter. De er selvfølgelig sterke på sine felt, som masseproduksjon eller software eller Silicon Valley, men det er naturkreftet vi er ute og bruker produktene våre i her, og da er det essensielt at du er dyktig på å forstå hvordan det fungerer.
Men er det Hadde dere klart å gjøre dette her uten oljeindustri? Hvis man ikke hadde hatt den kompetansen som Norge har bygd seg opp Gjennom oljeindustri? Nei Jeg vil jo tro at Det er jo mye takket være Oljeindustrien at Det forskningsmiljøet på NTNU Har vokst frem Og vi er jo helt avhengig av dem igjen Så det er jo helt fantastisk At vi kan ta i bruk Kompetanse fra en
døende industri over i fremtidig mer bærekraftig industri. Til å redde havet. Til å redde havet og rydde opp igjen. Men dere skal videre ut i verden, skjønner jeg. Dere er inne i en sånn der hente-penger-fase som veldig mange, jeg har inntrykk av at nesten alle norske selskaper regner med. I alle fall er det veldig mye som skjer i start-up-Norge akkurat nå. Hva er planen der? Hva skal dere med disse pengene?
Vi skal bygge et enda sterkere team, hente inn flere dyktige hoder, og så er det mye som kreves rundt dette med masseproduksjon av tekniske produkter.
Vi har partnere på produksjonssiden, men med en gang man har fått et produkt ut i markedet, så er det også mye som kreves av service, oppfølging og kundekontakt. I dag er vi 14 fulltidsansatte. I tillegg til de partnerne vi har innenfor EGS, NTNU og Flex som er innenfor som produksjonspartner,
Men vi trenger enda flere in-house som er spesialister på software, på salg, distribusjon. Det vil jo bli superviktig fremover. Hva er de største markedene, sånn som dere ser det nå? Vi starter i Norge. Og det er for å høste så mye kompetanse og erfaring som mulig før vi spenner ut i verden. Og så er det jo klart at du kan jo se på hvor det er...
hvor det er dykkere, altså hvor det er båter, hvor folk er interessert i havet, og hvor det er spennende ting å se på. Så det vil jo være Australia, USA, Asia, vil være store og viktige markeder for oss. Du, apropos Europa og USA, denne Atlanta-avskryssingen som du hadde, hvorfor gjorde dere det?
Det var noe jeg hadde kommet meg med på før vi etablerte Blue Eye, faktisk. Og hele ekspedisjonen gikk jo ut på å kartlegge sammenhengen mellom marinforsøpling og menneskeskjelse. Men når det ble sånn at vi etablerte Blue Eye, så så vi jo på dette som en superbra mulighet til å sette den virkelige første milepelen og ha klar det første prototypen.
av produktet vårt, for den måtte jo med på en så spennende ekspedisjon. Så det var høsten 2015, så seilte jeg fra Senegal til Brasil, og vi klarte det i løpet av ti uker å ha den første prototypen klar.
Så den, etter mye om og menn, ble kippet ned til Senegal og fikk være med på ekspedisjonen over til Brasil, hvor vi brukte den til å kartlegge søppel rundt kipsbrak utenfor kysten der. Men hva har dere fant ut? På selve ekspedisjonen? Ja,
Jeg tror kanskje det mest interessante var den biten hvor vi undersøkte hver og en av ekspedisjonsdeltagerne og målte hvor mye miljøgifte vi har i kroppen vår. Og det å få resultatene og få vite at jeg har høye verdier av PCB i blodet mitt, som er en miljøgift som ble forbudt i 1980, ti år før jeg ble født. Det var ganske skremmende.
Også spennende i forhold til det at det sier noe om at disse miljøgiftene som finnes ute i naturen, de ligger der, og vi får de oss gjennom det vi spiser. Så mye av det kan jeg ha fått i meg gjennom å spise sjømalt, rett og slett. Og det er jo det som er med marinforskjøpling, eller denne mikroplasten som finnes ute i havnet våre, den havner i næringskjeden.
å bære med seg mye miljøgifter underveis, som bioakkumuleres fra små plankton og helt opp til val. Nå har det jo nylig vært veldig mange saker på marinforsøkling, og denne valen som ble funnet med blant annet 30 plastposer i magen, det er et kjempeproblem med marinforsøkling. Det er noe vi er nødt til å ta på alvor, og vi er nødt til å gjøre noe med det nå.
ved å gjøre problemet synlig det er Blue Eyes måte da tror jeg viktigste måte å kunne bidra til å løse opp dette problemet på for det er lett å glemme det man ikke ser men er du, drives du et slags sinne også over hvordan det ser ut der under alle? jeg har vært mye om ikke sinnet så skikkelig frustrert
Mange ganger har jeg tenkt at det er helt håpløst, men så har jeg klart å vri det om til et engasjement og det å heller fokusere på mulighetene som ligger i det. Vi har jo mange utfordringer å ta tak i i verden, men i alle disse utfordringene ligger det muligheter, og muligheter for å dreve god business også.
Jeg tror bare man gjør det mye verre for seg selv ved å tillate seg å bli sinnet eller lei seg over disse problemene, og så får man heller ta tak der man kan, med den kompetansen eller de ressursene eller evnene man har. Men er det sånn at vi tyder ikke helt av turt å tenke at ja, det skal være lov å tjene penger på å gjøre ting som er bra for verden? Ja, det tror jeg. Ja.
det finnes jo mange bistandsorganisasjoner og disse NGO'sene som er ideelle organisasjoner og jeg synes det er synd at mye av dette må drives frivillig om man ikke skal få betalt for det, fordi
Men sånn har det vært til nå, men jeg tror at det i stadig større grad dukker opp. Det er lønnsomt å være bærekraftig, og det er jo da vi virkelig kan begynne å se endringer og
Vi er nødt til å gjøre det lønnsomt og være bærekraftig fremfor det motsatte. Men du tenker at det også blir mer kraft i det hvis man får begge de to tingene til å virke sammen, enn hvis det bare er en frivillig tredjeverden-greie? Absolutt. Da stiller man jo med mye sterkere
mer verktøy og mer ressurser. Og det er klart at jo mer ressurser du har til å takle et problem, jo fortere og mer effektivt vil du kanskje kunne klare å løse på det. Ja, apropos det å redde verden. Du hadde jo en gang også sjanse til å møte Richard Branson, men du dumpa han for en annen helt. Hvem er denne helten?
Captain Don Walsh heter han. Jeg vil ikke si at jeg dumpet Richard Branson, men jeg var på en Ocean-galla i San Francisco i desember, og der møtte jeg disse to som på hver sin måte er store helter for meg. Richard Branson er en skidiktig gründer, men...
Men Don Walsh er en helt annen liga. Han har vært på bunnen av havet, og er en av de store eventyrerne og utforskene. Da snakker vi om skikkelig bunnen på havet. Han har vært på det dypeste punktet som vi har kartlagt i havet i dag. Og der var han i 1950, og det er klart at de hadde litt annet utstyr den gang enn i dag.
Og det er ikke mange som har våget det. Det er faktisk bare en person som har våget å gjøre det samme i senere tid, og det var James Cameron i 2012. Men da med relativt mer teknisk utviklet utstyr da, enn hva Don hadde med seg. Og jeg snakket mye med han da jeg treffet han, og han sendte jo også over til meg etterpå et personlig narrativ av hele den opplevelsen sammen.
som jeg satt og leste på i jula, og det var helt vanvittig hvor spennende en sånn opplevelse og et sånt dykk må ha vært.
På et tidspunkt så hørte jeg bare at det knakte i hele farkosten, og det slo sprekker i glasset. Og du vet at det tar noen timer å komme opp til overflaten igjen, og der sitter du. Hva er det som driver folk til å gjøre det? Hva sa han for det? Det må i hvert fall være en god personlig kjærlighet, da.
I tillegg så tror jeg det er veldig mange mennesker som ligger enn sånn der. Det å få muligheten til å gjøre noe som ingen har gjort før deg, er nok en veldig sterk drivkraft. Og det er vel mye av det samme som ligger bak hvorfor vi skal reise ut i verdensrommet og oppsøke nye planeter også. Jeg tror det er mye av det samme, men han...
Han er en ekstremt fascinerende fyr, og bare det å sitte og lytte til de historiene han har, de sjansene de tok, og hvor modig, og kanskje han innrømmer jo selv at det er litt domdrystige, en liten porsjon domdrystige at var nok i det stønte været også.
Men å virkelig offre seg selv for vitenskapen. Don Walsh og jeg deler absolutt engasjementet rundt havet. Med litt ulike innfallsvinkler selvfølgelig, men han ser også det at
At hav i dag er ikke som det var for 50 år siden. Det har skjedd enorme endringer på det med miljøet, etter at vi begynte å ta i bruk plast på den måten som vi gjør i dag. Det er jo klart at plast i emballasje og i alle disse engangsartiklene og produktene som vi kjøper i dag, det ble jo innført på 50-tallet.
Så han har jo sett et plastfritt hav. Det har ikke jeg, og det kommer jeg aldri til å få se. Så det synes jeg er veldig spennende å diskutere med de som er på hans alder, 80 år, som faktisk har sett den endringen. Og det er veldig trist også. Men det gir et veldig sterkt håp til at de...
tror på at vi vil klare å endre det og komme opp med løsninger som renser opp havet og som stopper den ekstreme tilførselen av plast og søppel som er i dag. Men hva er det som fascinerer deg med å høre på disse eldre menneskene sitt og fortelle om det?
Nei, det er at de har helt andre perspektiver. De har sett denne historien og utviklingen, og kan komme med helt andre betraktninger enn å snakke med venner eller medgründere på min egen alder, som er veldig fanget i denne perspektiven.
verden av teknologi og sosiale medier og apper som vi har i dag, som for disse eldre menneskene er nytt, men de er jo som banker av kunnskap om alt dette som ligger til grunn for det vi tar som en selvfølge i dag. Så
Og jeg tror spesielt når det kommer til natur og miljø, så er det mye å hente og mye å lære fra eldre mennesker. Det er mye fokus på det i dag. Det er en eldrebølge, og det å sørge for at vi ikke mister all den kompetansen og de evne og kunnskapene vi sitter på, og tar det i bruk og tar det med oss.
Det er jeg veldig glad for, og det håper jeg at vi, ja, jeg håper at man verdsetter det, da. Ja, vi som hadde, i for stor grad, sitter og googler ting om hvordan det var for 50 år siden, i stedet for å spørre nærmeste eldre person, som kanskje hadde visst det mye bedre for noen av first hand information. Ja, det tror jeg. Ja, absolutt. Hva er det for noe med oss? Fordi vi vet jo at førstehåndskunnskap er bedre enn second hand. Ja. På mange måter.
Nei, det er vel blitt så lettvint å kommunisere og, som du sier, bare google eller søke opp ting. Og jeg tror det også ligger litt i det at vi har en så innmari dårlig tid, sier vi. Og det er jo stygt å si. Men det er det at i stedet for å ta seg tid til å snakke med eldre mennesker, så er det kanskje mye lettere å plukke opp telefonen fra lomma og
tenke at man finner vel svaret på internett. Men jeg synes det er skummelt. Jeg synes man skal være forsiktig med å tenke at man har dårlig tid, for alle har jo like mye tid, og man har selv kontrollen over hvordan man disponerer og bruker den tiden. Men som startups da, så blir vi jo fortalt at vi har dårlig tid hele tiden, at vi må løpe fort for å komme først til markedene og så videre. Men føler ikke du på det også?
Jo, når det gjelder å komme til markedet, så er det klart at da kan man ikke lene seg tilbake og nyte ut tiden. Men det er en balansegang, da. Og det kjenner jeg på selv også som grunner, at jeg er jo også inne i denne
ekle tids klemmer, men så prøver jeg så mye jeg kan å skille på det å være på jobb og det å ha fokus på å drive business og etablere et selskap som skal fort fremover.
Og det å ta meg tid til å rett og slett oppsøke plasser uten dekning. Og det å gjøre noe helt annet. Å skru av telefonen og faktisk kunne fullføre egne tankerekker. Og ikke bare klippe og lime sammen det som andre har postet på sosiale medier til å tro at det er mine egne refleksjoner da.
Nå er det jo kanskje litt under havet der det ikke er dekning. Hva slags steder er det du drar til da? Det finnes fremdeles noen plasser med dårlig dekning. Siste året har jeg vært en del i Hoddevika på Stadlandet og surfa. Det tar meg 8-9 timer å kjøre dit fra Trondheim, men det...
Iblant så har det vært nødvendig. Bare ta to dager der. Og koble av. Men som gründer, du føler ikke at du er redd for å gå glipp av noe når du kobler deg helt fullstendig av? Nei. Jeg tenker heller det at når jeg kobler meg av et par dager, så kommer jeg tilbake med mer energi og mer
disse tankene som jeg faktisk har klart å fullføre og ideer som kommer mye lettere når jeg kan være kreativ og koble meg litt. Jeg tenker at når jeg kommer tilbake etter en helg på å være tilbake hjemme på kontoret så har jeg kanskje helt nye innfallsvinkler på et par ting eller stilles spørsmål og ser på ting litt annerledes. Så for meg har det vært kjempefint og jeg føler ikke at det
har hindret meg, eller gjort at jeg har gått glipp av så mye. Hva tenker du best på toppen av en bølge, eller ned? Nei, nok er jeg en fryktelig god surfer, så jeg har nok nok med å holde meg på brett og fokusere på å rett og slett koble meg helt av når jeg er ute i vannet der, og kun tenker på brett og bølge. Men
Det å være på et sånt sted hvor du også kan bare... Du blir jo helt utmattet etter en sånn et par timer i vannet med surf i kroppen. Og det å da kunne la tankene spinne og få ideer og gå seg en tur oppå nærmest felt oppå. Da er jeg mer kreativ nå.
Jeg skjønner at du har et nært forhold til det med båt og hav, og du lever jo også i en seilbåt, er det sånn? Ja, jeg bor på en seilbåt. Hele vinteren? Ja, det er første vinteren min. Så det er spennende. Og så klart...
Mye mer spartansk enn å bo i en leilighet eller et hus. Men for meg er det bare en utrolig frihet som ligger i det. Det å ikke ha så mye ting, og ikke binde seg opp i så innmari mye verdier i ting. Og heller fokusere på opplevelser og gjøre det enkelt.
I en særbåt er det veldig begrenset hvor mye ting du kan ha. Jeg eier jo ikke et eneste møbel. Utrolig deilig. Og jeg har ikke noe TV. Og så selvfølgelig er det en stor forskjell på å bo i båt om sommeren og om vinteren. Så det er ikke bare...
Det er ikke bare stas hele tiden, men jeg gleder meg innmari nå til våren, når jeg kan legge ut på turer igjen, i helgene og på ettermiddagen, og bare det å kunne ta seg en tur på kjøkkenet. Er det ikke kaldt å bo i en sånn båt? Nei, jeg trodde det skulle være mye kaldere, at det skulle være et problem, men det som...
Det jeg synes er kjipt med å bo i båt om vinteren, er egentlig mer det at det er mørkt. Fordi livet mitt har blitt lagt opp til at jeg er mye mer utendørs enn inne i denne båten.
Så om sommeren så er det jo mye ute på dekk, rett og slett. Eller ute i kokpitten når du er ute på turer. Mens når jeg kommer hjem fra jobb nå om ettermiddagen, så er det jo bekmørkt og uaktuelt å reise ut på tur på fjorden i mørket, liksom. Så det hadde jeg faktisk ikke tenkt så mye over, for jeg flyttet anbord i båt, skal jeg innrømme. Men nei, jeg står opp sånn...
halv seks hver dag. Og en bit av det å bo i båt er at jeg har blitt mye sprekere, fordi jeg må jo lande for å dusje. Og da har jeg funnet ut at da kan jeg jo like gjerne dra rett på treningssenteret. Og
Å dusje, og da trene der da. Så da trener jeg hver morgen før jobb. Du løper inn for å pusse tenner og hele pakka, eller? Pusse tenner kan jeg gjøre ombord. Jeg har et bad, altså jeg har toalett og to vasker og et kjøkken og stekovn og alt det der, men ikke dusj.
Hvor kommer du til å fortsette med det? Å bo i båt? Eller å dusje? Ja. Fortsatt litt bigge deg litt. Vi kan valgne å ta det med båt først. Jeg skal i hvert fall bo i båt frem til sommeren igjen. Og så...
Jeg har ikke begynt å se på noen leiligheter. Jeg trives. Det føles veldig fritt og fint. I tillegg er det en fleksibilitet i det. I forhold til da jeg flyttet til Trondheim for å starte opp blua, så visste ikke jeg hvor mange år eller hvor lenge jeg skulle bli i Trondheim. Og jeg hadde ikke noe forhold til byen fra før i det hele tatt. Så jeg ante jo ikke hvor det lønte seg, eller hvor jeg burde kjøpe en leilighet og
Så jeg tenkte, alt skjedde så fort, så jeg flyttet inn i et kollektiv med noen gode venner og bodde der en stund. Og så bestemte jeg meg bare for at jeg kjøper en båt, for den kan jo flytte på seg. Så når vi på sikt åpner flere kontorer i Oslo eller andre steder, så kan jeg bare seile dit, var tankene mine.
Silke Mellie, eller hvordan det måtte være. Ja, ja. Ja, men det er jo også en viktig grunn, eller motivasjon til det å bo i båt, er jo det at jeg skal seile, om ikke jorda rundt, så skal jeg i hvert fall seile rundt på jorda. En gang. Og jeg vet at det...
Da lønner det seg å kunne litt mer om båt. Det er mye som jeg ikke kunne eller visste om seilbåt, selv om jeg har seilt. For jeg har jo seilt joller uten noen motor eller uten noen rigg eller hvilket likehold eller noen ting. Så ved å bo på båt så tvinger man seg selv til å lære om alle disse rutinemessige tingene som det innebærer. Så nå føles det jo veldig mye enklere å faktisk bakastere oss og stikke.
Det virker som du har en god work balance mellom fritid og jobb. Vi som ikke har det, har du noen tips til oss? Jobbe med det du interesserer deg aller mest for. Det er det jeg er så heldig å få muligheten til. Og så er det selvfølgelig sånn at alle kan nødvendigvis ikke gjøre det. Men jeg tror...
Jeg tror man bare bør være bevisst på det å koble av og ta seg tid til det som gir deg energi og gjør deg glad. Enten både av interesser og av mennesker. Vær bevisst på hvem du bruker tiden din sammen med. Det tror jeg er kjempeviktig. Fordi
Det er jo stadig flere som... Altså, stress har jo blitt nye folk i sykdommen, og man blir utbrent i unge alder, og det er liksom... Du hører jo alle disse kjipe historiene. Og det tror jeg handler mye om at man setter verdiene sine og målet sitt alt for mye i jobben, uten å tenke på hvem du jobber for. Og i bunn og grunn så må du jo være for deg selv. Det er jo kun deg selv som...
Som setter kravene til slutt. Så det å ha en god balanse. Jeg vet ikke, jeg føler meg heldig som kan ha en såpass fin balanse på det som jeg har. Men jeg jobber jo veldig mye mer enn venner av meg som ikke får kombinert jobb og fritid på samme måte. Så det gjør jo det at da...
Da gjør det ikke så mye for meg å bruke ferie eller helger, eller jobbe seine kvelder når jeg synes det er så utrolig spennende. Og jeg ville antagelig brukt mye tid på noe tilsvarende uansett. Du er fra engasjement, eller katedral, og over til kapital, som man engasjerer til. Den strategien dere har nå, med tanke på å hente disse pengene, hvordan er det? Nå er vi jo i en fase der hvor
Vi har kapital, så det holder en stund til til denne første produksjonsbiten. Men så har vi som mål å hente inn, vi har sagt, 40 millioner i løpet av høsten. Og vi, til nå, så har vi jo hentet det fra privatkapitalet i Norge. Vi har altså fått støtte av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og vi hadde en runde med crowdfunding.
Hvor vi gikk en vei litt utenom det normale gjennom Facebook. Og fikk 2,4 millioner der. Men nå, det er veldig kapitalkrevende produkter vi utvikler. Så vi er nødt til å ha mer. Spørsmålet da er om vi klarer å hente det i Norge. Det er jo denne
Mye omtalt er Death Valley, som finnes på dette med å hente kapitalen i Norge, hvor det er relativt enkelt opp til et par ti millioner, kanskje. Men så med en gang man snakker titals eller hundre disse millioner, så har det vært mange selskaper som forsvinner ut, eller som ikke klarer å hente den kapitalen.
Så vi tenker også det å hente kapital fra internasjonale investorer, og har et veldig tydelig fokus på at de investorene skal være smarte, eller at det er smart money. De skal tilføre noe mer til selskapet enn kun kapital. Og så har vi også Innovasjon Norge, noen sånne,
risikolån som de kan gi ut til bedrifter som de anser som verdige et slikt type lån. Så det er også noe vi vurderer og ser på det først. Det vil naturlig være fra de markedene hvor vi ønsker å gå inn i. Vi har allerede et lite en-til-to-manns kontor i Kina og er til stede i Shenzhen.
Så absolutt Kina, USA vil være relevante markeder for oss. Men dere er ikke et sånn typisk selskap som går til Silicon Valley for å hente penger? Vi er jo, selv om vi utvikler et hardware-produkt, så ligger jo veldig mye av brukeropplevelsen i software. Så software er absolutt en kjempeviktig del av BlueEye.
Så det er ikke irrelevant å gå til Silicon Valley i det hele tatt. Det er det ikke. Det er fordi dere har nå opplegg på gang med noen store aktører der borte også, så vidt jeg skjønner. Ja, jeg har vært over noen ganger nå og snakket med blant annet Google Ocean, som jobber med rett og slett Google Maps under vann.
Og i den forbindelse så vil det være et partnerskap med Google Ocean. Det er kjempespennende, og det å få inn en investor som ser denne verdien, eller som kan gjøre dette partnerskapet enklere for oss både å holde tak i, og det å være til stede i USA og Silicon Valley, vil være veldig verdifullt.
Hva vil et sånt samarbeid eventuelt med Google Ocean bringe med seg? Google Ocean er et prosjekt som er veldig i startfasen i seg selv. Men det
Det vi begge har ambisjoner om, er jo det å tilgjengeliggjøre havet for folk flest. Og sånn som de har gjort med Google Maps på land, så er det jo det å kunne lage et kart, rett og slett, over havbunnen, men også kunne pinpointe hvor er det spennende områder, hva er det som finnes i de ulike områdene, som typisk de kystnære områdene, som folk kan gå og se på.
Og denne dataen vil også være ekstremt verdifull for forskning og forskere som forsker på marine økosystemer og på å forstå havet bedre, kunne lage bedre klimamodeller. Det er en enorm verdi som ligger i det å kartlegge havet. Og det er som vi ønsker å bidra til å demokratisere hele denne tilgangen på havet på en ny måte.
Og det å spille på denne citizen scientist-bølgen, og gjøre mann i gata til en explorer, eller utforsker, som ved at du ikke bare har det gøy å leke deg med en undervannsron i havet, men du kan faktisk velge å dele disse dataene. Der ligger et ekstremt spennende business case. Og da...
Da snakker vi jo virkelig nyttig, samfunnsnyttig, hvor du kan se lange linjer på det å forstå og ta vare på havet. Dere åpnet opp for forhåndssak for en dag siden, men hvordan er interessen for produkten nå? Interessen er kjempe stor, veldig, veldig gøy. Vi
Vi burde jo ha en egen avdeling som kun sitter og svarer på henvelser om produktet. Nå er vi et par personer som håndterer det og har hendene fulle. Men nå vil vi være til stede på Sjøen for alle, båtmessen på Lillestrøm, som er fra 21. til 26. mars.
Og der vil vi også vise frem produktet og la folk prøve det ut, teste det ut, og så håper vi å booste dette forhåndssalget der. Vi ser jo at det å selge et så dyrt produkt krever at folk må
få prøvd ut ønsker å prøve det ut og teste det og ta på det og liksom kjenne på det og få en feeling av det før de før de kjøper det så det vi kaller litt sånn Red Bull approach hvor vi går ut og er til stede på relevante arener og relevante eventer vil være vår strategi nå fremover de månedene som kommer da så
og det være seg boat shows eller arrangementer langs sjøen og kysten om sommeren. Jeg så at Johan Brand hadde kanskje bestilt seg en til denne entreprenørbåten. Det er en entreprenørskip, ja. Det har han, og det er jo kjempekult. Jeg gleder oss til at han får den dronen, fordi hele tanken med det
med skipa hans, eller båten hans som ligger ute på bygdøy, er jo det at det skal være en sånn fremsnakkingsplattform hvor han ønsker å invitere med en mix av gründere og næringsliv og politikere. Hvor man kan møtes, og han ønsker også å fremme norsk teknologi og norske selskaper. Så vi er jo en...
En del av det, og det vil jo være kjempekult, er at nå kan du dra ut i en båt på Oslofjorden, drevet av en elektrisk motor som har med seg en flyvende drone og en undervannsdrone, og du kan se på spennende ting som ligger under vann i Oslofjorden. Og plutselig sette
baseline for de samtalene som vil foregå ombord på et helt nytt nivå. Spennende og kjipe ting. Spennende og kjipe ting som finnes under overflaten i Vestløven. Det blir også spennende å følge dere fremover. Lykke til med forhåndssalget videre. Tusen takk. Takk for at du kom.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.